Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 001/12 GODKJENNING AV MØTEBOK 002/12 REFERATSAKER 003/12 SAL AV BUSTADTOMT HOLM AUSTRE I HJARTDAL 004/12 TARIFFOPPGJERET INNSPEL TIL KS 005/12 AD-HOC-UTVAL - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG UTVAL

2 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/50 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/49 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 11/6253 I Prosjektansvarleg for alarmtelefon for barn og unge 2 11/5828 U Fylkesordførar Terje Riis Johansen OPPFORDRING TIL ALLE ORDFØRARAR I NORGE SAULAND KRAFTVERK - FYLKESKOMMUNAL FORKJØPSRETT 3 11/6365 U Fylkestannlegen DRIFT AV SAULAND TANNKLINIKK 4 11/6512 X Rune Engehult DRØFTING GEBYRREGULATIV 2012 TILRÅDING Referatsakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

4 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret EB Formannskapet /12 EB Saksansvarleg: Egil Birkrem Arkiv: GBNR- 12/36 og 37 Arkivnr.: 11/1872 SAL AV BUSTADTOMT HOLM AUSTRE I HJARTDAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Håvard Moland og June Helen Våle SØKNAD OM BUSTADTOMT HOLM AUSTRE I HJARTDAL 3 I Øivind Larsen E-POST - PRØVEBUSTAD I HJARTDAL Vedlagde dokument: Kart over tomteområde Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Arealdelen Kommuneplan Hjartdal, tidlegare kommunestyrevedtak. Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyre vedtek Bakgrunn for saka: Håvard Moland og June Helen Våle har søkt om å få kjøpe tomt nr 2 og 3 på bustadfeltet Holm Austre i Nordbygda, Hjartdal. Det er gjeldans kommuneplanen (arealdelen for Nordbygda) som regulerer bruken av det aktuelle området i dag til bustadformål. Kommunestyre i Hjartdal vedtok den i sak 043/10 at; 1. Ved kjøp av kommunale tomter må tomte kjøper sette i gang bygging av bustad innan 3 år etter at kjøpet vart gjort. 2. Ved eventuelt vidaresal av ubebygde kommunale bustadtomter har Hjartdal kommune fyrsteretten til tilbakekjøp av tomta. Prisen skal vera omkostningsfritt lik salspris. Dette vedtak må tolkast slik at dersom personar ynskjer å kjøpe fleire bustadtomter for å sikre seg større tomt/ingen nære naboar så må dette opp til politisk handsaming. Vurdering: Søker vil gjerne flytte til Hjartdal og dei har tilknyting til bygda gjennom venner og familie. Samboar paret har i dag eitt barn under 1år. Tomtene (dei 2 ledige ) ligg i skrått terreng med eit litt flatare parti midt inne på tomteområdet. Bustadområdet Holm Austre vart opparbeida på slutten av 1980-åra. Bustadfeltet er godkjent for

5 3 tomter og tomt nr 1 vart bygd på i starten av 90-åra. Huset er plassert ca 1m frå tomtegrensa mot tomt nr 2. Dette vil sette ei grense for kor nærme ein kan plassere ein framtidig bustad på tomt nr 2, utan å måtte iversette spesielle tiltak med omsyn til brannvern for bustaden. Det har vore liten eller ingen interesse for å kjøpe desse 2 ledige tomter. Dei siste åra har det vore arbeidd meir eit prøvebustadprosjekt på Holm Austre. Kommunestyre har vedteke å arbeide vidare med prosjektet, men arbeidsgruppa har tilrådd at det blir sett på ei anna lokalisering enn Holm Austre. Eit sal av dei to tomtene vil derfor ikkje hindre realisering av prøvebustadprosjektet. Søkar opplyser om i søknaden at det berre er aktuelt å busette seg i Hjartdal dersom søker får tildelt begge tomtene. Dette er dei to siste kommunale tomter i Hjartdal. Det vil uavhengig av sal av desse tomter, vere viktig å finne areal for bustadbygging i Hjartdal i den nye arealdelen av kommuneplanen. Ut frå ei totalvurdering finn rådmannen at eit sal av dei to tomtene vil vere det mest positive for busetting i bygda. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyre vedtek 1. Hjartdal kommune imøtekjem søknaden frå Halvard Moland og June Helen Våle om å få kjøpe tomt nr 2 og 3 i bustadfelt Holm Austre i Hjartdal for bygging av ein bustad. 2. Kjøpar forpliktar seg innan ein 3 års periode å sette i gang bygging av bustad. Ved eventuelt vidaresal av ubebygd tomt har Hjartdal kommune fyrsteretten til tilbakekjøp av tomta (dvs tomt nr 2 og 3). 3. Rådmannen gjevast fullmakt til å forhandle fram og inngå salsavtale med kjøpar på grunnlag av dei føringar som er lagt i saka.

6 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-200 Arkivnr.: 11/1993 TARIFFOPPGJERET INNSPEL TIL KS Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I KS BTV DEBATTNOTAT OM HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2012 KS TELEMARK Vedlagde dokument: Dokument nr. 2. Saksgang: Formannskapet vedtek uttale. Bakgrunn for saka: I 2012 står kommunesektoren overfor eit hovudtariffoppgjer. Det tyder at heile Hovudtariffavtala blir opna for revisjon og det skal vere sentrale lønsforhandlingar. Som arbeidsgjevarorganisasjon inngår KS tariffavtaler på medlemmene sine vegne. KS har utarbeidd eit tariffnotat til bruk i lokale vurderingar som grunnlag for innspel til KS sentralt. Notatet beskriv problemstillingar som er relevante for arbeide med tariff og arbeidsgjevarpolitiske utfordringar. KS ønskjer klare tilbakemeldingar frå sine medlemmer. KS ber kommunane om at spørsmåla i tariffnotatet blir handsama i forkant av dei fylkesvise strategikonferansane. KS Telemark har sin strategikonferanse februar Oppsummeringane frå dei fylkesvise strategikonferansane vil vere grunnlaget for KS sitt forhandlingsmandat. Dei utfordringane og problemstillingane KS ønskjer at kommunane drøfter kjem fram av vedlagte tariffnotat.

7 Rådmannen finn årets tema for KS sin strategikonferanse så knytt til administrative utfordringar at saka blir lagt fram med ein administrativ vurdering og ei tilråding. Vurdering: Realistisk og forsvarleg ramme for hovudoppgjeret i 2012: I budsjettet for 2012, som kommunestyret vedtok i desember, er det lagt til grunn ei lønsauke på 4% - det same som Regjeringa har lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Den kommunale økonomien er pressa. Dersom lønsoppgjeret blir dyrare enn det som er lagt inn i budsjettet vil det kunne få konsekvensar for tenestetilbodet. Budsjettet er vedteke utan nokon buffer for å takle uventa kostnadar. Dersom lønsoppgjeret blir lågare enn det som er forventa i nasjonalbudsjettet vil dette kunne få positiv verknad på kommunen sin økonomi, til dømes eit betre netto driftsresultat. På den andre sida er det viktig at lønsoppgjeret ikkje fører til at kommunesektoren kjem svekka ut av kampen om arbeidskrafta. Kommunesektoren generelt slit med rekrutteringa. Dei unge sine utdanningsval går i retning av sektorar med høgare lønsnivå enn kommunal sektor. Kva for element (t.d lokal pott eller sentrale tillegg) i oppgjeret skal bli prioritert? KS fekk for ca 10 år sidan gjennomslag i forhandlingane om at ein del av potten skulle bli sett av til lokale tillegg og at nokon arbeidstakargrupper berre skulle få sin løn fastsett lokalt. Rådmannen meiner at full lokal lønsfastsetting gir lokalt handlingsrom. For fleirtalet av dei tilsette blir storparten av løna fastsett sentralt. Den lokale potten er så liten at effekten ikkje kan forsvare den arbeidsmengda slike forhandlingar medførar. Dersom ordninga med lokal pott skal ha nokon effekt må den delen av løna som blir fastsett lokalt bli auka monaleg. Kva for profil på eventuelle sentrale lønstiltak vil best ta i vare lokale behov? Rekrutteringssituasjonen til Hjartdal kommune er sårbar. Vi har stort sett klart å fylle ledige stillingar med kompetent arbeidskraft, men talet på interessant kandidatar til ledige stillingar kunne med fordel av vore større. Rådmannen meiner at dette har lite med lokal lønspolitikk å gjere, men snarare eit uttrykk for den generelle rekrutteringsutfordringa kommunesektoren stor ovafor. Blant dei med berre lokal lønsfastsetting er skilnaden mellom nyutdanna og erfarne tilsette mindre enn blant dei med primært sentral fastsett løn. For å kunne rekruttere nyutdanna medarbeidarar med høgskule eller universitetsbakgrunn må kommunen ofte tilby meir enn minsteløn. Resultatet blir bra for dei som blir tilsette. Problemet er knytt til at ungdom som skal velje utdanning og karriere ikkje ser anna enn den sentralt fastsette lønstabellen og på grunnlag av den vel bort ei framtidig kommunal karriere. For erfarne medarbeidarar er det lettare å bruke lokal pott for å justere løna. Kva for endringar ved dagens minstelønssystem vil vere det beste bidraget for å betre rekrutteringssituasjonen framover? Sjå vurdering ovanfor. Kan KS prioritere å bruke deler av ramma for å gjennomføre endringer i minsteløntabellen? Urtfrå vurderingene ovafor meiner rådmannen at deler av ramma kan bli brukt på endring av minsteløntabellen. Korleis ser kommunen på eige omfang av arbeidstakarar med berre lokal løn? Omfanget av arbeidstakarar med berre lokal løn er lite. Dersom lokal løn skal ha nokon arbeidsgjevarpolitisk effekt meiner rådmannen at talet på tilsete med berre lokal løn må aukast monaleg og at ein større del av potten må bli fordelt lokalt. Viss dette ikkje skjer meiner rådmannen at ordninga med lokal pott skaper meir ekstraarbeid enn positiv effekt.

8 Korleis kan tariffoppgjeret bidra til å løyse dilemma knytt til helgearbeid? I tariffnotatet peiker KS på utfordringa knytt til uønska deltid. I Hjartdal kommune blei det for fleire år sidan gjort eit grep som reduserte den uønska deltida. Slik rådmannen vurderer situasjonen er det den ønska deltida som er den største utfordringa. Ønska deltid heng saman med fordeling av omsorgsoppgåvene mellom kvinner og menn (noko som var eit tema KS tok opp i fjor), verdsetting av fritid og uttrykk for gode levekår. Det vil vere vanskeleg å løyse deltidsutfordringa utan å endre på dagens ordningar for helgearbeid. Dersom dei økonomiske vilkåra for å arbeide helg blir betre, meiner rådmannen at det vil bli meir attraktivt å arbeide helg. I dag blir fritid saman med familie og vener verdsett høgt. Sjølv om kommunane kan fastsette høgare satsar så er desse lite synlege for ungdom som er på veg inn i yrkeslivet. For dei er det lite attraktivt å gå inn i eit yrke med mykje helgearbeid når venene har fri, utan at det gir noko særleg tilbake økonomisk. Ordninga bør etter rådmannen si meinig utformast slik at den stimulerar til fulltidsarbeid, ikkje til å arbeide deltid + ekstravaktar i helgene. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune har følgjande innspel til KS i samband med tariffoppgjeret 2012: 1. Økonomisk ramme for oppgjeret bør vere maksimalt 3-3,5%. 2. Enten må det vere ein vesentleg auke i lokal pott samanlikna med tidlegare oppgjer, eller så kan ordninga bli avvikla. 3. Auka startløn for nyutdanna vil bidra til å løyse lokale utfordringar generell rekruttering. 4. Auka startløn for nyutdanna vil betre rekrutteringa til kommunesektoren generelt 5. Deler av ramma kan brukast til å endre minstelønstabellen. 6. Enten må det vere ein vesentleg auke i talet på stillingar med full lokal lønsfastsetting, eller så bør ordninga bli avvikla. 7. Ei betring av vilkåra for helgearbeid vil truleg virke positivt inn på den generelle rekrutteringa til omsorgssektoren og på viljen til auka helgearbeid.

9 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /12 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-033, K1- Arkivnr.: 11/1969 AD-HOC-UTVAL - REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRE OG UTVAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Norsk Presseforbund INNSPEL KNYTT TIL FOLKEVALDE OG TEIEPLIKT Saksgang: Formannskapet gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Under folkevaldprogrammet i november 2011 kom tematikken om reglement for kommunestyre og utval opp. I 2000 vedtok kommunestyret reglement for kommunestyret og diverse utval, samt delegasjonsreglement, økonomireglement, etiske retningsliner, reglement for godtgjelse til folkevalde og reglement for påskjønning av tilsette og folkevalde. Den gang blei alt dette vedteke i som eit dokument i ei sak. I ettertid har fleire av reglementa og retningslinene som blei vedtatt samla blitt revidert gjennom eigne saker. Reglement for kommunestyre og utval har ikkje blitt revidert. Vurdering: I og med at det samledokumentet som blei vedtatt i 2000 er blitt erstatta av fleire enkeltdokument i ettertid, og at det er meir enn 10 år sidan reglementet blei vedteke, finn rådmannen det riktig å revidere reglement for kommunestyre og utval nå. Dette er eit arbeid som grip sterkt inn i den politiske sfære. Det vil etter rådmannen si meining skape større forankring blant dei reglementet gjeld for dersom dei deltek aktivt i utforminga. Ein rein administrativ vurdering før framlegging til politisk handsaming er òg mogeleg, men vil ikkje gi den same forankringa. Rådmannen meiner eit ad-hoc-utval med folkevalde bør bli nedsett. Administrasjonen kan stille med sekretær.

10 RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Det blir nedsett eit ad-hoc-utval som får som oppgåve å revidere reglement for kommunestyre og utval. 2. Forslag til reglement blir lagt fram for kommunestyret for endeleg vedtak. 3. Ad-hoc-utvalet består av. 4. Rådmannen utpeikar sekretær til utvalet.

11