ÅRSRAPPORT Ullensaker kommune. Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 Ullensaker kommune Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig

2 FORORD Rådmannens årsrapport til kommunestyret, som legges fram sammen med årsregnskapet, er en viktig del av kommunens styringssystem. Her rapporteres hva som er oppnådd i 2012 i forhold til de mål som kommunestyret og hovedutvalg satt gjennom budsjett og styringskort høsten Målene i styringskortene er basert på balansert målstyring med fokus på områdene samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. Årsrapporten bør gi et viktig grunnlag for videre prioritering inn mot budsjett 2014 og Økonomiplan Befolkningsveksten i kommunen er fortsatt høy, samtidig som den prosentvise veksten på 2,3 % er den laveste på mange år. Dette skyldes lavere boligbygging de siste årene enn forutsatt. Ullensakers befolkning var ved utgangen av året personer. Kommunen preges av stor mobilitet. Mens innbyggertallet økte med 699 var det hele personer som flyttet enten inn eller ut av kommunen i Dette gir betydelige utfordringer for mange av kommunens tjenesteområder. Årsregnskapet for 2012 viser et godt økonomisk resultat, som gir et godt grunnlag for å forbedre kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunens netto driftsresultat for 2012 er på 71,3 mill kr eller 3,8 % av brutto driftsinntekter. Dette er det beste resultatet siden 2006, og tilfredsstiller fylkesmannens anbefalinger. Fortsatt lave renter bidro til at netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene ble 7,3 %. Dette er 0,2 %-poeng lavere enn i 2011 og det er tredje år på rad at denne %-andelen faller. Samtidig økte netto lånegjeld pr innbygger til kr , en økning på kr eller 7,6 % i Det er fortsatt en betydelig utfordring i å sikre en langsiktig bærekraftig utvikling for kommunens økonomi. Den høye befolkningsveksten krever en kontinuerlig utvikling og tilpasning av det kommunale tjenestetilbudet. Etter rådmannens vurdering har Ullensaker kommune gjennom mange år med høy vekst utviklet en omstillingsdyktig organisasjon som takler denne utfordringen. Årsrapporten gir en rekke beskrivelser av hvordan organisasjonen håndterer økt behov for kommunale tjenester på en både god og kostnadseffektiv måte, og med tilfredsstillende tilbakemeldinger fra brukerne. Derfor en stor takk til kommunens mange ledere og øvrige ansatte som har bidratt til det flotte resultatet Ullensaker har fått i Ullensaker, 25. mars 2013 Arne Bruknapp rådmann

3 INNHOLD SAMMENDRAG ORGANISERING SAMFUNN BRUKERE MEDARBEIDERE ØKONOMI ÅRSRAPPORT FRA SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR ÅRSRAPPORT FRA HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG ÅRSRAPPORT FRA EIENDOM OG TEKNISK DRIFT ÅRSRAPPORT FOR OVERORDNET PLANLEGGING

4 SAMMENDRAG Samfunn Den høye befolkningsveksten i Ullensaker fortsatte i 2012, men %-vis økning er lavere enn på mange år. Antall innbyggere ved utgangen av 2012 er , en økning på 699 personer eller 2,3 %. I 2011 økte befolkningen med 963 personer, 3,1 %. Netto tilflytting er på 464 personer og bidrar mest til befolkningsveksten. Boligproduksjonen var også i 2012 klart under kommuneplanmålet om å ferdigstille 350 boliger i året. Det ble ferdigstilt 220 boliger i 2012, en økning på 46 boliger fra Antallet gitte igangsettingstillatelser var 172. Ved utgangen av 2011 hadde personer sitt arbeid i Ullensaker. Det var 1065 flere enn året før. De fleste er sysselsatt innenfor serviceyrkene. 3,0 % av arbeidsstyrken var registrert som ledige pr , en økning på 0,3 prosentpoeng fra utgangen av Innbyggerne er godt fornøyd med Ullensaker som bosted. I innbyggerundersøkelsen, som ble gjennomført sent i 2011, scorer kommunen som bosted, servicetilbudet og næring og arbeid klart over landsgjennomsnittet. Helhetsvurderingen ligger på 4,4 som er svakt høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunestyret vedtok høsten 2012 kommunedelplan for Kløfta. Videre har det i løpet av året blitt arbeidet med kommunedelplan for Jessheim sørøst, rullering av Byplanen for Jessheim, samt kommunedelplan for Gystadmarka. Brukere Innbyggerundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år, ble gjennomført sent i Brukerne er godt fornøyd med tjenestetilbudet og kommunen oppnår et samlet resultat som er likt med landsgjennomsnittet. Kulturtjenestene er helt i resultattoppen. I brukerundersøkelser som i 2012 er gjennomført for en del tjenesteområder gir brukerne i all hovedsak en positiv tilbakemelding, også sammenlignet med landsgjennomsnittet. Medarbeidere Antall ansatte i kommunen ved årsskiftet er 1 897, mens antall årsverk er Dette er en økning på 69 årsverk eller 4,7 % fra Antall ansatte har samtidig kun økt med 77. Andel kvinner med deltidsstilling er redusert fra 49,7 % i 2011 til 47,2 % i Turnover for 2012 er på 7,7 %, mens den for 2011 var 7,5 %. Sykefraværet er på 9,4 % for 2012, noe som er en reduksjon fra 2011 på 0,4 %. Den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen ble besvart av 77 % av de ansatte. Resultatkrav var likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunen oppnår dette for 9 av 12 temaer som ble målt, bl.a. ledelse. Alle enheter har laget handlingsplaner som oppfølging av undersøkelsen. Økonomi Driftsinntektene er på mill kr og driftsutgiftene er på mill kr. Dette gir et brutto driftsresultat for 2012 på 119 mill kr. Netto finansutgifter er 4,9 mill kr lavere enn budsjett, noe som skyldes høyere renteinntekter og noe lavere renteutgifter enn forutsatt i budsjettet. Netto driftsresultat for 2012 (brutto driftsresultat minus netto finansutgifter) er på 71,3 mill kr, 3,8 % av brutto driftsinntekter. Tilsvarende for Kommunegruppe (Kgr) 13 er 2,9 %. Dette er en resultatforbedring fra 2011 på 49,6 mill kr. Netto bruk av fond og overføring til investeringsregnskapet utgjør 22,7 mill kr, og regnskapsmessig mindreforbruk er etter dette på 48,6 mill kr. Til sammenligning var det regnskapsmessige mindreforbruket i 2011 på 26,8 mill kr. 4

5 Momskompensasjon fra investeringer i 2012 er på 44,4 mill kr, og overføring til finansiering av investeringer, 34,4 mill kr, er gjennomført i henhold til forskrift. Forbruket av denne type engangsmidler i drift er for 2012 på 10 mill kr. Frie inntekter i 2012 på mill kr er 17 mill kr eller 1,3 % høyere enn budsjett, hvorav innbetalt skatt på 712 mill kr er 7 mill kr høyere enn budsjett. Skatteinngangen i Ullensaker regnet per innbygger har siden 2002 blitt gradvis redusert sett i forhold til nasjonal skatteinngang og har de fem siste årene ligget under landsgjennomsnittet. I 2012 var skatteinngangen per innbygger 95,6 % av landsgjennomsnittet, mot 97,4 % i Netto finanskostnader i % av brutto driftsinntekter er 7,3 %, en reduksjon fra 2011 på 0,2 %. I Kgr 13 er andelen for ,9 %, mot 3,7 % i Sammenlignet med Kgr 13 bruker Ullensaker mindre ressurser til administrasjon og tjenesteproduksjon. Kravet i styringskortet om 10 % lavere ressursbruk i tjenesteproduksjonen er oppfylt på de aller fleste tjenesteområdene. Justert investeringsbudsjett for 2012 er på 418 mill kr. Det er brukt 355 mill kr inkludert overtakelse av vederlagsfrie anlegg og merforbruk. For 2012 er 78 % av investeringene finansiert med lån. For 2011 ble 82 % lånefinansiert. Rentebærende låneportefølje har økt med 216 mill kr til 2,2 mrd kr i 2012, hvorav lån til rentable investeringer på VAR området, selvfinansierende boliger og startlån er beregnet til ca 547 mill kr. Gardermolånet er rentefritt og utgjør 191 mill kr ved utgangen av Det gjenstår 16 like årlige avdrag på 11,9 mill kr før lånet er nedbetalt. Netto lånegjeld pr innbygger er kr , en økning på kr eller 7,2 % i Netto lånegjeld pr innbygger i Kgr 13 er på kr og økte med kr pr innbygger. Resultatenhetene har 2012 et samlet mindreforbruk mot justert budsjett på 22,2 mill kr. Hovedutvalgsområdet HHS har et lite merforbruk, HSBK, HET og HOP har alle mindreforbruk. Enhetene har i 2012 gjennom stram økonomistyring bidratt til det positive resultatet for kommunen. Disposisjonsfondet er på 20,0 mill kr pr , en netto økning på 14,3 mill kr, mens ubundet investeringsfond er på 2,4 mill kr, en netto reduksjon på 15,7 mill kr. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur I 2012 har fagområdet SBK samlet et mindreforbruk på 13,7 mill kr eller 2,1 % av nettorammen. Grunnskolen samlet har et mindreforbruk på 2,1 %. HSBK-stab viser et positivt resultat på 0,8 mill kr. Kommunale barnehager er i balanse i Barnehage Felles har et mindreforbruk på ca 5 mill kr. FBU har et mindreforbruk på 0,8 mill kr, inkludert merforbruk overført fra Enheten Kultur har et mindreforbruk på 0,8 mill kr i SBK-området har også i 2012 vært preget av aktivitetsvekst. Elevveksten var på 128 elever eller 2,9 %. I barnehagesektoren ble det i 2012 kun en liten økning på 17 barn. På Voksenopplæringen har antall betalingselever økt fra 623 i 2011 til 677 i 2012, dvs. med 9 %. Innen kultur ble antallet utlån ved bibliotek redusert med 9,8 %. Antall solgte billetter ved kulturhuset økte med 12 % og antall kinobesøk med 5,3 %. I barnevernet ble antall meldte saker redusert med 2, til totalt 367 saker. 5

6 Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalgsområde for Helse og Sosial omsorg har et samlet merforbruk på 0,7 mill kr som utgjør et negativ avvik på 0,2 % av netto justert budsjett. Det har vært et stort fokus på å sikre god økonomisk kontroll ved alle enhetene. Det er enhetene RUF og NAV som har et negativt avvik utover aksepterte 0,5 %. Innføring av samhandlingsreformen i 2012 var et stort økonomisk usikkerhetsmoment. Det var svært usikkert om økonomiske midler overført til kommunen ville være nok til å dekke våre utgifter i f.m. medfinansieringen i spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter. Et stort fokus i alle enheter innen HS har bidratt til at vi har håndtert de nye utfordringene tilfredsstillende. Det er særlig PROene og RUF som direkte har merket endringen i 2012, hvor stadig dårligere pasienter overføres kommunen. Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift Hovedutvalget har et samlet mindreforbruk på 5,06 mill kr. Enheten kommunale eiendommer har et mindreforbruk på 3,5 mill kr, som hovedsakelig skyldes lave energipriser. Kommunale boliger har et mindreforbruk på 1,3 mill kr, som hovedsakelig skyldes lavere renteutgifter enn forutsatt i budsjettet samt noe lavere husleieutgifter og avgifter. Øvrige resultatenheter har kun mindre avvik. Rehabilitering og utvidelse av Bakke skole og K-bygget er ferdigstillet i Flere store prosjekter som ny skole i Nordkisa og kombinert flerbrukshall og ishall på Gystadmarka er igangsatt. Hovedutvalg for overordnet planlegging HOP s enheter har et samlet mindreforbruk på 3,6 mill kr og alle enheter gikk med mindreforbruk. Dette skyldes hovedsakelig stram økonomisk styring, store og vakante stillinger i enhetene. HOPs fellesposter har et samlet mindreforbruk på 10,3 mill. Hovedårsaker er lavere pensjonskostnader samt høyere kostnader til IKT og politiske styringsorganer enn forutsatt i budsjettet. 6

7 1 ORGANISERING Ordfører Kontrollutvalg Kommunestyret 45 medlemmer Administrasjons utvalg Hovedutvalg for overordnet planlegging Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 11 medlemmer 11 medlemmer 11 medlemmer 11 medlemmer 11 medlemmer Nærings komité Kommunalt foreldreutvalg Viltnemd Plan og samferdselskom ité KRMNF Eldreråd Politisk organisering Det politiske styringssystemet i Ullensaker kommune er betegnet som en modifisert hovedutvalgsmodell. Kommunestyret består av 45 valgte representanter. Blant disse velges ordfører og varaordfører. Under Kommunestyret, som har all myndighet det ikke velger å delegere, er det opprettet fire hovedutvalg inndelt på bakgrunn av fagfelt. Hovedutvalgene er satt sammen etter forholdstallsprinsippet. Alle hovedutvalg behandler saker både av langsiktig karakter og rene driftsoppgaver. Hovedutvalgene er endelig vedtaksmyndighet som beskrevet i kommunens delegeringsreglement og innstiller til kommunestyret der myndigheten ikke er delegert. I tillegg til hovedutvalgene, inneholder den politiske organiseringen de lovpålagte organene kontrollutvalg, eldreråd, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og administrasjonsutvalg. Videre er det opprettet en Viltnemd og rådgivende komiteer på områdene grunnskole, næring, plan og samferdsel. Hovedutvalgene har anledning til å opprette ad hoc komiteer til prosjektarbeid. Administrativ organisering Administrativt er kommunen organisert etter en tre-nivå-modell. Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen med rett til å videredelegere. Rådmannen delegerer myndighet videre til kommunaldirektørene og ledere for stabs- og støtteenhetene. Kommunaldirektørene delegerer myndighet videre til de enhetsledere som rapporterer til vedkommende. Kommunaldirektørene er fagdirektører med følgende ansvarsområder: Skole, barnehage og kultur: Alle enheter under HSBK Helse og sosial: Alle enheter under HHS Plan, eiendom og teknisk drift: Alle enheter under HET, samt Plan og næring og Areal og landbruk fra HOP. 7

8 Kommunestyret har gitt enhetene stor grad av selvstendighet i daglig drift innenfor politisk fastsatte rammer i budsjett, virksomhetsplan og krav til måloppnåelse. Selskaper og interkommunale samarbeid Øvre Romerike Utvikling ØRU er samarbeidsorganet for kommunene på Øvre Romerike: Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. Disse utgjør en naturlig region for interkommunalt samarbeid knyttet til utvikling og drift av tjenester. Regionen har pr 1. januar innbyggere, og har sterk befolkningsvekst. Det ble i 2010 utarbeidet en ny strategiplan for ØRUsamarbeidet etter en omfattende politisk prosess. Tilsvarende er en egen ØRU IKT-strategi utarbeidet. Det er per i dag aktivt samarbeid med andre kommuner og fylkeskommuner på følgende områder: Aksjeselskap OrbitArena AS Øvre Romerike Industriservice AS (ØRI) Interkommunale selskaper (IKS) Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS (GRIB) Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) Digitale Gardermoen IKS (DGI) Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS Interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27) Ullensaker og Nannestad interkommunale vannverk (UNIVANN) Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Øvre Romerike utvikling (ØRU) Tunstyret Øvre Romerike interkommunale innkjøpssamarbeid (ØRIK) Interkommunalt samarbeid Vertskommune-modellen (vertskommune i parentes) Voksenopplæring (Ullensaker) Legevakt (Ullensaker) Landbrukskontor (Ullensaker) Barnevernsvakt (Lørenskog) Byggetilsyn (Ullensaker) estab (Ullensaker) Balansert målstyring Ullensaker kommune har balansert målstyring som styringssystem. Balansert målstyring er et strategisk verktøy, som medvirker til å se sammenhengen mellom mål, tiltak og resultater. Gjennom rapportering på fokusområdene vil administrasjonen dokumentere måloppnåelse og resultater til politisk nivå. Samfunn, brukere, medarbeidere og øonomi er valgt som fokusområder. Samfunn og brukere representerer de eksterne målområder, mens medarbeidere og økonomi utgjør de interne målområder. Tabellen på neste side viser mål og resultatkrav for 2012 som gjelder for alle enhetene: 8

9 Styringskort Ullensaker kommune Fokusområder Mål Suksessfaktorer Resultatmål Måleindikator Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi Tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i sterk endring og vekst. Gode og forutsigbare tjenester. Motiverte, kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere. Kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Aktiv bruk av tredje sektor. Folkehelse har en konkret betydning for alle i Ullensaker. Bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Tjenesteutøvelsen samsvarer med myndighetskrav og definert kvalitet Brukerdialog basert på respekt, likeverdighet og tverrfaglig samordning Ledelse gjennom resultatstyring og delegering Riktig kompetanse Høyt arbeidsnærvar Aktiv avvikshåndtering Samsvar mellom mål og ressurser God økonomistyring i alle enheter Sikre økonomisk handlefrihet Alle resultatenheter skal gjennomføre minst et samarbeidstiltak med tredje sektor. Alle kommunale planer skal vektlegge folkehelse. Arealforbruket pr. innbygger i tettstedene skal gjennom fortetting/befolkningsvekst reduseres i kommuneplanperioden. Enhetene skal dokumentere et positivt bidrag til å redusere CO2-utslipp til atmosfæren. Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnitt Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling Medarbeidertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet Alle stillinger skal besetttes med fagkompetanse i hht stillingsvurderingssystemet Sykefraværet reduseres fra foregående år Alle virksomheter skal melde og lukke avvik i hht kvalitetsystemet 10% mindre ressursbruk til produksjon enn K gr.13. Akseptert 5% Ønsket mindreforbruk 0,5%, akseptert mindre- og merforbruk +3,0 til 0,5% Netto driftsresultat skal være 3-5 %. Avsetning til disposisjonfond skal være minimum 4% av driftsinntektene. Minimum 25 % egenkapitalfinansiering av ikke-rentable investeringer. Antall samarbeidstiltak med tredje sektor pr enhet. Hver enhet utvikler egne måleindikatorer. Areal pr. innbygger i tettsteder. Relevant måleindikator for hver enhet. Tilsyn, nasjonale og kommunale registreringer Tilsyn, nasjonale og kommunale undersøkelser Resultat fra innbyggerundersøkelse hvert 2. år / brukerundersøkelser Arbeidsmiljøundersøkelse, totalskår og ledelse. Avvik fra stillingsvurderingssystemet. Sykefraværsstatistikk. Rapportering/statistikk avviksbehandling. Utvalgte KOSTRA nøkkeltall fra K gr 13. Avvik fra budsjett. Budsjett og regnskap. 9

10 10

11 2 SAMFUNN Ullensaker har siden åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL), vært den kommunen i landet med klart størst vekst. Dette har gitt kommunen mange utfordringer og muligheter, både i samfunns- og arealplanlegging og tjenesteproduksjon. Hovedflyplassen gjør Ullensaker til kjernen i en region som er robust, livskraftig og tilgjengelig. Tilrettelegging av arealer til boliger og næringsliv, har styrket kommunens evne til å dra nytte av denne posisjonen. Den store utbyggingen av både boliger og næringsbygg, har gitt en dynamisk utviklingskraft, som blant annet har ført til en urbanisering av Jessheim og utvikling av næringsområdene både på Kløfta, Jessheim og i Gardermoen Næringspark. OSL er med sine i alt tilsatte en av Norges største arbeidsplasser. Passasjertallet for OSL i 2012 var i overkant av 22 millioner passasjerer, noe som innebærer en økning på 4,6 % i forhold til Tall for januar inneværende år tyder på at trafikkveksten fortsetter. Til sammenlikning hadde Kastrup 23,3 millioner passasjerer. Kommuneplan og andre strategiske planer Kommunestyret vedtok kommunedelplan for Kløfta høsten I løpet av året har det blitt arbeidet med kommunedelplan for Jessheim sørøst, rullering av Byplanen for Jessheim, samt kommunedelplan for Gystadmarka. Det ble avholdt en arkitektkonkurranse i forkant av arbeidet med Gystadmarkaplanen. I alt 14 arkitektkontor deltok. Vinnerforslaget «Grønn Grid» ble levert av arkitektkontoret Brendeland & Kristoffersen, Trondheim. I tillegg er det igangsatt arbeid med områdereguleringsplan for nordre del av Gardermoen næringspark I. Befolkningsveksten avtok i 2012 Pr var befolkningen på personer. Dette er 699 flere ullsokninger enn ved samme tid forrige år og utgjør en vekst på 2,3 %. Dette er en nedgang i befolkningsveksten på 1,0 prosentpoeng i forhold til året før. Befolkningsutvikling Folkemengde pr Årlig netto tilvekst Årlig netto tilflytting % årlig vekst KKilde: SSB Den faktor som i størst grad bidrar til vekst i befolkningen, er netto tilflytting. 66,3 % av befolkningsveksten, 464 personer, kan tilskrives netto tilflytting. Fødselsoverskuddet utgjorde 227 personer i 2012, mot 231 i Folketall Fødte 421 Døde 194 Fødselsoverskudd 227 Innvandring 540 Utvandring 228 Innflytting (innenlandsk) Utflytting (innenlandsk) Nettoflytting inkl inn- og utvandring 464 Folkevekst 699 Folketallet Kilde: SSB

12 Befolkningen viser en høy grad av mobilitet personer flyttet enten til eller fra kommunen i løpet av Av de som flyttet til kommunen kom fra andre kommuner i Norge, mens 540 personer flyttet fra utlandet. Av de som flyttet ut av kommunen, flyttet til andre kommuner i landet og 228 personer flyttet til utlandet. Boligbyggingen i 2012 I følge kommunens egne tall ble det i 2012 fullført 220 boliger, noe som er 46 enheter flere enn i Antallet gitte igangsettingstillatelser var 172. Tabellen under viser tall fra SSB. Disse avviker noe fra kommunens tall. Trenden er at var en liten nedgang i boligbyggingen i Godkjente boliger Igangsatte boliger Fullførte boliger Kilde: SSB, i følge kommunens egne tall ble fullført 220 boliger i 2012 Arbeid Ved inngangen til 2012 hadde personer sitt arbeid i Ullensaker. Det var flere enn ved samme tid året før. Det er flest sysselsatte innenfor transport og lagring personer hadde sitt arbeid innenfor dette feltet. Av Ullensakers befolkning er personer registrert som sysselsatte. I følge tall fra SSB var 3,0 % av arbeidsstyrken i Ullensaker registret som ledige pr Dette er en økning 0,3 prosentpoeng i forhold til utgangen av BRUKERE Resultatkrav Ullensaker har som mål å yte gode og forutsigbare tjenester til sine innbyggere. Standarden på tjenesten avklares gjennom utvidede serviceerklæringer med beskrivelse av gjensidige forpliktelser for å kunne levere tjenesten som beskrevet. Resultatmålene på tjenestene er knyttet til omfang/ dekningsgrad, kvalitet og brukertilfredshet: Tjenestenes omfang / dekningsgrad lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tjenestenes kvalitet tilfredsstiller kommunale og nasjonale krav. Brukertilfredshet lik eller bedre enn landsgjennomsnittet / referansemåling. I denne delen av årsrapporten gis det en helhetlig oppsummering av brukermåling og brukertilfredshet i kommunen. I omtalen av de enkelte tjenesteområder/enheter gis det en mer detaljert rapportering knyttet til oppfølgingen av de enhetsvise styringskortene. Brukerundersøkelser generelt Brukertilfredshet måles gjennom ulike former for kartlegging. Det er fastsatt for hver enhet hvilke målemetoder som skal benyttes. De ulike brukerundersøkelsene som benyttes er delt i følgende tre kategorier: Nasjonal obligatorisk brukerundersøkelse 3. Egne lokale brukerundersøkelser 12

13 Hvert annet år gjennomføres en bred innbyggerundersøkelse, og siste undersøkelse er gjennomført høsten Undersøkelsen gir både informasjon om hva innbyggerne generelt mener om de ulike tjenestene (image) og hva brukerne mener. En slik generell innbyggerundersøkelse gir et viktig faktagrunnlag innenfor kommunens styringssystem basert på balansert målstyring. Ullensaker kommune bruker KS og kommuneforlaget sin undersøkelse Dette for å kunne sammenlignes med flere kommuner. Neste innbyggerundersøkelse skal gjennomføres For å skaffe de tjenesteproduserende enhetene mer eksakt kunnskap om brukertilfredsheten er det et mål å gjennomføre årlige undersøkelser innen alle vesentlige tjenesteområder, og resultatene innarbeides i den løpende rapporteringen. Dette gjelder også tjenesteområder som har for få svar til å oppnå resultat i innbyggerundersøkelsen. Resultater Innbyggerundersøkelsen 2011 Ved innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2011, ble svarprosenten 18 % (landsgjennomsnitt 21%) etter at tilfeldig valgte husstander ble forespurt. Dette er et minimum av hva svarprosenten bør være for at undersøkelsen kan tillegges vekt. Det antas at den lave svarprosenten kan skyldes at det kun ble gitt anledning til å svare elektronisk. For kommunale tjenester var undersøkelsen oppdelt i 11 tjenester. Landsgjennomsnitt er ikke oppgitt på denne delen av undersøkelsen. Spørsmålene er besvart langs en skala fra 1-6. Gjennomsnitt 2011 Gjennomsnitt landet 2011 Avvik mot gj.sn. landet Gjennomsnitt 2009 Endring Servicetorget 4,6 4,6 0,0 4,8-0,2 Internettbaserte tjenester 4,2 4,2 0,0 4,4-0,2 Barnehagetjenesten 4,9 4,9 0,0 4,9 0,0 Grunnskolen 4,2 4,4-0,2 4,2 0,0 Fritidstilbud for ungdom 4,4 4,3 0,1 4,2 0,2 Hjemmehjelpstjenesten 3,4 4,4-1,0 4,4-1,0 Hjemmesykepleietjenesten 4,0 4,7-0,7 4,8-0,8 Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemstjenesten 4,4 4,5-0,2 4,8-0,5 Fastlegetjenesten 4,3 4,7-0,4 4,5-0,2 Legevakttjenesten 4,1 4,2-0,1 4,2-0,1 Bibliotek/bokbussen 5,1 5,1 0,0 5,3-0,2 Alt i alt, hvor fornøyd er du? 4,3 4,4-0,1 4,4-0,1 Alt i alt ser brukerne ut til å være godt fornøyd med tjenestetilbudet i 2011, med et gjennomsnittlig resultat på 4,3 som er marginalt lavere enn i Undersøkelsen viser samtidig at det er store forskjeller i resultat på de ulike tjenestene. Resultatene på helsetjenester er vesentlig lavere enn i Imidlertid er det et veldig lite antall besvarelser på dette området, og det er derfor forbundet med stor usikkerhet å tolke dette resultatet som et helhetlig bilde av kommunens helsetjenester. I tillegg ble det stilt 8 tilleggsspørsmål på spesifikke tjenester som ikke inngår i den nasjonale standardundersøkelsen. Gjennomsnittlig resultat på disse ble 4,1 mot 4,3 i Kinoen, Kulturhuset og Kulturskolen kom her meget bra ut, som i NAV-Ullensaker, byggesakskontoret og SFO kom dårligst ut, også dette som i Gjennomsnittlig resultat gikk ned med 0,2 fra 2009, til 4,1. Resultatene på enkeltspørsmålene er vist i tabellen under. 13

14 Endring Kemnerkontoret 4,3 4,2 0,1 Byggesakskontoret 3,5 3,7-0,2 Kulturhuset 5,1 5,2-0,1 Kinoen 5,2 5,3-0,1 Kulturskolen 4,7 4,8-0,1 SFO 4,1 3,9 0,2 Kommunale helsetjenester 4,3 4,6-0,3 NAV-Ullensaker 3,2 3,4-0,2 Snitt totalt 4,1 4,3-0,2 Innbyggerundersøkelsen gir også resultater som skiller mellom de som har benyttet tjenestene og de som gir uttrykk for det generelle inntrykket av områdene. Resultatene viser at brukerne er gjennomgående mer fornøyd enn de som ikke har brukt tjenesten. Dette kalles gjerne et omdømmegap, og Ullensaker har i likhet med de fleste kommuner en utfordring i å gjøre dette minst mulig. Tjenesteytende brukerundersøkelser. Det er i 2012 gjennomført egne brukerundersøkelser innenfor følgende tjenesteområder: HSBK Elevundersøkelse Foreldreundersøkelse SFO-brukerundersøkelse Voksenopplæringen Barnehagene Forebyggende Barn og Unge - ungdomsundersøkelse HHS Hjemmetjenesten HOP Regulering, byggesak, geodata og landbruk HSBK Grunnskolen måler brukertilfredshet gjennom to årlige brukerundersøkelser: Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen som begge er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Elevundersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn, men ble fra og med 2011 i Ullensaker gjennomført på trinn. Foreldreundersøkelsen er frivillig fra statlig hold, men er vedtatt gjennomført ved alle skolene i Ullensaker. Formålet med brukerundersøkelsene er at elever, lærere og foresatte skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsen er en viktig måleindikator for å måle læringsutbytte og læringsmiljø på den enkelte skole og for kommunen som helhet. Elev- og foreldreundersøkelsen er et av flere tiltak som gir grunnlag for målrettet utviklingsarbeid i Ullensakerskolen. Resultater for Ullensakerskolen ligger noe bedre enn det nasjonale snittet på elevvurdering. Når det gjelder mobbing og om eleven kommer tidsnok til timen ligger Ullensakerskolen på nivå med det nasjonale snittet, mens Ullensakerskolen ligger under nasjonalt nivå på bråk og uro i klassen. Resultatet fra foreldreundersøkelsen for spørsmål vedrørende mobbing, samt forventninger vedrørende hjem-skole samarbeid, er marginalt lavere enn det nasjonale snittet. 14

15 Resultatene fra brukerundersøkelsene varierer i stor grad fra skole til skole. Samtlige skoler skal bruke resultatene fra undersøkelsene aktivt til å skape en bedre skole i samarbeid med de ansatte og skolemiljøutvalget hvor bl.a. FAU og elevene er representert. For nærmere omtale av brukerundersøkelser innenfor HSBK, vises det til kapittel 6 Årsrapport fra skole, barnehage og kultur. HHS Det er gjennomført en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten høsten Resultatet viser målt brukertilfredshet bedre enn landsgjennomsnitt, som er resultatkravet i styringskort. HOP Det er i 2012 gjennomført brukerundersøkelse for regulering, byggesak, geodata og landbruk. Formålet er å få kunnskap til å forbedre tjenestene til brukerne. Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 2010, og resultatene viser en bedring fra 2010 når det gjelder geodata og regulering. Byggesak og landbruk viser like eller noe svakere resultater enn ved måling i MEDARBEIDERE Utviklingen i antall årsverk og ansatte i kommunen fra 2008 til 2012 er som vist: Antall årsverk Antall ansatte Tabell 4.1 Utvikling i årsverk Fra 2011 til 2012 har vi hatt en økning på 77 ansatte og 69 årsverk. Økningen i antall årsverk i 5- årsperioden tilsvarer 11 %. I den samme perioden har det vært en befolkningsvekst på 17,9 %. Utvikling i alderssammensetning for ansatte i Ullensaker kommune: Alder % endring ,90 % ,40 % ,20 % ,00 % ,30 % ,60 % Sum ,80 % Tabell 4.2. Utvikling av alderssammensetning. Prosentvis endring fra 2011 til Det er aldersgruppen år som har den største økningen i både antall og prosent. Turnover (ansatte som har sluttet i prosent av totalt antall ansatte) for 2012 er på 7,7 %, mens den for 2011 var 7,5 %, en økning på 0,2 prosentpoeng. Ullensaker kommune arbeider kontinuerlig med tiltak for å rekruttere og beholde medarbeidere, jfr. handlingsplanen. Medarbeidertilfredshet Kommunen gjennomfører en årlig arbeidsmiljøundersøkelse for å måle medarbeider-tilfredsheten hos de ansatte. Fra 2009 er KS-verktøyet benyttet. I 2012 ble det mottatt tilbakemelding fra 1353 medarbeidere om hvordan de opplever sin arbeidssituasjon i kommunen. Dette tilsvarer 77 % av de som ble invitert til å svare. Svarprosenten er blant de høyeste vi har hatt til nå. Resultatene varierer fra enhet til enhet. Resultatene for kommunen som helhet ble slik: 15

16 Tema 2012 Landsgj.snitt Organisering av arbeidet 4,5 4,5 Innhold i jobben 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 Samarbeid og trivsel med kolleger 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,6 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 Overordnet ledelse 4,1 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,3 systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,7 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,8 Helhetsvurdering 4,6 4,6 Totalt 4,4 4,6 Lokale spørsmål 4,6 Tabell 4.3 Resultatet medarbeiderundersøkelse - Resultatkrav var likt eller bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunen oppnår dette for 9 av 12 temaer. Resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen er fulgt opp med utarbeidelse av handlingsplaner innenfor den enkelte avdeling og enhet. Kompetanseutvikling Opplærings- og kompetanseplanen for 2012 hadde følgende hovedområder: Lederutvikling Medarbeiderutvikling Opplæring IKT - fagsystem HMS-kurs Diverse kurs Sektorielle opplæringstiltak Det ble fra 2010 igangsatt et eget lederskoleringsprogram for nytilsatte ledere som setter den enkelte leder inn i de kravene kommunen stiller innenfor ledelse, personal og økonomi. Det ble i 2012 gjennomført 6 «kursrekker» for nye ledere. Det er avholdt tre samlinger i Lederforum, som omfatter alle ledere i kommunen, med hovedfokus på ledelse og styring. Innenfor tradisjonelle kurs/opplæringstiltak er det gitt tilbud om kurs både internt i kommunen og i kurssamarbeidet i ØRUkommunene. Av kurstilbud kan nevnes HMS-kurs, førstehjelpskurs IKT-kurs, hovedavtale/hovedtariffavtalekurs, seniorkurs og sykefraværsoppfølging. Sektorvise opplæringstiltak er gjennomført i hht enhetenes planer. Sykefravær/HMS Utviklingen i sykefravær for Ullensaker de siste 5 år ser slik ut: År Fravær ,80 % ,90 % ,40 % ,80 % ,40 % Tabell 4.4 Utvikling sykefravær Sykefraværet har gått ned med 0,4 prosentpoeng som tilsvarer 4,1 % fra 2011 til Det egenmeldte fraværet var i 2012 på 2,0 %, en økning på 0,2 prosentpoeng eller 11,1 % fra Ullensaker kommune innførte fra en ordning med mulighet for 16 sammenhengende egenmeldingsdager (hele arbeidsgiver-perioden). Det legemeldte fraværet i arbeidsgiverperioden er på 16

17 samme nivå som i 2011, 0,8 %. Det legemeldte langtidsfraværet over 56 dager er gått ned med 0,7 prosentpoeng, eller 12,5 %. Gjennom ny IA-avtale for perioden har kommunen satt som mål at Arbeidsnærværet skal være på 92 % i Med et sykefravær på 9,4 % er arbeidsnærværet på 90,6 %. Målet er ikke oppnådd for kommunen samlet, men 17 av 33 enheter har et arbeidsnærvær på over 92 %. Målet i styringskortet for Ullensaker kommune for 2012 var at sykefraværet skulle være lavere enn foregående år. Målet er oppfylt for 21 enheter og kommunen samlet. Sykefravær for kvinner og menn fordelt på fraværstype 2012: Kvinner Menn Totalt Egenmeldinger 2,09 % 1,63 % 2,01 % 1-3 dager 0,14 % 0,05 % 0,12 % 4-16 dager 0,70 % 0,49 % 0,66 % dager 1,65 % 0,86 % 1,51 % > 56 dager 5,61 % 3,20 % 5,19 % Sum 10,18 % 6,23 % Tabell 4.5 Sykefravær fordelt på type 9,49 % Sykefravær fordelt på kjønn og aldersgruppe 2012 Alder Kvinner 10,20 % 10,10 % 11,00 % 10,60 % 9,40 % 9,10 % Menn 6,40 % 3,10 % 4,00 % 5,90 % 7,90 % 10,80 % Tabell 4.6 Sykefravær fordelt på aldersgrupper Blant kvinner er fraværet jevnt høyt i alle aldersgruppene, men høyest i aldersgruppen år. Blant mennene øker fraværet med alder, med unntak for de aller yngste som har et forholdsvis høyt fravær. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenteret er det avholdt temadager for ledere og tillitsvalgte med fokus på sykefraværsoppfølging og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. I november ble det avholdt et dagsseminar om sykefravær for administrasjonsutvalget, rådmannens ledergruppe og enhetsledere. Kommunen har i 2012 fått tilsagn om i alt 1,132 mill kr i tilretteleggingstilskudd fra NAV, fordelt på 69 tiltak innenfor 14 enheter. Kommunen har tre velutstyrte trimrom som kan benyttes av alle ansatte. Alle ansatte har mulighet til redusert medlemspris i de tre treningssentrene i kommunen ved en inngått samarbeidsavtale. Det er gjennomført kostholdkurs. Det er egne ryggombud i alle PRO ene. Et gravideprosjekt med tettere oppfølgning av jordmor/ leder for å holde den gravide lengst mulig yrkesaktiv har vært i gang siden Innenfor dette prosjektet er det gjennomført gruppetrening med fysioterapeut. Kommunen har lagt til rette for ulike sosiale tiltak. Tilbudet omfatter alle ansatte og skal være en arena med mulighet til sosialt samvær, et sted å hente inspirasjon og ta en pust i bakken, med konserter og aktiviteter i folkehelseuka. Det er gjennomført flere tiltak i samarbeid med kommunens bedriftsidrettslag som kommunen gir årlig støtte til. Etisk standard I kommunens arbeidsgiverstrategi, som ble vedtatt av kommunestyret , var etikk et viktig element og det er der slått fast at kommunen skal ha en høy etisk standard på alt sitt virke. Etikk er et sentralt tema i introduksjonskurs for alle nyansatte og i den særlige skoleringen for nyansatte ledere. I 2011 anskaffet kommunen et helhetlig kvalitetssystem i samarbeid med Eidsvoll og Gjerdrum kommuner. Det er arbeidet med dette systemet gjennom 2012, og utrulling i organisasjonen har startet i Et viktig siktemål med et slikt system er å håndtere alle typer avvik på en bedre måte enn i dag. 17

18 Dette vil også være et viktig bidrag til å sikre høy kvalitet og etisk standard på både tjenesteproduksjon og annet arbeide i kommunen. Kommunen har utarbeidet egen rutinebeskrivelse for varsling. Det kan varsles både tjenestevei, via tillitsvalgte/verneombud, og anonymt til Øvre Romerike Revisjonsdistrikt. Rapporter om varsling legges regelmessig fram for administrasjonsutvalget. Varslingskanalen via leder og tillitsvalgte blir benyttet. Det er mottatt ett varsel via revisjonen i Likestilling Det er et mål for Ullensaker kommune å ha et positivt arbeidsmiljø som på alle nivåer består av begge kjønn. Konkrete likestillingstiltak som gjennomføres i kommunen er: I utlysningsteksten til administrative topplederstillinger oppfordres kvinner til å søke. De har fortrinnsrett til disse stillingene hvis søkerne ellers står likt. Det tilstrebes en likefordeling av kvinner/menn i lederstillinger innenfor de ulike fagområder. Ullensaker kommunes andel av kvinner i lederstillinger i 2012 var på 75,1 %. Ullensaker kommune er positiv (i holdning og ressurser) til opplæring som kvalifiserer kvinner til å søke ledende stillinger. Garderobeforhold for begge kjønn tilrettelegges ved alle virksomheter i kommunen. Begge kjønn er representert i arbeidsgrupper som jobber med utviklingsprosjekter. Stillingsvurderingssystemet ivaretar likelønnsaspektet spesielt. Likestilling innenfor andre områder enn kjønn blir også ivaretatt i kommunen. 15 av kommunens 33 enheter har i løpet av 2012 tatt inn til sammen ca. 34 personer i arbeidspraksis via NAV. Via kommunens IA-avtale har vi forpliktet oss til å ha 20 praksisplasser til disposisjon for NAV. Kommunen driver også utstrakt utprøving og omplassering av egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne. Kommunen tilsetter stadig ansatte med annen etnisk bakgrunn. Dette gjelder både innenfor administrasjonen og i tjenesteytende enheter. Omfanget av dette er imidlertid ikke tallfestet. Ansatte i deltidsstillinger og kvinners andel av total 2012 Stillings% Kvinner Menn Totalt Andel kvinner 0-19,99% ,40 % 20-39,99% ,60 % 40-59,99% ,40 % 60-79,99% ,60 % 80-99,99% ,20 % 100 % ,70 % Totalt ,10 % Tabell 4.7 Ansatte i deltidsstillinger, avvik i antall ansatte med 55 fra tabell 4.1 skyldes begrensninger på uttak av rapporter i lønnssystemet. Ullensaker kommune har en kjønnssammensetning med totalt 83,1 % kvinner og 16,9 % menn. Andelen kvinner viser en reduksjon da denne i 2011 var på 83,8 %. Dette vurderes som positivt ut fra et likestillingsperspektiv. Blant kvinnene har 47,2 % deltidsstilling. Dette er en reduksjon fra tilsvarende andel på 49,7 % i 2011 og 51,3 % i På to år har altså 4 prosentpoeng flere av kvinnelige ansatte fått heltidsstilling, noe som viser at det systematiske arbeidet på dette området har gitt resultater. Andelen av menn i deltidsstilling er på 25,4 %. Her er det også en reduksjon fra 2011 da andelen var på 26,6 %. Det er 19,4 % av kvinnene og 15,8 % av mennene som har stillingsbrøk under 60 %. 18

19 Lønnsnivå i lederstillinger 2012 Stillingskode Gj.snitt Gj.snitt Kvinners /stillingsbet. Kjønn Antall stillings% årslønn lønn 7003 K 30 69, ,10 % M 6 75, Arb.leder Tot 36 70, K 28 98, ,00 % M 10 90, Fagleder Tot 38 96, /8451 K 53 83, ,30 % M 17 82, Avd.leder Tot 70 83, K 23 81, ,70 % Avd.leder M 10 90, skole Tot 33 84, K 29 82, ,50 % M 11 72, Enhetsleder Tot 40 80, Tabell 4.8 Lønnsnivå i lederstillinger Den største forskjellen i gjennomsnittlig årslønn for ledere har vi hos fagledere. I denne gruppen er det 73,7 % kvinner. Deres gjennomsnittslønn er 6 % lavere enn mennenes gjennomsnittslønn. I kroner utgjør differansen i gjennomsnittslønn for kvinner og menn ca. kr Lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige ledere er totalt sett blitt litt større i 2012 enn de var året før. Minst lønnsforskjell mellom kjønnene i 2012 finner vi blant avdelingsledere, der kvinnene ligger 0,3 % over mennenes lønnsnivå. For alle de øvrige lederstillingene ligger mennenes gjennomsnittslønn høyere enn kvinnenes gjennomsnittslønn. 19

20 Lønnsnivå for kvinner og menn fordelt på lønnsramme/utdanningsnivå Lønnsramme/ Gj.snitt Gj.snitt Kvinners utdanningsnivå Kjønn Antall stillings% årslønn lønn K , ,00 % M 30 62, Ufaglærte Tot , K , ,20 % M 58 91, Fagarbeider Tot , K , ,90 % M 15 81, Høyskole Tot , K 47 82, ,70 % Høyskole M 3 93, m. tillegg Tot 50 83, K 28 82, ,00 % M 10 72, Lærer Tot 38 79, K , ,00 % M 39 84, Adjunkt Tot , K 90 86, ,00 % Adjunkt M 31 81, m. tillegg Tot , K 13 57, ,40 % M 4 81, Lektor Tot 17 62, K 12 78, ,20 % Lektor M 5 63, m. tillegg Tot 17 73, K , ,40 % Dir.plass M , (inkl. ledere) Tot , *)Gjennomsnittslønn for kvinner i % av gjennomsnittslønn for menn. Tabell 4.9 Lønnsnivå fordelt på utdanningsnivå I 7 av de 10 gruppene i tabellen ovenfor har kvinner lik eller høyere lønn enn menn. Kvinner har lavere gjennomsnittslønn enn menn blant høgskoleutdannede (ca. kr 8.000), lektorer m/tilleggsutdanning (ca. kr 4.000) og direkte plasserte (ca. kr ). I gruppen direkte plasserte finner vi også ledere. Her har kvinnene en gjennomsnittlig årslønn som er 5,6 % lavere enn for menn. For gruppen direkteplasserte er det en marginal forbedring fra 2011, da lønnsforskjellen var 7 %. For de øvrige gruppene der kvinner har lavere lønn enn menn er forskjellene blitt større blant de høyskoleutdannede og mindre blant lektorer m/tilleggsutdanning og direkteplasserte enn i Under 1 % forskjell i gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn finner vi i gruppene høgskoleutdannede m/tilleggsutdanning, adjunkter og lektorer m/tilleggsutdanning. Grupper der kvinner har høyere lønn enn menn er ufaglærte (ca. kr 9.500), fagarbeidere (ca. kr 600), høyskoleudannede m/tilleggsutdanning (ca. kr 3.000), adjunkt (ca. kr 100), adjunkt m/tilleggsutdanning (ca. kr 9.000) og lektorer (ca. kr ). For flere av disse gruppene er lønnsforskjellene blitt større siden

21 Lønnsnivå for gjennomgående stillinger 2012 Stillingskode/ Gj.snitt Gj.snitt Kvinners stillingsbet. Kjønn Antall stillings% årslønn lønn 6014 K , ,20 % Arbeider/ M 28 62, assistent Tot , K , ,64 % M 48 93, Fagarbeider Tot , K 2 55, M Sekretær Tot 2 55, K 39 79, ,61 % M 2 90, Konsulent Tot 41 79, K 91 82, ,87 % M 7 85, SaksbehandlerTot 98 82, /8530 K 36 77, ,31 % M 32 70, Rådgiver Tot 68 73, Tabell 4.10 Lønnsnivå fordelt på gjennomgående stillingskoder. Kvinner har høyere gjennomsnittlig årslønn enn menn i arbeider-/assistentstillinger (ca. kr 3.800) og konsulenter (ca. kr ). For begge disse gruppene er forskjellen blitt mindre siden I de øvrige stillingene er det menn som har høyest gjennomsnittslønn; fagarbeider (ca. kr 8.400), saksbehandler (ca. kr ) og rådgiver (ca. kr ). For alle disse gruppene er forskjellene blitt større siden For stillinger som er plassert med lønnsstige vil den enkelte ansattes lønnsansiennitet være av betydning for forskjeller mellom kjønnene. 5 ØKONOMI 5.1 Økonomiske vurderinger Økonomisk oversikt drift, tall i 1000 kr Regnskap 2011 Regnskap 2012 % JB 2012 % R-JB 2012 OB 2012 R-OB 2012 R12-R11 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat ,3 % ,8 % Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter ,0 % ,2 % Resultat eksterne finanstransaksjoner ,3 % ,7 % Motpost avskrivinger Netto driftsresultat ,8 % ,0 % Bruk av fond Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Netto bruk og avsetning til fond Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ,6 % 0 0,0 % Tabell Økonomisk oversikt drift, JB = justert budsjett og OB = opprinnelig budsjett Regnskapsresultatet for 2012 er forbedret fra Netto driftsresultat er på 71,3 mill kr, 3,8 % av brutto driftsinntekter. Det er overført netto 22,7 mill kr til investeringsregnskap og fond, og regnskapsmessig mindreforbruk er etter dette på 48,6 mill kr. Til sammenligning var det regnskapsmessige mindreforbruket i 2011 på 26,8 mill kr. 21

22 Momskompensasjon fra investeringer i 2012 er på 44,4 mill kr. I henhold til forskrift skal minst 60 % av momskompensasjonen overføres til finansiering av investeringer. Det er i 2012 overført 34,4 mill kr til investeringsregnskapet, hvilket tilsvarer 77,5 % av total momskompensasjon. Forbruket av denne type engangsmidler i drift er for 2012 på 10 mill kr Avvik fra budsjett Endringer i budsjettert bruk av og avsetning til disposisjonsfond vises i tabell Tabellen viser netto endring i bruk/avsetning til disposisjonsfond i henhold til politiske vedtak. Justeringer fra opprinnelig budsjett i 1000 kr Opprinnelig budsjett, netto bruk/avsetning Disponering regnskapsmessig mindreforbruk Tilleggsbevilgning ABC-midler -250 Dekning av belastninger i 2012-regnskapet tilknyttet regnskapsår Overføring enhetenes mer-/mindreforbruk fra Tilbakeføring fordring vedr barn fra andre kommuner i kommunale barnehager Økt tilskudd barn og unge, kultur -520 Tilleggsbevilgning vedlikehold kommunale boliger Feiring bystatus Jessheim Gjenoppbygging lysløyper Justert budsjett, netto avsetning til disposisjonsfond Tabell Endring i bruk/avsetning til disposisjonsfond Det er utarbeidet prognoser gjennom året til de økonomiske rapporteringene, og i det følgende kommenteres de vesentligste avvikene fra justert budsjett. For mer utfyllende forklaringer vises til kapittel 5.2 og 5.3 samt årsrapportene for hvert hovedutvalgsområde under kapitlene 6-9 og enhetenes rapporter for Tall i kr R 2012 JB 2012 R - JB % Skatteinngang ,0 % Rammetilskudd ,6 % Frie inntekter ,3 % Kompensasjonsinnt mva invest ,0 % Rentekomp. omsorg, skole, kirke ,0 % Statlige overføringer ,0 % Renteutgifter ,1 % Tap finansielle instrumenter Minimumsavdrag ,9 % Renteinntekter/utbytte ,7 % Renteinntekter til fond Kalkulatoriske renter VAR ,3 % Netto finans ,7 % Avsetning til disposisjonsfond % Overført til investeringsregnskapet ,2 % Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk % Bruk av disposisjonsfond % Sum netto avsetninger og overføringer ,2 % Til fordeling drift Enhetene ,5 % Regnskapsmessig mindreforbruk Tabell Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Frie inntekter: Frie inntekter på 1 355,3 mill kr er 17,2 mill kr, 1,3 %, høyere enn budsjett, hvorav innbetalt skatt på 712,0 mill kr er 7,0 mill kr høyere enn budsjett. Statlige overføringer: Momskompensasjon fra investeringer på 44,4 mill kr er 17,2 mill kr lavere enn budsjett. Inntektene er avhengig av framdrift på investeringsprosjektene og er vanskelig å budsjettere eksakt. Utviklingen i momskompensasjonsinntekten går fram av figur under. Kompensasjonsinntekten inngår i sin 22

23 helhet i netto driftsresultat. Det er i 2012 overført 34,4 mill kr (78 %) til finansiering av investeringer, og 10 mill kr er benyttet i drift. Dette tilfredsstiller forskriftskravet om overføring av minimum 60 % til finansiering av investeringer. Fra 2014 skal ifølge forskrift all momskompensasjonen fra investeringer føres i investeringsregnskapet. I budsjettvedtaket for 2013 ble det vedtatt at all momskompensasjon fra investeringer skal benyttes til finansiering av disse allerede fra ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 % 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,9 3,3 2,4 1,9 1,6 1,7 1,7 1,7 1,3 1,5 1,51,6 1,6 1,4 1,4 1,3 1,3 1, Mva komp investeringer, Ullensaker Mva komp investeringer, Kgr 13 Figur Mva komp fra investering i % av brutto driftsinntekt Kompensasjon for rente- og avdragsutgifter fra staten på 8,1 mill kr er 1,2 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes i første rekke lavere gjennomsnittlig rentenivå i Husbanken enn forutsatt i budsjettet, noe som gir lavere årlig kompensasjon. Netto finans: Samlede renteutgifter på 88,0 mill kr er 1,5 mill kr lavere enn budsjett, som hovedsakelig skyldes et lavere gjennomsnittlig rentenivå for startlånene og lån til selvfinansierende boliger enn forutsatt i budsjettet. Minimumsavdraget på 62,1 mill kr er 0,6 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes at budsjettert minimumsavdrag normalt ikke stemmer nøyaktig med endelig fastsatt avdrag. Dette kan ikke beregnes nøyaktig før etter avsluttet årsregnskap. Sum finansinntekter på 13,4 mill kr er 4,1 mill kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes en vesentlig høyere gjennomsnittlig driftslikviditet enn forutsatt i budsjettet og mottatt utbytte på 0,3 mill kr. Kalkulatoriske renter og avdrag fra VAR området er 21,5 mill kr, som er 3,0 mill kr lavere enn budsjettert. Kalkulatoriske renter beregnes ut i fra gjennomsnittlig rente på 3-årige statsobligasjoner og disse falt videre i Enhetene Resultatenhetene styres etter netto rammer og samlet mindreforbruk på 31,9 mill kr i forhold til justert budsjett fordeler seg slik på hovedutvalgsområdene: Tall i kr 1000 Mer- og mindreforbruk fra 2011, overført Mer- og mindreforbruk fra 2011 strøket R2012 JB2012 Mer- og mindreforbruk 2012 HHS HSBK HET HOP enheter HOP fellesposter Tabell Avvik regnskap justert budsjett hovedutvalgene 23