Lokker lærerne med ekstra lønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokker lærerne med ekstra lønn"

Transkript

1 7 9. april Lokker lærerne med ekstra lønn side > ro til siraland > utdannelse mot alle odds > lidenskap! >

2 Utdanning > nr 7/9. april 2010 leder. Rektorene raser mot regjeringen > De rødgrønne regjeringspartiene sliter på meningsmålingene for tiden. Hadde det vært stortingsvalg i nærmeste framtid, hadde trolig Høyre og Fremskrittspartiet fått flertall alene. Det var neppe noe godt utgangspunkt for statsminister Jens Stoltenberg eller kunnskapsminister Kristin Halvorsen da de innledet påskeferien, men vi får tro de klekket ut noen gode mottrekk i løpet av påsken. De to frontfigurene i regjeringen ble nok heller ikke i spesielt godt humør av å lese det store oppslaget i Dagbladet like før påske hvor rektorene gir regjeringen strykkarakter. Bare snaut én av ti rektorer som svarte på avisens store undersøkelse, mener at det er blitt lettere å være skoleleder under den rødgrønne regjeringen. Rektoren ved Begnadal skole i Sør-Aurdal i Oppland, Britt Mykleseth, sa til Dagbladet at det er blitt mye vanskeligere å drive skole i Norge i løpet av de siste årene. Skulle ikke tro at Norge går så det griner, for det merker vi ikke i skoleverket, sa Mykleseth. Rektoren ved Rødsmyra barneskole på Kråkerøy i Østfold, Tormod Torp, sa det slik: Vi opplever at barna stadig blir pålagt flere undervisningstimer uten at lærertettheten blir økt. Jeg har alltid lurt på hvorfor politikerne ikke er villig til å prioritere sine egne barn mer. Andre rektorer Dagbladet snakket med, tok opp problematikken rundt alle testene og rapporteringen i skolen. Det ble omtalt som det rene kontroll- og rapporteringshysteri. Norske skoleledere er kjent for å være både lojale og tålmodige de rykker ikke ut og klager i tide og utide. En del av dem har også erfart at det kan straffe seg dersom de blir for frittalende, da får de klare signaler fra øverste hold i kommunene eller fylkeskommunene om å ta opp problemene internt. Når så mange rektorer nå velger å ta bladet fra munnen, er det direkte oppsiktsvekkende. Det kan ikke avfeies som tilfeldig synsing eller noe som er blitt sagt i affekt, det må tas på alvor. Kunnskapsministeren sier i en kommentar at hun deler rektorenes bekymring for tidsbruken i skolen. Jeg er også enig i at skolen trenger et bedre vern for å sikre ressursene. Derfor har vi varslet at vi vil ta et sentralt styringsgrep, med et maksimalt antall elever per lærer, sa Halvorsen. Ja vel, statsråd det har vi hørt noen ganger de siste månedene og det er noe lærerne og skolelederne klart støtter. Men nå begynner mange å lure på når forslaget vil komme på bordet, og når det vil bli gjennomført i praksis. Det begynner å haste, for å si det forsiktig. Vi synes både kunnskapsministeren og statsministeren bør hente inspirasjon fra president Barack Obama, som like før påske fikk vedtatt den omstridte helsereformen i USA. Han gjorde ikke annet enn det han var blitt valgt til å gjøre, men det krevde både politisk mot og en god porsjon stahet for å få det gjennom. Det motet og den staheten vil vi gjerne se mer av her i landet også. «Yes, we can!» enkelt og greit. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: I konkurransen om lærere og førskolelærere lokker kommunene med ekstra lønn eller ansiennitet. Noen steder er imidlertid disse midlene tatt fra den lokale potten. Illustrasjonsfoto: Inger Stenvoll Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 7/9. april 2010 Tema: Rekruttering SIDE Kommuner kjemper om lærerne Rift om nyutdannede lærere gir høyere lønn Bærebjelken i samfunnet kan ikke være lønnstaper SIDE Aktuelt: 4... Buskerud får settestyre 5... Slag om likelønn 6... Et valg vi tok sammen 8... Ble feiret på utstilling 9... Produktiv prisvinner Virke og viten: Dyslektikere får eksamensfritak På vei mot utdannelse mot alle odds SIDE 30 SIDE 36 SIDE 48 Rett fram: Aktuell profil: Rune Slagstad «Langskudd» Innspill: Et brudd med norsk barnehagetradisjon Innspill: Delkompetanse og frafall i videregående skole Innspill: Faglig vitamininnsprøytning Debatt Rett på sak: Ingrid Wisløff Jæger Kronikk: Hva karakteriserer en god skolekultur? Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Ro til Siraland Portrettet: Lidenskap! Fotoreportasje: Lesehester i Drammen Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 60 67

4 Utdanning > nr 7/9. april 2010 aktuelt. > Organisasjonen Buskerud får settestyre På det ekstraordinære årsmøtet i Utdanningsforbundet Buskerud 24. mars ble det ikke valgt noe nytt fylkesstyre. Inntil videre styres fylkeslaget politisk fra sentralt hold. Senere vil det bli oppnevnt et settestyre for Buskerud. Tekst: Knut Hovland > De siste ukene har valgkomiteen i fylkeslaget arbeidet for å sette sammen et nytt styre etter at leder og nestleder og seks andre styremedlemmer trakk seg ved årsskiftet, men de kom ikke i mål med arbeidet. Det ble ikke den brede sammensetningen som kreves i henhold til vedtektene i organisasjonen. Haldis Holst. Foto: C. F. Wesenberg Enstemmig Første nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, sier til Utdanning at det ekstraordinære årsmøtet enstemmig gikk inn for å la sentralstyret ha den politiske styringen med fylkesleddet i Buskerud inntil videre. Samtlige 21 lokallag var representert på det fulltallige møtet. Møtet ble avviklet raskt og foregikk i rolige former, opplyser Holst. Når et settestyre kan være på plass, er foreløpig usikkert. Holst sier at de vil ta den tiden som trengs, men fylkeslaget vil uansett være operativt. Det vil de fire ansatte på fylkeskontoret med støtte fra sentralt hold sørge for, sier nestlederen som selv var på det ekstraordinære årsmøtet. Settestyre til våren 2012 Det er meningen at settestyret som senere blir oppnevnt, skal fungere fram til det ordinære årsmøtet våren I første omgang kan det eventuelt bli et arbeidsutvalg før det senere blir utvidet til et styre. De som trakk seg fra sine verv ved årsskiftet, Korrigering > I saken om Kjelsås-lærere som skulle gå Birkebeinerrennet, var et utsagn fra en av lærerne hentet fra et tidligere intervju i Aftenposten: «Det som kan drive meg over fjellet, er for eksempel å gå fra en som har brukt tre ganger så mye penger på utstyr enn meg. Det går nemlig ikke an å kjøpe seg til suksess». Læreren understreker overfor Utdanning at han tar avstand fra at drivkraften hans er å slå sterkere forbrukere enn ham selv. Inntil videre styres Utdanningsforbundet i Buskerud politisk fra sentralt hold. Her ser vi fylkeslaget under årsmøtet i mai Arkivfoto: Ylva Törngren gjorde det på grunn av samarbeidsproblemer innad i fylkeslaget, ifølge tidligere fylkesleder Kristine Novak. kh@utdanningsnytt.no Vi leser en digital og en trykt tekst forskjellig, fordi det er en klar sammenheng mellom sansemotorisk aktivitet og kognitiv behandling av teksten. Tekst og foto: William Gunnesdal > Digital teknologi har ikke det samme en-til-en-forholdet mellom lagringsmediet og teksten som trykte medier har. Derfor tjener ikke digitale teknologier samme funksjonen som eksternt minne, sa førsteamanuensis Anne Mangen fra Lesesenteret i Stavanger på et seminar under årsmøtet til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i Oslo. Hun refererte til flere forskere som mener dette. Hun siterte M. Mackey, som i boka «Literacies Across Media: Playing the Text» (2002) spør om ikke hendene støtter og styrer oppmerksomheten når vi leser. Mackey påpeker at nye teknologier medfører endringer i måten vi bruker hendene på når vi leser, og at vi må være oppmerksomme på de mulige implikasjonene av dette. Når vi leser trykt tekst, holder vi det fysiske dokumentet i hendene. Vi kan kjenne og se hele teksthelheten, forskjellig fra en digital tekst, sa Mangen. Hun siterte fra boka «Literacy in the New Media» av G. Kress: «Vi kan ikke forvente av barn og ungdom i dag at de skal lese på «gammelmåten», annet enn som en spesialisert form for lesing i undervisningssammenheng. Derfor må vi gi dem en god og klar forståelse av forskjellene mellom de to lesemåtene og av hvorfor det er viktig å beherske begge.» Mangen mente at mengden av mentalt arbeid og innsats man investerer i å tilegne > Du kan lese mer og delta i debatten på Lesing ikke like bra på skjerm Anne Mangen. seg stoff, i stor grad påvirker læringseffekten og utbyttet. Evnen til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Utdanning spurte Mangen om de refleksjoner hun målbar i sitt foredrag, ikke også burde formidles til Utdanningsdirektoratet. Fra Lesesenteret er vi ofte innkalt til direktoratet som rådgivende instans, men der er de ikke alltid lydhøre. Direktoratet vil at mer og mer av tekstformidlingen skal skje digitalt, sa Mangen. 4

5 > Tariffoppgjøret 2010 Slaget står om likelønn Gir ikke KS de kvinnedominerte utdanningsgruppene et likelønnsløft, løper de fra sine løfter, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet og Unios forhandlingsleder. Tekst: Liv Skjelbred > Før forhandlingsstart uttalte administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, at hun ikke ville ha noen likelønnspott fra regjeringen, det vil si friske midler til et likelønnsløft, og at partene var enige om det. Unio-leder Anders Folkestad svarte at dette var løftebrudd. Hun framstiller det som om alle parter er enige om at likelønn må vike enda en gang. Her snakker Vågeng usant, sier Folkestad. Vi har i år to viktige prioriteringer, likelønn og å kompensere for mindrelønnsutviklingen, særlig i skoleverket, sier Bjerkestrand til Utdanning. Hun peker på at Unio og KS i etterkant av tarifforhandlingene i 2008 sendte et felles brev til regjeringen der partene var enige om å be regjeringen legge til rette for likelønn. Vi ba regjeringen om å følge opp likelønnskommisjonens forslag slik at vi kan gi et lønnsløft til de kvinnedominerte gruppene. Jeg er opptatt av at vi står på denne enigheten. Vi løser ikke likelønnsproblemet i 2010, men en forventning er skapt om at vi tar et krafttak i år. Vi ønsker ikke denne lønnsforskjellen mellom Fakta. Fakta. kvinner og menn i norsk arbeidsliv. Vi kan ikke nå løpe fra ansvaret vi har undertegnet i det felles brevet til regjeringen. Er det realistisk å tro at det er penger i år til dette krafttaket? Det er realistisk å tro at arbeidslivets parter og politiske myndigheter finner en løsning. Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring lagt grunnlaget for likelønn. Representantskapet i LO har vedtatt å gå inn for likelønn. KS og Spekter har også likelønn på dagsorden. Men blir ikke de økonomiske rammene tilstrekkelige, blir det vanskelig å nå målet. Kan kravet om likelønn føre til streik? Bjerkestrand svarer ikke på det, men sier: Kravet er svært høyt prioritert hos Unios medlemsgrupper, lærere, førskolelærere, sykepleiere og andre kvinnedominerte grupper. I kommunal sektor er 75 prosent av arbeidstakerne kvinner. Det er her man må løfte lønnsnivået. Også rekrutteringsutfordringene er viktig i tariffoppgjøret, sier Bjerkestrand. Det siste året har vi hatt 15 prosent økning i dispensasjoner fra utdanningskrav for førskolelærere. Vi må sørge for at rekrutteringsutfordringene vi har for lærergruppene, blir et tydelig grunnlag for hvorfor det er nødvendig å gjøre noe med lønnsnivået. Vi ser at der det er satt inn tiltak, virker det, sier Bjerkestrand til Utdanning. ls@utdanningsnytt.no Unios inntektspolitiske uttalelse > Selv om hovedoppgjøret gjennomføres i en krevende tid for norsk og internasjonal økonomi, må det ikke komme i veien for at det gjennomføres likelønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor finansiert med friske midler. Unio mener partene og myndighetene i fellesskap må ta ansvar for å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Finanskrisa åpner videre for at offentlige arbeidsgivere i større grad kan verdsette kompetanse, kvalitet, ansvar og risiko. Se hele uttalelsen på KS forhandlingsområde > KS forhandlingsområde omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo, samt over 500 bedrifter. Totalt antall ansatte i kommunesektoren er om lag Forhandlingsområdet til KS omfatter 42 fagforeninger tilsluttet de fire forhandlingssammenslutningene: KS Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne. Den totale lønnsmassen i forhandlingsområdet er 167 milliarder kroner, inkludert sosiale kostnader. Følg tariffoppgjøret: utdanningsnytt.no Unio forventer et lønnstillegg til medlemmene som kan bidra til både likelønn og rekruttering. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen Styret gir mandat I mandatet som KS forhandlingsutvalg har fått fra KS styre, heter det at oppgjøret skal ha en likelønnsprofil, men innenfor trange rammer. > Direktør Sigrun Vågeng i KS har nylig sagt at hun ikke vil ha noen likelønnspott. Er dette politisk besluttet i styret i KS? Vi har fått vårt mandat fra styret og skal i gang med forhandlingene 8. april. Jeg vil derfor ikke kommentere dette konkret, sier avdelingssjef Hege Mygland i avdeling for forhandling og tariff i KS. I mandatet fra KS hovedstyre sies det blant annet at oppgjøret skal ha en likelønnsprofil: Vi har fått et mandat der det tydelig formuleres at privat sektor skal angi rammen for årets oppgjør i kommunal sektor, sier forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes. Det betyr mindre penger enn både i fjor og forfjor. Samtidig registrerer vi at arbeidstakerne venter seg mye også i år. Det kan bli svært vanskelig å komme fram til et resultat organisasjonene blir rimelig fornøyd med, avslutter Sundnes. 5

6 Utdanning > nr 7/9. april 2010 aktuelt. > Pedagogstudentenes landsmøte Et valg vi tok sammen Stine C. Holtet og Stine Hjerpbakk fortsetter å lede Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Det valget tok vi sammen, sier de to. Tekst og foto: Paal M. Svendsen Vedtok politisk plattform for førskolelæ Pedagogstudentenes landsmøte vedtok en politisk plattform spesielt rettet mot førskolelærerutdanningene. > Stine og Stine har jobbet tett sammen i året som har gått, og ser absolutt fordelene av å kunne fortsette i samme spor ett år til. Vi samarbeider så godt, og sammen skal vi utvikle organisasjonen videre. Det er et spennende år vi går i møte, sier Stine Christensen Holtet, som fortsetter som leder. Holtet snakker blant annet om grunnskolelærerutdanningen og mentorordningen som starter til høsten. Men også Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut), som kommer med sin innstilling i september, sier hun. Holtet, som er fra Flisa i Hedmark, var ferdig utdannet allmennlærer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i Hun varslet før landsmøtet at hun ville trekke seg for å gå til skolen. Men det var så mye som talte for å bli, så sammen med Stine (Hjerpbakk, red.anm.) bestemte vi oss for å ta ett år til, sier Holtet til Utdanning. Hjerpbakk er glad for at hun får et år til som nestleder, selv om hun var klar for lederrollen dersom Holtet hadde trukket seg. Det er mye å sette seg inn i, og et år går fort. Det er mye jeg har lyst å gjøre som nestleder, og jeg gleder meg til året som kommer, sier Hjerpbakk, som er fra Korgen i Nordland. Hun har også tatt sin utdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men har ett år igjen av studiet. Hun synes ikke det er et problem at hun har gjort et opphold i studiene til fordel for PS. Jeg lærer så utrolig mye, så jeg ser på det som en del av utdanningen min, sier hun. Bare kvinner Verken Holtet eller Hjerpbakk har noen betenkeligheter med at de nå tar to perioder på rad. Det er viktig med kontinuitet, og på denne måten får vi gode rutiner, men vi ser jo absolutt viktigheten av å få til en utskiftning, sier Hjerpbakk, som sier at hun hadde trådt til som lederkandidat dersom Holtet ikke hadde villet fortsette. Hva med neste år? Har du lyst til å ta over ledervervet? Det er altfor tidlig å ta et standpunkt nå, sier hun. Pedagogstudentene og Utdanningsforbundet ledes nå av til sammen fem kvinner. Ser dere på det som problematisk? Jeg vil si at det reflekterer medlemsmassen og ser ikke problemet. Dessuten har vi mange menn i landsstyret, sier Holtet. Hjerpbakk fortsetter: Nei, det er ikke problematisk i det hele tatt. Vi skal klare å ta vare på medlemmenes interesse uansett, sier hun bestemt. Begge ser fram til et hektisk år med mye jobbing. Vi har fått klare føringer fra landsmøtet om hva vi skal jobbe med i året som kommer. Mentorordningen blir viktig, og vi skal være med og kvalitetssikre den. Finansieringen av lærerutdanningen er et annet viktig tema. Dessuten skal vi være med på å utvikle organisasjonen, sier Holtet. Vi skal styrkes sammen med Utdanningsforbundet, og spesielt > Debatten dreide seg blant annet om begrepet «ledelse» når det gjelder interaktiviteten førskolelærerne har med barna. Under punktet «Felles kunnskapsbase» heter det at det er viktig at «alle førskolelærere har en felles kunnskapsbase, og derfor må grunnutdanningen sikre at alle får kompetanse innenfor følgende områder». Punktet som ble diskutert, var «Ledelse av barn, personale og pedagogisk virksomhet». I voteringen ble det avgjort at punktet holdes slik det var i innstillingen fra landsstyret. En av dem som støttet landsstyrets forslag, var Stian Westbye fra Høgskolen i Vestfold: Å gjennomføre en organisert aktivitet med 21 treåringer krever ledelse. Du må ha kontroll. Barnekulturen er viktig og spesiell, og den må vi holde på, sa Westby. En felles kunnskapsbase for alle førskolelærere er et sentralt moment i den politiske plattformen som landsmøtet i Pedagogstudentene vedtok. Slik ser den politiske plattformen ut: «I tillegg til den generelle politikken for våre utdanninger, er dette politikk rettet spesielt mot førskolelærerutdanningene. Førskolelærerutdanningen skal utdanne autonome og kompetente yrkesutøvere som har kunnskap om barn læring og utvikling. Utdanningen skal ha et sterkt profesjonsaspekt og gi fremti- 6

7 Stine Hjerpbakk og Stine C. Holtet fortsetter å lede Pedagogstudentene. rerutdanning dens førskolelærere kompetanse til å jobbe i tråd med barnehagens samfunnsmandat og overordnede retningslinjer. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og utdanningen skal speile dette. Felles kunnskapsbase Det er viktig at alle førskolelærere har en felles kunnskapsbase. Grunnutdanningen må derfor sikre at alle får kompetanse innenfor områder som er avgjørende for yrkesutøvelsen. Veiledning og samarbeid med barn, personale og hjem. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen Mellommenneskelige relasjoner Ledelse av barn, personale og pedagogisk virksomhet Barnehagen som organisasjon og samarbeid med andre instanser Handlingskompetanse rettet mot det spesialpedagogiske feltet. skal vi gjøre en innsats på fylkesnivå når det gjelder rekruttering og dialog. Vi skal synes i det politiske bildet, og det skal i seg selv virke rekrutterende, avslutter Hjerpbakk. Landsmøtet valgte også et nytt arbeidsutvalg. Dette består av Ida Sandholtbråten, allmennlærerstudent med master ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Ingeborg Løfshus Haanæs, førskolelærerstudent ved Universitetet i Agder og Dag Atle Lee Eksund, allmennlærerstudent ved Høgskolen i Volda. ps@utdanningsnytt.no Profesjonsrelevant sosiologi Fagområder som er avgjørende for yrkesutøvelsen. Overgang barnehage-skole Utover dette må det tilrettelegges for spesialisering videre i form av masterstudier, og at det er økonomisk gunstig. Organisering av utdanningene Rammeplanen skal sikre utdanningene like god kvalitet uavhengig av geografi. Samtidig skal utdanningsinstitusjonene ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur. Grunnutdanningen skal være treårig og gi en felles kunnskapsbase med mulighet for fordypning. Spesialisering skjer i form av profesjonsrettede masterstudier, blant annet rettet mot ulike fagfelt og profesjonsrelevante stillinger. Det må tilrettelegges for at masterstudiene er et bredt og attraktivt tilbud, og må sees i sammenheng med ulike karriereveier. Oppbygningen av studiet må sikre Vil kvalitetssikre utdannerne På Pedagogstudentenes landsmøte kom det et klart signal om at de vil kvalitetssikre dem som utdanner lærere og førskolelærere. > Nylig gjenvalgt leder Stine C. Holtet sier til Utdanning at delegatene på landsmøtet hadde mange meninger og er helt enige om viktigheten av å kvalitetssikre dem som utdanner lærere og førskolelærere, «våre utdannere», som hun kaller dem. Det kom også et tydelig signal om viktigheten av å ha kjennskap til praksisfeltet. Samtidig som vi skal rekruttere nyutdannete, er det også viktig å få inn folk som har vært i feltet og som kjenner faget i praksis, sier Holtet. Hun er fornøyd med det fire dager lange landsmøtet som ble avholdt i Trondheim. Selv om vi sliter med å rekruttere til egen organisasjon, er de studentene god progresjon gjennom hele utdanningen. Fokus på profesjonsidentitet gjennom hele studiet. Organisering av praksis Praksisopplæringen skal være en sentral del av grunnutdanningen og sette forskning, teori og yrkeshverdag i sammenheng. Dette skal sikres gjennom et trepartssamarbeid mellom utdanningsinstitusjon, øvingslærer og student. Studentene skal sikres praksis hvert semester. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet. Progresjonen i praksis må tilknyttes progresjonen i utdanningen. Studentene må få praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Ledelsesrelevant praksis skal ivaretas gjennom hele studiet. Studentene må få praksisopphold som gjenspeiler mangfoldet av arbeidsplasser for førskolelærere. Masterstudiet må også inneholde som er med kjempeflinke og vil være med og danne sin egen hverdag og framtiden. På landsmøtet fikk vi tydelig sagt hvor vi vil med organisasjonen og hvor vi vil satse, sier hun. Det ble en liten debatt om spørsmålet rundt mastergraden. Landsstyret innstilte på at «flest mulig» skal ta en master, men det ville ikke landsmøtet. De mente at man kan være en dyktig pedagog selv om man har en bachelor. Vi ble enige om at det skal være et tilbud om master, men ikke at alle bør gå den veien, sier Holtet. > Se bilder fra landsmøtet på utdanningsnytt.no praksis innenfor egne rammer. Studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging i praksis. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant FoU er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Utdanningen skal være basert på relevant og nyere forskning. Studenter skal ha mulighet til å delta aktivt i FoU både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til relevante prosjekter på utdanningsinstitusjonen. Oppgaver utviklet i praksis skal også tilbakeføres til praksisfeltet. Grunnutdanningen skal avsluttes med en profesjonsrettet bacheloroppgave i et selvvalgt emne, med tilknytning til praksisfeltet. Det må være egne forskerskoler for lærerutdanning for å styrke profesjonens og lærerutdannernes kunnskapsgrunnlag.» 7

8 Utdanning > nr 7/9. april 2010 aktuelt. > utstilling utdanningsnytt.no Elever fra Ullevål skole i Oslo. Bakerst lærer Sjur Torp, Anniken Huitfeldt og Bente Erichsen. Besøkende nummer Leksehjelp er snikinnføring av heldagsskole Høyre-politikeren Espen Saga mener at innføringen av gratis leksehjelp truer SFO, og samtidig er en snikinnføring av heldagsskolen, skriver Fædrelandsvennen. [26.03.] Tror Halvorsen går av i 2011 Flere sentrale SV-ere sier til Dagbladet at de tror Kristin Halvorsen går av som partileder til neste år. [25.03.] Intetanende elever fra Ullevål skole i Oslo ble møtt av kulturminister Anniken Huitfeldt og direktør Bente Erichsen da de ankom utstillingen «Fra King til Obama» på Nobels Fredssenter i Oslo. De var besøkende nummer Tekst og foto: Marianne Ruud > Elever fra 7. trinn ved Ullevål skole i Oslo ble møtt med gaver og champagnebrus på Nobels Fredssenter. Også lærer Sjur Torp fikk champagnebrus og boka «Nobels fredspris hundre år for fred». Vi markerer at dere er besøkende nummer , sa direktør Bente Erichsen. Her får alle hver sin pose med blant annet sjokolade, røpet kulturminister Anniken Huitfeldt. Statsråden og politisk rådgiver Kjersti Stenseng (Ap) fikk en egen rundtur i fredssenteret guidet av Bente Erichsen rett før elevene kom. Veldig flott og imponerende. Jeg likte særlig godt bruken av ny teknologi med en kombinasjon av musikk, bilder og animasjon, sier Huitfeldt til Utdanning. Det er også flott å se hvordan minoritetsspråklige elever gleder seg over denne utstillingen. For da Barack Obama ble valgt til president i USA, berørte det dem spesielt. Også elever fra Pakistan og Vietnam følte at dette valget angikk dem, sier Huitfeldt. Hele verden forbinder Nobels fredspris med Norge. Derfor er det viktig at elever lærer om denne delen av Norges historie, sier Bente Erichsen. Med på rundturen hadde hun også prosjektleder Liv Astrid Sverdrup i Nobels Fredssenter. Borgerrettskampens historie I ankomsthallen møtte elevene en stor fotoportrettserie av Obama. På ett av bildene ser vi datteren Sasha gjemme seg bak en sofa på presidentens kontor for å overraske ham når arbeidsdagen er over. Et annet bilde viser Obama og konen Michelle da han blir tatt i ed som president. I første etasje i fredssenteret vises utstillingen «Fra King til Obama» om Martin Luther King jr. og borgerrettskampen på og 60-tallet, presentert gjennom fotografier, taler, musikk og filmer. I 1964 mottok King Nobels fredspris. Borgerrettsbevegelsens slagord «Du skal ikke gjengjelde vold med vold» sto sentralt i begrunnelsen fra Den norske Nobelkomité. Bevegelsen banet veien for Obamas historiske valgseier. Utstillingen varer til 11. april. Oppdagelsesferd Årets fredsprisvinnerutstilling er inspirert av Alfreds Nobels testamente og Obamas visjoner om å styrke innsatsen for internasjonalt diplomati, forklarte Erichsen da hun viste rundt. I andre etasje kan besøkende gå på oppdagelsesferd i tid og rom. Temaet er nedrustning og diplomati. Historien om Nobels testamente og Obamas arbeid for forbrødring mellom folk presenteres gjennom bøker og bilder, fotografier og filmer, i skrin og interaktive spill. En tavle med presseklipp viser verdens kritiske blikk på tildelingen. Da fredsprisen for 2009 ble annonsert, sa Nobelkomiteens formann «Gjennom 108 år har Den Norske Nobelkomité prøvd å stimulere nettopp den internasjonale politikk og de holdninger som Obama nå er den ledende talsmann for i verden». Noen timer senere kommenterte Obama tildelingen med ordene «I will accept this award as a call to action». mr@utdanningsnytt.no Foreldre medskyldige til uro I stedet for å lære barna sine oppdragelse og folkeskikk, kjøper britiske foreldre datamaskiner og TV-er til ungene. Dette fører til ukonsentrerte elever og elever som ikke oppfører seg i timene, sier Mary Bousted, leder for den britiske fagforeningen for lærere, Association of Teachers and Lecturers, til den britiske avisa The Guardian. [25.03.] Oljepenger gikk til barnehagene Politikerne holdt ikke det de lovet. I stedet gikk oljepengene til billigere barnehager. Bare fire prosent av oljepengene har gått til forskning, skole og samferdsel. Barnehagene har fått over 17 prosent av denne kaka, sier næringspolitisk direktør i NHO, Petter H. Brubakk til Avisenes Nyhetsbyrå. [24.03.] Ny studentorganisasjon For første gang skal alle studenter i Norge samles i én organisasjon. Stiftelsen skjer april i Oslo, da de to nåværende nasjonale studentorganisasjonene, Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) slås sammen. [24.03.] Sprengt professorkapasitet Økningen i mastergradsstudenter og stipendiater ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø var på mer enn 25 prosent i perioden I samme periode økte antall professorer med 3 prosent, skriver Dagens Næringsliv. [24.03.] 8

9 > Arbeidstid Produktiv prisvinner Den amerikanske matematikeren John Torrence Tate er tildelt årets Abelpris. Han har gitt store bidrag til tallteorien, som er kalt matematikkens dronning. Tate har sitt virke som professor ved University of Texas i Austin. Tekst: William Gunnesdal > Minst 15 matematiske resultater har Tates navn knyttet til seg. Ved kunngjøringen av vinneren på Det Norske Videnskaps-Akademi redegjorde professor Marcus du Sautoy fra Oxford University i popularisert kortform for Tates store innsats innen tallteori. En gang skrev Tate i en melding at han var kommet fram til et «absurd» matematisk resultat, og han tilføyde: «Dette vil øyeblikkelig peke ut sinnssykehuset som mitt neste stopp.» Og Tates generelle arbeidshypotese er å skape fornuft av det ufornuftige, eksempelvis den nevnte absurde likheten, som var: = 1/12. For å få fatt i essensen her må man nok langt utenfor skolematematikken. Men noen tilnærminger kan gjøres. Inspirert av Fermats teorem Fermats teorem, lansert av den franske matematikeren Pierre de Fermat, har opptatt matematikere helt fra 100-tallet. Spørsmålet er om det finnes positive hele tall a, b og c som passer inn i likheten an + bn = cn, der n også er et hvilket som helst positivt helt tall. Setter vi n=2, passer 3, 4 og 5 i rekkefølge inn likningen, og vi kjenner igjen skolematematikkens pytagoreiske læresetning. Men gjelder likningen for større n enn 2? Tate har også vært engasjert i denne matematiske nøtta, men kom ikke først i mål. Primtallene Primtallene er byggesteiner i matematiske teorier. Det er uendelig mange primtall (tall som ikke kan deles med andre enn seg selv og 1). Men er det et mønster i hvordan primtallene fordeler seg utover i tallrekka? Matematikeren Bernhard Riemann ( ) lanserte en funksjon, zeta-funksjon, som et forsøk på å nærme seg primtallenes fordeling. Tate har utviklet kunnskapen i tilknytning til denne utfordringen videre. Hvilke likninger kan løses? Tate har også studert diofantiske likninger. I skolematematikken lærer elevene å løse likninger med to ukjente ut fra to likninger der begge ukjente inngår. I ei diofantisk likning har en færre likninger enn ukjente, og må derfor søke heltallskombinasjoner (eller brøker) som passer inn. Framstilles de i koordinatsystem, får vi elliptiske kurver. Eksempelvis passer uendelige mange kombinasjoner inn i likningen x y = 3. Mer uoversiktlig blir det med ei likning av formen y2 = x3 2. Setter vi inn x=3 og y=5, går det bra, og det fins uendelig mange mulige tallpar for x og y som passer «Klasse 10 b»-lærerne roses > Flere av elevene fra fjernsynsserien sier at de nye lærerne fikk avgjørende betydning for hvor de står i dag. Alle elevene fra «Klasse 10 b» går nå på videregående skole, sier rektor Eva Marie Klausen ved Sten-Tærud skole i Akershus til NRK. Jonas Bakken sier til NRK at de nye lærerne ble helt avgjørende for hvor han står i dag og at det viktigste han lærte var å være stille og oppføre seg i klassen. Magnus Berget er enig: Jeg hadde dårlige karakterer og hadde ikke lyst til å gå mer på skole, men det endret seg heldigvis. Lærerne hadde tro på oss og ga seg ikke med en gang. Det hjalp meg veldig. Peder Storvik Bakken sier at lærerne gjorde det morsommere å gå på skolen: De hadde en undervisningsmåte som var annerledes og som bød på mer praktisk arbeid. inn. Men ser vi på likningen y2 = x3 43x + 166, er det bare sju par for x og y som passer. To av dem er (x, y)= (3,8) og ( 5,16). Tate har laget teknikker for å studere slike likninger og hvor mange løsninger de kan ha. Han har også funnet at Riemanns metoder for å studere primtallene kan anvendes på sistnevnte område. Matematikken i elliptiske kurver brukes nå mer og mer i teknologien i mobiltelefoni, i elektroniske kort og i kontrollsystemer i luftfarten. Kredittkortnummeret ditt er eksempelvis koordinatene for et punkt på en elliptisk kurve! Å gå fra punktet for å finne kurven som kan gi kortnummeret, er ikke per i dag kjent matematikk. Kong Harald overrekker Abelprisen 25. mai i Gamle Logen i Oslo. wg@utdanningsnytt.no FERDIG RETTEDE PRØVER! Elevene svarer ved å klikke Entusiastiske og motiverte elever Enkel måling av kunnskapsnivå Resultatene kommer på PC og lærers skriveplate Intuitiv, norsk programvare med mange gode rapporter TILBUDS- KAMPANJE til KLASSESETT: Kr ,-* 32 stk. elevklikkere + trådløs skriveplate for lærer *) eks. mva, ord. pris Kr ,- Et prisvinnende konsept! post@trimax.no John Torrence Tate er tildelt Abelprisen på 6 millioner norske kroner. Foto: Charlie Fonville/Scanpix Se bilder og video på våre nettsider! Kontakt oss for mer informasjon!

10 Utdanning > nr 7/9. april 2010 aktuell profil! Hvem: Rune Slagstad (65) > professor ved Høgskolen i Oslo Aktuell med: Har gått ut med krass kritikk av Høgskolen i Oslo for byråkratisering av akademia og knebling av de vitenskapelig ansatte. Blir beskyldt av ledelsen for å være illojal.! Sabeldrager i akademia En kronikk i Aftenposten av professor Rune Slagstad utløser ofte debatt. Om ham er det blitt sagt at «Ingen kan stoppe Slagstad». Slik også denne gang. Tekst: Liv Skjelbred Foto: Jan T. Espedal/Scanpix > I sedvanlig tydelige og krasse ordelag kritiserer Slagstad byråkratiet som han mener mer og mer dominerer Høgskolen i Oslo. De vitenskapelig ansatte får ikke lenger bestille sine fagbøker fra nettbokhandelen Amazon eller gå i en hvilken som helst bokhandel uten å spørre administrasjonen: «Får jeg lov?». Først når tillatelse foreligger fra administrativ leder, kan den vitenskapelig ansatte gå i en av to utvalgte bokhandler og kjøpe boken. Dette og lignende påbud som det blir stadig flere av, kaller Slagstad «akademisk båndtvang». «Det klassiske universitet blir gradvis omformet til en serviceleverandør, der de vitenskapelig ansatte i økende grad underordnes byråkratisk kontroll», skriver han i kronikken. Dette faller en kontorsjef ved høgskolen tungt for brystet. I en e-post til ansatte i sin avdeling skriver han at det å kritisere arbeidsgiver i pressen slik som Slagstad her har gjort, «vil i de aller fleste bedrifter bli betraktet som ekstremt illojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder». Kontorsjefen mener kronikken inneholder mange faktafeil og at avisen ikke burde tatt den inn. Han finner det også merkelig at en akademiker kan skrive noe så feilaktig og lurer på hva da med kvaliteten på det øvrige vitenskapelige arbeidet som utføres. Kontorsjefens e-post utløser nok en rasende kronikk i Aftenposten, denne gangen av Slagstads kollega, førsteamanuensis Pål Veiden, som siterer fra kontorsjefens e-poster. Han mener seg omgitt av folk som heller burde drevet butikk enn å jobbe innen høyere utdanning og avrunder med at noen må minne byråkratene om hva som er kjerneområdene innen høyere utdanning: undervisning og forskning. For denne kronikken blir Veiden innkalt på kontorsjefens teppe, og det skulle vise seg, i forståelse med rektor Sissel Østberg. I mars måned har debatten i Aftenposten og Morgenbladet rast mellom byråkrati og akademia inntil Slagstad igjen trekker sverdet. Han som før har støttet høgskolens ambisjon om å bli universitet, mener nå at høgskolen har vist at den ikke kan forvalte en akademisk kultur. Kronikken har fått tittelen «Akademisk uforstand» og krydres med uttrykk som «offentlighetsallergi», «krenkelsestyranni» og «pinlig forstemmende». Slagstad er født og oppvokst i Bergen. Faren var nattportier og moren husmor. Som mange andre sekstiåttere har han gjort en klassereise, først ved å ta magistergrad i sosiologi, dernest ved å bli dr.philos. med avhandlingen «Rett og politikk et liberalt tema med variasjoner». Politisk hører Slagstad til på venstresiden, men han tar avstand fra totalitære ideologier og er også kritisk til hvordan beslutningene ble fattet i Arbeiderpartiet under Gerhardsenperioden. Denne refleksjonen kommer tydelig fram i hans hovedverk, «De nasjonale strateger» (1998), om den norske styringseliten fra 1814 til i dag. Her har han undersøkt de styrendes ideer og sammenholdt dem med deres handlinger, et verk som er både beundret og omdiskutert. Slagstad har også skrevet ei bok om sport, som han mener er blitt den nye religionen. «Det begynner med morgenmesse lørdag ved sportssendingene på TV og avsluttes med aftensang, altså Sportsrevyen søndag kveld med Arne Scheie som statistisk yppersteprest», har han sagt i et intervju med Dagbladet. Det kommer ikke som noen overraskelse at Store norske leksikon omtaler ham som en skarp og temperamentsfull debattant. Mer overraskende er det å lese at den fredeligere og mer følsomme Slagstad kommer best til uttrykk når han spiller fløyte. Den fløytespillende Slagstad har vi hørt lite til. ls@utdanningsnytt.no «Store norske leksikon omtaler ham som en skarp og temperamentsfull debattant.» 10

11 FLERE nyheter! Bestill vurderingseksemplarer nå! ROSVOLD ALVER OG DREGELID ORD Alfabetisering for voksne Nytt læreverk i alfabetisering for voksne. Det er lagt vekt på at deltakerne skal tilegne seg muntlige norskferdigheter parallelt med alfabetiseringen. Eget nett-sted med ressurser kommer på BARBRO THORVALDSEN Leseglede En serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving. Tekstene egner seg for ungdom og voksne innvandrere. ELLINGSEN OG MAC DONALD Norsk på Norsk på er et begynnerkurs norsk med rask progresjon og engelsk som forklarende språk. Passer for studenter og voksne innvandrere. Eget nettsted med ressurser kommer på DOLVE, GRØNNINGEN OG MO Jobb i sikte Hovedboken er forbedret, og serien er utvidet med ti yrkeshefter til spesialisering der deltakerne får øve på språk og oppgaver til hvert av yrkene. Eget nettsted med ressurser kommer på Vårens NOA-seminar 26. april i Litteraturhuset Oslo april i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand LES MER på Cappelendamm.no/noa eller SEND E-POST TIL noa@cappelendamm.no

12 Kommuner kjemper om lærerne

13 Utdanning > nr 7/9. april 2010 tema. Stadig flere kommuner gir ekstra lønn eller flere års ansiennitet for å rekruttere lærere og førskolelærere. Stikkprøver Utdanning har gjort, viser at virkemidlene virker. Side > Noen kommuner klarer å tiltrekke seg kvalifiserte lærere i alle undervisningsstillingene, andre må slite med mange ufaglærte. Nyutdannet lærer Ingrid Flottorp og hennes 8. klasse-elever. Fra venstre: Wendy Midtsund, Halvard Skarpmoen, Henrik Knapstad og Joakim Engstrøm.

14 Utdanning > nr 7/9. april 2010 tema.rekruttering Tekst: Liv Skjelbred, Foto: Erik M. Sundt Rift om nyutdannede I Re kommune i Vestfold får nyutdannede lærere åtte års ansiennitetsopprykk. I nabokommunen Holmestrand får de det ikke. I Fredrikstad i Østfold får nye lærere lønnstillegg og høye funksjonsgodtgjørelser. I Sarpsborg får de det ikke. Hvem vinner kampen om lærerne? > Det er supert å få åtte års ansiennitet som nyutdannet lærer, mener adjunkt Ingrid Flottorp (26), som jobber første året på Revetal ungdomsskole i Re kommune i Vestfold. Som en del av det lokale lønnsoppgjøret i 2008 og etter krav fra arbeidsgiver innførte kommunen at nyutdannede adjunkter starter med åtte års ansiennitet. De som hadde mindre enn åtte års ansiennitet, fikk justert opp lønna til åtte år. Det betyr ei økt begynnerlønn på ca kroner. Fra før har Flottorp hatt et toårig vikariat i

15 lærere Svelvik kommune hvor nye lærere fikk ti års ansiennitet. Hun gikk litt ned i lønn på Revetal. Men siden hun bor i nabokommunen Holmestrand, syntes hun det var langt til Svelvik, helt nordøst i fylket. Flottorp er adjunkt med lærerutdanning fra Høgskolen i Vestfold med fordypning i musikk, engelsk og gymnastikk. For å rekruttere og beholde lærere har trivelige arbeidsforhold mye å si. På Revetal får Ingrid Flottorp stortrives som norsklærer ved Revetal skole. lærene stor frihet. Det er givende å prøve ut alt jeg har lært på høgskolen. Her er det tett kontakt mellom ledelse og lærere. Det er alltid noen jeg kan spørre hvis jeg trenger hjelp. Det er krevende å undervise i Kunnskapsløftet når du er utdannet i L 97. Hun tror også det ville ha virkning på rekrutteringen hvis nye lærere ble tilbudt fast stilling og etterutdanning. Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Re, Ole Hagen, er ikke bare positiv til at lærerne har betalt for ansiennitetsopprykket med en del av den lokale potten. Han ville heller prioritert kontaktlærere som bare får et tillegg på kroner, 1000 kroner over minimum. Det er OK å styrke rekrutteringen, men pengene bør ikke tas fra kapittel 4 i tariffavtalen, men fra «særskilte forhandlinger», mener han. Det er flott at nyutdannede får tillegget, men det skulle vært friske midler. Det blir jo mindre penger til å beholde lærerne. Siden opprykket ble innført, har Re hatt bra med søkere. I 2008 nøt 17 nye lærere godt av tilskuddet. Flere har kommet til. Ved en av barneskolene var det i år 44 søkere til to vikariater, mange nyutdannede. Flere har nevnt i intervju at tillegget betyr mye for at de søker stillingen, ifølge Hagen. Nabokommunene Holmestrand og Hof tilbyr ikke rekrutteringstillegg. Det kan bety at de taper i konkurransen om nye lærere. Bakgrunnen for tillegget var at vi venter stor utskifting av undervisningspersonalet. Da er lønn ett av kriteriene for å rekruttere, forklarer rådmann Trond Wifstad i Re. Vil det hvert år gå ut over lærerne at penger fra den lokale potten brukes til rekruttering? Nei, det var bare første gang for de lærerne som allerede var tilsatt. Hvis en lærer med full ansiennitet slutter og en ny lærer med åtte års ansiennitet begynner, sparer jo kommunen penger. Det vil på sikt likevel være lønnsomt, fastslår rådmannen. Etter mange år med individuelle tillegg mener vi det er kontaktlærernes tur, skyter hovedtillitsvalgt Hagen inn. Wifstad smiler bredt: Det blir en vurdering fra rektors side. En må finne kriterier som ikke betyr trynetillegg. Kriteriene for en god skole er god ledelse og dyktige lærere. Vi gir gjerne av lokal pott til lærere som Rådmann Trond Wifstad (t.h.) og hovedtillitsvalgt Ole Hagen var ikke helt enige om hvor pengene til rekruttering skulle tas fra. utmerker seg. Temaet er tydeligvis ikke et nytt samtaleemne mellom de to. På en skole vil rektor alltid vurdere hvem som egner seg til å bli kontaktlærere, repliserer Hagen. Men det er forskjell på kontaktlærere også, legger Wifstad til. Det er forskjell på hvilke klasser en kontaktlærer har, sier Hagen, med vekt på klasser. Ansiennitetstillegget virker, selv om det ikke opplyses om dette i annonsene. Ifølge rådmannen er det ryktebørsen som virker. Rekruttering skjer også ved at Ramnes barneskole og Revetal ungdomsskole er i partnerskap med Høgskolen i Vestfold og får mange lærerstudenter i praksis hvert år, mener han. Slik blir vi synliggjort. Mange studenter søker seg til Re. Ramnes barneskole har også klart å rekruttere flere unge mannlige lærere. Lønna kan være medvirkende, mener rådmannen, som håper at satsingen på barn og unge slår ut på nasjonale prøver. Re ligger nå over landsgjennomsnittet. Det er fint at nyutdannede får et rekrutteringsopprykk, men vi har ingen vansker med å rekruttere lærere, sier rektor John Pedersen ved Revetal ungdomsskole. Han peker at det er verre å få tak i rektorer. Han har vært rektor i 31 år og nærmer seg pensjonsalder. Da stillingen hans nylig ble utlyst, søkte bare to, og stillingen ble lyst ut på nytt. Alle møtene og rapporteringen gjør at rektorjobben er lite attraktiv, mener han. Selv trives han best med den delen av jobben som går ut på å være ute blant elever og lærere. I Svelvik kommune lenger nord i Vestfold bekymrer man seg for ikke manglende rekruttering. To barneskoler trues av nedlegging. Folk er redde for jobbene sine. Alt skyldes trang økonomi, sier leder i Utdanningsforbundet Svelvik, > 15

16 Utdanning > nr 7/9. april 2010 tema.rekruttering mars > Rift om nyutdannede lærere Leif Tangen. Han legger til at situasjonen ikke er bedre i Larvik og Holmestrand. Det er null satsing på videreutdanning, og alle seniortiltak er lagt i skuffen. Likevel har Svelvik innført rekrutteringstilskudd. Under lokale forhandlinger i 2008 ble det avtalt at alle lærere med under ti års ansiennitet skulle rykke opp til ti år. Vi har betalt for dette med egne lønnsmidler ved å avstå fra lokale tillegg, forklarer Tangen. Siden har det ikke kostet kommunen mye, for de fleste har over ti år, og ingen nye blir tilsatt, ifølge ham. I Fredrikstad kommune i Østfold er personalkonsulent Inger Kalmoe fornøyd. Vi har fått 312 søkere, mange godt kvalifiserte, til de 100 ledige stillingene i år. Det er gledelig, for søknadsmassen har gått ned hvert år. I Fredrikstad får adjunkter og lektorer med inntil fire års ansiennitet kroner mer enn minstelønn og med fire til åtte års ansiennitet 5000 mer enn minstelønn. Utdanningsforbundet og kommunen ble enige om dette ved det lokale oppgjøret i I tillegg var de enige om at kontaktlærer, rådgiver, sosiallærer, teamleder, IKT-kontakt, spesialpedagogisk koordinator, bibliotekansvarlig, seksjonsledere, samlingsstyrere og plasstillitsvalgt skulle ha ekstra gode godtgjørelser. Vi framhever selvfølgelig fordelene overfor lærerstudenter, sier Kalmoe. Hun og andre fra personaladministrasjonen har besøkt høgskolene i Østfold, Vestfold og Oslo og på Universitetet i Oslo for å verve nyutdannede lærerstudenter. Vi sier at de allerede nå kan søke på de beste jobbene. Mange tror de må vente til de er ferdige med eksamen, sier Kalmoe. Nabokommunen Sarpsborg har ikke vurdert å gi ekstra lønnstrinn for å rekruttere. Muligens må vi det når andre gjør det, sier kommunalsjef for oppvekst i Sarpsborg, Uno B. Larsen. Da søkerfristen gikk ut i Sarpsborg, var det under 200 søkere. Av erfaring vet vi at dette er for snaut for vårt behov. Mange har søkt stillinger i flere kommuner og blir derfor borte, sier Larsen. Han legger til at det store generasjonsskiftet kommer om få år. Lønnsoppgjøret > Kravene overleveres KS, Oslo kommune og staten mandag 8. april. Frist for å oppnå enighet er fredag 30. april. I Skiptvet kommune i Østfold får lærere og førskolelærere med mindre enn åtte års ansiennitet opp til åtte års ansiennitet. Årsaken er at Skiptvet sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, sier hovedtillitsvalgt Hans Petter Høntorp i Utdanningsforbundet Skiptvet. Etter at fristen gikk ut i vår, hadde 14 med godkjent utdanning søkt på sju stillinger ved to av skolene. Ikke alle hadde den faglige fordypningen ungdomsskolen har behov for, men det er bedre enn det var før. Det tyder på at tillegget virker, mener han. Også i Eidsberg kommune i Østfold får nyutdannede åtte års ansiennitet når de starter. Det ble avtalt i det lokale oppgjøret i 2008 etter krav fra arbeidsgiver, og lokallaget var enige, ifølge Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgt Borgny Navestad. Tillegget er framforhandlet en gang for alle, noe som betyr at Utdanningsforbundet ikke skal betale av den lokale lønnspotten ved senere oppgjør. Dette tillegget er jeg ganske sikker på at vi har nytte av, sier personalsjef Henning Sætra. I Rogaland gir flere kommuner ekstra lønn eller stipend for å rekruttere førskolelærere. Sandnes kommune gir førskolelærere lønn som tilsvarer lærerlønn. Hjelmeland kommune gir stipend på nest siste og siste studieår til førskolelærere under utdanning som binder seg til å jobbe i kommunen i to år. I tillegg får de lønn som lærer og redusert husleie i to år. Gjesdal kommune gir stipend på til tredjeårs førskolelærerstudenter og kroner til andreårs studenter, mot bindingstid i kommunen. I Hå kommune i Rogaland får nyutdannede lærere fire års ansiennitetsopprykk. Assistenter i barnehagene får tilbud om i stipend over fire år for å utdanne seg til førskolelærere. Sisteårs førskolelærerstudenter får hvis de forplikter seg til å søke ledige førskolelærerstillinger i kommunen og binde seg for ett år. Disse tiltakene har virket, men vi strever likevel når det gjelder førskolelærere, sier opplæringssjef Karl Gjedrem i Hå. Bærum kommune i Akershus har fra 2008 gitt nye førskolelærere, lærere og adjunkter en lønn som ligger fra til over sentral minstelønn. Tillegget trappes noe ned etter hvert som ansienniteten øker. Kommunen har også særavtaler for naturfag, matematikk og norsk. Lærere i grunnskolen som har fra 20 til 30 vekttall i disse fagene, får fra 5000 til 7000 ekstra i årslønn. Tilleggene ble første gang forhandlet i den lokale potten. Nå som dette er særavtale, betyr det at de nye lærerne som ansettes eller skaffer seg språkleg identitet styrkjer sjølvkjensla > kommunikologi > brenner for å forebygge > hijab i vinden > side Også bladet Utdanning merker lærermangelen. Antall stillingsannonser på nett og papir har økt med 30 prosent fra i fjor til i år. studiepoeng i aktuelle fag og underviser i faget, får tilleggene. Vi har også forhandlet oss fram til at våre lokale Bærums-stiger skal parallellforskyves hver gang det forhandles fram nye sentrale stiger. Parallellforskyvningen gjør at dette blir friske penger, sier leder og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bærum, Lena Jahr. Skedsmo kommune i Akershus har behov for å tilsette i 62 stillinger neste skoleår. Kommunen bruker ikke høyere lønn eller ekstra ansiennitetsopprykk som rekrutteringstiltak. Søkerlisten inneholder 119 navn, men bare 62 fyller kompetansekravene til å undervise, enten på trinn, 1. trinn eller som faglærere. Dette vil by på store utfordringer i tilsettingen utover våren, sier hovedtillitsvalgt Morten Kolobekken i Utdanningsforbundet Skedsmo. I Sør-Trøndelag sliter flere kommuner med å få kvalifiserte søkere til stillinger i skolen. To utkantkommuner, Hitra og Frøya, vurderer nå å gi høyere lønn, den ene for å rekruttere søkere til en rektorstilling og den andre for å få lærere med godkjent utdanning, sier leder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbet Strickert. Til tross for at Andøy skole i Andøy kommune i Nordland har 30 prosent ufaglærte ansatt i undervisningsvirksomhet, brukes ikke virkemidler for å få tak i kvalifiserte lærere, sier leder i Utdanningsforbundet Nordland, Gerd Inger Simonsen. Hun vet heller ikke om andre som har slike ordninger. Bø kommune hadde en ordning for å rekruttere lærere da kommunen hadde mange ufaglærte. Den ble avviklet i En gang hadde vi en virkemiddelordning for de nordligste kommunene. Men også den er borte, ifølge Simonsen. Lønnstillegg for å rekruttere er ikke tema i Troms. Tvert imot reduserer flere kommuner antall lærerårsverk neste år, Lenvik kommune med 13,5 stillinger, Bardu med 11 stillinger, sier leder i Utdanningsforbundet Troms, Anne Løkse Berthinussen. 16

17 Kommuner som gir lønnstillegg for å rekruttere: Bærum i Akershus: Egne lønnsstiger som ligger over KS stiger. Tillegg til lærere med 20 og 30 vekttall i matematikk, naturfag og norsk. Ullensaker i Akershus: Nye lærere starter med fire års ansiennitet. Oslo: Inntil tre lønnstrinn (20.000) for nye lærere ved 22 østkantskoler. Inntil 30 timer oppfølging og veiledning. Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere uten godkjent utdanning. Porsanger i Finnmark: Nye lærere starter med fire års ansiennitet og tilskudd til husleie i to år, dekking av flytteutgifter, hjelp med å skaffe bolig, tett oppfølging av nyansatte. Fredrikstad i Østfold: Begynnerlønn over tariff, avhengig av ansiennitet. Gode funksjonstillegg. Eidsberg i Østfold: Lærere med mindre enn åtte års ansiennitet rykker opp til åtte år. Skiptvet i Østfold: Lærere og førskolelærere med mindre enn åtte års ansiennitet rykker opp til åtte år. Spydeberg i Østfold: Lærere med mindre enn fire års ansiennitet rykker opp til fire år. Re i Vestfold: Lærere med mindre enn åtte års ansiennitet rykker opp til åtte år. Førskolelærere får ca over minstelønn. Svelvik i Vestfold: Lærere med under ti års ansiennitet rykker opp til ti år. Bykle i Aust-Agder: Egne lønnstillegg etter fem og ti års tjeneste. Hjelp med å finne bosted. Gratis barnehage og skolefritidsordning. Bedriftshytte på fjellet. Leilighet i Kristiansand. Sula i Møre og Romsdal: Høyere lønn til lærere med realfagskompetanse og musikkkompetanse. Realfaglærere får for 20 vekttall dersom de underviser seks timer per uke eller mer, musikk det samme dersom de underviser i minst tre klasser. Tegnspråklærere får 7000 kroner mer dersom de bruker tegnspråk i undervisningen. Sandnes i Rogaland: Førskolelærere får lønn som lærere. Hå i Rogaland: Stipend til førskolelærere mot bindingstid. Nye lærere får fire års ansiennitetsopprykk. Gjesdal i Rogaland: Stipend til førskolelærere mot bindingstid. Hjelmeland i Rogaland: Stipend til førskolelærere mot bindingstid. Lønn som for lærere. Kilder: Utdanningsforbundets fylkes- og lokallag. Kommuneadministrasjonene. Ikke alle fylkeslag i Utdanningsforbundet hadde oversikt over lokale avtaler. Derfor er denne oversikten ikke uttømmende. Arbeidsgiver kan ta i bruk paragraf 4.A.3, «Rekruttere og beholde arbeidstakere» for å rekruttere nye arbeidstakere som kommunen har behov for, mener Mimi Bjerkestrand. Bærebjelken i samfunnet kan ikke være lønnstaper For å kunne rekruttere flere lærere og førskolelærere må den negative lønnsutviklingen snus, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. > I tariffavtalen er det hjemmel for særskilte forhandlinger som arbeidsgiver kan ta i bruk for å rekruttere og beholde lærere. For en del kommuner virker dette positivt, særlig for rekruttering av nyutdannede lærer og førskolelærere, sier Mimi Bjerkestrand. Hun viser til at hovedpunktet i tariffoppgjøret nettopp handler om å gjøre kommunale arbeidsplasser attraktive slik at kommunene kan rekruttere de arbeidstakerne de trenger. Hun påpeker at skolen har hatt en negativ lønnsutvikling siden KS overtok forhandlingsansvaret og mener det er avgjørende at lærerne får et positivt resultat. Ifølge tilleggsprotokollen til 2008-oppgjøret skulle et utvalg se på lønnsutviklingen for lærere i forhold til andre kommunalt ansatte. Utvalget sluttfører sitt arbeid i disse dager. I rapporten dokumenterer de at skolen har hatt en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i kommunal sektor. I en situasjon der skole og utdanning er bærebjelkene i vårt samfunn, kan ikke skolen være taperen, sier hun og tilføyer: Samtidig vet vi at arbeidsgiver og myndigheter mener oppgjøret i år har stramme rammer på grunn av konkurranseutsatt næringsliv, budskapet om moderasjon og at vi skal ned til handlingsregelen. Det betyr at vi i enda større grad må være tydelige om prioriteringene. Landsmøtet i Utdanningsforbundet uttalte seg veldig klart om at likelønn skal prioriteres i dette oppgjøret. Vår jobb er både å ta et krafttak for likelønn og snu den dårlige lønnsutviklingen, sier Mimi Bjerkestrand. Selvstendige arbeidsgivere Å gi ekstra lønnsansiennitet for å rekruttere kalles antesipert ansiennitet og var et vanligere virkemiddel i staten, men ikke i kommunene. Der har det vanligste vært å vurdere lønn ved tilsetting, sier avdelingsdirektør for forhandling og tariff i KS, Hege Mygland. Hun viser til at kommunene er selvstendige arbeidsgivere som kan tilby lønn som rekrutteringsvirkemiddel. Kommuner som tilbyr ekstra lønn eller ansiennitetstillegg for å rekruttere, får mange søkere til ledige lærerstillinger. Kommuner som ikke gjør det, sliter med å få nok kvalifiserte søkere. Har den kommunale frihet gått på bekostning av det likeverdige skoletilbudet? Mange forhold påvirker om en lærer søker en jobb, ikke bare lønn. Fagmiljø og mulighet for kompetanseutvikling er også viktig. Det som kjennetegner kommunesektoren, er at lønnsforskjellene er veldig små. Vi får sjelden bekymringsmeldinger fra våre medlemmer om at lærere slutter for å begynne i en annen kommune på grunn av lønn. Det er viktig å bruke lønn for å rekruttere. Det er et system som partene i arbeidslivet er enige om. 17

18 Utdanning > nr 7/9. april 2010 litt av hvert. Påskelilje Påskelilje, livsvilje i en løk; solvarmen varsler løken; liljeblomst, din tid er nå; dager med skjønnhet skal du få; strekk deg mot solens lys, kom fram, voks opp; vi vil se din gule topp; vi vil se ditt grønne blad; gi oss vårens under; gi oss vårens smil; gi oss vårens håp og vårens liv nå da sola viser sin kraft; la oss igjen få se vårens prakt og påskeliljas gulgrønne drakt. Gerd Nyland Foto: SXC Tidlige vennskapsbånd > Barn etablerer vennskap mye tidligere enn før, viser ny forskning. Godt språk er særlig viktig for å få venner. Hvem i gruppa som har høy sosial status, er ungene bevisste om sjokkerende tidlig, sier professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, Anne Inger Helmen Borge, til forskningsmagasinet Apollon. Borge leder studien Mitt første vennskap, som startet i Forskerne har intervjuet 546 barn, som var fra to Elever må vaske klasserommene Elever må stå for deler av renholdet selv. Ill. foto: Marianne Ruud > På grunn av kutt i kommunebudsjettet blir elevenes pulter ved Tømmerås skole i Svelvik i Vestfold vasket kun én gang i uka. Det synes Camilla Knem Christie, som er mamma til en 1.-klassing på denne barneskolen, er uforsvarlig hygienisk sett. Det betyr at ungene selv tar tørrmoppen fatt. De sørger også for at søpla blir tømt. Vi er veldig bekymret for hygienen. Først og fremst for allergikerne, men jeg synes også det er svært betenkelig at barna våre skal sitte og spise med en til seks år da studien starta. Man har lenge trodd at venner har liten innvirkning i tidlig barndom fordi familien er så sentral. Nesten alle norske barn går nå i barnehage. Mange er bare ett og to år gamle når de er sammen med unger på samme alder i mange timer hver dag. Sosiale relasjoner med søsken og slektninger er noe annet enn de relasjonene som barn etablerer ut fra egne valg av bestevenn og venner i gruppe. Så fort småbarn kan peke på jevnaldrende, selekterer de og blir selv ut- eller bortvalgt, sier Borge. Vennskap er knyttet til opplevelse av vennskap hos barna selv. Når voksne ser og rapporterer om barn som oppholder seg sammen og tilsynelatende ser ut til å ha det fint sammen, tror de at det er vennskap de observerer. Slik er det ikke alltid. Vennskap må avledes av en følelsesmessig relasjon hos barna det gjelder. Det er derfor vi spør ungene selv, poengterer hun. møkkete pult som underlag. De har jo ikke noe annet sted å sitte med maten, sier Christie til Drammens Tidende. Hun krever at det satses mye mer på elevenes skolemiljø enn hva kommunen gjør i dag. Hun får støtte fra rektor Karen Tone Børsum, som sier at det er betenkelig at elevene selv skal overta jobben til renholderne. Jeg mener det bør være oftere renhold. Det handler om hygiene og det fysiske arbeidsmiljøet, sier rektoren. Færre søker yrkesfag > Tall fra Nord-Trøndelag viser at færre ungdommer søker seg til yrkesfag. Ifølge fylkeskommunens nettside søker flere nordtrønderske ungdommer seg til studieforberedende utdanningsprogram. Andelen primærsøkere til dette utdanningsprogrammet har hatt en merkbar økning de siste to årene. I 2008 søkte 37,7 prosent seg til studieforberedende, mens årets søkertall viser at 42 prosent av ungdommene er såkalte primærsøkere til disse utdanningsprogrammene. Økningen fra 2008 til 2010 er dermed på fire prosentpoeng. Ved søknadsfristens utløp 1. mars har totalt 6434 søkt videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Dette er en liten nedgang fra 2009 da det var 6471 søkere. Det mest interessante tallet er knyttet til første året på videregående, det vil si vg1. Det framgår at 99,2 prosent av avgangselevene fra grunnskolen i 2010 har søkt videregående opplæring. 18

19 Utvist for nettmobbing av lærar Råd om trygg skolevei > Ein elev ved Godalen videregående skole i Stavanger vart utvist for tre dagar fordi han oppretta ei Facebook-gruppe som var retta mot ein lærar ved skulen. Eleven skal ha kjend seg urettvist handsama av læraren, skriv Rogalands Avis. Rektor Berte Grane seier til avisa at leiinga ved skulen med dette ser seg ferdige med saka, medan leiaren i Elevorganisasjonen i Rogaland meiner saka heller burde ha vore meld til politiet, sidan dette ikkje skjedde i skuletida. Lærarar er positive til digital teknologi > Ni av ti lærarar er positive til å ta i bruk digitale læremiddel i undervisninga. Sju av ti lærarar og skuleleiarar meiner slike læremiddel har ein sentral plass i undervisninga allereie. Dette går fram av ei undersøking som er gjort av instituttet Synovate på oppdrag av Den norske Forleggerforening, Elevorganisasjonen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Utdanningsforbundet. Undersøkinga syner òg at lærarar oppfattar digitale læremiddel først og fremst som eit godt supplement til læreboka. Få trur at læremidla vert heildigitale i nær framtid. > Hvilke skoleveier er så farlige at barn bør få gratis skyss? Dette er problemstillingen i et hefte som sendes til alle kommuner og barneskoler i landet. Veiledningsheftet er laget av Trygg Trafikk i samarbeid med KLP Skadeforsikring. Foreldre som mener skoleveien er for farlig for barna, kan søke kommunen om fri transport. Heftet gir foreldre råd i forbindelse med en slik søknad. Samtidig får kommunene informasjon om hvilke momenter som skal vektlegges for at søknadene kan innvilges. Heftet kan lastes ned fra «Frihet er himmelens sak. Var englen ei fri, da i himmelen oppstand!» Henrik Wergeland ( ), norsk dikter Dette er Norges raskest voksende by! Salaby er et digitalt læringsunivers for trinn med spennende undervisningsmateriale i alle fag. I Salaby finnes filmer, animasjoner, fagtekster, ny skjønnlitteratur, leseopp-læringsopplegg og interaktive oppgaver både til tavleundervisning og pc. alle fag på ett sted 19

20 Utdanning > nr 7/9. april 2010 mitt tips. > I denne spalta formidlar Utdanning tips som pedagogar vil dele med kollegaer. Det kan vere tips om alt som kan gjere dei pedagogiske måla lettare å nå. Denne denne gongen handlar det om song. Ro til Siraland! Dei som trur vi berre kan ro til fiskeskjær når vi ruggar småbarn i fanget, bør kome seg lenger ut på fjorden. Tekst og foto: Kirsten Ropeid > I Ryfylke i Rogaland har dei rodd til Baltaskjær, til Siraland, til Håskjær eller berre på fjorden når dei har sunge for småbarna. Dei siste åra har vi fått eit stort tilfang av songbøker med lokalt tradisjonsstoff. Dei kan vere fine å bruke for lærarar og førskolelærarar, tipsar Ruth Anne Moen. I si eiga samling, «Bergteken», med viser, stev og småstubbar frå Rogaland, har Ruth Anne Moen ni ulike ro-ro-songar, og ho kjenner mange fleire enn det. Den varianten som alle nå syng, kom truleg med i ei songbok, kanskje ei skolebok, tidleg på 1900-talet, fortel ho. Ho er konservator ved Folkemusikkarkivet for Rogaland. Tidlegare har ho undervist i både grunnskole, musikkskole og musikkbarnehage, og har hovudfag i musikkpedagogikk. Det er nettopp framveksten av dei lokale folkemusikkarkiva som er bakgrunnen for oppblomstringa av songbøkene med lokalt stoff. Både tilsette ved arkiva og folk utanfrå dykkjer ned i materialet og kjem opp att med lokale songbøker, seier ho. Og boka er ikkje berre bok. Mest alle gir samstundes ut ein CD der songane blir sunge. Ein treng ikkje kunne notar for å lære seg melodiane. Kva for utbytte har ungane av lokalt tradisjonsstoff? Det umiddelbart viktige for ungane er at son- Ruth Anne Moen meiner det er viktig å hugse på å bruke tradisjonssongen i barnehagen og skolen også av di det er ein musikksjanger som har svært liten plass i den mediebringa musikken som så sterkt omgir ungane. 20

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Nasjonal rapport for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Nasjonal rapport for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Nasjonal rapport for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Organisasjonen Pedagogstudentene består i dag av ca. 100 aktive tillitsvalgte på alle nivå, og har rundt 12 000 medlemmer. I løpet av perioden

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Tilsetting og kompetansekrav

Tilsetting og kompetansekrav Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017

Ekspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017 Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger.

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger. Notodden barneskole avdeling Sætre Nyhetsbrev August 2014 Velkommen til et nytt skoleår! Vi hadde en flott oppstart fredag 15. august med strålende sol og flaggborgen vår på plass på veggen. I år hadde

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger

Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Aktuelle saker, Tariff 2016

Aktuelle saker, Tariff 2016 Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer