Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller e-post Toril.Lundberg@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen Ordfører Toril S. Lundberg sekretær Orienteringer: - Regional delplan for attraktive byer og tettsteder merknader til planprogrammet ved Odd-Arild Bugge. - Lovgivning og bruk av skjønn ifm. skjenkebevillingssaker, ved advokat Kjetil Wedervang Mathiesen.

2 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/97 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 13/98 Økonomirapport 2. tertial /1369 RS 13/1 RS 13/2 Regional delplan for attraktive byer og tettsteder - merknad til planprogrammet Høring - Forslag om meldeplikt for havner vedrørende skipsavfall og lasterester 2013/ /2998 RS 13/3 Høring - Norsk standard for akustiske kriterier 2010/2120 RS 13/4 Høringssvar til politianalysen fra ORKide 2012/1237 RS 13/5 RS 13/6 Uttalelse fra Kristiansund kommune angående høring av Skolebruksplan Revisjon av Forskrift om regulering av hausting av tare i Møre og Romsdal. 2013/ /2002

3 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Godkjenning av protokoll fra møte Vedlegg: Protokoll fra møte Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte godkjennes Saksopplysninger Det vises til vedlagte protokoll. Just Ingebrigtsen rådmann Toril S. Lundberg bysekretær

4 Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Anne Elisabeth Nilssen Medlem AP Ragnhild Helseth Medlem V Sidsel Sæterøy Medlem H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde Medlem AP Kirsti Dyrnes Medlem AP Kjell Neergaard Medlem AP Roger A. Kjøl Medlem H Åge Austheim Medlem FRP Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Rita Høgseth Medlem FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Harald Martin Stokke Kjell Neergaard AP Sven Erik Olsen Line Hatmosø Hoem AP Per Einar Honstad Bjarne Storfold Elde AP Steinar Hoftaniska Høgsve Kirsti Dyrnes AP Steinar Berge Åge Austheim FRP Geir Nordli Rita Høgseth FRP Dagfinn Ripnes Roger A. Kjøl H Merknader til dagsorden: - Til sammen 4 orienteringssaker i møtet. Kun 2 varslede, derav en av disse utgikk. - Tilleggssak: Uttalelse fra Kristiansund kommune til fylkeskommunen sitt høringsinnspill til Statens vegvesen sitt Handlingsprogram , frist Utsendt på e-post samme dag. - Eierskapsmeldingen (vedlegg til PS 13/88) ble etterspurt. Denne lå som eget vedlegg på e-post med innkalling. Annet - TV aksjonen: Liste med mulighet for å sette seg opp som bøssebærer ble sendt rundt. - Formannskapets møte kombineres med besøk på Saltkaia i Vågen og båtbyggeprosjektet Skonnert IDEAL, i forkant av møtet.

5 Fra administrasjonen møtte: Navn Just Ingebrigtsen Per Sverre Ersvik Toril S. Lundberg Stilling Rådmann Økonomisjef Bysekretær Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 13/86 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 13/87 Oversendelsesaker fra Bystyret til Formannskapet /2211 PS 13/88 Eierskapsmelding /2204 PS 13/89 Valg vedr. ny pensjonsordning for folkevalgte 2013/2205 PS 13/90 PS 13/91 PS 13/92 PS 13/93 Høring - forslag til forskriftsending - krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helseog omsorgstjenesten. Brannsikring av Grip stavkirke fordeling av ansvar mellom Kristiansund kommune og Riksantikvaren Offentlig høring av handlingsplan i kommunedelplan Fysisk aktivitet og friluftsliv Bedre involvering av innbyggere i kommunale beslutningsprosesser 2008/ / / /2224 PS 13/94 Referatsaker Liste over referatsaker /22 PS 13/95 Club Diamond - Søknad om skjenkebevilling 2013/859 PS 13/96 Uttalelse fra Kristiansund kommune til fylkeskommunen sitt høringsinnspill til Statens vegvesens Handlingsplan /2279

6 Orienteringssaker Forprosjekt Opera- og kulturhus, ved rådmann Just Ingebrigtsen Dialog med fylkeskommunen ifm. revidert forslag fra arkitektene. De fire faste leietakerne er godt fornøyde med det nye forslaget som hovedsakelig er redusert i antall m2. Mer av den gamle bygningsmassen er revet, og aktørene er plassert tettere sammen. Det reduserte forslaget er på ca m2, og reduksjonen av størrelsen har ikke gått utover kvaliteten på bygget (funksjon etc.). I Bystyremøte legges det nye, reduserte forslaget fram for bystyret med tall og finansieringsplan. Om Bystyret gjør vedtak om å gå videre med saken, leggs den fram for Fylkestinget i desember. Formannskapet og Bystyret gjør endelig vedtak over nyttår og en eventuell statlig søknad fra fylkeskommunen går inn til Kulturdepartementet til mars Regional delplan for attraktive byer og tettsteder merknad til planprogrammet, ved kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge Orienteringen utgikk Statsbudsjett og budsjettstatus Kristiansund kommune, ved økonomisjef Per Sverre Ersvik - Økningen av de frie midlene er ikke nok til å dekke kostnadsveksten. - Det jobbes nå med en budsjettskisse som legges fram for formannskapet. Kristiansund som servicekommune (tilgjengelighet og info.) jmf. Forbrukerrådets undersøkelse gjengitt i TK , etter spørsmål fra Dagfinn Ripnes (H), ved rådmann. - Kristiansund kommune har fått svært varierte utslag i de siste års undersøkelser. - Vi tar dette alvorlig og ønsker å finne ut hva som er årsaken. Mulighet for uttalelse fra Formannskapet nedbygging av Barneavdelingen, ved Ragnhild Helseth - En uttalelse fra Formannskapet vedrørende nedbygging av barneavdelingen som barnetjeneste og som akuttpost er viktig og riktig, og gjøres i regi av ordfører.

7 PS 13/86 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Protokoll fra møte godkjennes. PS 13/87 Oversendelsesaker fra Bystyret til Formannskapet /2211 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Forslag knytt til Bystyrets behandling av PS 13/73 Totalrenovering og modernisering av Nordlandet Ungdomsskole, vedrørende fastsatt post til vedlikehold i investeringsbudsjettet, tas med i arbeidet med økonomiplan høst Forslag knytt til Bystyrets behandling av PS 13/73 Totalrenovering og modernisering av Nordlandet Ungdomsskole, vedrørende uteområdet, er allerede tatt høyde for i framlagt planer. Oversendes til den faste byggekomité. Forslag knytt til Bystyrets behandling av PS 13/74 Bypakke Kristiansund innhold, organisering og gjennomføring II, om endring av ordlyd. Saksframlegget kan ikke rettes opp av Bystyret, men i videre behandling og presentasjon av saken formuleres Bypakke Kristiansund som en satsning på kollektivtrafikk, tilrettelegging for gående og syklende og bedre innfartsvei. Tas til følge. Saken oversendes rådmannen. PS 13/88 Eierskapsmelding /2204 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Eierskapsmeldingen 2012 for Kristiansund kommune tas til etterretning.

8 PS 13/89 Valg vedr. ny pensjonsordning for folkevalgte 2013/2205 Behandling i Formannskapet Ordfører ønsket å få sin habilitet vurdert. Et samlet formannskap mente det ikke var behov for å vurdere habilitet. Ordfører ønsket likevel ikke å uttale seg i saken. Rådmannen la fram ny innstilling til saken i møtet. Ny innstilling: Fra velger Kristiansund kommune den ordinære tjenestepensjonsordningen, TPO-ordningen, som pensjonsordning for de folkevalgte. I samsvar med ny innstilling lagt fram i møtet gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Fra velger Kristiansund kommune den ordinære tjenestepensjonsordningen, TPO-ordningen, som pensjonsordning for de folkevalgte. PS 13/90 Høring - forslag til forskriftsending - krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten. 2008/189 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune slutter seg til forslag til forskriftsending om krav til lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten som beskrevet i Helse- og omsorgs-departementets høringsnotat av PS 13/91 Brannsikring av Grip stavkirke fordeling av ansvar mellom Kristiansund kommune og Riksantikvaren 2008/2680 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 1. Kristiansund kommune inngår avtale med Kristiansund kirkelige fellesråd om brannsikringsprosjektet for Grip stavkirke med nærliggende bebyggelse.

9 Kostnaden, kr ,- per år fra 2014 reguleres årlig i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Kostnaden fordeler seg på følgende måte: - Kr som tilskudd til tilsynshaverordningen - Kr til alarmmottak og daglig overvåking - Kr til koordinering og administrasjon 2. Kostnaden innarbeides i budsjett 2014 ved rullering av kommunens økonomiplan for PS 13/92 Offentlig høring av handlingsplan i kommunedelplan Fysisk aktivitet og friluftsliv /2145 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Formannskapet vedtar at «Handlingsplan for anlegg og drift » i kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. I henhold til PBL kunngjøres dette med melding i én avis og på kommunens hjemmeside. Høringsfristen er seks (6) uker. PS 13/93 Bedre involvering av innbyggere i kommunale beslutningsprosesser 2013/2224 Behandling i Formannskapet Anne E. Nilssen fremmet følgende forslag på vegne av AP: - Leder: Steinar Høgsve, og vara Bjarne Elde - Medlem: Kirsti Dyrnes, og vara Anne E. Nilssen - Tilleggsforslag: Gruppen blir utvidet med en person fra Råd for mennesker med utsatt funksjonsevne. Sidsel Sæterøy fremmet følgende forslag på vegne av Høyre: - Medlem: Dagfinn Ripnes. Steinar Berge fremmet følgende forslag på vegne av FrP: - Vara: Rita Høgseth Ragnhild Helseth fremmet følgende forslag på vegne av Venstre: - Medlem: Toivo Brennløkken, og vara Odd Williamsen. Vara i rekkefølge, ikke personlig

10 Med utgangspunkt i innstillingen, og i samsvar med forslagene over, gjorde Formannskapet følgende enstemmige vedtak Det nedsettes et utvalg på 7 personer som får i oppdrag å se nærmere på innholdet i KS idéhefte Hvordan involvere innbyggerne, og foreslå en strategi for mer aktiv involvering av innbyggerne i kommunale beslutningsprosesser i Kristiansund. 1. Utvalget består av 4 personer med vara, som utpekes blant formannskapets medlemmer, og at en av disse blir utvalgets leder. 1 person med vara som utpekes blant eldrerådets medlemmer. 1 person med vara som utpekes blant ungdomsrådets medlemmer. 1 person med vara som utpekes blant Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes medlemmer. Kommunens informasjonsleder blir utvalgets sekretær. 2. Formannskapet velger følgende personer til involveringsutvalget. Steinar Høgsve (leder) vara: Bjarne Elde Kirsti Dyrnes vara: Anne E. Nilssen Dagfinn Ripnes vara: Rita Høgseth Toivo Brennløkken vara: Odd Williamsen Vara i rekkefølge, ikke personlig. PS 13/94 Referatsaker Liste over referatsaker /22 Behandling i Formannskapet Referatsaker Liste over referatsaker Nr. Saksnr. Høringstema Høringsfrist Avsender /1936- Høring - nydyrking i Tingvoll kommune 1 nedslagsfeltet til Storvatnet 2 Ekstraordinær generalforsamling 14/10 på Angvik Angvik gamle Destinasjon Kristiansund og Nordmøre handelssted /737-7 Høring forslag til forskrift om Kulturdep. kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek /921-3 Høring - Forskriftsendring om likeverdig behandling av barnehager Utdanningsdirektoratet 5 Ekstraordinær generalforsamling i Møreaksen AS Molde Møreaksen AS /1160- Høring - endring av forskrift Barne-, likestillings-

11 12 om samvær med tilsyn etter barneloven /2527 Høring - revidert KRS nr. 7 - Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen /57-40 Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven /2246- Høring - forslag til endringer i 1 forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) /2081 Høring - reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik / Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere /111-2 Høring forslag om forskrift om å autorisere manuellterapeuter i henhold til helsepersonelloven / / / / Høringsbrev - Forslag til endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge Høring endringer i alkoholregelverket - herunder normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontroll med bevillinger. Høring av forslag til en ny forskrift om bevilling for tobakkssalg Avslag på tilleggssøknad om startlån for videretildeling i 2013 og inkluderingsdep GKRS - Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Kunnskapsdep Barne-, likestillingsog inkluderingsdep KRD Fornyings-, adm. og kirkedep Helse og omsorgsdep Arbeidsdep Helse og omsorgsdep Helse og omsorgsdep. - Husbanken Listen ble referert. - 1: Rådmann underretter formannskapet om uttalelse knytt til referatsak ang. nydyrking i nedslagsfeltet til Storvatnet. - 14: Høring knytt til endringer i alkoholregelverket behandles av Servicekontoret. - 16: Tilleggssøknad hos Husbanken følges opp av ordfører. For øvrig ingen merknader.

12 PS 13/95 Club Diamond - Søknad om skjenkebevilling 2013/859 Behandling i Formannskapet I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige Vedtak Kristiansund kommune anbefaler at Club Diamond v/vigdis Michaelsen får innvilget skjenkebevilling. Skjenkebevillingen gjelder for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1-3 for nattklubben Club Diamond i et år fra til PS 13/96 Uttalelse fra Kristiansund kommune til fylkeskommunen sitt høringsinnspill til Statens vegvesens Handlingsplan /2279 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Uttale fra Kristiansund kommune til fylkeskommunen sitt høringsinnspill til SVV sitt Handlingsprogram : Kristiansund kommune ber Møre og Romsdal fylkeskommune vektlegge følgende i sin uttale til handlingsprogrammet: RV 70, fra Kristiansund til Oppdal, er særlig viktig for Nordmøre, og bør ha gjennomgående høy standard og god framkommelighet. Vi ber om at strekningen Tingvoll Meisingset utbedres i løpet av første fireårsperiode. I andre periode må strekningen Meisingset Ålvundfossen opprustes, særlig strekningen Fuglvågen Ålvundfossen. Vi ber også om at det snarlig gjøres tiltak for bedret framkommelighet og trafikksikkerhet i området ved Rensvikkrysset på RV 70. E39 er den framtidige livsnerven gjennom regionen. Ferjefri kryssing av Halsafjorden er en viktig del av dette, og må løftes fram. Vi er positive til utprøving av ny teknologi for å realisere dette i nær framtid. Uttalelsen ble sent til Møre og Romsdal fylkeskommune i møtet. Formannskapet, Per Kristian Øyen Ordfører

13 Toril Lundberg Bysekretær

14 Arkiv: 240 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret Økonomirapport 2. tertial 2013 Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Månedsrapport fra alle enheter Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Økonomirapport 2. tertial 2013 tas til etterretning. 2. Budsjettjusteringer som fremkommer i tabeller i saksutredningen gjennomføres. 3. Bystyret vedtar korrigert netto driftsramme for rammeområdene slik disse fremkommer i tabell i saksutredningen. Denne saken gjelder økonomisk rapportering for 2. tertial 2013 for Kristiansund kommune. Saksopplysninger Formålet med tertialrapporten er å gi et bilde av kommunens økonomiske situasjon ved utgangen av august, samt anslå forventet resultat ved utgangen av året. Rapporten gir informasjon om både overordnede inntekter og utgifter, samt informasjon om den økonomiske situasjonen og anslag på årsresultat for de ulike rammeområdene. Rapporten omfatter både drift og investering. I tillegg til økonomisk informasjon gjør rapporten rede for omfang og utvikling i sykefraværet. Økonomirapporten er basert på enhetenes månedsrapportering, samt gjennomgang og vurderinger av andre fagpersoner fra enhetsområdene og økonomiseksjonen. Budsjettet for 2013 er stramt, noe som både skyldes merforbruk fra tidligere år og økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Selv om kommunen gikk regnskapsmessig i balanse i 2012, var merforbruket i de kommunale driftsenheter i forhold til tildelt budsjett om lag 17 mill. kroner. Det er derfor en svært krevende oppgave å holde budsjettrammene for inneværende år. Dette viste også økonomirapporten for 1. tertial. Rapporteringen viser at det er noen rammeområder som har god kontroll på den økonomiske situasjonen, men at det er alt for mange rammeområder som har betydelige økonomiske utfordringer. Det foreslås justeringer i forbindelse med 2. tertial hvor alle kjente tilgjengelige midler fordeles ut til rammeområdene. I 2. tertial kommer alle midler som omfordeles fra rammeområde 70 Skatt, rammetilskudd m.v. og er både merinntekter fra skatt og rammetilskudd, finansområdet, finansielle disposisjoner i form av bruk av avsetninger.

15 Rådmannen kommer ikke fullt ut i mål med denne omfordelingen. Det gjenstår å finansiere 6,3 mill. kroner til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Det er fastsatt konkrete innsparingskrav for utvalgte rammeområder for å oppnå balanse. Rådmannen har også iverksatt generelle tiltak som gjelder hele organisasjonen, og skal bidra kostnadsreduserende. Budsjettjusteringer Det er på grunnlag av økonomirapporteringen per 2. tertial foretatt justeringer mellom noen rammeområder. Det er foretatt en styrking av; rammeområde 19 Felles avsetninger med 1,2 mill. kroner rammeområde 31 Sykehjem med 3,8 mill. kroner rammeområde 32 Hjemmetjenester med 0,5 mill. kroner. rammeområde 34 NAV Kristiansund med 2,0 mill. kroner. rammeområde 45 Eksterne enheter (Kirkelig Fellesråd) med 1,0 mill. kroner rammeområde 62 Plan og bygning med 0,3 mill. kroner Styrkingene finansieres ved mer-/ mindreforbruk på rammeområde 70 Skatt, rammetilskudd m.v. som også inneholder finans og interne finanstransaksjoner med 8,5 mill. kroner, samt innsparing på rammeområde 12 Sentraladministrasjonen med 0,3 mill. kroner. Alle justeringer er innarbeidet i vedlagte oversikt over budsjettjusteringer samt i forslag til nye rammer for rammeområdene. RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Budsjett 2013 Vurderte årsavvik Budsjettjustering netto Årsavvik etter justering Ny ramme 10. POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN PREMIEAVVIK FELLES MVA-KOMPENSASJON FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTEN PSYKISK HELSE NAV KRISTIANSUND BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING EKSTERNE ENHETER BYINGENIØREN PLAN OG BYGNING BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARK OG IDRETT SKATT, RAMMETILSKUDD M.V Sum De ekstra innsparingstiltak på 6,3 mill. kroner som rådmannen har pålagt utvalgte rammeområder å finne for å bidra til at kommunen går i balanse ved årets slutt er ikke

16 innarbeidet som forslag til budsjettjusteringer. Bakgrunnen er at disse tiltakene ikke skal få effekt ved senere praktisering av reglement for over-/underskudd. Krav til innsparinger fordeler seg til; NETTO PER RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Innsparing 12. SENTRALADMINISTRASJON GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG PSYKISK HELSE BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN BYGG OG EIENDOM PARK OG ANLEGG 50 Sum Rammeområdene De ekstra innsparingstiltak på 6,3 mill. kroner som rådmannen har satt i verk kommenteres ikke på det enkelte rammeområde. 10. Politisk styring Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 12. Sentraladministrasjonen Rammeområdet ventes å få et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner. Mindreforbruket tilføres rammeområde 62 Plan og bygning for å finansiere et merforbruk knyttet til utvidelse av saksbehandlerkapasiteten der. Rammeområdet forventes etter dette å gå i balanse ved årets slutt. 17. Premieavvik Det er budsjettert med et forventet positivt premieavvik på 25 mill. kroner. Foreløpige prognoser fra selskapene ser så langt ut til å indikere at det kan være vanskelig å nå budsjett, men rådmannen ønsker ikke å konkludere med at budsjettet skal justeres nå. 18. Felles mva-kompensasjon Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt.

17 19. Felles avsetninger Lønnsoppgjøret for 2013 er beregnet til 4,7 mill. kroner. Det er avsatt 4 mill. kroner i budsjettet. Rådmannen foreslår å fordele 4 mill. kroner ut på rammeområdene. RAMMEOMRÅDE (beløp i tusen kroner) Lønnsoppgjør POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTEN PSYKISK HELSE NAV KRISTIANSUND BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN PLAN OG BYGNING BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARK OG IDRETT 22 Utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen knyttet til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter tilhører dette rammeområdet. Prognosene så langt tilsier et merforbruk på 7,5 mill. kroner. Rådmannen foreslår å tilføre området 1,2 mill. kroner til delvis inndekking av forventet merforbruk. Resterende søkes dekket inn gjennom pålagt innsparing på 6,3 mill. kroner til andre rammeområder og generelle innsparingstiltak iverksatt i kommunen. 20. PP-tjenesten Rammeområdet ventes å bli omtrent som budsjettert. Eventuelt avvik vil bli regulert mot egne fond. 21. Grunnskoler Rammeområdet ventes samlet å gå i balanse ved årets slutt. Ungdomsskolene har fått tildelt statlige øremerkede midler til ekstra lærerstillinger. 23. Barnehager Rammeområdet rapporterer om et samlet merforbruk på 1,3 mill. kroner for De kommunale barnehagene har god kostnadskontroll, men enkelte enheter har økt behov for styrking og spesialpedagogiske tiltak, og merkostnader til slike tiltak ble tidligere finansiert ved bruk av fond. Dette fondet ble fullt ut disponert i regnskapet for 2012.

18 Rådmannen legger til grunn at det gjennomføres tiltak innenfor rammeområdet som gir balanse ved årets slutt. 25. Kultur og næring Rammeområdet ventes samlet å gå i balanse ved årets slutt. 30. Fellestjenester pleie og omsorg Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 31. Sykehjem Rammeområdet rapporterer et merforbruk på 3,8 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til lønn og sosiale utgifter i forbindelse med økt bemanning på grunn av alvorlig syke pasienter. Alle sykehjemmene merker stort press på tjenesten, brukerne er tyngre og krever mer kompleks behandling enn tidligere. Det arbeides med en gjennomgang av alle sykehjemmene for å se på muligheter for å iverksette tiltak som gir også økonomisk effekt på lengre sikt. Etter at alle kortssiktige tiltak er vurdert og under iverksettelse, vurderer rådmannen det som urealistisk at området selv skal dekke inn varslet merforbruk. Rådmannen foreslår å styrke rammeområdet med 3,8 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt. 32. Hjemmetjenesten Rammeområdet forventer et merforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Som meldt i 1. tertialrapport, har samhandlingsreformen gjort at trykket på hjemmetjenesten har økt i forhold til sykere og mer behandlingskrevende pasienter. I tillegg gjør mangel på sykepleiere at bruken av vikarbyrå øker samt utstrakt bruk av forskyvning og overtid. Hjemmetjenesten ble styrket med 2 mill. kroner i forbindelse med 1. tertial. På grunn av den store økningen i antall brukere samt at flere av brukerne krever et mer sammensatt behandlingsopplegg, vurderes det at rammeområdet ikke fullt ut har evne til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å komme i balanse ved utgangen av året. Rådmannen forslår derfor å styrke rammeområdet med 0,5 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt. 33. Psykisk helse Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 34. NAV Kristiansund Rammeområdet rapporterer et årlig merforbruk på 2,0 mill. kroner etter at tiltak er iverksatt, hovedsakelig på grunn av merkostnader knyttet til Kvalifiseringsprogrammet og til midlertidige/akutte boliger. Rådmannen foreslår å styrke rammeområdet med 2,0 mill. kroner, og forventer etter dette balanse ved årets slutt.

19 35. Barn, familie, helse Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 36. Bo- dagtilbud/oppfølging Rammeområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. 45. Eksterne enheter Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF Kommunen yter tilskudd til det kommunale foretaket på 3,1 mill. kroner for Dette inkluderer 0,25 mill. kroner til drift av Framnæs. Sundbåtvesenet har store økonomiske utfordringer grunnet uforutsigbare reparasjoner på Angvik. Noe av dette dreier seg om en forsikringssak, samt pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Selskapet har videre en ansatt som tar ut AFP med virkning fra Det varsles et merforbruk på om lag 0,2 mill. kroner, men det jobbes med å øke inntektene og å redusere merforbruket. Rådmannen legger til grunn at selskapet iverksetter tiltak som sikrer balane ved årets slutt. Kristiansund Kirkelige Fellesråd Det er budsjettert tilskudd til enheten på 12,1 mill. kroner for Krematoriet er nå ferdigstilt, og finanskostnadene er blitt noe høyere enn først antatt, da kostnadene til selve ovnen og teknisk installasjon knyttet til denne, nå blir avskrevet over et kortere tidsrom, enn resten av bygget. Det er i tillegg store vedlikeholdsbehov på de ulike kirkeeiendommene i kommunen, og det er iverksatt tiltak ved Nordlandet kirke og Kirklandet kirke etter vedtak i bystyret. Videre er Kirkelig fellesråd så langt ikke kompensert for årets lønnsoppgjør. Kristiansund kirkelige fellesråd har fremmet en søknad om tilleggsbevilgning for 2013 på 2,5 mill. kroner som vil bli behandlet som egen sak. Rådmannen konkluderer i saken med å tilføre Kirkelig fellesråd et ekstra tilskudd på 1,0 mill. kroner i Kristiansund Havnekasse Kommunekassen yter tilskudd til enheten på 1,6 mill. kroner for Enhetens kostnader består i hovedsak av finanskostnader knyttet til Storkaia. Det forventes at enheten går i balanse ved årets slutt. 60. Byingeniøren Nedenfor følger et estimat på selvkost på SVAR-området for år 2013, basert på regnskap per : Estimert selvkostkalkyle år 2013 (beløp i tusen kroner) Vann Avløp Renovasjon Slam Sum Gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter

20 Direkte driftsutgifter Fordelte driftsutgifter Avskrivninger på investeringer Renter på bundet kapital Fordelte kapitalkostnader Renter på selvkostfond Sum kostnader Estimert selvkostresultat Selvkostfond (neg.fond er memoriakonto) Estimert selvkostfond Ved utgangen av året estimeres samlede selvkostfond for vann, avløp og renovasjon til å være -18,0 mill. kroner. De negative fondene kan forklares ut i fra for lave gebyrer inneværende og tidligere år, sett opp mot tidligere års og inneværende års driftsnivå. Selvkostprinsippet bygger på et prinsipp om at brukerne av dagens tjenester skal betale det disse kostnader. I dette tilfellet skal de negative fondene, som kommunen i praksis har til gode på innbyggerne i Kristiansund kommune, dekkes innenfor et 3-5 års perspektiv. Dette kan gjøres i form av økte gebyrer, reduksjon i driften eller en kombinasjon av disse to. Estimert merforbruk på rammeområdet ble i utgangspunktet anslått til 5,8 mill. kroner. Rammeområdet har fokus på å redusere merforbruket, og det er utarbeidet og startet iverksettelse av tiltak som skal gi balanse ved årets slutt. Årsaken til at estimert årsavvik på rammeområdet ligger vesentlig under selvkostresultat, skyldes først og fremst at fordelte driftsutgifter og øvrige finanskostnader ikke belastes rammeområdet til Byingeniøren, samt at det ligger øvrige ansvarsområder under Byingeniøren som ikke angår selvkost. Rådmannen legger til grunn at de utarbeidede driftstiltak gjør at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. 62. Plan og bygning Rammeområdet forventer et merforbruk på om lag 0,3 mill. Merforbruket skyldes økte lønnskostnader i forbindelse med nyansettelse samt innleie av arbeidskraft. Rammeområdet tilføres 0,3 mill. kroner fra rammeområde 12 og forventes med dette å gå i balanse ved årets slutt gjennom iverksettelse av nødvendige tiltak. 64. Bygg og eiendom Rammeområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt 65. Brann og redning Rammeområdet ble tilført 3,7 mill. kroner i 1. tertial. Det rapporteres fortsatt om en utfordrende driftssituasjon, men det arbeides med tiltak som forventes å gi balanse ved årets slutt.

21 66. Park og idrett Rammeområdet forventes å gå i balanse ved årets slutt. 70. Skatt, rammetilskudd m.v. Det er en viss spenning knyttet til kommende forsslag til Statsbudsjett. Rådmannen registrerer at skatteinngangen til Kristiansund kommune er svært god, men det er vanskelig å anslå endelig netto effekt siden vi er en minsteinntektskommunen og utjevning skjer gjennom inntektssystemet. Rådmannen legger likevel til grunn en merinntekt på om lag 6,5 mill. kroner ved årets slutt. Renter på innlån Kommunens lånegjeld ved utgangen av 2. tertial var 1 759,2 mill. kroner. 74,7 % av lånegjelden hadde gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten på kommunens innlån var 3,15 % ved utgangen av 2. tertial. I vedtatt budsjett for 2013 ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig flytende rente på 2,50 % for året. Kommunens lån med mindre enn 1 års gjenstående rentebinding hadde ved utgangen av 2. tertial en gjennomsnittlig rente på 2,86 %. Dette inkluderer lån som har hatt rentebinding i mer enn 1 år, men hvor det nå er mindre enn 1 år igjen av rentebindingsperioden. Videre inkluderer dette den kortsiktige delen av rentebytteavtaler. Avdrag Avdrag er budsjettert med 46,1 mill. kroner i driften for Ved utgangen av 2. tertial er det belastet 35,1 mill. kroner i avdrag i driftsregnskapet. I henhold til vedtatt budsjett skal betaling av avdrag baseres på bestemmelsene om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt minste tillatte avdrag. Avkastning av bankinnskudd, utlån og aksjeutbytte For 2013 er det budsjettert inntektsrenter fra bankinnskudd og mottatte forsinkelsesrenter med 9,1 mill. kroner. Mottatte renter vedrørende utlån er budsjettert med 6,9 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak startlån samt utlån til Havnekassen, Sundbåtvesenet og Fellesrådet. Parkeringsavgift er budsjettert med 2,95 mill. kroner. Ved utgangen av 2. tertial er det mottatt 2,2 mill. kroner fra parkeringsselskapet. Det antas at inntekter fra parkering til kommunen vil bli som budsjettert på årsbasis. Totalt sett ventes det at renteutgifter, renteinntekter, avdrag, aksjeutbytte og parkering vil medføre en netto merinntekt/mindreutgift på om lag 2,0 mill. kroner i forhold til budsjettet for Finansanalyse Gjeldende finansreglement for Kristiansund kommune ble vedtatt , med virkning fra

22 Rapportering etter vedtatt finansreglement Innskuddsmidler i bank og fondsplasseringer INNSKUDD HOS HOVEDBANKFORBINDELSE DANSKE BANK: Ulike driftskonti 202,8 82,7 197,7 82,9 274,7 85,2 147,1 74,9 Andelskapital i pengemarkedsfond Fond Fond Innskudd i andre banker Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 202,8 82,7 197,7 82,9 274,7 85,2 147,1 74,9 BUNDNE RENTEBÆRENDE BANKINNSKUDD: Danske Bank, eks. skattetrekkskonto 5,3 2,2 4,9 2,1 4,7 1,5 5,0 2,5 Danske Bank, skattetrekkskonto 37,1 15,1 34,7 14,5 42,3 13,1 42,8 21,8 Danske Bank, strømbørskonto 0,0 0,0 1,3 0,5 0,8 0,2 1,5 0,8 Alle innskuddsmidler og fondsplasseringer 245,2 100,0 238,6 100,0 322,5 100,0 196,4 100,0 Avkastning siden ,01 mill. 5,58 mill. - - Avkastning siden ,35 mill. 5,31 mill. Avkastning siden (årsrente) 3,11 % 3,05 % - - Avkastning siden (årsrente) - - 3,06 % 2,99 % Avkastning benchmark (ST1X) (gjennomsnitt årsrente fra ) 1,60 % 1,61 % - - Avkastning benchmark (ST1X) (gjennomsnitt årsrente fra ) - - 1,66 % 1,54 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Ja Ja Ja Ja Bekreftelse på enkelteksponering 2 % av forvaltningskapital Ja Ja Ja Ja Bekreftelse på fondseksponering 5 % av forvaltningskapital Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Bekreftelse på enkeltpapir 12 måneders løpetid Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Største tidsinnskudd NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. Største enkeltpapirplassering NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK 0 mill. NOK mill. % NOK mill. % NOK mill. % NOK mill. % Tabellen over er noe mer detaljert enn det som er angitt i det vedtatte finansreglementet. Dette er gjort for å få frem mer relevant informasjon. De bundne midlene er angitt fordi de er rentebærende med samme vilkår som bankavtalen angir, men inngår ikke som kortsiktig likviditet. Avkastningen på kommunens innskuddsmidler vurderes som tilfredsstillende. Avkastningen på innskuddsmidlene vil avhenge av rentenivået, ikke bare margin i forhold til referanserenten NIBOR 3 måneder, og innskuddsmidler. Årets budsjetterte låneopptak ble opptatt tidlig i januar og plassert til forrentning i bank. Dette er gjort før kommunen har behov for lån til å finansiere investeringer, men for å utnytte en positiv differanse mellom innskudds- og lånerente. En ser en klar nedgang i innskuddsmidlene fra 1. til 2. tertial Det skyldes først og fremst finansiering av investeringer. Det har ikke vært noen endring i kommunens risikoeksponering i løpet av 2. tertial Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens innskuddsmidler.

23 Lån NOK mill % Dur. NOK mill. % Dur. NOK mill. % Dur. NOK mill. % Dur. Lån med pt (flytende) rente 102,6 6,6 0,04 0,4 0,0 0,04 17,8 1,0 0,04 18,0 1,0 0,04 Lån med NIBOR- basert rente 3 mndr 1) 1 105,6 71,0 0, ,6 76,8 0, ,1 78,6 0, ,7 85,1 0,15 Lån med fast rente 347,9 22,4 1,82 370,1 23,2 3,90 362,4 20,4 3,61 244,5 13,9 5,25 RENTEBYTTEAVTALER: Avtaler med mottatte renter -625,0-40,2 0,06-825,0-51,8 0,15-775,0-43,6 0, ,0-60,8 0,15 Avtaler med avgitte renter 625,0 40,2 3,31 825,0 51,8 4,65 775,0 43,6 4, ,0 60,8 5,56 Finansielle leasing Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser Effektiv rentekostnad siden Effektiv rentekostnad siden ,1 100,0 1, ,1 100,0 3, ,3 100,0 2, ,2 100,0 4,15 34,9 mill. 54,1 mill ,6 mill. 38,3 mill. Effektiv rentesats (årsrente) 3,57 % 3,69 % 3,28 % 3,30 % Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) (gjennomsnitt årsrente fra 1,55 % 1,54 % ) ) Avkastning (kostnad) benchmark (ST4X) (gjennomsnitt årsrente fra ) - - 1,55 % -0,56 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK 243 mill. NOK 241 mill. NOK 239 mill. NOK 234 mill. I opprinnelig budsjett for 2013 ble det vedtatt opptak av lån til investeringer med 193,3 mill. kroner. I tillegg er det vedtatt 35 mill. kroner til videre utlån (startlån). Bystyret har vedtatt at startlånsrammen skal økes med 15 mill. kroner for Foreløpig er økningen ikke godkjent av Husbanken. I løpet av 2. tertial 2013 er det ikke opptatt nye lån. Ingen lån er endelig nedbetalt i 2. tertial Antall lån per er 32, det samme som per Rentebytteavtaler benyttes for å foreta rentebinding av lån som har kort rentebinding - 3 måneder. Dette er finansielle avtaler, ikke nye lån. Kommunen hadde 8 løpende rentebytteavtaler og total hovedstol 775 mill. kroner per I løpet av 2. tertial er 2 rentebytteavtaler utløpt og 2 nye er gjort effektive. Ved utgangen av 2. tertial hadde kommunen 8 løpende rentebytteavtaler og total hovedstol mill. kroner. Høsten 2012 ble det inngått 3 fremtidige rentebytteavtaler ble 2 av disse aktive. Den tredje blir aktiv Alle 3 avtalene er inngått med DNB etter innhenting av tilbud fra flere banker. Avtale 1 har grunnlag 200 mill. kroner for perioden og fast rente 2,866 %. Avtale 2 har grunnlag 220 mill. kroner for perioden og fast rente 2,727 %. Avtale 3 har grunnlag 170 mill. kroner for perioden og fast rente 2,733 %. Det rapporteres nå om et avvik mellom andelen lån og rentebytteavtaler med gjenstående rentebinding i mer enn 1 år i forhold til finansreglementets bestemmelser. Fra ligger denne andelen på knapt 75 %. I finansreglementets punkt 7.5 c) står det: Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Dette innebærer at maksimalt 66,7 % av låneporteføljen kan ha gjenstående rentebinding i mer enn 1 år. Andelen vil ligge høyere enn 66,7 % til begynnelsen av Den høye andelen med rentebinding er foretatt etter innhenting av eksternt råd. I løpet av 2. tertial er det også foretatt rentebinding av Husbanklån i 5 år med rente like under 2 %.

24 Gjenværende rentebindingstid, litt forenklet sagt lik durasjonen, reduseres selvsagt fortløpende om det ikke foretas nye bindinger. Ut over det som er nevnt foran er det ikke andre avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet for kommunens lån. Dersom det generelle rentenivået endres med 1 %-poeng, vil virkningen isolert sett medføre at renteutgiftene endres med 17,6 mill. kroner på årsbasis, basert på lånevolumet per Dette indikerer imidlertid ikke en øyeblikkelig konsekvens for kommunens netto driftsresultat og regnskapsresultat. Det skyldes at deler av lånegjelden har langsiktig rentebinding. For slike lån og rentebytteavtaler vil renteendring først slå ut når rentebindingsperiodene utgår. Deler av lånegjelden er også knyttet opp mot kommunale eiendomsgebyrer, rentebærende utlån og rentekompensasjonsordninger. Disse komponentene vil bidra til å dempe nettoeffekten av renteendringer. Kommunen har ingen avtaler om finansiell leasing. Norges Banks styringsrente var 1,75 % ved inngangen til Styringsrenten ble satt ned til 1,50 % i rentemøtet Siden har denne renten vært uendret. Det har i lang tid vært gitt signaler om økning av det generelle rentenivået i Norge. Dette lar fortsatt vente på seg, noe som i stor grad skyldes internasjonale forhold. Norge kan ikke operere med et rentenivå som ligger vesentlig over det som er nivået i andre land. Dette skyldes blant annet hensynet til kronekurs og forholdene for norske eksportbedrifter. På sikt ventes det at rentenivået i Norge vil stige, men når og i hvilken takt er det fortsatt vanskelig å ha noen klare formeninger om. Det er mange som mener at rentenivået vil holde seg lavt i flere år fremover. I det siste har det også kommet flere indikasjoner på at veksten i norsk økonomi er i ferd med å avta. Det vil isolert sett bidra til at rentenivået holdes lavt. Et annet forhold som har bidratt til noe høyere rentenivå for mange er økt krav til bankenes soliditet. Dette har også kommunene merket ved at bl.a. Kommunalbankens marginpåslag har økt fra ca 0,10 %-poeng til 0,40 %-poeng. Økningen har vært størst i løpet av de siste månedene. Investeringsprosjekter Kristiansund Kommune har i 2013 total budsjettramme for investeringer på kr 440,8 mill. kroner. Denne består av vedtatt investeringsbudsjett for 2013 med 213,6 mill. kroner (PS 12/87), samt avstemming pr av tidligere vedtatte, men ikke gjennomførte prosjekter med 227,2 mill. kroner (PS 13/25). Det er per gjort investeringer for om lag 134 mill. kroner.

25 Noen av de største investeringene pr i dag PROSJEKT (beløp i kroner) Kostn. i 2013 Tot. kostn. pr. i dag Tot. budsjett Prognose på sluttbruk Oppgradering av Norlandet ungdomsskole Tempovn. 23 nytt sykehjem Dale barnehage Tollåsenga Yttervågen ny vei /43199/44199 Yttervågen, ny vei vann, avløp og renovasjon /43184 Dalegata utskifting av ledningsnett vann og avløp /43195 RV 70 undergang utskifting av vannledning og avløpsledning Storkaia plastring Hagelin avløpsrenseanlegg *Totale budsjetter er ihht sist fastsatte økonomiplan, i tillegg til overføringer av ubrukte midler fra tidligere og eventuelle omdisponeringer/tilleggsbevilgninger vedtatt av bystyret. Bygg og eiendom Bygg og Eiendom har i 2013 et investeringsbudsjett på kr 251 mill. kroner. Endringer fra 1 kvartal er at det er tilført 8 mill. kroner til flyktningeboliger, samt 4 mill. kroner i husbanktilskudd på boliger for videresalg i Roligheten. Per er 50,66 mill kroner av budsjettet benyttet. Enheten har i 2013 flere store prosjekter i investeringsbudsjettet. Noen av disse er ikke, eller er knapt påbegynt per i dag. Blant annet kan nevnes: Nordlandet Ungdomskole oppgradering. Budsjett 2013: 69,14 mill kroner. Forbrukt 0,78 mill. kroner. Prosjektet er ikke igangsatt, men vedtak om gjennomføring med oppdatert kostnadsramme er fattet av bystyret I 2013 vil det påløpe prosjekteringskostnader på 2-3 mill. kroner. Resterende budsjett vil søkes overført til I PS 13/73 vedtok bystyret et nytt kostnadsoverslag på 173 mill. kroner samt 15 mill. kroner til midlertidige undervisningslokaler Tempoveien 23 Nytt Sykehjem. Budsjett 2013: 46 mill. kroner. Det er vedtatt nye kostnadsrammer på dette prosjektet av bystyret i PS-13/41. Ny ramme er på 160 mill. kroner, fratrukket 25 mill. kroner i tilskudd fra Husbanken. Forprosjektet er avsluttet, prosjektet vil komme i gang i løpet av høsten Flyktningeboliger investeringer. Her er det et budsjett på kr 16,3 mill. kroner. Per er det medgått 1,8 mill. kroner. Bygg og eiendom har også flere prosjekter som nærmer seg ferdigstillelse: Dale barnehage. Budsjett 2013: 21,1 mill. kroner. Det er per 31.8 medgått 16,3 mill. kroner. Arbeidene fulgte oppsatt fremdriftsplan. Barnehagen ble tatt i bruk i starten av august. Det gjennstår noe arbeid i tilknytning til lekeområdet. Sluttoppgjør med totalentrepenør og hovedleverandør av inventar og utstyr gjenstår Bedriftsveien 10 kjøp. Det ble bevilget 13,5 mill. kroner til dette prosjektet av bystyret i sak PS 13/29. Det er medgått 12 mill. kroner per i dag. Det gjenstår da 1,5 mill. kroner til funksjonell tilpasning av eiendommen Nordlandet barneskole fasaderehabilitering og skifte av tak. Det er per påløpt om lag 5,5 mill. kroner av estimerte 7,8 mill. kroner Dalabrekka barneskole fasaderehabilitering. Det er per påløpt ca 5,6 mill. kroner av estimerte 6,8 mill. kroner. Ingen av bygg og eiendom sine prosjekter ligger så langt an til et merforbruk i Prosjekter hvor det er behov for tilleggsbevilgning tas opp til politisk behandling løpende.

26 Byingeniøren Per er det brukt rundt 64 mill. kroner av netto budsjett på 176 mill. kroner. Byingeniøren er i 2013 i gang med en rekke store og små prosjekter. Prosjekter hvor en har sett at tidligere kostnadsoverslag er sprukket er tatt opp på nytt til politisk behandling. Byingeniøren nærmer seg sluttfasen på flere store prosjekter, som Yttervågen, RV 70 og Storkaia. I tillegg er prosjektet i Dalegata godt i gang. Det er søkt om tilleggsbevilgning/omdisponeringer underveis der dette har vært nødvendig, og prosjektene ser per i dag ut til å holde seg innenfor de reviderte budsjett. Det er benyttet kr 9,7 mill. kroner til grunnerhverv av næringsareal. Budsjett på prosjektet var på 8 mill. kroner. Resterende 1,7 mill. kroner finansieres opp via omdisponering i løpet av høsten. Av forretningsmessige årsaker ble dette ikke gjort i forkant av forhandlingene. Andre investeringsprosjekter Det er i 2013 satt av 21 mill. kroner til Rehabilitering av Atlanten stadion. Prosjektet er foreløpig ikke igangsatt. Kemneren har flyttet ut av rådhuset, og inn i nye lokaler. Det er foretatt anskaffelser av inventar til nye lokaler for kemneren. I tillegg er kvalitetssystemet innkjøpt. Begge innenfor budsjettrammene. IT-IKT har et generelt prosjekt vedrørende IT-investeringer. Prosjektet har en budsjettramme på 0,7 mill. kroner. Per i dag er det megått 1,35 mill. kroner på dette prosjektet. Overskridelsen skyldes diverse ombygging på avdelingen i forbindelse med omorganisering på rådhuset. Sluttregnskaper I samsvar med økonomireglementet vil det bli lagt fram sluttrapport for prosjekter som har en budsjettramme over 8 mill. kroner. Byingeniøren skal legge fram sluttregnskap for følgende prosjekt: Omagt/Løkkemyrveien/Vestbase vann og avløp I tillegg skal Bygg og eiendom legge fram sluttregnskap for følgende prosjekt: Allanengen skole rehabilitering av fasade og tak Rensvik barneskole Nordlandet barneskole - ventilasjonsanlegg Sluttregnskaper ved eksterne enheter Kristiansund kirkelig fellesråd - nytt krematorium: Prosjektet fredigstilt. Sluttregnskap er til revidering. Kristiansund kommunale Sundbåtvesen nye pongtonger Prosjektet fredigstilt. Sluttregnskap skal avlegges.

27 Sykefravær Rammeområde 2. tertial 2. tertial 2. tertial 2011 (%) 2012 (%) 2013 (%) 10. POLITISK STYRING 0 0,12 10, SENTRALADMINISTRASJONEN 6,72 3,46 3, PP-TJENESTEN 5,52 11,90 4, GRUNNSKOLER 5,74 4,97 5, BARNEHAGER 8,88 12,77 13, KULTUR, NÆRING OG IDRETT 6,47 6,78 11, FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG 6,60 0,44 10, SYKEHJEM 12,30 10,46 11, HJEMMETJENESTEN 11,41 10,85 11, PSYKISK HELSE 13,32 2,61 3, NAV KRISTIANSUND 13,27 13,48 3, BARN, FAMILIE, HELSE 9,71 7,16 9, BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING 14,05 11,32 11, BYINGENIØREN 9,42 6,13 7, PLAN OG BYGNING 5,24 5,05 3, BYGG OG EIENDOM 11,41 9,00 8, BRANN OG REDNING 12,55 6,51 5, PARK OG IDRETT 1,89 8,22 8,89 Sykefravær totalt 9,31 8,03 8,41 Utviklingstrekk Totalt fravær for annen tertial 2013 ligger noe over tilsvarende fra 2012, uten at økningen er dramatisk: 8,41 % mot 8,03%. Egenmeldt fravær vil ofte ligge rundt 1%, slik at legemeldt fravær vil være rundt 7,5 %, noe som er i samsvar med målsettingen i IA-avtalen. I forhold til samme tertial 2011 er nedgangen betydelig, og det kan se ut til at det reduserte fraværet er stabilisert. Dette er vesentlig fordi det da kan tyde på at innsatsen har fått en mer varig virkning, noe som alltid er en utfordring etter en vellykket start. Fra utviklingen i de store tjenesteområdene er det gledelig å registrere at det innenfor Bo- dagtilbud/oppfølging har vært en nedgang i fraværet, og at det fortsatt er en positiv utvikling innenfor Brann- og redning. Bygg og eiendom, med en stor andel renholdere, viser også en fin utvikling mot redusert fravær. Det samme gjelder NAV Kristiansund.

28 Utfordringene ser ut til å ligge i gruppene Sykehjem, Hjemmetjenesten og Barnehager, der det tradisjonelt er et relativt høyt fravær og der vi ser en negativ tendens i utviklingen den siste tiden. Oppsummert ser det ut til at innsatsen gir resultat, og at det er viktig med fortsatt fokus på nærværet og på oppfølging og nye tiltak for redusert fravær. Oppsummering Den økonomiske situasjonen er svært krevende i Basert på de økonomiske rapporter som foreligger er det behov for til dels omfattende driftsmessig tilpasninger som enten hever inntektene eller reduserer kostnadene. Alle enheter månedsrapporterer og rådmannen har særlig tett oppfølging av de enhetene som varsler betydelig merforbruk. Rådmannen har videre gjennomført egne møter med alle rammeområder for å sette i gang en prosess med utarbeidelse av tiltak som sikrer balanse ved årets slutt. Enheter som varsler merforbruk har særlig tett oppfølging. Som det fremkommer i rapporten har rådmannen pålagt utvalgte rammeområder å gjennomføre tiltak som gir en kostnadsreduksjon på minst 6,3 mill. kroner for å avhjelpe rammeområder som ikke selv klarer å holde tildelt driftsramme. Det er i tillegg iverksatt en strengere kontroll med utlysing og tilsetting i ledige stillinger, gjennom at disse nå skal godkjennes av rådmannen før tilsetting. I tillegg skal kommunalsjefene nå godkjenne alle anskaffelser ut over daglig drift. Det er foretatt justeringer mellom rammeområdene som fullt ut disponerer alle kjente reserver i budsjettet per dato, men dette er ikke tilstrekkelig til å gi balanse. Etter at rådmannens forslag til omfordeling av ressurser i tertialrapporten er gjennomført gjenstår det derfor fortsatt en underbalanse som tiltakene som utarbeides skal søke å eliminere. Rådmannen legger til grunn at de samlede tiltak som iverksettes skal gi økonomisk balanse ved årets slutt, men har også fokus på at den prosess som nå pågår må få følger for utarbeidelse av budsjettet for 2014 når økonomiplan for skal vedtas i desember. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

29 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/203728_fix.html Page 1 of Kristiansund kommune Deres ref: Vår ref: 2013/ Dato: (Denne merknaden er gitt administrativt for å rekke høringsfristen. Merknaden vil bli lagt fram for formannskapet til orientering etter sommeren.) Regional delplan for attraktive byer og tettsteder - merknad til planprogrammet Kristiansund kommune støtter utarbeidelsen av en ny plan for å håndtere lokalisering av kjøpesenter og andre trafikkskapende virksomheter. En planmessig håndtering av arealbruk og trafikk er nødvendig for å sikre en god samfunnsutvikling. Vi slutter oss til hovedanalyser og problemstillinger som trekkes opp i planprogrammet. For Nordmøre er det særlig viktig at vekstkraften knyttet til petroleumsnæringa utnyttes til en bredest mulig verdiskaping for hele regionen, samtidig som sentrum av Kristiansund videreutvikles som et attraktivt regionbysenter. Dette vil bli en planprosess med potensielt høy konfliktgrad; mange kommuner utenfor vekstaksen kan se dette som en mulig trussel mot egne muligheter til vekst og utvikling, og kommunepolitikere kan se dette som en mulig fylkeskommunal (og økt statlig) overstyring av lokaldemokratiet. Det er derfor avgjørende for planens legitimitet og anvendbarhet at det skilles tydelig mellom faglige analyser (kunnskapsinnhenting) og faglige tilrådinger med politiske konsekvenser. Mislykkes planarbeidet i denne balansegangen, kan konsekvensene bli en reversering av det gode samarbeidsklimaet vi har mellom kommunene i fylket i dag, og kan samtidig gjøre forholdet mellom lokale og regionale forvaltningsmyndigheter mer anstrengt. Noen konkrete merknader/kommentarer: Til 1.3: Det listes opp en rekke svakheter ved eksisterende plan, som manglende senterhierarki, -avgrensing, -definering, ensidig kjøpesenterfokus, manglende retningslinjer osv. Det kan også argumenteres for at det er disse manglene som har gjort planens intensjoner bredt akseptable og tilrådingene gjennomførbare i konkrete kommunale planprosesser. Til 1.4: Opplegget for planlegginga er svært ambisiøst (fra kjøpesenterstopp-plan til helhetlig regional areal- og transportplanlegging), og det fremmes en forestilling om at en gjennom faglig konsensus kan enes om hva som er riktige valg og løsninger i framtidige lokaliseringsspørsmål. Samtidig vet vi at det finnes ulike politiske, ideologiske og økonomiske verdier som vil komme i konflikt nettopp i slike spørsmål. Vi vil derfor oppfordre til en ny gjennomgang av ambisjonsnivå og målsetting med planarbeidet. Kanskje vi heller kan enes om at det er noen mulige utviklingstrekk og løsninger vi må legge arbeid i å unngå, jf. Ottar Brox med "Dit vi ikke vil", Exil Forlag Til 3.6: Å utarbeide retningslinjer er nyttig, men det må komme tydeligere fram hvordan avgjørelser skal fattes. Vår mening er at det primært skal skje gjennom kommunal planlegging, der vi har etablerte prosedyrer for håndtering av verdikonflikter og ulike politiske syn. Igjen kan det med et sideblikk til Brox foreslås at retningslinjene bør fungere som en sjekkliste (minste-/makskrav) som kommunene kan følge for å være sikre på at det ikke utløses varsler om innsigelse i konkrete saker, mao. øke forutsigbarheten for den kommunale planlegginga.

30 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/203728_fix.html Page 2 of Vi vil advare mot å utarbeide retningslinjer for lokalisering av tjenester etter samme prinsipper. Lokalisering av skoler, barnehager, omsorgsinstitusjoner osv. må kommunene få styre sjøl, og lokalisering av privat tjensteyting kan neppe være av stor betydning for å få til en bærekraftig areal- og transportpolitikk? Til 4.2: Skal det gjøres et større arbeid på transportanalyser, må også det igangsatte planarbeidet om nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal trekkes inn. Et hovedpoeng er derfor at en også framover bør legge de konkrete avklaringene i enkeltsaker til de kommunale planprosessene. Kristiansund kommune vil også vise til og gi vår støtte til Tingvoll kommune sine merknader i saken. Odd-Arild Bugge Kommuneplanlegger Plan- og bygningsavd. odd-arild.bugge@kristiansund.kommune.no Hilsen Odd-Arild Bugge, Plan- og bygningsenheten

31 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/213367_fix.html Page 1 of NB! Toril Skram Lundberg TLU skal være kopimottaker på alle høringer i ephorte. Fra: Werner Dagsland [mailto:werner.dagsland@sjofartsdir.no] Sendt: 15. oktober :50 Til: postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@akershus-fk.no; post@alstahaug.kommune.no; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@alvdal.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; post@aremark.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; post@asker.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; postmottak@askoy.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aukra.kommune.no; Postmottak Aure kommune; post@aurland.kommune.no; postmottak@ahk.no; postmottak@austagderfk.no; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; Servicekontoret Averøy; postmottak@balestrand.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; post@balsfjord.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; info.avd@bergen.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; post@bjarkoy.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@bodo.kommune.no; post@bokn.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; postmottak@bronnoy.kommune.no; postmottak@bfk.no; post@bygland.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; post@baerum.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; DNV.Consulting.Norway@dnv.com; postmottak@dovre.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@drangedal.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; post@donna.kommune.no; post@eid.kommune.no; Eide servicekontor; postmottak@eidfjord.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; post@eidsvoll.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; postmottak@elverum.kommune.no; postmottak@enebakk.kommune.no; postmottak@engerdal.kommune.no; firmapost@etne.kommune.no; postmottak@etnedal.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; postmottak@fet.kommune.no; postmottak@fin.dep.no; postmottak@ffk.no; post@finnoy.kommune.no; postmottak@fkd.dep.no; fitjar@fitjar.kommune.no; postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@flatanger.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; postmottak@flesberg.kommune.no; postmottak@flora.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; postmottak@folldal.kommune.no; postmottak@fad.dep.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@fosnes.kommune.no; postmottak@fredrikstad.kommune.no; postmottak@frogn.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@frosta.kommune.no; Postmottak Fræna kommune; postmottak@froya.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; fmaapost@fylkesmannen.no; fmbupost@fylkesmannen.no; fmfipostmottak@fylkesmannen.no; fmhopostmottak@fylkesmannen.no; postmottak@fmmr.no; fmnopost@fylkesmannen.no; fmntpost@fylkesmannen.no; fmoapostmottak@fylkesmannen.no; fmropost@fylkesmannen.no; fmsfpost@fylkesmannen.no; postmottak@fmst.no; postmottak@fmte.no; postmottak@fmtr.no; postmottak@fmva.no; fmvepostmottak@fylkesmannen.no; fmospostmottak@fylkesmannen.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@giske.kommune.no; Post Gjemnes kommune; postmottak@gjerdrum.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@gjovik.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; postmottak@grong.kommune.no; post@grue.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; postmottak@halden.kommune.no; Postmottak Halsa Kommune; postmottak@hamar.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; postmottak@hasvik.kommune.no; post@hattfjelldal.kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hedmark.org; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; post@heroy.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@hobol.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; hfk@post.hfk.no; postmottak@hornindal.kommune.no;

32 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/213367_fix.html Page 2 of postmottak@horten.kommune.no; postmottak@hurdal.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; postmottak.hyllestad@hyllestad.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@hoylandet.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; postmottak@jevnaker.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; postmottak@karmoy.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@krd.dep.no; ks@ks.no; post@knbf.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@kongsvinger.kommune.no; post@kragero.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; Postmottak Kristiansund kommune; servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; post@kvanangen.kommune.no; kystdir@dep.no; post@kafjord.kommune.no; postmottak@lmd.dep.no; postmottak@lardal.kommune.no; postmottak@larvik.kommune.no; postmottak@lavangen.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no; postmottak@leirfjord.kommune.no; post@leka.kommune.no; post@leksvik.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; postmottak@lierne.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@lokalstyre.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@lorenskog.kommune.no; post@loten.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; post@marker.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@meraker.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; postmottak@modum.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@mosvik.kommune.no; post@mrfylke.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; postmottak@namdalseid.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@namsskogan.kommune.no; postmottak@nannestad.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nes-ak.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@nesodden.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; sentraladm@nesset.kommune.no; info@nissedal.kommune.no; postmottak@nittedal.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; nak@nord-aurdal.kommune.no; post@norddal.kommune.no; post@nordfron.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; nordland.fylkeskommune@nfk.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@nordre-land.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; postmottak@ntfk.no; postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no; post@havn.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@nhd.dep.no; postmottak@naroy.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; epost@odda.kommune.no; postmottak@oed.dep.no; post@oppdal.kommune.no; postmottak@oppegard.kommune.no; postmottak@oppland.org; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@os.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; postmottak@osen.kommune.no; postmottak@oslo.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@rakkestad.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; post@rauma.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; postmottak@rendalen.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; Postmottak Rindal kommune; post@ringebu.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.no; postmottak@ringsaker.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@risor.kommune.no; post@roan.kommune.no; firmapost@rogfk.no; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@rygge.kommune.no; postmottak@ralingen.kommune.no; postmottak@rodoy.kommune.no; postmottak@romskog.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@royrvik.kommune.no; postmottak@rade.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@sd.dep.no; adm@samnanger.kommune.no; postmottak@sande-ve.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; sentraladm@sfjkom.no;

33 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/213367_fix.html Page 3 of postmottak@sandnes.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; postmottak@sarpsborg.com; post@sauda.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; postmottak@selbu.kommune.no; post@selje.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; post@siljan.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; Postmottak; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@skedsmo.kommune.no; postmottak@ski.kommune.no; skien.postmottak@skien.kommune.no; postmottak@skiptvet.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; post@skanland.kommune.no; Postmottak Smøla Kommune; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; postmottak.sentraladm@sfj.no; postmottak@sogndal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; epost@sola.kommune.no; post@solund.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; post@spydeberg.kommune.no; post@stange.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; postmottak@stjordal.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; postmottak@stor-elvdal.kommune.no; post@storfjord.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; post@stranda.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; post@sula.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; Post; Post Surnadal; postmottak@sveio.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@sogne.kommune.no; post@somna.kommune.no; epost@sondre-land.kommune.no; postmottak@sor-aurdal.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sor-odal.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@stfk.no; postmottak@sorum.kommune.no; postmottak@sor-varanger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; post@t-fk.no; post@time.kommune.no; Postmottak Tingvoll kommune; post@tinn.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; post@tjome.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; postmottak@tolga.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; troms@troms-f.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; Miljoenheten.Postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@trysil.kommune.no; post@trana.kommune.no; postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@tvedestrand.kommune.no; postmottak@tydal.kommune.no; postmottak@tynset.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; post@tysnes.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@tonsberg.kommune.no; postmottak@ullensaker.kommune.no; postmottak@ullensvang.herad.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@utsira.kommune.no; postmottak@vadso.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; post@valle.kommune.no; post@vang.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; postkasse@vega.kommune.no; Post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; postmottak@vaf.no; post@vestby.kommune.no; firmapost@vfk.no; postmottak@vestnes.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; post@vik.kommune.no; vikna@vikna.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; postmottak@valer-of.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; sentralpost@ostfoldfk.no; postmottak@ostretoten.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; post@oystre-slidre.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; postmottak@amot.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; post@as.kommune.no; post@aseral.kommune.no; post@asnes.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; trondheim-byarkiv.postmottak@trondheim.kommune.no; post@altahavn.no; post@arendalhavn.no; john@aurlandhavn.no; bergen.havn@bergen.kommune.no; firmapost@bodohavn.no; firmapost@borghavn.no; monica.sande@bremanger.kommune.no; havnesjef@batsfjord.havn.no; einar.olsen@drammenhavn.no; post@egersund.havn.no; farhavn@online.no; ghv@grenland-havn.no; post@hammerfest.havn.no; harstadhavn@harstad.kommune.no; postmottak@hortenhavn.no; postmottak@karmsund-havn.no; havnevesenet@svk.no; post@kristiansand-havn.no; info@knhavn.no; firmapost@trondheimhavn.no; lillesandgjestehavn@gmail.com; lodingen.havnevesen@lodingen.kommune.no; per.anders.nygaard@rana.kommune.no; office@molderomsdalhavn.no; post@mosjoenhavn.no; post@narvikhavn.no; postmottak@hav.oslo.kommune.no; havnefogd@sandefjord.kommune.no; post@sandneshavn.no; post@stavanger.havn.no; adm@tromso.havn.no; tonsberg.havn@tonsberg.kommune.no; vardhavn@online.no;

34 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/213367_fix.html Page 4 of post@alesund.havn.no; post@havn.no; post@miljodir.no; post@kystverket.no Kopi: postmottak@md.dep.no Emne: Høring - Forslag om meldeplikt for havner vedrørende skipsavfall og lasterester Hei, Henvendelsen gjelder endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20. I forbindelse med gjennomføring av direktiv 2000/59/EC om skipsavfall foreslår Sjøfartsdirektoratet på vegne av Miljøverndepartementet at havnene pålegges en meldeplikt knyttet til skipenes avfallshåndtering. Vedlagt følger høringsbrev med forslag til endringsforskrift samt høringsliste. Det er fint om e-posten videresendes dersom dere blir oppmerksomme på interessenter som ikke står på listen over høringsinstanser. Eventuelle høringsinnspill sendes postmottak@sjofartsdir.no innen 15. desember Høringen vil også publiseres på våre internettsider. Med vennlig hilsen Werner Dagsland Postboks 2222 Direkte: Juridisk rådgiver 5509 Haugesund, Norge Avdeling for regelverk og Telefon: internasjonalt arbeid Vi er en sertifisert Miljøfyrtårnbedrift. Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten. E-post sendes til post@sdir.no for registrering og videreformidling til riktig avdeling.

35

36

37

38

39

40 Forslag til endring av forurensingsforskriften Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr. 3 og 32a første ledd, jf. kgl. res. 8. juli 1983 nr I forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjøres følgende endring: I Ny 20-8 skal lyde: 20-8 Havnens plikt til å varsle Sjøfartsdirektoratet Havneansvarlig plikter å videresende mottatt melding om levering av avfall og lasterester til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak. Havneansvarlig plikter umiddelbart å varsle Sjøfartsdirektoratet når det oppdages at et skip i strid med 20-7 ankommer havnen uten å ha sendt melding om levering av avfall og lasterester. Havneansvarlig plikter umiddelbart å varsle Sjøfartsdirektoratet når det oppdages at et skip ikke leverer avfall i samsvar med meldingen etter Forskriften trer i kraft 1. april 2014 II

41

42

43 Postmottak;

44

45 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/213317_fix.html Page 1 of Norsk standard for akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutvelse ute på høring Det er i dag ca ulike musikkutøvere i Norge, både profesjonelle og amatører. Norske kommuner bruker mye penger på kulturhus og øvings- og formidlingsrom i skoler og samfunnshus, men vet altfor lite om hvordan de skal stille krav til lydforhold for rom der det spilles musikk. Nå har Standard Norge sendt en ny Norsk Standard med tittelen NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutvelse ut på høring, og det er åpent for alle uttale seg. Utkastet til standard kan lastes ned på Høringsfristen er satt til Norsk kulturforum vil behandle denne saken på styremøtet Vedtaket fra behandlingen vil legges ut på våre hjemmesider i etterkant av møtet. Dere finner også informasjon om høringsarbeidet på våre hjemmesider nå: Der ligger også møteplan for høringsmøter over hele landet. Den nye standarden skal være et nyttig verktøy for kommuner, planleggere, musikere og andre som ønsker å skape gode lydforhold i nye og eksisterende musikkrom. En bredt sammensatt arbeidsgruppe i regi av Standard Norge er nå blitt enige om en Norsk Standard som stiller krav til rommene etter den musikkformen de skal brukes til, det vil si forsterket, lydsvak og lydsterk musikk. Bak den nye standarden står representanter fra ulike fagmiljer og interessegrupper, som for eksempel musikkorganisasjoner, kommuner, rådgivende ingeniører, lydteknikere og arkitekter. God og lettlest informasjon finner dere også på Med vennlig hilsen Åse Festervoll generalsekretær

46 file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/212053_fix.html Page 1 of Henviser til høringssvaret til politianalysen utsendt av orkide tidligere i dag; Ved en inkurie var ikke Rindal tilstede når uttalelsen ble behandlet i kollegiemøtet. Rindal kommune kan ikke stille seg bak helheten i uttalen og viser til vedtak til uttale i eget kommunestyre. Med hilsen Sekretariatet til Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre - ORKidé Monika Eeg Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Adresse: Pb.161, Kongens Plass 1, 6501 Kristiansund Tlf: Mob: E-post: orkide@nnr.no Fra: Monika Eeg Sendt: 2. oktober :38 Til: 'postmottak@eide.kommune.no'; 'postmottak@kristiansund.kommune.no'; 'post@averoy.kommune.no'; 'postmottak@smola.kommune.no'; 'post@sunndal.kommune.no'; 'postmottak@tingvoll.kommune.no'; 'post@gjemnes.kommune.no'; 'post@surnadal.kommune.no'; 'post@rindal.kommune.no'; 'post@halsa.kommune.no'; 'postmottak@aure.kommune.no' Kopi: Ann Kristin Sørvik; Birgit Eliassen; Bjarne Nordlund; Ingunn Golmen; Just Ingebrigtsen; Kirsten Stensø Skaget; Knut Haugen; Martin Olav Folde; Mons Otnes; Odd Steinar Bjerkeset; Ola Heggem; Ola Rognskog; Olaug Haugen; Ole Bjørn Moen; Ove Silseth; Peder Aasprong (peder.aasprang@tingvoll.kommune.no); Per Kristian Øyen; Per Ove Dahl; Peter Ardon; Roger Osen; Ståle Refstie; Knut Mostad; Karl Kjetil Skuseth ; Signe Sefland Emne: Høringssvar politianalysen fra ORKide Hei! Vedlagt følger høringssvaret til politianalysen som ble vedtatt på Kollegiemøtet til ORKide 2.oktober. Med hilsen Sekretariatet til Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre - ORKidé Monika Eeg Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Adresse: Pb.161, Kongens Plass 1, 6501 Kristiansund Tlf: Mob: E-post: orkide@nnr.no

47 Til Justis og beredskapsdepartementet Ordfører- og rådmannskollegiet (ORKidé) ønsker som regionråd for kommunene på Nordmøre (Sunndal, Surnadal, Halsa, Rindal, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Kristiansund, Aure, Smøla og Averøy) å gi et felles høringssvar til NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer». Kommunene på Nordmøre ønsker et lokalt forankret politi med et sivilt preg også for fremtiden. Dette er kvaliteter som har preget norsk politi, og som har vært viktige bærebjelker for den tillit som politiet har opparbeidet i befolkingen. Lokal forankring er en viktig faktor for å lykkes i kriminalforebyggende arbeid, og gir trygge lokalsamfunn. Nærpolitiets posisjon, kvaliteter og samfunnsmessige legitimitet er godt forankret, også gjennom stortingsvedtak. Dette må framover gi grunnlag for en styrking, heller enn en svekkelse, av nærpolitiet. Politianalysen tilrår færre og større enheter som viktig bidrag for å møte framtida og endringsbehovet. ORKidé støtter at en endring av distriktsstrukturen kan være fornuftig, men er skeptisk til å opprette nye og større enheter uten geografisk sammenfall med øvrige relevante myndighets eller forvaltningsorgan. Vårt råd blir derfor å etablere fylkesvise politidistrikter. Regionrådet vil likevel understreke at en strukturendring ikke skal åpne for en sterk sentralisering av personell og kompetanse, men bygge på ønske om å styrke samordning, ledelse og den samlede ressursutnyttelsen. Desentrale strukturer i politiet må tillegges funksjoner og oppgaver som gjør politiyrket attraktivt, også rekrutteringsmessig. Politiets sivile gjøremål vil i en slik samlet vurdering kunne være en viktig premiss, og vil gi viktig sørvis og bygge nærhet til publikum som kriminalitetsforebyggende faktor. Asyl- og innvandringsfeltet er et relevant eksempel på dette. Et langt og bosettingsmessig sett lite ensartet land som Norge tilsier et politi med organisatorisk diversitet og sterkt fokus på tilstedeværelse og rask responstid uansett bosted for befolkningen. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at det statistisk er mindre kriminalitet og høyere oppklaringsprosent i små politidistrikter sammenlignet med større og mer sentrale, og at det derfor er grunn til å stille spørsmål ved bruken av begrepet «robust» som entydig argument for større enheter. Politiet er den sentrale aktør i generell samfunnsberedskap. Politianalysens primære forslag vil innebære 6 politidistrikt. Slik vi forstår det skal det kun være 1 operasjonssentral pr politidistrikt. Det vil bety at for vårt område vil det bli 1 politimester med operasjonsledelse i Trondheim. Dette vil gi store avstander mellom operasjonsområde og operasjonsledelse, som vil medføre store konsekvenser for vår region. Spesielt vil vi fremheve våre betenkeligheter i forhold til redningsberedskapen.

48 Olje- og gassvirksomheten i Norskehavet er en sterk næringsmessig drivkraft i Norge. Kristiansundsregionen har en nasjonal posisjon som det operasjonelle senteret for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet, som står for ca. 1/3 av Norges petroleumsproduksjon. Det forventes en betydelig vekst i denne næringen også i årene som kommer. Det er av allmenn nasjonal interesse at beredskap knyttet til petroleumsnæringen ikke svekkes. Beredskapsmessig nærhet til kysten er av stor betydning både ved akutte hendelser og storulykkescenario. Nordmøre og Romsdal politidistrikt har politiansvar for sokkelen utenfor Midt- Norge. Ut fra dagens organisering med sete i Kristiansund, er det over de siste 30 år bygget opp en velfungerende beredskapsorganisering som inkluderer mange aktører på tvers av etater. Geografisk nærhet til hverandre og til sårbare installasjoner på sjø og land, samt bred kompetanse og mangeårig erfaring med samøvelse, har utviklet en velfungerende beredskap. Denne beredskapen må ivaretas og videreføres ved en strukturendring. Analysen og Politidirektøren fremholder at kommunene ikke skal være høringsinstans eller ha «vetorett» når fremtidig struktur, på lokalt nivå skal legges. ORKidé vil fremheve at dette ikke virker logisk i et demokratisk perspektiv, og slik sett vil utfordre noe av den samfunnsmessige forankring politiet er kjent for. Vårt råd blir at endringer må forankres i gode lokale prosesser. Smøla 2.oktober 2013 Med vennlig hilsen Ordfører og Rådmannskollegiet for Nordmøre Mons Otnes leder

49 Fra: Toril Skram Lundberg Sendt: 24. oktober :45 Til: Kopi: Per Kristian Øyen; Just Ingebrigtsen Emne: NB: Innspill fra Kristiansund kommune angående høring av Skolebruksplan OPPDATERT Viktighet: Høy Hei igjen! Da har det skjedd en dobbeltkommunikasjon hos oss, og det gikk nettopp inn en revidert versjon av Kristiansund kommunes uttalelse fra rådmann Just Ingebrigtsen til dere. Det er gjort tilføyelser utover uttalelsen jeg nettopp sendte dere. Vi beklager dette og ber dere forholde dere til rådmannens epost. For ordens skyld er siste versjon (rådmannens) av uttalelsen klipt inn i denne e-posten (under). Mvh Toril Lundberg bysekretær Innspill angående høring av Skolebruksplan fra Kristiansund kommune. I forbindelse med høring av ny Skolebruksplan for fylkeskommunen ønsker Kristiansund kommune å komme med følgende innspill. Utdanningstilbudet i regionen vår er avgjørende for videre utvikling både innen offentlig og privat virksomhet. Skolebruksplanen tegner derfor en viktig del av fremtidsbildet vårt. Vi ser at fylkeskommunen har valgt å sende ut denne saken til kun et fåtall aktører med kort høringsfrist. Vi vil på det sterkeste understreke viktigheten av at dere utvider fristen og inviterer næringsorganisasjoner, næringsliv og kommuner til å bidra for å få en best mulig forståelse av konsekvensene ved de foreslåtte endringene. Befolkningsframskrivinger viser at det blir en nedgang i ungdomskullene i perioden Kristiansund kommune har forståelse for at dette også gjenspeiler seg i det videregående tilbudet som skal gis til ungdommene. Vi vil likevel understreke viktigheten av bredden i tilbudet opprettholdes. Frafallet fra videregående skole er stort i Møre og Romsdal og på Nordmøre. Jobben for å øke gjennomstrømmingen vil bli satt betydelig tilbake hvis tilbudene i videregående skole ikke makter å gjenspeile etterspørselen hos ungdommene. I Ringvirkningsanalysen av petroleumsklyngen i Kristiansundsregionen (Møreforsking 2013) er det avdekket et stort behov for rekruttering av arbeidskraft i mange yrker. På bakgrunn av oppgitte forventninger hos bedriftsledere som er intervjuet, er det beregnet en netto økning i sysselsettingen på personer i perioden 2012 til Det vil si at det må hentes inn 200 personer hvert eneste år, og i tillegg kommer erstatning for naturlig avgang. Veksten i petroleumsklyngen de siste åtte årene, fortsetter de neste åtte årene. I analysen er bedriftene spurt om hvilke kategorier personell som vil bli etterspurt frem til 2020, og hvilke utdanningsbehov bedriftslederne ser. De største gruppene er: 460 ingeniører og sivilingeniører 650 fagteknikere og personer med fagbrev 170 innen administrasjon og økonomi 280 annen arbeidskraft

50 I løpet av undersøkelsen ble bedriftene spurt om hvilke tiltak som må til for at bedriftene skal kunne gjennomføre sine egne vekstambisjoner. Øverst på listen står: Utvikling av lokale utdanningstilbud En stor andel av veksten i sysselsetting er knyttet til engineering og tekniske tjenester. Både for ingeniører og fagteknikere/fagbrev er det disse fagene som etterspørres: Automasjon/elektronikk/hydraulikk, kjemi/prosess, mekanisk, subsea, boring/brønn og logistikk. Av forventet vekst er det flest innen kategorien av fagteknikere (44 %). I tillegg til de tradisjonelle fagene, går vi nå inn i en periode med fokus på teknologi og nye områder som subseatjenester og riggvedlikehold. Bedriftene ble bedt om å angi konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til næringslivet i Kristiansundsregionen. Forslagene er i hovedsak knyttet til bedre utdanningstilbud, samarbeid og markedsføring. Det viktigste er å opprettholde og utvide studietilbudet ved Høgskolesenteret i Kristiansund, men også fagskolen og det øvrige videregående utdanningstilbudet blir vektlagt i stor grad. Tilstrekkelig med lærlingeplasser blir også vektlagt. Bedriftene har i Ringvirkningsanalysen gitt uttrykk for å handle sammen, også med myndigheter, for å ivareta klyngemekanismene. Derfor vil vi understreke viktigheten ved at fylkeskommunen samarbeider med næringslivet og kommunene for å få til en felles planlegging og en god rekruttering til de relevante yrkene. I tillegg til veksten innen petroleumsklyngen kommer øvrig vekst innen både offentlig og privat virksomhet, der vi vil ha behov for en rekke fagdisipliner fremover. Vi vil avslutningsvis be fylkeskommunen om å vurdere Skolebruksplanen opp mot øvrig satsing i egen organisasjon, spesielt i forhold til arbeidet dere gjør innen feltet regionalog næringsutvikling. Vennlig hilsen Ordfører Per Kristian Øyen Rådmann Just Ingebrigtsen Kristiansund kommune

51 Vertskommune for prosjektet Sjøområder Nordmøre Deres ref.: 54633/2013/U48 Arve Ingolf Slettvåg Deres dato: Vår ref.: Jens-Eric Eliassen Vår dato: Revisjon av Forskrift om regulering av hausting av tare i Møre og Romsdal Fra 11 kommuner i ORKidé-prosjektet: «INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE»: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Til Møre og Romsdal Fylkeskommune Vi viser til deres brev av 10. september kommuner på Nordmøre/Romsdal (Nesset) har valgt å samkjøre en felles uttalelse i denne saken om «Revisjon av Forskrift om regulering av hausting av tare i Møre og Romsdal». Denne fremgangsmåten velges fordi vi for tiden holder på med å gjennomføre et prosjekt «Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre» der også tare og tarehøsting inngår som et av temaene som skal utredes og analyseres. Vi har vurdert saken på følgende grunnlag: - Fylkeskommunene i Trøndelag 19. og 20. september 2013 i Trondheim: «Åpent møte om tarehøsting: kunnskapsgrunnlaget, forvaltning og interessekonflikter». - Steen, H., Moy, F.E. og T. Bodvin Undersøkelser i forbindelse med prøvehøsting av stortare i Nord-Trøndelag Havforskningsinstituttet. Fisken og Havet. Nr sider. - Steen, H., Bodvin, T. og F. Moy Effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr Nord- Trøndelag Havforskningsinstituttet. Fisken og Havet. Nr 4/ sider. - Fiskeridepartementet Forvaltningsplan for tang og tare. 63 sider. - Fiskeri- og Kystdepartementet. FOR nr 642: Forskrift om høsting av tang og tare. - Fiskeridirektoratet. J Forskrift om regulering av høsting av tare i Møre og Romsdal. Det foreligger ikke en forvaltningsplan for tang og tare i Møre og Romsdal. Det foreligger forvaltningsplan for tang og tare for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (oppdatert pr ). Vi vil foreslå følgende endringer i Fiskeridirektoratet: J Forskrift om regulering av høsting av tare i Møre og Romsdal for å kunne skape økt biologisk mangfold og gi økt biomasse for høsting på sikt. Følgende tekst foreslås tatt inn i 2: 1