FORSKRIFT FOR FULLSENN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE, NORD-AURDAL KOMMUNE, NORDRE LAND KOMMUNE OG GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND

Transkript

1 FORSKRIFT FOR FULLSENN LANDSKAPSVERNOMRÅDE I ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE, NORD-AURDAL KOMMUNE, NORDRE LAND KOMMUNE OG GAUSDAL KOMMUNE, OPPLAND Fastsett ved kongeleg resolusjon [dato] med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 34 og 77, jf. 36 og 62. Fremja av Miljøverndepartementet. 1. Avgrensing Landskapsvernområdet gjeld følgjande gnr/bnr: Øystre Slidre kommune: 7/19, 7/27, 10/2, 10/25, 17/2, 17/3, 17/5, 17/14, 17/18, 20/6, 53/1, 53/3, 53/6, 9002/6, 9002/16, 9002/17, 9002/52, 9002/53 Nord-Aurdal kommune: 0/0, 1/6, 2/1, 2/3, 2/7, 2/8, 2/26, 3/1, 3/2, 3/4, 3/5, 3/7, 3/10, 3/12, 3/15, 3/19, 3/25, 3/40, 3/49, 3/51, 3/53, 3/54, 3/58, 3/79, 3/93, 3/111, 3/115, 3/116, 3/121, 3/147, 5/1, 5/2, 5/3, 5/13, 5/31, 5/32, 5/48, 5/52, 6/1, 6/4, 6/7, 6/10, 6/11, 6/14, 6/15, 6/16, 6/17, 6/29, 6/30, 6/36, 7/1, 7/3, 7/8, 7/9, 7/13, 7/15, 7/16, 7/18, 7/19, 7/23, 7/27, 8/1, 8/3, 8/7, 9/1, 9/2, 9/5, 9/6, 9/9, 9/11, 9/14, 9/19, 9/24, 9/34, 12/1, 12/3, 12/8, 12/15, 13/4, 13/6, 13/15, 13/44, 14/5, 14/7, 14/17, 15/11, 16/1, 16/4, 16/8, 16/9, 16/14, 16/20, 16/22, 16/26, 16/40, 16/47, 16/48, 16/49, 17/1, 18/6, 18/16, 18/34, 18/65, 19/1, 19/4, 19/15, 19/17, 19/21, 20/2, 25/1, 27/1, 27/3, 27/4, 27/12, 34/2, 34/3, 9002/1 Nordre Land kommune: 58/7, 147/1, 148/1, 155/5, 155/6, 155/7, 155/8, 155/9, 155/10, 155/11 Gausdal kommune: 238/1, 242/1, 242/2, 242/3 Landskapsvernområdet dekkjer eit totalareal på ca. 231,8 km². Grensene for landskapsvernområdet går fram av vedlagde kart i målestokk, datert Miljøverndepartementet månad/år. Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkjast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart skal oppbevarast i Øystre Slidre kommune, Nord-Aurdal kommune, Nordre Land kommune, Gausdal kommune, hjå Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det same gjeld jordskiftekartet som vert laga etter grensemerking. 2. Føremål Føremålet med Fullsenn landskapsvernområde er å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevingsverdi, og som er identitetsskapande. Vidare er føremålet med vernet å: - ta vare på eit stort, samanhengande naturområde med eit rikt dyre- og planteliv som pregar landskapet. - ta vare på og oppretthalde eit eigenarta, ope og vakkert natur- og kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbygningar og stølsvollar, og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. - ta vare på biologisk mangfald som pregar landskapet medrekna naturtypar som naturbeitemark, slåttemark, myr, medrekna slåttemyr, ferskvatn/våtmark, og artar knytte til desse. - ta vare på vassdragsnatur, landskapsformer og kvartærgeologiske førekomstar. Ålmenta skal ha høve til natur- og landskapsoppleving gjennom utøving av naturvennleg og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

2 3. Vernereglar 1. Landskapet I landskapsvernområdet må det ikkje gjerast tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentleg. Det skal leggjast vekt på den samla verknaden av tiltak i området. 1.1 Inngrep i landskapet Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3 er det forbod mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller mellombelse bygningar, anlegg og innretningar, parkering av campingvogner, bubilar og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, vassdragsregulering, opplag av båtar, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineral eller fossil, drenering og anna form for tørrlegging, nydyrking, treslagskifte, bakkeplanering, framføring av luft- og jordleidningar, bygging av bruer og klopper, oppsetjing av skilt, opparbeiding og merking av stigar, skiløyper o.l. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. 1.2 Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: a) drift og vedlikehald av jordbruksareal på eksisterande stølar. Retningslinjer for drift blir fastsette i b) vedlikehald av bygningar, anlegg og innretningar. Vedlikehald skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk, og tilpassast landskapet. Vedlikehald omfattar ikkje utvendig ombygging eller utviding. c) vedlikehald av eksisterande vegar i samsvar med d) vedlikehald av eksisterande stigar, trasear for skiløyper, skilt, bruer, klopper, vardar og liknande i samsvar med e) parkering av campingvogner og bubilar på areal som er spesielt avsette til føremålet i f) opplag av båtar i samsvar med g) oppsetjing av saltstein og liknande i samband med beiting. 1.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) ombygging og utviding av bygningar. b) oppføring av utedo/vedskjul. c) gjenoppføring av bygningar, anlegg og innretningar som er tapte ved brann eller naturskade. d) oppføring av nye bygningar, anlegg og innretningar for jordbruksføremål, medrekna gjerding og oppsetjing av sankekveer utanfor stølsvollar og dyrka mark. e) oppføring av bygningar, anlegg og innretningar for utøving av reindrift. f) oppattaking av jordbruksdrift, inkludert stølsdrift på nedlagde stølsvollar. g) oppdyrking/beitekultivering av nye areal og utvising av nye stølar i tilknyting til eksisterande stølar i samsvar med h) forlengje veg/køyrespor ved etablering av køyretilkomst til nye stølar og oppdyrking/beitekultivering av nye areal. i) riving av stølsanlegg. j) omlegging og opprusting av eksisterande vegar for jord- og skogbruksføremål i samsvar med k) tilrettelegging for vintervegar eller barmarkstransport i samband med avverking av skog etter pkt. 2.3, i samsvar med l) opprusting og mindre omlegging av Vestfjellvegen medrekna mindre parkeringslommer i samsvar med m) bygging av bruer og legging av klopper. n) bygging av enkle gapahukar. o) oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt.

3 p) oppsetjing av skilt og opparbeiding og merking av nye stigar, skiløyper og hundekøyringsløyper. q) uttak av lausmassar til vegvedlikehald og jordbruksføremål frå område som er spesielt avsette til føremålet i r) legging av jordkabel for framføring av straum i samband med jordbruk i verneområdet. s) etablering av mikrokraftverk i samband med jordbruk i verneområdet. t) boring etter vatn. u) vedlikehald av eksisterande køyrespor i samsvar med v) riving av gamle bygningar, anlegg og innretningar og oppføring av nye med same storleik og for same bruk. w) naudsynte tiltak i samband med artsforvaltning. Ombygging, utviding og nybygg skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpassast landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Innføring av nye planteartar er forbode. For dyrka mark gjeld forbodet mot innføring av nye planteartar berre planteartar som gjennom spreiing kan redusere verneområdet sin verdi. 2.2 Regelen i pkt. 2.1 er ikkje til hinder for: a) beiting. b) bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av vanlege planter til eigen bruk. d) sanking av bær og matsopp. 2.3 Skogsdrift, hogst av ved og rydding av kratt a) hogst og rydding av kratt er tillate i samsvar med gjeldande lovverk. Særmerkte, dekorative og daude tre som pregar landskapet skal ikkje hoggast. b) etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturleg forynging. Ved behov kan suppleringsplanting av stadeigne treslag nyttast. 3. Dyrelivet Vernet er ikkje til hinder for: a) jakt, fiske og fangst. b) utsetjing av fisk frå lokale fiskestammar i samsvar med gjeldande lovverk. 4. Kulturminne 4.1 Vern av kulturminne Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging som kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Lause kulturminne kan ikkje flyttast eller fjernast dersom det kan endre landskapet sin eigenart vesentleg. 4.2 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: Istandsetjing, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 5. Ferdsel

4 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. 5.2 Organisert ferdsel Reglane i denne forskrifta er ikkje til hinder for organisert turverksemd til fots så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt løyve av forvaltningsstyresmakta. Nærare retningslinjer blir gitt i 5.3 Sykling, organisert bruk av hest, organisert køyring med hundespann og jakthundtrening Sykling, organisert bruk av hest, organisert køyring med hundespann og jakthundtrening er berre tillate til tider og på vegar, trasear og i område som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan, jf. 5. Bruk av hest til kløvjing og gjeting er tillate. 5.4 Regulering av ferdsel Innafor nærare avgrensa delar av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. 5.5 Omlegging av stigar Av omsyn til naturmiljøet og kulturminne kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller krevje fjerna merking av stiar og skiløyper. 5.6 Generelle unntak for ferdsel Reglane i punkt 5 gjeld ikkje nødvendig ferdsel ved gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta. 6. Motorferdsel 6.1 Forbod mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vatn og i lufta under 300 meter frå bakken, er forbode. 6.2 Reglane i punkt 6.1 er ikkje til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemde av forvaltningsstyresmakta. Regelen gjeld ikkje øvingskøyring. b) motorferdsel på innmark og stølsvollar i samband med drift og vedlikehald av jordbruksareal. c) motorferdsel på vegar slik desse er definerte i d) bruk av lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med e) naudsynt bruk av snøskuter i samband med reindrift. Leigekøyrar for reineigar eller reindriftsansvarleg må ha med skriftleg dokumentasjon/avtale med oppdragsgivar. f) motorferdsel på vinterføre i samband med hogst i jord- og skogbruk etter pkt Ved slik transport skal det leggjast vekt på å unngå terrengskadar, vegetasjonsslitasje og forstyrring av dyrelivet. g) motorferdsel for uttransport av sjuke/skadde dyr i medhald av lov om dyrevern. Køyretøy som vert nytta skal vere skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyring skjer. 6.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) øvingskøyring for føremål nemnde i pkt. 6.2 a).

5 b) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark utanfor stølsvollar og dyrka mark i samband med husdyrhald, medrekna for oppsetjing av nye gjerde, sankekveer og for utkøyring av saltsteinar i regi av beitelag. c) motorferdsel på barmark i samband med vedlikehald og oppsetjing av nye gjerde og sankekveer. d) motorferdsel på barmark langs køyrespor i samband med jordbruksnæring og vedlikehald av køyrespor, i samsvar med e) motorferdsel i samband med hogst og rydding av kratt etter pkt f) motorferdsel på barmark i samband med tilrettelegging for transport av skogvirke på vintervegar eller barmarkstransport. g) bruk av luftfartøy, motorbåt eller traktor langs eksisterande køyrespor for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan, jf. pkt. 6.2 d) og 5. h) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og stølar i samsvar med i) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialar til vedlikehald og byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar. j) bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av båt. k) naudsynt motorferdsel på barmark langs køyrespor for transport av båt, ved, varer og utstyr og materialar til vedlikehald og byggjearbeid på bygningar, anlegg og innretningar i samsvar med l) motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterande traktorveg ol. for transport av varig forflyttingshemma til eiga hytte/bu i samsvar med m) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark i samband med merking og preparering av skiløyper og hundekøyringsløyper etter 1.2 d) og 1.3 p). n) bruk av luftfartøy i samband med reindrift. o) bruk av snøskuter og flyging lågare enn 300 meter over bakken i samband med leiting etter beitedyr og teljing av dyr. p) bruk av beltekøyretøy på snødekt mark, motorbåt eller luftfartøy i samband med fiskekultivering og kalking av vatn og elvar. q) motorferdsel i samband med tiltak som er naudsynte for artsforvaltning i samsvar med pkt. 1.3 w) r) motorferdsel i samband med legging av jordkabel for framføring av straum og etablering av mikrokraftverk. s) motorferdsel i samband med boring etter vatn. t) bruk av snøskuter for snømåling i samband med drift av eksisterande kraftanlegg i samsvar med 7. Ureining 7.1 Forbod mot ureining Ureining og forsøpling er forbode. All bruk av kjemiske middel som kan påverke naturmiljøet er forbode. 7.2 Reglane i pkt. 7.1 er ikkje til hinder for: a) bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel, kalk og sprøytemiddel på dyrka mark i samsvar med b) kalking av vatn og vassdrag i samsvar med gjeldande lovverk. 7.3 Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til: a) bruk av plantevernmiddel for stubbebehandling ved rydding av stølsvollar. b) bruk av salt o.l. på eksisterande vegar. c) bruk av sand o.l. til snøsmelting. 7.4 Støy Unødvendig støy skal unngåast.

6 4. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova Forvaltningsplan Det skal utarbeidast ein forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennast av Direktoratet for naturforvaltning. 6. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er føremålet med vernet. 7. Forvaltnings- og tilsynsstyresmakt Direktoratet for naturforvaltning fastsett kven som er forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta. 8. Rådgivande utval Det kan opprettast eit rådgivande utval for forvaltninga av landskapsvernområdet. 9. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks.