Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Rådhuset, møterom 435 Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Støren, den 7/11-16 Kenneth Moe, sign. Nestleder -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 35/16 RS 9/16 RS 10/16 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Referatsaker Alminnelig høring - Endringer i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn Høring - forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2016/ /3354 RS 11/16 Høring NOU 2016: 14 Mer å hente 2016/3035 RS 12/16 Reduksjon i bosetting av flyktninger i /2338 PS 36/16 Midtre Gauldal kommunes kulturpris /2719 PS 37/16 Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Midtre Gauldal kommune 2016/2866 PS 38/16 Skolerute for Midtre Gauldalskolen, /3258 PS 39/16 Kretsordningen - ***** ***** ***** - søknad om fortsatt skoleplass på Støren barneskole X 2016/

4 -4-

5 PS35/16Referatsaker -5-

6 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Alminnelig høring - Endringer i barneloven mv. om bedre beskyttelse av barn Barne- og likestillingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i barneloven for å øke beskyttelsen av volds- og overgrepsutsatte barn. Det følger av regjeringens Sundvolden-plattform 16. oktober 2013 at regjeringen vil «[u]trede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.» Departementet foreslår en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i en straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Sakene vil komme automatisk opp for domstolen, uten at forelder reiser sak. Det vil skje en konkret vurdering av saken, men utgangspunktet vil normalt være tap av alle rettigheter, ofte etter en forenklet behandling i domstolen. Allerede i dag har vi en ordning i barneloven der domstolen tar avgjørelse om foreldreansvaret uten at forelder reiser sak. Dette gjelder når en forelder har forvoldt den andre forelders død, og når et dødsfall fører til at ingen lenger har foreldreansvar for et barn. Høringsnotatet er utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, som har bidratt med kapittel 7 om å innføre en plikt for dommeren til å vurdere kontaktforbud når noen dømmes for vold eller overgrep mot barn. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Trude Sveen, NO-0030 Oslo Org no. Christian Heimdahl postmottak@bld.dep.no /

7 Forslagene til endringer i barneloven og straffeloven betyr et økt offentlig ansvar for å hindre at barn utsettes for vold og overgrep. En slik ordning vil kunne fange opp de alvorligste tilfellene der dagens regelverk ikke alltid gir barn tilstrekkelig beskyttelse. Endringene vil bedre samspillet mellom de ordninger vi allerede har i barneloven, barnevernloven og straffeloven for å beskytte barn. Innføring av en ordning i barneloven der domstolen av eget tiltak skal ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar mv. kan også ha en viss preventiv effekt, som kommer i tillegg til den effekten straffebudene har. Innføring i straffeloven av en plikt for dommeren til å vurdere om kontaktforbud skal ilegges vil kunne medføre at spørsmålet oftere enn i dag blir vurdert og derved trolig også ilagt i flere volds- og overgrepssaker, noe som vil kunne gi barn bedre beskyttelse mot ny vold og nye overgrep. Kontaktforbud etter straffeloven representerer et vern for den fornærmede mot å bli utsatt for nye straffbare handlinger fra den dømte. Forslagene i høringsnotatet er oppsummert i kapittel 1 og i kapittel 2 gis en oversikt over hva som er problemet og hva vi vil oppnå med lovendringene. Høringsfristen er satt til onsdag 14. desember. Av hensyn til fremdriften i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger nede på siden. Følg gjerne nummereringen i høringsnotatet punkt 1.2 ved utforming av høringssvar. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg Side 2-7-

8 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. 2 syvende ledd. Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Departementet oppfordrer derfor høringsinstanser som har anledning til det, til å sende inn høringssvar så snart som mulig, slik at departementet kan begynne oppsummeringen av uttalelsene. Det vil bli avholdt regionale høringskonferanser i løpet av høringsperioden i regi av fylkesmennene. Departementet oppfordrer høringsinstanser som har anledning til det, til å delta på høringskonferansen i sin region/sitt fylke. Forskriften skal etter planen iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018. Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S ( ). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Bente Aronsen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

9 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L ( ) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L ( ). Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Departementet har i prosessen utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av representanter for sentrale aktører i sektoren: Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU). I tillegg har utkastene blitt lest og kommentert av Sametinget og fagavdelinger i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I løpet av utviklingsperioden har departementet også arrangert møter og fagseminarer med fagpersoner, fagmiljøer og sektorrepresentanter. Høringsforslaget Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen. Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006 foreslås videreført: Synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør skille seg fra rammeplanen fra 2006 på noen områder. Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. Større endringer: 1. Rammeplanens omfang Rammeplanen er en forskrift, dvs. et vedtak som er bestemmende for barnehagens plikter. Det er derfor viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor. En gjennomgang av rammeplanen fra 2006 viser at en forholdsvis stor del av rammeplanteksten ikke omhandler rettigheter eller plikter. Denne delen av teksten inneholder informasjon og betraktninger om barn, samfunn mv., eller gjengir plikter som er fastsatt i annet regelverk. I tillegg viser gjennomgangen at en stor andel av rammeplanens bestemmelser er formulert som "bør"-bestemmelser, og at ordlyden mange steder er såpass vag og skjønnsmessig at den er egnet til å skape tvil om innholdet i forpliktelsene. Departementet mener at et naturlig grep for å gjøre den nye rammeplanen tydeligere enn rammeplanen fra 2006, er å fjerne deler av teksten som ikke gjelder rettigheter eller plikter. Side 2-9-

10 Etter departementets syn vil et slikt grep medføre at de nasjonale føringene for barnehagen kommer tydeligere frem, samtidig som rammeplanen blir kortere og mer konsis. En kortere og mer konsis rammeplan vil etter departementets mening gjøre det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen. For at den nye rammeplanen skal være et hensiktsmessig redskap for personalet, mener departementet at planen fortsatt bør inneholde noe prosatekst. I høringsutkastet foreslår departementet derfor å innta slik tekst på noen områder, men i mindre utstrekning enn i rammeplanen fra For å ivareta sektorens behov for annen informasjon og veiledning, vil det utarbeides støtteog veiledningsmateriell til ny rammeplan. 2. Rammeplanens struktur Rammeplanene fra 2006 og 1996 har den samme inndelingen: Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat, del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarbeid. Rammeplanen fra 2006 er i tillegg delt inn i fem kapitler med tilhørende underkapitler. Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår departementet derfor ikke å videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere rammeplaner, men i stedet valgt å sortere innholdet i 8 kapitler. Rammeplanen har fått et kapittel 6 som tydeligere beskriver ansvar og roller i barnehagen. 3. Rammeplanens innhold Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med rammeplanen fra Eksempler på større endringer er: Tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Temaer som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Rammeplanen er bedre tilpasset også de yngste barnas behov. Tydeligere føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing Side 3-10-

11 Tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold Fagområdene er justert for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk Tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Høringsinstansene inviteres til å uttale seg om hele eller deler av forslaget. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere hvorvidt forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Høringsfristen settes til 20. januar Høringssaken er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Morten Rosenkvist (e.f.) ekspedisjonssjef Bente Aronsen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 4-11-

12 Adresseliste Akademikerne Alle landets ikke-kommunale barnehager Arbeidsgiverforeningen Spekter Atferdssenteret Brønnøysundregisteret BufDir Datatilsynet Delta Departementene Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim Direktorater og tilsyn DMMH Dysleksi Norge Espira Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK) Forskningsrådet FUB FUG Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fylkeskommuner Fylkesmenn Handikappede barns foreldreforening Helsedirektoratet helsetilsynet Helsetilsynet Humanetisk forbund Husbanken Høgskoler IMDI Side 5-12-

13 Adresseliste Innvandrernes landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning International Romani Unions representative in Norway Kanvas Kirkelig pedagogisk senter Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommuner Konkurransetilsynet Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent Pedagogisk Forum KS Kvenlandsforbundet Kvinnefronten Landets universiteter Landsorganisasjonen Norge Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret Læringsverkstedet Multikulturelt Initativ- og Ressursnettverk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplµring NHO Norges Bygdekvinnelag Norges Døveforbund Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges kvinne- og famileforbund Norges Montessoriforbund Norsk forbund for Utviklingshemmede Side 6-13-

14 Adresseliste Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norsk studentunion Norske Kveners Forbund Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto Norske Samers Riksforbund Norsk-Finsk Forbund PBL REFORM- ressurssenter for menn Regelrådet Riksrevisjonen Romani Kultura ved Jan Jansen 0663 OSLO Romanifolkets riksforbund Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Sametinget Sametinget Samisk Høgskole Senter for IKT i Utdanningen Senter for samisk i opplæringa Sentralledelsen for fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Sjuvliano Kerr v/diamanta Johnsen 0692 OSLO Skogfinske Interesser i Norge Skolelederforbundet Språkrådet SSB statped Steinerbarnehagene Norge Stiftelsen barnas rettigheter Sysselmannen på Svalbard Taternes Landsforening Trygge barnehager Side 7-14-

15 Adresseliste Tvillingforeldreforeningen Unge funksjonshemmede UNICEF Norge Unio Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Vappusbarnehagene Velferdsforskningsinstituttet - NOVA Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning Virke VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk YS Side 8-15-

16 -16- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/215290_fix.html Side 1 av mottakere Departementene Fylkeskommunene Kommunene Private grunnskoler Fylkesmennene Universiteter Statlige høyskoler Sametinget Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal leverte sin utredning, NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial den 15. september. Kunnskapsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Høringsfrist er Av hensyn til videre framdrift i saken ber vi om at høringsfristen overholdes. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

17 Notat Til: Utvalg for oppvekst og kultur, utvalg for helse og omsorg, formannskapet, kommunestyret Fra: Rådmannen Referanse 2015/ Dato Reduksjon i bosetting av flyktninger i orientering Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert bedt kommunen om å redusere sitt vedtak om bosetting av flyktninger i Midtre Gauldal har vedtak om å bosette følgende i 2017: - 15 ordinære bosettinger (enslige voksne og familier) - 10 enslige mindreårige IMDi ber nå kommunen om å bosette følgende i 2017: - 13 ordinære bosettinger - 5 enslige mindreårige Rådmannen retter seg etter den nye anmodningen for IMDi og nedjusterer plantallet for bosetting i Dette vil bli tatt høyde for i den videre planleggingen og utformingen av tjenestetilbudet. Med hilsen Rådmannen -17-

18 -18-

19 -19-

20 RETNINGSLINJER for MIDTRE GAULDAL KOMMUNES KULTURPRIS Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre i møte Endret av Midtre Gauldal kommunestyre i møte Revidert i Utvalg for oppvekst og kultur i møte , endelig vedtatt i OK-møte Midtre Gauldal kommunes kulturpris er innstiftet ved kommunestyrets vedtak av 20. desember Midtre Gauldal kommunes kulturpris kan tildeles personer, institusjoner og organisasjoner som anerkjennes for særlig fremragende innsats innen kunst- og kulturarbeid i Midtre Gauldal også innbefattet idrett det utvidete kulturbegrep. Kulturprisen skal som hovedregel gå til personer bosatt i Midtre Gauldal, men kan også tildeles utflyttede personer eller personer som på annen måte er tilknyttet kommunen. 3 Tildeling av kulturpris skjer 2. hvert år etter år 2000, og skjer på bakgrunn av innkomne forslag. Adgang til å sette fram forslag på kandidater kunngjøres hvert år i lokalpressen og på kommunens hjemmeside i begynnelsen av september måned. Frist for forslag til kandidater er 1. oktober. 4 Utvalg for oppvekst og kultur avgjør hvem som skal få prisen. OK-utvalget er ikke bundet til å velge en av de kandidatene som er foreslått, men kan vedta å gi prisen til andre, eller unnlate å dele ut prisen. 5 Kulturprisen er en gave fra Midtre Gauldal kommune, som består av et diplom med inskripsjon og en sjekk pålydende kr Utvalg for oppvekst og kultur foretar tildelingen helst innen utgangen av desember. -20-

21 Saksframlegg Arkivnr. 223 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 37/ Kommunestyret Saksbehandler: Toril Grøtte Lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forskrift om tilskudd til private barnehager 2 Lokale retningslinjer for likeverdig behandling av barnehager Revidert forslag til nye lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager 4 Innkalling til drøftingsmøte ang. revidering av lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager Ingress Det legges fram forslag til nye lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager. Gjeldende lokale retningslinjer er ikke revidert i tråd med endringer i lov og forskrift. Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Midtre Gauldal kommunestyre vedtok i april 2011 lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager. Bakgrunnen for utarbeidelsen av de lokale retningslinjene var at barnehagesektoren ble rammefinansiert fra og det statlige tilskuddet til private barnehager falt bort. Fra ble det kommunen som skulle tildele de private barnehagene driftstilskudd. Regelverket rundt finansiering av private barnehager er i stadig endring og det er innført endringer hvert år siden De lokale retningslinjene er imidlertid ikke endret som følge av endringer i lov og forskrift og det er behov for en total gjennomgang av retningslinjene. -21-

22 Faktiske forhold: De lokale retningslinjene fra 2011 er svært detaljerte og inneholder mange punkter som senere er blitt innarbeidet i den nye forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager. Forslaget til nye lokale retningslinjer er helt omarbeidet og hensikten er å presisere kommunens praktisering av regelverket. De to private barnehagene ble innkalt til drøftingsmøte der forslaget til nye retningslinjer ble gjennomgått. Barnehagene fikk frist til med å komme med skriftlige innspill til saken. Det er ikke store prinsipielle endringer i det nye forslaget bortsett fra på to punkter: Pkt. 7.1 i gamle retningslinjer pkt. 3.2 i forslag til nye retningslinjer om telletidspunkt av barn I de gamle retningslinjene var det vedtatt følgende telletidspunkt: Alle telletidspunktene skulle ha virkning fra 1. i samme mnd., dvs. med tilbakevirkende kraft. I følge merknadene til forskriften kan ikke kommunen fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. Derfor må telletidspunktene være i mnd. før de skal gjelde fra. Telletidspunkt foreslås flyttet til med virkning fra Dette blir i tråd med forskriftens 12 der det står at kommunen skal bruke de private barnehagers rapportering i året før tilskuddsåret i utregningen. Telletidspunkt foreslås fjernet. I følge de gamle retningslinjene måtte det være en økning tilsvarende to hele plasser for at tilskuddet skulle beregnes på nytt. De siste årene har det kun vært minimale endringer i barnegruppa ved dette tidspunkt, +/- 1 helplass Telletidspunkt foreslås flyttet til med virkning fra Dette fanger opp endringene i barn som følge av oppstart av nytt barnehageår. Pkt. 1.1 i gamle retningslinjer Pkt. 7 i forslag til nye retningslinjer om revidering av vedtektene. I følge gjeldende retningslinjer er det kommunestyret som vedtar endringer. I forslaget til nye retningslinjer foreslås det at rådmannen er ansvarlig for revidering slik at de lokale retningslinjene til en hver tid er oppdatert i samsvar med lover og forskrifter. Bestemmelser om telletidspunkt og rapporteringer vedtas av kommunestyret Vurdering Forskriften om tildeling av tilskudd er etter de siste endringene blitt konkret og presis i hvordan kommunene skal beregne tilskuddet til private barnehager. Kommunen benytter i tillegg en regnearkmodell utarbeidet av KS og PBL i det konkrete beregningsarbeidet. Dette fører til at de lokale retningslinjene ikke trenger å være så detaljerte som tidligere. Forslaget til nye lokale retningslinjer presiserer hvordan praktiseringen av regelverket skal bidra til å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager i kommunen. Økonomiske konsekvenser Foreslåtte endringer i de lokale retningslinjene fører ikke til nye økonomiske konsekvenser da de private barnehagene har fått tildelt tilskudd i tråd med regelverket. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar framlagte forslag til nye lokale retningslinjer for tilskudd til private barnehager gjeldende fra

23 -23-

24 Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Dato Departement FOR Kunnskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR Norge LOV Kunngjort kl. 14:45 Korttittel Forskrift om tilskudd til private barnehager Kapitteloversikt: Hoveddel Merknader til de enkelte bestemmelsene Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 9. oktober 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. 1.Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter Kommunens utrednings- og informasjonsplikt Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her. Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her. Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak. -24-

25 3.Driftstilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. 4 og 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter: De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra a) regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller, Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet b) heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet i utregning av driftstilskudd til private barnehager. 4.Pensjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar Gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager utgjør en øvre grense for hva kommunen er forpliktet til å dekke etter fjerde ledd. Grunnlaget for beregningen er regnskapsførte pensjonsutgifter i de private barnehagene og kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. -25-

26 5.Administrasjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. 6.Kapitaltilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. 7.Tilskudd til familiebarnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i 3 første ledd. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. 4 andre ledd og 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter satser fastsatt av departementet. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter sats fastsatt av departementet. 8.Tilskudd til åpne barnehager Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. 4 tredje ledd og 5. Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn. Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet. 9.Vedtak om sats Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. -26-

27 10.Indeksregulering Kommuner som fastsetter egne satser, jf. 3, 7 og 8, skal indeksregulere satsene med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader. Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for. 12.Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året. Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. 13.Tilbakebetaling av tilskudd Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på. 14.Klage til fylkesmannen Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter 1, 4 fjerde ledd, 6 første ledd, 9 og Refusjon for barn fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. -27-

28 Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter 11 første ledd. 16.Kommunesammenslåing Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. 17.Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2010 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. -28-

29 Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/1,, Gjeldende fra : Formål og virkeområde: Likeverdig tildeling av offentlig tilskudd 1. Retningslinjer for likeverdig behandling fastsettes av kommunestyret i Midtre Gauldal. 2. Revidering av retningslinjer a) Ved endring i lov eller forskrifter. b) Vurderes i forbindelse med behandling av handlingsprogram med økonomiplan i kommunestyret hvert år. c) Det gjennomføres drøfting med eiere av private barnehager ved eventuell revidering. 3. Samarbeid med private barnehager er strukturert gjennom: a) Barnehagenettverk ca. en gang pr. måned b) Samordningsmøte ved hovedopptak c) Felles utviklingsarbeid d) Felles kompetanseplan e) Retningslinjer for likeverdig behandling f) Samarbeidsavtale. 2: Kommunens ansvar 1. Midtre Gauldal kommune gir private barnehager godkjent før en likeverdig tildeling av offentlige tilskudd basert på kommunens kostnader ved egne barnehager jf. vedtak om 100 % kompensasjon. 2. Offentlig tilskudd til barnehager som søker ny eller utvidet godkjenning etter vil bli vurdert ut fra: a) Gjeldende økonomiplan i Midtre Gauldal kommune -29-

30 b) Kommunens behov for barnehageplasser for å ivareta barns rett til barnehageplass jf. barnehagelovens 12a. c) Kommunestyret behandler søknad og fatter vedtak. 3. Midtre Gauldal kommune har ingen kommunal familiebarnehage eller åpen barnehage og benytter nasjonal sats for beregning av tilskudd til denne type barnehager. 4. Midtre Gauldal kommune dokumenterer tilskudd gjennom å legge ved regneark med grunnlag og beregning av satser. 3: Det kommunale tilskuddet til ordinær drift 1. Kommunens beregningsmodell: a) Samlet driftskostnad for førskole (funksjon 201) og førskolelokaler (funksjon 221) legges til grunn i modellen. b) Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, minoritetsspråklige barn holdes utenfor. Dette utbetales etter søknad jf. kommunens prosedyrer for tildeling av slike tilskudd c) Tilskudd til private barnehager får fradrag for offentlig støtte til drift gjennom gratis husleie etc. dersom de har dette. d) Tapt inntekt ved søskenmoderasjon, redusert betaling ved lav inntekt eller reduksjon i foreldrebetaling for vedtatte timer til spesialpedagogisk hjelp refunderes på bakgrunn av søknad to ganger pr. år i juni og desember 4: Tilskudd til driftskostnader 1. Midtre Gauldal kommune har utarbeidet en regnearkmodell basert på departementets veileder for beregning av tilskuddsatser til drift. a) Forslag til satser legges frem sammen med kommunens økonomiplandokument når dette legges ut til alminnelig ettersyn. b) Endelige satser vedtas umiddelbart etter at budsjett for kommunale barnehager er vedtatt og senest 1.februar. 2. Driftskostnader a) Midtre Gauldal kommune utmåler tilskuddssatser til drift basert på budsjetterte kostnader for kommunens egne barnehager og barnetall i årsmelding pr b) Driftskostnader utbetales basert på barnegruppen pr c) Det beregnes om noen av de kommunale barnehagene har med 25% høyere/lavere driftskostnader (ikke kapital) enn gjennomsnittet. Disse holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 3. Administrasjonskostnader a) Departementets modell for beregning av tiskuddssats ivaretar kravet om 4 % påslag av tilskuddet til driftskostnader for administrasjonskostnader (sektoruavhengige kostnader som regnskap, revisjon etc.). 5: Tilskudd til kapitalkostnader 1. Midtre Gauldal kommune utbetaler kapitalkostnader basert på nasjonal sats. 2. Ikke-kommunale barnehager plikter å melde fra til kommunen dersom barnehagens kapitalkostnader overstiger den nasjonale satsen på en slik måte at barnehagen blir tvunget til å redusere eller legge ned driften. Barnehagen kan søke kommunen om økt tilskudd til kapitalkostnader

31 3. Midtre Gauldal kommune vil behandle alle søknader om økt tilskudd til kapital individuelt basert på: a) Dokumentasjon av barnehagens kapitalkostnader, driftsutgifter og inntekter inneværende år. b) Vurdering av barnehagens budsjett og regnskap foregående år. c) Kommunens samlede behov for barnehageplasser for å ivareta retten til barnehageplass. d) Barnehagens opptakskrets og andel barn fra andre kommuner. e) Barnehagens andel barn tatt opp uten rett til barnehageplass. 6: Reduksjon av kommunalt tilskudd 1. Ikke-kommunale barnehager rapporterer årsregnskap i den statlige Web-baserte rapporteringsløsningen Basil innen 15.april. 2. Midtre Gauldal kommune vil gjennom rapportering av årsmelding, årsregnskap og rapportering ved øvrige telletidspunkt føre kontroll med lønnskostnader pr. årsverk. 3. Midtre Gauldal kommune vil redusere tilskuddet tilsvarende barnehagens kostnadsbesparelse foregående år dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader pr. årsverk enn kommunens barnehager og eier har avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. 4. Eventuell reduksjon vil bli trukket fra vedtatt tilskudd inneværende år. 7: Opplysningsplikt 1. Telletidspunkt a) Midtre Gauldal kommune ubetaler tilskudd ut fra størrelse på barnegruppene pr b) Barnehagene rapporterer barnegrupper etter fastsatt skjema med frist for barnegruppe pr og for barnegruppe pr c) For å utløse endring i tilskudd må rapporten dokumentere en reduksjon eller økning i barnegruppe tilsvarende to helplasser eller mer. d) Endring i driftstilskudd inkl. admistrasjonskostnader utbetales tilsvarende satsen for store eller små barn fra rapporteringstidspunkt for antall måneder som gjenstår av året. 2. Større aktivitetsendringer a) Midtre Gauldal kommune ubetaler tilskudd ut fra størrelse på barnegruppene pr b) Private barnehager som har større aktivitetsendring i løpet av året skal melde fra til kommunen. Avdelingsnormen på 18 helplasser for store barn eller 9 helplasser for små barn legges til grunn for å beregne barnehagens satser på nytt. 8: Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene 1. Tilskudd skal utbetales forskuddsvis hvert kvartal a) Inntil endelig vedtak om tilskudd foreligger utbetales tilskudd tilsvarende siste kvartal foregående år. b) Ved endring ut fra telletidspunkt betales endret tilskudd fra og

32 2. Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere antall barn som kan være samtidig og ukentlig oppholdstid. Ved telletidspunkt og skal det dokumenteres at oppmøte tilsvarer grunnlaget for tilskuddet. Dersom oppmøte over tid er vesentlig lavere, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd videre. 3. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Dette prinsippet følges opp i forhold til private barnehager dersom det i løpet av året skjer endringer i grunnlaget for de kommunale barnehagene. 9: Vilkår for kommunalt tilskudd Midtre Gauldal kommune stille følgende vilkår for kommunalt tilskudd: 1. At barnehagen følger det til enhver tid gjeldende regelverk for drift av barnehage. 2. At barnehagen følger opp rapportering i tråd med regelverk, retningslinjer og kommunale rutiner for tilsyn. 3. At barnehagen minimum følger kommunens bestemmelser for leke- og oppholdsareal og arealutnytting. 4. At barnehagen har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende kommunens barnehager. 5. At barnehagen deltar i tiltak i fastsatt kompetanseplan og andre relevante kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr. 6. At barnehagen deltar og følger vedtatte rutiner for samordnet opptak. 7. At barnehagen følger felles plan for overgang barnehage skole. 8. At barnehagen følger rutinehåndbok, årshjul og frister for spesialpedagogisk arbeid. 9. Der det ønskes å benytte datasystemer, delta i arbeid med ulike prosedyrer og rutiner i tillegg til kommunens interne kompetansetiltak betaler barnehagen egenandel for tjenesten. 10: Tilbakebetaling 1. Det skal tilstrebes at korrekte opplysninger legges frem i forhold til barnetall, areal, regnskap etc. 2. Dersom barnehageeier har gitt feil opplysninger vil kommunen vurdere tilbakebetaling basert på konsekvenser for barnehagens videre drift og størrelse av eventuell tilbakebetaling. 3. Ved store konsekvenser for daglig drift kan tilbakebetaling fordeles over en lengre periode. 4. Dersom kommunen har feilen vurderes dette ut fra rimelighetsvurderingsprinsippet og barnehageeiers mulighet til å oppdage feilen. 11: Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner 1. Midtre Gauldal kommune gir tilskudd til barnehagen ut fra barnehagens melding om barnetall i årsmelding og ved evt. andre telletidspunkt uavhengig av barnets bostedsadresse og alder. 2. Barnehagen plikter ved opptak å ta opp barn fra opptakskrets nedfelt i vedtektene. Dersom barnehagen tar opp barn bosatt i andre kommuner plikter barnehagen umiddelbart å melde fra til kommunen om barnets navn, bosted, fødselsdato og tilbud

33 3. Kommunen sender refusjonskrav basert på nasjonale satser til den kommunen barnet er bosatt og som etter forskriften skal finansiere tilbudet. 12: Klage til fylkesmannen Eventuell klage sendes: Midtre Gauldal kommune v/rådmann Rådhuset, 7290 Støren Klagen behandles av rådmann. Dersom kommunen opprettholder vedtaket sendes klagen videre fra kommunen til fylkesmannen

34 Forslag til Lokale retningslinjer for praktisering av «Forskrift om tilskudd til private barnehager» i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre xx,, xx. Gjeldende fra Innledning Tildeling av tilskudd og refusjoner til private barnehager i Midtre Gauldal kommune skal skje i tråd med gjeldende barnehagelov, forskrifter og lokale retningslinjer. Reviderte Lokale retningslinjer 2017 erstatter Lokale retningslinjer 2011 vedtatt i kommunestyret , politisk sak 20/11 Forvaltning av tilskuddsordninger og refusjoner til private barnehager er hjemlet i barnehageloven 14 «Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager», Forskrift om tilskudd til private barnehager og Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. I tillegg til sentrale føringer gjennom lov og forskrift, har kommunen gjennom forskrift fått myndighet til å fastsette forhold og rutiner som har betydning for tilskuddet til private barnehager. Slike føringer nedfelles i lokale retningslinjer. Lokale retningslinjer 2017 trer i kraft Formål: Formålet med retningslinjene er å presisere praktisering av regelverket for å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager i kommunen. -34-

35 3. Driftstilskudd til ordinære private barnehager Kommunalt tilskudd til private barnehager beregnes og utbetales i henhold til «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» 3.1 Beregning av tilskudd I henhold til 3 i Forskrift om tilskudd til private barnehager fastsettes endelig tilskuddssatser basert på kommunens regnskapstall og barnetall to år før tilskuddsåret. Det fastsettes en sats for barn over tre år og en sats for barn under tre år. Beregning av pensjonspåslag, administrasjonspåslag og kapitaltilskudd beregnes og tildeles sammen med tilskuddssatsene. Hvordan dette skal beregnes er beskrevet i forskriften 4, 5 og 6. Midtre Gauldal kommune benytter regnearkmodellen som er utarbeidet av KS og PBL. Dokumentasjon på beregningene vedlegges vedtaket til hver barnehage. Kommunen skal fatte vedtak om sats senest 31.oktober i året før tilskuddsåret jf. forskriften 9. Vedtak om tilskudd skal fattes uten ugrunnet opphold. Utbetaling av tilskuddet skjer kvartalsvis. 3.2 Telletidspunkt Forskriften 12 1.ledd legger opp til at utmåling av tilskudd baseres på antall plasser i barnehagene rapportert pr året før tilskuddsåret. Videre kan kommunene gjennom lokale retningslinjer legge opp til flere telletidspunkt. Midtre Gauldal benytter to telledatoer: med virkning fra med virkning 1.9. for å fange opp endringene som skjer i forbindelse med nytt barnehageår. Tilskudd til alle barn beregnes på nytt og danner grunnlaget for tilskuddet ut regnskapsåret. 3.3 Telling av store og små barn I henhold til forskriften 3 3.ledd bokstav a) regnes 3- åringene i kommunale barnehager pr før tilskudds-året som små 7/12 av til skuddsåret. 3-åringene i kommunale barnehager per i tilskudds-året regnes som store 5/12 av tilskuddsåret. For de private barnehagene regnes 3-åringene som små når det rapporteres i årets 7 første måneder. Rapporteres barnet i årets fem siste måneder utløser dette tilskudd som storbarnsplass. Dette i henhold til forskriften 12 4.ledd. Dette betyr at med telledatoer som angitt i punkt 3.2, regnes 3-åringene som små fram til og som store fra 1.9. og ut tilskuddsåret

36 3.4 Rapportering av barn Barnehagene skal rapportere antall barn fordelt på fødselsår i årsmeldingskjema pr i året før tilskuddsåret Barnehagene skal rapportere antall barn fordelt på fødselsår i fastsatt skjema pr i tilskuddsåret. Barnehagene skal fortløpende ajourholde Hypernet barnehage med endringer på plassering av barn 3.5 Store aktivitetsendringer I følge forskriften 12 3.ledd skal de private barnehagene rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling/større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. 3.6 Barn folkeregistrert i annen kommune Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i annen kommune, har rett på refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. Den private barnehagen mottar driftstilskudd på samme måte som for andre barn. Den private barnehagen er pliktig å melde fra til kommunen om den tar inn barn fra andre kommuner Kommunen sender refusjonskravet til barnets hjemkommune 4. Refusjon for redusert foreldrebetaling Satser for foreldrebetaling justeres i tråd med sentrale satser. Endringene presenteres i forslag til statsbudsjett hvert år. Foresatte kan få redusert oppholdsbetaling dersom de har flere barn i barnehage eller har lav inntekt jf. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3. Søskenmoderasjon Midtre Gauldal kommune gir foresatte 30% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50% for barn nr. 3 og flere. Moderasjonen trekkes av i faktura til foresatte De private barnehagene søker halvårig refusjon av beløpet innen og Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid basert på lav inntekt Jf. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager skal kommunen ha en ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling for husholdninger med lav inntekt. I tillegg er det innført gratis kjernetid for 3-5 åringer i familier med lav inntekt

37 Det er utarbeidet søknadskjema for søknad om redusert foreldrebetaling som gjøres kjent i barnehagene og ligger på kommunens hjemmeside. Foresatte søker om redusert foreldrebetaling til kommunen Kommunen fatter vedtak om reduksjon i foreldrebetalingen og kopi av vedtak sendes de private barnehagene. Vedtaket gjelder for et barnehageår om gangen Den aktuelle barnehagen reduserer oppholdsbetalingen på faktura til foresatte De private barnehagene søker halvårig refusjon av beløpet innen og Tilbakebetaling av tilskudd Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på jf. forskriften 13. Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side. 6. Klageadgang Bestemmelsen i forskriften 14 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter 1, vedtak om sats etter 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter 13. Klagen sendes kommunen og behandles av rådmann. Dersom kommunen opprettholder vedtaket sendes klagen videre fra kommunen til fylkesmannen. 7. Revidering av retningslinjene Rådmannen er ansvarlig for at de lokale retningslinjene til en hver tid er oppdaterte og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter og kommunestyrets vedtak. Bestemmelser om telletidspunkt, rapporteringer og punkter av prinsipiell betydning vedtas av kommunestyret. I slike tilfeller gjennomføres det drøfting med eiere av private barnehager i forkant av revideringen 4-37-