Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner.

Transkript

1 Statoil ASA Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner. Tillegg til konsekvensutredning RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Statoil ASA Rapportnr.: 7666 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Erik Holmelin Kaare Granheim Dato: 12. april

3 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Innhold SAMMENDRAG 7 1 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN UTBYGGINGSPLANER FOR AASTA HANSTEEN FELTET BEHOV FOR LANDBASERT STØTTE TIL UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN PROBLEMSTILLINGER I LOKALISERINGSSTUDIEN 14 2 LOKALISERING AV LANDBASERT DRIFTSSTØTTE TIL AASTA HANSTEEN OPPBYGGING AV STATOILS LANDBASERTE DRIFTSSTØTTE Statoils driftsområder og driftsmiljøer i dag Statoils driftsmodell for landbaserte støttefunksjoner Oppbygging av en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen ANBEFALING AV LOKALISERINGSSTED FOR LANDBASERT DRIFTSSTØTTE TIL AASTA HANSTEEN Funksjonalitet og kostnadseffektivitet i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen Regionale virkninger av den landbaserte driftsorganisasjonen Anbefalt lokaliseringssted for landbasert drift av Aasta Hansteen 23 3 LOKALISERING AV BASEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN FELTET AKTUELLE FORSYNINGSBASER OG HELIKOPTERBASER FOR UTBYGGING OG DRIFT AV AASTA HANSTEEN Landbaserte forsyningsbaser for Aasta Hansteen Aktuelle helikopterbaser for Aasta Hansteen feltet LOKALISERING AV FORSYNINGSBASE FOR AASTA HANSTEEN Funksjonalitet i betjening av Aasta Hansteen Kostnadseffektivitet ved baseleie og transport Regionale virkninger rundt forsyningsbasene Anbefaling av lokaliseringssted for forsyningsbasen til Aasta Hansteen LOKALISERING AV HELIKOPTERBASEN FOR AASTA HANSTEEN Funksjonalitet ved de ulike lokaliseringsalternativ Kostnadseffektivitet ved ulike helikopterbaselokaliseringer Regionale virkninger av ulike helikopterbaselokaliseringer Anbefaling av lokaliseringssted for helikopterbasen 34 4 STATOILS VALG AV LOKALISERINGSSTED FOR LANDBASERTE STØTTEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN KORT OM BESLUTNINGSPROSESSEN STATOILS VALG AV LOKALISERINGSSTED 36 R

4 4

5 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Statoil ASA for å gjennomføre en studie av alternative lokaliseringssteder for landbasert støtte til utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet, vest av Meløy på Helgeland. Feltet ble tidligere kalt Luva. Studien vil inngå som et vedlegg til den samfunnsmessige konsekvensutredningen for Aasta Hansteen. For utbygging og drift av Aasta Hansteen, vil det være behov for landbasert støtte i form av en forsyningsbase for lagring og transport av varer og utstyr til feltet, en helikopterbase for personaltransport og en landbasert driftsorganisasjon. Aktuelle lokaliseringssteder for en driftsorganisasjon er i utgangspunktet Statoils driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad, på grunn av betydelige synergieffekter med etablerte driftsorganisasjoner. Aktuelle forsyningsbaser er særlig de eksisterende basene i Kristiansund og Sandnessjøen, mens helikopterbasene i Kristiansund og Brønnøysund peker seg ut for personelltransport. En har imidlertid også vurdert mulighetene for å legge en eller flere støttefunksjoner til Bodø. Som viktig ledd i lokaliseringsstudien har de aktuelle lokaliseringsstedene for forsyningsbase og helikopterbase vært kontaktet, med sikte på å avklare basenes muligheter for å betjene Aasta Hansteen i tillegg til dagens drift. En har også hatt møter med de aktuelle driftsmiljøene i Statoil for å avklare om de kan betjene feltet. I tillegg har det vært gjennomført møter på politisk nivå med berørte regionale og lokale myndigheter i Nord Norge og Trøndelag for å høre deres syn på og forventninger til, lokalisering av landbaserte støttefunksjoner for Aasta Hansteen. Foreliggende lokaliseringsstudie tar utgangspunkt i de aktuelle lokaliseringsstedene for de tre støttefunksjonene, og vurderer disse opp mot hverandre ut fra funksjonalitet, økonomi og regionale virkninger rundt lokaliseringsstedene. Ut fra dette anbefales det en lokalisering av støttefunksjonene til Aasta Hansteen feltet, som beslutningsgrunnlag for Statoils ledelse og som inngangsdata til konsekvensutredningen for feltet. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra lokaliseringsstudien. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin, i samarbeid med siviløkonom Finn Arthur Forstrøm. Sivilingeniør Kaare Granheim har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Høvik, 12. april 2012 Agenda Kaupang AS R

6 6

7 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner SAMMENDRAG Utviklingsplaner for Aasta Hansteen Aasta Hansteen, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger i Norskehavet på 1300 m havdyp, 280 km vest av Meløy på Helgeland. Utvinnbare petroleumsressurser i Aasta Hansteen feltet er beregnet til 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Aasta Hansteen planlegges utbygget med 7 undervannsbrønner tilkoblet en stor SPARplattform som forankres i havbunnen. Plattformen vil ha utstyr for produksjon av rikgass og kondensat, i tillegg til boligkvarter, brønnområde og helikopterdekk. Kondensat fra Aasta Hansteen vil bli lagret i SPAR-plattformen og eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Produsert gass vil bli ført sørover i en ny rørledning til gassterminalen på Nyhamna utenfor Molde, for videre behandling og eksport. Rørledningen skal fange opp gass fra flere felt på veien, og inngår ikke i prosjektet. Samlede investeringer i utbygging av Aasta Hansteen er beregnet til 34 mrd 2012-kr. Driftsutgiftene i et normalår er beregnet til rundt 950 mill 2012-kr. Behov for landbaserte støttefunksjoner For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det være behov for landbasert støtte i form av en landbasert driftsorganisasjon, en forsyningsbase og en helikopterbase. Aktuelle lokaliseringssteder for en landbasert driftsorganisasjon er Statoils etablerte driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad. I tillegg vil Bodø bli vurdert. Aktuelle lokaliseringssteder for en forsyningsbase er de etablerte basene i Kristiansund og Sandnessjøen. I tillegg vil Bodø bli vurdert også i denne sammenheng. Det samme gjelder for helikopterbase, der Bodø vurderes sammen med de etablerte helikopterbasene i Kristiansund og Brønnøysund. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner for Aasta Hansteen blir i analysen vurdert på mest mulig objektivt grunnlag ut fra tre kriterier; funksjonalitet i driften, kostnadseffektivitet og regionale virkninger rundt lokaliseringsstedet. Lokalisering av landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Statoil har i dag fire store driftsområder, med ansvar for alle Statoildrevne felt i hvert sitt geografiske område. De fire store driftsområdene er Drift Sør i Stavanger, Drift Nordsjø Øst og Vest i Bergen og Drift Nord i Stjørdal. I tillegg har Statoil mindre driftsmiljøer lokalisert andre steder, blant annet en separat driftsorganisasjon for Norne i Harstad. For drift av petroleumsfelt har Statoil utviklet en standardisert modell for en driftsorganisasjon som med mindre tilpasninger brukes både på små og store felt. Driftsorganisasjonen bygges opp rundt en resultatenhetsledelse og en operasjonsgruppe, som tildeles personellressurser fra en rekke faglige støttefunksjoner som petroleumsteknologi, anleggsintegritet (vedlikehold), undervannsteknologi, boring mv. Samlet gir dette en landbasert driftsorganisasjon på personer. Lokalisering av en slik landbasert driftsorganisasjon er vurdert på faglig grunnlag ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet framgår av figur S.1. En ser av figuren at samlet sett får Bodø rangeringen Middels godt egnet. Hovedsakelig skyldes dette at en driftsorganisasjon i Bodø blir lite funksjonell og kostnadseffektiv. R

8 Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Funksjonalitet /kostnadseffektivitet Meget god Svak Meget god Regionale virkninger Relativt små Middels store Svært store Sum rangering Svært godt egnet Middels godt egnet Svært godt egnet Figur S.1: Rangering av lokaliseringsstedene for landbasert driftsstøtte etter egnethet Dette skyldes mangel på fagmiljø for støtteenhetene til operasjonsgruppen og manglende synergieffekter for andre resultatenheter. Næringsstrategisk ville imidlertid en driftsorganisasjon i Bodø vært gunstig for byen. Stjørdal og Harstad kommer som en ser begge ut med en rangering som Svært godt egnet. I dagens situasjon vurderes Stjørdal likevel som litt bedre egnet enn Harstad når det gjelder funksjonalitet, fordi en her har det største og mest kompetanserike faglige driftsmiljøet og de beste rekrutteringsmulighetene. I Harstad er det faglige driftsmiljøet mindre, og rekrutteringsmulighetene noe svakere. På den andre side vil det være sterke synergieffekter for Norne drift at Aasta Hansteen blir etablert i Harstad, mye sterkere enn hva synergieffektene for andre resultatenheter vil være ved en etablering i Stjørdal. Når det gjelder kostnadseffektivitet, vil det neppe være store forskjeller mellom de to lokaliseringsstedene. Bemanningen i resultatenheten for Aasta Hansteen vil ventelig bli den samme, og begge steder har man egnede kontorfasiliteter. Med hensyn til regionale virkninger, er forskjellen mellom de to lokaliseringsstedene betydelig. I Stjørdal har man som integrert del av Trondheimsområdet, en så sterk underliggende vekst både i befolkning og næringsliv, at virkningene av Aasta Hansteen blir marginale og neppe til å kunne spores. I Harstad er den underliggende veksten i befolkning og næringsliv betydelig svakere, og petroleumsvirksomheten fungerer langt på vei som drivkraften i den regionale utvikling. En etablering av Aasta Hansteen i Harstad vil derfor ha langt større regionale virkninger enn hva den vil ha i Stjørdal. Samlet vurderer Agenda Kaupang det slik at den lille forskjellen i funksjonalitet mellom Stjørdal og Harstad faglig sett er mindre tungtveiende enn forskjellene i de regionale virkningene på de to lokaliseringsstedene. En vil derfor på faglig grunnlag anbefale Statoil å etablere resultatenheten for Aasta Hansteen i Harstad. Lokalisering av en forsyningsbase til Aasta Hansteen Forsyningsbasen skal i utbyggingsfasen betjene en flytende boreplattform som borer produksjonsbrønner på feltet, og samtidig være forsyningsbase for feltinstallasjoner og oppkobling og forankring av SPAR-plattformen. I driftsfasen skal basen levere varer og tjenester til drift av plattformen. For å ivareta disse behov bør basen ha et velfungerende baseselskap med kapasitet til å ivareta alle logistikkfunksjoner, videre fasiliteter for vedlikehold av utstyr, inne og utelager, egnede kontorlokaler og et godt innenlandsk transportopplegg for å få fram varer og tjenester til basen. Ut fra disse behov er lokalisering av forsyningsbasen vurdert på mest mulig objektivt grunnlag ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet av vurderingene framgår av figur S.2. Viktige kriterier Kristiansund Sandnessjøen Bodø Funksjonalitet Meget god Meget god Middels god Kostnadseffektivitet Middels god Meget god Mindre god Regionale virkninger Middels store Svært store Middels store Sum rangering Middels godt egnet Svært godt egnet Mindre godt egnet Figur S.2: Rangering av byenes egnethet som forsyningsbase til Aasta Hansteen 8

9 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner En ser av figuren at vurdert ut fra disse kriteriene kommer Sandnessjøen klart best ut som lokaliseringssted for basefunksjonene til Aasta Hansteen. Basen vil ha meget god funksjonalitet i betjening av feltet, og det er godt mulig at tjenestetilbudet på basen vil øke ytterligere ved etableringen. Sandnessjøen er også det klart mest kostnadseffektive basealternativet, og de regionale virkningene av baseetablering blir også størst i Sandnessjøen. Samlet framstår derfor Sandnessjøen som svært godt egnet for etablering av en forsyningsbase til Aasta Hansteen. Kristiansund vil ha meget god funksjonalitet for betjening av Aasta Hansteen, enda litt bedre enn Sandnessjøen, på grunn av et bredere tjenestespekter. Kostnadseffektiviteten ved bruk av Kristiansund som forsyningsbase blir derimot vesentlig dårligere enn i Sandnessjøen, på grunn av lenger avstand til feltet og mindre synergieffekter ved samseiling. De regionale virkningene av etableringen blir også mindre i Kristiansund på grunn av byens størrelse og en betydelig sterkere underliggende vekst. Samlet vurderes derfor Kristiansund som middels godt egnet for etablering av en forsyningsbase for Aasta Hansteen. Bodø har ingen etablert forsyningsbase i dag, og det er usikkert når en slik base kan stå ferdig og hvor godt den vil fungere. Under tvil har en vurdert funksjonaliteten til en base i Bodø til middels god. Kostnadseffektiviteten ved en baseetablering i Bodø blir imidlertid helt klart mindre god, fordi etableringskostnadene ved en helt ny forsyningsbase er meget store, og fordi betjening av Aasta Hansteen fra Bodø vil kreve en dedikert forsyningsbåt uten mulighet for samseilingsgevinster. Da også de regionale virkningene av en base for Aasta Hansteen i Bodø bare blir middels store, blir konklusjonen at Bodø framstår som mindre godt egnet for etablering av basefunksjoner til Aasta Hansteen. Totalt sett blir dermed valg av lokaliseringssted for forsyningsbasen til Aasta Hansteen faglig sett relativt enkelt. Sandnessjøen framstår som et klart beste alternativet, og Agenda Kaupang anbefaler Statoil at Helgelandsbase i Sandnessjøen velges som forsyningsbase for Aasta Hansteen. Lokalisering av en helikopterbase for Aasta Hansteen I utbyggingsfasen skal helikopterbasen betjene en borerigg og eventuelle installasjonsfartøyer på feltet med mannskapsskift mv. I installasjonsfasen og senere i driftsfasen skal helikopterbasen betjene SPAR-plattformen. Funksjonelle krav til en helikopterbase er at den skal ha et eller flere fast stasjonerte helikoptre med piloter, drivstofftilgang, lokaler, utstyr og personell for passasjerbehandling mv. Basen bør også ha hangar og utstyr for lettere vedlikehold av helikoptre. Basert på disse behov er ulike lokaliseringer av helikopterbasen vurdert ut fra funksjonalitet, kostnadseffektivitet og regionale virkninger. Resultatet vises i figur S.3. Viktige kriterier Kristiansund Brønnøysund Bodø Funksjonalitet Middels god Meget god Meget god Kostnadseffektivitet Middels god Meget god Middels god Regionale virkninger Relativt små Middels store Relativt små Sum rangering Middels godt egnet Svært godt egnet Middels godt egnet Figur S.3: Rangering av stedenes egnethet som helikopterbase til Aasta Hansteen En ser av figuren at med hensyn til funksjonalitet, så vurderes en lokalisering både i Brønnøysund og Bodø som meget god. Hovedårsaken til dette er at begge steder ligger relativt nær Aasta Hansteen. I Bodø er det riktignok ikke noen helikopterterminal i dag, men på en stor flyplass som Bodø lufthavn kan en slik terminal enkelt etableres. En helikopterbase i Kristiansund vurderes til å ha middels god funksjonalitet, vesentlig på R

10 grunn av sikkerhetsaspektet ved en betydelig lenger avstand til Aasta Hansteen. Selve helikopterterminalen i Kristiansund er funksjonell nok. Når det gjelder kostnadseffektivitet, ser en at Brønnøysund kommer best ut som lokaliseringssted. I hovedsak skyldes dette mulighetene for betydelige synergieffekter ved deling av helikopterkapasitet med Norne. Videre har Brønnøysund den korteste avstanden til Aasta Hansteen. Kristiansund kommer som en ser middels godt ut med hensyn til kostnadseffektivitet. Også der vil det være synergieffekter ved deling av helikopterkapasitet med andre felt, men avstanden til Aasta Hansteen er mye større fra Kristiansund enn fra Brønnøysund, slik at transportkostnadene blir vesentlig høyere. Enda litt høyere blir totalkostnadene i Bodø, der det ikke er andre feltsentre å dele helikopterkostnadene med. Så lenge ikke bores brønner på Nordland VI, er det heller ingen rigger i området å dele kostnader med. Kostnadsforskjellen i forhold til Kristiansund er likevel så beskjeden at også Bodø vurderes som middels god med hensyn til kostnadseffektivitet. Regionale virkninger av helikopterbasen er forholdsvis beskjedne uansett hvor basen etableres. Likevel er det forskjell på lokaliseringsstedene. I Brønnøysund gjør de regionale virkningene av økt baseaktivitet faktisk en viss forskjell i forhold til byens størrelse og den underliggende utvikling. De regionale virkningene vurderes derfor som middels store. I Kristiansund og Bodø blir de regionale virkninger av helikopterterminalen relativt små. Totalt sett blir den faglige konklusjonen relativt klar. Brønnøysund framstår som svært godt egnet for en helikopterterminal for Aasta Hansteen, betydelig bedre enn Bodø og Kristiansund. Agenda Kaupang anbefaler derfor Statoil å legge helikopterterminalen for Aasta Hansteen til Brønnøysund. STATOILS BESLUTNING OM LOKALISERING AV LANDBASERTE STØTTEFUNKSJONER TIL AASTA HANSTEEN Basert på faglige råd fra lokaliseringsanalysen, og etter en egen overordnet vurdering, har Statoils ledelse besluttet å lokalisere den landbaserte driftsstøtten for Aasta Hansteen til Statoils kontor i Harstad. Beslutningen følger opp Statoils løfte om å styrke de landbaserte aktivitetene i nord etter hvert som petroleumsvirksomheten flytter nordover. Beslutningen er også i tråd med politiske forventninger om regionale virkninger i Nord Norge. Som en ytterligere forsterkning av driftsmiljøet i Nord Norge, har Statoils ledelse samtidig besluttet å etablere et nytt driftsområde, kalt Drift Nord, i Harstad. Det nye driftsområdet vil ha ansvar for drift av feltene utenfor Nord Norge, i første omgang Norne, Aasta Hansteen og de deler av Drift Snøhvit som i dag er i Stjørdal. Nye felt i området kan bli faset inn etterhvert. Basert på lokaliseringsstudiens anbefalinger, og etter en overordnet vurdering, har Statoils ledelse videre besluttet å lokalisere forsyningsbasen til Aasta Hansteen til Helgelandsbase i Sandnessjøen, og å legge helikopterbasen til Brønnøysund flyplass. Disse beslutningene er også i tråd med tidligere utsagn fra Statoils ledelse og med politiske forventninger om regionale virkninger i Nord Norge. 10

11 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner 1 Planer for utbygging og drift av Aasta Hansteen 1.1 Utbyggingsplaner for Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet, tidligere kalt Luva, er et middelsstort gassfelt med små mengder assosiert kondensat, som ligger i Norskehavet nær 280 km vest av Meløy på Helgeland, og 140 km nord for Norne. Lokaliseringen av Aasta Hansteen i forhold til andre felt i området er vist i figur 1.1. Feltet ligger utenfor Eggakanten på nær 1300 m havdyp, og består av tre nærliggende strukturer, hovedstrukturen Luva, og de mindre strukturene Haklang og Snefrid Sør. Utvinnbare petroleumsressurser i Aasta Hansteen feltet er til sammen beregnet til 47 GSm 3 gass og 0,8 GSm 3 kondensat. Figur 1.1. Lokalisering av Aasta Hansteen feltet Aasta Hansteen feltet planlegges bygget ut som et nytt feltsenter med en stor dypvannsflyter, en såkalt SPAR plattform, fast forankret i havbunnen ute på feltet. Et bilde av en SPAR-plattform er vist i figur 1.2. Her finnes det imidlertid flere aktuelle varianter. SPAR-plattformen vil bestå av et halvt nedsenket skrog med lagringskapasitet for kondensat, og et plattformdekk på toppen med boligkvarter for rundt 100 personer og utstyr for to trinns prosessering av gass og kondensat. Plattformen vil bli dimensjonert for eventuell senere innfasing av andre felt i området. Stabilisert kondensat vil bli lagret i flyteren, og eksportert direkte fra feltet med skytteltankere. Produsert gass planlegges ført gjennom en ny 36 rørledning på havbunnen ca.500 km sørover til R

12 Figur 1.1: Eksempel på SPAR-plattform med stålstigerør og kondensatlager gassterminalen i Nyhamna på Aukra, for videre prosessering til salgsgasskvalitet og eksport. Den nye gassrørledningen til Aukra blir bygget som eget prosjekt, og omfattes ikke av denne studien. For drenering av reservoarene på Aasta Hansteen planlegges det boret til sammen 7 produksjonsbrønner, fordelt med 4 brønner på Luva, 2 på Haklang og en på Snefrid Sør. Det vil bli installert standard brønnrammer med fire brønnslisser på Luva og Haklang, og en separat brønn på Snefrid Sør. Brønnene undervannskompletteres og kobles opp mot SPAR-plattformen med rørledninger på havbunnen, og faste stigerør opp til flyteren. Boring og komplettering av brønner vil skje ved hjelp av en halvt nedsenkbar borerigg. 12

13 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Kraftforsyningen på Aasta Hansteen vil bli ivaretatt med gassturbiner på plattformen. Bruk av elektrisitet fra land er vurdert, men funnet for kostbart og teknisk utfordrende. Samlede investeringer i Aasta Hansteen utbyggingen er beregnet til 34 mrd 2012-kr, i hovedsak fordelt over perioden Produksjonsperioden for feltet er i utgangspunktet beregnet til 10 år, men med muligheter for forlengelse gjennom tilknytning av andre felt i området. Drift av Aasta Hansteen er kostnadsberegnet til rundt 950 mill 2012-kr pr år. Driftskostnadene omfatter drift og vedlikehold av SPAR-plattformen, drift og vedlikehold av brønner og undervannsinstallasjoner, og drift av forsyningsskip, helikoptertransport og landbaserte støttefunksjoner. Driftsbemanningen på SPARplattformen er beregnet til rundt 90 personer fordelt på 3 skift med rundt 30 personer av gangen. I tillegg kommer vedlikeholdspersonell, slik at det tidvis vil være betydelig flere personer om bord. I perioder med driftsrevisjon og større modifikasjonsarbeider kan bemanningen fylle boligkvarterets kapasitet helt. 1.2 Behov for landbasert støtte til utbygging og drift av Aasta Hansteen For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det være behov for betydelige landbaserte støttefunksjoner. Foreløpig er det etablert et utbyggingsprosjekt for feltet i Stjørdal og på Fornebu utenfor Oslo. Utbyggingsprosjektet har ansvar for å utrede utbyggingskonsept, økonomi og beslutningsgrunnlag for en utbygging av Aasta Hansteen. Prosjektet vil videre, dersom en investeringsbeslutning tas, ha ansvar for selve utbyggingsprosessen, herunder inngåelse av leverandøravtaler, planlegging og gjennomføring av boreoperasjoner m.v. For utbygging og drift av Aasta Hansteen vil det videre være behov for følgende landbasert støttefunksjoner: - En forsyningsbase lokalisert nær feltet, for lagring av utstyr og landbasert støtte i utbyggingsfasen, og for forsyningstjenester og vedlikeholdstjenester til produksjonsenheten i driftsfasen. Forsyningsbasen bør ha egnede lagringsmuligheter for utstyr både inne og ute, og god tilgang til verkstedsfunksjoner for mindre reparasjoner og vedlikehold av produksjonsutstyr. - En helikopterbase lokalisert til en flyplass nær feltet, for transport av personell og eventuelt utstyr til boreplattform i utbyggingsfasen og til driftsenheten i driftsfasen. - En landbasert driftsorganisasjon som vil ivareta støttefunksjoner som driftsledelse, reservoarstyring, produksjonsstøtte, vedlikehold og modifikasjoner, logistikk, anskaffelser, og HMS. Aasta Hansteen ligger i den nordlige del av Norskehavet, nær grensen til Nordland 6, og nesten 300 km fra land. De nærmeste etablerte forsyningsbasene på land er Helgelandsbase i Sandnessjøen og Vestbase i Kristiansund. Disse vil bli vurdert i lokaliseringsstudien. I tillegg vil mulighetene for å etablere en ny forsyningsbase i Bodø bli vurdert. Aktuelle lokaliseringssteder for helikopterbasen til Aasta Hansteen er flyplassene i Brønnøysund, Kristiansund og Bodø. I Brønnøysund og Kristiansund er det allerede R

14 etablert helikopterbaser med egnede funksjoner. I Bodø må en eventuelt etablere en ny helikopterbase på flyplassen. Aktuelle lokaliseringssteder for landbasert driftsstøtte er en samlokalisering med Statoils etablerte driftsmiljøer i Stjørdal og Harstad. Videre vil mulighetene for å etablere et nytt driftsmiljø i Bodø bli vurdert. 1.3 Problemstillinger i lokaliseringsstudien Statoils utbyggingsorganisasjon for Aasta Hansteen er etablert i Stjørdal og på Fornebu i Bærum, med støtte fra andre utbyggings- og driftsmiljøer i selskapet. Valg av lokaliseringssted for forsyningsbase, helikopterbaser og landbasert driftsstøtte, vil være en avveiing mellom tre viktige forhold: Funksjonalitet i driften Kostnadseffektivitet Regionale virkninger rundt lokaliseringsstedet Disse forhold vil bli forsøkt utredet på mest mulig objektivt grunnlag i denne lokaliseringsstudien. 14

15 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner 2 Lokalisering av landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen 2.1 Oppbygging av Statoils landbaserte driftsstøtte Statoils driftsområder og driftsmiljøer i dag Statoil er det klart største oljeselskapet på norsk kontinentalsokkel, og er samtidig en stor aktør innenfor petroleumsvirksomhet andre steder i verden. I Norge driver Statoil landbasert virksomhet en lang rekke steder i landet. Særlig i Oslo området, Stavanger området og i Bergen har selskapet stor virksomhet. Statoil har i dag fire store driftsområder, med ansvar for drift av alle Statoildrevne felt i hvert sitt geografiske område. Disse er: Drift Sør i Stavanger, med ansvar for drift av felt i den sørlige delen av Nordsjøen Drift Nordsjø Øst og Vest i Bergen, som har ansvar for drift av felt i den nordlige del av Nordsjøen Drift Nord i Stjørdal, som har ansvar for drift av felt i Norskehavet og Barentshavet Driftsstøtten til de fleste felt i et område er vanligvis samlokalisert ved driftsområdets hovedsenter. Landbaserte driftsfunksjoner kan imidlertid være lokalisert også utenfor de store driftsmiljøene. For eksempel er landbasert støtte til drift av Norne lagt til Statoils kontor i Harstad, mens deler av driftsorganisasjonen for Snøhvit er lagt til LNG-terminalen på Melkøya ved Hammerfest Statoils driftsmodell for landbaserte støttefunksjoner For drift av petroleumsfelt har Statoil utviklet en standardisert modell for en driftsorganisasjon, som med mindre tilpasninger brukes både på små og store felt. Hvert felt er en egen resultatenhet (RE). Resultatenheten ledes av en driftsdirektør som har ansvar for alle driftsfunksjoner på feltet, både offshore og i landbasert driftsstøtte. Resultatenheten omfatter driftsledelsen for feltet, med nødvendige stabsfunksjoner. Enheten består videre av offshoreorganisasjonen, en landbasert operasjonsgruppe, og tilordnet (dedikert) personell etter behov fra ulike driftsstøttemiljøer som Anleggsintegritet (vedlikehold), Modifikasjoner, Subsea, Petroleumsteknologi, Boring og Brønn m.v. Det tilordnede personellet er samlokalisert med den landbaserte operasjonsledelsen og inngår som en del av resultatenhetens landbaserte driftsstøtte. I tillegg kjøper resultatenheten tjenester fra andre støttefunksjoner i Statoil som Anskaffelser, Logistikk m.v. Disse støttefunksjonene kan for drift av større felt, ha dedikert personell i resultatenheten, men har vanligvis ikke det for mellomstore felt som Aasta Hansteen. R

16 2.1.3 Oppbygging av en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen Driftsstøtten for Aasta Hansteen vil uansett hvor den lokaliseres bli bygget opp i henhold til Statoils standardiserte modell for driftsorganisasjoner. En skisse av de sentrale delene av denne modellen er vist i figur 2.1. Figur 2.1: Statoils standardmodell for landbasert driftsstøtte Figur 2.1 viser et stilistisk organisasjonskart de sentrale delene av en landbasert driftsstøtteorganisasjon. Som overbygning utenfor dette organisasjonskartet finner en resultatsenhetsledelsen og nødvendige stabs- og kontorstøttefunksjoner. De heltrukne strekene i organisasjonskartet angir funksjoner der resultatenheten er ressurseier. De stiplede strekene angir støttefunksjoner som avgir dedikert personell til resultatenheten, og der resultatenheten fungerer som oppdragsgiver for disse, men ikke ressurseier. Ressurseier for disse støttefunksjonene er deres bakenforliggende fagmiljøer. For en nærmere beskrivelse av en driftsorganisasjon for Aasta Hansteen har en i samarbeid med Statoil delt inn den landbaserte driftsstøtten i 10 arbeidsprosesser tilknytter hver sin funksjon, som følger: Resultatenhetsledelsen (RE) Resultatenhetsledelsen har ansvar for alt dedikert personell og all drift og vedlikehold av Aasta Hansteen, både offshore og på land. Resultatenhetsledelsen holder kontakt med partnere, myndighetene og andre felt i området, og med de fagenheter i Statoil som avgir personell til resultatenheten. Resultatenhetsledelsen støttes av diverse stabs- og kontorstøttefunksjoner som angitt under stab nedenfor, og har nær kontakt med disse og med operasjonsgruppen. Operasjonsgruppen Operasjonsgruppen er kjernefunksjonen som forestår den sentrale arbeidsprosessen i landbasert driftsstøtte. På et mellomstort felt som Aasta Hansteen består operasjonsgruppen vanligvis av en produksjonssjef, en operasjonsleder, en planlegger, en 16

17 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner prosesskoordinator, en vedlikeholdsingeniør og en driftsingeniør. Gruppen styrkes normalt med tre til fire personer innenfor drift og vedlikeholdsteknikk fra offshoreorganisasjonen som tiltrer den landbaserte operasjonsledelsen på rotasjon. Disse funksjoner er skyggelagt i figur 2.1. Til sammen utgjør dette en operasjonsgruppe på rundt 10 personer som sammen med offshoreledelsen står for daglig drift av feltet. Operasjonsgruppen har daglige videokonferanser med operasjonssenteret offshore, der man planlegger dagens produksjon og aktiviteter, diskuterer utfordringer ved driften, behov for service og vedlikehold m.v. Enkeltpersoner i operasjonsledelsen har videre kontakt med plattform organisasjonen flere ganger om dagen. Operasjonsgruppen ivaretar den sentrale arbeidsprosessen i driftsorganisasjonen. Den samarbeider tett med resultatenhetsledelsen og med samlokalisert feltdedikert personell fra Statoils fagmiljøer innenfor Anleggsintegritet, Modifikasjoner, Undervannsoperasjoner og Petroleumsteknologi. Anleggsintegritet (AI) Anleggsintegritet er en støttefunksjon i Drift Nord som server driftsområdets felt og avgir dedikert personell til drift av Aasta Hansteen etter behov. Minimumsbemanning som vil bli avgitt til Aasta Hansteen vil være en leder og fire fagingeniører innenfor mekanikk, elektro, automasjon og prosess. Anleggsintegritet har fagansvaret for vedlikehold av de tekniske systemene på plattformen, planlegger løpende vedlikeholdsarbeid og er en sentral støttefunksjon til operasjonsgruppen og offshoreorganisasjonen, der det er tett kontakt flere ganger om dagen. Dedikert personell bør derfor være samlokalisert med operasjonsgruppen. Modifikasjoner Modifikasjoner er en annen sentral støttefunksjon i Drift Nord, som avgir personell til Aasta Hansteen. Det kreves her en minimumsbemanning på 2-3 personer som styrkes ved behov. Modifikasjoner har ansvaret for planlegging og gjennomføring av oppgraderinger (KV) og modifikasjoner av utstyret på plattformen. De samarbeider tett med modifikasjonsansvarlig offshore og med vedlikeholds- og modifikasjonskontraktørene (V&M-kontraktørene) som skal utføre arbeidet. Dedikert personell til Aasta Hansteen bør være samlokalisert med operasjonsgruppen. Subsea operasjoner Subsea operasjoner er en støttefunksjon i Drift Nord som også avgir dedikert personell til drift av Aasta Hansteen. Minimumsbemanningen til drift av Aasta Hansteen vil trolig være et par personer. Disse har fagansvar for drift og vedlikehold av undervannsinstallasjonene på feltet, herunder også planlegging og gjennomføring av nødvendige intervensjoner, leie av skip, utstyr og verktøy i forbindelse med dette m.v. Feltdedikert personell innenfor subsea operasjoner er sentrale støttespillere til operasjonsgruppen og bør derfor være samlokalisert med denne. Petroleumsteknologi (PETEK) Petroleumsteknologi er en svært viktig støttefunksjon som avgir personell til drift av Aasta Hansteen. Disse har fagansvaret for reservoarstyring og undergrunnsoperasjoner, og styrer den daglige petroleumsproduksjonen på feltet. PETEK folkene i driftsorganisasjonen samarbeider tett med driften offshore og med operasjonsgruppen, og bør være samlokalisert med denne. Boring og Brønn Boring og brønn er et fagmiljø i Drift Nord som har ansvaret for alle boreoperasjoner som pågår i driftsområdet, herunder anskaffelse av borerigg, brønnvedlikehold, R

18 brønnintervensjoner m.v. Boring og brønn vil avgi et par personer til drift av Aasta Hansteen. Disse har et tett samarbeid med operasjonsgruppen i de perioder boring på feltet pågår. Det er derfor ønskelig med en samlokalisering. Dette er imidlertid ikke strengt tatt nødvendig på et gassfelt med få brønner og lite forventet brønnvedlikehold som Aasta Hansteen. Logistikk Logistikk er en arbeidsprosess i Drift Nord som har ansvar for frakt av utstyr, forbruksvarer og personell til og fra plattformene i driftsområdet. De har også ansvar for operasjonene ved forsyningsbasene og helikopterbasene i området, og frakt av utstyr og personell til og fra disse basene. Det vil neppe være behov for dedikert logistikkpersonell til drift av Aasta Hansteen, så resultatenheten vil kjøpe disse tjenestene fra driftsområdet. Det vil her ikke være noe sterkt behov for samlokalisering med operasjonsgruppen. Anskaffelser Anskaffelser er en sentral funksjon og arbeidsprosess i Statoil med hovedsete i Bergen. Herfra styres rammekontrakter, anbudskonkurranser m.v. for alle Statoils felt på norsk sokkel. Resultatenheten for Aasta Hansteen vil benytte seg av anskaffelsers tjenester. En viss samlokalisering vil bli vurdert. Stab Stabsfunksjonene er en sentral arbeidsprosess i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen som er underlagt resultatsenhetsleder. Stabsfunksjonene består av administrative støttefunksjoner som kontordrift, økonomi, personellbehandling (HR), helse, miljø og sikkerhet (HMS) m.v. Stabsfunksjonene må av naturlige grunner være samlokalisert med resultatsenhetsleder og dermed også resten av driftsorganisasjonen på Aasta Hansteen. Til sammen gir dette en landbasert driftsstøtteenhet for Aasta Hansteen på personer. Bemanningen kan variere litt over tid, avhengig av aktivitetsnivået i de ulike støtteprosessene. I tillegg kommer offshoreorganisasjonen med rundt 90 personer i hovedsak fordelt på tre skift. For å vise indre avhengighet mellom de 10 overnevnte arbeidsprosessene i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen, og behovet for samlokalisering av disse arbeidsprosessene, har en i figur 2.2 oppsummert vurderingene ovenfor i en prosessmatrise. Figur 2.2 er en arbeidsprosessmatrise, der Statoils driftsmiljø har forsøkt vise hvilke funksjoner og arbeidsprosesser en landbasert driftsstøtte for Aasta Hansteen vil bestå av, og hvilken funksjonell avhengighet det er mellom disse funksjoner og arbeidsprosesser. Avhengigheten mellom arbeidsprosessene er angitt ved hjelp av tre farger. Rødt viser en sterk avhengighet mellom prosesser der samme kontorsted ansees funksjonelt nødvendig. Gult viser en middels avhengighet mellom arbeidsprosesser, der samme kontorsted er ønskelig, men ikke helt nødvendig, og grønt viser liten avhengighet mellom prosesser, der samlokalisering funksjonelt sett ikke spiller noen avgjørende rolle. Forholdet til egen prosess er markert med sort. Studerer en prosessmatrisen, avtegner det seg straks et mønster for samlokalisering av funksjoner og arbeidsprosesser. Særlig Resultatsenhetsledelsen og Operasjonsgruppen er styrende for dette. Som en ser av fargene i matrisen, bør disse to funksjonene være samlokalisert med hverandre, og videre med feltdedikert personell innenfor støttefunksjonene Petroleumsteknologi, Modifikasjoner, Subsea, Anleggsintegritet og Stab. 18

19 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Prosessmatrise for Aasta Hansteen Feltoperasjonsprosesser i Statoil Feltoperasjonsprosesser i Statoil RE ledelse Aasta Hansteen Petek Operasjonsgruppe (Vedlikehold, Produksjon,Plan) Modifikkasjoner Subsea Anleggsintegritet Boring & Brønn Logistikk Anskaffelser Stab (HMS, Økonomi, HR, Admin støtte) Viktighet: Svært viktig: Rød Samme kontorsted nødvendig Middels viktig: Gul Helst samme kontorsted Lite viktig: Grønn Uavhengig av kontorsted RE ledelse AH Petek Operasjonsgruppe Modifikasjoner Subsea Anleggsintegritet Boring & Brønn Logistikk Anskaffelser Stab Figur 2.1: Prosessmatrise for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Det er også ønskelig med en samlokalisering med avgitt personell til driftsorganisasjonen fra Boring og bønn, men ikke like nødvendig. Hvor arbeidsprosessene Logistikk og Anskaffelser er lokalisert i forhold til driftsorganisasjonen spiller mindre rolle. Merk at det særlig er Resultatenhetsledelsen og Operasjonsgruppen som har behov for samlokalisering med feltdedikert personell innenfor støttefunksjonen. Disse støttefunksjonene har ikke like sterke behov til samlokalisering med hverandre. Petroleumsteknologi har for eksempel et visst behov for samlokalisering med Subsea, men ikke like stort behov for samlokalisering med Anleggsintegritet og Modifikasjoner. Det samme gjelder den andre veien. Siden Resultatsenhetsledelsen og Operasjonsgruppen har behov for samlokalisering med alle disse støttefunksjonene, må de imidlertid likevel samlokaliseres, og danner til sammen den landbaserte driftsstøtteorganisasjonen til Aasta Hansteen. Ulike driftsstøttefunksjoner som Anleggsintegritet, Petroleumsteknologi, Modifikasjoner, Subsea m.v. har i tillegg til den resultatenheten de er tilknyttet også sitt eget bakenforliggende fagmiljø, der fagpersonell fra ulike resultatenheter i driftsområdet møtes. Normal vil alle disse personene være lokalisert på samme sted. 2.2 Anbefaling av lokaliseringssted for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen Tre lokaliseringssteder er vurdert for landbasert driftsstøtte til Aasta Hansteen; enten en samlokalisering med Drift Nords kontor i Stjørdal, eller en samlokalisering med drift Norne i Harstad, eller å etablere et nytt driftskontor i Bodø. Anbefalt valg av lokaliseringssted for den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen vil være basert på en avveiing av tre viktige forhold, funksjonalitet i drift, kostnadseffektivitet og regionale virkninger på lokaliseringsstedet. En skal nedenfor se på disse kriteriene. R

20 2.2.1 Funksjonalitet og kostnadseffektivitet i den landbaserte driftsstøtten til Aasta Hansteen Funksjonalitet og kostnadseffektivitet er i stor grad ulike sider av samme sak. En resultatenhet i Statoil for landbasert driftsstøtte vil ha de samme funksjoner uansett hvor den er lokalisert, men svakere funksjonalitet og mindre synergieffekter et sted enn et annet, vil normalt slå ut i et større behov for bemanning og dermed også høyere kostnader. En skal derfor her behandle funksjonalitet og kostnadseffektivitet sammen. En landbasert driftsorganisasjon for Aasta Hansteen vil bli etablert som en komplett resultatenhet med en bemanning på personer. Uansett lokaliseringssted vil dette være en funksjonell enhet, designet og bemannet for å ivareta driftsstøtte til feltoperasjonene på Aasta Hansteen. Hvor godt, og dermed kostnadseffektivt, en slik resultatenhet vil kunne fungere er imidlertid avhengig av det driftsmiljøet som er rundt resultatenheten. For det første er det gunstig å ha etablerte kontorfasiliteter med tilstrekkelig kapasitet til å dekke Aasta Hansteens behov. Har ikke Statoil et slikt kontor i området, kan dette greit framskaffes, men til en merkostnad. Langt viktigere for Statoil er det at en rekke av de tunge fagprosessene i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen har betydelige behov for faglig støtte i et større miljø enn det en finner i sin egen resultatenhet. Det er derfor lite funksjonelt og kostnadseffektivt å etablere et nytt lokaliseringssted for Aasta Hansteen alene. Jo flere resultatenheter, og dermed større fagmiljøer, en kan samlokalisere seg med, desto bedre vil de tunge fagprosessene på Aasta Hansteen fungere, og desto lavere bemanning kan de ha. Desto lettere er det også å rekruttere fagpersonell til Aasta Hansteen enten utenfra eller fra andre resultatenheter i driftsmiljøet. I Drift Nord er i dag fire resultatenheter samlet i Stjørdal, herunder Åsgard som er meget stor, og opererer flere offshoreinstallasjoner. I Stjørdal kan Aasta Hansteen flytte rett inn i et etablert kontormiljø med tilstrekkelig kapasitet. Stjørdal har videre et bredt og kompetanserikt fagmiljø for alle de tunge fagprosessene i en landbasert driftsstøtteenhet. Sett fra Aasta Hansteens side er dermed Stjørdal et svært attraktivt lokaliseringssted, med gode rekrutteringsmuligheter. De etablerte resultatenhetene i Stjørdal vil også på sin side ha faglig nytte av at drift av Aasta Hansteen kommer i tillegg. På grunn av Stjørdalmiljøets størrelse blir denne endringen imidlertid relativt marginal. I Harstad opererer Drift Nord i dag en stor resultatenhet for Norne, og i tillegg undergrunnsmiljøet til Snøhvit. Disse er samlokalisert med Statoils leteorganisasjon for Barentshavet, som har et bredt fagmiljø innenfor petroleumsteknologi og boring og brønn. Også i Harstad kan Aasta Hansteen flytte rett inn i et etablert kontormiljø med tilstrekkelig kapasitet. Ved en etablering i Harstad, vil driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen videre kunne dra nytte både av fagmiljøet på Norne og av fagmiljøene i Statoils leteorganisasjon. Dette gir Aasta Hansteen brukbare rekrutteringsmuligheter selv i en liten by som Harstad. Like viktig for Statoil er det at drift Norne kan dra betydelig nytte av et samarbeid med fagkompetansen i det nye driftsmiljøet for Aasta Hansteen. I Bodø er det i dag ikke noe etablert driftsmiljø, og heller ikke noen annen petroleumsvirksomhet av betydning. Ved å etablere drift Aasta Hansteen i Bodø, må en derfor bygge et eget kontorbygg, eller leie seg inn i et kontormiljø sammen med andre bedrifter. En har ikke noe petroleumsfaglig miljø i Bodø som fagprosessene i driftsorganisasjonen for Aasta Hansteen kan dra nytte av, så bemanningen i driftsenheten vil trolig bli noe høyere enn de andre stedene, med tilsvarende lavere kostnads- 20

21 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner effektivitet. Det er heller ingen fagmiljøer i Statoil i Bodø som kan dra nytte av Aasta Hansteen. Som Nord Norges nest største by, med betydelig befolkningsvekst og med lett tilgjengelighet, er Bodø imidlertid forholdsvis greit med hensyn til rekruttering, selv om en ikke lokalt har andre resultatenheter i Statoil å rekruttere fra. Oppsummert gir dette en rangering av de tre lokaliseringsstedene etter funksjonalitet og kostnadseffektivitet som vist i figur 2.3. Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Kontorstøtte, m.v. Eksisterende Statoilkontor Nytt bygg eller leie Eksisterende Statoilkontor Bredde på samlet fagmiljø Fire RE, Stor bredde Intet fagmiljø En RE pluss letemiljø Synergi for andre fagmiljøer Positivt men forholdsvis marginalt Ingen synergi Stor synergi for Norne Rekrutteringsmuligheter Meget gode Akseptable Akseptable Sum funksjonalitet Meget god Svak Meget god Funksjonalitet og kostnadseffektivitet Meget god God Svak Figur 2.3: Rangering av lokaliseringsstedene etter funksjonalitet og kostnadseffektivitet. En ser av tabellen at med hensyn til funksjonalitet og kostnadseffektivitet kommer Stjørdal best ut, svakt bedre enn Harstad. Begge disse stedene er imidlertid klart bedre enn Bodø etter disse kriteriene Regionale virkninger av den landbaserte driftsorganisasjonen Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen vil direkte medføre nye, kompetanserike arbeidsplasser, og tilsvarende mange årsverk, i petroleumsvirksomhet på lokaliseringsstedet. I tillegg kommer regionale ringvirkninger av etableringen, dels i form av vare og tjenesteleveranser til resultatenheten og dels i form av konsumvirkninger, med årsverk til, slik at den totale sysselsettingseffekten kommer opp i årsverk. En etablering av nye årsverk i en kommune, gir i sin tur vanligvis omtrent dobbelt så stor vekst i befolkningen i det regionale boligmarkedet, kanskje personer. Hvilke regionale virkninger en slik vekstimpuls gir på etableringsstedet er særlig avhengig av to forhold; størrelsen på det regionale bolig- og arbeidsmarked, og hvilken vekst i befolkning og arbeidsplasser dette bolig- og arbeidsmarkedet har i utgangspunktet. Regionale virkninger i Stjørdal Stjørdal har i dag vel innbyggere, og er Nord-Trøndelags sørligste og mest folkerike kommune. På grunn av nærheten til Trondheim, vel 3 mil unna med motorvei, og som vertskommune for den regionale flyplassen Værnes, har Stjørdal de siste ti år hatt en vekst i befolkningen på hele 1,8 % pr år i gjennomsnitt. Dette er omtrent det samme som veksten i Trondheim, og langt over det de andre kommunene i Nord- Trøndelag har hatt. Ifølge mellomalternativet i Statistisk Sentralbyrås siste befolkningsframskriving, ventes befolkningsveksten i Stjørdal også å fortsette i årene framover. Om ti år, i 2022, ventes folketallet i Stjørdal å være rundt innbyggere. Stjørdal har i dag ifølge Arbeidsgiver/Arbeidstaker registeret vel arbeidsplasser til rundt yrkesaktive arbeidstakere. Petroleumsvirksomhet står for rundt 700 av disse arbeidsplassene. Også med hensyn til arbeidsplasser har det vært en betydelig vekst i Stjørdal de senere år. Årsaken til dette er i hovedsak en meget god lokal næringsutvikling, som følge av Stjørdals nærhet til Trondheimsområdet. R

22 Stjørdal er i dag for alle praktiske formål en integrert del av Trondheimsregionen, og en del av Trondheims regionale bolig og arbeidsmarked. Vel personer bosatt i Stjørdal, godt over 20 % av de yrkesaktive, pendler i dag mot Malvik og Trondheim, i hovedsak Trondheim. Vel pendler motsatt vei. Dette er godt innenfor kriteriene for et felles bolig- og arbeidsmarked. Regionale virkninger i Stjørdal må derfor sees i forhold til hele Trondheimsregionens bolig- og arbeidsmarked på vel innbyggere og rundt arbeidsplasser. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Stjørdal vil som vist ovenfor gi nye arbeidsplasser og flere innbyggere lokalt. For petroleumsmiljøet i kommunen vil dette gi en vekst på rundt 5 %, en liten, men viktig vekstimpuls. For sysselsettingen og befolkningen i kommunen som helhet, og særlig i forhold til sysselsettingen og befolkningen i Trondheimsregionen, blir imidlertid vekstimpulsen helt marginal, og neppe til å spore i etterkant. Det er heller ingen store næringsstrategiske tilleggseffekter av å etablere Aasta Hansteen i Stjørdal. For petroleumsmiljøet i kommunen blir dette bare litt mer av det samme som man allerede har. Konklusjonen blir derfor at de regionale virkningene av en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Stjørdal blir relativt små, både i forhold til det eksisterende petroleumsmiljøet i kommunen, og i forhold til det regionale bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsområdet som helhet. Regionale virkninger i Bodø Bodø er i dag Nord Norges nest største by og vekstsenter med rundt innbyggere. Befolkningen i Bodø har de siste ti år vokst med rundt 1,2 % pr år i gjennomsnitt, og ventes ifølge SSB å få en liknende utvikling i årene framover. Om ti år, i 2022, ventes folketallet i Bodø å ha vokst til rundt innbyggere. Bodø hadde i slutten av 2010 vel arbeidsplasser, etter en beskjeden vekst på rundt 300 arbeidsplasser de siste to år. Noen arbeidsplasser innenfor petroleumsvirksomhet er det foreløpig ikke i Bodø, men mange bosatte i Bodø jobber innenfor petroleumsvirksomhet andre steder. Bodø er i dag det udiskutable regionsenteret i Saltenregionen som til sammen har rundt innbyggere og nær arbeidsplasser. Vekstkraften i regionen er det imidlertid i all hovedsak Bodø som står for. De andre kommunene i regionen har ikke vist noen vekst av betydning i befolkning og sysselsetting de senere år, snarere tvert i mot. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø vil som vist ovenfor gi nye arbeidsplasser og trolig rundt flere innbyggere totalt. En viktig strategisk effekt av dette er at det etableres et lite petroleumsmiljø i byen, som setter Bodø på kartet som oljeby, og har potensiale for videre vekst etterhvert. Etableringen vil også ha en positiv effekt på det regionale arbeidsmarkedet som trenger vekstimpulser. Med hensyn til befolkningsutvikling spiller en slik etablering mindre rolle. Bodø vokste siste år med nesten 600 mennesker, og vil trolig også gjøre det de nærmeste årene framover. Konklusjonen blir her at en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø vil være strategisk viktig for byen og regionen, og gi en viktig vekstimpuls for næringslivet. For befolkningsutviklingen i regionen spiller en slik etablering mindre rolle. Samlet vurderes derfor de regionale virkningene av en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Bodø til å bli middels store. 22

23 Aasta Hansteen. Lokalisering av landbaserte støttefunksjoner Regionale virkninger i Harstad Harstad har i dag vel innbyggere, etter en svak vekst på vel 500 innbyggere eller 0,2 % pr år de siste 10 år. I årene framover ventes ifølge middelalternativet i SSBs befolkningsframskriving en noe sterkere vekst på 0,6 % pr år, slik at Harstad i 2022 vil ha en befolkning på vel personer. Harstad hadde ifølge A/A-registeret høsten 2010 vel arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på , og dermed et lite overskudd på arbeidsplasser som kommer nabokommunene til gode. Petroleumsvirksomhet var registrert med vel 200 arbeidsplasser og har vært en vekstnæring i Harstad de siste årene. For øvrig har næringsutviklingen i Harstad vært forholdsvis svak. Harstad er det klare regionsenteret for fire nabokommuner. Til sammen har regionen i dag innbyggere, omtrent det samme som den hadde for 10 år siden. Harstad og Kvæfjord har hatt en beskjeden vekst i perioden, mens de tre andre kommunene har hatt nedgang både i befolkning og arbeidsplasser. I årene framover venter SSB en beskjeden vekst i regionens befolkning på rundt 0,4 % pr år. Det er imidlertid bare Harstad som vokser noe av betydning. Det er liten hjelp å få fra nabokommunene. Etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad ventes å gi nye arbeidsplasser og nye innbyggere. For Harstads utvikling er dette svært viktig. Både byen og særlig regionen har relativt svak underliggende vekst, og petroleumsvirksomhet har langt på vei vært drivkraften i Harstads næringsutvikling de siste årene. En resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad øker byens petroleumsmiljø med rundt 20 %, og gir et nytt løft framover, samtidig som bredden i driftsmiljøet øker og gir bedre rekrutteringsmuligheter. Konklusjonen blir dermed at en etablering av en resultatenhet for Aasta Hansteen i Harstad vil gi viktige vekstimpulser både for byen og regionen rundt, og ha stor betydning både for befolkningsutvikling og sysselsetting i årene framover. Rangering etter regionale virkninger Oppsummert gir vurderingene av regionale virkninger en rangering mellom lokaliseringsstedene som vist i figur 2.4. Viktige kriterier Stjørdal Bodø Harstad Befolkningsutvikling Resltivt små endringer Relativt små endringer Svært positivt Sysselsetting Relativt små endringer Strategisk viktig for næringslivet Strategisk svært positivt Sum regionale virkninger Relativt små Middels store Svært store Regionale virkninger Meget store Betydelige Små Figur 2.4: Rangering av lokaliseringsstedene etter regionale virkninger En ser av figuren at rangert etter regionale virkninger kommer Harstad klart best ut som følge av svak underliggende vekst og petroleumssektorens viktighet som drivkraft i den regionale utvikling. Bodø kommer her i en mellomstilling med middels store virkninger, særlig strategisk for næringslivet, mens Stjørdal bare får relativt små regionale virkninger av Aasta Hansteen, som følge av et stort regionalt arbeidsmarked og sterk underliggende vekst i befolkningen Anbefalt lokaliseringssted for landbasert drift av Aasta Hansteen Som nevnt innledningsvis vil anbefalt lokaliseringssted for resultatenheten for Aasta Hansteen bli vurdert ut fra tre kriterier; funksjonalitet, kostnadseffektivitet og R