Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Side1. Utval: Formannskap Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuet Dato: Tid: 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Formannskap Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuet Dato: Tid: 08:30 Forfall meldast til sentralbordet på tlf Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Side1

2 Saksliste Utvalssaksnr PS 6/15 Innhald Referatsaker PS 7/15 Heimelsendringar 2014 / 2015 PS 8/15 KS debatthefte Strategikonferansene 2015 PS 9/15 Frådeling av areal på Skårmoen frå grunneiendom 57/1 Rinden PS 10/15 Søknad om skuterløyve for felles utflukt - Telemark Kildevann AS PS 11/15 Søknad om skuterløyve for skuterdemonstrasjon på Austre Nape PS 12/15 Søknad om dispensasjon få lov om motorferdsel i utmark - Hilde Metveit og Håkon Haugo PS 13/15 Reguleringsplan Tøddelia Øvre, 1. gongs handsaming PS 14/15 Reguleringsplan Moghusfeltet, 1. gongs handsaming Fyresdal Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

3 PS6/15Referatsaker RS5/15Orienteringfråadministrasjonen RS6/15Økonomigjennomgang RS7/15EndringifinansieringafortransportordningatilNasjonalScreenings programformammografi Side3

4 Arkiv: 400 Saksmappe: 2015/54-2 Saksbeh.: Eva Greivstad Dato: Saksframlegg Heimelsendringar 2014/2015 Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 7/ Administrasjonsutvalet Endeleg vedtaksrett i saka har: formannskapet Bakgrunn for saka: Opprydding i heimelsliste på bakgrunn av endringar som er gjort i 2014, og budsjett Formannskapet kan godkjenne endring av stillingsheimlar som blir gjort innanfor eksisterande ramme. (Politisk delegeringsreglement Kommuneloven 24 nr. 1) I løpet av åra endrar behova seg og det er ei viss utveksling av tilsette, dette fører til endringar i heimelslista. Lista nedanfor syner dei endringane som er gjort. Heimelsnr. Stilling Red. % Auke % Kultur og oppvekst 2357 Assistent 2 språkleg skule % etter endr ing Kommentar 2030 Bibliotekstyrar Bibliotekar fengselstenesta Heimelsnr. Stilling Red. % Auke Kommentar % % etter endr ing 2051 Logoped Lærar 25 55???? Assistent Onsdagsklubb / sommaraktivitet Plan og teknikk 3203 Fagarbeidar 50 0 Helse og omsorg???? Sjukepleiar 200 Budsjett Auka grunnbemanning Side4

5 Fellestenesta 1103 Konsulent 40 0 Innstilling frå rådmannen: Heimlane blir endra som synt i oversikten. Heimelsnr. Stilling Red. % Auke % Kultur og oppvekst 2357 Assistent 2 språkleg skule % etter endr ing Kommentar 2030 Bibliotekstyrar Bibliotekar fengselstenesta 2051 Logoped Lærar 25 55???? Assistent Onsdagsklubb / sommaraktivitet Plan og teknikk 3203 Fagarbeidar 50 0 Helse og omsorg???? Sjukepleiar 200 Budsjett Auka grunnbemanning Fellestenesta 1103 Konsulent 40 0 Ketil O. Kiland rådmann Eva Greivstad personalkonsulent Side5

6 Arkiv: 030 Saksmappe: 2014/ Saksbeh.: Eva Greivstad Dato: Saksframlegg KS debatthefte Strategikonferansene 2015 Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 8/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Debattheftet Bakgrunn for saka: KS ber som tidlegare om tilbakemelding frå kommunane på mål og prioriteringar i forkant av strategikonferansane og fylkesmøta, 2015 er eit mellomoppgjer der dei sentrale partane i utgangspunktet skal forhandle om lønsreguleringar. Formannskapet handsamar saka, det er ynskjeleg at kommunane handsamar spørsmåla før Strategikonferansen for Telemark i Vrådal 10. og 11. februar. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for Vi skal skape eit godt omdømme ved å levere gode resultat og formidle dei Vi skal ha eit kvalitetssikra tenestetilbod Vi skal behalde godt fagpersonell og rekruttere nye Årets debatthefte har to hovuddelar; - Del 1 Forhandlingar - Del 2 Leiing på dagsorden Sakshandsamar har ikkje kome med synspunkt eller innstilling i saka, bare nevnt områder som bør vurderast. Spørsmål 1 Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles lokalt eller sentralt? Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår ein lønsvekst på 3 ¼ prosent, allereie avtala tillegg frå , lønsglidning og verknaden av streiken gjer at årslønsveksten allereie utgjer 3,4%, det er difor svært lite å forhandle om i Spørsmål 2 Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? Områder der det blei gjort endringar i 2014; Rettar for tillitsvalde; Side6

7 tydlegare reglar for medbestemmelse ved kommunesamanslåing / interkommunalt samarbeid frikaupsordningar for mindre organisasjonar permisjonsbestemmelsar ved lokale lønsforhandlingar Elles er det bare gjort redaksjonelle endringar. Spørsmål 3 Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? Etter streiken kom partane til enighet om ny arbeidstidsavtale frå Den overlet til partane lokalt å kome til enighet om arbeidsårets lengde og arbeidstida på skulen, kjem ikkje partane lokalt til enighet som blir avtala som den er nå. Dei sentrale partane samarbeidar om skolering i den nye avtala i alle fylke i februar, hovudhensikten er å oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosessar. Spørsmål 4 Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? begrense kostnadsveksten, vurdere om tilsette må bidra men meir enn 2 % tilnærma like reglar for stat og kommune redusere ulikhetane mellom offentleg og privat særaldersgrenser Spørsmål 5 På hvilke område er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha? Kommunereformen gjev oss utfordringar på fyljande område; ledelse / arbeidsgjevarpolitikk o samspel politisk og administrativ ledelse o informasjon o medbestemmelse o kunnskap om lovar og avtaleverk Konklusjon: Med grunnlag i debattheftet vurderer formannskapet kva svar vil gje KS. Administrasjonen sine punkt kan vere eit grunnlag for ein slik debatt. Innstilling frå rådmannen: Saka vert lagt fram utan innstilling. Ketil O. Kiland rådmann Eva Greivstad personalkonsulent Side7

8 Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget Side8

9 Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as Side9

10 Mellomoppgjøret 2015, ledelse på dagsorden Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. Foto: Johnny Syversen 2014 KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas. Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Side10

11 Innhold Del 1 Forhandlinger Mellomoppgjør pr Lønnsutvikling Økonomiske rammer Hovedavtalen revisjon pr SFS 2213 arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet Pensjon... 9 DEL 2 - Ledelse på dagsorden...12 Dagens situasjon...12 Policy for god ledelse videre arbeid Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Side11

12 Del 1 FORHANDLINGER 1. Mellomoppgjør pr Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Som forklaringen under viser, vil det være lite penger igjen å forhandle om. 1.1 Lønnsutvikling 2014 Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent til om lag 3 prosent i 2014, som er lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3 ¼ prosent) for norsk arbeidsliv. 1.2 Økonomiske rammer 2015 I forbindelse med meklingen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lønnsutviklingen i frontfaget i 2014 var usikre. Partene ble enige om følgende: «Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.» I tillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for Det tas hensyn til lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn beregnet under meklingen. Uansett vil det være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Side12

13 2. Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalene for KS Bedrifts medlemmer i hhv. energiverk og konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til KS Bedrifts mer selvstendige posisjon. I Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt?? 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Som et resultat av meklingen under tariffoppgjøret 2014, kom KS og forhandlingssammenslutningene fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeids tidsavtale som ville gitt stort lokalt handlingsrom med gode ytre rammer for arbeidstid. Bakgrunnen for det anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behov for mer systematisk samarbeid, evaluering og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større grad utvikler seg som en lærende organisasjon. Det anbefalte forslaget ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. 8 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Side13

14 På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. KS spør:? Partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres på alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen, hvor behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjonsprodukt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og fram drift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Side14

15 Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og ufor ut sigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommune sektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de KS spør:? 4. Er det spesielle forhold KS må statlige økonomiske overføringene til prioritere i arbeidet med pensjon? kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med 10 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Side15

16 arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hoved tariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet Faktaboks! Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold, tillitsvalgtordning og samarbeid / medvirkning i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariff avtalen i KS området. Hovedtariff avtalen er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg. Frontfagmodellen/forhandlings modellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (front faget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS 2213 er særavtalen som regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. Det er fire generelle særavtaler (SGS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-området. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Side16

17 DEL 2 LEDELSE PÅ DAGSORDEN KS styrker arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. KS ønsker gjennom årets debatthefte konkrete innspill til det videre arbeidet. Dagens situasjon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser arbeidsgiverutfordringer i kommuner og fylkeskommuner. I fylkeskommunen er rekruttering av virksomhetsledere og toppledere den største arbeidsgiverutfordringen. Faktaboks! Skodd for framtida KS lanserte i 2014 den arbeidsgiverpolitiske satsingen «Skodd for framtida». Vi viser fram sektorens arbeidsgiverutfordringer i framtida og hvilke strategier som kan møte dem. «Skodd for framtida» er et verktøy som kan stimulere og bidra til at flere utvikler egne framtidsrettede arbeidsgiverstrategier. Det er også en stor utfordring i kommunene, men her er det større utfordringer med sykefravær, deltidsarbeid, og evne til nyskaping og innovasjon. Alle fylkeskommuner og over 90 prosent av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke lederkompetansen, og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater. Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere. Turnover blant rådmenn holder seg høy, fra 2011 til 2013 var den på 34 prosent. Rådmenn går ofte til rådmannsstillinger i andre kommuner. For sektorledere og virksomhetsledere er turnover også relativt høy, men disse går sjelden inn i tilsvarende stillinger i andre kommuner. 15 Ledere på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner KVINNER MENN Antall Andel (%) Antall Andel (%) Totalt Toppledere ,4% ,6% 428 Sektorledere ,0% ,0% 2300 Virksomhetsledere ,3% ,7% 6231 Totalt , ,9% 8959 Kilde: PAI Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Side17

18 Drøye 80 prosent av fylkeskommunene og over 60 prosent av kommunene har vedtatt en arbeidsgiverstrategi. Styrket samarbeid og bedre ledelse trekkes fram som effekter. Kommunereformen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor særskilte utfordringer knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der kommunestyrer vedtar å utrede, plan legge eller gjennomføre sammenslåings prosesser, må kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå på en god måte. Samspill og rolleforståelse mellom politisk og administrativ ledelse, gode prosesser for informasjon og medbestemmelse samt kunnskap om lov og avtaleverk er sentralt. Faktaboks FoU-prosjekt om «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger»! I januar 2015 kommer en FoU-rapport om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer fra norske kommuner som har slått seg sammen eller forsøkt å slå seg sammen, samt eksisterende forskning og erfaringer fra andre nordiske land. Samtidig publiserer KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte veiledninger om lov- og avtaleverk. Policy for god ledelse videre arbeid Samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunal sektor. En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrollen er sentralt, både i kommunestyret som øverste ansvarlige arbeidsgiver (som kollegialt organ), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret. Verktøyet fra KS for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier «Skodd for framtida», løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeidere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Hensikten med å videreutvikle en policy for god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid for godt samspill mellom politikk og administrasjon samt styrke arbeidet med å utvikle og rekruttere gode ledere. KS ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegner god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd for framtida. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederes betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret Side18

19 Side19

20 Arkiv: L33 Saksmappe: 2014/ Saksbeh.: Elin Skålid Dato: Saksframlegg Frådeling av areal på Skårmoen frå grunneiendom 57/1 Rinden Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 9/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskap Dokument i saka: Søknad med kart Administrativt løyve til deling etter plan- og bygningslova Bakgrunn for saka: Tor Bendik Midtgarden eigar av gnr/bnr 57/1, Rinden, søkjer om å dele frå eit areal på 13 da på Skårmoen. Arealet er ein del av totalt 25 da som Renovest no har ei leigeavtale og konsesjon for drift av søppelmottak på. Renovest ynskjer å kjøpe det omsøkte arealet der dei har dei tekniske installasjonane sine. Arealet ligg i LNF-område og det må søkast deling etter jordlova i tillegg til plan- og bygningslova. Det er gjordt eit administrativt vedtak om løyve etter plan- og bygningslova. Vurdering: Området er alt disponert som søppelmottak og det er gjeve konsesjon for dette. Ved leige som går over 10 år på delar av landbrukseigedom må det søkjast både deling og konsesjon. Dette vart gjordt då arealet i si tid vart leigd ut som avfallsmottak til kommunen i Det medfører ingen endring for landbruket i området eller drift av eigedomen om arealet no vert selt istadenfor utleigd. Ved vurdering skal det ikkje takast omsyn til kva som er mest privatøkoniomisk lønnsamt for eigaren, men langsiktig verknadar for eigedomen og inntekta frå den skal vektleggast. Det er klart at ein eingongs-erstatningssum istadenfor årleg leige vil redusere framtidige inntekter til eigedomen. Sakshandsamar meiner likefullt at eit delingsløyve bør gjevast då det er viktig for storsamfunnet å ha stabile rammer for løysing av viktige samfunnsmessige oppgåver som drift av eit søppeldeponi er. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det vert gjeve løyve til deling som omsøkt då det er av stor samfunnsmessig interesse å ha stabile rammer for løysing av viktige fellesoppgåver. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal formannskap gjev søkjar løyve til å dele frå eit område på 13 da på Skårmoen, frå Rinden 57/1, som omsøkt. Arealet skal seljast til Renovest IKS og nyttast til avfallsmottak. Dette grunngjevast med at drift av søppeldeponi er ei viktig samfunnsmessig oppgåve som treng stabile rammer. Vedtaket er gjort med heimel i jordlova 12 og delegasjonsreglementet i. Side20

21 Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk Side21

22 Arkiv: K01 Saksmappe: 2015/118-2 Saksbeh.: Aslak Momrak-Haugan Dato: Saksframlegg Søknad om skuterløyve for felles utflukt - Telemark Kildevann AS Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 10/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Søknad frå Velferdsgruppa ved Telemark Kildevann AS, datera Bakgrunn for saka: Velferdsgruppa ved Telemark Kildevann AS (TKV) ynskjer å arrangere ei utflukt for dei tilsette ved fabrikken, til Langevatn på Vestheia. TKV har 37 tilsette ved fabrikken i Fyresdal, i tillegg til avdelinga på Aurskog. TKV ynskjer å knyte kontakt med avdelinga på Auskog gjennom ein dagstur på Vestheiane, og ynskjer å styrkje samhaldet i arbeidsstokken med fokus på sosialt samhald på tvers av nasjonalitet, språk og sosial tilknytning. Dei tilsette er av ulik nasjonalitet, fleire av dei med begrensa/inga skiferdigheitar, og TKV søkjer difor om løyve til å nytte skuter for transport av folk og proviant til Langevatn. TKV søkjer om å nytte inntil åtte skuterar, og køyringa vil utelukkande foregå etter etablert løypenett. Utferda er tenkt som ein enkel dagstur 7.mars, 14. mars eller 21. mars, avhengig av veir og føre. Vurdering: Politisk utval kan gjennom Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (FOR nr 356) 6 gje dispensasjon for bruk av snoskuter utover det som gjennom 5 er delegert til administrasjonen. Før eventuell løyve gis skal transportbehovet vurderast mot moglege skader og ulemper sett i høve til eit mål om å avgrense motorferdselen. TKV søkjer om å nytte inntil åtte snoskuterar ein bestemt dato, med køyring kun etter etablerte trasear. Sakshandsamar ser det som særs positivt at bedrifta legg til rette for opplevingar som kan styrkje samhaldet blant dei tilsette, på same måte som det styrkjar moglegheita for at dei tilsette skapar relasjonar og knytingar også på fritida, og såleis i større grad blir verande ved bedrifta og i bygda. Sakshandsamar kan ikkje sjå at den omsøkte køyringa med sitt avgrensa omfang er til vesentleg sjenanse eller ulempe, og har med det ikkje innvendingar mot å gje slikt løyve. Telemark Kildevann AS fekk også i 2014 (sak 19/2014) løyve til bruk av snoskuter for tilsvarande utferd, og det er ikkje rapportert om uynskja køyring i samband med tidlegare dispensasjonar. Transporten skal vurderast etter Naturmangfoldslovas Dette er gjort ved søk i alle tilgjengelege databasar med relevante opplysningar. Vidare er tiltaket sjekka opp mot MiSregistreringar gjort i samband med skogbruksplanlegging i 2008, og i viltområdekart utarbeida av Faun Naturforvaltning i Det er ikkje funne miljøregistreringar som kjem i konflikt med den omsøkte transporten til Langevatn. Kunnskapsgrunnlaget om naturtypar og artsmangfald vurderast som god, og transporten vurderast med det ikkje å forringe eller truge artsmangfaldet eller spesielle naturtypar i det aktuelle området. Side22

23 Konklusjon: Den planlagde utferda til TKV er i beskjeden målestokk, og legg opp til ein styrt bruk av skuter for transport av folk og proviant inn i heia i samband med deira utflukt for sosialt samhald. Skuteren er kun meint til transport, og ikkje for bruk utover dette. Bakgrunnen for søknaden er godt argumentert frå TKV`s side. Sakshandsamar ser ikkje at den omsøkte transporten vil vere til sjenanse eller ulempe av noko slag, og meiner ein dispensasjon er i tråd med føremålet i forskriftas 6. Innstilling frå rådmannen: Med heimel i FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag 6, får Telemark Kildevann AS løyve til å nytte snoskuter i samband med bedriftas utflukt til Langevatn på Vestheiane. Løyvet gjeld inntil åtte snoskuterar, og køyring skal kun foregå etter etablerte løyper innteikna på kart. Søkjar må sjølve innhente løyve frå aktuelle grunneigarar. Løyvet gjeld for køyring ein av dagane: 7.mars, 14. mars eller 21. mars, avhengig av veir og føre. Telemark Kildevann skal gje rapport til Fyresdal Kommune når køyringa har funne stad. Ketil O. Kiland rådmann Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Side23

24 Arkiv: K01 Saksmappe: 2015/47-2 Saksbeh.: Aslak Momrak-Haugan Dato: Saksframlegg Søknad om skuterløyve for skuterdemonstrasjon på Austre Nape Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 11/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Søknad frå Bondal Motor AS v/arild Bondal dagsett Bakgrunn for saka: Bondal Motor AS skal halde demonstrasjon av ATV, UTV og snoskuter på Austre Nape laurdag , og søkjer difor om eit opent skuterløyve til Austre Nape denne dagen, slik at alle som ynskjer det kan køyre skuter inn til Austre Nape for å besøkje demonstrasjonen. Bondal Motor AS grunngjev søknaden med at ein ynskjer å gjere dette til ei årleg hending, med tilrettelegging for felles hygge og aktivitetar i samband med demonstrasjonen på Austre Nape. Vurdering: Saka er handsama med heimel i LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag. I medhald av forskriftas 6 "kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer i unntakstilfelle og etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2 5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum". Rudskriv T-1/96 poengterar at bestemmelsen er streng, og nemner fleire kriterie for å kunne gje dispensasjon. Vurdering av kva som er "unntakstilfelle", " særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror likevel på ei konkret skjønnsmessig vurdering. Køyringa skal ha eit akseptert nytteformål, og vurderast mot moglege skader og ulemper for natur og menneske sett i høve til eit mål om å redusere motorferdselsen til eit minimum. Spor i terrenget, støy og forurensing, områdets sårbarhet og konflikt med andre menneskegruppe skal vurderast. Traseen som skal nyttast tek utgangspunkt i Høgvoll/Sitje, går opp traktorvegen mot Heistad, vidare langs traktorvegen opp til Skeivbru, så langs bilvegen inn til Austre Nape. Traseen fylgjer ei allereie opparbeida skuterløype, som er nytta for ordinær transport til Austre Nape og kringliggjande hytter. Det framhevast i nemnte rundskriv at dispensasjon jf 6 lettare kan innvilgast når trase fylgjer snodekte bilvegar, der skade og ulempe elles vi vere eit minimum. Det er ikkje nemnt i søknaden kor mange snoskuterar ein reknar med vil ta turen til Austre Nape denne dagen, dette avhenger naturlegvis av vêr- og føretilhøve, andre arrangement i same tidsrom m.m. Dette er likevel ikkje avgjerande for vurderinga. Side24

25 Om løyve skal innvilgast må det leggjast til rette med ein godt opparbeida trase, med god merking, og i tillegg ein tydeleg dialog mot brukarane om at tilfeldig køyring på Austre Nape eller inne i heia generelt ikkje er tillate. Dette vart poengtert også ved løyve i 2014, og ein er ikkje kjend med at løyve vart missbrukt, eller at det føregjekk uynskja køyring til sjenanse for andre. Eit eventuelt missbruk av løyve bør gje føringar for eventuelle seinare års vurderingar. Transporten skal vurderast etter Naturmangfoldslovas Traseen fylgjer i all hovudsak sumarbilvegen til Austre Nape, ein veg som alternativt kunne vore brøyta og open for bilkøyring. Trassen er i så måte ikkje noko inngrep i naturen, og treng ikkje ytterlegare tilrettelegging. Vurdering etter naturmangfoldslovas 8 12 er gjort ved søk i alle tilgjengelege databasar med relevante opplysningar. Vidare er tiltaket sjekka opp mot MiSregistreringar gjort i samband med skogbruksplanlegging i 2008, og i viltområdekart utarbeida av Faun Naturforvaltning i Det er ikkje funne miljøregistreringar som kjem i konflikt med den omsøkte transporten. Kunnskapsgrunnlaget om naturtypar og artsmangfald vurderast som god, og transporten vurderast med det ikkje å forringe eller truge artsmangfaldet eller spesielle naturtypar i det aktuelle området. Konklusjon: Det er positivt at Bondal Motor AS tek initiativ til eit slikt arrangement, som vonaleg vil samle mykje folk på Austre Nape denne dagen. Traseen til Austre Nape fylgjer snodekte traktor- og skogsbilvegar, noko som avgrensar konfliktområde som spor i terrenget, skjenerande støy og forureining, og konflikt med andre menneskegrupper. Det poengterast likevel at søkjar har eit særskild ansvar for å legge til rette for ein godt opparbeida trase med tydeleg merking, og at ein har ein tydeleg dialog om kva løyvet inneber av køyring også inne på Austre Nape. Med bakgrunn i vurderingane som er gjort, rår ein til at søknad om løyve innvilgast, men at bruken av løyve vil leggje føringar for vurdering av søknad eit ana år. Innstilling frå rådmannen: Med heimel i FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag 6, får Bondal Motor AS eit generelt køyreløyve frå Sitje/Høgvoll til Austre Nape for skuterdemonstrasjon laurdag , med alternativ dato om vèir- eller føretilhøve krev dette. Løyve er opent og gjeld alle som ynskjer å møte på skuter-demonstrasjon på Austre Nape denne dagen. Det setjast vilkår om at traseen skal fylgje traktor- og skogsbilvegen til Austre Nape, og at brukarane av løyve gjerast kjend med at tilfeldig køyring i utmark på Austre Nape ikkje er tillate. Løyvet avgrensast til å gjelde mellom kl og 20.00, og forutset aktuelle grunneigarars tillating før køyringa tek til. Ketil O. Kiland rådmann Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Side25

26 Arkiv: Saksmappe: 2015/143-2 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: Søknad om dispensasjon få lov om motorferdsel i utmark - Hilde Metveit og Håkon Haugo Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 12/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Dokument i saka: Søknad frå Hilde Metveit og Håkon Haugo om løyve til å nytte snoskuter til familiens hytte på Djuptjønn, gnr 67 bnr 21, datert Bakgrunn for saka: Hilde Metveit og Håkon Hauge søkjer om løyve til å nytte snoskuter for å kome til familiens hytte på Djuptjønn. Søknaden grunngjevast med at trasèen til Djuptjønn er bratt og ulendt, og med det er vanskeleg å forsere på ski. Vidare har dei tre små born, og bruk av pulk langs denne trasèen er vanskeleg, likså for små born på ski. Søkjar er kjend med moglegheita til å nytte "skutertaxi", men med dårleg telefondekning på hytta kombinert med små born, meiner dei det er uforsvarleg å basere seg på slik transport om akutt sjukdom eller andre skader skulle oppstå. Vidare framhevar søkjar at det allereie går ei fast skuterløype ca 200 meter frå hytta, og at ein dispensasjon for deira vedkomande ikkje vil skape ytterlegare løyper i området. Metveit og Haugo fekk med bakgrunn i same grunngjeving, dispensasjon frå gjeldande forskrift i Formannskapets sak 15/2014. Vurdering: Saka er handsama med heimel i LOV nr 82 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (med endringar), og FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (med endringar). Familiens hytte, Djuptjønnhytta gnr 67 bnr 21, ligg ved Djuptjønn, nord for parkeringsplassen ved Skåltjønn. Avstanden til hytta er under minstekravet i forskriftas 5c, som er sett til 2,5 km. Om særlege tilhøve ligg til grunn kan søknaden handsamast etter forskriftas 6, saka må då handsamast av eit folkevald organ. Forskriftas 6 har fyljande ordlyd: "I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum." Kva som er "unntakstilfelle", "særlige behov som ikke knytter seg til turkjøring", og som "ikke kan dekkes på annen måte" beror på ei konkret skjønsmessig vurdering. Her skal lokale tilhøve kunne spile inn, men likevel slik at strenghet i lovteksten ivaretakast. Jf. Rundskriv T-1/96 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 skal det stillast særs strenge krav til "særlege behov", og til at behovet ikkje skal kunne dekkast på anan måte. Søkjar Side26

27 argumenterar med at søknaden er å vurdere som eit unntakstilfelle, då transporten kun vil foregå mellom parkeringsplassen og hytta, ei avgrensa køyrelengde på under 2,5 kilometer. Vidare vil ikkje dette vere å sjå på som tur- eller rekreasjonskøyring, då køyringa kun er transport til hytta som reisemål. Søkjar framhevar også at bruk av leigekøyring ikkje er akseptabelt i deira tilfelle, og at transporten difor ikkje kan dekkast på ana måte. Formannskapet gjorde i sitt møte , utvalsak 15/14, vedtak om å gje Hilde Metveit og Håkon Haugo dispensasjon frå gjeldande lovverk for å transportere proviant, utstyr og eigne born til hytta ved Djuptjønn. Grunngjevinga i vedtaket var at familien hadde små born som måtte transporterast i pulk, og kombinert med ein svært bratt og krevjande trase til Djuptjønn, var bruk av skuter avgjerande for å kunne nytte hytta vinterstid. Dispensasjonen gjaldt inntil 5 turar for sesongen Sakshandsamar ser ikkje at situasjonen har endra seg vesentleg for familien dette seiste året, og grunngjevinga for å gje ny dispensasjon synes såleis å vere uendra. For sesongen 2015 søkjer familien om løyve til å køyre intil 10 turar til Djuptjønn. Sakshandamar meiner er rimeleg å imøtekome søknaden om 10 turar, sjølv om dette er ei auke frå dispensasjonen gjeve i Konklusjon: Avstanden mellom parkeringsplassen ved Skåltjønn og hytta på Djuptjønn er under minstekravet i forskriftas 5c, som er sett til 2,5 kilometer. Søknaden må difor handsamast etter forskriftas 6 og avgjerast av eit folkevald organ. Traseen til Djuptjønn er bratt og vanskeleg å forsere med små born i pulk, og for Hilde Metveit og Håkon Haugo vil bruk av snoskuter vere naudsynt for å kunne nytte hytta vinterstid. Alternativ trase vil vere om Øysædammen, noko som vil gje ca 15 kilometer reiseveg til hytta. Formannskapet gav Hilde Metveit og Håkon Haugo dispensasjon frå gjeldande forskrift i tilsvarande sak i 2014, og sakshandsamar ser ikkje at det er vesentlege endringar i familiesituasjonen som skulle tilseie at dispensasjon ikkje kan innvilgast også i Ein ser det rimeleg å imøtekome søknad med inntil 10 turar til Djuptjønn i løpet av sesongen Innstilling frå rådmannen: Med heimel i LOV nr 82 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag 6, får Hilde Metveit og Håkon Haugo dispensasjon for bruk av snoskuter for transport av born, proviant og utstyr til familiens hytte ved Djuptjønn, gnr 67 bnr 21. Vedtaket grunngjevast med at familien har små born som må transporterast i pulk, og kombinert med ein svært bratt og krevjande trase til Djuptjønn, er bruk av skuter avgjerande for å kunne nytte hytta vinterstid. Løyvet gjeld inntil 10 turar, og er gyldig til Ketil O. Kiland rådmann Side27

28 Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/ Saksbeh.: Einar Mikkelsen Dato: Saksframlegg Reguleringsplan Tøddelia Øvre, 1. gongshandsaming Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 13/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Vedlegg: 1 Tøddelia Øvre, plankart 2 Tøddelia Øvre, høyringsutkast Bakgrunn for saka:, har på vegne av laga framlegg til reguleringsplan for bustadområde i toppen av Tøddebakkane, over det eksisterande bustadfeltet Tøddebakkane Aust.. Planarbeidet er varsla og det har kome innspel/kommentarar frå offentlege og private aktørar. Dette er det tatt omsyn til i planframlegget. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for , arealforvaltninga i kommunen skal take omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. Planområdet ligg i LNF-område i kommunedelplan for Fyresdal sentrum. Det er vurdert at dette området i karakter ikkje er vesentleg forskjellig frå bustadområdet rundt, det er sentralt i høve til sentrumsområdet med skule, butikkar og leikeplassar. Det er planlagt 25 nye bustadtomter nord for dei eksisterande bustadområdet Tøddebakkane Aust. Telemark Fylkeskommune har hatt arkeologisk registeringsarbeid, det er ikkje registrert noko funn i området. Fylkesmannen i Telemark seier at planframlegget er i tråd med ATP Telemark i høve til å auke folketettheten i senterområde. Han syner og til dei ulike vurderingar og omsyn som må med i planarbeidet. Det er synt ein ROS-analyse i planomtalen, det kjem her fram at det er eit bratt stup i området som gjer til at det må settast opp gjerde, elles kom det ikkje fram noko spesielt. Det er vurdert at planframlegget vil ha nøytral konsekvens for naturmangfaldet. For barn og unge er det vurdert at planframlegget vil ha positive konsekvensar. Konklusjon: Planframlegget er etter rådmannen sitt syn godt utreda og ein vil rå til å legge planen ut til offentleg ettersyn. Side28

29 Innstilling frå rådmannen: I medhald av plan- og bygningslova vert framlegg til reguleringsplan for Tøddelia øvre, gnr/bnr 38/15, 67, 68, 91 og del av gnr/bnr 38/2 lagt ut til offentleg ettersyn. Ketil O. Kiland rådmann Einar Mikkelsen senioringeniør Side29

30 TEIKNFORKLÅRING PBL 12-5 REGULERINGSFØREMÅL Reguleringsplan-Bygningar og anlegg (PBL NR.1) Bustader - frittliggjande småhus - Bfs Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Køyreveg - Skv Annan veggrunn - grøntareal - Sav Reguleringsplan-Grøntstruktur (PBL NR.3) Turdrag - Gt Vegetasjonsskjerm - Gv Reguleringsplan - Felles for PBL 1985 og 2008 Planen si avgrensing Formålsgrense Regulert tomtegrense Regulert senterlinje Regulert møneretning N 0 REVISJON FORANDRINGAR m DATO DETALJREGULERINGSPLAN Tøddelia Øvre Fyresdal kommune 10 Med tilhøyrande reguleringsføresegner PlanID: SAKSHANDSAMING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVA SIGN Kartgrunnlag N1 Ekvidistanse: 1m Kartmålestokk: 1:1000 Utskriftformat: A2 Digitalisering: SAKSNR. Kunngjering av igangsett planarbeid Ida K. Larsen DATO: SIGN Handsama første gong i det faste utvalet for plansaker Utlagt til offentleg ettersyn i tidsrommet Handsama andre gong i det faste utvalet for plansaker Godkjend i kommunestyret Kunngjering av godkjend plan PLANEN UTARBEIDD AV: Plankontoret Hallvard Homme A/S 4747 Valle Prosjektnr Dato: SIGN IKL Tlf: post@plankontoret.no Side 30 Tiltakshavar:

31 PlanID TØDDELIA ØVRE DETALJ- REGULERINGSPLAN Plankontoret Hallvard Homme A/S 4747 Valle Tlf: Side31

32 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Innhald 1 BAKGRUNN LOKALISERING 3 2 OVERORDNA PLANVERK KOMMUNEDELPLAN FYRESDAL 2006/ PLANOMRÅDET I DAG LANDSKAPSBILETE LAUSMASSEGEOLOGI 5 4 KONSEPT 6 5 PROSESS INNSPEL TIL PLANARBEID FYLKESMANNEN I TELEMARK TELEMARK FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN OLAV GISLE NORABERG 9 6 VURDERINGAR KONSEKVENSAR FOR BARN, UNGE OG RØRSLEHEMMA NATURMANGFALD RISIKO- OG SÅRBARHEIT (EKSISTERANDE SITUASJON) SJEKKLISTE BAKGRUNN METODE SANNSYN OG KONSEKVENS RISIKOMATRISE UØNSKA HENDINGAR, KONSEKVENSAR OG TILTAK OPPSUMMERING 17 7 PLANOMTALE BYGNINGAR OG ANLEGG SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 18 Side32

33 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 7.3 GRØNTSTRUKTUR 18 8 FØRESEGNER GENERELLE FØRESEGNER REKKJEFØLGJEFØRESEGNER BYGNINGAR OG ANLEGG BUSTADER FRITTLIGGJANDE SMÅHUS - BFS SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KØYREVEG SKV ANNAN VEGGRUNN GRØNTAREAL SAV GRØNTSTRUKTUR TURDRAG GT VEGETASJONSSKJERM - GV 20 2 Side33

34 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 1 Bakgrunn ynskjer å regulere eit område for bustadføremål i toppen av Tøddebakkane, over det eksisterande bustadområdet Tøddebakkane aust. Det er nå få bustadtomter igjen i Fyresdal, og kommunen ynskjer difor å regulere fleire nye tomter slik at innflyttarar og andre skal kunne byggje her. Området er eigentleg sett av til LNF-område i KDP for Fyresdal, men kommunen meiner likevel at dette området passar bra til nye bustadtomter, då det er sentralt i forhold til skule, butikkar og leikeplassar. I tillegg er det i eit område med eksisterande bustader. Plankontoret Hallvard Homme AS vart kontakta for å gjennomføre ein planprosess i samsvar med PBL. 1.1 Lokalisering Detaljreguleringsarbeid er sett i gong på gnr/bnr 38/15, 67, 68, 91 og delar av 38/2. Planområdet grensar mot eksisterande bustadområde i sør, nyleg regulert område for husvære i vest og mot landbrukseigedomar i aust og nord. 3 Under t.v.: Bilde av planområdet. Under t.h.: Lokalisering av planområdet i Fyresdal. Side34

35 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 2 Overordna planverk 2.1 Kommunedelplan Fyresdal 2006/2020 Kommunedelplan for Fyresdal vart vedteken Den nedste delen av område er sett av til bustadområde. Den er regulert og ferdig utbygd. Resterande areal er sett av til LNF-område. Delar av planområdet er dermed i strid med KDP. 4 Over: Utdrag av kommuneplanens arealdel. Side35

36 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 3 Planområdet i dag 3.1 Landskapsbilete 5 Planområdet ligger i ein markant vegg i det overordna landskapsrommet langs med og nord for Fyresvatn. Opp forbi denne tydelege veggen ligg ei markant hylle som bryt veggen. Planområdet held seg ned forbi denne hylla. Området ligg rett mot vest. Veggen er vegetert med skog og har ei halling på under 20 grader over det meste av området (sjå dei lysegrøne felt i kart til høgre). Nokre stader er hallinga på grader og i svært avgrensa omfang også på grader. 3.2 Lausmassegeologi Området består av tjukk morene av glasialt opphav. Det er stort spenn i kornstorleiken mellom grovkorna sand og stadvis steinur. Området ligg ca. 350 m.o.h. og dermed langt over marin grense. Lausmassen er dermed fri for kvikkleire. Berggrunnen består av kvartsitt, kvartsskifer og diorittisk til granittisk gneis, som er næringsfattige bergartar. Desse er heller ikkje blant dei mest radonfarlege bergartane. Side36

37 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 4 Konsept Det planleggjast 25 nye bustadtomter nord for dei eksisterande tomtene i reguleringsplanen for Tøddebakkane aust. Tomtene får tett samband til den eksisterande infrastrukturen. 11 tomter lokaliserast vest i området, i den nedste delen av lia. Desse får vegtilkomst frå vest, der intern veg i Tøddebakkane nord er regulert heilt inn til plangrensa. Denne vegen er no bygd som anleggsveg og er prosjektert med maksimalt 12 % stigning. Langs med denne vegen ligg vatn og avlaup. Avlaupsleidning er på berre 110 mm, dette vil på sikt vere for lite kapasitet for maksimal utbygging av både Tøddebakkane nord og Tøddelia øvre. Ein må då auke diameter når den tid kjem. Ifrå slutten på eksisterande/prosjektert veg leggjast ein vidareføring av denne vegen med inntil 10 % stigning gjennom nedre delen av planområdet. Langs med denne vegen leggjast avlaupsleidning med 130 mm diameter tomter lokaliserast aust i området. Desse får vegtilkomst frå sør via eksisterande veg. I dag går denne vegen litt innanfor plangrensa og endar i ein snuplass. Snuplassen sløyfast. Vidareføring av veg er prosjektert med eit slakt fall (5 %) i byrjing. Vidare nordover ligg vegen jamt i terrenget. Dei siste 80 m er det ei stigning på 10 % før vegen flatar ut att. På grunn av lågbrekket i vegen må avkloakkering skje via vestre del av planområdet. Lengst sør i den nordre delen vil nokre tomter kunne knytast til eksisterande leidningar sør for planområdet. Tomtene prosjekterast med ca. 1 daa i storleik. Dei er mellom 1008 og 1424 m 2. Nokre tomter ligg i bratt lende og krev stor grad av terrengarbeid. Dette gjer at dei fleste tomtene vil vere rasjonelle å byggje ut med sokkeletasje. Side37

38 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 5 Prosess 5.1 Innspel til planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid blei sendt ut den 19. September 2014, med svarfrist 31. oktober I etterkant av varselmeldinga har det blitt registrert 4 innspel til planarbeid Fylkesmannen i Telemark Det bør leggjast opp til ein høveleg høg utnytting i dei områda som vert avsett til bygging, slik at framtidig arealpress på landbruksområder i og kring Fyresdal senter reduserast. Areal som vert nytta av born og unge skal vere sikra mot forureining, støy, trafikkfare og anna helsefare. Nye leike- og opphaldsareal må vurderast. Det bør også leggjast til rette for gang- og sykkelsti som sikrar ein trygg skuleveg. 7 Det må takast omsyn til alle brukargrupper. Ulike funksjonar sjåast i samanheng slik at ferdsel og tilkomst blir enklast mogleg. Det stillast krav til risiko- og sårbarheitsanalyse. Dersom planleggjar meiner at eit område som skal byggjast ut openbart er fritt for fare skal dette nemnast spesifikt. Naturmangfaldloven skal vurderast etter potensialet for særlege verdiar i området er moderat. Eventuelle delar av området med eldre, lite hogstpåverka skog eller med lauvinnslag bør undersøkast nærare. Ut frå flyfoto kan de sjå ut som det kan vere innslag av lauv og/eller eldre skog i austre del av planområdet. Dette bør undersøkjast særskilt. I KDP er området sett av som LNF-område. Skogen er klassifisera til høg bonitet og har verdi som landbruksareal. Arealet er ikkje KU utgreia i samband med KDP, og fylkesmannen meiner at kommunen må utgreie saken godt. Det er bra at kommunen planlegg bustadtomter for å møte komande behov, og at det planleggjast i senter område i samband med eksisterande bustadfelt, i tråd med ATP Telemark i forhold til å auke folketettheten i senterområdet. Kringliggjande landskap må takast omsyn til ved utforming av bygningar og val av arealmessige grep for infrastruktur og byggjetetthet. Kommunen bør vurdere den langsiktige bustadtrongen og leggje inn krav til arealnytting som møter den framtidige utviklinga og er i tråd med kommunens strategi for framtidig bustadutvikling. Det anbefalast å bruke ATP Telemark aktivt i arealplanlegginga. Planarbeidet må leggje vekt på landskapstilpassing. Terrenget er bratt og såleis utfordrande å byggje i, og kan gje store terrenginngrep med både nær- og fjernverknad. Ein bør vurdere byggjehøgder og plassering i forhold til terrenget. Moglegheita for alternativ energitilførsel bør vurderast, og nye bustader bør få lågenergiprofil. Merknadar: Side38

39 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Tomtestorleik over 1 daa tomteplasserast tett i tett, arealeffektiv struktur, lite restareal. Bustader ligg i blindvegar, få einingar per veg. Ingen andre kjente farar. Eksisterande leikeareal inntil planområdet gjerast meir tilgjengeleg. Universelt utforma tilkomst leggjast opp til i planen. Elles ingen støre krav enn det PBL føreskriv. ROS-analyse gjennomførast. Faregraden går fram av ROS-analyse. Verknad i høve til Naturmangfaldloven vurderast i tekstdelen. Heile planområdet er hogde ut no. Vanlege utgreiingstema omtalast i tekstdelen. 8 Det leggjast opp til tett utbygging av området. Ein dempar inngrepa gjennom vegetasjonsskjermar. Planen skal ikkje innehalde strengare krav til energieffektivitet en PBL legger opp til Telemark fylkeskommune Det må utførast ein arkeologisk registrering i området. Det er to bygningar som er automatisk freda utanfor planområdet. Riksantikvaren viser til tidlegare uttale til tilsvarande bygg og påpekar at tiltak må tilpassast omgivnadane, og at bygg som vert avgrensa til to etasjar ikkje vil kome i konflikt med middelalderbygga. Kommunen bør setje krav til tiltaket for å sikre god tilpassing til omgjevnadene, bygde og naturgjevne. Silhuett og fjernverknad er viktige omsyn. Det minnast om utforming og tilrettelegging av omgjevnader slik at dei kan brukast av alle menneskjer så mykje som mogleg utan behov for tilpassing og spesiell utforming. Møteplassar som til dømes leikeplassar bør takast med i det vidare arbeidet. Merknadar: Arkeologisk registrering er utført. Det vart ikkje registrert kulturminner innanfor planområdet. Automatisk freda bygg utanfor planområdet takast omsyn til gjennom føresegner til bygningsutforming. Det vil ikkje vere aktuelt med fleire enn to høgder i planområdet. Universelt utforma tilkomstar for alle tomter. Eksisterande leikeplass gjerast meir tilgjengeleg Statens vegvesen Ingen merknad. Side39

40 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Olav Gisle Noraberg Grunneigar på 39/10 gjer merksam på fare for jordras i området og krev å få utgreia tilhøvet i ROSanalyse. Merknadar: Kommunen vurderer byggjegrunnen for stabil. Sjå også vurderingskapittelet. 9 Side40

41 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 6 Vurderingar 6.1 Konsekvensar for barn, unge og rørslehemma Området er i dag ikkje nytta til leik eller opphald av barn og unge, utover privat leik på private tomter. Tiltak i samsvar med planen vil soleis ikkje føre til reduserte tilbod til denne befolkningsgruppa. Barn og unge som brukarar av bustadområdet vil først og fremst kunne bruke private hageareal til leik og utandørs opphald. Det vil også vere sprette grøntområde rundt i området samt store tilstøytande areal nord for planområdet. Frå planområdet og ned til næraste leikeplass er det ca. 700 meter. Denne plassen er nyleg bygd og er utstyrt med leikeapparat og fallunderlag. Ned til skuleområdet med meir leikeareal er det ca. 1 km. Her er det ballbinge og fotballplass. Badestrand ved Fyresvatn er ca. 1,5 km unna og kan nåast stort sett via trafikksikre åtkomstar. Det vil også bli sett av ein snarveg gjennom delar av planområdet slik at det skal vere lettare framkjømda for gåande. Regulert leikeplass (ikkje opparbeidd ennå) får tilkomst via denne snarvegen. 10 Vegane i planområdet er blindvegar og dermed relativt lite trafikkert. Dei er planlagde med lite fall og delvis med flate parti, slik at veganlegga vil vere trygge og godt brukbare møteplassar for barn og unge. Planforslaget vil ha positiv konsekvens for barn og unges oppvekstvilkår. 6.2 Naturmangfald Naturmangfoldlovens 8 er vurdert ut frå informasjon henta frå Naturbase, Artskart og annan tilgjengeleg kunnskap. Det er ikkje registrert nokon truga eller sårbare artar eller naturtypar innanfor eller i nærleiken av planområdet. Heile området er nå hogd ut. Ut i frå gjeldande registreringar i dei offentlege basane ser det ikkje ut til at det kan påvisast effektar av tiltaket på truga, nær truga eller verdifull natur, jfr. 9. Planlegger legger difor til grunn for at det ikkje er nødvendig å foreta vurderingar etter miljøprinsippa i Naturmangfoldlovens Planforslaget vil ha nøytral konsekvens for naturmangfaldet. Side41

42 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 6.3 Risiko- og sårbarheit (eksisterande situasjon) Sjekkliste For å avdekkje om det føreligg fare for uønska hendingar har vi nedanfor gjennomgått sjekkliste til bruk for risiko og sårbarheitsundersøking. Vurderinga av risikoforhold analyserer både forholda innanfor planområdet, påverknad frå kringliggjande areal, samt planforslagets verknadar på kringliggjande areal. Klimaendringar/klimatilpassing skal også vere belyst. Emne Forhold eller uønska hending Vurdering Nei Ja og merknad (tiltak listas i planomtala/ reg. føresegner.) 11 Naturgjevne forhold Er området utsett for snø- eller steinskred? X I høve til NVE atlas Er det fare for utgliding (er området geoteknisk ustabilt)? X Byggjegrunnen vurderast som stabil av ingeniørvesenet i kommunen Er området utsett for springflo/flom i sjø/vatn? X Området ligg 70 m over Fyresvatn Er området utsett for flom i elv/bekk, her under lukka bekk? X Det er 170 m avstand frå planområdet og ned til bekken og bekken ligg 10 m lågare i terrenget Er det radon i grunnen? x Ikkje undersøkt, Kfr. TEK 10 Anna (angje) x Infrastruktur Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nærliggjande transportårer, utgjere ein risiko for området? -hendingar på veg X Meir enn 100 m frå samle- eller hovudvegar -hendingar på jernbane x Ikkje jernbane -hendingar på sjø/vatn/elv x 1,2 km frå Fyresvatn -hendingar i lufta Berre 1 km frå innflygingskorridor til Fyresdal flyplass Side42

43 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe i nærliggjande verksemder (industriforetak etc.), utgjere ein risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker x Meir enn 1 km frå verksemder med gass, kjemikaliar -utslipp av eksplosjonsfarlege/brennbare gasser/væsker x Meir enn 1 km frå verksemder med gass, bensin Medfører bortfall av tilgang på fylgjande tenester spesielle ulempar for området: 12 -elektrisitet x Berre bustader -teletenester x Berre bustader -vassforsyning x Berre bustader -renovasjon/spillvann x Berre bustader Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkas området av magnetisk felt frå el.linjer? x Høgspent leggjast i bakken. -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x Høgspent leggjast i bakken Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gåande, syklande og køyrande innanfor området: -til skule/barnehage? -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Skuleveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Brannberedskap -omfattar området spesielt farlege anlegg? x Berre bustader -har området utilstrekkjeleg brannvassforsyning (mengde og trykk)? -har området bare ein mulig åtkomstrute for brannbil? x Er tilstrekkeleg Ein tilkomst til kvar veg Side43

44 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Tidlegare bruk Er det mistanke om forureining i grunnen frå tidlegare verksemd? x -bensinstajsjon/bilverksted/tankanlegg x Lokalhistorisk kunnskap -mekanisk verksted/skipsverft x Lokalhistorisk kunnskap -galvaniseringsverksted x Lokalhistorisk kunnskap -impregneringsverk x Lokalhistorisk kunnskap 13 -avfallshåndtering/deponi x Lokalhistorisk kunnskap -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygningar frå x Lokalhistorisk kunnskap -byjord: sentrale og eldre bydelar x Lokalhistorisk kunnskap -gruver: opne sjakter, steintipper etc. x Lokalhistorisk kunnskap -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. x Lokalhistorisk kunnskap -anna (angje) x Omgjevnader Er det regulerte vassmagasiner i nærleiken, med spesiell fare for usikker is? x NVE atlas, 1,2 km til Fyresvatn Finnes det naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.) Bratt fjell med halling over 30 grader Anna (angje) x Ulovleg verksemd Sabotasje og terrorhandling - er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål? x Berre bustader - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? x Ingen energianlegg, ingen anlegg av symbolsk eller samfunnsnyttig betydning Side44

45 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Bakgrunn I sambinding med reguleringsplan Tøddelia øvre er det krav om utarbeiding av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) i medhald av plan- og bygningsloven 4.3. Hensikta med ROSanalyse er å avdekke om reguleringsplanen kan forårsake endringar som kan medføre ein uakseptabel risiko for menneske, miljø og materiell og økonomiske verdiar, og som det bør leggjast spesielt vekt på å førebygge Metode Grunnlag for analysen er planomtale for reguleringsplan, analyser og innkomne merknader under planprosessen. ROS- analysen er utført i medhald av DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utg. jan 2010). 14 Analysen er basert på kjent kunnskap Sannsyn og konsekvens Sannsyn vurderast slik: Lite sannsynleg Mindre sannsynleg Sannsynleg Svært sannsynleg Mindre enn en gang i løpet av 50 år Ein gong i løpet av år En gong i løpet av 1-10 år Meir enn ein gong i løpet av 1 år Konsekvensane vurderast slik: Ufarleg Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Ingen person- eller miljøskadar Få/små personskadar, miljøskadar < 1 år Alvorlege personskadar, miljøskader > 1 år Ein eller fleire døde, langvarige miljøskadar Side45

46 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Sannsyn x Konsekvens = Risiko Risikomatrise Konsekvens: Ufarleg Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Sannsyn: Svært sannsynleg risiko som bør vurderast uakseptabel risiko uakseptabel risiko uakseptabel risiko Sannsynleg akseptabel risiko risiko som bør vurderast uakseptabel risiko uakseptabel risiko 15 Mindre sannsynleg akseptabel risiko akseptabel risiko risiko som bør vurderast uakseptabel risiko Lite sannsynleg akseptabel risiko akseptabel risiko akseptabel risiko risiko som bør vurderast Uønska hendingar, konsekvensar og tiltak (1) UTILSIKTA HENDINGAR I LUFTA Konsekvens: Utilsikta hendingar i lufta kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdiar). Risikovurdering: Fyresdal flyplass er open for landing av fly. Det er berre mogleg å lande der i dagslys, då det ikkje lenger er rullebanebelysning der. Fly med opptil 10 passasjerar kan lande på flyplassen. Det er svært lite trafikk, noko som gjer sannsynet for ulykker svært liten. Innflyging vil truleg ikkje skje over planområdet, men heller nede i dalføre. Området ligg i eit bratt område oppe i høgda, og det vil vere lite sannsyn for at innflyginga vil utførast i eit slikt område. Det er likevel mogleg at teknisk eller menneskeleg svikt kan føre til at fly eller delar av det styrtar i planområdet. Sannsynet for dette er forsvinnande lite. Tiltak: Ingen tiltak nødvendig Grunnlagsdata: (2) FALLTRYGGLEIK STUP Konsekvens: Fallulykkar kan føre til tap av liv og helse. Risikovurdering: Vest for delar av tomt 8 og 10 er det eit bratt stup på meir enn 30 graders halling. Det er mosedekt fjell og kan vere svært glatt. Området kan vere farleg, spesielt for born. Side46

47 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre Området ligg utanfor tomtegrenser i eit område regulert til vegetasjonsskjerm. Eit alternativ er å sikre tomt 8 og 10 mot potensielle ulykker ved å setje opp gjerde mot stupet. Dette vil redusere sannsynet for at born havnar i den bratte skrenten. Tiltak: Det regulerast krav til at gjerde må setjast opp på tomt 8 og 10 mot skrent. Grunnlagsdata: Lokalkunnskap (3) BRANN Konsekvens: Brann kan føre til store materielle skader og helsefare for innbyggarar. Brann kan medføre dødsfall. Ukontrollerte brannar kan spre seg over større områder i by og natur og dermed provosere svært alvorlege konsekvensar. Ved brann i planområdet vil viktig veginfrastruktur måtte stenges. 16 Risikovurdering: Brannstasjonen i Fyresdal ligg ca. 750 m unna planområdet. Dei vil dermed vere på staden veldig raskt ved brann. Det vil vere ein vegtilkomst inn til kvar av bustadområda innanfor planområdet. Sannsynet for brann i einebustader i Noreg ligg på ca. 10 brannar per bustader per år. For planområdet betyr dette ca. 1 brann per 40 år. Brannvasskapasitet per no er 12 l/sek. Brannforskrifta krev ei viss tilgjengeleg brannvasskapasitet. Dette fylgjast opp i byggesakshandsaming. Problemet er dermed handtert. Tiltak: ingen tiltak nødvendig Grunnlagsdata:, dimensjonering av vassforsyning (4) TRAFIKKTRYGGLEIK Konsekvens: Kollisjoner / påkjørsler ved veg kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdiar). Risikovurdering: ÅDT på fylkesvegen gjennom Fyresdal sentrum ligg på 300. Ein antar at det er ca. det same på den kommunale vegen opp mot bustadfeltet inntil planområdet. Det er fortau langs med heile vegen fram til skule, barnehage og idrettsanlegg, bortsett frå dei siste 120 m opp mot Side47

48 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre planområdet. Ein må krysse 5 større avkøyringar/vegar for å kome til skulen. Over fylkesvegen er det fotgjengarfelt. For å kome ned til matbutikken må ein krysse to avkøyringar. Ein må ikkje krysse fylkesvegen for å komme til butikken. Vegen ein må gå for å kome til butikk er lite trafikkert. For å kome til skule, sentrum og idrettsanlegg må ein i tillegg krysse fylkesvegen, men det er fotgjengarfelt å gå over. For å kome til busshaldeplass må ein ned til sentrum. Det går 3 bussavgangar frå Fyresdal sentrum i døgnet. Ein kan seie at trafikktryggleiken er god nok og at ingen tryggingstiltak krevjast. Tiltak: Ingen tiltak nødvendig Grunnlagsdata: ( Oppsummering Konsekvens: Sannsyn: Ufarleg Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Svært sannsynleg Sannsynleg Mindre sannsynleg Brann Lite sannsynleg Trafikktryggleik Falltryggleik skrent Utilsikta hendingar i lufta Ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, synes det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de omtalte faktorer, og dermed liten konsekvens forbundet med tiltaket. Det er ikke identifisert hendelser med uakseptabel risiko (rødt). Risiko som bør vurderes (gult) er: Utilsikta hendingar i lufta Falltryggleik skrent Brann Hendelser med akseptabel risiko (grønt) er: Trafikktryggleik Side48

49 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 7 Planomtale 7.1 Bygningar og anlegg Eksisterande og nye bustader regulerast til bygningar og anlegg, Bustader frittliggjande småhus og merkast Bfs på plankartet. 7.2 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur Alle køyrevegar regulerast til samferdselanlegg og teknisk infrastruktur, køyreveg og merkes Skv1-4 på plankartet. Areal til grøfter, fyllingar og skjeringar regulerast til samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur, annen veggrunn - grøntareal og merkast Sav på plankartet Grøntstruktur Sti som går gjennom delar av området regulerast til grøntstruktur Turdrag og merkast Gt på plankartet. Grøntområde mellom bustader og infrastruktur regulerast til grøntstruktur - Vegetasjonsskjerm og merkast Gv på plankartet. Side49

50 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre 8 Føresegner I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, 12-3, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre i, Telemark. Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med plangrense på plankartet «Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre, Plan ID »,, Målestokk 1:1000, datert Innanfor reguleringsgrensa skal areala nyttast som vist på planen. Vedteken plan er bindande for arealbruk, frådeling og byggje og anleggsverksemd innan planområdet. 8.1 Generelle føresegner a) Eksisterande vegetasjon skal søkjast best mogleg bevart. b) Ingen tomt må beplantast med tre eller buskar som verker sjenerande for naboar eller hindrar nødvendig oversikt i vegkryss. c) Det er ikkje tillaten ved private servituttar å etablere forhold som strider mot reguleringsføresegnene Rekkjefølgjeføresegner a) Før det kan gjevast mellombels bruksløyve for tomt 8 og 10 skal det setjast opp gjerde mot føremål Gv. 8.3 Bygningar og anlegg Bustader frittliggjande småhus - Bfs a) Innanfor det regulerte område skal busetnaden plasserast i forhold til veger og tomtegrenser og med møneretning som vist på planen. Ingen bygning skal plasserast nærmare regulert vegkant enn 5 m der kor byggjegrense ikkje er vist på planen. b) Busetnadens storleik, inklusiv overdekka terrasse m.m. kan være inntil 30% av tomtas storleik. c) Busetnaden skal ha takvinkel på 25 grader. Det tillatast ikkje flate tak. d) Gesimshøgda må ikkje overstige 4,0 m for 1-etasjes hus og 6,5 m for 2-etasjes hus, målt frå planlagt oppfylt terreng ved ytre veggliv. e) Ved behandling av byggjesakene skal kommunen påse at materialar og farger for grupper av bygningar blir best mogleg samstemt. Føresegna gjeld like mykje den fasademessige utforming som tekkingsmaterialar på tak. Underetasje skal gjevast fasademessig behandling. f) Ved søknad om rammeløyve for bustadbusetnaden skal garasje teiknast inn på situasjonsplanen sjølv om garasjen ikkje skal oppførast samtidig med bustadbusetnaden. Garasjens utforming skal harmonere med busetnaden med omsyn til materialvalg, form og farge. Der kor innkøyring til garasje skjer parallelt med bustadveg eller gangveg, kan garasjen plasserast inntil 1,5 m frå regulert vegkant. g) Gjerders utføring, høgde og farge skal godkjennast av bygningsrådet. Gjerdene skal gjevast ein mest mogleg einsarta utforming. Gjerde mellom tomt 8 og 10 og føremål Gv skal utformast på ein måte som hindrar ferdsle mellom tomtene og Gv. Side50

51 Detaljreguleringsplan for Tøddelia øvre h) Mot samtlege vegar skal gjerdets høgde ikkje overstige 0,80 m. 8.4 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg Skv Ingen føresegner Annan veggrunn grøntareal Sav Ingen føresegner. 8.5 Grøntstruktur Turdrag Gt a) Det er høve til å etablere snarveg. b) Stien kan dekkast med grus eller bark. Det kan byggjast terrengtrapp Vegetasjonsskjerm - Gv a) Føremålet skal ha eit vegetert preg. b) Vegetasjon skal skjøttast med omsyn til både inn- og utsyn. Vinje, den 10. Desember 2014 For Ida K. Larsen Varsel om oppstart av planarbeid: handsaming i det faste utvalet for plansaker: Utlagt til offentleg ettersyn i tidsromet: 2. handsaming i det faste utvalet for plansaker: Eigengodkjent i kommunestyret den: Stad, Dato Sign. Stempel Side51

52 Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/ Saksbeh.: Einar Mikkelsen Dato: Saksframlegg Reguleringsplan Moghusfeltet, 1. gongs handsaming Utval Utvalssak Møtedato Formannskap 14/ Endeleg vedtaksrett i saka har: Formannskapet Vedlegg: 1 Moghusfeltet, plankart 2 Moghusfeltet, høyringsutkast Bakgrunn for saka:, har på vegne av laga framlegg til reguleringsplan for bustadområde i Sørbygda, Moghusfeltet. Planarbeidet er varsla og det har kome innspel/kommentarar frå offentlege og private aktørar. Dette er det tatt omsyn til i planframlegget. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for , arealforvaltninga i kommunen skal take omsyn til busetjing, næringsliv og naturkvalitetar. Planområdet ligg dels i område avsett til bustadbygging i kommunedelplan for sentrum og dels i LNF-område. Det er den austre delen opp mot Bakkavegen som ligg inne i LNF-område. Det er vurdert at dette området i karakter ikkje er vesentleg forskjellig frå området som ligg inne i kommunedelplanen og ein ser det fornuftig å inkludere denne delen for å få noko fleire tomter. Det er planlagt 29 nye bustadtomter nord og aust for dei eksisterande bustadene i området med tomtestorleik på om lag 1 mål eller litt over. Lauvraksvegen vil bli brukt som tilkomstveg for tomtene 6-12, men det er sett som rekkjefølgjekrav at ny veg skal byggast før resten av feltet kan påbyrjast. Dette fordi ein ikkje kan ha så stor trafikk gjennom eigedomen på Lauvraksvegen 5. Etter ny veg er bygd vil Lauvraksvegen bli stengt for gjennomkjøring. NVE seier at delar av planområdet er utsett for skred og at ny busetnad må vurderast av fagkyndig i høve til rastryggleik. I NVE sitt aktsomhetskart for snoskred ligg omtrent heile planområdet inne i utlaupsområde for snoskred. Det har historisk sett ikkje vore registrert sno-, jord- eller flaumskred i planområdet. Som kjent syner aktsomhetskartet potensielle områder for skred, men seier ikkje noko om sannsynlegheten for dette. Kartet er utarbeidd ved bruk av høgdemodellar, det er ikkje gjort feltarbeid og det er ikkje teke omsyn til t.d. skog. Kartet er meint som eit hjelpemiddel for vidare vurdering av skredfare. Ein kan ikkje sjå at planområdet skulle være rasutsett utifrå det vi har av kjelder og opplysningar. Det ein då legg til grunn er at området er skogkledd heilt opp mot Geitnetten og det at det ikkje er aktuelt å hogge i desse områda. Det er da heller aldri registrert noko skred i området. Side52

53 Eit moment er og at kraftproduksjon og reguleringa av Fyresvatn gjer til at vatnet sjeldan er islagt i planområdet. Klimaet vert då lokalt ein del mildare og det vert ikkje so mykje sno her no som før. Telemark Fylkeskommune har hatt arkeologisk registeringsarbeid, det er lagt inn 2 kullgroper i plankartet. Konklusjon: Planframlegget er etter rådmannen sitt syn godt utreda og ein vil rå til å legge planen ut til offentleg ettersyn. Innstilling frå rådmannen: I medhald av plan- og bygningslova vert framlegg til reguleringsplan for Moghusfeltet, gnr/bnr 34/43 og del av gnr/bnr 34/2 lagt ut til offentleg ettersyn. Ketil O. Kiland rådmann Einar Mikkelsen senioringeniør Side53

54 TEIKNFORKLÅRING PBL 12-5 REGULERINGSFØREMÅL Reguleringsplan-Bygningar og anlegg (PBL NR.1) Bustader - frittliggjande småhus - Bfs Vassforsyningsanlegg - Bva Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Køyreveg - Skv Annan veggrunn - grøntareal - Sav Reguleringsplan-Grøntstruktur (PBL NR.3) Turveg - Gt Friområde - Gf Vegetasjonsskjerm - Gv Side 54 Reguleringsplan- Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (PBL NR.5) Skogbruk - LNF-s Reguleringsplan-Omsynsoner (PBL ) Faresone - Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) - H370_ Sikringsone - Frisikt - H140_ Infrastruktursone - Rekkjefølgekrav infrastruktur - H430_1 Reguleringsplan- Føresegnsområde (PBL ) Føresegnsområde - #1-2 Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringssonegrense Infrastrukturgrense Føresegnsgrense Reguleringsplan - Felles for PBL 1985 og 2008 Planen si avgrensing Faresonegrense Formålsgrense Frisiktslinje N Vegstengning / fysisk sperre Avkjørsel 0 REVISJON FORANDRINGAR m DATO DETALJREGULERINGSPLAN Moghusfeltet Fyresdal kommune 10 Med tilhøyrande reguleringsføresegner PlanID: SAKSHANDSAMING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVA SIGN Kartgrunnlag N1 Ekvidistanse: 1m Kartmålestokk: 1:1000 Utskriftformat: A2 Digitalisering: SAKSNR. Kunngjering av igangsett planarbeid Ida K. Larsen DATO: SIGN Handsama første gong i det faste utvalet for plansaker Utlagt til offentleg ettersyn i tidsrommet Handsama andre gong i det faste utvalet for plansaker Godkjend i kommunestyret Kunngjering av godkjend plan PLANEN UTARBEIDD AV: Plankontoret Hallvard Homme A/S 4747 Valle Prosjektnr Dato: SIGN IKL Tlf: post@plankontoret.no Tiltakshavar:

55 PlanID MOGHUSFELTET DETALJ- REGULERINGSPLAN Plankontoret Hallvard Homme A/S 4747 Valle Tlf: Side55

56 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Innhald 1 BAKGRUNN LOKALISERING 3 2 PLANOMRÅDET I DAG OVERORDNA PLANVERK KOMMUNEDELPLAN FYRESDAL 2006/ LANDSKAPSBILETE LAUSMASSEGEOLOGI KONSEPT 6 4 PROSESS INNSPEL TIL PLANARBEID FYLKESMANNEN I TELEMARK TELEMARK FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN NVE OLAV BJØRNERUD TORFINN WÆTHING SIGNE BERIT MOGHUS MAGNE AAMLID 9 5 VURDERINGAR KONSEKVENSAR FOR BARN, UNGE OG RØRSLEHEMMA NATURMANGFALD RISIKO- OG SÅRBARHEIT (EKSISTERANDE SITUASJON) SJEKKLISTE BAKGRUNN METODE SANNSYN OG KONSEKVENS RISIKOMATRISE UØNSKA HENDINGAR, KONSEKVENSAR OG TILTAK OPPSUMMERING 17 6 PLANOMTALE BYGNINGAR OG ANLEGG 18 Side56

57 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 6.2 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR OMSYNSSONER 18 7 FØRESEGNER GENERELLE FØRESEGNER REKKJEFØLGJEFØRESEGNER BYGNINGAR OG ANLEGG BUSTADER FRITTLIGGJANDE SMÅHUS - BFS VASSFORSYNINGSANLEGG BVA SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR KØYREVEG SKV ANNAN VEGGRUNN GRØNTAREAL SAV GRØNTSTRUKTUR TURVEG GT FRIOMRÅDE GF VEGETASJONSSKJERM - GV OMSYNSSONER FARESONE HØGSPENNINGSANLEGG (INKL. HØGSPENTKABLAR) H370_ SIKRINGSSONE FRISIKT H140_ INFRASTRUKTURSONE REKKJEFØLGEKRAV INFRASTRUKTUR H430_ FØRESEGNSOMRÅDE FØRESEGNSOMRÅDE 21 2 Side57

58 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 1 Bakgrunn ynskjer å regulere eit område for bustadføremål i Sørbygda, Moghusfeltet. Det er nå få bustadtomter igjen i Fyresdal, og kommunen ynskjer difor å regulere fleire nye tomter slik at innflyttarar og andre skal kunne byggje her. Området er eigentleg sett av til LNF-område i KDP for Fyresdal, men kommunen vurderer området til å passe bra for nye bustadtomter, då det er sentralt i forhold til skule, butikkar og leikeplassar. I tillegg er ligg planområdet rett inntil område med eksisterande bustader. har i 2014 knytt desse områda til det kommunale VAnettet, som kan utvidast til å omfatte nye bustader. vart kontakta for å gjennomføre ein planprosess i samsvar med PBL Lokalisering Planområdet omfattar heile gnr/bnr 34/43 og delar av 34/2. Planområdet grensar mot eksisterande bustadområde i sør og vest, til landbrukseigedom i nord og til skogsareal i nord og vest. Over: Planområdets avgrensing mot tilstøytande eigedommar, frå varsel om oppstart av planarbeid. Plangrensa blei seinare utvida til å omfatte Bakkavegen i aust.. T.h.: Lokalisering av planområdet i Fyresdal. Side58

59 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 2 Planområdet i dag 2.1 Overordna planverk Kommunedelplan Fyresdal 2006/2020 Kommunedelplan for Fyresdal vart vedteken den vestre delen av området er sett av til framtidig bustadområde B4 og resten er sett av til LNF-område. Planarbeidet er soleis delvis i strid med overordna plan. 4 vurderer utvidinga av teig B4 til å ha karakter av ei mindre endring. Både B4 og området aust forbi er skogsmark, som nyleg er hogd ut. Eksponeringa i landskapet skil seg ikkje vesentleg frå B4. Ein veljar difor å inkludere LNF-områda heilt opp til Bakkavegen. Over: Utdrag av kommuneplanens arealdel. 2.2 Landskapsbilete Over: Utdrag av «virtual globe». Planområdet er markert med raudstipla linje. Planområdet ligg i ei li med relativt jamn halling på under 20⁰. Den øvre delen av området har noko større halling enn den nedre, med øvste delen på mellom 20-25⁰. Hallinga tiltek aust for planområdet og dannar tilnærma vertikale veggar, som har stor betyding for det overordna landskapsromet kring Fyresvatn. Veggen går nokså jamt i nord-sør utstrekning, vest for planområdet ligg eit tydeleg golv i landskapsromet (Fyresvatn). Planområdet ligg dermed lite eksponert i landskapsromet, tiltak vil ikkje endre opplevinga av romet. Side59

60 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 2.3 Lausmassegeologi Området består av tjukk morene og breelvavsetning. Heile planområdet ligg godt over marin grense. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt som er næringsfattige bergartar. Desse er heller ikkje blant dei mest radonfarlege bergartane. 5 Hallinga ligg stort sett på godt under 20⁰, men dei øvre delane av området er noko brattare. Delvis er hallinga opp i 20-25⁰. Over: Lausmassekart på Under: Hallingskart på Side60

61 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 3 Konsept Det planleggjast 29 nye bustadtomter nord og aust for dei eksisterande tomtene langs gamlevegen og Lauvraksvegen. I tillegg kjem 1 tomt, som er frådela frå føre av. Tomtene får tett samband til den eksisterande infrastrukturen. Eksisterande Lauvraksvegen brukast som mellombels tilkomstveg for tomtene Denne vegen går gjennom tunet på Lauvraksvegen 5, det vil vere uforsvarleg å føre all trafikk såpass tett forbi huset. Difor krev rekkjefølgjeføresegnene at ny veg skal takast i bruk føre dei øvrige tomtene kan påbyrjast. Det kan dermed vere opp til 6 nye einingar, som vil bruke Lauvraksvegen som tilkomst føre ny veg takast i bruk. Ny veg døypast Moghusvegen og byrjast i krysset mellom gamlevegen og tilkomsten til fylkesvegen. Den vil byggjast i to etappar: 6 Ny sambandsveg mellom gamlevegen og Lauvraksvegen. Her ligg 6 nye tomter. Når denne etappen er bygd, vil Lauvraksvegen bli stengt for gjennomkøyring gjennom tunet på Lauvraksvegen 5. Vegen får snaue 12% stigning på første rettstrekket og har elles ikkje meir enn 7% stigning/fall. Ny veg oppover lia mot Landviksvegen. Her ligg 18 nye tomter. Vegen avsluttast i ein vendedråpe, som kan brukast til velteplass for tømmer ved hogst lenger opp i lia. Vegen har 2 avsnitt på 11%, men ligg elles på maksimalt 10%. Det er parti i dei krappaste svingane med låg stigning. Tomtene har varierande storleik, men ligg gjennomgåande på over 1 daa. Ein vil knyte seg til eksisterande VA nett langs gamlevegen. Inntil plangrensa i nord og sør leggjast soner med friområde, som skal kunne brukast til stiar. Dette vil gjere det mogleg å lage snarvegar utanom køyrevegsystemet. Friområda vil elles gjeve høve til nærrekreasjon. Friområda bryt i tillegg opp inngrepsområda langs vegane, slik at den visuelle fjernverknaden vil bli mindre dominert av byggje- og anleggstiltak. Langs Langviksvegen leggjast eit område til etablering av eit nytt høgdebasseng. Dette anlegget er naudsynt for å oppretthalde vassforsyninga i heile sentrumsområdet og er soleis uavhengig av bustadfeltet i planområdet. Side61

62 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 4 Prosess 4.1 Innspel til planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid blei sendt ut den 19. September 2014, med svarfrist 31. oktober I etterkant av varselmeldinga har det blitt registrert 8 innspel til planarbeid Fylkesmannen i Telemark Det bør leggjast opp til ein høg utnytting, slik at framtidig arealpress på landbruksområder i og kring Fyresdal senter reduserast. Areal som vert nytta av born og unge skal vere sikra mot forureining, støy, trafikkfare og anna helsefare. Nye leike- og opphaldsareal må vurderast. Det bør også leggjast til rette for gang- og sykkelsti som sikrar ein trygg skuleveg. 7 Det må takast omsyn til alle brukargrupper. Ulike funksjonar sjåast i samanheng slik at ferdsel og tilkomst blir enklast mogleg. Det stillast krav til risiko- og sårbarheitsanalyse. Dersom planleggjar meiner at eit område som skal byggjast ut openbart er fritt for fare, skal dette nemnast spesifikt. Naturmangfaldloven skal vurderast etter potensialet for særlege verdiar i området er moderat. Eventuelle delar av området med eldre, lite hogstpåverka skog eller med lauvinnslag bør undersøkast nærare. Upåverka skogsområde bør undersøkjast særskilt. I KDP ligg planområdet delvis i teig B4, men er delvis sett av som LNF-område. Skogen er klassifisera til høg bonitet og har verdi som landbruksareal. Likevel er landbruksavdelinga positiv til omdisponering pga. tettleiken inn mot eks. busetnad. ATP Telemark bør brukast i utgreiingar av planens verknader. Landskapets karakter bør oppretthaldast ved utbygging. Terrenget er bratt og såleis utfordrande å byggje i, og kan gje store terrenginngrep med både nær- og fjernverknad. Ein bør vurdere byggjehøgder og plassering i forhold til terrenget. Moglegheita for alternativ energitilførsel bør vurderast, og nye bustader bør få lågenergiprofil. Merknadar: Tomtestorleik kring 1 daa. Tomter plasserast tett i tett, arealeffektiv struktur, lite restareal. Friområde mellom bustadtomtene. God tilgjenge gjennom regulerte korridorar. Eksisterande GS-veg mot sentrum, trafikale tilhøve langs gamlevegen er akseptable. Universelt utforma tilkomst leggjast opp til i planen. Elles ingen støre krav enn det PBL føreskriv. ROS-analyse gjennomførast. Faregraden går fram av ROS-analyse. Side62

63 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Verknad i høve til Naturmangfaldloven vurderast i tekstdelen. Kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillande. Vanlege utgreiingstema omtalast i tekstdelen. Tomter leggjast med terrenget. Det leggjast opp til tett utbygging av området. Ein dempar inngrepa gjennom vegetasjonsskjermar. Planen skal ikkje innehalde strengare krav til energieffektivitet enn PBL legger opp til Telemark fylkeskommune Det må utførast ein arkeologisk registrering i området. 8 Kommunen bør setje krav til tiltaket for å sikre god tilpassing til omgjevnadene, bygde og naturgjevne. Silhuett og fjernverknad er viktige omsyn. Det minnast om utforming og tilrettelegging av omgjevnader slik at dei kan brukast av alle menneskjer så mykje som mogleg utan behov for tilpassing og spesiell utforming. Møteplassar som til dømes leikeplassar bør takast med i det vidare arbeidet. Merknadar: Arkeologisk registrering er gjennomført. Universelt utforma tilkomstar for alle tomter Statens vegvesen Mjuk trafikk mot sentrum bør bruke Gamlevegen, køyretrafikk bør bruke fylkesvegen. Merknadar: Dagens trafikkmønster i Gamle-/fylkesveg endrast ikkje NVE Deler av planområdet er utsett for skred. Ny busetnad må vurderast av fagkyndig i høve til rastryggleik. Merknadar: har gjennomført vurdering av rastryggleik på eiga hand. Kommunen konkluderer med at området er rassikkert Olav Bjørnerud Lauvrakvegen ligg tvers gjennom tunet på 34/2/4. Festar ynskjer å få lagt tilkomsten til nye bustader Side63

64 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet utanom tunet. Innspelsgjevar er elles positiv til det nye bustadfeltet. Merknadar: Nye bustader vil føre til ein femdobling av trafikkmengd. Tilkomst via 34/2/4 er ikkje forsvarleg. Difor er det planlagt ny veg, med krav om avvikling av den gamle vegen etter at maksimalt 6 tomter er bygd ut Torfinn Wæthing Eigar av 34/1 meiner at grensa mellom sin eigedom og 34/2 er feil på kartet. Rett grense må setjast ut i marka i samsvar med delingsskjøtet. Alternativt ynskjer grunneigaren jordskifte. 9 Merknadar: Nye tiltak held avstand frå eigedomsgrensa. Ei evt. naudsynt mindre grensejustering vil dermed ikkje ha konsekvenser for eigedommane eller gjennomføring av planen. Grenseoppgang gjennomførast våren Signe Berit Moghus Grunneigar og eigar av 34/43 ynskjer tilkomsten til sin tomt frå Lauvrakvegen. Merknadar: Det leggjast opp til vegtilkomst i samsvar med innspel. Køyring til Lauvrakvegen vil gå gjennom nye Moghusvegen når 6 bustadtomter er bygd ut Magne Aamlid Eigar av 34/20 bed om grenseoppgang for å få påvist rett grense. Merknadar: Grenseoppgang gjennomførast og teiggrense målast inn.. Side64

65 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 5 Vurderingar 5.1 Konsekvensar for barn, unge og rørslehemma Området er i dag ikkje nytta til leik eller opphald av barn og unge, utover privat leik på private tomter. Tiltak i samsvar med planen vil soleis ikkje føre til reduserte tilbod til denne befolkningsgruppa. Barn og unge som brukarar av bustadområdet vil først og fremst kunne bruke private hageareal til leik og utandørs opphald. Det vil også vere sprette grøntområde rundt i området samt store tilstøytande areal aust for planområdet. Frå planområdet og ned til skule og leikeplass er det ca. 1,5 km. Her er det ballbinge og fotballplass. Badestrand ved Fyresvatn er ca. 1,2 km unna og kan nåast stort sett via trafikksikre åtkomstar. Det vil også bli sett av ein snarveg gjennom delar av planområdet slik at det skal vere lettare framkjømda for gåande. 10 Vegane i planområdet er blindvegar og dermed relativt lite trafikkert. Dei er planlagde med lite fall og delvis med flate parti, slik at veganlegga vil vere trygge og godt brukbare møteplassar for barn og unge. Planforslaget vil ha svakt positiv konsekvens for barn og unges oppvekstvilkår. 5.2 Naturmangfald Naturmangfoldlovens 8 er vurdert ut frå informasjon henta frå Naturbase, Artskart og annan tilgjengeleg kunnskap. Det er ikkje registrert nokon truga eller sårbare artar eller naturtypar innanfor eller i nærleiken av planområdet. Ut i frå gjeldande registreringar i dei offentlege basane ser det ikkje ut til at det kan påvisast effektar av tiltaket på truga, nær truga eller verdifull natur, jfr. 9. Planlegger legger difor til grunn for at det ikkje er nødvendig å foreta vurderingar etter miljøprinsippa i Naturmangfoldlovens Planforslaget vil ha nøytral konsekvens for naturmangfaldet. Side65

66 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet 5.3 Risiko- og sårbarheit (eksisterande situasjon) Sjekkliste For å avdekkje om det føreligg fare for uønska hendingar har vi nedanfor gjennomgått sjekkliste til bruk for risiko og sårbarheitsundersøking. Vurderinga av risikoforhold analyserer både forholda innanfor planområdet, påverknad frå kringliggjande areal, samt planforslagets verknadar på kringliggjande areal. Klimaendringar/klimatilpassing skal også vere belyst. Emne Forhold eller uønska hending Vurdering Nei Ja og merknad (tiltak listas i planomtala/ reg. føresegner.) 11 Naturgjevne forhold Er området utsett for snø- eller steinskred? Store delar av av planområdet har potensiell fare for snøskred, samt jordog flaumskred Er det fare for utgliding (er området geoteknisk ustabilt)? X Byggjegrunnen vurderast som stabil av ingeniørvesenet i kommunen Er området utsett for springflo/flom i sjø/vatn? X Området ligg min 15 m over Fyresvatn, som er regulert Er området utsett for flom i elv/bekk, her under lukka bekk? X Det er ca. 230 m avstand frå planområdet og opp til bekken Er det radon i grunnen? x Ikkje undersøkt, Kfr. TEK 10 Anna (angje) x Infrastruktur Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nærliggjande transportårer, utgjere ein risiko for området? -hendingar på veg X Meir enn 60 m frå samle- eller hovudvegar -hendingar på jernbane x Ikkje jernbane -hendingar på sjø/vatn/elv x 86 m frå Fyresvatn -hendingar i lufta 2,4 km frå rullebana til Fyresdal flyplass Side66

67 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe i nærliggjande verksemder (industriforetak etc.), utgjere ein risiko for området? -utslipp av giftige gasser/væsker x Meir enn 1 km frå verksemder med gass, kjemikaliar -utslipp av eksplosjonsfarlege/brennbare gasser/væsker x Meir enn 1 km frå verksemder med gass, bensin Medfører bortfall av tilgang på fylgjande tenester spesielle ulempar for området: 12 -elektrisitet x Berre bustader -teletenester x Berre bustader -vassforsyning x Berre bustader -renovasjon/spillvann x Berre bustader Dersom det går høgspentlinjer ved/gjennom området: -påvirkas området av magnetisk felt frå el.linjer? x Høgspent leggjast i bakken. -er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? x Høgspent leggjast i bakken Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gåande, syklande og køyrande innanfor området: -til skule/barnehage? -til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? -til forretning etc.? -til busstopp? Skuleveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Gangveg blanda med køyretrafikk Brannberedskap -omfattar området spesielt farlege anlegg? x Berre bustader -har området utilstrekkjeleg brannvassforsyning (mengde og trykk)? -har området bare ein mulig åtkomstrute for brannbil? x Brannvassforsyning må etablerast Mogleg alternativ rute via Bakkavegen Side67

68 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Tidlegare bruk Er det mistanke om forureining i grunnen frå tidlegare verksemd? x -bensinstajsjon/bilverksted/tankanlegg x Lokalhistorisk kunnskap -mekanisk verksted/skipsverft x Lokalhistorisk kunnskap -galvaniseringsverksted x Lokalhistorisk kunnskap -impregneringsverk x Lokalhistorisk kunnskap 13 -avfallshåndtering/deponi x Lokalhistorisk kunnskap -gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygningar frå x Lokalhistorisk kunnskap -byjord: sentrale og eldre bydelar x Lokalhistorisk kunnskap -gruver: opne sjakter, steintipper etc. x Lokalhistorisk kunnskap -militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. x Lokalhistorisk kunnskap -anna (angje) x Omgjevnader Er det regulerte vassmagasiner i nærleiken, med spesiell fare for usikker is? x NVE atlas, 0,9 km til Fyresvatn Finnes det naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.) X Lokalkunnskap, hallingskart NGI Anna (angje) x Ulovleg verksemd Sabotasje og terrorhandling - er tiltaket i seg sjølv eit sabotasje-/terrormål? x Berre bustader - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? x Ingen energianlegg, ingen anlegg av symbolsk eller samfunnsnyttig betydning Side68

69 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Bakgrunn I sambinding med reguleringsplan Moghusfeltet er det krav om utarbeiding av Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) i medhald av plan- og bygningsloven 4.3. Hensikta med ROSanalyse er å avdekke om reguleringsplanen kan forårsake endringar som kan medføre ein uakseptabel risiko for menneske, miljø og materiell og økonomiske verdiar, og som det bør leggjast spesielt vekt på å førebygge Metode Grunnlag for analysen er planomtale for reguleringsplan, analyser og innkomne merknader under planprosessen. ROS- analysen er utført i medhald av DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utg. jan 2010). 14 Analysen er basert på kjent kunnskap Sannsyn og konsekvens Sannsyn vurderast slik: Lite sannsynleg Mindre sannsynleg Sannsynleg Svært sannsynleg Mindre enn en gang i løpet av 50 år Ein gong i løpet av år En gong i løpet av 1-10 år Meir enn ein gong i løpet av 1 år Konsekvensane vurderast slik: Ufarleg Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Ingen person- eller miljøskadar Få/små personskadar, miljøskadar < 1 år Alvorlege personskadar, miljøskader > 1 år Ein eller fleire døde, langvarige miljøskadar Sannsyn x Konsekvens = Risiko Side69

70 Detaljreguleringsplan for Moghusfeltet Risikomatrise Konsekvens: Ufarleg Mindre alvorleg Alvorleg Svært alvorleg Sannsyn: Svært sannsynleg risiko som bør vurderast uakseptabel risiko uakseptabel risiko uakseptabel risiko Sannsynleg akseptabel risiko risiko som bør vurderast uakseptabel risiko uakseptabel risiko Mindre sannsynleg akseptabel risiko akseptabel risiko risiko som bør vurderast uakseptabel risiko 15 Lite sannsynleg akseptabel risiko akseptabel risiko akseptabel risiko risiko som bør vurderast Uønska hendingar, konsekvensar og tiltak (1) SNØ,- JORD- OG FLAUMSKRED Konsekvens: Skred kan føre til tap av liv og helse (+ tap av materielle verdiar). Risikovurdering: Omtrent heile planområdet ligg i utlaupsområde for snøskred. Ein del av området i nord er utsett for jord- og flaumskred. vurdera rasfaren i området og kan ikkje sjå at området vil vere utsett for skred. Sjå notat som vedlegg til planomtalen. Tiltak: Ingen tiltak naudsynt. Grunnlagsdata: NVE atlas Side70