Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner."

Transkript

1 Statoil ASA Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner. Tillegg til konsekvensutredning RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnr.: 7666 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 12. april

3 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Innhold SAMMENDRAG 7 1 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN UTBYGGINGSPLANER FOR AASTA HANSTEEN FELTET BEHOV FOR LANDBASERT STØTTE TIL UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN PROBLEMSTILLINGER I LOKALISERINGSSTUDIEN 14 2 LOKALISERING AV LANDBASERT DRIFTSSTØTTE TIL AASTA HANSTEEN OPPBYGGING AV STATOILS LANDBASERTE DRIFTSSTØTTE Statoils driftsområder og driftsmiljøer i dag Statoils driftsmodell for landbaserte støttefunksjoner Oppbygging av en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen ANBEFALING AV LOKALISERINGSSTED FOR LANDBASERT DRIFTSSTØTTE TIL AASTA HANSTEEN Funksjonalitet og kostnadseffektivitet i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen Regionale virkninger av den landbaserte driftsorganisasjonen Anbefalt lokaliseringssted for landbasert drift av Aasta Hansteen 23 3 LOKALISERING AV BASEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN FELTET AKTUELLE FORSYNINGSBASER OG HELIKOPTERBASER FOR UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN Landbaserte forsyningsbaser for Aasta Hansteen Aktuelle helikopterbaser for Aasta Hansteen feltet LOKALISERING AV FORSYNINGSBASE FOR AASTA HANSTEEN Funksjonalitet i betjening av Aasta Hansteen Kostnadseffektivitet ved baseleie og transport Regionale virkninger rundt forsyningsbasene Anbefaling av lokaliseringssted for forsyningsbasen til Aasta Hansteen LOKALISERING AV HELIKOPTERBASEN FOR AASTA HANSTEEN Funksjonalitet ved de ulike lokaliseringsalternativ Kostnadseffektivitet ved ulike helikopterbaselokaliseringer Regionale virkninger av ulike helikopterbaselokaliseringer Anbefaling av lokaliseringssted for helikopterbasen 34 4 STATOILS VALG AV LOKALISERINGSSTED FOR LANDBASERTE STØTTEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN KORT OM BESLUTNINGSPROSESSEN STATOILS VALG AV LOKALISERINGSSTED 36 R

4 4

5 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Statoil ASA for å gjennomføre en studie av alternative lokaliseringssteder for landbasert støtte til utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet, vest av Meløy på Helgeland. Feltet ble tidligere kalt Luva. Studien vil inngå som et vedlegg til den samfunnsmessige konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. For utbygging og drift av Aasta Hansteen, vil det være behov for landbasert støtte i form av en forsyningsbase for lagring og transport av varer og utstyr til feltet, en helikopterbase for personaltransport og en landbasert driftsorganisasjon. Aktuelle lokaliseringssteder for en driftsorganisasjon er i utgangspunktet Statoils driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad, på grunn av betydelige synergieffekter med etablerte driftsorganisasjoner. Aktuelle forsyningsbaser er særlig de eksisterende basene i Kristiansund og Sandnessjøen, mens helikopterbasene i Kristiansund og Brønnøysund peker seg ut for personelltransport. En har imidlertid også vurdert mulighetene for å legge en eller flere støttefunksjoner til Bodø. Som viktig ledd i lokaliseringsstudien har de aktuelle lokaliseringsstedene for forsyningsbase og helikopterbase vært kontaktet, med sikte på å avklare basenes muligheter for å betjene Aasta Hansteen i tillegg til dagens drift. En har også hatt møter med de aktuelle driftsmiljøene i Statoil for å avklare om de kan betjene feltet. I tillegg har det vært gjennomført møter på politisk nivå med berørte regionale og lokale myndigheter i Nord Norge og Trøndelag for å høre deres syn på og forventninger til, lokalisering av landbaserte støttefunksjoner for Aasta Hansteen. Foreliggende lokaliseringsstudie tar utgangspunkt i de aktuelle lokaliseringsstedene for de tre støttefunksjonene, og vurderer disse opp mot hverandre ut fra funksjonalitet, økonomi og regionale virkninger rundt lokaliseringsstedene. Ut fra dette anbefales det en lokalisering av støttefunksjonene til Aasta Hansteen feltet, som beslutningsgrunnlag for Statoils ledelse og som inngangsdata til konsekvensutredningen for feltet. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra lokaliseringsstudien. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 12. april 2012 Agenda Kaupang AS R

6 6

7 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner SAMMENDRAG Utviklingsplaner for Aasta Hansteen Aasta Hansteen, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger i Norskehavet på 1300 m havdyp, 280 km vest av Meløy på Helgeland. Utvinnbare petroleumsressurser i Aasta Hansteen feltet er beregnet til 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Aasta Hansteen planlegges utbygget med 7 undervannsbrønner tilkoblet en stor SPARplattform som forankres i havbunnen. Plattformen vil ha utstyr for produksjon av rikgass og kondensat, i tillegg til boligkvarter, brønnområde og helikopterdekk. Kondensat fra Aasta Hansteen vil bli lagret i SPAR-plattformen og eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Produsert gass vil bli ført sørover i en ny rørledning til gassterminalen på Nyhamna utenfor Molde, for videre behandling og eksport. Rørledningen skal fange opp gass fra flere felt på veien, og inngår ikke i prosjektet. Samlede investeringer i utbygging av Aasta Hansteen er beregnet til 34 mrd 2012-kr. Driftsutgiftene i et normalår er beregnet til rundt 950 mill 2012-kr. Behov for landbaserte støttefunksjoner For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det være behov for landbasert støtte i form av en landbasert driftsorganisasjon, en forsyningsbase og en helikopterbase. Aktuelle lokaliseringssteder for en landbasert driftsorganisasjon er Statoils etablerte driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad. I tillegg vil Bodø bli vurdert. Aktuelle lokaliseringssteder for en forsyningsbase er de etablerte basene i Kristiansund og Sandnessjøen. I tillegg vil Bodø bli vurdert også i denne sammenheng. Det samme gjelder for helikopterbase, der Bodø vurderes sammen med de etablerte helikopterbasene i Kristiansund og Brønnøysund. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner for Aasta Hansteen blir i analysen vurdert på mest mulig objektivt grunnlag ut fra tre kriterier; funksjonalitet i driften, kostnadseffektivitet og regionale virkninger rundt lokaliseringsstedet. Lokalisering av landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Statoil har i dag fire store driftsområder, med ansvar for alle Statoildrevne felt i hvert sitt geografiske område. De fire store driftsområdene er Drift Sør i Stavanger, Drift Nordsjø Øst og Vest i Bergen og Drift Nord i Stjørdal. I tillegg har Statoil mindre driftsmiljøer lokalisert andre steder, blant annet en separat driftsorganisasjon for Norne i Harstad. For drift av petroleumsfelt har Statoil utviklet en standardisert modell for en driftsorganisasjon som med mindre tilpasninger brukes både på små og store felt. Driftsorganisasjonen bygges opp rundt en resultatenhetsledelse og en operasjonsgruppe, som tildeles personellressurser fra en rekke faglige støttefunksjoner som petroleumsteknologi, anleggsintegritet (vedlikehold), undervannsteknologi, boring mv. Samlet gir dette en landbasert driftsorganisasjon på personer. Lokalisering av en slik landbasert driftsorganisasjon er vurdert på faglig grunnlag ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet framgår av figur S.1. En ser av figuren at samlet sett får Bodø rangeringen Middels godt egnet. Hovedsakelig skyldes dette at en driftsorganisasjon i Bodø blir lite funksjonell og kostnadseffektiv. R

8 Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Funksjonalitet /kostnadseffektivitet Meget god Svak Meget god Regionale virkninger Relativt små Middels store Svært store Sum rangering Svært godt egnet Middels godt egnet Svært godt egnet Figur S.1: Rangering av lokaliseringsstedene for landbasert driftsstøtte etter egnethet Dette skyldes mangel på fagmiljø for støtteenhetene til operasjonsgruppen og manglende synergieffekter for andre resultatenheter. Næringsstrategisk ville imidlertid en driftsorganisasjon i Bodø vært gunstig for byen. Stjørdal og Harstad kommer som en ser begge ut med en rangering som Svært godt egnet. I dagens situasjon vurderes Stjørdal likevel som litt bedre egnet enn Harstad når det gjelder funksjonalitet, fordi en her har det største og mest kompetanserike faglige driftsmiljøet og de beste rekrutteringsmulighetene. I Harstad er det faglige driftsmiljøet mindre, og rekrutteringsmulighetene noe svakere. På den andre side vil det være sterke synergieffekter for Norne drift at Aasta Hansteen blir etablert i Harstad, mye sterkere enn hva synergieffektene for andre resultatenheter vil være ved en etablering i Stjørdal. Når det gjelder kostnadseffektivitet, vil det neppe være store forskjeller mellom de to lokaliseringsstedene. Bemanningen i resultatenheten for Aasta Hansteen vil ventelig bli den samme, og begge steder har man egnede kontorfasiliteter. Med hensyn til regionale virkninger, er forskjellen mellom de to lokaliseringsstedene betydelig. I Stjørdal har man som integrert del av Trondheimsområdet, en så sterk underliggende vekst både i befolkning og næringsliv, at virkningene av Aasta Hansteen blir marginale og neppe til å kunne spores. I Harstad er den underliggende veksten i befolkning og næringsliv betydelig svakere, og petroleumsvirksomheten fungerer langt på vei som drivkraften i den regionale utvikling. En etablering av Aasta Hansteen i Harstad vil derfor ha langt større regionale virkninger enn hva den vil ha i Stjørdal. Samlet vurderer Agenda Kaupang det slik at den lille forskjellen i funksjonalitet mellom Stjørdal og Harstad faglig sett er mindre tungtveiende enn forskjellene i de regionale virkningene på de to lokaliseringsstedene. En vil derfor på faglig grunnlag anbefale Statoil å etablere resultatenheten for Aasta Hansteen i Harstad. Lokalisering av en forsyningsbase til Aasta Hansteen Forsyningsbasen skal i utbyggingsfasen betjene en flytende boreplattform som borer produksjonsbrønner på feltet, og samtidig være forsyningsbase for feltinstallasjoner og oppkobling og forankring av SPAR-plattformen. I driftsfasen skal basen levere varer og tjenester til drift av plattformen. For å ivareta disse behov bør basen ha et velfungerende baseselskap med kapasitet til å ivareta alle logistikkfunksjoner, videre fasiliteter for vedlikehold av utstyr, inne og utelager, egnede kontorlokaler og et godt innenlandsk transportopplegg for å få fram varer og tjenester til basen. Ut fra disse behov er lokalisering av forsyningsbasen vurdert på mest mulig objektivt grunnlag ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet av vurderingene framgår av figur S.2. Viktige kriterier Kristiansund Sandnessjøen Bodø Funksjonalitet Meget god Meget god Middels god Kostnadseffektivitet Middels god Meget god Mindre god Regionale virkninger Middels store Svært store Middels store Sum rangering Middels godt egnet Svært godt egnet Mindre godt egnet Figur S.2: Rangering av byenes egnethet som forsyningsbase til Aasta Hansteen 8

9 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner En ser av figuren at vurdert ut fra disse kriteriene kommer Sandnessjøen klart best ut som lokaliseringssted for basefunksjonene til Aasta Hansteen. Basen vil ha meget god funksjonalitet i betjening av feltet, og det er godt mulig at tjenestetilbudet på basen vil øke ytterligere ved etableringen. Sandnessjøen er også det klart mest kostnadseffektive basealternativet, og de regionale virkningene av baseetablering blir også størst i Sandnessjøen. Samlet framstår derfor Sandnessjøen som svært godt egnet for etablering av en forsyningsbase til Aasta Hansteen. Kristiansund vil ha meget god funksjonalitet for betjening av Aasta Hansteen, enda litt bedre enn Sandnessjøen, på grunn av et bredere tjenestespekter. Kostnadseffektiviteten ved bruk av Kristiansund som forsyningsbase blir derimot vesentlig dårligere enn i Sandnessjøen, på grunn av lenger avstand til feltet og mindre synergieffekter ved samseiling. De regionale virkningene av etableringen blir også mindre i Kristiansund på grunn av byens størrelse og en betydelig sterkere underliggende vekst. Samlet vurderes derfor Kristiansund som middels godt egnet for etablering av en forsyningsbase for Aasta Hansteen. Bodø har ingen etablert forsyningsbase i dag, og det er usikkert når en slik base kan stå ferdig og hvor godt den vil fungere. Under tvil har en vurdert funksjonaliteten til en base i Bodø til middels god. Kostnadseffektiviteten ved en baseetablering i Bodø blir imidlertid helt klart mindre god, fordi etableringskostnadene ved en helt ny forsyningsbase er meget store, og fordi betjening av Aasta Hansteen fra Bodø vil kreve en dedikert forsyningsbåt uten mulighet for samseilingsgevinster. Da også de regionale virkningene av en base for Aasta Hansteen i Bodø bare blir middels store, blir konklusjonen at Bodø framstår som mindre godt egnet for etablering av basefunksjoner til Aasta Hansteen. Totalt sett blir dermed valg av lokaliseringssted for forsyningsbasen til Aasta Hansteen faglig sett relativt enkelt. Sandnessjøen framstår som et klart beste alternativet, og Agenda Kaupang anbefaler Statoil at Helgelandsbase i Sandnessjøen velges som forsyningsbase for Aasta Hansteen. Lokalisering av en helikopterbase for Aasta Hansteen I utbyggingsfasen skal helikopterbasen betjene en borerigg og eventuelle installasjonsfartøyer på feltet med mannskapsskift mv. I installasjonsfasen og senere i driftsfasen skal helikopterbasen betjene SPAR-plattformen. Funksjonelle krav til en helikopterbase er at den skal ha et eller flere fast stasjonerte helikoptre med piloter, drivstofftilgang, lokaler, utstyr og personell for passasjerbehandling mv. Basen bør også ha hangar og utstyr for lettere vedlikehold av helikoptre. Basert på disse behov er ulike lokaliseringer av helikopterbasen vurdert ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet vises i figur S.3. Viktige kriterier Kristiansund Brønnøysund Bodø Funksjonalitet Middels god Meget god Meget god Kostnadseffektivitet Middels god Meget god Middels god Regionale virkninger Relativt små Middels store Relativt små Sum rangering Middels godt egnet Svært godt egnet Middels godt egnet Figur S.3: Rangering av stedenes egnethet som helikopterbase til Aasta Hansteen En ser av figuren at med hensyn til funksjonalitet, så vurderes en lokalisering både i Brønnøysund og Bodø som meget god. Hovedårsaken til dette er at begge steder ligger relativt nær Aasta Hansteen. I Bodø er det riktignok ikke noen helikopterterminal i dag, men på en stor flyplass som Bodø lufthavn kan en slik terminal enkelt etableres. En helikopterbase i Kristiansund vurderes til å ha middels god funksjonalitet, vesentlig på R

10 grunn av sikkerhetsaspektet ved en betydelig lenger avstand til Aasta Hansteen. Selve helikopterterminalen i Kristiansund er funksjonell nok. Når det gjelder kostnadseffektivitet, ser en at Brønnøysund kommer best ut som lokaliseringssted. I hovedsak skyldes dette mulighetene for betydelige synergieffekter ved deling av helikopterkapasitet med Norne. Videre har Brønnøysund den korteste avstanden til Aasta Hansteen. Kristiansund kommer som en ser middels godt ut med hensyn til kostnadseffektivitet. Også der vil det være synergieffekter ved deling av helikopterkapasitet med andre felt, men avstanden til Aasta Hansteen er mye større fra Kristiansund enn fra Brønnøysund, slik at transportkostnadene blir vesentlig høyere. Enda litt høyere blir totalkostnadene i Bodø, der det ikke er andre feltsentre å dele helikopterkostnadene med. Så lenge ikke bores brønner på Nordland VI, er det heller ingen rigger i området å dele kostnader med. Kostnadsforskjellen i forhold til Kristiansund er likevel så beskjeden at også Bodø vurderes som middels god med hensyn til kostnadseffektivitet. Regionale virkninger av helikopterbasen er forholdsvis beskjedne uansett hvor basen etableres. Likevel er det forskjell på lokaliseringsstedene. I Brønnøysund gjør de regionale virkningene av økt baseaktivitet faktisk en viss forskjell i forhold til byens størrelse og den underliggende utvikling. De regionale virkningene vurderes derfor som middels store. I Kristiansund og Bodø blir de regionale virkninger av helikopterterminalen relativt små. Totalt sett blir den faglige konklusjonen relativt klar. Brønnøysund framstår som svært godt egnet for en helikopterterminal for Aasta Hansteen, betydelig bedre enn Bodø og Kristiansund. Agenda Kaupang anbefaler derfor Statoil å legge helikopterterminalen for Aasta Hansteen til Brønnøysund. STATOILS BESLUTNING OM LOKALISERING AV LANDBASERTE STØTTEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN Basert på faglige råd fra lokaliseringsanalysen, og etter en egen overordnet vurdering, har Statoils ledelse besluttet å lokalisere den landbaserte driftsstøtten for Aasta Hansteen til Statoils kontor i Harstad. Beslutningen følger opp Statoils løfte om å styrke de landbaserte aktivitetene i nord etter hvert som petroleumsvirksomheten flytter nordover. Beslutningen er også i tråd med politiske forventninger om regionale virkninger i Nord Norge. Som en ytterligere forsterkning av driftsmiljøet i Nord Norge, har Statoils ledelse samtidig besluttet å etablere et nytt driftsområde, kalt Drift Nord, i Harstad. Det nye driftsområdet vil ha ansvar for drift av feltene utenfor Nord Norge, i første omgang Norne, Aasta Hansteen og de deler av Drift Snøhvit som i dag er i Stjørdal. Nye felt i området kan bli faset inn etterhvert. Basert på lokaliseringsstudiens anbefalinger, og etter en overordnet vurdering, har Statoils ledelse videre besluttet å lokalisere forsyningsbasen til Aasta Hansteen til Helgelandsbase i Sandnessjøen, og å legge helikopterbasen til Brønnøysund flyplass. Disse beslutningene er også i tråd med tidligere utsagn fra Statoils ledelse og med politiske forventninger om regionale virkninger i Nord Norge. 10

11 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner 1 Planer for utbygging og drift av Aasta Hansteen 1.1 Utbyggingsplaner for Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger i Norskehavet nær 280 km vest av Meløy på Helgeland, og 140 km nord for Norne. Lokaliseringen av Aasta Hansteen i forhold til andre felt i området er vist i figur 1.1. Feltet ligger utenfor Eggakanten på nær 1300 m havdyp, og består av tre nærliggende strukturer, hovedstrukturen Luva, og de mindre strukturene Haklang og Snefrid Sør. Utvinnbare petroleumsressurser i Aasta Hansteen feltet er til sammen beregnet til 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Figur 1.1. Lokalisering av Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet planlegges bygget ut som et nytt feltsenter med en stor dypvannsflyter, en såkalt SPAR plattform, fast forankret i havbunnen ute på feltet. Et bilde av en SPAR-plattform er vist i figur 1.2. Her finnes det imidlertid flere aktuelle varianter. SPAR-plattformen vil bestå av et halvt nedsenket skrog med lagringskapasitet for kondensat, og et plattformdekk på toppen med boligkvarter for rundt 100 personer og utstyr for to trinns prosessering av gass og kondensat. Plattformen vil bli dimensjonert for eventuell senere innfasing av andre felt i området. Stabilisert kondensat vil bli lagret i flyteren, og eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Produsert gass planlegges ført gjennom en ny 36 rørledning på havbunnen ca.500 km sørover til R

12 Figur 1.1: Eksempel på SPAR-plattform med stålstigerør og kondensatlager gassterminalen i Nyhamna på Aukra, for videre prosessering til salgsgasskvalitet og eksport. Den nye gassrørledningen til Aukra blir bygget som eget prosjekt, og omfattes ikke av denne studien. For drenering av reservoarene på Aasta Hansteen planlegges det boret til sammen 7 produksjonsbrønner, fordelt med 4 brønner på Luva, 2 på Haklang og en på Snefrid Sør. Det vil bli installert standard brønnrammer med fire brønnslisser på Luva og Haklang, og en separat brønn på Snefrid Sør. Brønnene undervannskompletteres og kobles opp mot SPAR-plattformen med rørledninger på havbunnen, og faste stigerør opp til flyteren. Boring og komplettering av brønner vil skje ved hjelp av en halvt nedsenkbar borerigg. 12

13 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Kraftforsyningen på Aasta Hansteen vil bli ivaretatt med gassturbiner på plattformen. Bruk av elektrisitet fra land er vurdert, men funnet for kostbart og teknisk utfordrende. Samlede investeringer i Aasta Hansteen utbyggingen er beregnet til 34 mrd 2012-kr, i hovedsak fordelt over perioden Produksjonsperioden for feltet er i utgangspunktet beregnet til 10 år, men med muligheter for forlengelse gjennom tilknytning av andre felt i området. Drift av Aasta Hansteen er kostnadsberegnet til rundt 950 mill 2012-kr pr år. Driftskostnadene omfatter drift og vedlikehold av SPAR-plattformen, drift og vedlikehold av brønner og undervannsinstallasjoner, og drift av forsyningsskip, helikoptertransport og landbaserte støttefunksjoner. Driftsbemanningen på SPARplattformen er beregnet til rundt 90 personer fordelt på 3 skift med rundt 30 personer av gangen. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell, slik at det tidvis vil være betydelig flere personer om bord. I perioder med driftsrevisjon og større modifikasjonsarbeider kan bemanningen fylle boligkvarterets kapasitet helt. 1.2 Behov for landbasert støtte til utbygging og drift av Aasta Hansteen For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det være behov for betydelige landbaserte støttefunksjoner. Foreløpig er det etablert et utbyggingsprosjekt for feltet i Stjørdal og på Fornebu utenfor Oslo. Utbyggingsprosjektet har ansvar for å utrede utbyggingskonsept, økonomi og beslutningsgrunnlag for en utbygging av Aasta Hansteen. Prosjektet vil videre, dersom en investeringsbeslutning tas, ha ansvar for selve utbyggingsprosessen, herunder inngåelse av leverandøravtaler, planlegging og gjennomføring av boreoperasjoner m.v. For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det videre være behov for følgende landbasert støttefunksjoner: - En forsyningsbase lokalisert nær feltet, for lagring av utstyr og landbasert støtte i utbyggingsfasen, og for forsyningstjenester og vedlikeholdstjenester til produksjonsenheten i driftsfasen. Forsyningsbasen bør ha egnede lagringsmuligheter for utstyr både inne og ute, og god tilgang til verkstedsfunksjoner for mindre reparasjoner og vedlikehold av produksjonsutstyr. - En helikopterbase lokalisert til en flyplass nær feltet, for transport av personell og eventuelt utstyr til boreplattform i utbyggingsfasen og til driftsenheten i driftsfasen. - En landbasert driftsorganisasjon som vil ivareta støttefunksjoner som driftsledelse, reservoarstyring, produksjonsstøtte, vedlikehold og modifikasjoner, logistikk, anskaffelser, og HMS. Aasta Hansteen ligger i den nordlige del av Norskehavet, nær grensen til Nordland 6, og nesten 300 km fra land. De nærmeste etablerte forsyningsbasene på land er Helgelandsbase i Sandnessjøen og Vestbase i Kristiansund. Disse vil bli vurdert i lokaliseringsstudien. I tillegg vil mulighetene for å etablere en ny forsyningsbase i Bodø bli vurdert. Aktuelle lokaliseringssteder for helikopterbasen til Aasta Hansteen er flyplassene i Brønnøysund, Kristiansund og Bodø. I Brønnøysund og Kristiansund er det allerede R

14 etablert helikopterbaser med egnede funksjoner. I Bodø må en eventuelt etablere en ny helikopterbase på flyplassen. Aktuelle lokaliseringssteder for landbasert driftsstøtte er en samlokalisering med Statoils etablerte driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad. Videre vil mulighetene for å etablere et nytt driftsmiljø i Bodø bli vurdert. 1.3 Problemstillinger i lokaliseringsstudien Statoils utbyggingsorganisasjon for Aasta Hansteen er etablert i Stjørdal og på Fornebu i Bærum, med støtte fra andre utbyggings- og driftsmiljøer i selskapet. Valg av lokaliseringssted for forsyningsbase, helikopterbaser og landbasert driftsstøtte, vil være en avveiing mellom tre viktige forhold: Funksjonalitet i driften Kostnadseffektivitet Regionale virkninger rundt lokaliseringsstedet Disse forhold vil bli forsøkt utredet på mest mulig objektivt grunnlag i denne lokaliseringsstudien. 14

15 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner 2 Lokalisering av landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen 2.1 Oppbygging av Statoils landbaserte driftsstøtte Statoils driftsområder og driftsmiljøer i dag Statoil er det klart største oljeselskapet på norsk kontinentalsokkel, og er samtidig en stor aktør innenfor petroleumsvirksomhet andre steder i verden. I Norge driver Statoil landbasert virksomhet en lang rekke steder i landet. Særlig i Oslo området, Stavanger området og i Bergen har selskapet stor virksomhet. Statoil har i dag fire store driftsområder, med ansvar for drift av alle Statoildrevne felt i hvert sitt geografiske område. Disse er: Drift Sør i Stavanger, med ansvar for drift av felt i den sørlige delen av Nordsjøen Drift Nordsjø Øst og Vest i Bergen, som har ansvar for drift av felt i den nordlige del av Nordsjøen Drift Nord i Stjørdal, som har ansvar for drift av felt i Norskehavet og Barentshavet Driftsstøtten til de fleste felt i et område er vanligvis samlokalisert ved driftsområdets hovedsenter. Landbaserte driftsfunksjoner kan imidlertid være lokalisert også utenfor de store driftsmiljøene. For eksempel er landbasert støtte til drift av Norne lagt til Statoils kontor i Harstad, mens deler av driftsorganisasjonen for Snøhvit er lagt til LNG-terminalen på Melkøya ved Hammerfest Statoils driftsmodell for landbaserte støttefunksjoner For drift av petroleumsfelt har Statoil utviklet en standardisert modell for en driftsorganisasjon, som med mindre tilpasninger brukes både på små og store felt. Hvert felt er en egen resultatenhet (RE). Resultatenheten ledes av en driftsdirektør som har ansvar for alle driftsfunksjoner på feltet, både offshore og i landbasert driftsstøtte. Resultatenheten omfatter driftsledelsen for feltet, med nødvendige stabsfunksjoner. Enheten består videre av offshoreorganisasjonen, en landbasert operasjonsgruppe, og tilordnet (dedikert) personell etter behov fra ulike driftsstøttemiljøer som Anleggsintegritet (vedlikehold), Modifikasjoner, Subsea, Petroleumsteknologi, Boring og Brønn m.v. Det tilordnede personellet er samlokalisert med den landbaserte operasjonsledelsen og inngår som en del av resultatenhetens landbaserte driftsstøtte. I tillegg kjøper resultatenheten tjenester fra andre støttefunksjoner i Statoil som Anskaffelser, Logistikk m.v. Disse støttefunksjonene kan for drift av større felt, ha dedikert personell i resultatenheten, men har vanligvis ikke det for mellomstore felt som Aasta Hansteen. R

16 2.1.3 Oppbygging av en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen Driftsstøtten for Aasta Hansteen vil uansett hvor den lokaliseres bli bygget opp i henhold til Statoils standardiserte modell for driftsorganisasjoner. En skisse av de sentrale delene av denne modellen er vist i figur 2.1. Figur 2.1: Statoils standardmodell for landbasert driftsstøtte Figur 2.1 viser et stilistisk organisasjonskart de sentrale delene av en landbasert driftsstøtteorganisasjon. Som overbygning utenfor dette organisasjonskartet finner en resultatsenhetsledelsen og nødvendige stabs- og kontorstøttefunksjoner. De heltrukne strekene i organisasjonskartet angir funksjoner der resultatenheten er ressurseier. De stiplede strekene angir støttefunksjoner som avgir dedikert personell til resultatenheten, og der resultatenheten fungerer som oppdragsgiver for disse, men ikke ressurseier. Ressurseier for disse støttefunksjonene er deres bakenforliggende fagmiljøer. For en nærmere beskrivelse av en driftsorganisasjon for Aasta Hansteen har en i samarbeid med Statoil delt inn den landbaserte driftsstøtten i 10 arbeidsprosesser tilknytter hver sin funksjon, som følger: Resultatenhetsledelsen (RE) Resultatenhetsledelsen har ansvar for alt dedikert personell og all drift og vedlikehold av Aasta Hansteen, både offshore og på land. Resultatenhetsledelsen holder kontakt med partnere, myndighetene og andre felt i området, og med de fagenheter i Statoil som avgir personell til resultatenheten. Resultatenhetsledelsen støttes av diverse stabs- og kontorstøttefunksjoner som angitt under stab nedenfor, og har nær kontakt med disse og med operasjonsgruppen. Operasjonsgruppen Operasjonsgruppen er kjernefunksjonen som forestår den sentrale arbeidsprosessen i landbasert driftsstøtte. På et mellomstort felt som Aasta Hansteen består operasjonsgruppen vanligvis av en produksjonssjef, en operasjonsleder, en planlegger, en 16

17 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner prosesskoordinator, en vedlikeholdsingeniør og en driftsingeniør. Gruppen styrkes normalt med tre til fire personer innenfor drift og vedlikeholdsteknikk fra offshoreorganisasjonen som tiltrer den landbaserte operasjonsledelsen på rotasjon. Disse funksjoner er skyggelagt i figur 2.1. Til sammen utgjør dette en operasjonsgruppe på rundt 10 personer som sammen med offshoreledelsen står for daglig drift av feltet. Operasjonsgruppen har daglige videokonferanser med operasjonssenteret offshore, der man planlegger dagens produksjon og aktiviteter, diskuterer utfordringer ved driften, behov for service og vedlikehold m.v. Enkeltpersoner i operasjonsledelsen har videre kontakt med plattform organisasjonen flere ganger om dagen. Operasjonsgruppen ivaretar den sentrale arbeidsprosessen i driftsorganisasjonen. Den samarbeider tett med resultatenhetsledelsen og med samlokalisert feltdedikert personell fra Statoils fagmiljøer innenfor Anleggsintegritet, Modifikasjoner, Undervannsoperasjoner og Petroleumsteknologi. Anleggsintegritet (AI) Anleggsintegritet er en støttefunksjon i Drift Nord som server driftsområdets felt og avgir dedikert personell til drift av Aasta Hansteen etter behov. Minimumsbemanning som vil bli avgitt til Aasta Hansteen vil være en leder og fire fagingeniører innenfor mekanikk, elektro, automasjon og prosess. Anleggsintegritet har fagansvaret for vedlikehold av de tekniske systemene på plattformen, planlegger løpende vedlikeholdsarbeid og er en sentral støttefunksjon til operasjonsgruppen og offshoreorganisasjonen, der det er tett kontakt flere ganger om dagen. Dedikert personell bør derfor være samlokalisert med operasjonsgruppen. Modifikasjoner Modifikasjoner er en annen sentral støttefunksjon i Drift Nord, som avgir personell til Aasta Hansteen. Det kreves her en minimumsbemanning på 2-3 personer som styrkes ved behov. Modifikasjoner har ansvaret for planlegging og gjennomføring av oppgraderinger (KV) og modifikasjoner av utstyret på plattformen. De samarbeider tett med modifikasjonsansvarlig offshore og med vedlikeholds- og modifikasjonskontraktørene (V&M-kontraktørene) som skal utføre arbeidet. Dedikert personell til Aasta Hansteen bør være samlokalisert med operasjonsgruppen. Subsea operasjoner Subsea operasjoner er en støttefunksjon i Drift Nord som også avgir dedikert personell til drift av Aasta Hansteen. Minimumsbemanningen til drift av Aasta Hansteen vil trolig være et par personer. Disse har fagansvar for drift og vedlikehold av undervannsinstallasjonene på feltet, herunder også planlegging og gjennomføring av nødvendige intervensjoner, leie av skip, utstyr og verktøy i forbindelse med dette m.v. Feltdedikert personell innenfor subsea operasjoner er sentrale støttespillere til operasjonsgruppen og bør derfor være samlokalisert med denne. Petroleumsteknologi (PETEK) Petroleumsteknologi er en svært viktig støttefunksjon som avgir personell til drift av Aasta Hansteen. Disse har fagansvaret for reservoarstyring og undergrunnsoperasjoner, og styrer den daglige petroleumsproduksjonen på feltet. PETEK folkene i driftsorganisasjonen samarbeider tett med driften offshore og med operasjonsgruppen, og bør være samlokalisert med denne. Boring og Brønn Boring og brønn er et fagmiljø i Drift Nord som har ansvaret for alle boreoperasjoner som pågår i driftsområdet, herunder anskaffelse av borerigg, brønnvedlikehold, R

18 brønnintervensjoner m.v. Boring og brønn vil avgi et par personer til drift av Aasta Hansteen. Disse har et tett samarbeid med operasjonsgruppen i de perioder boring på feltet pågår. Det er derfor ønskelig med en samlokalisering. Dette er imidlertid ikke strengt tatt nødvendig på et gassfelt med få brønner og lite forventet brønnvedlikehold som Aasta Hansteen. Logistikk Logistikk er en arbeidsprosess i Drift Nord som har ansvar for frakt av utstyr, forbruksvarer og personell til og fra plattformene i driftsområdet. De har også ansvar for operasjonene ved forsyningsbasene og helikopterbasene i området, og frakt av utstyr og personell til og fra disse basene. Det vil neppe være behov for dedikert logistikkpersonell til drift av Aasta Hansteen, så resultatenheten vil kjøpe disse tjenestene fra driftsområdet. Det vil her ikke være noe sterkt behov for samlokalisering med operasjonsgruppen. Anskaffelser Anskaffelser er en sentral funksjon og arbeidsprosess i Statoil med hovedsete i Bergen. Herfra styres rammekontrakter, anbudskonkurranser m.v. for alle Statoils felt på norsk sokkel. Resultatenheten for Aasta Hansteen vil benytte seg av anskaffelsers tjenester. En viss samlokalisering vil bli vurdert. Stab Stabsfunksjonene er en sentral arbeidsprosess i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen som er underlagt resultatsenhetsleder. Stabsfunksjonene består av administrative støttefunksjoner som kontordrift, økonomi, personellbehandling (HR), helse, miljø og sikkerhet (HMS) m.v. Stabsfunksjonene må av naturlige grunner være samlokalisert med resultatsenhetsleder og dermed også resten av driftsorganisasjonen på Aasta Hansteen. Til sammen gir dette en landbasert driftsstøtteenhet for Aasta Hansteen på personer. Bemanningen kan variere litt over tid, avhengig av aktivitetsnivået i de ulike støtteprosessene. I tillegg kommer offshoreorganisasjonen med rundt 90 personer i hovedsak fordelt på tre skift. For å vise indre avhengighet mellom de 10 overnevnte arbeidsprosessene i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen, og behovet for samlokalisering av disse arbeidsprosessene, har en i figur 2.2 oppsummert vurderingene ovenfor i en prosessmatrise. Figur 2.2 er en arbeidsprosessmatrise, der Statoils driftsmiljø har forsøkt vise hvilke funksjoner og arbeidsprosesser en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen vil bestå av, og hvilken funksjonell avhengighet det er mellom disse funksjoner og arbeidsprosesser. Avhengigheten mellom arbeidsprosessene er angitt ved hjelp av tre farger. Rødt viser en sterk avhengighet mellom prosesser der samme kontorsted ansees funksjonelt nødvendig. Gult viser en middels avhengighet mellom arbeidsprosesser, der samme kontorsted er ønskelig, men ikke helt nødvendig, og grønt viser liten avhengighet mellom prosesser, der samlokalisering funksjonelt sett ikke spiller noen avgjørende rolle. Forholdet til egen prosess er markert med sort. Studerer en prosessmatrisen, avtegner det seg straks et mønster for samlokalisering av funksjoner og arbeidsprosesser. Særlig Resultatsenhetsledelsen og Operasjonsgruppen er styrende for dette. Som en ser av fargene i matrisen, bør disse to funksjonene være samlokalisert med hverandre, og videre med feltdedikert personell innenfor støttefunksjonene Petroleumsteknologi, Modifikasjoner, Subsea, Anleggsintegritet og Stab. 18

19 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Prosessmatrise for Aasta Hansteen Feltoperasjonsprosesser i Statoil Feltoperasjonsprosesser i Statoil RE ledelse Aasta Hansteen Petek Operasjonsgruppe (Vedlikehold, Produksjon,Plan) Modifikkasjoner Subsea Anleggsintegritet Boring & Brønn Logistikk Anskaffelser Stab (HMS, Økonomi, HR, Admin støtte) Viktighet: Svært viktig: Rød Samme kontorsted nødvendig Middels viktig: Gul Helst samme kontorsted Lite viktig: Grønn Uavhengig av kontorsted RE ledelse AH Petek Operasjonsgruppe Modifikasjoner Subsea Anleggsintegritet Boring & Brønn Logistikk Anskaffelser Stab Figur 2.1: Prosessmatrise for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Det er også ønskelig med en samlokalisering med avgitt personell til driftsorganisasjonen fra Boring og bønn, men ikke like nødvendig. Hvor arbeidsprosessene Logistikk og Anskaffelser er lokalisert i forhold til driftsorganisasjonen spiller mindre rolle. Merk at det særlig er Resultatenhetsledelsen og Operasjonsgruppen som har behov for samlokalisering med feltdedikert personell innenfor støttefunksjonen. Disse støttefunksjonene har ikke like sterke behov til samlokalisering med hverandre. Petroleumsteknologi har for eksempel et visst behov for samlokalisering med Subsea, men ikke like stort behov for samlokalisering med Anleggsintegritet og Modifikasjoner. Det samme gjelder den andre veien. Siden Resultatsenhetsledelsen og Operasjonsgruppen har behov for samlokalisering med alle disse støttefunksjonene, må de imidlertid likevel samlokaliseres, og danner til sammen den landbaserte driftsstøtteorganisasjonen til Aasta Hansteen. Ulike driftsstøttefunksjoner som Anleggsintegritet, Petroleumsteknologi, Modifikasjoner, Subsea m.v. har i tillegg til den resultatenheten de er tilknyttet også sitt eget bakenforliggende fagmiljø, der fagpersonell fra ulike resultatenheter i driftsområdet møtes. Normal vil alle disse personene være lokalisert på samme sted. 2.2 Anbefaling av lokaliseringssted for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Tre lokaliseringssteder er vurdert for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen; enten en samlokalisering med Drift Nords kontor i Stjørdal, eller en samlokalisering med drift Norne i Harstad, eller å etablere et nytt driftskontor i Bodø. Anbefalt valg av lokaliseringssted for den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen vil være basert på en avveiing av tre viktige forhold, funksjonalitet i drift, kostnadseffektivitet og regionale virkninger på lokaliseringsstedet. En skal nedenfor se på disse kriteriene. R

20 2.2.1 Funksjonalitet og kostnadseffektivitet i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen Funksjonalitet og kostnadseffektivitet er i stor grad ulike sider av samme sak. En resultatenhet i Statoil for landbasert driftsstøtte vil ha de samme funksjoner uansett hvor den er lokalisert, men svakere funksjonalitet og mindre synergieffekter et sted enn et annet, vil normalt slå ut i et større behov for bemanning og dermed også høyere kostnader. En skal derfor her behandle funksjonalitet og kostnadseffektivitet sammen. En landbasert driftsorganisasjon for Aasta Hansteen vil bli etablert som en komplett resultatenhet med en bemanning på personer. Uansett lokaliseringssted vil dette være en funksjonell enhet, designet og bemannet for å ivareta driftsstøtte til feltoperasjonene på Aasta Hansteen. Hvor godt, og dermed kostnadseffektivt, en slik resultatenhet vil kunne fungere er imidlertid avhengig av det driftsmiljøet som er rundt resultatenheten. For det første er det gunstig å ha etablerte kontorfasiliteter med tilstrekkelig kapasitet til å dekke Aasta Hansteens behov. Har ikke Statoil et slikt kontor i området, kan dette greit framskaffes, men til en merkostnad. Langt viktigere for Statoil er det at en rekke av de tunge fagprosessene i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen har betydelige behov for faglig støtte i et større miljø enn det en finner i sin egen resultatenhet. Det er derfor lite funksjonelt og kostnadseffektivt å etablere et nytt lokaliseringssted for Aasta Hansteen alene. Jo flere resultatenheter, og dermed større fagmiljøer, en kan samlokalisere seg med, desto bedre vil de tunge fagprosessene på Aasta Hansteen fungere, og desto lavere bemanning kan de ha. Desto lettere er det også å rekruttere fagpersonell til Aasta Hansteen enten utenfra eller fra andre resultatenheter i driftsmiljøet. I Drift Nord er i dag fire resultatenheter samlet i Stjørdal, herunder Åsgard som er meget stor, og opererer flere offshoreinstallasjoner. I Stjørdal kan Aasta Hansteen flytte rett inn i et etablert kontormiljø med tilstrekkelig kapasitet. Stjørdal har videre et bredt og kompetanserikt fagmiljø for alle de tunge fagprosessene i en landbasert driftsstøtteenhet. Sett fra Aasta Hansteens side er dermed Stjørdal et svært attraktivt lokaliseringssted, med gode rekrutteringsmuligheter. De etablerte resultatenhetene i Stjørdal vil også på sin side ha faglig nytte av at drift av Aasta Hansteen kommer i tillegg. På grunn av Stjørdalmiljøets størrelse blir denne endringen imidlertid relativt marginal. I Harstad opererer Drift Nord i dag en stor resultatenhet for Norne, og i tillegg undergrunnsmiljøet til Snøhvit. Disse er samlokalisert med Statoils leteorganisasjon for Barentshavet, som har et bredt fagmiljø innenfor petroleumsteknologi og boring og brønn. Også i Harstad kan Aasta Hansteen flytte rett inn i et etablert kontormiljø med tilstrekkelig kapasitet. Ved en etablering i Harstad, vil driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen videre kunne dra nytte både av fagmiljøet på Norne og av fagmiljøene i Statoils leteorganisasjon. Dette gir Aasta Hansteen brukbare rekrutteringsmuligheter selv i en liten by som Harstad. Like viktig for Statoil er det at drift Norne kan dra betydelig nytte av et samarbeid med fagkompetansen i det nye driftsmiljøet for Aasta Hansteen. I Bodø er det i dag ikke noe etablert driftsmiljø, og heller ikke noen annen petroleumsvirksomhet av betydning. Ved å etablere drift Aasta Hansteen i Bodø, må en derfor bygge et eget kontorbygg, eller leie seg inn i et kontormiljø sammen med andre bedrifter. En har ikke noe petroleumsfaglig miljø i Bodø som fagprosessene i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen kan dra nytte av, så bemanningen i driftsenheten vil trolig bli noe høyere enn de andre stedene, med tilsvarende lavere kostnads- 20

21 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner effektivitet. Det er heller ingen fagmiljøer i Statoil i Bodø som kan dra nytte av Aasta Hansteen. Som Nord Norges nest største by, med betydelig befolkningsvekst og med lett tilgjengelighet, er Bodø imidlertid forholdsvis greit med hensyn til rekruttering, selv om en ikke lokalt har andre resultatenheter i Statoil å rekruttere fra. Oppsummert gir dette en rangering av de tre lokaliseringsstedene etter funksjonalitet og kostnadseffektivitet som vist i figur 2.3. Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Kontorstøtte, m.v. Eksisterende Statoilkontor Nytt bygg eller leie Eksisterende Statoilkontor Bredde på samlet fagmiljø Fire RE, Stor bredde Intet fagmiljø En RE pluss letemiljø Synergi for andre fagmiljøer Positivt men forholdsvis marginalt Ingen synergi Stor synergi for Norne Rekrutteringsmuligheter Meget gode Akseptable Akseptable Sum funksjonalitet Meget god Svak Meget god Funksjonalitet og kostnadseffektivitet Meget god God Svak Figur 2.3: Rangering av lokaliseringsstedene etter funksjonalitet og kostnadseffektivitet. En ser av tabellen at med hensyn til funksjonalitet og kostnadseffektivitet kommer Stjørdal best ut, svakt bedre enn Harstad. Begge disse stedene er imidlertid klart bedre enn Bodø etter disse kriteriene Regionale virkninger av den landbaserte driftsorganisasjonen Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen vil direkte medføre nye, kompetanserike arbeidsplasser, og tilsvarende mange årsverk, i petroleumsvirksomhet på lokaliseringsstedet. I tillegg kommer regionale ringvirkninger av etableringen, dels i form av vare og tjenesteleveranser til resultatenheten og dels i form av konsumvirkninger, med årsverk til, slik at den totale sysselsettingseffekten kommer opp i årsverk. En etablering av nye årsverk i en kommune, gir i sin tur vanligvis omtrent dobbelt så stor vekst i befolkningen i det regionale boligmarkedet, kanskje personer. Hvilke regionale virkninger en slik vekstimpuls gir på etableringsstedet er særlig avhengig av to forhold; størrelsen på det regionale bolig- og arbeidsmarked, og hvilken vekst i befolkning og arbeidsplasser dette bolig- og arbeidsmarkedet har i utgangspunktet. Regionale virkninger i Stjørdal Stjørdal har i dag vel innbyggere, og er Nord-Trøndelags sørligste og mest folkerike kommune. På grunn av nærheten til Trondheim, vel 3 mil unna med motorvei, og som vertskommune for den regionale flyplassen Værnes, har Stjørdal de siste ti år hatt en vekst i befolkningen på hele 1,8 % pr år i gjennomsnitt. Dette er omtrent det samme som veksten i Trondheim, og langt over det de andre kommunene i Nord- Trøndelag har hatt. Ifølge mellomalternativet i Statistisk Sentralbyrås siste befolkningsframskriving, ventes befolkningsveksten i Stjørdal også å fortsette i årene framover. Om ti år, i 2022, ventes folketallet i Stjørdal å være rundt innbyggere. Stjørdal har i dag ifølge Arbeidsgiver/Arbeidstaker registeret vel arbeidsplasser til rundt yrkesaktive arbeidstakere. Petroleumsvirksomhet står for rundt 700 av disse arbeidsplassene. Også med hensyn til arbeidsplasser har det vært en betydelig vekst i Stjørdal de senere år. Årsaken til dette er i hovedsak en meget god lokal næringsutvikling, som følge av Stjørdals nærhet til Trondheimsområdet. R

22 Stjørdal er i dag for alle praktiske formål en integrert del av Trondheimsregionen, og en del av Trondheims regionale bolig og arbeidsmarked. Vel personer bosatt i Stjørdal, godt over 20 % av de yrkesaktive, pendler i dag mot Malvik og Trondheim, i hovedsak Trondheim. Vel pendler motsatt vei. Dette er godt innenfor kriteriene for et felles bolig- og arbeidsmarked. Regionale virkninger i Stjørdal må derfor sees i forhold til hele Trondheimsregionens bolig- og arbeidsmarked på vel innbyggere og rundt arbeidsplasser. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Stjørdal vil som vist ovenfor gi nye arbeidsplasser og flere innbyggere lokalt. For petroleumsmiljøet i kommunen vil dette gi en vekst på rundt 5 %, en liten, men viktig vekstimpuls. For sysselsettingen og befolkningen i kommunen som helhet, og særlig i forhold til sysselsettingen og befolkningen i Trondheimsregionen, blir imidlertid vekstimpulsen helt marginal, og neppe til å spore i etterkant. Det er heller ingen store næringsstrategiske tilleggseffekter av å etablere Aasta Hansteen i Stjørdal. For petroleumsmiljøet i kommunen blir dette bare litt mer av det samme som man allerede har. Konklusjonen blir derfor at de regionale virkningene av en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Stjørdal blir relativt små, både i forhold til det eksisterende petroleumsmiljøet i kommunen, og i forhold til det regionale bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsområdet som helhet. Regionale virkninger i Bodø Bodø er i dag Nord Norges nest største by og vekstsenter med rundt innbyggere. Befolkningen i Bodø har de siste ti år vokst med rundt 1,2 % pr år i gjennomsnitt, og ventes ifølge SSB å få en liknende utvikling i årene framover. Om ti år, i 2022, ventes folketallet i Bodø å ha vokst til rundt innbyggere. Bodø hadde i slutten av 2010 vel arbeidsplasser, etter en beskjeden vekst på rundt 300 arbeidsplasser de siste to år. Noen arbeidsplasser innenfor petroleumsvirksomhet er det foreløpig ikke i Bodø, men mange bosatte i Bodø jobber innenfor petroleumsvirksomhet andre steder. Bodø er i dag det udiskutable regionsenteret i Saltenregionen som til sammen har rundt innbyggere og nær arbeidsplasser. Vekstkraften i regionen er det imidlertid i all hovedsak Bodø som står for. De andre kommunene i regionen har ikke vist noen vekst av betydning i befolkning og sysselsetting de senere år, snarere tvert i mot. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø vil som vist ovenfor gi nye arbeidsplasser og trolig rundt flere innbyggere totalt. En viktig strategisk effekt av dette er at det etableres et lite petroleumsmiljø i byen, som setter Bodø på kartet som oljeby, og har potensiale for videre vekst etterhvert. Etableringen vil også ha en positiv effekt på det regionale arbeidsmarkedet som trenger vekstimpulser. Med hensyn til befolkningsutvikling spiller en slik etablering mindre rolle. Bodø vokste siste år med nesten 600 mennesker, og vil trolig også gjøre det de nærmeste årene framover. Konklusjonen blir her at en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø vil være strategisk viktig for byen og regionen, og gi en viktig vekstimpuls for næringslivet. For befolkningsutviklingen i regionen spiller en slik etablering mindre rolle. Samlet vurderes derfor de regionale virkningene av en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø til å bli middels store. 22

23 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Regionale virkninger i Harstad Harstad har i dag vel innbyggere, etter en svak vekst på vel 500 innbyggere eller 0,2 % pr år de siste 10 år. I årene framover ventes ifølge middelalternativet i SSBs befolkningsframskriving en noe sterkere vekst på 0,6 % pr år, slik at Harstad i 2022 vil ha en befolkning på vel personer. Harstad hadde ifølge A/A-registeret høsten 2010 vel arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på , og dermed et lite overskudd på arbeidsplasser som kommer nabokommunene til gode. Petroleumsvirksomhet var registrert med vel 200 arbeidsplasser og har vært en vekstnæring i Harstad de siste årene. For øvrig har næringsutviklingen i Harstad vært forholdsvis svak. Harstad er det klare regionsenteret for fire nabokommuner. Til sammen har regionen i dag innbyggere, omtrent det samme som den hadde for 10 år siden. Harstad og Kvæfjord har hatt en beskjeden vekst i perioden, mens de tre andre kommunene har hatt nedgang både i befolkning og arbeidsplasser. I årene framover venter SSB en beskjeden vekst i regionens befolkning på rundt 0,4 % pr år. Det er imidlertid bare Harstad som vokser noe av betydning. Det er liten hjelp å få fra nabokommunene. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad ventes å gi nye arbeidsplasser og nye innbyggere. For Harstads utvikling er dette svært viktig. Både byen og særlig regionen har relativt svak underliggende vekst, og petroleumsvirksomhet har langt på vei vært drivkraften i Harstads næringsutvikling de siste årene. En resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad øker byens petroleumsmiljø med rundt 20 %, og gir et nytt løft framover, samtidig som bredden i driftsmiljøet øker og gir bedre rekrutteringsmuligheter. Konklusjonen blir dermed at en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad vil gi viktige vekstimpulser både for byen og regionen rundt, og ha stor betydning både for befolkningsutvikling og sysselsetting i årene framover. Rangering etter regionale virkninger Oppsummert gir vurderingene av regionale virkninger en rangering mellom lokaliseringsstedene som vist i figur 2.4. Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Befolkningsutvikling Resltivt små endringer Relativt små endringer Svært positivt Sysselsetting Relativt små endringer Strategisk viktig for næringslivet Strategisk svært positivt Sum regionale virkninger Relativt små Middels store Svært store Regionale virkninger Meget store Betydelige Små Figur 2.4: Rangering av lokaliseringsstedene etter regionale virkninger En ser av figuren at rangert etter regionale virkninger kommer Harstad klart best ut som følge av svak underliggende vekst og petroleumssektorens viktighet som drivkraft i den regionale utvikling. Bodø kommer her i en mellomstilling med middels store virkninger, særlig strategisk for næringslivet, mens Stjørdal bare får relativt små regionale virkninger av Aasta Hansteen, som følge av et stort regionalt arbeidsmarked og sterk underliggende vekst i befolkningen Anbefalt lokaliseringssted for landbasert drift av Aasta Hansteen Som nevnt innledningsvis vil anbefalt lokaliseringssted for resultatenheten for Aasta Hansteen bli vurdert ut fra tre kriterier; funksjonalitet, kostnadseffektivitet og R

Johan Castberg. Lokalisering av landbasert driftsstøtte

Johan Castberg. Lokalisering av landbasert driftsstøtte Statoil Petroleum AS Johan Castberg. Lokalisering av landbasert driftsstøtte Vedlegg til konsekvensutredning Rapport 14. juni 2017 R7849-E Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Utbygging og drift av Aasta Hansteen

Utbygging og drift av Aasta Hansteen Statoil ASA Utbygging og drift av Aasta Hansteen Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.10.2012 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnummer: R 7667 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/ Marianne Hestvik Ove Vold Drammensveien 264, Vækerø 0246 OSLO Att. Ove Vold Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/1188-10 Marianne Hestvik 14.03.2012 Oversendelse av uttalelse til program for konsekvensutredning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND!

VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! VELKOMMEN PÅ SAMLING I OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND! OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND 49 bedrifter 2000 ansatte omsetning 5 Mrd NOK Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet Statoil Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Onshore utbygging Via Lofoten til Nordland 7 Offshore utbygging Videreutviklet teknologi for lengre avstander Små volumer?

Detaljer

Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva

Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva Komite for næring Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkesting er tilfreds med at det settes i gang en prosess med å konsekvensutrede

Detaljer

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND «Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND Sandnessjøen 10.06.2013 Hvorfor Stavanger Light? Visjoner foran ONS 1998 var «Stavanger Light». Historikk. Var den visjonen feil? Hvordan kom vi dit? Ringvirkninger.

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Våre kjerneområder på norsk sokkel Lisenser Partner i 15 lisenser Operatør på 11 av disse Driver fire

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Utbygging og drift av Dagny og Eirin

Utbygging og drift av Dagny og Eirin Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Dagny og Eirin Samfunnsmessige virkninger RAPPORT 7.7.2012 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 7658 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Hva rigger vi oss til?

Hva rigger vi oss til? Hva rigger vi oss til? Strategisamling Hammerfest Næringshage 10.2.2012 Marit Hansen, leder for kommunikasjon Classification: Ekstern 2012-02-09 Fra Nordsjøen til Barentshavet Statoil har sittet i førersetet

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapet Møtedato: 01.03.2012 Formannskapssalen, Rådhuset Tidspunkt: 14:00-14:15 Møteprotokoll Fra sak: 25/12 Til sak: 25/12 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Ringvirkninger lokalt og regionalt - hva gjør Aasta Hansteen for å lykkes?

Ringvirkninger lokalt og regionalt - hva gjør Aasta Hansteen for å lykkes? Ringvirkninger lokalt og regionalt - hva gjør Aasta Hansteen for å lykkes? Torolf Christensen, Direktør Aasta Hansteen utbyggingsprosjekt Statoil ASA Aasta Hansteen Pioner på dypt vann i Norskehavet 2

Detaljer

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser

Statoil. Gjøa. Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser Statoil Gjøa Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 Fax 67 57 57 01 Ref: R 5206

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Funn i planleggingsfase (hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt). 2/12-1 Freja...135 3/7-4

Detaljer

Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet

Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet Komite for næring Sak 130/12 Utbygging av Aasta Hansteen-feltet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkesting er tilfreds med at det legges fram en plan for utbygging av Aasta Hansteen (PL218

Detaljer

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 123 området området omfatter feltene, Skirne og Vale i den nordlige delen av Nordsjøen. I tillegg blir gass fra Oseberg og Huldra transportert via. Det er også

Detaljer

Sogn og Fjordane mot Utviklingsanalyse for petroleum

Sogn og Fjordane mot Utviklingsanalyse for petroleum Sogn og Fjordane mot 2030 Utviklingsanalyse for petroleum Hensikten med petroleumsanalysen Sogn og Fjordane har en stor del av petroleumsvirksomheten i den nordlige del av Nordsjøen rett utenfor kysten.

Detaljer

Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS

Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Utviklingsanalyse for petroleum i Sogn og Fjordane Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Hensikten med utviklingsanalysen Sogn og Fjordane har en stor del av petroleumsvirksomheten i den nordlige

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sektor petroleum og energi Samfunnsmessige konsekvenser av virksomheten i Norskehavet Olje- og energidepartementet Helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Fremtidsutsikter for Statoils prosjektog modifikasjonsportefølje

Fremtidsutsikter for Statoils prosjektog modifikasjonsportefølje Fremtidsutsikter for Statoils prosjektog modifikasjonsportefølje Hans Jakob Hegge Direktør Driftsutvikling Undersøkelse og produksjon Norge Statoil Sandsli - Et kraftsentrum i Bergensregionen 50 45 40

Detaljer

Norskehavet Status og veien videre

Norskehavet Status og veien videre Norskehavet Status og veien videre Felles Næringslivsdag i samarbeid med Kom Vekst og Sunndal Næringsselskap Torsdag 16. september 2010 Arve Rennemo HMS resultater Drift Nord Alvorlig hendelsesfrekvens

Detaljer

Olje- og Gass konferansen 2012 Sandnessjøen, 5-6 juni 2012. 1 - Classification: Internal (Restricted Distribution) 2011-08-30

Olje- og Gass konferansen 2012 Sandnessjøen, 5-6 juni 2012. 1 - Classification: Internal (Restricted Distribution) 2011-08-30 Olje- og Gass konferansen 2012 Sandnessjøen, 5-6 juni 2012 1 - Classification: Internal (Restricted Distribution) 2011-08-30 Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010

Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Utbyggingen av Skarvfeltet og videre plan for Skarvområdet. Eivind Hansen, driftsdirektør - Skarv Sandnessjøen 10. juni 2010 Gas rate, MSm3/d Oil & Cond Rate ksm3/d Skarv området Skarv eiere BP 23.8% Statoil

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

14 Fremtidige utbygginger

14 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja.................................................

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

16 Fremtidige utbygginger

16 Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger (Funn i planleggingsfase, hvor beslutning om utbygging ventes innen 4 år. Listen omfatter ikke funn som faller inn under nye ressurser i eksisterende felt.) 2/12-1 Freja... 143 3/7-4

Detaljer

Utbygging og drift av Johan Castberg

Utbygging og drift av Johan Castberg Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Johan Castberg Samfunnsmessige konsekvenser Rapport 14.6.2017 7849F Oppdragsgiver: Rapport nr. Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Statoil

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten Et sammendrag av KonKraft-rapport 7 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Selv med et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, var den internasjonale omsetningen av varer og tjenester på nær 100 milliarder

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 165 området området ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. området omfatter feltene, Sør, Gimle og Tordis.

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 15 Felt og prosjekt under utbygging Fram Vest... 135 Grane... 135 Kristin (Haltenbanken Vest)... 136 Kvitebjørn... 136 Mikkel... 137 Sigyn... 137 Snøhvit (inkl. Albatross og Askeladd)... 138 Tune... 139

Detaljer

Infrastruktur og logistikk relevant for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Karl Magnus Eger Svolvær, 23.

Infrastruktur og logistikk relevant for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. Karl Magnus Eger Svolvær, 23. Infrastruktur og logistikk relevant for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Karl Magnus Eger Svolvær, 23. november 2012 1 Formålet med presentasjonen 1. Studiens omfang 2. Resultater fra

Detaljer

Leverandør til Statoil

Leverandør til Statoil Leverandør til Statoil Sverre Kojedal, informasjonssjef i Statoil ASA Classification: Internal 2013-04-18 En betydningsfull industri 250 Sysselsetting i petroleums relaterte aktiviteter Til sammen: ca.

Detaljer

Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner.

Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner. Offshorevirksomheten flytter seg nordover Konsekvenser og muligheter for marine operasjoner. 1 Classification: Internal 2012-08-22 Skrugard/Havis Logistikk på Norsk sokkel Forsyninger til 34 plattformer

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro. Konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II Grunnlaget for verdiskaping er tilgang på nytt areal

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Muligheter på nordlandssokkelen

Muligheter på nordlandssokkelen 1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg på Bodøseminaret Bodø, 30 januar 2014 Muligheter på nordlandssokkelen Første bilde/forside Først vil jeg si at det er en glede å være her på hjemmebane for å snakke

Detaljer

Aasta Hansteen og Polarled

Aasta Hansteen og Polarled Delrapport 1: Innledende studie Ringvirkninger i utbyggingsfasen Aasta Hansteen og Polarled Forfattere: Svenn Are Jenssen Runar Knudsen Sissel Ovesen Jan-Oddvar Sørnes Illustrasjon: Statoil ASA Innhold

Detaljer

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV.

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. Jan André Furnes Subsea IMR Team lead A/S Norske Shell 1 DRIFT OG VEDLIKEHOLD FRA KRISTIANSUND A/S Norske Shell 2 1.0 DRAUGEN A/S Norske Shell

Detaljer

Åsgard Subsea Compression Project

Åsgard Subsea Compression Project Statoil Petroleum AS Åsgard Subsea Compression Project Samfunnsmessige konsekvenser RAPPORT 10.03.2011 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapportnr.: 7058 Rapportens tittel: Åsgard Subsea Compression

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Versjon 1 02.12.2014 Valg av lokasjon for base i Kirkenes

Versjon 1 02.12.2014 Valg av lokasjon for base i Kirkenes Versjon 02.2.204 Valg av lokasjon for base i Kirkenes Erfaringer fra baser i NORSEA GROUP . Innledning Dette notatet har, på bakgrunn av bestemte kriterier, som formål komme frem til den mest hensiktsmessige

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn

Leteboring. Seismiske undersøkelser. Nye funn 9 Letevirksomhet 6 5 Avgrensning Undersøkelse 4 Wells 3 2 66 68 7 72 74 76 78 8 82 84 Figur 13.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklasssifisering 86 88 9 92 94 96 98 2 9 Siktemålet med letevirksomheten

Detaljer

Utbygging og drift av Gudrun

Utbygging og drift av Gudrun Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Gudrun Etterprøving av samfunnsmessige konsekvenser Rapport 5.07.2016 9485 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 9485 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Regional konsekvensutredning Norskehavet

Regional konsekvensutredning Norskehavet Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser Regional konsekvensutredning Norskehavet Samfunnsmessige konsekvenser AGENDA UTREDNING & UTVIKLING AS Malmskrivervn 35 Postboks 542

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland Tema: Oppbygging og drift av Subsea Pool. Frank Thorvaldsen Leder for Subsea Verktøy & Utstyr

Olje- og gassnettverk Helgeland Tema: Oppbygging og drift av Subsea Pool. Frank Thorvaldsen Leder for Subsea Verktøy & Utstyr Olje- og gassnettverk Helgeland Tema: Oppbygging og drift av Subsea Pool Frank Thorvaldsen Leder for Subsea Verktøy & Utstyr Undersøkelse og Produksjon Norge Organisasjonsstruktur Subsea Operasjoner ADMINISTRATION

Detaljer

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen

ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen ASCO Norge og baseutvikling i Sandnessjøen Fakta om ASCO Er en del av ASCO Group Baser og avdelinger i UK, Canada, Houston, Trinidad, Baku og Norge ASCO Norge ble etablert i 1995 Hovedkontor i Risavika,

Detaljer

Utbygging og drift av Valemon

Utbygging og drift av Valemon Statoil Petroleum AS Utbygging og drift av Valemon Etterprøving av samfunnsmessige konsekvenser Rapport 6.10.2016 9486 Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Rapport nr.: 9486 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid Professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde Olje og gassindustri betydning for Møre og Romsdal

Detaljer

Nordmørskonferansen 2015

Nordmørskonferansen 2015 Nordmørskonferansen 2015 Vestbase vekstmotor i utfordrende tider Alf Dahl Adm.dir. Vestbase AS VESTBASE / KRISTIANSUND Logistikk- og serviceknutepunkt for offshoreaktiviteten i Norskehavet Vestbase-modellen

Detaljer

Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå?

Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå? Vestbase logistikkmotoren for Norskehavet hva nå? Adm.dir. Alf Dahl Vestbase AS - Dagens status -aktivitet og omfang - Hva skjer fremover? Vestbase knutepunkt for offshoreaktiviteten i Norskehavet Hva

Detaljer

Ny virksomhet. Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen

Ny virksomhet. Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen Ny virksomhet Noen utfordringer illustrert ved olje/gass i Lofoten Vesterålen Konsekvensanalyser Nedleggelse Vet hva som legges ned, og Hvor mye som kjøpes lokalt (via reskontro) Opprettelse Kan vite hva

Detaljer

Høring - Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16

Høring - Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - X30 16/1137 16/8490 Stian Skjærvik 17.11.2016 Høring - Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Utvalg Møtedato

Detaljer

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland Forprosjekt lønn og regnskap Styringsgruppa 12.11.2010 Jan Willy Føreland Oppdraget Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 185 området området ligger ca. 140 km vest for Sognefjorden. I samme område ligger også Statfjord- og Gullfaksfeltene. I området er feltene og Vigdis i produksjon.

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

IVAR AASEN FRA PLAN TIL DRIFT. Marius Aardal, 12. februar 2016

IVAR AASEN FRA PLAN TIL DRIFT. Marius Aardal, 12. februar 2016 FRA PLAN TIL DRIFT Marius Aardal, 12. februar 2016 På Utsirahøyden 2 Er blitt mye større Reservene økt fra 150 til 200 millioner fat. 74 millioner fat (boe) til Det norske. En økning på 35 prosent. Flere

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Harstad Petroleumsstrategi

Harstad Petroleumsstrategi Harstad Petroleumsstrategi Bakgrunn Regjeringen har gjennom sin nordområdestrategi og dokumentet "Nye byggesteiner i Nord" synliggjort viktigheten av et levende Nord-Norge for å sikre norske nasjonale

Detaljer

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 23.05.2003 Scenarier for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten og Barentshavet i 2005-2020 Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 1 Bakgrunn Utgangspunktet for delutredningen er scenariene for helårig

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.05.2013 Pr epost Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Goliat Produserer Hvordan fremtiden nordpå kan bli seende ut for Eni Norge

Goliat Produserer Hvordan fremtiden nordpå kan bli seende ut for Eni Norge Goliat Produserer Hvordan fremtiden nordpå kan bli seende ut for Eni Norge www.eninorge.com Bjørn Bjørgve Industrikoordinator / samfunnskontakt Mars 2016: Aller første oljeleveranse fra Barentshavet 2

Detaljer

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi

Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet. Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Gassinfrastruktur i og fra Barentshavet Thor Otto Lohne Direktør forretningsutvikling og økonomi Petroleumsnæringen er Norges største industri Dagens aktivitetsnivå: 76 felt i produksjon - over 40% av

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting

Letevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.

Detaljer