Langtidsprioriteringer (LTP)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Langtidsprioriteringer 2016-2019 (LTP)"

Transkript

1 Langtidsprioriteringer (LTP)

2 Langtidsprioriteringer (LTP) 2 Innhold 1. Innledning og hovedprofil Styringsprosessen Strategisk overbygning Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag Overordnede strategiske utfordringer Fylkeskommunens økonomi Driftsrammer Status og hovedutfordringer Mål Prioriterte satsingsområder Investeringsprogram Politisk styring og kontroll Driftsrammer Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse Status og hovedutfordringer Driftsrammer Mål Prioriterte satsingsområder Videregående opplæring Status og hovedutfordringer Driftsrammer Mål Prioriterte satsingsområder Tannhelse Status og hovedutfordringer Driftsrammer Mål Prioriterte satsingsområder Regional utvikling Status og hovedutfordringer Driftsrammer

3 Langtidsprioriteringer (LTP) Mål Prioriterte satsingsområder Areal og transport Status og hovedutfordringer Driftsrammer Mål Prioriterte satsingsområder... 54

4 Langtidsprioriteringer (LTP) 4 1. Innledning og hovedprofil Verdiene er vår guide i arbeidshverdagen. De forteller oss hvordan vi løser våre oppgaver og hvordan vi er i møte med andre. Våre verdier: Vær modig Vi tør å prøve nye ideer og løsninger. Det er lov å gjøre feil Vær imøtekommende Vi møter alle med raushet og respekt. Vi viser glede og nysgjerrighet på jobb Vær troverdig Vi er til å stole på. Vi skaper tillit ved å være åpne og bruke vår kompetanse Telemark fylkeskommune sitt samfunnsoppdrag er å utvikle Telemark, og finne bærekraftige løsninger på fylkes utfordringer. Hovedutfordringen for Telemark fylkeskommune er økt befolkningsvekst og flere arbeidsplasser. Vi vil være modig, imøtekommende og troverdige og ha med oss verdigrunnlaget i vårt arbeid. Vi vil: Få mer verdiskapning ut av kultur, opplevelser og industriarv o Utvikle UNESCO-verdensarvprosjektet og næringspotensialet som ligger i verdensarvstatusen, i og utenfor verdensarvområdet, ved å utvikle flere salgbare verdensarvopplevelser i samarbeid med reiselivet og kommuner. o Støtte opp om elektrifisering av Bratsbergbanen og oppgradering av Tinnosbanen gjennom å samarbeide med verdensarvkommunene og Riksantikvaren. Skape flere arbeidsplasser o Utvikle strategisk regionalt partnerskap som samordner næringsarbeidet i Telemark. o Utvikle næringshager til regionale kraftsentra for vekstbedrifter med økt geografisk nedslagsfelt, profilering, attraktivitet og omdømme. o Øke bruk av nasjonalt og internasjonalt virkemiddelapparatet i regionale investerings- og utviklingstiltak for å skape mer innovasjon i bedrifter og offentlig sektor. o Satse på hovedferdselsårer for arbeidsreisende og næringstransport. o Legge til rette for miljøvennlige areal og transportløsninger for å effektivisere og utvikle attraktive byer og tettsteder. I dette inngår prioritering av Bypakke Grenland. Skape fremtidens kompetanse o Øke gjennomføringen og læringsutbyttet for elevene i videregående opplæring. o Styrke satsingen på entreprenørskap i utdanningsløpet.

5 Langtidsprioriteringer (LTP) 5 o Støtte opp om Høgskolen i Telemark sine planer om universitetsstatus sammen med Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Styrke folkehelsen o Legge til rette for god helse og sunn livsstil blant innbyggerne gjennom forebyggende tiltak. o Støtte opp om sykehuset i Telemark sine viktige funksjoner i fylket vårt. Utvikle oss som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør o Jobbe tett på forsknings- og innovasjonsmiljø, både i Telemark og landet for øvrig. o Forenkle og forbedre måten vi løser oppgavene på ved hjelp av digitale løsninger. o Kommunisere digitalt for å spare reisetid og miljøet. o Sikre en bærekraftig økonomi.

6 Langtidsprioriteringer (LTP) 6 2. Styringsprosessen Langtidsprioriteringene (LTP-dokumentet) er et strategisk styringsdokument på overordnet nivå. Sammenhengende styringsdokumenter innebærer at alle styringsdokumenter er basert på et felles strategisk grunnlag og på gjennomgående mål og satsingsområder, slik det er illustrert under. Figur 1. Sammenhengende styringsdokumenter i Telemark fylkeskommune Det strategiske grunnlaget, mål og satsingsområder og endringer av dette defineres i Langtidsprioriteringer (LTP), mens aktiviteter og endringer av disse defineres i årsbudsjettet, Mål og budsjettdokumentet (MoB). Årsrapporten skal tydeliggjøre resultater, grad av måloppnåelse og behovet for endring. Den strategiske overbygningen legger grunnlaget for utfordringer og mål for de ulike rammeområdene. Som et strategisk styringsdokument omhandler Langtidsprioriteringer (LTP) ikke tiltak innen de enkelte rammeområder. Tiltak omhandles i årsbudsjett (MoB).

7 Langtidsprioriteringer (LTP) 7 Det er lagt vekt på at mål skal være så konkrete og målbare som mulig. Det skal sikre bedre rapportering om resultater og bedre kunnskap som grunnlag for læring og korreksjon.

8 Langtidsprioriteringer (LTP) 8 3. Strategisk overbygning Samfunnsoppdraget for Telemark fylkeskommune er å utvikle Telemark og finne bærekraftige løsninger på fylkets utfordringer. 3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag For å finne de beste løsningene for fylket, skal vi samarbeide aktivt med andre. Når det trengs, skal vi tale fylkets sak for nasjonale myndigheter. For å løse samfunnsoppdraget har fylkeskommunen ulike roller å fylle 1. Som demokratisk aktør skal fylkeskommunen ivareta og styrke det lokale folkestyret. Som tjenesteprodusent skal fylkeskommunen yte tjenester av høy kvalitet til befolkningen. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen aktivt påvirke samfunnsutviklingen for å sikre flere gode leveår for alle. Som internasjonal aktør skal fylkeskommunen bidra til samarbeid, økt kunnskap og erfaringsutveksling. 3.2 Overordnede strategiske utfordringer Hovedutfordringen for Telemark er å få økt befolkningsvekst og flere arbeidsplasser. Tilgang til arbeid er en forutsetning for økt befolkningsvekst Et bærekraftig Telemark Regional planstrategi la et bærekraftig Telemark til grunn som et ledende helhetsprinsipp. De globale klimautfordringene legger premisser for samfunnsutviklingen. Klimapolitikken har to retninger: tilpasning til klimaendring og reduksjon av klimagassutslipp. En særlig utfordring for Telemark er de store utslippene av karbondioksid fra industrien. Nesten 80 prosent av de samlede utslippene av klimagasser stammer fra industrien, så kommer utslipp fra transport med 12 prosent 2. Å redusere utslipp av klimagasser er også viktig for folks helse. Det gjelder å blant annet redusere behov for bilbruk, tilrettelegge for kollektivtrafikk, redusere energibruk og bruke fornybar energi. Offentlig sektor har hovedansvar for kollektivtrafikk, er veieier og byggesaks- og planmyndighet. Det gir store muligheter til å kunne gjøre endringer som reduserer utslipp av klimagasser, og gjøre oss forberedt på klimaendringene gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. 1 St.meld.nr.12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid 2 Statistisk sentralbyrå tabell 10608

9 Prosent Langtidsprioriteringer (LTP) Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for god regional utvikling 3. Folketallet i Telemark var pr. 1. januar Det var en økning på 484 siden året før. Telemark er blant fylkene med svakest befolkningsvekst. Fra 2010 til 2015 har befolkningsveksten i Telemark vært på 2,2 prosent. Det var bare Oppland og Sogn og Fjordane som hadde svakere befolkningsvekst. I Norge har veksten i befolkningen vært på 6,3 prosent i samme periode. Det er innvandringen som står for mesteparten av befolkningsveksten i Telemark. Innenlands nettoinnflytting har vært negativ i perioden etter 2000, med noen unntaksår. Fødselsoverskuddet har vekslet mellom å være positivt og negativt, men er nær null over tid Registrert befolkningsvekst Framskrevet befolkningsvekst Figur 2. Registrert befolkningsvekst og framskrevet befolkningsvekst alternativ MMMM Kilde: Statistisk sentralbyrå tabell og I følge mellomalternativet i Statistisk sentralbyrå (SSB) sin befolkningsframskrivinger 6 forventes det at folketallet i Telemark skal øke med innbyggere fra 2015 til Det er forventet vekst i alle kommunene, bortsett fra Siljan, Kviteseid, Fyresdal og Tokke. Fra 2014 til 2015 økte imidlertid folketallet i Telemark bare med 484 personer, mens SSB framskrev en vekst på 663 personer. 3 Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm: Regional analyse Telemark. TF-notat nr. 87/ Statistisk sentralbyrå tabell MMMM refererer til en befolkningsutvikling med middels nivå for både fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring 6 Statistisk sentralbyrå tabell 10213

10 Langtidsprioriteringer (LTP) 10 Utviklingen i aldersgruppen år er særlig sentral for fylkeskommunen som eier av videregående skole. Telemark har i dag en høyere andel av befolkningen i denne aldergruppen enn landsgjennomsnittet. Mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser imidlertid at andelen i denne aldersgruppen vil gå ned de nærmeste årene. Fra 2015 til 2020 vil antall åringer reduseres med 414 personer, fra til Arbeidsplassutvikling Tilgang til arbeid vil over tid styre hvilke regioner som har befolkningsvekst. Velfungerende arbeidsmarkeder er avgjørende for all lokal og regional samfunnsutvikling. Arbeidsmarkedet i regionen må være stort nok, mangfoldig og dynamisk for å være attraktivt. Det gjelder spesielt når familier med behov for to arbeidsplasser vil bosette seg i regionen 7. For å utvikle robuste arbeidsplasser må innovasjonskraften styrkes i næringsliv og offentlig sektor gjennom økt forskningsinnsats. Det er en strategisk utfordring å få samordnet næringsarbeidet i Telemark. Det er behov for et sterkere regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Regionalt må man arbeide for å etablere flere attraktive samlokaliseringsmiljø (næringshager) for vekstbedrifter. For å sikre realisering av nye prioriterte investerings- og utviklingstiltak, må det satses sterkere på økt finansiering gjennom nasjonale og internasjonale virkemidler. Tall for arbeidsplassutviklingen (sysselsatte etter arbeidssted) de siste fem årene viser at Telemark har hatt størst prosentvis nedgang av fylkene. Rogaland og Akershus har hatt størst relativ økning. To fylker, Finnmark og Telemark, hadde nedgang i Telemark var det eneste fylket med nedgang i tallet på arbeidsplasser i 2012 og Tall for 2014 foreligger først i juni (hvert år). 7 NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst over hele landet

11 Prosent Langtidsprioriteringer (LTP) , , ,3 5,0 4,8 3,9 3,7 3,2 3,0 2,6 1,9 1,8 1,7 1,2 0,3-1 -0,4-0,6-0, ,5 Figur 3. Prosentvis vekst i antall sysselsatte per 4. kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå tabell I april 2015 var det registrert helt ledige i Telemark 8. Dette er en økning på 9 prosent sammenlignet med april i fjor. På landsbasis økte ledigheten også med 9 prosent i samme periode. Arbeidsledigheten er 3,6 prosent i Telemark mot 3 prosent på landsbasis Samhandling Fylkeskommunen må utvikle mer forpliktende former for samhandling både med kommunene og andre sentrale aktører i fylket og etablere langsiktige regionale allianser (regionbygging) med aktører utenfor fylket der det er hensiktsmessig for å få økt gjennomføringskraft. Fylkestinget har bedt om at det innledes samtaler med aktuelle nærliggende fylker, spesielt Vestfold og Buskerud, for å kartlegge mulige samarbeidsalternativer Kommunereform Kommunereformen innebærer en spesiell utfordring for fylkeskommunen. I 2015 vil trolig oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene bli nærmere avklart. Det kan få konsekvenser for fylkeskommunale oppgaver. Samtidig vil en ny kommunestruktur innebære at fylkeskommunene må innrette seg mot nye aktører og samarbeidspartnere. Det er derfor viktig at fylkeskommunen følger de pågående prosessene tett for å være best mulig forberedt til de endringene som kommer. 8 Kilde: NAV

12 Langtidsprioriteringer (LTP) Fylkeskommunens økonomi Telemark fylkeskommune står overfor en periode med reduserte rammer til drift. Dette skyldes både reduserte inntekter og store investeringer med tilhørende økte finansutgifter. 4.1 Driftsrammer Alle driftsområdene vil få reduserte rammer i løpet av økonomiplanperioden. Det ble utarbeidet en innsparingsplan i MoB Fylkesrådmannen ser behov for en ytterligere innsparing, utover allerede vedtatt innsparing i MoB , på 10 mill. kr i 2016 og 2017 og 20 mill. kr i 2018 og Tabell 1 Fordeling av netto driftsutgifter mellom rammeområdene. Tall i tusen kr. B Politisk styring og kontroll Adm. og støttetjenester Videregående opplæring Tannhelse Regional utvikling Areal og transport Sum driftsområdene Pensjon og lønnsavsetning Sum Fylkesrådmannen har valgt å fordele de økte innsparingene mellom videregående opplæring og veg i forholdet 80/20. Dette innebærer at videregående opplæring får et ytterligere kutt på 8 mill. kr i 2016 og 2017, og et ytterligere kutt på 8 mill. kr i 2018 og 2019.

13 Langtidsprioriteringer (LTP) 13 Tabell 2 Akkumulerte endringer i driftsrammene fra 2015 til Tall i tusen kr Endring i % av rammen Politisk styring og kontroll % Adm. og støttetjenester ,1 % Videregående opplæring ,8 % Tannhelse ,8 % Regional utvikling ,2 % Areal og transport ,6 % Sum driftsområdene ,5 % Totalt sett er driftsrammene i 2016 redusert med 44,6 mill. kr fra opprinnelig budsjett I 2019 er driftsrammene 89,5 mill. kr lavere enn i Status og hovedutfordringer Totalt er utviklingen i fylkeskommunens økonomi bekymringsfull. Fylkeskommunen får reduserte rammer til drift i neste fireårsperiode. Dette skyldes både reduserte inntekter, store investeringer og et mål om en mer bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom. De økonomiske utfordringene er ytterligere forverret siden fylkesrådmannen la frem MoB Reduserte inntekter Inntektssystemet til fylkeskommunene ble revidert i 2014, og det er beregnet at denne omleggingen vil føre til 60 mill. kr i reduserte inntekter for Telemark fylkeskommunen innen Også befolkningsutviklingen påvirker inntektene til fylkeskommunen i betydelig grad. Det er spesielt antall åringer som har betydning for inntektene. Prognosene tilsier 414 færre åringer i Telemark i 2020, i forhold til Hittil i år er befolkningsutviklingen totalt sett noe svakere enn prognosene som ble lagt til grunn for MoB Skatteutviklingen er også viktig for fylkeskommunens økonomi. Veksten i økonomien i Norge er blitt betydelig dårligere siden statsbudsjettet ble vedtatt i Fortsatt svakere vekst vil føre til lavere skatteinntekter enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Skatteåret 2015 har allerede startet med skattesvikt Store investeringer som medfører økt lånegjeld og økte finansutgifter Telemark fylkeskommune har en ambisiøs investeringsstrategi for de nærmeste årene. Store deler av investeringene er finansiert med låneopptak. Driftsinntektene skal hvert år dekke økte renter og avdrag. Dette fører til strammere driftsrammer. Netto rente og avdragsbelastning på driften i 2018 er beregnet til å være omtrent 20 mill. kr høyere i 2018 enn i Telemark er blant de fylkene i landet som har høyest rente- og avdragsbelastning i driften i forhold til driftsinntektene. Lavt rentenivå har begrenset belastningen på driftsregnskapet de siste årene, og det er ikke lagt inn noen rentebuffer i LTP-perioden.

14 Langtidsprioriteringer (LTP) Behov for en bærekraftig økonomi med større økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat er den viktigeste indikatoren på en sunn kommuneøkonomi, og fylkesrådmannen legger til grunn at dette er den viktigeste økonomiske målsettingen å oppnå i LTP-perioden. Anbefalt nivå på netto driftsresultat ble i 2014 økt fra 3 til 4 prosent for fylkeskommunene. Dette skyldes at anbefalt nivå ikke er justert opp etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for en stor del av tidligere riksveger i I vedtatt økonomiplan er det budsjettert med et netto driftsresultat på rundt 3 prosent i alle årene. For å nå målet på 4 prosent, og få balanse i økonomien, må driftsrammene reduseres med mellom 20 til 30 mill. kr hvert år i LTP-perioden. For å ha et økonomisk handlingsrom bør fylkeskommunen ha noen frie midler på fond, til politiske prioriteringer og uforutsette hendelser gjennom året. Dette er spesielt viktig når driftsrammene er stramme og inntektsforutsetningen er usikre. Pr er disposisjonsfondet på 240 mill. kr. Det meste av disse midlene er allerede disponert gjennom politiske vedtak. Bare 7 mill. kr av disposisjonsfondet er til disposisjon for fylkestinget pr MoB ble hvert år saldert med brukt av disposisjonsfond. For å finansiere denne bruken må disposisjonsfondet økes med minst 5 mill. kr hvert år. Også ubundne investeringsfond må økes for å kunne dekke budsjettert bruk av fondet i slutten av LTP-perioden. 4.3 Mål En økonomisk politikk med overordnede økonomiske mål er en viktig forutsetning for å skape en bærekraftig økonomi med et økonomisk handlingsrom. De overordnede målene for fylkeskommunens økonomi ble revidert i LTP Fylkesrådmannen ønsker å opprettholde disse målsettingene, men vil øke målsettingen om nivået på netto driftsresultat til anbefalt nivå på 4 prosent. Videre er målsettingen om avsetning til disposisjonsfond endret ved at det er presisert at det er viktig å ha en viss størrelse på andelen av disposisjonsfond som står til fri disposisjon for fylkestinget. I vedtatt investeringsstrategi er det vedtatt et langsiktig mål om 50 % eigenkapitalfinansiering av investeringer, ved en gradvis opptrapping. Fylkeskommunen har på kort sikt ikke funnet rom for ytterligere egenfinansiering av hensyn til driftsrammene, og nedjusterer målet fra 44 % i MoB til 42 % i Det langsiktige målet om 50 % eigenfinansiering opprettholdes. Utfordringer Resultatmål Bærekraftig økonomi Netto driftsresultat på 4 prosent innen utgangen av 2019 Avsetning av positivt premieavvik til premieavviksfond (opptrapping) Gjennomsnittlig egenkapitalfinansiering på 42 prosent i LTP-perioden Avvik fra budsjett på maks 1 prosent Øke andelen av disposisjonsfond som er til fri disposisjon for fylkestinget til 20 mill. kr innen utgangen av 2016

15 Langtidsprioriteringer (LTP) Prioriterte satsingsområder Utfordringer Prioriterte satsingsområder Bærekraftig økonomi Etablere felles forståelse og innsikt i hele organisasjonen for økonomisk situasjon Oppnå de økonomiske målsettingene i budsjett- og økonomiplanarbeidet Gjennomopprettingsplaner ved prognoser som viser budsjettavvik over 1 prosent Aktivt bruk av reglement for resultatvurdering

16 Langtidsprioriteringer (LTP) Investeringsprogram Investeringsstrategi Investeringsstrategien for ble vedtatt som en del av sak om Langtidsprioriteringer (LTP) for , sak 34/14 i fylkestinget. Investeringsstrategien revideres hvert fjerde år. Investeringsprogrammet i kommende budsjettperiode bygger på vedtatt investeringsprogram med enkelte justeringer. I Mål- og budsjett ble forskyvninger fra 2014 lagt til 2015 med 57 mill. kr på fylkesveger og 39 mill. kr for investering bygg. I tillegg ble investeringsrammen for fylkesveier økt som følge av utvidet rentekompensasjonsording i Statsbudsjettet for Økningen utgjør 19 mill. kr. Investeringsnivå Tall i 1000-kr Investeringsprogram Sum Utstyr skole Utstyr tannhelse Utstyr IT Fylkesveger Bygg Sum investering anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Sum investeringsprogram Investeringsprogrammet for fylkesveger er basert på strategier for å ivareta hovedferdselsårer, skoleveger, kollektivknutepunkt, effektivisere transportsystemet og styrke byer og tettsteder. Bygningsmessige tiltak fra utredningen «Skoletilbud 2020» er prioritert høyt sammen med arealreduserende tiltak på enkelte skoler. Skoletilbud 2020 er behandlet som egen sak i Fylkestinget, sak 32/12. Avsatt investeringsramme for utstyr ligger som årlige potter. Investering i utstyr på skoler, tannhelse og IT konkretiseres i Mål- og budsjettdokumentet, eventuelt i egne politiske saker. Vedtatt investeringsprogram for utgjør 1,3 mrd. kr. Det høye investeringsnivået skyldes en historisk satsning på skoleutbygging/-fornying og satsning på samferdsel. Bypakke Grenland ligger inne med forpliktelser i årene i tillegg til andre fylkesveginvesteringer. De store skoleprosjektene ligger inne i Fra og med 2018 vil fylkeskommunen være nede på et «normalnivå» for investeringer.

17 Langtidsprioriteringer (LTP) Utstyr Fylkesveger Bygg Figur 4 Investering i anleggsmidler fordelt på utstyr, fylkesveger og bygg i perioden Tall i tusen kroner Tall i tusen Investering bygg Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Prosjektramme 9 Ombygging/ nybygg Skien vgs., Klosterøya Hjalmar vgs Skogmo vgs Oppgradering brann og teknisk anlegg Universell utforming Porsgrunn vgs., oppgradering Bø vgs. arealreduserende tiltak Bamble vgs Energitiltak Arealreduserende tiltak Totalt Bygg Investeringsstrategien er å regne som en plan for bygningsmessige investeringer. Politiske vedtak og strategi for energiforvaltning (sak 49/10 i fylkestinget) har lagt føringer for investeringsplanen. I fylkestingsak 32/12, Skoletilbud 2020 er oppgradering Porsgrunn vgs. prioritert høyt. Vedtaket har medført investeringsbehov for 9 Prosjektramme er økonomisk ramme for hele prosjektets levetid og inkluderer årsbudsjett før 2016 og planlagt årsbudsjett etter 2019.

18 Langtidsprioriteringer (LTP) 18 skolebyggene. Investeringsmidler for å gjennomføre sammenslåing av fire skoler til to er prioritert, det gjelder Bamble og Nome vgs. Som en oppfølging av Skoletilbud 2020 ble fordeling av utdanningstilbud i Skien behandlet i egen sak (fylkestingsak 53/13). Investeringsbehov for byggeprosjektene Ny Skien vgs Klosterøya og utbygginger ved Skogmo og Hjalmar Johansen vgs. i fylkestingsak 53/13 er grunnlag for prosjektrammer i investeringsplanen. Øvrige investeringsbehov for bygg er prioritert ut fra byggets levetid, funksjonalitet og arealbehov. Utbyggingsprosjektet Hjalmar Johansen vgs. er vedtatt gjennomført uten Kompetansesenteret. Fylkestinget vedtok i sak 26/15 at investeringsprosjektet opprettholder investeringsrammen på 79,8 mill. kr men uten at Kompetansesenteret er en del av prosjektet. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til fylkestinget med forslag til plassering av tilbudet til de de 40 elevene og hvordan dette skal løses økonomisk. Tall i tusen Investering fylkesveg Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Tiltak strategisk viktige veger Bypakke Grenland Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Økte rammer for fylkesveg ikke fordelt Totalt veg Investeringsprogrammet er basert på gjeldende handlingsprogram. Prioritering av tiltak er gruppert etter formål for årene Arbeid med prioritering av investeringsbudsjett fra og med 2019 skal starte opp midt i planperioden. Som følge av ny tunnelsikkerhetsforskrift for vegtunneler på fylkesvegnettet vil det komme et fremtidig investeringsbehov knyttet til utbedring av tunneler. Det er tunneler av en viss størrelse, lengde og trafikk, som blir berørt. For Telemark fylkeskommune gjelder dette Porsgrunnstunnelen, Kragerø tunnelen og Vafoss tunnelen. Alle tunneler i bruk skal oppfylle forskriftskravene innen Det er ikke tatt høyde for dette investeringsbehovet i budsjettet. Ubenytta investeringsmidler fra 2014 ble omdisponert i fylkestingsak 15/15 med 54 mill. kr. Omdisponering til fylkesveg 109 Gungekleiv-Åsland med 11 mill, kr, fylkesveg 359 Stasjonsvegen i Bø med 25 mill. kr og noen mindre justeringer er finansiert ved reduksjon av økonomisk ramme på fylkesveg 32 Lilleelevgate. Fylkestinget vedtok i sak 36/14 (ATP) å ta inn Fv 359 Kaste-Stoadalen i investeringsprogrammet. Fylkeskommunens bidrag i prosjektet forutsetter lokale bidrag ved blant annet brukerfinansiering. Det er gjennomført et mulighetsstudie og nye kostnadsoverslag. Kommunen skal etter planen behandle saken før sommeren. Fylkeskommunen har valgt å vente med å ta prosjektet inn i investeringsprogrammet til det foreligger avklaring i lokale bidrag.

19 Tusen kroner Langtidsprioriteringer (LTP) 19 Finansiering Tall i tusen Sum Overføring fra drift Merverdikompensasjon Salg av bygg Refusjon fra SVV forskuttering E Bruk av fond EK innskudd KLP Egenfinansiering Nytt lånopptak Sum finansiering Stabilitet i driftsrammene og god økonomistyring er begrunnelsene for valg av finansiering. Finansiering av investeringene for har en samlet egenfinansiering på 42 prosent. I gjeldende Mål- og budsjettdokument er målet for fireårsperioden 44 prosent egenfinansiering. Årsaken til lav egenfinansieringsgrad er at det vil bli store investeringer i 2016 og 2017, og at fylkeskommunen på kort sikt ikke har funnet rom for ytterligere egenfinansiering av hensyn til driftsrammene % 50% 40% % 20% 10% 0% Egenfinansiering Lån Utvikling egenfinansiering Figur 5 Finansiering av investeringer i kroner og gjennomsnittlig egenfinansiering i prosent i perioden

20 Langtidsprioriteringer (LTP) Politisk styring og kontroll Dette rammeområdet omfatter politisk ledelse og utvalg, tilskudd til politiske partier og kontrollutvalget. Fylkestinget får i juni 2015 egne saker om politisk organisering, godtgjøringsreglement og delegasjonsreglement for kommende periode. Disse sakene legger mye av grunnlaget for budsjetteringen til politisk styring og kontroll i kommende periode. 5.1 Driftsrammer B Politisk styring og kontroll Ressursbehovet har de siste årene vært mindre enn budsjettert til politisk styring og kontroll. I 2014 var mindreforbruket på 4,4 mill. kr, hvor 3,4 mill. kr var relatert til politisk ledelse og utvalg. Telemark fylkeskommune har ellers høyere kostnader pr. innbygger til politisk styring og kontroll enn nabofylkene. Det er fylkestinget selv som definerer sitt ressursbehov, og fylkesrådmannen fremmer ikke forslag om endringer i ressursrammen.

21 Langtidsprioriteringer (LTP) Administrativ ledelse, fellestjenester og folkehelse Dette rammeområdet omfatter administrativ ledelse og fylkeskommunale fellesfunksjoner som ivaretas av stabsavdeling, personal- og organisasjonsavdeling og økonomiavdeling. 6.1 Status og hovedutfordringer Administrativ ledelse og fellestjenestene har som hovedoppgave å lede, støtte og utvikle tjenesteområdene slik at fylkeskommunen står godt rustet til å møte de utfordringer som kommer. Hovedfordringene er knyttet til: 1. Samhandling og regionbygging med aktører i og utenfor fylket 2. Arbeidsmiljø og bedriftskultur Ledelse Kompetanseutvikling Implementere nye verdier 3. Ressursutnyttelse og kvalitet Utvikle gode styringsdokumenter og rapporteringssystemer Eiendomsforvaltning Digitalisering 4. Fornying og innovasjon Innovative innkjøp 5. Folkehelse Samhandling og regionbygging Regjeringen har bedt fylkene om å innlede dialog om eventuell sammenslåing med nabofylker til en ny region. Fylkestinget har samtidig gjort vedtak om å innlede drøftinger for slik regionbygging. Arbeidet med regionbygging skjer i regi av politisk ledelse, og med bistand til utredning fra fylkesrådmannen. Når den framtidige regionen er definert, vil organisasjonsmessig oppfølging og forberedelser til en eventuell sammenslåing bli tema. Utfordringen blir å gjennomføre endringer på en måte som i minst mulig grad rammer brukerne av fylkeskommunens tjenester, og samtidig kan stimulere ansatte til positiv medvirkning. God intern og ekstern kommunikasjon og fokus på organisasjonskultur er viktig for å sikre dette. Fylkesrådmann har startet arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi, og denne vil vise retningen for det videre arbeidet på dette området.

22 Langtidsprioriteringer (LTP) Arbeidsmiljø og bedriftskultur Fram til 2015 har administrasjonen brukt KS medarbeidertilfredshetsundersøkelse for å måle ulike verdier knyttet til ledelse, oppgaver, trivsel og læring. Fra 2016 vil vi ta i bruk KS sin nyutviklede undersøkelse som fokuserer på mestring, motivasjon, medarbeiderskap og ledelse. Dette er et forskningsbasert verktøy for å måle variabler som er avgjørende for å oppnå gode resultater og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Ledelse Et omfattende lederutviklingsprogram er i 2015 gjennomført for alle ledere med tema som verdier, rolleforståelse, delegasjon, autoritet, endringsvillighet, samhandling og gjennomgående ledelse. Dette programmet må følges opp fordi vår organisasjon står foran store økonomiske og faglige utfordringer. Kompetanseutvikling Organisasjonen må sørge for at det er en god match mellom kompetansen de ansatte har og den det er behov for. Med nye utfordringer og et stadig mer komplekst samfunn vil kontinuerlig kompetanseutvikling være viktig. Implementere nye verdier Gjennom en omfattende prosess, nært knyttet til lederutviklingsprogrammet som er avsluttet i 2015, er det utarbeidet nye verdier for TFK. I arbeidet har det vært høy grad av ansatte involvering og medvirkning. Utfordringen nå er å sørge for at verdiene blir mer enn ord på et papir. Vi vil at verdiene skal være vår guide i arbeidshverdagen Ressursutnyttelse og kvalitet Utvikle gode styringsdokumenter og rapporteringssystemer. Arbeidet med dette ble satt i gang i 2014 og må prioriteres videre. Forvaltningsrevisjonsrapporten om informasjonssikkerhet og personvern, levert av Telemark kommunerevisjon IKS i 2015, peker på flere områder fylkeskommunen har et forbedringspotensial på: lover, forskrifter, standarder og veiledere. For at informasjonssikkerhet skal fungere godt er det behov for at sikkerhetsrevisjoner gjennomføres, ansatte får nødvendig opplæring, at arbeidet utføres i tråd med delegasjons reglementer og at det finnes skriftlige rutiner og dokumentasjon. Dette er et kontinuerlig arbeid, samtidig som det vil kreve en spesiell oppmerksomhet i perioden. Utvikling av eiendomsforvaltningen Med vedtakene som allerede er fattet, blir flere skolebygg med til dels store vedlikeholdsbehov nå erstattet av nye bygninger. Anslagsvis reduserer dette det samlede vedlikeholdsetterslepet fra ca. 250 millioner til ca. 150 millioner kroner. Framover blir det viktig å finne et riktig vedlikeholds- og driftsnivå for alle bygningene. Vi må samtidig sikre at vi bruker så lite ressurser som mulig sett helhetlig over bygningenes levetid, og at den ønskelige kvaliteten blir overholdt. I en situasjon med større behov enn vi har ressurser til å dekke, er utfordringen å sikre forutsigbarhet og tydelige prioriteringer i det framtidige arbeidet.

23 Langtidsprioriteringer (LTP) 23 Fylkesrådmannen tar sikte på å fremme en egen politisk sak om hvordan prioritere bygningsmessige vedlikehold og opprusting framover. Der skal det tas hensyn til både vedlikeholdsetterslep, behov for oppgraderinger og muligheter for arealreduserende tiltak i en tid med synkende elevtall. Administrativt pågår det opprydding i flere systemer, avtaler og eiendomsportefølje med sikte på økt effektivitet i det administrative arbeidet. Det er også igangsatt en utredning av finansieringsmodellen for eiendomsforvaltningen særlig sett i lys av det reduserte arealbehovet ved de videregående skolene. Digitalisering Telemark fylkeskommune har fortsatt mange manuelle arbeidsoperasjoner som kan digitaliseres. Manuelle løsninger er ressurskrevende og øker risikoen for dårligere kvalitet. Det er også større risiko for at arkivverdig materiale ikke blir arkivert. Undersøkelser viser dessuten at innbyggerne har økende forventninger om digital kommunikasjon med offentlig forvaltning. 10 Utviklingen av nye digitale løsninger pågår med økende engasjement i Telemark fylkeskommune. Ansattes digitale kompetanse blir bedre, men det er fortsatt behov for både brukerrettet opplæring og kompetanseutvikling blant ledere. For lederne i organisasjonen er utfordringen å sikre at vi oppnår effekt av nye digitale løsninger. Telemark fylkeskommune har i løpet av 2014 innført metoder og verktøy for å bidra til gevinstrealisering. Endring av arbeidsprosesser og gevinstrealisering krever tid, engasjement og kompetanse blant både ansatte og ledere. For at en organisasjon skal lykkes med sin digitale satsing, er det avgjørende at virksomhetsstrategier sees i sammenheng med digitalisering. Evaluering og innspill viser at det kreves fortsatt stort fokus på dette i årene framover. Mer effektive arbeidsprosesser ved digitalisering setter krav til automatisk informasjonsutveksling mellom datasystemer. For å lykkes med dette, trenger vi både tilgang til offentlige fellesløsninger og ha egen utviklerog arkitekturkompetanse. Det er viktig å ha god nok kompetanse for å drive egentilpasning og kvalitetssikre innkjøp. Telemark fylkeskommune må også ta del i og nyte godt av - arbeidet som utføres på nasjonalt nivå. Administrasjonen og fellestjenestene kan bidra med gjennomgang, forenkling og digitalisering av arbeidsprosesser i fagavdelingene og virksomhetene. Forutsetningen er at vi fortsatt sikres ressurser til å dekke utgifter til nye digitale løsninger, slik at gevinstene kan realiseres på tjenesteområdene. Telemark fylkeskommunes første digitale strategi ble vedtatt i juni Denne skal rulleres i år, og kommer til ny behandling i fylkestinget i juni Fornying og innovasjon De viktigste bidragene fra administrasjon og fellestjenester til fornying og innovasjon, er knyttet til innkjøpsfunksjonen. 10 Rambøll: IT i praksis, 2014

24 Langtidsprioriteringer (LTP) 24 Innovative innkjøp Gjennom innovative innkjøp bidrar vi til å finne de smarteste løsningene og tenke nyskapning, både i egen organisasjon og i kommunene i fylket. Å arbeide med innovasjon i anskaffelsesprosesser krever en bred tilnærming, kunnskap om prosess- og prosjektledelse, og god kunnskap om lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det krever arbeid over tid til å skape en kultur for nyskapning, og er en viktig metodikk som motvekt til fokuset og frykten for å unngå avvik, feil og mangler. Det siste svekker helhetstenkning i en anskaffelsesprosess Folkehelse Å redusere sosial ulikhet er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Blant de med lav inntekt og lav utdanning er helseutfordringene større enn for de med høy utdanning og høy inntekt. I perioden 1998 til 2012 levde telemarkinger som kun hadde grunnskoleutdanning i snitt 6,5 år kortere enn dem med høyere utdanning 11. For å løse Telemarks folkehelseutfordringer er tidlig innsats avgjørende. Regional strategi for folkehelse , vedtatt i fylkestinget i desember 2013, skisserer strategier og hovedsatsingsområder i budsjettperioden. Satsingsområdene omfatter blant annet gode oppvekstmiljø, sunt kosthold og økt fysisk aktivitet. Folkehelsesatsingen skal være en aktiv bidragsyter i det regionale utviklingsarbeidet for å sikre flere gode leveår for alle og å redusere sosial ulikhet. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen oppgavene og virkemidlene som fylkeskommunen har ansvar for. Alle fylkeskommunale virksomhetsområder har synliggjort sine bidrag til folkehelsearbeidet i styringsdokumentene. Kravet om løpende og oppdatert oversikt over helsetilstanden i fylket ivaretas på Fylkeskommunens samordningsansvar er ivaretatt gjennom Styringsgruppen for Regional strategi for folkehelse i Telemark Forum for frivillighet og folkehelse Tverrsektorielle ressursgrupper for kosthold, fysisk aktivitet og friluftsliv, kommunalt folkehelsearbeid Utredningen «Aktiv aldring» I tillegg til det forebyggende arbeidet, er også et velfungerende behandlingstilbud viktig for innbyggernes trygghet for egen helse. Det er derfor viktig for fylkeskommunen å bygge opp om sykehuset i Telemark sine viktige funksjoner i fylket vårt. 11 Kommunehelsa statistikkbank

25 Langtidsprioriteringer (LTP) Driftsrammer Administrasjon og støttetjenester B Det er behov for å gjøre noen omprioriteringer innenfor de foreslåtte rammene. Fylkesrådmannen foreslo i MoB å innføre egenandel på elev-pc-er. I vedtatt budsjett ble ordningen med gratis PC-er til elevene videreført uten endringer, men det ligger fremdeles inne innsparingskrav i på 2 mill. kr i 2016 og 2017, og 3 mill. kr i 2018 knyttet til denne omleggingen. Dette lar seg ikke realiseres uten egenandeler, og må dekkes inn. Det er også en forutsetning for det videre digitaliseringsarbeidet at dekningen skjer utenom IT-budsjettet Tilpasning til endrede økonomiske rammer Det er fremdeles potensiale for å hente ut kvalitative og økonomiske gevinster ved å bruke nye digitale løsninger. Denne gevinsten vil imidlertid bli hentet ut i hele organisasjonen, og ikke spesielt på administrasjon og fellestjenester. Ved en ytterligere innsparing/omdisponering vil konsekvensen være reduserte midler til kompetanseheving blant de ansatte. 6.3 Mål Målene for ansvaret foreslås justert fra forrige LTP. Ut fra den pågående kommune- og regionreformen, foreslås det å innføre «regionbygging» som eget satsingsområde. Videre foreslås det å tydeliggjøre behovet for bedre ressursutnyttelse sammen med satsingen på bedre kvalitet. Noen endringer er også forslått fordi de tidligere målene er nådd, eller fordi vi har fått bedre kunnskap og dermed kan formulere målene mer presist. Utfordringer Resultatmål Samhandling og regionbygging Avklare framtidig region evt regionsamarbeid Samarbeidspartnere skal oppleve god kommunikasjon med fylkeskommunen Arbeidsmiljø og bedriftskultur Nye verdier preger arbeidsmiljøet i organisasjonen Lederne forstår og praktiserer gjennomgående ledelse Ansatte opplever tydelige forventninger til god oppgaveløsning Oppdaterte planer om framtidig kompetansebehov

26 Langtidsprioriteringer (LTP) 26 Ressursutnyttelse og kvalitet Velfungerende system for styring og kontroll Avklare ambisjoner og prioriteringer for forvaltning av eiendomsmassen Hente ut gevinster ved digitalisering når det gjelder a) bedre tjenestekvalitet b) mer effektive arbeidsprosesser Fornying og innovasjon Avklare ambisjonene for fornyelse og innovasjon innen sommeren 2016 Strategi for innovative innkjøp skal foreligge innen 2016 Folkehelse Understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket Positiv utvikling på folkehelseindikatorer der Telemark scorer dårligere enn landsgjennomsnittet 6.4 Prioriterte satsingsområder Utfordringer Prioriterte satsingsområder Samhandling og regionbygging Utredning og prosess for regionavklaring Kommunikasjon i tråd med ny strategi Arbeidsmiljø og bedriftskultur Utvikle program for ledelse Utarbeide og iverksette ny kompetanseplan Implementere nye verdier i organisasjonen Ressursutnyttelse og kvalitet Følge opp anbefalingene i Forvaltningsrapport om informasjonssikkerhet og personvern Utarbeide og gjennomføre plan for bygningsmessig vedlikehold og oppgraderinger i langtidsperioden Følge opp Digital strategi slik den blir vedtatt av fylkestinget i juni 2015 med årlige handlingsprogram og rapportering i tertialrapporter og årsrapporter

27 Langtidsprioriteringer (LTP) 27 Fornying og innovasjon Utvikling av innovative innkjøp, i nært samarbeid med kommunene og andre aktuelle samarbeidsaktører. Utvikling av kompetanse og metodikk knyttet til innovative anskaffelser er en viktig satsing, da de beste løsningene ofte ikke er i forvaltningens egen organisasjon. Folkehelse Satsingsområdene for folkehelse ut 2016 er beskrevet i den vedtatte folkehelsestrategien. Disse er kosthold, fysisk aktivitet, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt folkehelsearbeid Når det gjelder satsing på aktiv aldring, legger fylkesrådmannen fram en egen sak om hvordan dette kan følges opp Fram til rullering av folkehelsestrategien fra 2017, skal handlingsplanene for hvert av satsingsområdene gjennomføres og strategien evalueres. Evalueringen skal avdekke effekter og gi vurdering av fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet. I perioden er det også en prioritert oppgave å bygge opp om sykehuset i Telemark sine viktige funksjoner i fylket vårt.

28 Langtidsprioriteringer (LTP) Videregående opplæring Dette rammeområdet omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, karriereveiledning, oppfølgingstjenesten (OT), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring i Telemark. 7.1 Status og hovedutfordringer En større andel av befolkningen i Telemark har grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning enn hva som er gjennomsnittet i Norge. Utdanningsnivået i Telemark reflekterer på mange måter næringsstrukturen i fylket, med en stor andel av arbeidsstyrken som er fagarbeidere. For å styrke Telemark sin arbeidsstyrke, er det behov for økt kompetanse i Telemark. Flere som fullfører og består videregående opplæring, vil være et steg på denne veien. Innen yrkesfagene er det en utfordring å gi et skoletilbud som vil sikre fylkets arbeidsliv kompetent og forutsigbar arbeidskraft. Det er viktig å ha et godt samarbeid med aktørene i arbeidslivet, slik at ungdommen kan fullføre videregående opplæring i bedriftene. Fylkesrådmannen ser at målene innen videregående opplæring, kvaliteten og et fungerende kvalitetssystem er viktig. Arbeidet med å videreutvikle styringsdialogene og et samordnet kvalitetssystem fortsetter. Veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet avslutter våren 2015 veiledning for Skien og Hjalmar Johansen vgs. Veiledningen fortsetter til sommeren 2016 for Kragerø vgs. Utover dette har videregående opplæring de kommende årene følgene utfordringer: Oppfølging av regional plan for oppvekst og kompetanse blir viktig i årene fremover. I løpet av perioden skal nye Skien videregående skole være bygget og tatt i bruk. Dette er det største prosjektet Telemark fylkeskommune har. Det vil bli vektlagt at denne prosessen kvalitetssikres og holder planlagt fremdrift. I tillegg skal det i perioden bygges tilbygg ved Skogmo og Hjalmar Johansen vgs. Det vektlegges at prosjektene bygges med tanke på fremtiden. Telemark fylkeskommune skal etter justert prosjektplan fra våren 2017 ta i bruk et nytt skoleadministrativt system som heter «Visma FLYT Skole». Dette vil kreve ekstra ressurser i 2016 og Effektivitetsgevinsten skal kartlegges og deretter tas ut Økt læringsutbytte Telemark ligger i mange eksamensfag på videregående skole under landsgjennomsnittet i karakterer. Målet er bedring i eksamensresultatene.

29 Langtidsprioriteringer (LTP) 29 Læreren er den viktigste enkeltfaktor for å skape motivasjon for godt læringsutbytte. En videreutvikling av delingskultur, kollegabasert veiledning og utvikling av best praksis, er nødvendig for å nå målene om økt læringsutbytte. Telemark fylkeskommune har de siste årene satset mye på å utvikle og bruke IKT som et pedagogisk hjelpemiddel, blant annet gjennom å ansette en pedagogisk IKT-rådgiver og å drive utviklingsprosjekter innen pedagogisk bruk av video, bruk av alternative digitale enheter og utvikling av en delingsarena. Kompetansehevingstiltak for lærere og ledere er fortsatt viktig. Planlegging av undervisningen, både på kort og lang sikt, metodevalg, grensesetting og tilpasset opplæring som tar hensyn til den enkelte elev er avgjørende for godt læringsutbytte. Det er spesielt viktig å skape faglig fokus, læringstrykk, motivasjon og arbeidsro i timene slik at læringsutbyttet blir best mulig. Vurdering for læring må involvere både lærere, elever, lærlinger og faglige ledere/ instruktører. Medvirkning og motivasjon «forbedringsbeskrivelser» - er viktige faktorer i arbeidet. Vi vet fra norsk og internasjonal forskning at systematisk arbeid med vurdering for læring øker læringsutbyttet for elevene, og vil dermed gi bedre gjennomføring i Telemark fylkeskommune. Telemark fylkeskommune skal arbeide med å forbedre kvalitet innen videregående opplæring. Midler må brukes til å støtte gode tiltak og prosjekter innen de videregående skolene og lærebedriftene. En god opplæring for minoritetsspråklige er viktig. Det er for denne gruppen en sterkt økende utfordring for våre skoler og fagopplæring innenfor ungdoms- og voksenopplæringen. Dette er et satsingsområde hvor vi ønsker å øke kompetansen til lærerne og iverksette tiltak. Ifølge læringsplakaten, som er en viktig rettesnor i Kunnskapsløftet, skal den offentlige skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Viktige helsefremmende tiltak blir å arbeide systematisk og kunnskapsbasert for å fremme et godt psykososialt miljø, å legge grunnlaget for optimal læring ved å satse på sunne kantiner og fysisk aktivitet i skolehverdagen, og å sikre en god og tilgjengelig skolehelsetjeneste. Det skal arbeides for at alle de videregående skolene har en sunn kantine. Dette innebærer å følge de nasjonale retningslinjene for skolemåltidet. Det skal også arbeides med at alle videregående skoler tilrettelegger for fysisk aktivitet minst 30 minutter i løpet av skoledagen. Det er et mål at det internasjonale arbeidet skal integreres som en naturlig del av skolen og fagopplæring, slik at det bidrar til økt læringsutbytte for elevene. Elevenes læring må være styrende og det internasjonale engasjementet må være innen de rammer som gjelder for elever og lærere. En felles internasjonal strategi er under utarbeidelse og legges frem til politisk behandling i løpet av Økt gjennomføring Frafallet i videregående opplæring har holdt seg stabilt over tid. Forskning viser at jo lenger vi beholder elevene, jo bedre klarer de seg i arbeidslivet etter skolegang. Arbeidet med å redusere frafallet bør starte så tidlig som mulig da årsaken(e) kan oppstå allerede i barnehagen. Dette innebærer at fokus må settes på utdanning og oppfølging fra barnehage til videregående skole. Heving av kunnskapsnivået er et langsiktig prosjekt, som krever bevist jobbing fra en rekke aktører. Det er mange ulike tiltak for å redusere frafallet, og noen små tegn til forbedring, jfr. omtale i årsrapporten for 2014 til Telemark fylkeskommune. For å arbeide målrettet der utfordringen er størst, ble det høsten 2014

30 Langtidsprioriteringer (LTP) 30 gjennomført et kvalifiseringsprogram for ungdommer. Målet var å få de ut i lære, øke gjennomføringen og systematisere arbeidet med formidling. Det planlegges å videreføre dette. Telemark fylkeskommune samarbeider dessuten med NAV i flere kommuner for å få til opplæring for elever med spesielle behov for tilrettelegging. For å sikre at elevene i større grad gjennomfører og består videregående opplæring, må samarbeidet med kommunene forbedres. Det er store utfordringer knyttet til en marginal elevgruppe med ungdomsrett som har store atferdsproblemer og tung rusproblematikk. Det er nødvendig å opprette gode tilpassede opplæringsløp for denne gruppa, da de kan gi en utrygg skolehverdag for andre elever og ansatte ved skolen. For å nå målene om bedre gjennomføring og høyere læringsutbytte, må avdeling for videregående opplæring også søke mer samarbeid med ulike kompetansemiljøer. Like viktig er det å samarbeide og lære av arbeidslivet, slik at vi kan gi elevene opplæring i tråd med arbeidslivets behov. Samtidig må vi innrømme at det er krevende å gi et skoletilbud som er i tråd med arbeidslivets behov, elevenes ønsker og fylkeskommunens økonomiske ramme. Skoletilbudet i yrkesfag bør være så godt tilpasset behovet til bedriftene, at igangsetting av Vg3 løp i skole blir minimalt. Innen IKT-driftsfaget må det vurderes om det er bedre økonomi å øke antallet som har læreplass hos Telemark fylkeskommune som arbeidsgiver, fremfor Vg3 i skole. Omtrent halvparten av elevene som går et grunnkompetanseløp, kan formidles til opplæring i bedrift som lærekandidater. De resterende har rett på et tredje opplæringsår i skole. Dette tilbudet planlegges videreutviklet, for i størst mulig grad å ivareta denne elevgruppa. Karriereveiledning hjelper personer, uavhengig av alder, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Selv om fylkeskommunen på mange områder har et godt samarbeid med kommunene, NAV, Høgskolen i Telemark og Karrieresenter Telemark, er en overordnet partnerskapsavtale signert. Arbeidet med en egen partnerskapsavtale med kommunene har startet. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det en utfordring å få til et forpliktende samarbeid med arbeidslivet. Det trengs flere lærlingplasser og alternative opplæringsarenaer i fylket. Det er et mål å få tegnet flere samfunnskontrakter. Det er behov for å konkretisere og intensivere arbeidet med å skaffe flere nye opplæringsbedrifter og følge opp de bedriftene som allerede er godkjent. Undersøkelser viser at vi trenger flere fagarbeidere i årene fremover. En styrking av informasjon og markedsføring om tegning av lærekontrakter blir derfor viktig. Fagforum innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal videreutvikles i perioden. De er verdifulle fordi de har en sammensetning av aktører fra skole og arbeidsliv, prøvenemnd og opplæringskontor. Fokus er på gjennomføring og et høyest mulig læringsutbytte. Det er et mål at ungdomsbedrift og entreprenørskap brukes som en undervisningsmetode i større grad, egen strategi er utarbeidet innen dette området. Telemark fylkeskommunen skal gi alle voksne søkere med rett et tilrettelagt, fleksibelt og godt tilbud innen rimelig tid i tråd med gjeldende lovverk. Voksenopplæringstilbudet ble i 2015 styrket og videre satsning ligger i planene for Videre arbeid innen området gjøres i tråd med strategi for voksenopplæringen, som ble vedtatt av hovedutvalg for kompetanse i 2014.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Langtidsprioriteringer (LTP) 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014

Langtidsprioriteringer (LTP) 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014 Langtidsprioriteringer (LTP) 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag 15.05.2014 Innhold I Innledning og hovedprofil... 4 2 Styringsprosessen... 6 3 Strategisk overbygning... 7 3.1 Fylkeskommunens rolle og samfunnsoppdrag...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. Telemark fylkeskommune Pressekonferanse 28.oktober

Mål- og budsjettdokument 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. Telemark fylkeskommune Pressekonferanse 28.oktober Mål- og budsjettdokument 2014-17 Fylkesrådmannens forslag Telemark fylkeskommune Pressekonferanse 28.oktober Vårt samfunnsoppdrag Yte tjenester som Telemark trenger Gjøre Telemark sterkere Tett på samfunnsutviklingen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT Økonomiplan 2013-16 TOTALOVERSIKT Forslag fra AP,SV og SP DRIFT Økte inntekter (mill kr) 2013 2014 2015 2016 Effektivisering administrasjon 10,0 20,0 20,0 20,0 Økt skatteinngang 20,0 25,0 25,0 25,0 Reduserte

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Skoletilbudet 2020 Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Fylkestinget har sagt at vi skal bruke ressursane i heile fylket. Forholdet mellom inntaksområde A og B skal være uendra: Stemmer ikkje

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

ØKONOMISKE NØKKELTALL

ØKONOMISKE NØKKELTALL ØKONOMISKE NØKKELTALL Hvilke nøkkeltall er viktige i den overordnede økonomiske styringen? Hvordan få til en effektiv og forståelig løpende økonomisk rapportering til kommune-/bystyret? Jakten på den gode

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 03.06.2013 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Møterom 212 Møtedato: 03.06.2013 Tid: 10:15 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer