Kristine Nergaard. Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristine Nergaard. Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel"

Transkript

1 Kristine Nergaard Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel

2

3 Kristine Nergaard Ufrivillig deltid, bemanningsstrategier og deltidsstillinger i varehandel Fafo-rapport 2012:41

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN

5 Forord... 5 Sammendrag og konklusjoner... 7 Om undersøkelsen... 7 Deltidsstillinger som bemanningsstrategi... 7 Ansatte som ønsker å jobbe mer... 9 Partene og partssamarbeidet Hovedfunn Innledning Tema og problemstillinger Metode og data Hva kjennetegner de som har svart på undersøkelsen og butikkene de arbeider i? Hvem er lederne? Hva kjennetegner butikkene som lederne jobber i? Hva kjennetegner de tillitsvalgte Hva kjennetegner arbeidsplassene til de tillitsvalgte? Deltid og arbeidskraftstrategier i varehandelen En bransje med høy deltidsandel Åpningstider Hvor lett eller vanskelig er det å få bemannet butikken til ulike tider? Rekruttering av arbeidskraft Bruk av deltidsstillinger og bemanningsutfordringer Muligheter for større stillinger... 37

6 3 Ansatte som ønsker lengre arbeidstid Ønsker om annen arbeidstid Får lederne henvendelser om større stilling? Får tillitsvalgte henvendelser om større stilling? Partenes og partssamarbeidets rolle Opplæring Ledere Tillitsvalgte Partsamarbeid om arbeidstidsspørsmål Ledere Tillitsvalgte

7 Hovedtema for denne rapporten er ufrivillig deltid innen varehandelen, og hvilke tiltak som kan bidra til at arbeidstakere som ønsker større stillinger kan oppnå dette. Vi ser dette i sammenheng med bransjens bemanningsstrategier, der deltidsstillinger spiller en viktig rolle, og vi ser også på om enkelte typer vakter er spesielt vanskelig å fylle. Vi setter videre søkelyset på partssamarbeidet, og vi spør om ufrivillig deltid, fortrinnsrett for deltidsansatte og arbeidsplaner er tema som diskuteres mellom tillitsvalgte og ledelse innen varehandelen. Formålet med undersøkelsen er å framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for tiltak på virksomhetsnivå. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i bransjen, og den er finansiert av Fellestiltakene LO-VIRKE. Spørreundersøkelsen er første del av et samarbeidprosjekt mellom Handel og Kontor i Norge (HK) og Hovedorganisasjonen Virke omkring ufrivillig deltid innen varehandelen. HK og Virke vil fortsetter samarbeidet gjennom tiltak og prosjekter på virksomhetsnivå. Spørreundersøkelsen omfatter butikksjefer og andre ledere med personalansvar i fem varehandelskjeder og tillitsvalgte innen varehandel. De to gruppene fikk separate spørreskjemaer, der de fleste spørsmålene var like. Vi hadde i tillegg planlagt en spørreundersøkelse blant ansatte i varehandelen. Denne ble ikke gjennomført på grunn av at vi innenfor prosjektets tidsramme ikke rakk å få tillatelse til å trekke et utvalg av arbeidstakere fra varehandelen fra Arbeidstakerregisteret. Vi vil takke ledere og tillitsvalgte som tok seg tid til å svare på spørreundersøkelsen. Vi vil videre takke de fem kjedene som åpnet for at vi kunne gjennomføre undersøkelsen blant deres ledere på butikknivå, og HK som framskaffet kontaktinformasjon til tillitsvalgte innen varehandelen. Takk til Peggy Hessen Følsvik og Sissel Weholdt, HK, og Inger Lise Blyverket og Anders Aarskog, Virke, for konstruktive innspill og nyttige kommentarer til undersøkelsesopplegg, spørreskjema og rapport. Også takk til Runa Bolstad Laume som har fulgt undersøkelsen i avslutningsfasen, og som skal jobbe videre med tematikken på oppdrag av HK og Virke. Takk også til Fellestiltakene LO-VIRKE som har stått for finansieringen av undersøkelsen.

8 På Fafo rettes takk til Øyvind Berge, som sto for den praktiske gjennomføringen av spørreundersøkelsen og Rolf K. Andersen som har lest og kommentert rapporten. Takk til Fafos informasjonsavdeling for korrektur og ferdigstilling av publikasjonen. Fafo, 19. april 2012 Kristine Nergaard, Fafo 6

9 Denne rapporten omhandler bemanningsstrategier, deltidsstillinger og ufrivillig deltid innen varehandelen, og den er basert på en spørreundersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i bransjen. Formålet med undersøkelsen er å framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for tiltak på virksomhetsnivå for redusert omfang av ufrivillig deltid. Undersøkelsen er gjennomført som del av et samarbeidprosjekt mellom Handel og Kontor i Norge (HK) og Hovedorganisasjonen Virke, og den er finansiert gjennom Fellestiltakene LO-VIRKE. HK og Virke fortsetter samarbeidet om tiltak mot ufrivillig deltid gjennom et fellesprosjekt som er finansiert med midler over statsbudsjettet. Spørreundersøkelsen omfatter butikksjefer og andre ledere med personalansvar i fem varehandelskjeder og tillitsvalgte innen varehandel. De sistnevnte er delt inn i to grupper, tillitsvalgte fra de nevnte fem kjedene og øvrige tillitsvalgte fra varehandel, avgrenset til bedrifter som er organisert i Virke. De fem kjedene omfatter to kjeder innen dagligvarehandel, to kjeder innen handel med interiørvarer og én kjede innen tekstilhandel. Ledere fra dagligvare utgjør drøye 80 prosent av respondentene, mens ledere fra interiør og klesvare utgjør om lag knappe 10 prosent hver. Undersøkelsen er sendt ut via e-post, og 55 prosent av lederne og 48 prosent av de tillitsvalgte har besvart spørreskjemaet. Vi hadde planlagt å supplere disse to undersøkelsene med en spørreundersøkelse blant ansatte i varehandelen. Denne ble ikke gjennomført på grunn av at vi innenfor prosjektets tidsramme ikke rakk å få tillatelse til å trekke et utvalg blant arbeidstakere innen varehandel med utgangspunkt i Arbeidstakerregisteret. Kjedene innen varehandel som inngår i denne undersøkelsen, benytter deltidsstillinger i betydelig omfang. Deltidsandelen i staben er sjelden mindre enn 60 prosent, og i en god del av enhetene jobber fire av fem ansatte deltid. Deltidsstillinger er dermed det «normale», og man kan anta at arbeidsplaner, bemanningsstrategier, rekruttering og personalpolitikk er basert på at et flertall av de ansatte jobber deltid. Lederne oppfatter det som vanskelig å skulle bemanne butikkene med færre deltidsstillinger. De tillitsvalgte spriker

10 mer i sine vurderinger, men også her oppgir et flertall at det vil være krevende å bemanne butikken med færre deltidsstillinger. De aller fleste butikkene i vår undersøkelse har lange åpningstider, noe som betyr at de skal bemannes i mange timer i døgnet og over uka. En god del av disse timene er plassert på sen ettermiddag/kveld eller i helga (fredag ettermiddag/kveld og lørdag). Behovet for arbeidskraft påvirkes av kundegrunnlaget og varierer med åpningstiden i løpet av dagen og mellom vanlige ukedager og helger. De ulike bransjene står overfor noe ulike utfordringer når det gjelder bemanning. Alt sett under ett, har dagligvarehandel de lengste åpningstidene både på hverdager og lørdager, og særlig store dagligvarebutikker har større behov for arbeidskraft på fredag/lørdag. Innen interiør varierer behovet for bemanning både over dagen og mellom vanlige ukedager og helga. Innen tekstil synes behovet for arbeidskraft å variere mindre enn i de andre bransjene. Både ledere og tillitsvalgte er enige om at vakter på dagtid på vanlige ukedager i hovedsak er lette å fylle. Det samme gjelder vakter på sen ettermiddag/kveld på vanlige ukedager og vakter på lørdag formiddag. Det er mest krevende å fylle vaktene på lørdag ettermiddag, og å skaffe bemanning til ekstravakter når det er sykdom eller ekstra mye å gjøre. Dette kan ses som er en indikasjon på når det er populært å jobbe, og når det er populært å ha fri. Men det er ikke slik at butikkene med aller lengst åpningstid oftere enn andre oppgir at de sliter med å få fylt vakter på sen ettermiddag/kveld. En forklaring på dette kan være at disse rekrutterer arbeidskraft med denne typen vakter i bakhodet, for eksempel at de ansetter flere unge som kombinerer skolegang med jobbing på kveldstid. I hovedsak synes ikke kjedene å slite merkbart med å skaffe nok arbeidskraft. Flertallet både blant ledere og tillitsvalgte mener at det er lett å rekruttere arbeidskraft til butikken, og få mener at dette er ganske eller svært vanskelig. Dette tyder på at bransjen opplever at den har rimelig god tilgang på arbeidskraft, og dermed ikke nødvendigvis opplever samme press for å få mer arbeidstid ut av de ansatte i form av økte stillingsbrøker, som for eksempel helse- og sosialsektoren gjør. Store butikker, og kjedene innen interiør, synes å ha en ganske formalisert rekrutteringsstruktur, med vekt på annonser i media og bekjentgjøring internt i kjeden. Men bransjen bruker også mer uformelle rekrutteringskanaler, som oppslag i butikken, via andre ansatte og ved at midlertidig ansatte får tilbud om fast stilling. Betydningen av denne typen uformelle kanaler som innebærer at stillinger ikke lyses ut kan bety at det kan være krevende for de ansatte å holde oversikt over når en stilling er ledig og hvordan den skal besettes. Undersøkelsen bekrefter at deltidsstillinger oppfattes som et viktig bidrag til å få bemanningskabalene til å gå opp, både ved at deltidsansatte kan jobbe ekstra ved behov, 8

11 vet at det er lettere å tilpasse bemanningen til svingninger i kundegrunnlaget, og ved at det er lettere å få satt opp en arbeidsplan. Det er ikke vesentlige forskjeller mellom små og store butikker/enheter. Lederne så vel som tillitsvalgte trekker også fram ansattes preferanser som en forklaring på at det er mange deltidsstillinger i bransjen; om lag halvparten støtter påstander om at arbeidstakerne ikke ønsker å jobbe mer på kveld eller i helgene, og nesten alle sier seg enig i at en del ansatte ikke ønsker større stilling fordi de er studenter eller skoleelever. Om lag halvparten av lederne støtter også en påstand om at en del ansatte foretrekker å kombinere deltidsstilling med ekstravakter, fordi dette gir større frihet til å bestemme arbeidstiden. Her skiller imidlertid ledere og tillitsvalgte lag, det er langt færre tillitsvalgte som sier seg enig i en slik påstand. Tillitsvalgte opplever at høy turnover er en ulempe knyttet til mange deltidsstillinger, men lederne er ikke like opptatt av dette. En fordel med større stillinger slik som både ledere og tillitsvalgte ser det er at ansatte i større stillinger tar mer ansvar for det som skjer på arbeidsplassen. Flertallet av så vel ledere som tillitsvalgte oppgir at det er ansatte som ønsker en annen arbeidstid enn det de har i dag. Innen tekstil og interiør er det en klar tendens til at dette i hovedsak er arbeidstakere som ønsker lengre arbeidstid. Innen dagligvare er bildet litt mer sammensatt, her er det både flere ledere som sier at «alle er fornøyd», og flere ledere som oppgir at de misfornøyde fordeler seg om lag likt på de som ønsker kortere og lengre arbeidstid. Det oppfattes som klart vanskeligere å oppfylle ønsker om lengre arbeidstid, enn ønsker om kortere arbeidstid. Det er svært få ledere som oppgir at ønsker om lengre arbeidstid alltid eller som oftest imøtekommes, mens om lag halvparten av lederne oppgir at ønsker om større stillinger «av og til» kan imøtekommes. En drøy tredel sier at dette sjelden eller aldri skjer. Undersøkelsen viser dermed at bransjen står overfor en situasjon der mange av lederne har medarbeidere som ønsker større stilling, og at det ikke er lett å imøtekomme slike ønsker. Ledere av store butikker/enheter oppgir oftere enn ledere i mindre enheter, at slike ønsker ofte eller av og til kan imøtekommes. Undersøkelsen tallfester imidlertid ikke hvor mange personer, eller hvor stor andel av de deltidsansatte, som ønsker større stilling. Vi ønsket også å kartlegge om arbeidstakerne henvender seg til ledere og tillitsvalgte med ønske om større stilling. En drøy firedel av lederne oppgir at de ofte får henvendelser fra ansatte med spørsmål om større stillinger, og en like stor andel oppgir at de svært sjelden eller aldri får slike henvendelser. Hvis vi kun ser på den tredelen av lederne som

12 oppgir at de har ansatte som ønsker større stilling, finner vi at nesten halvparten opplever å få slike henvendelser ofte eller ganske ofte. Her er andelen som sier at dette ikke skjer/skjer, svært sjelden er lav. Blant tillitsvalgte i de fem kjedene oppgir om lag 30 prosent at de har mottatt henvendelser enten fra medlemmer eller andre ansatte vedrørende større stilling. Andelen som oppgir at de sjelden eller aldri får slike henvendelser, er ganske høy; dette gjelder om lag 40 prosent av de tillitsvalgte i de fem kjedene og drøye halvparten av øvrige tillitsvalgte. Men også her er det slik at tillitsvalgte som opplever at det er ansatte som ønsker større stilling, langt oftere har mottatt slike henvendelser. Det finnes regler om fortrinnsrett til større stilling både i tariffavtalen og i arbeidsmiljøloven. Vi ønsket å undersøke om ledere og tillitsvalgte mottar henvendelser som henviser til disse bestemmelsene. En tredel av lederne oppgir at de i løpet av de siste to årene har fått konkrete henvendelser vedrørende bruk av fortrinnsretten, i hovedsak fra ansatte eller både fra ansatte og tillitsvalgte. Om lag halvparten av de tillitsvalgte i de fem kjedene har mottatt henvendelser om bruk av fortrinnsretten fra medlemmer eller andre ansatte, og drøye 40 prosent har henvendt seg til virksomhetens ledelse i anledning bruk av fortrinnsretten. Både ledere og tillitsvalgte håndterer i tillegg saker som går på krav om utvidet arbeidstid på grunn av at arbeidstakeren jobber mer enn avtalt i arbeidskontrakten (mertid). Dette viser at regelverket knyttet til fortrinnsrett og avtalt arbeidstid benyttes, selv om de fleste oppgir at de får et ganske begrenset antall henvendelser. Mange av de temaene som berøres i diskusjonen om større stillinger, har berøringspunkter til så vel lov- og avtaleverk som til arbeidstidsplanlegging og organisering av butikkdriften. Undersøkelsen viser at lederne i hovedsak oppfatter at de har tilstrekkelig opplæring i arbeidstidsplanlegging. De har også fått opplæring i andre tema med relasjon til arbeidstid som lov- og avtaleverk, HMS og økonomi, men her er det en god del ledere som oppgir behov for ytterligere opplæring. Det er særlig nye ledere som svarer at de mangler opplæring i tema som har å gjøre med arbeidstid og regelverk. De tillitsvalgte er mer sprikende i svarene om de har fått opplæring eller ikke, og kun et mindretall av de tillitsvalgte oppgir at de ikke trenger mer opplæring. Tre av fire ledere oppgir at det er tillitsvalgt på deres arbeidsplass. Andelen er lavest innen tekstil. Vi spurte både tillitsvalgte og ledere på arbeidsplasser med lokal tillitsvalgt, om arbeidsplanlegging og ufrivillig deltid diskuteres når partene møtes. Tema knyttet til deltid og bemanningsstrategier som bruk av vikarer/ringehjelper, bruk av fortrinnsrett og diskusjon av arbeidsplanene, står sjelden som et regelmessig saksfelt når ledelse og 10

13 tillitsvalgte møtes i den delen av varehandelen vi har sett på. Både blant tillitsvalgte og blant ledere er det mange som sier at slike tema sjelden eller aldri diskuteres, eller at dette kun skjer når det rettes en henvendelse. Det kan dermed se ut som om arenaene for diskusjon av deltid/større stillinger er preget av at enkeltsaker kommer opp. Diskusjonene innad i ledelsen i de tilfellene der deltid/større stillinger er tematisert er heller ikke basert på henvendelser fra tillitsvalgte, men springer ut fra forhold knyttet til driften. Undersøkelsen viser at det er høy deltidsandel innen de fem kjedene som undersøkelsen er konsentrert om. Dette gjelder uansett bransje og butikkens åpningstider. Omfattende bruk av deltidsstillinger synes dermed å være normen innen den delen av varehandelen som de fem kjedene representerer, det vil si kjedebutikker med lange åpningstider innen dagligvare, tekstil og interiør. Lederne i de fem kjedene oppfatter det som krevende å drive butikken med færre deltidsstillinger. Deltidsstillinger løser utfordringer knyttet til å få arbeidsplanene til å gå opp, for å dekke ekstra arbeidskraftbehov ved sykdom og når det er ekstra mye å gjøre. Lederne mener også at deltidsstillinger gjør det lettere å tilpasse bemanningen til kundetilstrømningen. Mange deltidsstillinger kan ha negative effekter for driften. Flertallet av lederne i de fem kjedene oppfatter ikke høy turnover blant de ansatte som en vesentlig utfordring, men sier seg enig i at ansatte i større stillinger tar større ansvar for det som skjer på arbeidsplassen. Halvparten av lederne sier seg enig i at mange deltidsstillinger gjør det vanskelig å ha høy kompetanse i staben. De tillitsvalgte er mer tilbøyelige til å krysse av for negative effekter av deltidsstillinger. Hovedinntrykket er likevel at særlig ledere innen varehandel er mindre bekymret for høy deltidsandel enn for eksempel ledere innen helse og sosial tjenesteyting. 1 Verken ledere eller tillitsvalgte i de fem kjedene oppfatter det som vanskelig å rekruttere nok arbeidskraft til butikkene. Større butikker benytter ofte mer formelle kanaler (annonser og utlysning innad i kjeden), men mer uformelle rekrutteringskanaler er også vanlig, ikke minst i mindre enheter/butikker. Undersøkelsen sier ikke noe om hvor vanlig det er at ansatte som ønsker større stilling prioriteres når butikken 1 Se f.eks. Moland, L.E. og R.K. Andersen (2007), Hva gjør norske kommuner med deltid? Fafo-rapport 2007:25.

14 trenger mer arbeidskraft. Men det vil være en sammenheng mellom måten butikkene rekrutterer på, og hvordan deltidsansatte kan gå fram for å fremme ønsker eller krav om utvidet stilling. En betydelig andel av både ledere og tillitsvalgte opplever at det er ansatte på arbeidsplassen som ønsker en annen arbeidstid enn det de har i dag, og dette gjelder særlig ønsker om større stillinger. Slike ønsker imøtekommes i en del tilfeller, men både ledere og tillitsvalgte oppgir at det kan være vanskelig å imøtekomme slike ønsker. Både ledere og tillitsvalgte oppgir at de får henvendelser fra ansatte som ønsker å benytte fortrinnsretten og henvendelser med utgangspunkt i at arbeidstakeren har arbeidet mer enn avtalt. Men det er også en god del ledere/tillitsvalgte som ikke har mottatt slike henvendelser. Vi kan ikke på basis av undersøkelsene konkludere med hvor vanlig det er at ansatte som ønsker større stilling, fremmer krav med utgangspunkt i disse rettighetene. Omfanget av slike henvendelser er ikke tallmessig stort, men bestemmelsene kommer til anvendelse også i denne delen av arbeidslivet. Det er noe ulike vurderinger mellom tillitsvalgte og ledere når det gjelder hvilke tiltak som er effektive. Dette avspeiler også hvilke roller de to gruppene har. Tillitsvalgte trekker fram at det bør legges større vekt på stillingsstørrelse når arbeidsplanene settes opp, mens lederne ønsker større frihet til å endre arbeidsplanene på kortere varsel. Samtidig legger lederne i de minste enhetene/butikkene større vekt på betydningen av at virksomheten planlegger for større stillinger når arbeidsplanene settes opp. Svarene tyder uansett på at bransjen må se nærmere på om man kan legge til rette for større stillinger ved en gjennomgang av praksis knyttet til arbeidsplaner. Både blant tillitsvalgte og ledere er det en god del som trekker fram at økt grunnbemanning kan legge til rette for at det blir lettere å tilby flere større stillinger, og det trekkes også fram at deltidsstillinger gjør det enklere å tilpasse bemanningen til kundetilstrømningen. Her opplever de tre bransjene også ulike utfordringer i hvor store variasjoner det er i bemanningsbehov over dagen og uka. Dette understreker viktigheten av å se ønsket om flere større stillinger og rutinene rundt arbeidsplanene i sammenheng. Vi ønsket også å undersøke om manglende interesse for heltidsstillinger fra bransjens ansatte var en årsak til at det benyttes så mange deltidsstillinger innen varehandel. Tillitsvalgte krysset av for dette, mens langt færre ledere vektla dette forholdet. En forklaring kan være at lederne ikke betrakter dette som et særlig relevant poeng, siden disse uansett ikke ser det som praktisk mulig å organisere virksomheten med mange heltidsstillinger. 12

15 Både ledere og tillitsvalgte legger vekt på at opplæring slik at ansatte kan fylle flere funksjoner, er et viktig tiltak. Dette gjelder uavhengig av størrelsen på butikken/enheten. Man kunne ventet at ansatte i små butikker/enheter allerede må kunne fylle de fleste funksjonene. I større butikker kan denne typen vurderinger være knyttet til det å kunne jobbe i mer enn én avdeling. I det videre arbeidet er det viktig å kartlegge hvilke muligheter som finnes, og hvilke typer opplæring som i så fall kreves. Både tillitsvalgte og ledere ser en sammenheng mellom arbeidstid og behovet for bemanning på mindre populære tidspunkter. Det er lettest å fylle vakter på dagtid, og vanskeligst å fylle vakter på sen ettermiddag/kveld på fredag og lørdag. Både ledere og tillitsvalgte ser en sammenheng mellom stillingsstørrelse og ønsket om å ikke jobbe for mye på sen ettermiddag/kveld og i helgene. Samtidig trekkes det fram at flere vakter på sen ettermiddag/kveld er ett av de tiltakene som kan bidra til større stillinger. Her står bransjen overfor en avveining mellom arbeidstakernes ønsker og virksomhetenes behov for å fylle vakter som antakelig ikke er særlig populære blant en del av de som ønsker større stilling. Kun et mindretall av lederne og de tillitsvalgte oppgir at ufrivillig deltid, fortrinnsrett og arbeidsplanlegging diskuteres regelmessig mellom ledelse og tillitsvalgte. Vi vet ikke om dette gjenspeiler at disse temaene ikke settes på dagsordenen når partene møtes, eller at man ikke praktiserer regelmessige møter. Vi ville ha ventet at regelmessige møter var mer vanlig i større enheter, men heller ikke ledere i store butikker/enheter rapporterer om at denne typen saker diskuteres rutinemessig. Om lag halvparten av lederne oppgir også at større stillinger ikke har vært diskutert innad i ledergruppen de siste to årene. Det er dermed betydelig potensial for å styrke det lokale partssamarbeidet omkring temaene større stillinger og tiltak mot ufrivillig deltid.

16 Tema for denne undersøkelsen er arbeidstid og bemanningsstrategier i varehandelen, med vekt på bruken av deltidsstillinger. Vi er særlig opptatt av «ufrivillig deltid», det vil si arbeidstakere som ønsker en større stilling enn det de har i dag. To hovedspørsmål diskuteres; hva kjennetegner bemanningsstrategier og deltidsbruk, og hvilke virkemidler vurderer ledere og tillitsvalgte som effektive tiltak mot ufrivillig deltid. Problemstillinger som diskuteres, er: Hvor lett eller vanskelig vil det være å bemanne butikken med færre deltidsstillinger? Hvilke vakter er lette å fylle, og hvilke er vanskeligere? Hvordan rekrutterer butikkene nye medarbeidere? Hvor mange opplever at arbeidstakere/medlemmer ønsker annen arbeidstid, og er det i så fall større stillinger eller ønsker om redusert arbeidstid? Hvor vanlig er det at like ønsker imøtekommes? Får ledere/tillitsvalgte henvendelser om større stillinger? I hvilken grad har ledere og tillitsvalgte mottatt henvendelser fra ansatte/medlemmer som ønsker å kreve større stilling med utgangspunkt i fortrinnsrett for deltidsansatte eller at arbeidstakeren har arbeidet mer enn avtalt i arbeidskontrakten? Hvordan vurderer ledere og tillitsvalgte fordeler og ulemper med deltidsstillinger og større stillinger? Hvordan vurderer ledere og tillitsvalgte mulighetene for å tilby større stillinger? Har ledere og tillitsvalgte fått opplæring i tema som arbeidsplanlegging og lov- og avtaleverket? I hvilken grad står deltid, fortrinnsrett og arbeidstidsplaner på dagsorden i fora der tillitsvalgte og ledelse møtes? 14

17 Kartleggingen er gjennomført som to spørreundersøkelser blant henholdsvis butikksjefer og andre ledere med personalansvar (ledere), og blant tillitsvalgte innen varehandel. Undersøkelsen blant ledere omfatter butikksjefer og andre ledere med personalansvar i fem ulike kjeder; to kjeder innen dagligvarehandel, to kjeder innen interiør og én kjede innen tekstil. Undersøkelsen blant tillitsvalgte omfatter Handel og Kontors tillitsvalgte innen varehandel, begrenset til virksomheter som er organisert i Virke. Vi har mulighet til å skille ut tillitsvalgte i de fem kjedene som en egen gruppe. Undersøkelsene er gjennomført som web-baserte undersøkelser. Dette vil si at forespørselen om deltakelse ble sendt ut via e-post, og at undersøkelsen ble besvart ved at respondenten får tilgang til spørreskjemaet ved å åpne en lenke som følger med e-posten. Ledere og tillitsvalgte har i hovedsak fått de samme spørsmålene. Vi kan dermed se i hvilken grad de to gruppene vurderer situasjonen likt, eller om det er ulik oppfatning av situasjonsbeskrivelse og tiltak i de to gruppene. Vi har ikke mulighet til å sammenligne ledere og tillitsvalgt i samme butikk eller kjede. Vi kan dermed ikke slutte fra ulike svar i de to gruppene, til at ledere og tillitsvalgte i samme butikk svarer ulikt. Vi fikk kontaktinformasjon (e-postadresser) fra sentralt nivå i de fem kjedene som omfattes av undersøkelsen blant ledere. I fire av kjedene ble undersøkelsen sendt til de aktuelle personene. I den femte hadde vi kun kontaktinformasjon til varehussjef. Her ba vi vedkommende også videresende undersøkelsen til ledere på lavere nivå hvis disse har personalansvar. De aller fleste av de som har svart innen denne kjeden, er butikksjefer. Alle e-postadressene var knyttet til arbeidsforholdet. Kontaktinformasjon for tillitsvalgte ble gitt av Handel og Kontor, som har registret e- postadresse for om lag 60 prosent av sine tillitsvalgte. Mange av e-postadressene er private. Vi vet derfor ikke hvor mange av disse som er aktive i betydningen at adressaten logger inn og leser e-post regelmessig. En indikasjon på at kvaliteten på disse listene er dårligere enn for ledere, er at 9 prosent av e-postadressene til tillitsvalgte ikke var gyldige, det vil si at vi fikk feilmelding på utsendelsen. Undersøkelsen ble sendt ut til drøye 2000 ledere og 1300 tillitsvalgte. Utvalgene særlig blant tillitsvalgte ble noe redusert på grunn av e-postadresser som ikke var gyldige. Av de som mottok undersøkelsen, svarte 56 prosent av lederne og 53 prosent av de tillitsvalgte. Vi ønsket kun svar fra butikksjefer/ledere med personalansvar, og tillitsvalgte som enten har verv i varehandelen i dag eller som har hatt slike verv de siste tolv månedene. For de som ikke oppfylte disse kriteriene, ble undersøkelsen avsluttet. Det var også enkelte respondenter som avsluttet undersøkelsen allerede etter innledningsspørsmålet. Vi har sett bort fra disse. Netto svarprosent blant ledere er 55 prosent, mens

18 svarprosenten blant tillitsvalgte er 48 prosent. Dette betyr at vi har svar fra 1067 ledere og 521 tillitsvalgte. Vi vurderer svarprosentene som tilfredsstillende. Det er høyere frafall på enkelte av spørsmålene, og særlig på siste del av undersøkelsen. Dette skyldes at noen respondenter har startet på å besvare undersøkelsen, men ikke fullført alle spørsmålene. Disse er inkludert i undersøkelsen for de spørsmålene som er besvart. Ved avslutningen av spørreundersøkelsene hadde vi svar fra 915 ledere og 437 tillitsvalgte. Om lag 60 prosent av lederne er butikksjefer, mens 40 prosent har andre lederstillinger med personalansvar. Innen tekstil omfatter undersøkelsen kun butikksjefer. Drøye 60 prosent av lederne i dagligvare er butikksjefer, mens lederne innen interiør fordeler seg om lag likt på butikksjefer og andre ledere med personalansvar. To av tre ledere har vært ansatt på arbeidsplassen i fem år eller mer, og to tredeler har vært i sin nåværende stilling i tre år eller mer. Flertallet av lederne har dermed god kjennskap både til virksomheten og oppgavene i sin nåværende stilling. 15 pro- 16

19 sent er ferske i sin nåværende jobb i betetydningen at de har vært ansatt i stillingen i mindre enn ett år. Lederne innen tekstil skiller seg ut ved at andelen som har lang ansiennitet i stillingen er høy. Utvalget er sterkt dominert av ledere fra dagligvarebransjen. Om lag 80 prosent av lederne kommer fra dagligvare, mens de øvrige fordeler seg noenlunde likt på tekstil og interiør. For noen ledere mangler vi bransjeopplysninger, siden dette var et av de siste spørsmålene og ikke alle besvarte hele spørreskjemaet. Butikkene som lederne arbeider i, fordeler seg på hele landet og på større og mindre steder. 60 prosent oppgir at butikken ligger på Østlandet, og 25 prosent oppgir Søreller Vestlandet. En tredel sier at butikken ligger i en storby, en tredel oppgir at butikken ligger i en mindre by, mens de øvrige svarer større eller mindre tettsted. Ledere innen dagligvare oppgir oftere enn andre at butikken er lokalisert annet sted enn i en by. Nesten samtlige av lederne innen tekstil oppgir at butikken ligger i et kjøpesenter, mens få av lederne innen interiør oppgir dette. Innen dagligvare fordeler lederne seg omtrent likt på butikker som ligger i et kjøpesenter, og andre butikker. I alt oppgir 47 prosent av lederne at butikken ligger i et kjøpesenter. Kjedeeide butikker er dominerende i utvalget. Om lag 80 prosent av lederne innen dagligvare oppgir at butikken de arbeider i, er eid av en kjede, mens 14 prosent svarer franchise og 7 prosent annen eierform. Innen tekstil og interiør er butikkene i all hovedsak kjedeeide. Lederne ble spurt om hvor mange ansatte de har personalansvar for. Antallet varierer fra under fem, til 50 og mer (figur 1.1). En drøy tredel oppgir at de har personalansvar for personer, og gjennomsnittet er på 21 personer. Tekstil skiller seg ut ved at lederne sjelden har ansvar for mer enn ni ansatte. Vi har ikke spurt om hvor mange ansatte det er i butikken/varehuset samlet.

20 Prosent I alt Tekstil 20 0 under og flere 85 prosent av lederne i undersøkelsen oppgir at butikken de er leder i, omfattes av tariffavtale, mens 73 prosent oppgir at det er tillitsvalg/klubb på arbeidsplassen. Hvis vi ser på andelen som oppgir at det både er tariffavtale og klubb, finner vi at knappe to tredeler av lederne oppgir dette (tabell 1.2). Det er ikke mer enn 5 prosent av lederne i vårt utvalg som sier at det verken er tariffavtale eller tillitsvalgt på deres arbeidsplass. Det er imidlertid en god del respondenter (19 prosent) som oppgir at butikken dekkes av tariffavtale, men at det ikke er noen tillitsvalgt på arbeidsplassen. Andelen som oppgir dette, er høyest innen tekstil (28 prosent). Ledere innen interiør svarer oftere enn andre at det både er tariffavtale og tillitsvalgt/klubb på arbeidsplassen (73 prosent). 18

21 Undersøkelsen omfatter tillitsvalgte innen varehandel og er avgrenset til virksomheter som er medlem av Virke. Det er 135 tillitsvalgte fra de fem kjedene, og dette utgjør en drøy firedel av utvalget. Denne gruppen er for liten til at vi kan se på forskjeller mellom bransjene, men vi vil presentere tall for tillitsvalgte i de fem kjedene sett under ett. De tillitsvalgte har vært på arbeidsplassen en god stund. 77 prosent oppgir at de har vært ansatt i fem år eller mer, og det er ingen forskjell mellom tillitsvalgte fra de fem kjedene og øvrige tillitsvalgte. Ansienniteten som tillitsvalgt varierer. En tredel har vært tillitsvalgt i minst fem år, mens drøye 40 prosent oppgir at de har mindre enn tre års erfaring i vervet. Heller ikke her skiller tillitsvalgte fra de fem kjedene seg fra øvrige tillitsvalgte i undersøkelsen. Utvalget blant de tillitsvalgte fra de fem kjedene er noe mindre dominert av dagligvarehandel, enn utvalget av ledere. Mens 80 prosent av lederne kommer fra dagligvarehandel, gjelder dette 67 prosent av de tillitsvalgte i de fem kjedene. De øvrige tillitsvalgte fra de fem kjedene fordeler seg om lag likt på tekstil og interiør. Blant tillitsvalgte som ikke kommer fra de fem kjedene, kommer en knapp firedel fra dagligvare og like mange fra tekstil. De øvrige fordeler seg på ulike bransjer innen varehandel. De tillitsvalgte fra de fem kjedene fordeler seg om lag som lederne når det gjelder geografi. Hele landet er representert, og utvalget omfatter tillitsvalgte fra så vel storbyer som større og mindre tettsteder. Heller ikke her ser vi noen forskjeller mellom tillitsvalgte fra de fem kjedene og øvrige tillitsvalgte i undersøkelsen.

22 Knappe halvparten av de tillitsvalgte fra de fem kjedene oppgir at butikken ligger i et kjøpesenter. Heller ikke her er det noen vesentlig forskjell mellom tillitsvalgte fra de fem kjedene og øvrige tillitsvalgte i utvalget. Kjedeeide butikker dominerer blant tillitsvalgte fra de fem kjedene (84 prosent). For øvrige tillitsvalgte innen varehandel er andelen som oppgir andre eierformer, høyere. Men også i den sistnevnte gruppen oppgir to av tre at butikken de er tillitsvalgt i, eies av en kjede. Drøye 50 prosent av de tillitsvalgte fra de fem kjedene kommer fra butikker med mer enn 20 ansatte. Dette tallet kan ikke sammenlignes direkte med opplysningene om lederne, som er spurt om hvor mange ansatte de har personalansvar for, ikke hvor mange ansatte det er i butikken. Vi ser at arbeidsplassene er mindre blant øvrige tillitsvalgte fra varehandelen. Det er derfor grunn til å vente at tillitsvalgte fra de fem kjedene i gjennomsnitt har noe større verv og flere medlemmer enn de øvrige tillitsvalgte. Tillitsvalgte fra tekstil kommer fra små arbeidsplasser Prosent under og flere Tillitsvalgte i de fem kjedene Øvrige tillitsvalgte 20

23 Vi spurte de tillitsvalgte hvor mange medlemmer det er på arbeidsplassen. Drøye halvparten av de tillitsvalgte i de fem kjedene og tre firedeler av øvrige tillitsvalgte innen varehandel er på arbeidsplasser med mindre enn ti medlemmer. Vi har også gjort anslag på organisasjonsgraden. Blant tillitsvalgte i de fem kjedene, oppgir halvparten at de har mindre enn en tredel av de ansatte som medlemmer. Gjennomsnittlig organisasjonsgrad er noe høyere blant øvrige tillitsvalgte.

24 Vi ser først på hvor høy deltidsandelen er i de virksomhetene som omfattes av undersøkelsen. Vi har her tatt utgangspunkt i svarene fra lederne i de fem kjedene, og spurt hvor mange av de ansatte innen deres område som arbeider heltid og deltid. Svarene reflekterer dermed situasjonen i den enheten som lederen har personalansvar for, det vil si at det kan være en butikk eller en avdeling i en butikk. Det mest vanlige er en deltidsandel på prosent. Noen få oppgir at deltidsandelen er under 50 prosent, mens det også er en viss andel som har mer enn 90 prosent deltidsstillinger i butikken (figur 2.1). Tekstil peker seg ut ved at mange arbeider deltid Prosent under 10% % % 30-39% 40-49% 50-59% 60-69% 70-79% 80-89% % 22

25 De tillitsvalgte i utvalget som kommer fra de fem kjedene, oppgir gjennomgående noe lavere deltidsandel enn det lederne gjør. En forklaring kan være at de tillitsvalgte som har svart, kommer fra butikker som skiller seg noe fra gjennomsnittet blant ledere. Dagligvarehandel er også litt mindre dominerende i utvalget blant tillitsvalgte fra de fem kjedene. Tillitsvalgte som kommer fra andre deler av varehandelen enn de fem kjedene, oppgir gjennomgående lavere deltidsandel. En rimelig forklaring er at vi her også har tillitsvalgte fra deler av faghandelen der det er færre deltidsstillinger, for eksempel byggevarehus, møbler og elektronikk. Ledere med lederansvar for små enheter, det vil si personansvar for mindre enn 20 personer, oppgir høyest deltidsandel. Vi kan uansett konkludere med at både lederne og de tillitsvalgte i våre fem kjeder i all hovedsak har en hverdag hvor deltidsstillinger er mer vanlig enn heltidsstillinger. Vi ba ledere og tillitsvalgte oppgi når butikken åpner og når butikken stenger på vanlige hverdager (mandag til torsdag) og på lørdag. Bakgrunnen var at vi ønsket å se om lange åpningstider gjør det vanskeligere å få dekket vakter og/eller bemanne butikken ved hjelp av større stillinger. Figur 2.2 viser hvor lenge butikkene har åpent på henholdsvis hverdager og lørdager. Figuren viser at utvalget består av butikker med ganske lange åpningstider; en knapp firedel har oppe til kl. 23 på hverdager, og like mange har oppe til kl. 22. Det er få som stenger før kl. 20. Når det gjelder åpningstider på lørdag, fordeler utvalget seg i tre hovedgrupper: de som har åpent til kl. 18, til kl. 20 og til kl. 21. Butikkene åpner i hovedsak mellom kl. 8 og 10 på hverdager, og mellom kl. 8 og 9 på lørdager (vises ikke i figuren). Dagligvarehandel åpner tidligst, og det er også her de samlende åpningstidene er lengst.

26 Prosent Hverdag Lørdag Vi har kalkulert antall timer butikkene som omfattes av undersøkelsen, er oppe. Hvis vi tar utgangspunkt i alle lederne, finner vi at 22 prosent oppgir at butikken har oppe 15 timer eller mer en vanlig hverdag (tabell 2.1). Utvalget består av flere ledere fra samme butikk. Ser vi kun på butikksjefer, finner vi at 30 prosent av disse oppgir at samlet daglig åpningstid er 15 timer eller mer. 20 prosent av de tillitsvalgte fra de fem kjedene kommer fra butikker som har en daglig åpningstid på 15 timer eller mer. Selv om det er ganske stor variasjon i hvilke åpningstider som benyttes i butikkene som omfattes av undersøkelsen, kan vi si at dette i hovedsak er butikker med ganske lange åpningstider. Åpningstider på under ti timer forekommer knapt nok, men drøye 40 prosent av både ledere og tillitsvalgte oppgir at den daglige åpningstiden er mellom ti og tolv timer (f.eks. 9.00/10.00 til 20.00/21.00). Også på lørdager varierer antallet timer som butikkene holder åpent. Noen få oppgir at butikken har oppe inntil seks timer (typisk ), mens det mest vanlige er en daglig åpningstid på elleve til tolv timer. Tillitsvalgte som kommer fra øvrige deler av varehandelen og som representerer et bredere spekter av bransjer oppgir langt oftere at den daglige åpningstiden er på under ti timer. 24

27 Den gjennomsnittlige åpningstiden for vårt utvalg er tretten timer på hverdager og elleve timer på lørdager. Dette betyr at den ukentlige åpningstiden er på 76 timer. I tillegg kommer arbeidstid før butikken åpner og etter at den stenger. Butikkene med lengst åpningstid, har en ukentlig åpningstid på 96 timer (16 timer på hverdager og 14 timer på lørdager). En del av åpningstiden er lagt til kvelder eller lørdager. I tillegg vil behovet for arbeidskraft variere etter kundetilstrømningen, som vil variere over dagen og mellom hverdager og lørdager. Slike forhold vil påvirke hvilke arbeidstidstrategier varehandelen tar i bruk. Vi spurte om arbeidskraftbehovet varierer mye i løpet av dagen på en vanlig hverdag, og mellom vanlige hverdager og fredag/lørdag. En drøy tredel av lederne så vel som en drøy tredel av tillitsvalgte fra de fem kjedene oppgir at arbeidskraftbehovet er noenlunde stabilt over en vanlig hverdag, mens flertallet av de øvrige velger svaralternativet «varierer noe». Både tillitsvalgte og ledere opplever at det er større variasjon i hvor mange

28 ansatte man har behov for på fredag/lørdag, sammenlignet med vanlige ukedager. En drøy tredel av lederne svarer «varierer mye». Det samme gjelder en firedel av de tillitsvalgte. Det er få som opplever at behovet for arbeidskraft ikke varierer mellom fredag/lørdag og resten av ukedagene Prosent Ledere Tillitsvalgte i de fem kjedene Ledere Tillitsvalgte i de fem kjedene Over åpningstiden på en hverdag Mellom vanlige hverdager og fredag/lørdag Noenlunde stabilt Varierer noe Varierer mye Andelen ledere som opplever stor variasjon i behovet for arbeidskraft, er høyest innen interiør. Her opplever mange ledere svingninger i arbeidskraftbehov både over en vanlig hverdag, og mellom fredag/lørdag og vanlige ukedager. Innen dagligvare er variasjonene større mellom helg og hverdager, enn over en vanlig hverdag. Ledere innen tekstil opplever i mindre grad enn andre at det er store variasjoner i arbeidskraftbehov. Det er særlig større dagligvarebutikker som peker seg ut med at lederne opplever at behovet for arbeidskraft varierer mye mellom hverdager og fredag/lørdag. Vi spurte også hvor lett eller vanskelig det er å fylle vakter på ulike tidspunkt. Formålet var å kartlegge om det for eksempel er vanskelig å skaffe arbeidskraft på lørdag eller på kveldene. Tar vi utgangspunkt i ledernes svar, framgår det klart at det er lett å bemanne på dagtid på mandag til fredag (figur 2.4). Få opplever utfordringer knyttet til dette. Det 26

29 store flertallet sier også at det ganske eller svært lett å få dekket vakter på sen ettermiddag/kveld mandag torsdag. Mest krevende er vakter på lørdag ettermiddag/kveld, 40 prosent oppgir at det er vanskelig å få dekket disse. Men det er også en god del ledere som opplever utfordringer knyttet til å få dekket vakter på sen ettermiddag/kveld fredag, og det å få dekket behovet for ekstravakter, for eksempel ved sykdom eller når det er ekstra mye å gjøre. Lørdag ettermiddag/kveld (17 og utover) Behov for ekstravakter når det er sykdom eller ekstra mye gjøre Fredag sen ettermiddag/kveld Lørdag dagtid Mandag-torsdag ettermiddag (17 og utover) Mandag-fredag på dagtid % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært lett Ganske lett Verken lett eller vanskelig Ganske vanskelig Svært vanskelig Andelen som oppgir at det er lett å fylle vakter på dagtid mandag fredag, er aller høyest innen tekstil. Men ingen av bransjene synes å slite merkbart med dette. Lederne innen interiør oppgir noe oftere enn andre at det er krevende å fylle vaktene på dagtid lørdag. Utover dette er det ingen klare forskjeller mellom lederne fra ulike bransjer i hvor lett eller vanskelig de oppfatter at det er å få fylt vakter på ulike tidspunkt. Det er ingen sammenheng mellom åpningstidens lengde og hvor lett/vanskelig det er å få dekket vakter på sen ettermiddag/kveld. Butikkene med lengst åpningstid, synes å ha litt mindre problemer enn de øvrige med å få dekket vakter på sen ettermiddag/kveld på fredag og lørdag. En mulig forklaring er at man her rekrutterer arbeidskraft som i hovedsak skal jobbe på denne typen tidspunkter.

30 Vi finner ingen forskjeller i vurderingene mellom de som har personalansvar for få ansatte og for mange ansatte. Deltidsandelen i butikken/avdelingen synes ikke å påvirke vurderingene. Det er for eksempel ikke slik at de som har høyest deltidsandel sjeldnere enn andre oppgir at det er vanskelig å fylle vakter på lørdag ettermiddag/kveld eller ved behov for ekstrahjelper. I figur 2.5 ser vi på de tillitsvalgte fra de fem kjedene sine vurderinger av de samme spørsmålene. Vi minner om at dette ikke nødvendigvis er tillitsvalgte i de samme butikkene som det lederne kommer fra, blant annet er andelen fra dagligvarehandel høyere blant ledere enn blant tillitsvalgte. De tillitsvalgtes vurderinger samsvarer i hovedsak med ledernes; de vanskeligste vaktene å fylle er på lørdag sen ettermiddag/kveld og ekstravakter i forbindelse med sykdom eller ekstra mye å gjøre (figur 2.5). Når det gjelder sistnevnte, er andelen som oppfatter at det er krevende å fylle slike vakter, klart høyere blant de tillitsvalgte enn blant lederne. Fredag ettermiddag/kveld oppfattes som vel så krevende som det å få fylt vakter på lørdag formiddag. Blant tillitsvalgte utenfor de fem kjedene som representerer en bredere del av varehandelen er det færre som trekker fram fredag og lørdag ettermiddag/kveld som vanskelige tidspunkt. En mulig forklaring er at disse delene av varehandelen ofte har kortere åpningstider, og dermed mindre behov for bemanning på sen ettermiddag/kveld. 28

31 Lørdag ettermiddag/kveld (17 og utover) Behov for ekstravakter når det er sykdom eller ekstra mye gjøre Fredag sen ettermiddag/kveld Lørdag dagtid Mandag-torsdag ettermiddag (17 og utover) Mandag-fredag på dagtid % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært lett Ganske lett Verken lett eller vanskelig Ganske vanskelig Svært vanskelig Vi stilte også spørsmål om rekruttering av arbeidskraft til butikken: er det lett å skaffe arbeidskraft, og hvilke kanaler benyttes når nye medarbeidere hentes inn. To tredeler av lederne oppgir at det er lett å skaffe arbeidskraft til butikken, mens en av ti oppgir at dette er vanskelig (tabell 2.2). Dette samsvarer noenlunde med inntrykket som de tillitsvalgte har, og det er ingen vesentlige forskjeller mellom tillitsvalgte i de fem kjedene og tillitsvalgte fra øvrige deler av varehandelen.

32 Svært lett Ganske lett Verken lett eller vanskelig Ganske vanskelig Svært vanskelig Vet ikke Ikke svaralternativ 2 3 I alt N Det er ingen vesentlige forskjeller i hvor lett eller vanskelig lederne vurderer det å skaffe nok arbeidskraft etter hvor i landet butikken ligger, om det er i en storby eller et større eller mindre tettsted. Vi finner heller ikke bransjevise forskjeller i vurderingen av tilgangen på arbeidskraft. Unntaket er blant tillitsvalgte, der tillitsvalgte innen tekstil i aller minst grad oppfatter at det er vanskelig å skaffe nye medarbeidere. I sistnevnte tilfelle har vi ikke skilt mellom tillitsvalgte fra de fem kjedene og øvrige tillitsvalgte innen varehandel. Lange åpningstider synes ikke å føre til at det er vanskeligere å rekruttere nok arbeidskraft. Ledere/tillitsvalgte i butikker med lengst åpningstid, oppgir ikke oftere enn andre at butikken har problemer med å skaffe nok arbeidskraft. Hvordan rekrutteres så nye medarbeidere? Ledere og tillitsvalgte ble bedt om å angi de tre viktigste rekrutteringskanalene (figur 2.6). Annonser i media og bekjentgjøring internt i kjeden oppgis oftest av ledere, drøye halvparten oppgir minst én av disse rekrutteringskanalene. Men også uformelle kanaler, for eksempel via andre ansatte, og ved oppslag i butikken, er viktige rekrutteringskanaler innen varehandel. En av tre ledere oppgir dessuten at midlertidig ansatte tilbys fast stilling. NAV spiller en mindre viktig rolle, og svært få av lederne oppfatter bemanningsselskap som en av de tre viktigste kanalene for rekruttering. Tillitsvalgte i de fem kjedene har i hovedsak samme vurdering av situasjonen i sine butikker som lederne (figur 2.6). De øvrige tillitsvalgte som representerer et bredere 30

33 spekter av bransjer krysser litt oftere av for annonser, og litt sjeldnere av for uformelle kanaler, oppslag og bekjentgjøring innad i kjeden Prosent 0 Ledere Tillitsvalgte i de fem kjedene Øvrige tillitsvalgte Ledere innen interiør krysser langt oftere enn andre av for annonser, mens kun en av tre ledere innen tekstil oppfatter dette som en av de tre viktigste rekrutteringskanalene. Bekjentgjøring innad i kjeden nevnes også noe oftere av ledere innen interiør enn av øvrige ledere. Andelen ledere som oppgir bekjentgjøring innad i kjeden, er også høyest blant kjedeeide butikker, jf. at utvalget også omfatter butikker som drives som franchise, eller egeneide butikker innen en kjede. Uformelle kanaler nevnes oftest av ledere innen dagligvare, og sjeldnest av ledere innen interiør. Det ser dermed ut som interiørhandel legger større vekt på formelle rekrutteringsprosesser internt og eksternt. Ledere innen tekstil trekker oftere enn andre fram at midlertidig ansatte får fast stilling. Ledere i store enheter (butikksjefer i enheter med mer enn 20 ansatte) oppgir oftere formelle rekrutteringskanaler. I små enheter benyttes oftere uformelle kanaler og det at midlertidig ansatte får fast stilling.

34 Hovedtema for spørreundersøkelsen er stillingsstørrelse og muligheten for å tilby større stillinger til arbeidstakere som ønsker dette. Arbeidsmarkedsstatistikken viser at deltidsandelen i varehandelen er høy, og vår spørreundersøkelse bekrefter at dette også er tilfellet i de fem kjedene vi har sett nærmere på. Et spørsmål er derfor om deltidsstillinger oppfattes som nødvendig for å få bemanningskabalene til å gå opp. Vi spurte ledere og tillitsvalgte om det ville være lett eller vanskelig å bemanne butikken med færre deltidsstillinger. 70 prosent av lederne oppga at dette ville være nokså eller svært vanskelig (figur 2.7). Andelen ledere som oppfatter det som vanskelig å bemanne butikken med færre deltidsstillinger, er høyest innen interiør der 41 prosent oppgir at dette ville være svært vanskelig. Spørsmålet slik det er formulert fanger ikke opp muligheten for å bemanne ved hjelp av «større deltidsstillinger enn det man har i dag». Interiør Tekstil Dagligvare % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært lett Ganske lett Verken lett eller vanskelig Ganske vanskelig Svært vanskelig Tillitsvalgte ble stilt samme spørsmål. Her var også «vet ikke» tatt med som et svaralternativ. De tillitsvalgte er mer positive til at butikkene kan bemannes med færre deltidsstillinger (figur 2.8). Blant tillitsvalgte i de fem kjedene sier i overkant av 40 prosent at dette 32

35 vil være ganske eller svært vanskelig, mens 28 prosent mener at dette er ganske eller svært lett. Forskjellen fra ledernes svar er betydelig, og avdekker at de to gruppene vurderer situasjonen ulikt. Tillitsvalgte i butikker som ikke inngår i de fem kjedene, kan synes å være litt mer skeptiske til om butikken kan bemannes med færre deltidsstillinger. Forskjellen er ikke stor, og kan være tilfeldig. Øvrige tillitsvalgte Tilitsvalgte i de fem kjedene % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært lett Ganske lett Verken lett eller vanskelig Ganske vanskelig Svært vanskelig Vet ikke Det er liten sammenheng mellom deltidsandel i butikken/enheten og ledernes vurderinger av hvor lett eller vanskelig det ville være å bemanne butikken med færre deltidsansatte. Unntaket er de som oppgir at butikken benytter lite deltid (under 40 prosent), men det er svært få ledere som oppgir at deltidsandelen er under 40 prosent (jf. figur 2.1). Butikkenes åpningstid synes i liten grad å påvirke ledernes vurderinger av muligheten for å bemanne butikken med færre deltidsstillinger. Andelen som oppgir at dette ville være «svært vanskelig», er aller høyest blant ledere i de butikkene som har kortest daglig åpningstid. Her minner vi om at de fem kjedene som omfattes av undersøkelsen, kjennetegnes av ganske lange åpningstider.

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Kristine Nergaard. Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte?

Kristine Nergaard. Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Kristine Nergaard Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Kristine Nergaard Deltidsarbeid i varehandel hva sier de ansatte? Fafo-notat 2013:15 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 Trykk: Allkopi AS 2 Innhold

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal

Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE. mandal Mandal kommune RAPPORT UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE 2010 mandal ii KARTLEGGING AV UFRIVILLIG DELTID I MANDAL KOMMUNE RAPPORT Innledning: I Mandal kommune har utviklingen når det gjelder deltidsansatte

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Råd og tips til deg som vil redusere ufrivillig deltid i varehandelen.

Råd og tips til deg som vil redusere ufrivillig deltid i varehandelen. Råd og tips til deg som vil redusere ufrivillig deltid i varehandelen. Utgitt av Virke og Handel og Kontor 2013 Vi vil redusere ufrivillig deltid Norge er et land der både menn og kvinner i stor grad deltar

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon

Bård Jordfald. Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Bård Jordfald Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2004 Kortversjon Fafo-rapport 471 Fafo 2005 ISBN 82-7422-474-4 ISSN 0801-6143

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema

Saksfremlegg. Følgende kartlegging ble foretatt i 2008 og presentert i Adm.utvalget 09.10.08: Besvarte skjema Saksfremlegg Saksnr.: 11/1620-1 Arkiv: 406 Sakbeh.: Robin Rasmussen Sakstittel: UØNSKET DELTID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Heltid en rett deltid en mulighet?

Heltid en rett deltid en mulighet? Mona Bråten og Kristine Nergaard Heltid en rett deltid en mulighet? Strategier for større stillinger innen privat tjenesteyting Mona Bråten og Kristine Nergaard Heltid en rett deltid en mulighet? Strategier

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger

Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger TRONDHEIM KOMMUNE Prosjektrapport Kombinasjonsstillinger Prosjekt uønsket deltid 01.04.2014 Ved gjennomføring av prosjektet Kombinasjonsstillinger tydeliggjøres behovet for et formelt samarbeid mellom

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Rolf K. Andersen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Fortrinnsretten for deltidsansatte til større stilling

Rolf K. Andersen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland. Fortrinnsretten for deltidsansatte til større stilling Rolf K. Andersen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Fortrinnsretten for deltidsansatte til større stilling Rolf K. Andersen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland Fortrinnsretten for deltidsansatte til større

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Registrering av arbeidstid

Registrering av arbeidstid Registrering av arbeidstid Spørreundersøkelse i november 2013 Legegruppen sendt til 1 009 leger. Svar fra 493 leger som gir en svarprosent på 49. Ledergruppen sendt til 435 ledere på nivå 2, 3 og 4. Svar

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid Høringsnotat Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven - Tiltak mot ufrivillig deltid Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Kort om omfang nyere forskning på området... 4 1.2.1 Definisjoner...

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Kompetanseutvikling og lønnsutvikling Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Strategisk plan for FFTA 2012-2017 bidra til at medlemmene får den best mulige

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal

handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Vi trenger din help! Spørreundersøkelse om handelstilbudet PÅ Segalstad Bru i Gausdal Bli med i trekningen av 2 stk GAVEKORT á kr.000,- I regi av: SEGALSTAD BRU SENTRUMSFORENING Vi håper du vil være med

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

Heltid Deltid Frihet til å velge

Heltid Deltid Frihet til å velge Saman om ein betre kommune. Comfort Hotell Runway, Gardermoen 17.september 2013 Presentasjon av Arbeidstidmodellen i Hurum kommune Heltid Deltid Frihet til å velge v/prosjektleder Grethe Reinhardtsen Arbeidstidmodellen

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Den norske modellen på virksomhetsnivå

Den norske modellen på virksomhetsnivå Den norske modellen på virksomhetsnivå Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Vi starter med noen bakgrunnsspørsmål om deg som person. Trykk på start for å få

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune.

Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune. Prosjekt: Redusert ufrivillig deltid i Søgne kommune. Prosjektet er finansiert av midler fra Arbeidsdepartementet. Bakgrunn for prosjektet Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE. Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16. KARMØY KOMMUNE Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.07 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Lønns-og karriereutvikling for teknisk/administrativt personale. Jon Iddeng, fagpolitisk avdeling UiS 21/11-2013

Lønns-og karriereutvikling for teknisk/administrativt personale. Jon Iddeng, fagpolitisk avdeling UiS 21/11-2013 Lønns-og karriereutvikling for teknisk/administrativt personale Jon Iddeng, fagpolitisk avdeling UiS 21/11-2013 Den typiske FFTAer. Kvinne i 40-åra Fast ansatt som rådgiver ved et universitet Mastergrad/hovedfag

Detaljer

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE N R. 1711-1 /2007 FORVALTNINGSREVISJON Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 INNHOLDSREGISTER 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer