Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole? Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole? Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere"

Transkript

1 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse i videregående skole? Oppsummering av ITUs inspirasjonsseminar for skoleledere 1

2 Forord ITU gjennomførte høsten 2008 en serie inspirasjonsseminarer hvor fokuset var rettet mot hvordan skoleledere i videregående skole kan lykkes med utviklingen av digital kompetanse. ITU er opptatt av at skoleledelse må få en tydeligere plass på den politiske dagsorden, både hos sentrale utdanningsmyndigheter og skoleeierne også når det gjelder satsingen på digitale kompetanse. Dette har vært et lite prioritert område lenge. Inspirasjonsseminarene har vært et ledd i ITUs formidlingsarbeid og nettverksoppgaver knyttet til utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Videregående skoler kan defineres som kunnskapsorganisasjoner. Noen er på størrelse med store bedrifter i norsk målestokk, med svært mange elever, mange ansatte og flere studieretninger. Dette tilsier at det handler om å lede komplekse offentlige kunnskapsorganisasjoner med samfunnsoppdrag i forhold til elevenes læring, utdannelse og dannelse. Skolelederne anno 2009 må være innovative ledere på linje med ledere i andre deler av offentlig og privat sektor. De digitale utfordringene som skolen nå møter, på grunn av den digitale utviklingen i samfunnet ellers og på grunn av krav i Kunnskapsløftet og Læreplan 06, er omfattende og krevende. Dette forutsetter at vi har skoleledere i hele grunnopplæringen som integrerer de digitale endringsprosessene med annen skoleutvikling og som har vilje og evne til endring. Hovedinntrykket fra deltagernes evaluering av seminarene har vært positiv. Vi håper derfor at deltagerne har fått tips og blitt inspirert til videre satsing på digital kompetanse i egen skole og i eget fylke. ITU vil rette en stor takk til samarbeidet med skoleeiere og de deltagende skoleledere. Denne oppsummeringen er så langt ITUs fortolkning av den dokumentasjonen vi har tilgjengelig fra seminarene, kombinert med presentasjoner og diskusjoner i hvert enkelt seminar. Vi har jaktet på suksesskriterier, barrierer og utfordringer, og vi har prøvd å identifisert noen gode råd. Forhåpentligvis reiser oppsummeringen også en debatt som i ytterligere grad kan sette skoleledernes utfordringer på dagsorden. I henhold til St.meld. nr. 31, Kvalitet i skolen ( ) skal det utvikles et nytt nasjonalt utdanningstilbud for rektorer 1 med planlagt oppstart høsten Dette er positivt og en viktig prioritering. Erfaringer fra ITUs inspirasjonsseminarer understreker behovet for at de digitale utfordringene må inkluderes som sentrale tema i en slik utdanning. ITU, våren Se mer informasjon her: 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Skolelederne om digital kompetanse Om planlegging og implementering av digital kompetanse i skolen Suksessfaktorer Barrierer Utfordringer for skoleledere i en digital tid

4 1. Sammendrag Suksessfaktorer, barrierer og utfordringer Gjennom seminarene ble det satt fokus på tre sentrale forhold i skolenes arbeid med digital: suksessfaktorer, barrierer og utfordringer. Her gis et kortfattet sammendrag: Suksessfaktorer: Skoleeier som drivkraft De skoleeierne som er aktive initiativtakere og dialogparter overfor skolene, som følger opp IKT planlegging og stiller krav, har større muligheter for å lykkes. Tydelig ledelse Skoleledere som er tydelige ledere, visjonære, strategiske og som stiller krav til de ansattes arbeid med digitale verktøy, kan vise til vellykket IKT satsing. Kultur for samarbeid og deling Delingskulturer oppstår ikke av seg selv. Det må gjøres aktive organisatoriske og ledelsesmessige grep for å stimulere til faglig samarbeid og læring mellom lærerne. Delingskultur er viktig for å få fart på IKT arbeidet i fagene. Lokal kompetanseutvikling for lærere Systematisk bruk av kollegaveiledning og intern kompetanseutvikling er kostnadseffektivt og gir gode resultater. Dette senker terskelen for å prioritere kompetanseutvikling og er nært knyttet til skolehverdagen. God tilgang på pedagogisk IKT støtte Mange skoler ansetter IKT pedagoger eller e pedagoger med kompetanse i skjæringspunktet teknologi og pedagogikk. Slike medarbeidere fungerer som støtteapparat som er viktig for å gi rask bistand når det trengs. 4

5 Barrierer: Utydelige forventninger og krav fra ledelsen Utydelig ledelse fører til store sprik internt på skolen både mht. lærernes utvikling av digital kompetanse og pedagogiske bruk av IKT. Manglende iverksetting og oppfølging av strategier og planer Manglende oppfølging av strategier og planer gjør det vanskelig å nå oppsatte mål og virker demotiverende på lærerne. Utydelig klasseromsledelse Bruk av digitale verktøy setter enda større krav til klasseromsledelse fra lærernes side. Utydelig klasseromsledelse fører til dårlig læringsmiljø for elevene. Lærerne må være digitalt kompetente selv for å veilede elevene i god IKT bruk i timene. Manglende kunnskap om elevenes digital hverdag Hvis skolelederne og lærerne har manglende kompetanse om ungdommens digitale hverdag og vaner, er det vanskelig å utnytte ungdommenes kompetanse i skolearbeidet. Det etableres et uheldig skille mellom bruk av digitale verktøy hjemme og på skolen. Kompetansegap blant lærerne Kompetansegap blant lærerne fører til digitale skiller blant elevene. Negative holdninger hos lærere vanskeliggjør iverksettelsen av Kunnskapsløftet og virker hemmende på skolens utvikling. Sviktende infrastruktur Med en sviktende teknisk infrastruktur er det umulig å få til en innarbeidet og naturlig pedagogisk bruk av IKT i undervisning og læring. Utfordringer: Sentrale utdanningsmyndigheter, skoleeiere og skoleledere har et klart felles ansvar for at Kunnskapsløftet kan realiseres. Det gjelder også de digitale utfordringene. ITU har følgende råd til skolelederne på dette området: Råd til skoleledere: Vær visjonær og framtidsrettet også på det digitale området. Utvis endringskompetanse og vilje Ha en helhetlig tenkning og satsning Driv strategisk og målrettet ledelse. Vær gode innkjøpere og bestillere ift IKT Utvikle egen digital kompetanse gå foran som et godt eksempel Få ALLE lærere med, fjern refusenicks Sett fokus på hvordan digitale verktøy kan endre både læring og læringsutbytte Sørg for å ha oversikt over skolens digitale tilstand og status til enhver tid 5

6 2. Innledning Om seminarene Seminarene har vært en kombinasjon av inspirasjonsinnlegg fra ITUs side og workshop gjennom gruppearbeid, erfaringsdeling og dialog med skoleledere og skoleeiere. ITUs innledninger har tatt utgangspunkt i ITUs egne FoU prosjekter, annen relevant FoU, internasjonale prosjekter og relevante politiske styringsdokumenter. Tema på seminarene har vekslet mellom politikk, teori og praksis. Vi ønsket å presentere ITUs arbeid med ulike FoU prosjekter knyttet til digital kompetanse og morgendagens skole. Det sentrale i seminarene har likevel vært dialogen og den direkte kontakten med skolelederne for å avdekke suksesskriterier og barrierer i deres arbeid med digital kompetanse slik lederne selv vurderer dette. Gjennom dokumentasjon av hvert seminar og denne samlede sluttrapporten, mener vi det fremkommer viktige innspill til politikkutforming nasjonalt og lokalt, og forhåpentligvis også til skoleledernes egen bevisstgjøring og videre arbeid med digital kompetanse på egen skole. For å få tilstrekkelig bakgrunnskunnskap om planer og digital tilstand i de respektive fylkene og skolene, hadde ITU kontakt med skoleeier på forhånd. Vi sitter tilbake med en positiv og konstruktiv dialog med fylkeskommunenes opplæringsavdelinger. Denne dialogen ønsker ITU å bygge videre på i fremtidig arbeid med IKT og læring. De ansvarlige på samtlige seminarene har vært ITUs egne medarbeidere, Vibeke Guttormsgaard og Jørund Høie Skaug, og to innleide konsulenter, Tove Kristiansen fra Athenae as og Marit C. Synnevåg fra mcs:consult. Hvem har ITU møtt? Gjennom 13 seminarer høsten 2008 i 11 2 fylker har ITU høsten 2008 truffet ca. 400 skoleledere fra rundt 200 skoler i videregående opplæring, og hatt tett dialog med skoleeier i disse fylkene. Antall deltagere per seminar har variert i tråd med antall skoler i fylket, men seminarene har i hovedsak hatt ca deltagere med en blanding av rektorer, assisterende rektorer og avdelingsledere. Vi har også møtt e pedagoger eller IKT pedagoger med både har lederoppgaver og et operativt IKT ansvar. Disse er viktige medarbeidere i skjæringspunktet mellom teknologi og pedagogikk. De fleste steder har skolene vært representert med to deltagere. I noen seminarer ønsket skoleeier langt flere deltagere per skole for å sikre best mulig forankring blant de ansatte. Nedenfor gis en oversikt over seminarrekken så langt: Inspirasjonsseminarer høsten 2008: Finnmark 26.11, Troms 11.09, Nord Trøndelag Sør Trøndelag 3.09, Sogn og fjordane Rogaland 2.09 og 17.09, Buskerud og Vestfold 9.09, Østfold 18.09, Akershus Hordaland 10. og (utsatt fra november) 2 To seminarer i Hordaland skulle vært avholdt i november 2008, men ble utsatt til mars

7 Stort utbytte for ITU Møtet med så mange skoleledere i videregående skole har utvidet ITUs kunnskapsgrunnlag om den praktiske skolehverdagen for skolelederne og deres utfordringer knyttet til digital kompetanse. Dette har også gitt muligheten til å formidle ITUs kunnskapsgrunnlag til svært mange og nye aktører. Gjennom å reise ut til fylkene har ITU nådd fram til skoleeiere og skoleledere på en ny måte gjennom å møte dem der de befinner seg. For ITU har dette også vært en inspirasjonsrunde for det videre arbeidet med digital kompetanse i grunnopplæringen. En slik runde er også et viktig korrektiv som gir innspill til ITUs etablerte prosjekter og nye initiativ. Takket være positiv innstilling og interesse fra de som har deltatt i seminarrunden, både skoleeiere og skoleledere, sitter ITU tilbake med en kombinasjon av ny kunnskap, bekreftelser i forhold til etablert viten, overraskelser og tankekors. Gjennom denne satsingen har ITU fått inngrep med et nettverk av skoleledere som man tidligere ikke hadde. Dette vil ITU kunne bygge videre på i det fremtidige arbeidet med digital kompetanse. Tema Tema på inspirasjonsseminarene har vært hvordan skolene kan lykkes med en satsing på digital kompetanse. Dette betyr ikke at ITU har gitt fasitsvaret. Gjennom flere års forskning, tett dialog med sentrale utdanningsmyndigheter, internasjonale prosjekter og samarbeid med en rekke foregangsskoler, vet ITU en hel del om hva som skal til for å lykkes. Som et ledd i dette ville ITU fokusere på skolelederens rolle, oppgaver og spesifikke kompetansebehov knyttet til de digitale utfordringene, mao hva som kreves av skolelederen og skoleledelsen når skolen digitaliseres. Følgende tema ble presentert og drøftet i seminarene: Begrepet digital kompetanse og digital dannelse, etikk og holdninger Digital kompetanse i praksis for eleven, læreren og særlig for skolelederen Helhetlig planlegging og iverksetting av IKT satsingen det digitale kompetansehjulet Barn og unges digitale hverdag Internett og nye arenaer for læring: Web 2.0/sosial web og dataspill ITU prosjekter: IKT ABC, ITU Monitor, ITU Mentor, Lærende nettverk, OECD prosjektet New Millenium learners Ledelse og lærende organisasjoner ift digital kompetanse Om utfordringer knyttet til målformuleringer og planlegging På samtlige seminarer var det også et inspirasjonsforedrag fra en lokal skoleleder. Dette var viktige innlegg fra praksisfeltet som la vekt på hvordan skolene hadde jobbet med IKTsatsingen, flaskehalser og suksessfaktorer underveis, hva som er oppnådd og hvilke fremtidige utfordringer som må tas tak i. For nærmere gjennomgang av innholdet på seminarene, viser vi til ITUs nettsted. Her finnes dokumentasjon per fylke med presentasjonene fra ITUs innledere og den lokale skolelederen, jf. 7

8 3. Skolelederne om digital kompetanse Skolelederne ble invitert til å identifisere hva de selv mener at digital kompetanse innebærer for dem som skoleledere. Utgangspunktet for ITU var bl.a. den definisjonen ITU selv har utarbeidet i utredningen Digital skole hver dag fra 2005: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. ITU (2005) ITU var på jakt etter å teste ut i hvilken grad skolelederne identifiserer seg med begrepet, hva de assosierer med digital kompetanse og hvordan de definerer det for seg selv som leder. Vi tok også høyde for at begrepet er i endring, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen. Hovedinntrykket fra seminarene kan oppsummeres i fire punkter: Digital kompetanse er et lite brukt begrep blant de fleste skolelederne Flertallet av skoleledere er interesserte, nysgjerrige og kunnskapssøkende i forhold til hva digital kompetanse er, men mange forholder seg ikke aktivt til begrepet som ledere. De fleste relaterte det til Læreplanen 06 og den 5. ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy, skolens data satsing eller IKT satsing. Begrepet digital kompetanse synes i ulik grad å være forankret hos flertallet av skolelederne. Bilde1: Plan for digital kompetanse Digital kompetanse er imidlertid brukt av flere skoleeiere i deres lokale IKT planer for videregående opplæring. For eksempel bruker fylker som Østfold, Troms, Buskerud og Finnmark begrepet aktivt i sine planer for videregående opplæring. Den nylig utarbeidede Plan for digital kompetanse , fra opplæringsavdelingen i Finnmark fylkeskommune, er ett eksempel på dette. Digital kompetanse knyttes til lærernes digitale kompetanse Et gjennomgående mønster er at svært mange skoleledere umiddelbart assosierer og relaterer digital kompetanse til lærernes digitale kompetanse og langt mindre til sin egen lederrolle og egen kompetanse. De fleste flytter altså lett fokus bort fra egne lederfunksjoner. Digital kompetanse for lærerne ble forbundet med at de må kunne bruke flere digitale verktøy i både planlegging, undervisning og vurdering, finne frem til digitalt innhold, sette grenser for nettbruken og ta i bruk ny læringsteknologi som wikis og web.2.0 løsninger. 3 8

9 Digital kompetanse må inkludere opplæring i etikk, holdninger og kildekritikk Digital dannelse, dvs. holdninger og etiske sider ved bruk av digitale verktøy, inngår som en del av begrepet digital kompetanse. Dette fremsto som veldig aktuelt for skolelederne nå. De er engasjerte, til dels bekymret og i betydelig grad opptatt av å sette dette temaet på dagsorden, både for lærere og elever, men også for foresatte. Flere kjenner til og noen bruker aktivt dubestemmer.no 4 initiativet. Noen skoler sier de har egne opplegg for dette. Mangel på digital dannelse hos elevene hemmer undervisningen. Bruk av digitale verktøy krever tydelig klasseromsledelse Det foregår diskusjoner på svært mange skoler om hvordan de skal håndtere elevenes ukritiske nettbruk i timene. Databruken skaper ofte uro i undervisningen og krever tydelig klasseromsledelse fra lærerne. Mange jakter her på gode løsninger og andres erfaringer. Klasseromsledelse forutsetter at lærerne selv er digitalt kompetente og trygge i bruken av ulike digitale verktøy. Slik er det i begrenset grad per i dag. Noen skoleledere ønsker bruk av kontrollverktøy (jf. programvare som skaffer læreren oversikt og kontrollmulighet), men flertallet tror heller på intensiv bevisstgjøring og kompetanseheving for å utvikle elevenes og lærernes digitale kompetanse, inkludert den digitale dannelsen. I tillegg ble følgende andre assosiasjoner knyttet til digital kompetanse: Digitale kompetanse for meg som skoleleder er å sørge for en infrastruktur som fungerer å tilrettelegge for at lærernes digitale kompetanse utvikles å tilrettelegge for elevenes digitale kompetanse å tilrettelegge for intern kompetanseutvikling av delingskultur å bidra til bruk av digitalt innhold i fagene å sørge for pedagogisk bruk av IKT i fagene. 4 Et samarbeid mellom Teknologirådet, Utdanningsdirektoratet og Datatilsynet. 9

10 ITUs råd til skoleeiere og skoleledere ITU mener at digital kompetanse er et begrep som krever debatt, oppdatering og nytenkning anno 2009 og fremover. ITU vil selv bidra til dette, men både skoleeier og skoleledere har et viktig ansvar i denne sammenhengen, gjerne i dialog med ITU, andre fagmiljøer og sentrale utdanningsmyndigheter. På bakgrunn av skoleledernes respons vil ITU derfor trekke opp seks råd knyttet til hvordan begrepet digital kompetanse kan håndteres og operasjonaliseres fremover: Råd til skoleledere og skoleeiere: 1. Skap debatt rundt betydningen av digital kompetanse anno Sett fokus på digital kompetanse i lederrollen 3. Fokusér på at rektors rolle er avgjørende 4. Skap arenaer for kunnskapsdeling om digital kompetanse i praksis i fagene 5. Skoleeier må ta et ansvar ift digital kompetanse 6. Ta i bruk nasjonale styringsdokumenter, FoU rapporter og utredninger 1. Skap debatt rundt innholdet i digital kompetanse anno 2009 Begrepet digital kompetanse trenger drøfting i skolen på ulike måter både pedagogisk, organisatorisk og teknologisk. Hva betyr begrepet i praksis, og hva er de sentrale utfordringene fremover når skolen satser på digitale kompetanse? Spesifiser digital kompetanse ift. ulike målgrupper: Hva innebærer digital kompetanse for skolelederne, lærerne og elevene? Hvilke ferdigheter må man kunne og hvordan nyttiggjøre seg denne kunnskapen i læring på skolen og senere i utdanning og arbeidsliv? Hvordan kan web 2.0 teknologi stimulere kreativitet? Hvordan kan databruken føre til mer egenproduksjon og kunnskapsdeling, og ikke bare konsum av det andre har laget? 2. Sett fokus på digital kompetanse i lederrollen Skolelederne må se nærmere på hvilken kompetanse de selv trenger for å være ledere i en digital tid og kontekst. Dette gjelder både ledergruppen som team og enkeltledere. Her har også skoleeierne et viktig ansvar for tilrettelegging og kompetanseutvikling. Skoleeiernes dialog med sentrale utdanningsmyndigheter på dette området, for eksempel gjennom KS, er svært viktig. Den nye skolelederutdanningen 5 som skal starte høsten 2009 må definitivt fange opp de digitale utfordringene for lederne. 3. Fokuser på at rektors rolle er avgjørende Rektors aktive lederinvolvering er helt avgjørende for de endringsprosesser som en digitalisering av skolen innebærer. Rektor som skolens toppleder må styrke sin egen digitale kompetanse, bruke digitale verktøy og ha evne til å sette IKT satsingen inn i en større strategisk kontekst. Rektor må være synlig og markant på den digital arenaen. Dette gjelder internt, men også eksternt i forhold til skoleeiere, andre skoler og foresatte. Mange skoler bruker IKT satsingen som markedsføring av skolen. 5 Jf. St.m. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen 10

11 Setter rektor digital kompetanse på et sidespor, vil lærerne som kollegium ofte gjøre det samme. Delegerer rektor IKT satsingen til den teknisk ansvarlige og abdiserer selv, flyttes ansvar og fokus lett over på teknologien og utstyret. Signaleffekten av dette er sentral. Satsing på digital kompetanse trigger mye nytt, åpner for usikkerhet og motstand. Dette krever en visjonær, tydelig og bevisst leder som kopler den digitale satsingen til skoleutvikling for øvrig og skolens samfunnsoppdrag i en digital tid. 4. Skap arenaer for kunnskapsdeling om digital kompetanse i praksis i fagene Skoler som lykkes med utvikling av digital kompetanse har organisert lærerne i mindre faglag/fagteam/grupper etc. som gir mindre arenaer til å vise hverandre eksempler og dele konkrete undervisningsopplegg, få fram digitale muligheter og begrensninger. Utnytt web2.0 teknologi, gjennom for eksempel wikis eller blogger, til å dele synspunkter, utvikle opplegg og dele læringsressurser. Noen skoler har gjort dette, men andre har ennå ikke satt det på dagsorden. Læreplanen gir visse retningslinjer knyttet til kompetansemål i fag på ulike trinn, men erfaring viser at det likevel kreves lokalt læreplanarbeid og refleksjonsprosesser for å operasjonalisere digital kompetanse til undervisningspraksisen og fagene. 5. Skoleeier må ta et ansvar ift digital kompetanse Skoleeier stiller krav til skolen om at de må ha IKT planer som revideres med ulike mellomrom. Planlegging og implementering må her henge sammen, og skoleeier må følge opp IKT planene. Enten skolene har egne IKT planer eller integrerer IKT i virksomhetsplaner el.l., oppfordrer ITU skoleeiere til å fokusere på implementering av godkjente planer. Dette krever systematisk oppfølging. 6. Ta i bruk nasjonale styringsdokumenter, FoU rapporter og utredninger Den dokumentasjonen om digital kompetanse som vi har brukt i seminarene, består av utredninger, FoU prosjekter, faglitteratur, internasjonale initiativ, nasjonale og regionale styringsdokumenter utarbeidet av ulike instanser de siste årene. Dette materialet virker til en viss grad kjent for skolelederne, men er i varierende brukt i praksis i skolene. Skoleeier ser i større grad ut til å ha et forhold til dette materialet. Både skoleeiere og skoleledere bør i større grad etterspørre og utnytte det kunnskapsgrunnlaget som finnes vedrørende digital kompetanse. Både myndigheter og FoU miljøer, også ITU, har en klar formidlingsutfordring med å nå frem til videregående skoler og skoleledere spesielt. 11

12 4. Om planlegging og implementering av digital kompetanse i skolen Hvilke faktorer ønsker skolelederne å prioritere? Skolelederne gir generelt sett støtte til viktigheten av en helhetlig digital satsing. Helheten handler om å planlegge og iverksette mange faktorer og se sammenhenger mellom disse. Vi drøftet Det digitale kompetansehjulet (jf. ITUs utredning Digital skole hver dag, se figur 1 nedenfor1) som en mulig modell. ITU tror på at det er hensiktsmessig å ha en planleggingsog implementeringsmodell fordi arbeidet med utvikling av digital kompetanse er sammensatt, langsiktig og involverer mange aktører. Etter diskusjonen med skolelederne fremkommer følgende faktorer som viktigst for skolens satsing på digital kompetanse: Figur 1: Det digitale kompetansehjulet, fra inspirasjonsseminarene og fra Digital skole hver dag (ITU 2005) Kompetanseutvikling for lærerne via intern organisering Samtlige fylker var opptatt av å få et mye sterkere fokus på kompetanseutvikling for lærerne. Organisering i fagteam/faglag ble av mange framholdt som nøkkelen til å få til en delingskultur og kompetanseutvikling, jf. relevant on the job training. Lærere med felles fagansvar danner nettverk og deler gode eksempler på pedagogisk bruk av IKT, digitale læringsressurser og undervisningsopplegg. Skolelederne må tilrettelegge for og organisere felles refleksjonsarenaer med personalet, også på fagnivå. 12

13 Lærernes digitale kompetanse spriker, og det er betydelige digitale skiller innad på skoler og mellom skoler. Den digitale kompetansen til lærerne må i større grad kartlegges før tilpassede tiltak settes inn. Alle lærerne må med. Ledelsen må tilrettelegge for dette gjennom organisering av fagteam el.l. Det er langt lavere terskel for å be om og få hjelp og lære av hverandres suksesser og feil i mindre faglige fora. Som en skoleleder i Vestfold uttrykte det: Vi har etter hvert utviklet en hjelpsomhetskultur hos oss. RÅD: Sats på intern kompetanseutvikling gjennom bruk av fellestid til refleksjon, bruk kollegaveiledning, organiser i fagteam for å utvikle delingskultur som fremmer kunnskaps og erfaringsdeling også knyttet til digital kompetanse. Fokus på skoleledelse Kompetanseutvikling for skolelederne Skolelederne i videregående skole er ledere i en digital tidsalder. Dette krever også kompetanse om den digitale tidsalders utfordringer relatert til elevene mellom år. Skolelederne mener selv at de trenger skolering om den digitale ungdomskulturen 6. Å lede en skole gjennom de digitale utfordringene, krever også endringskompetanse. Skolelederne uttrykker at de trenger digital kompetanse selv de må beherske ulike verktøy og programvare, de må ha innkjøpskompetanse og kjenne til både muligheter og begrensninger med bruk av digital verktøy. De trenger ikke å være eksperter selv, særlig ikke knyttet til fag og digitalt innhold. De må ha oversikten og være generalister. Digital kompetanse stiller krav til skoleledernes lederkompetanse de må evne å være visjonære, strategiske, være opptatt av organisasjonens virkemåte og kultur, sørge for infrastrukturen og se kompetanseutvikling av både ledere og lærere som en nøkkelfaktor. RÅD til skoleledere: Ta hensyn til at skolelederrollen er sammensatt også når det gjelder de digitale utfordringene: Skolelederne må være innovative ledere av kunnskapsorganisasjoner. Dette krever endringskompetanse. De må også ha innsikt i ungdommens digitale hverdag relatert til skolens samfunnsoppdrag. De må selv være brukere av digitale verktøy. De må være kompetente innkjøpere av digitale verktøy. De må være pådrivere og inspiratorer i egen organisasjon. 6 De fleste elevene kan beskrives som såkalte digital natives ( jf. Marc Prensky) eller New Millenium Learners (jf. OECD), en generasjon ungdom som har vokst opp med data. 13

14 Skolelederen og eksemplets makt Skal man få legitimitet som pådriver for utvikling av digital kompetanse, må man som leder selv være en aktiv bruker av digitale verktøy. Mange skoleledere er usikre på hvor digitalt kompetente de selv bør og må være. Lederne må vise interesse for ungdommens medievaner, problematisere denne og den digitale virkeligheten vi alle lever i.lederne må selv være aktive brukere av digitale verktøy dette handler om administrative oppgaver og systemer, om synliggjøring og kommunikasjon med elever, ansatte, foresatte, skoleeiere og omverdenen. Skolelederne må selv kunne vise hvordan IKT kan effektivisere administrative oppgaver, forbedre dialogen internt og eksternt, som et supplement til fysiske møteplasser og dialog. For eksempel kan dette gjøres gjennom bruk av e post og digitale læringsplattformer av ulikt slag eller via bruk av sosial web/web 2.0 teknologi som blogg. Det siste er lite utbredt så langt, men det finnes eksempler som ved Hønefoss videregående skole 7 i Buskerud, hvor rektor Tore Midtbø har en egen blogg: Bilde 2: Rektor Tore Midtbøs blogg, Hønefoss vgs. RÅD: Skoleledelsen og særlig rektor selv må gjøre seg digitalt synlig og tilgjengelig. Dette handler om å kommunisere via ulike digitale verktøy. Å satse på digital kompetanse er skoleutvikling Skoler som har lykkes med IKT satsingen, relaterer digital kompetanse til skoleutvikling som kopler teknologien til organisatorisk og pedagogisk utvikling. En rekke skoler og fylker var opptatt av at IKT satsingen egentlig handler om skoleutvikling, og at det bør være fokus. Trekanten i bildet nedenfor illustrerer akkurat dette: 7 14

15 Bilde 3: Claus Hagli, rektor på Lambertseter vgs. RÅD: IKT satsingen må sees i sammenheng med annen skoleutvikling. Digitalt innhold kommer for fullt Når det gjelder digitalt innhold utvikling av digitale læringsressurser, digitale vurderingsmetoder og bruk av digitale læringsplattformer, har det skjedd mye de siste årene. Det er betydelige endringer på kort tid, for eksempel den omfattende bruken av sosial web/web 2.0, jf. slik vi møter det gjennom ulike nettsamfunn. I tillegg satser fylkeskommunene på utvikling av digitalt innhold i en rekke fag i videregående opplæring gjennom NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 8. Alt dette påvirker videregående skole. Tilfanget av digitale læringsressurser, både de som er produsert for læringsformål og andre tilgjengelige ressurser som kan brukes i undervisningen, er mer aktuelle som både supplement og konkurrent til læreboken. Likevel avdekket seminarene at mange skoleledere var lite opptatt av digitalt innhold. Eksamen med digitale verktøy Skolelederne etterlyser tydelige signaler og tilrettelegging fra sentrale myndigheter knyttet til eksamen med digitale verktøy. De ønsker mer samsvar mellom undervisning, testing og vurderingsformer. Med økende bruk av IKT i undervisningen er det meningsløst at ikke eksamensgjennomføringen også digitaliseres i takt med økt bruk av digitale verktøy i skolehverdagen. Utfordringen ble adressert til Utdanningsdirektoratet som i dialog med skoleeier må bli langt klarere på dette området. Her er det behov for raske avklaringer og implementering, i følge skolelederne. LMS og Web.2.0 I videregående skole har så å si alle skoler anskaffet et Learning Management System (LMS), mest utbredt er It s learning og Fronter. Det er fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder lærernes pedagogiske utnyttelse av læringsplattformene. Det er fortsatt primært de administrative delene av LMSene som per i dag brukes i skolehverdagen. I tillegg både utfordres og suppleres LMS bruken i økende grad av ulike Web 2.0 verktøy. Mange lærere har begynt å bruke slike verktøy, og noen skoler tar systematisk tak i dette. Vårt inntrykk er 8 NDLA: 15

16 at her er det noen innovatører som baner vei for andre lærere, mer enn at det preger hele skolen. Her er det store forskjeller mellom skolene. Generelt sett er skolelederne interesserte i Web 2.0s muligheter, og de etterlyser mer kunnskap om hvordan både de selv og ikke minst lærerne og elevene kan anvende Web 2.0 teknologi, for eksempel gjennom blogger og wikis. På Sandvika vgs. utprøves dette i mange fag, jf. figuren nedenfor. Eksempler på bruk av web 2.0 i fag. Bilde 4: Sandvika vgs sin hjemmeside (forsiden), Infrastrukturen må fungere og det koster IKT satsing i skolen har fra mange hold blitt gjenstand for kritikk pga for mye fokus på infrastruktur, særlig på anskaffelsen av utstyr, PC tetthet og velfungerende drift, og for lite på pedagogisk bruk av IKT i fagene. I dag har videregående skole jevnt over en meget god PC dekning, med maskiner til alle elever på VG1 og til dels på VG2. Det er likevel en rekke utfordringer på infrastruktursiden som de alle fleste trekker fram som helt avgjørende for å komme videre i IKT satsingen: Det er per i dag ikke tilstrekkelig bredbåndskapasitet til alle. Det trådløse nettet må fungere. Det er behov for en IT serviceavdeling eller IT personell som trer støttende til etter behov. På Horten videregående skole har de gjort bevisste valg slik at IT avdelingens oppgaver nå er omgjort fra tekniske spisskompetanse til kunderelatert service for skolens ansatte. Dette er et organisatorisk grep så vel som et holdningsmessig skifte. 16

17 Bilde 5: Lisbeth Eek Svendsson, rektor Horten vgs Det synes å være undervurdert fra både sentrale myndigheter og skoleeiere at det er behov for økonomisk handlingsrom for nye IKT investeringer. Skolens IKT drift kan ikke salderes når skolen skal digitaliseres for alvor. RÅD: Skoleeier har ansvar for en velfungerende infrastruktur. Dette må prioriteres. Alt annet demotiverer og frustrerer både skoleledere, lærere og elever. Behov for gode planleggingsverktøy for IKT satsingen Skolene uttrykker at de har behov for å planlegge IKT satsingen. Utfordringen er ofte å følge opp vedtatte planer. Skoleeierne stiller krav om at skolene skal ha egne IKT planer eller at IKT satsingen innarbeides i andre planverk, for eksempel i skolens virksomhetsplaner. Her er det noe ulik praksis fra fylke til fylke. Relasjonen skoleeier skole fremstår ganske ulike med hensyn til hvordan skoleeier aktivt følger opp de IKT planene skolene utarbeider. Det synes å være klare utfordringer på oppfølgingssiden. ITUs hovedinntrykk er at skoleeiernes planer er svært forskjellige både med hensyn til ambisjoner, detaljeringsnivå, konkretiseringsgrad og målbarhet. Skolenes IKT planer er også i varierende grad tilgjengelige, de er i hovedsak ikke lagt ut på skolens nettside og mange synes ikke oppdaterte. Det kan se ut som om skoleeiers krav, dialog og oppfølging av skolene ikke gjennomføres systematisk på IKT området. Vi stiller spørsmål ved om disse to nivåenes plandokumenter er godt nok samkjørte. Det finnes imidlertid gode eksempler på tett dialog og oppfølging. I noen fylker har for eksempel skoleeier innført besøksrunder hvor skolens digitale tilstand og realisering av planene drøftes. Eksempel fra Buskerud fylke: Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT Navigatører på lærings og dannelsesreisen i informasjonssamfunnet. Skolene utarbeider egne IKT planer og fylkeskommunen gjennomfører årlige oppfølgingsmøter. 17

18 Målformuleringer er en bøyg for de fleste Når det gjelder utforming av planene, gir både skoleeiere og skoleledere uttrykk for at de ser betydelige utfordringer knyttet til både utforming og oppfølging av mål. Målarbeid er vanskelig, og her må skoleeier generelt sett være mer rådgivende overfor skolene enn de synes å være per i dag. ITU presenterte SMART modellen som én mulig rettesnor og veiledning for lettere utforming av mål. SMART modellen er et hjelpemiddel for målutforming og skal sikre Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsavgrensede mål. RÅD: Planleggingsarbeidet hos skoleeier og skoleledelsen må profesjonaliseres. Arbeidet med målformuleringer er kritisk for vellykket implementering. 18

19 5. Suksessfaktorer Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Tidligere undersøkelser har avdekket at skoler velger forskjellige tilnærminger til innføring og bruk av IKT i undervisningen. Dette fikk vi bekreftet gjennom våre møter med skoler landet over. Noen har satset på en rask og bred innføring, mens andre har valgt en mer gradvis innføring over mange år. Som omtalt i kapitlet foran, innebærer integreringen av IKT i alle fag på alle nivåer en ny pedagogisk praksis og endret organisering av skolehverdagen. Dette krever en helhetlig tilnærming fra skoleledelsens side. Skolen har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp. Det er derfor ingen oppskrift på hvordan man skal oppnå en vellykket innføring av IKT. Ola Erstad 2005 Det er viktig å understreke at det ikke fins noen fasit på hva som skal til for å lykkes på dette området. Hvert fylke og hver skole har sitt særpreg, sin historie og sin kultur som det må tas hensyn til ved en så stor omstillingsprosess som det skolene står overfor når de skal utvikle digital kompetanse. Erfaringene knyttet til hva som skal til for å lykkes med en helhetlig og integrert bruk av IKT i undervisningen, synes likevel å ha mange fellestrekk, uavhengig av skolenes lokale kultur og valg av strategi. Vi skal se nærmere på noen av de som ble trukket fram i diskusjonene på våre seminarer. Skoleeier som drivkraft Skoleeier har en helt sentral rolle i utviklingen av digital kompetanse ved den enkelte skole. Det er vårt klare inntrykk at de skolene som har kommet lengst med utviklingen av digital kompetanse, har aktive skoleeier som har tatt et sentralt grep på området. Dette betyr at: Skoleeier har utviklet overordnede strategier og planer med tydelige mål for innføring og bruk av IKT i videregående opplæring. Skoleeier har tatt initiativ til sentrale tiltak som initiativ for lederutvikling, lokalt læreplanarbeid, etablering av fagnettverk på tvers av skoler, arrangering av konferanser og konkrete prosjekter (f.eks. små bærbare PC er til lærere, felles innkjøp av digitale læringsressurser, utprøving av ny teknologi som e bok). Skoleeier har uttrykt klare forventninger og til dels stilt krav til hvordan ledelsen ved den enkelte skole skal følge opp de overordnede planene, og til at de skal utvikle egne planer. IKT-ABC Mange fylker har gjennomført IKT-ABC; et opplærings- og veiledningsprogram i strategisk skoleledelse - utviklet av ITU og Making Waves. 19

20 Tydelig ledelse Ledelsen ved den enkelte skole er suksessfaktor nummer én for utvikling av digital kompetanse. I denne sammenheng har rektor den helt sentrale rollen som pådriver. Det er avgjørende for å lykkes at rektor selv går i spissen for den omstilling av skolens organisering og pedagogiske virksomhet, som en integrert bruk av digitale verktøy representerer. Dette forutsetter at rektor har både endringsvilje og kompetanse. Samtidig er rektor avhengig av støtte og drahjelp fra alle i ledergruppen for å lykkes. Dette krever en god forankring og et felles eierskap i ledelsen, og ble framhevet som viktig av lederne vi møtte på samtlige seminarer. Med en god forankring i hele ledergruppen blir det mulig å utarbeide planer som forplikter, iverksette innovative tiltak, stille krav til lærerne og innføre rutiner for oppfølging. Horten vgs satser på ledelse. De legger vekt på: Endringskompetanse Omstillingsvilje Helhetlig perspektiv Medvirkningskultur Følgende forhold synes sentrale for å lykkes: Rektor har overordnet lederansvar for skolens samlede satsing på utvikling av digital kompetanse. Skolens samlede ledelse har felles eierskap og forpliktelse i forhold til utarbeidelse og oppfølging av planer for pedagogisk bruk av IKT. Ledelsen har tydelige forventninger og krav til lærernes kompetanse og etterlevelse av felles planer. Ledelsen legger til rette for lærernes kompetanseheving. Ledelsen involverer lærerkollegiet i arbeidet med utarbeiding av strategier og planer, herunder visjon og mål. Ledelsen gir tilbakemelding og positiv støtte til den enkelte lærer. Ledelsen har rutiner for oppfølging av både planer og medarbeidere. Ledelsen går foran som et godt eksempel og bruker selv digitale verktøy til administrative oppgaver, kommunikasjon og formidling av informasjon. RÅD: Vær tydelig på at rektor selv har overordnet ledelse på området. Plasser ansvaret for skolens arbeid med IKT hos en i ledergruppa. 20

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Inspirasjonsseminar i Akershus 25.09.08, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Akershus 25.09.08, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 25.09.08, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Vibeke Guttormsgaard Marit

Detaljer

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar i Troms 11.09.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Vibeke Guttormsgaard Marit C Synnevåg

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 28/29.10.08 Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved lærende skoler :

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:

Detaljer

Inspirasjonsseminar Sør-Trøndelag fylke, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar Sør-Trøndelag fylke, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar Sør-Trøndelag fylke, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse? Tove Kristiansen

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Kilde: Aftenposten.no/reise Kilde: Aftenposten.no/reise 1 F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Inspirasjonsseminar i 16.09.08, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Et uendelig prosjekt En uendelig prosess

Et uendelig prosjekt En uendelig prosess Et uendelig prosjekt En uendelig prosess F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kilde: Aftenposten.no/reise 1 En arena En arena for kunnskapsdeling Kilde:

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

CLICK TO EDIT MASTER TITLE

CLICK TO EDIT MASTER TITLE Digital skole hver dag CLICK TO EDIT MASTER TITLE Click to edit Master subtitle style 10/20/2005 www.itu.no 1 DIGITAL SKOLE HVER DAG - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i Eventuell illustrasjon

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler Grunnskolesjef Anne-Grete Melby Delpris 2014 Ledelse av og i skoler Hamar Åpen Modig Pålitelig Helhetlig KRITERIER Hvordan bidrar ledelsen til kommunens og skolenes utvikling og måloppnåelse? Hvilken retning

Detaljer

Rammeverk seminarrekke

Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke Rammeverk seminarrekke «Regelverk i praksis» Innhold i rammeverket: Hovedmål for seminarrekka Gjennomføring av seminarer Målgruppe Seminarrekka er delt inn i tre komponenter 1. Felle

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen

Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen Notat 15/2006 Frode Sætre, Ola Einang og Kolbjørn Hansen Strategier for kunnskapsløft for daglig fysisk aktivitet i skolen VOLDA 2006 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Frode Sætre, Ola

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer