Sekretæren åpnet møte med presentasjon av medlemmene. Sekretæren ledet møtet.

Transkript

1 Eldrerådet i Nordland fylkeskommune PROTOKOLL Møtested: Møterom Nordland II, fylkeshuset 6. etg. kl Møtedato: 19. november 2003 Saksnr.: 43/03-49/03 Arkivsak: Til stede: Olga Johnsen Bernt Braseth Randi Henriksen Per Broch Blomsø Heidi-Inger Aasen Linda T. Moen Forfall: Bård A. Moen Varamedlemmer: Elin Skaalbones Åpning, konstituerende møte. Sekretæren åpnet møte med presentasjon av medlemmene. Sekretæren ledet møtet. Godkjenning av innkalling godkjent saksliste godkjent møteprotokoll fra 02. oktober 2003 godkjent Merknader: Det ble påpekt at det brukes forkortelser i saksfremlegg, uten at det er redegjort for hva forkortelsene betyr. Eldrerådet synes det kan være vanskelig å lese saksfremlegg når en ikke er sikker på sakens innhold. Det skrives brev til fylkesordfører og fylkesråd når det gjelder bruk av forkortelser. Sak 49/2003 Høringsuttalelse til KOU 2003:3 Velferd virkelighet og visjoner. KOU= Kommunal offentlig utredning. Fylkesrådets innstilling til vedtak punkt 3; - Konsultasjonsordningn= Konsultasjon er samtale i mer løse former. KS (Kommunenes Sentralforbund) ønsker å få til an avtale som er mer forpliktende.

2 SAKSLISTE Saksnr. Ft.saksnr. Arkivsak Sakstittel 43/ Valg av leder og nestleder / Nordland fylkes eldreråds møteplan /03 129/ Levekårsundersøkelse Funksjonshemmet i Nordland 2001 Levekår og livskvalitet 46/03 141/ Utviklingsprogram Nordland /03 124/ Trening gir mening, evaluering og resultat /03 132/ Innspill til Distriktskommisjonen 49/03 140/ Høringsuttalelse til KOU 2003:3 Velferd virkelighet og visjoner 43/03 Valg av leder og nestleder Eldrerådets enstemmige vedtak: Som leder for Nordland fylkes eldreråd for valgperioden oktober 2003 til oktober 2007 velges Bård A. Moen, Bodø. Som nestleder for samme periode velges Olga Johnsen, Mo i Rana. 44/03 Nordland fylkes eldreråds møteplan 2004 Eldrerådets enstemmige vedtak: Nordland fylkes eldreråds møter i 2004 avholdes etter følgende plan: 11. februar 29. mars 26. mai 29. september 24. november 45/03 Levekårsundersøkelse "Funksjonshemmet i Nordland Levekår og livskvalitet Nordland fylkesting tar levekårsundersøkelsen Funksjonshemmet i Nordland Levekår og 2

3 livskvalitet, til orientering. Hovedkonklusjon i levekårsrapporten fra 2001 viser både positive og negative utviklingstrekk, men de negative er dominerende. På de områdene der det har vært en positiv utvikling, er den svakere enn for befolkningen for øvrig. Det er en stor politisk utfordring å minke gapet i levekår mellom funksjonshemmede og den øvrige befolkningen Dette har skjedd til tross for både fylkeskommunal og statlig satsing for å bedre funksjonshemmedes levekår og deltakelse i samfunnslivet. Nordland fylkesting vil gjøre sentrale administrative og politiske myndigheter kjent med den negative utviklingen som har skjedd fra og bidra til å snu den negative trenden og fortsatt holde en høy profil i bestrebelsene på å bedre funksjonshemmedes levekår. Både på statlig-, fylkes- og kommunalt nivå er det helt avgjørende at handlingsplaner for tilgjengelighet følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i de årlige budsjett. Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling i fylkestingsak 129/03 og foreslår følgende tillegg: Eldrerådet mener det må settes større focus på eldre med funksjonshemming og deres livskvalitet må styrkes og forbederes. 46/03 Utviklingsprogram Nordland Utviklingsprogram Nordland er fylkesplanens handlingsprogram, og skal omsette strategiene i fylkeplanens hovedtema felles innsats for felles framtid, sterke BAS-regioner og å ta i bruk potensialet langs kysten til handling, samt småsamfunnssatsing. 2. Fylkestinget slutter seg til hovedinnretningen i Utviklingsprogram Nordland og programsatsingene knyttet til resultatområdene kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, regionbygging og infrastruktur. 3. Finansiering av de ulike programsatsingene med tilhørende prosjekt skal skje i tråd med de prioriteringer som er gitt av Fylketinget i Nordland. Dette forankres opp mot fylkeskommunens budsjett og prioriteringer gjort i samarbeid med Partnerskap Nordland. 4. Utviklingsprogram Nordland skal følges opp og rulleres årlig. Basisen for rulleringen skal være evalueringer av framdriften i programmet basert på et mål- og resultatstyringssystem som tar utgangspunkt i forventede resultat innenfor hvert virkemiddelområde og prosjekt. Dette skal også knytte opp mot budsjettprosessen i fylkeskommunen. 5. Fylkestinget vil løpende bli orientert og utfordret av ny kunnskap, næringslivets behov og endrede rammebetingelser. Eldrerådets enstemmige vedtak i fylkestingsak 141/03: Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 3

4 47/03 Trening gir mening, evaluering og resultat Fylkestinget viser til de gode resultatene fra Trening gir mening og viderefører tiltaket. 2. Det er god personalpolitikk å rette oppmerksomheten mot det forebyggende helsearbeidet, og utvider tiltaket til å omfatte alle fylkeskommunalt ansatte. 3. Trening gir mening og tilbud om forebyggende trening finansieres årlig med inntil kr av midler avsatt til personalpolitikk og attføring. Eldrerådets enstemmige vedtak i fylkestingsak 124/03: Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 48/03 Innspill til Distriktskommisjonen Fylkestinget i Nordland gir følgende innspill til Distriktskommisjonens videre arbeid: 1. Fylkestinget ber Distriktskommisjonen legge vår saksutredning med tilhørende høringsuttalelser til grunn for sitt videre arbeid. 2. Regionalpolitikk bør utøves gjennom at staten gir ansvar og handlingsrom til regionale aktører slik at vekst skapes ut fra markedspotensialer, forutsetninger og behov på regionalt nivå. Dette betyr blant annet at det må følge tilstrekkelig ressurser med de oppgaver staten forventer at lokalt og regionalt nivå skal løse. 3. Fylkestinget mener en aktiv og målrettet distrikts- og næringspolitikk er nødvendig for å få til vekst og utvikling i alle deler av landet. Næringsnøytrale virkemidler virker i all hovedsak sentraliserende. 4. En framtidig regionalpolitikk må være sektorovergripende, det vil si at løsninger som framkommer gjennom regionale prosesser på tvers at sektorene, må aksepteres av sentrale statlige sektormyndigheter. 5. Fylkestinget ber Distriktskommisjonen komme fram med et forslag til klare og entydige definisjoner på hvilke formål og innhold en framtidig regionalpolitikk bør ha. Eldrerådets enstemmige vedtak i fylkestingsak 132/03: Eldrerådet vil peke spesielt på pukt 5 som en særdeles viktig del av innstillingen. 4

5 49/03 Høringsuttalelse til KOU 2003:3 Velferd - virkelighet og visjoner 1. Fylkestinget er enig i at den kommunale modellen med reelt, lokalt folkestyre, som omfatter ansvar, myndighet, plikter og ressurser, er best egnet til å dekke grunnleggende velferdsbehov i befolkningen og ivareta nasjonale mål. Nærhetsprinsippet gir det beste grunnlaget for sikre et helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset lokale behov. 2. Det følger av kommunesektorens ansvar for kvaliteten i velferdstilbudet, at sektoren selv må øve selvjustis og kunne gripe målrettet inn når det oppstår svikt og mangler. Fylkestinget sier seg på denne bakgrunn enig i forslaget om å etablere en ordning med et rådgivende kvalitetsutvalg for kommunesektoren, slik det er beskrevet i utredningen. 3. Fylkestinget mener det er viktig at kommunesektorens rammebetingelser er stabile og forutsigbare, og at det er et samsvar mellom tilgangen på ressurser og de tjenester som skal utføres. Et bedre samspill mellom nivåene vil både styrke lokaldemokratiet og velferdstjenestene. Fylkestinget stiller seg positiv til velferdsutvalgets forslag til spilleregler mellom staten og kommunesektoren, som går ut på at - Konsultasjonsordningen mellom regjering og KS blir erstattet med en avtalebasert ordning. - Økonomiske konsekvenser av større reformer og tiltak skal etterberegnes av et faglig utvalg. - Stortinget bør fastlegge bindende prinsipper for styringen av kommunesektoren. - Lovlige vedtak i kommunestyrer og fylkesting skal ikke kunne overprøves. - Staten bør innføre et forslag fra Statsbudsjettutvalget om statlig langtidsbudsjettering og helhetlige budsjettframskrivninger som også omfatter kommunesektoren, investeringer og revidert budsjett. - Utredningsinstruksen bør fastslå at kommunesektoren skal trekkes inn i arbeidet med konsekvensutredninger i saker som har vesentlige, økonomiske eller administrative konsekvenser for sektoren. - Regjeringen bør i hver valgperiode legge frem en samlet velferdsmelding som omfatter tjenester og pensjoner. 4. Fylkestinget er enig i at tyngende lovpålagte oppgaver går ut over handlingsrommet for lokale prioriteringer, og ser det som viktig å drøfte inntektsmuligheter som kan gi økt lokalt handlingsrom. Fylkestinget vil i denne sammenheng som eksempel vise til det urimelige i at staten innkrever vederlag for oppdrettskonsesjoner for laks og ørret. Denne type vederlag bør tilfalle kommunene som har arbeidet med å planlegge og tilrettelegge for næringsvirksomhet. 5. Beregninger viser at det kan bli vanskelig å opprettholde etterkrigstidens sterke veksttakt i utbyggingen av offentlige velferdstjenester. Samtidig er det fortsatt behov for forbedringer 5

6 på en rekke områder, både når det gjelder kvalitet og utvikling av nye tjenester. Fylkestinget er enig i at det er viktig å få en bred debatt om det offentliges prioriteringer innenfor velferdssektoren. Fylkestinget vil i likhet med Velferdsutvalget prioritere helse- og omsorgstjenester, utdanningstilbud og de sosiale sikkerhetsnett. Tjenester til enkeltpersoner bør prioriteres foran kontantoverføringer. For å øke treffsikkerheten overfor de grupper i befolkningen som har størst behov, bør det vurderes om universelle ordninger skal gjøres avhengig av formue og inntekter. 6. Fylkestinget mener forslaget om lokale enhetsforvaltninger for a-etatet, trygdeetat og sosialtjenester som er underlagt lokalpolitisk styring vil kunne gi bedre tjenester for brukerne. Aetats kompetanserettede oppgaver må samordnes med fylkeskommunen innsats for regional utvikling, slik Nordland har lange tradisjoner for. 7. Utvalget åpner for en organisering etter samkommunemodellen som er kjent fra Finland. Dette dreier seg dels om obligatorisk, dels frivillig interkommunalt samarbeid om avgrensede oppgaver regulert i avtaler som den enkelt kommune må slutte seg til. Generelt er samarbeidsmodeller som forutsetter avgivelse av makt både tid og ressurskrevende. Etter fylkestingets oppfatning representerer samkommunemodellen et dårlig alternativ til fylkeskommunen, fordi denne type interkommunalt sektorsamarbeid ikke er egnet til å ivareta en helhetlig tverrsektoriell samordning underlagt direkte politisk styring på regionalt nivå. 8. Utvalgets forslag om at regjeringen, alternativt KS, bør opprette en strukturkommisjon med mandat og oppgaver, vil i stor grad overlappe Oppgavefordelingsutvalgets arbeid. Fylkestinget kan ikke se at det er behov for en slik kommisjon nå. Det foreligger allerede en grundig faglig utredning, og de vurderinger og drøftinger velferdsutvalget etterlyser vil komme på den politiske dagsorden, når den planlagte evaluering av fylkeskommunen foreligger. Fylkestinget viser for øvrig til at spørsmålet om oppgaver, makt, myndighet og størrelse på kommune- og fylkesforvaltningen også inngår som en hovedproblemstilling i Distriktskommisjonens mandat. Eldrerådets enstemmige vedtak i fylkestingsak 140/03 Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. Referatsaker 77/03 Statens seniorråd Protokoll oktober , - Pressemelding - Opprettholde eldrerådene Arbeids- og strategidokument vedtatt 5. oktober /03 Troms eldreråd , Etablering av kontaktutvalg, vedlegg utskrift fra eldrerådskonferansen april 2003 Utsettes til møtet 11. februar /03 Nordnorsk Pensjonistskole , - Forhåndstilbud om opplæring av kommunale- og fylkeskommunale eldreråd. 6

7 Utsettes i påvente av kurstilbud fra Kommunal Kompetanse (ref.sak 70/03) 80/03 Øksnes kommune, nytt eldreråd Møtet hevet kl Bodø den Emmy Isaksen sekretær 7