En studie av tiltak i nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En studie av tiltak i nord"

Transkript

1 En studie av tiltak i nord Det norske oljeselskap Jan Terje Henriksen og Jan-Oddvar Sørnes UiN-rapport 13/2012 Handelshøgskolen i Bodø Universitetet i Nordland

2 Jan-Oddvar Sørnes og Jan Terje Henriksen En studie av tiltak i nord Det norske oljeselskap UiN-rapport nr. 13/2012 Universitetet i Nordland ISBN: Trykk: Trykkeriet UiN Universitetet i Nordland 8049 Bodø Tlf: Alle rettigheter forbeholdes. Universitetet i Nordland

3 Tittel: En studie av tiltak i nord - Det norske oljeselskap Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Jan-Oddvar Sørnes, HHB, UiN Jan Terje Henriksen, HHB, UiN Prosjekt En studie av tiltak i nord - Det norske oljeselskap Sammendrag Prosjektet har identifisert og beskrevet Det norskes aktivitet og samfunnsansvar i Nord- Norge, og gitt konkrete anbefalinger i forhold til forventninger og forutsetninger for framtidige ringvirkninger i regionen. Summary The project has identified and described current activity and CSR by Det norske in Northern Norway, and provided concrete recommendations for expectations and future ripple effects in the region. REFERANSESIDE, UiN-rapport Offentlig tilgjengelig: Ja UiN-rapport nr. 13/2012 ISBN ISSN X Antall sider og bilag: Dato: 12/2012 Prosjektansvarlig (sign). Jan-Oddvar Sørnes, 1. amanuensis, HHB-UiN Leder forskningsutvalget (sign). Bjørn Olsen, dekan HHB Oppdragsgiver(e) Det norske oljeselskap Oppdragsgivers referanse Bjarne Kristoffersen Emneord: Næringsutvikling Ringvirkninger Lokal beslutningsmyndighet Sertifisering Sameksistens Olje og gass Petroleum Keywords: Economic development Ripple-effects Local decision-making Local presence Certification Co-Existence Oil and gas Petroleum Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland:

4

5 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Det norske, der målet har vært å få fram kunnskap om samfunns- og næringslivsutvikling i Nord-Norge basert på Det norskes pågående og framtidige aktivitet. Siktemålet har vært todelt, der vi for det første har søkt en bedre forståelse for hva Det norskes målsettinger og konkrete tiltak for å skape lokale og regionale ringvirkninger er. For det andre har vi dokumentert ringvirkninger av disse aktivitetene og beskrevet hvordan møtet mellom Det norske og samfunns- og næringslivet har vært. Videre har vi ønsket å få fram hvilke forventninger som stilles til Det norske i landsdelen, og til oljeog gassaktører generelt i Nord-Norge. Helt konkret har Det norske ønsket tilbakemelding på effekten av tiltakene de har bidratt med så langt, og hva representanter fra samfunnsog næringsliv mener de bør fokusere på videre for å oppnå størst og best mulig samfunnseffekt. I studien som rapporten er basert på har vi intervjuet sentrale nærings- og samfunnsaktører. I tillegg har vi brukt sekundærdata (statistikk, nyhetsartikler, rapporter, etc.) for å kunne dokumentere eksisterende aktivitet i Det norske, og for å kunne gi anbefalinger i forhold til forventninger og forutsetninger for framtidige ringvirkninger. Representanter fra Det norske har bidratt med hensyn til hvilke aktiviteter selskapet har initiert. Vi vil med dette takke alle informanter som velvillig har bidratt og medvirket til å få fram ny kunnskap om samfunns- og næringslivsutvikling i Nord-Norge relatert til petroleumsaktivitet. De feil og mangler som måtte fremkomme i denne rapporten er fullt og helt forfatternes eget ansvar. Jan Oddvar Sørnes og Jan Terje Henriksen Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Bodø, Desember 2012 Austin, Texas

6 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn, formål, og kilder OPPSUMMERING Katalysator gjennom tillit Betydningen av lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet Innledning Medlemsbedrifter i Verftsringen Nord-Norge: Innspill fra Verftsringen, sertifiseringsprosessen og veien videre License to drill, lokale ringvirkninger og lokal tilstedeværelse Kompetanse, Karrieremuligheter og Utdanningsbehov Innledning Det norske oljeselskap som kompetanseleverandør Samarbeid mellom Det norske oljeselskap, skole og næringsliv Rekruttering og arbeidsplasser i nord Innledning Et nordnorsk verdigrunnlag Rollen som samfunnsbygger i nord Samarbeid og dialog Innledning Oljenæringen på skolebenken En sterk røst fra nord Nordområdekonferanser Utsikter for framtiden Innledning Informantenes egne tiltak Forhåpninger Konkrete bidrag i landsdelen Kompetanseheving og kvalitetssikring av Nordnorske bedrifter INTERESSESKAPING FOR UNGDOM MOT PETROLEUMSBRANSJEN Referanser

7 1. INNLEDNING I debatten rundt petroleumsaktivitet i Nord-Norge er begrepet ringvirkninger ofte benyttet. Politikere lokalt og regionalt næringsliv krever at petroleumsselskap må legge til rette for lokale- og regionale ringvirkninger. Det samme gjør oljemeldinga, En næring for framtida om petroleumsvirksomheten (St.mld. 28, ), Petroleumsloven (1996), og Soria Moria erklæringen (2005). Petroleumsselskap som etablerer seg i landsdelen eller har aktiviteter der, tilnærmer seg dette kravet på forskjellige måter. Ringvirkninger benyttes ofte som et entydig begrep i debatten om fremtidig petroleumsaktivitet utenfor kysten av Nord- Norge. Som vist i Henriksen (2010), benyttes begrepet i mange og ulike sammenhenger med ulikt innhold og er alt annet enn entydig. Så langt har studier som har vært opptatt av hvordan oljeselskaper arbeider på i forhold til lokalt næringsog samfunnsliv vært mangelvare. En bedre konkretisering av hva som er en ønsket utvikling og på hvilke og hvem sine premisser, vil derfor bidra til en økt forståelse av ringvirkninger og hvordan de skapes. Det er dette som vil være hovedfokuset i denne studien utført for Det norske. Ringvirkningsdiskusjonen fokuserer ofte på potensiell omsetting og antall arbeidsplasser og er alt for lite nyansert, fordi virkeligheten er for kompleks til at en multiplikatormodell gir den nødvendige innsikt i kunnskap bak tallene. Vår egen forskning viser at aktiv dialog og møteplasser er sentrale virkemidler (Henriksen, 2010; Henriksen & Sørnes, 2010) i å skape en forståelse for og danne kunnskap om hva som fungerer i ulike kontekster. Hva som kan skapes i eksisterende og nye sektorer avhenger av hvordan aktører samhandler og hva de klarer å få til sammen. I dette ligger også nødvendigheten av å ha kunnskap om spesifikke lokale forhold som vil kunne påvirke mulighetsrommet. Lokal tilstedeværelse virker her å være helt sentralt. Vi har vurdert aktiviteter som Det norske har involvert seg i, og fått innspill til hvordan selskapet kan forsterke sitt bidrag til utvikling av lokalt og regionalt næringsliv og samfunn. Studien gir innspill både på aktiviteter som Det norske er involvert i, og hvilke aktiviteter informantene mener at Det norske bør involvere seg i. En klarere forståelse av hva Det norske selv legger i dette, og konkretisering er viktig for bedre å kunne dokumentere ringvirkninger av aktivitetene og møte forventninger i en region. 3

8 1.1 Bakgrunn, formål, og kilder Hovedmålet for dette prosjektet er å få fram kunnskap om samfunns- og næringslivsutvikling i Nord-Norge basert på Det norskes pågående og framtidige aktivitet. Det betyr å utarbeide ny kunnskap som tar høyde for kompleksiteten i utviklingen som strekker seg ut over (kun) enkle forklaringsmodeller basert på telling av antall potensielle arbeidsplasser og hvor det sammenlignes kontraktsverdier og arbeidsplasser i plan for utvikling og drift/konsekvensutredning (PUD/KU) opp mot endelig resultat. Virkeligheten og utnyttelsen av mulighetsrommet er altfor kompleks til at det lar seg representere ved å forutsi 800 eller 2000 nye arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen ved en mulig ilandføring en gang i fremtiden. Det er samspillet og risikovilligheten hos ulike aktører samt mulighetene og begrensingene i strukturene som gir utvikling med en kombinasjon av ønskede og uønskede konsekvenser. Noe lar seg planlegge, noe blir til mens man går og lar seg ikke planlegge. Dagens samfunn er ikke resultatet av en strategiplan som ble laget på begynnelsen av 60-tallet. Likeledes er det vanskelig å legge konkrete planer for framtida, men det er mulig å påvirke ønsket utvikling. Det norske har vært tydelig på at de ønsker klare tilbakemeldinger på hva som faktisk er oppnådd, samt anbefalinger videre. Rent konkret ønskes det svar på om midlene som er brukt har gitt ønskede og målbare resultater, eller om man like gjerne kunne latt være. Videre ønsker de vurdering på verdien og effekten av å ha kontor i Harstad og om hvorvidt lokal tilstedeværelse har noen effekt. Det norske har vært tungt inne i Verftsringen i forhold til sertifisering, lærlingeordning, og i videregående skole (VGS) på undervisningssiden. Det norske spør seg om det er deres rolle, om det har hatt betydning, og om det er noe som bør videreføres?. Et godt eksempel på dette er når en fisker fra Stø i Vesterålen fra talerstolen på Thon Hotel i Svolvær sier at det er peise steike umulig med sameksistens. Det norske ba oss kontakte fiskeren for å forstå hans standpunkt, og for med det å bedre forstå rekkevidden av deres eget samfunnsansvar. Det norske har videre vært opptatt av å få fram størst mulig variasjon og ytterpunkter gjennom data fra ulike kilder i samfunns- og næringsliv. Videre har man vært opptatt av å sette friske øyne på det dagligdagse gjennom nye spørsmålsstillinger, analyser og 4

9 konkrete anbefalinger. Det norske har vært åpne på at de ønsker å sette standarden i nord gjennom aktivitet som setter avtrykk. Vi håper rapporten vil være et nyttig redskap for videre arbeid i Det norske og et bidrag i den generelle debatten om petroleumsvirksomhet og næringsutvikling i Nord-Norge, gjennom å forså: betydningen av lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet kompetanse, utdanningsbehov, og karrieremuligheter hva som skaper trygghet og trivsel betydningen av relasjoner, dialog og samarbeid andre forhold I studien som ligger til grunn for denne rapporten har vi primært intervjuet sentrale nærings- og samfunnsaktører. I tillegg har vi brukt sekundærdata som arkiv, statistikk og andre studier for å kunne dokumentere Det norskes eksisterende aktivitet og for å kunne gi tilrådinger i forhold til forventninger og forutsetninger for framtidige ringvirkninger. Følgende personer har bidratt som informanter: Kurt Karlsen, Fisker, Steinar Jonassen, Nordland Fylkes Fiskarlag, Ivar Kristiansen, Stortingspolitiker i Nordland, Britt Kramvig, Universitetet i Tromsø, Alan Sande, Universitetet i Nordland, Mikal Steffensen, Øksnes Fiskarlag, Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland, Bjørn Gundersen, Arcos AS, Jørgen Bratting, Kunnskapsparken Harstad, Ørjan Robertsen, LoVe Petro, Roger Abrahamsen, Ballstad Slip AS, Roar Karlsen, Maritim Sveiseservice AS, Anders Rasmussen, Blokken Skipsverft AS, Geir Seljeseth, Norsk Olje og Gass og Olav Vesterheim, Heggen Videregående skole. I rapporten har vi funnet det hensiktsmessig å referere både til generelle synspunkter fra flere av informantene, men også til spesifikke synspunkter fra enkeltpersoner eller grupperinger, som for eksempel informanter fra Verftsringens medlemsbedrifter 5

10 1.2 OPPSUMMERING Rapporten søker å avdekke betydningen av Det norskes bidrag i landsdelen gjennom de prosjekter og tiltak de har støttet økonomisk, og gjennom sin etablering i Harstad. Aktører fra regionalt samfunns- og næringsliv har gitt konkrete tilbakemeldinger på effekten av disse tiltakene, og i tillegg bidratt med synspunkter på Det norskes rolle framover i forhold til videre utvikling av og i Nord-Norge. I rapportens kapittel 7 er det laget en oversikt som viser Det norskes konkrete bidrag i landsdelen. Med noen få unntak har informantene gitt oss vurderinger på effekten av disse tiltakene, og om det er aktiviteter som bør videreføres. En generell oppsummering er at samtlige tiltak har hatt en positiv effekt for noen, og naturlig nok har enkelte aktiviteter involvert flere og dermed hatt større betydning. Det må også presiseres at enkelte informanter er negative til oljenæringens inntog i nord på generelt grunnlag, men at ingen av disse omtaler Det norskes rolle direkte eller i forhold til de tiltak som er iverksatt. 6

11 Det norske har oppnådd mye på kort tid med relativt begrensede ressurser, og opparbeidet seg et solid omdømme som en seriøs samfunnsbygger i Nord- Norge. Det er spesielt to ting som peker seg ut basert på våre samtaler med informantene. For det første har Det norskes rolle og betydning i forhold til Verftsringen og skoleverket vært positiv. Ett fellestrekk her er at aktiviteten har hatt betydning innen ett større geografisk område og har nådd flere personer. Tilbakemeldingene er helt tydelig på at dette er aktiviteter Det norske må både videreføre og videreutvikle. For det andre er måten Det norske opptrer på gjennom sin lokale tilstedeværelse blitt positivt mottatt. Det å være åpen, konkret, stille krav, og ikke minst vise evne og vilje til å ta raske beslutninger er blitt lagt merke til. Tilbakemeldingene viser at også denne linjen ønskes videreført, og bekymringen hos enkelte er at dette vil endre seg i takt med at Det norske vokser og blir større. I det følgende oppsummeres hovedfunnene fra kapittel 2-6. Kapittel 2: Betydningen av lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet Det norskes støtte (både økonomisk, som pådriver, og gjennom konkret og nær personlig oppfølging) har hatt stor betydning for medlemsbedriftene i Verftsringen. Flere indikerer at de ikke hadde kommet i gang om det ikke hadde vært for denne støtten. Bedriftene mener videre at sertifiseringen (Achilles, ISO 9001 og 14001), og sertifiseringsprosessen har styrket deres konkurransedyktighet i forhold til både arbeidskraft og oppdrag, redusert risiko, bedre og mer effektiv drift. Den har i tillegg redusert terskelen for å initiere ytterligere tidsog kompetansekrevende tiltak. Bedriftene er nå sultne på mer. Videre har Det norskes rolle og engasjement ved Heggen videregående skole vært positiv, og dette utdypes ytterligere i oppsummeringen av neste kapittel. I forhold til lokal tilstedeværelse mener informantene at Det norske bidrar positivt med tanke på å skape lokale ringvirkninger. Det norske har skapt tillitt gjennom direkte handling, rask beslutningsevne, en klar lokal og regional agenda, og ikke minst tydelighet rundt forventninger og krav til resultater. Det norske har bidratt til å redusere den historiske skepsisen til næringsaktivitet i nord gjennom sine aktiviteter og lokale tilstedeværelse. 7

12 Kapittel 3: Kompetanse, Karrieremuligheter og Utdanningsbehov Våre informanter har store forventninger til at industrielle aktører, som Det norske, skal tilføre landsdelen både kompetanse og arbeidsplasser. Et interessant poeng her er mulighetene for å tiltrekke seg arbeidskraft utenfor landsdelen, uten tidligere tilhørighet. Det er primært to områder som peker seg ut; behovet for naturvitenskapelig og teknologisk kompetanse. Videre er behovet for fagarbeidere stort, noe informantene mener er underkommunisert og minst like viktig som behovet for ingeniører og annen høyt utdannet arbeidskraft. Samtidig kommer det fram at man må evne å ha det doble blikket og tørre å eksperimentere med å sette sammen nye fagkombinasjoner bl.a. for å ivareta mangfold og eksisterende næringsstruktur. En bekymring er at oljeindustrien skal utarme andre næringer i en landsdel der man allerede opplever en migrasjon mellom næringer. Det norskes deltagelse i Lektor2 programmet har ifølge Heggen VGS vært en suksess. Relatert til forrige avsnitt har målet vært å styrke kompetanse og interesse rundt geofag og realfagene generelt. Det norskes bidrag benevnes som en vinn/vinn situasjon fordi elevene får økt læringsutbytte gjennom direkte kontakt med næringslivet, og ved at Det norske styrker elevenes faglige interesse og dermed rekrutteringen til eget fagfelt. Når det gjelder lærerne har samarbeidet bidratt til å bygge opp stolthet og bevissthet med tanke på framtidige arbeidsplasser. Det norskes samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland, der hovedmålet er å sikre rekruttering av arbeidskraft til industrien og teknologirelaterte bedrifter på Nord- Helgeland har hatt en positiv effekt. Aktiviteter som forskningstorg, karriereveiledning og muligheter, og bedriftsbesøk har engasjert ni ungdomskoler i regionen. Også ved Polarsirkelen VGS nyter man godt av dette samarbeidet, og her opplever de en økning i søkingen til realfag og industrifag. Kapittel 4: Trygghet, trivsel, og samfunnsbygger i nord Det norskes lokale tilstedeværelse bidrar til å skape trygghet og tillit, gjennom tiltakene som til nå er igangsatt. Trivsel og trygghet henger tett sammen, og Det norske har så langt evnet å holde det de har lovet, og utførelsen har vært rask og effektiv. Det motsatte av trygghet er tvil og usikkerhet, og informanter 8

13 mener Det norske har en viktig rolle utover det å skape arbeidsplasser. En interessant jobb og god lønn alene gir ikke livet mening, spesielt for ungdommene, og slike perspektiv må inkluderes i videre satsning. Trivsel og trygghet handler også om sameksistens mellom ulike næringer, og her var det flere synspunkter. Utsagn som det er peise steike umulig med sameksistens til forhåpninger om et harmonisk samliv mellom ulike næringer illustrerer motsetningene her. Samtidige tror de fleste på dialog, og at det er mulig for å finne felles løsninger. En bekymring er at oljenæringen går på bekostningen av fiskerinæringen, noe som enkelte mener vil skape negative ringvirkninger i hele næringskjeden og en negativ endring i eksisterende næringsstruktur. Når det gjelder oppgaven som samfunnsbygger utfordres Det norske på hvordan man ser på sin egen rolle her, noe som videre vil legge premisser på hva som skapes der de etablerer seg. Her er man skeptiske til en ensidig satsing på næringsutvikling i nord, og påpeker viktigheten av å ha flere parallelle strategier for utvikling. Oppmerksomhet på kjønnsroller og kvinnearbeidsplasser trekkes fram som et av flere interesseområder relatert til Det norskes videre aktivitet. Videre manes det til tålmodighet fordi det tar tid å etablere nye arbeidsplasser og ikke minst kvalifisere arbeidskraft. Det norskes lokale tilstedeværelse trekkes igjen fram som positivt i så måte. Det vises også til Kristiansund som modell for en tenkt, og for noen en ønsket utvikling i nord. Kapittel 5: Samarbeid og dialog Nordområdene er ikke business as usual, og dette får bl.a. konsekvenser for dialog mellom aktører og ulike former for samarbeid. Både innad i og utenfor landsdelen snakkes det ofte om at man er for dårlige til å samarbeide i nord, og at dette går på bekostning av hva man kunne ha fått til. Informantene kjenner seg igjen i denne beskrivelsen og mener oppmerksomheten må rettes mer mot hva som kjennetegner en god dialog og hva som preger et godt samarbeid. Det viktigste er uansett å erkjenne at det er store variasjoner innad i landsdelen. Det som fungerer i Hammerfest behøver nødvendigvis ikke å fungere godt i Sandnessjøen, på grunn av kontekstuelle forskjeller og aktivitetenes iboende kompleksitet. Dialog og samarbeid diskuteres ofte i relasjon til sameksistens mellom næringer. En generell betraktning, 9

14 som er myntet på oljeindustrien generelt, er næringens mangel på respekt for og kunnskap om fiskeindustrien. Representanter fra fiskeriindustrien viser til brutte lovnader om kompensasjon, mangel på troverdighet, og en generelt arrogant holdning fra oljeindustrien. Et interessant spørsmål er om fiskeindustrien viser respekt for og kunnskap om oljeindustrien?. Flere informanter fokuserte allikevel på at dette ikke nødvendigvis er et resultat av en bevisst strategi og handling, men heller mangel på kunnskap om fiskeindustriens forutsetninger og driftsmåter. Representanter fra fiskeindustrien mener oljenæringa ikke er i stand til å stille de rette spørsmålene, eller finne de rette problemstillingene for å få bedre kunnskap om næringa. Konsekvensen blir at næringene snakker forbi hverandre, ved at det i følge fiskerinæringen legges forutsetninger for en type kunnskap som ikke er tilstede når næringene møtes. Rapporten påpeker manglende kunnskap og forutsetninger hos en del forskere og institusjoner som utreder for begge næringene. Feilen mange gjør er at de lemper hele fiskeribransjen i en bås og hele petroleumsbransjen i en annen. Når utgangspunktet er feil, så blir også resultatene deretter. Videre presiseres det at den store uenigheten mellom næringene er overdrevet, og i følge fiskeindustrien er det kun områdene utenfor Vesterålen som er kontroversielle. Det virker derfor naturlig at søken etter de praktiske løsningene gjennom samarbeid og dialog bør konsentreres om områdene utenfor Vesterålen. Ønsket om en felles røst fra nord er ikke entydig. Noen ser dette som den eneste løsningen på å få mer aktivitet til Nord- Norge, og i enkelte sammenhenger er det et ønske eller krav fra aktører utenfor landsdelen som krever at nordlendinger må bli flinkere til å samarbeide og bli enige om hvor aktivitet geografisk skal plasseres. Andre mener at ønsket om en samlende og sterk røst er en fallitterklæring mot demokratiet og den nordnorske sjelen, ganske enkelt fordi nordlendinger ikke er en homogen gruppe. Når det gjelder Det norskes rolle og omdømme, så berømmes også her raske beslutninger, krav til konkrete mål, og ikke minst evnen til å samle aktører som for eksempel Verftsringen og det å gjøre hverandre gode. Kapittel 6: Utsikter for framtiden Informantene mener det er viktig å bruke god tid på de tunge prosessene slik at man kan komme fram til 10

15 fornuftige løsninger. Det er ingen hast med å åpne sårbare områder, så lenge man ikke er enige om forutsetningene for drift og tilstrekkelig kunnskap om ulike konsekvenser. Videre er oppmerksomhet på kompetanseheving og flere målrettede utdanningsmuligheter sentralt. Det ytres også bekymring rundt rekruttering, både for olje- og fiskerinæringen, og at lukrative jobber i oljeindustrien bidrar til å utarme andre næringer. Et spenstig forslag skisserer en nordnorsk idèdugnad, der man samler landsdelens ungdom og utfordrer dem på hva Nord-Norge skal bli, og hvordan man skal komme dit. De gode innspillene kommer ofte fra ungdom, og det er jo dessuten de som skal gjøre jobben framover. Ytterligere fokus på informasjon og samfunnskontakt ble skissert for å bedre dialogen mellom aktører i både samfunns- og næringsliv. Andre mener Det norske må sette inn alle ressurser på å gjøre et funn, for da kommer det aktivitet gjennom utbygging og drift. 1.3 Katalysator gjennom tillit I foregående punkt ble Det norskes rolle i forhold til Verftsringen og skoleverket fremhevet, og informantene er tydelig på at disse tiltakene må videreføres og utvides. Det vises til kapittel 2 for ytterligere detaljer. Når det gjelder skoleverket og videregående skole utfordres Det norske til en videreføring, men også til å utvide omfanget både geografisk og ressursmessig til å kunne favne større deler av landsdelen. Rollen som lokal katalysator 1 har vært helt avgjørende, i form av konkrete økonomisk bidrag, men primært gjennom måten Det norske har opptrådt på, og betydningen dette har hatt for både bedrifter og enkeltpersoner. Dette har skapt tillitt, trygghet, og økte forventninger til fortsettelsen. Det norske oppfordres til å dyrke katalysatorrollen. En forventning er at Det norske nå engasjerer seg ytterligere for å øke rekrutteringen i landsdelen, gjennom 1 Med katalysator menes en igangsetter, eller en som utløser et hendelsesforløp. 11

16 relevante utdanninger og kompetansetiltak. Eksempelvis være en katalysator, gjerne i samarbeid med andre oljeselskaper, for et tettere samarbeid mellom utdanning, skole og næringsliv blir viktig i tiden framover. Fra fiskeindustrien og fiskeriorganisasjonene kom det flere konkrete betraktninger, der Det norske utfordres til å ta større del av både dialogen, men også ansvaret for å skape tillit og åpenhet mellom disse næringene. Rent konkret handler det om å etablere bedre og flere kontaktflater mellom miljø, fiskeri og petroleum. Initiativ som Ett hav 2 er allerede etablert, der målet er å redusere usikkerhet og konflikt, som det vil være naturlig å ta en del i, men også andre kontaktflater bør vurderes. 2 Ett Hav er finansiert gjennom bidrag fra både fiskeri og oljenæringene. Deltakerne i topplederforumet kommer bl.a. fra Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Fiskebåtredernes Forbund, LO-sekretariatet, IndustriEnergi, Oljeindustriens Landsforening og selskap i petroleumsnæringen. 12

17 13

18 2. Betydningen av lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet Det norske oljeselskap tar beslutninger selv, lokalt, og har god kjennskap og dialog med beslutningstakere i leverandørindustrien og næringslivet generelt. 2.1 Innledning Betydningen av lokal tilstedeværelse og beslutningsmyndighet trekkes ofte fram som en viktig forutsetning for lokale ringvirkninger av petroleumsaktiviteten i Nord-Norge. I praksis kan dette bety alt fra driftsorganisasjoner, fremskutte driftsenheter og forsyningsbaser, innkjøpsfunksjoner til enkelt bemannede lokale kontor. Her har vi vært spesielt interessert i å få tilbakemelding på effekten av Det norskes etablering i Harstad i 2007, hvor det nå er 14 ansatte. Ett av de viktigste prosjektene for Det norske 14

19 har vært støtten til Verftsringen. Dette vil beskrives mer utførlig i neste punkt og i kapittel 7. Informantene er bedt om å vurdere effekten av Det norskes rolle i Nord-Norge, konkretisere hva de har bidratt til, og hvilken rolle de bør ha som lokal aktør videre. 2.2 VERFTSRINGEN Verftsringen Nord-Norge (VRNN) ble startet i 2005 etter et felles initiativ mellom fylkeskommunene i Nord- Norge etter opprinnelig initiativ fra Troms Fylkeskommune. Det var et strategisk tiltak for å imøtekomme nedgang i aktivitet og konkurser i bransjen i perioden Formålet med Verftsringen Nord- Norge er å styrke medlemmenes konkurransekraft gjennom oppmerksomhet på felles utfordringer. Det norskes målsetting med Verftsringen har vært at flest mulig av bedriftene skal registreres som medlemmer i offshoreindustriens felles leverandørregister, Achilles, og gjennom dette bli ISO 9001 og sertifisert. Som en langsiktig aktør og pådriver i nordområdene ønsker Det norske å bidra til at nordnorsk industri utvikler kvalitetsstandarder som gjør landsdelen i stand til å levere til oljeog gassindustrien. Daglig ledelse ivaretas av Arcos AS. 15

20 2.3 Medlemsbedrifter i Verftsringen Nord-Norge: 16

21 2.4 Innspill fra Verftsringen, sertifiseringsprosessen og veien videre Det norske oljeselskap er rett på, konkret og har fokus på handling, mens det fra andre blir bare ord. Våre informanter fra verftssektoren mener Verftsringens organisering gjør sektoren sterkere og i bedre stand til å ta på seg oppdrag som medlemsbedriftene enkeltvis ikke ville vært i stand til. En av informantene fra Verftsringen sier: Bransjeorganiseringen fungerer som en arena for åpen dialog, der vi kan ta opp felles ting som berører oss. Videre har Verftsringen fungert som en døråpner, der bedriftene er kommet godt i gang med å få kontrakter. Flere nevner at man ikke kommer utenom olje og gass. Grunnen til dette er ikke mangel på andre oppdrag, men heller et spørsmål om konkurransedyktighet i forhold til arbeidskraft. Skal vi være konkurransedyktige på arbeidsplasser, altså få dyktige ingeniører og fagpersonell, er vi nødt til å tilby spennende oppdrag. Det går ikke an å drive i vår bransje uten å tenke olje og gass. Verftsringens medlemmer håper Det norske vil bidra videre slik at de kan lære mer om næringen og forstå hvordan den fungerer for å bedre kunne hjelpe til. Mye av dette er jo ukjent for oss, så vi håper de kjører samme linja videre i deres støtte til næringslivet. Dette trenger ikke bare å være økonomiske bidrag, men de kan være støttespillere på flere områder. Fordelen med ISO-sertifiseringen er en styrking av medlemmenes konkurransesituasjon. Dette har igjen bidratt til at enkeltbedrifter nå er prekvalifisert for leveranser inn mot bl.a. Aker Solution. Dette er jo er en direkte følge av Det norske. Vi fikk det lille sparket bak vi trengte. Det norske tar beslutninger selv lokalt, og har god kjennskap og dialog med beslutningstakere i leverandørindustrien og næringslivet generelt. Det er kjempeviktig for oss. Informantene snakker også om at verdien av selve sertifiseringsprosessen har hatt en effekt utover bare det å bli sertifisert. Her nevnes bl.a. at man har blitt mer systematisk på drift, og fjernet en del risiko ved å ha systemer og kompetanse på plass. Risiko er noe som opptar informantene, og de håper også at Det norske vil støtte videre. 17

22 Sammenlignet med større og mer etablerte aktører i landsdelen, så oppfattes Det norskes måte å kommunisere på som svært god. Det norske er rett på, konkret og har fokus på handling, mens det fra andre blir bare ord. De er veldig konkret, synlig og klar på dette med kompetanseutvikling og at flere bedrifter sertifiserer seg. Det norske blir videre oppfattet som en troverdig samarbeidspartner som er opptatt av resultater og ikke bare ordinær seminar- og konferanseprofilering. Når de går inn med midler, sånn som mot Verftsringen, så skal det være beviselige resultater i form av fagbrev oppnådd av de lærlinger som er inkludert i ordningen, og at målsetningen oppnås med hensyn til ISO sertifisering. Bedriftene trekker også fram enkeltpersoner i Det norske som eksempler på engasjementet mange har for landsdelen. Informantene ser at det er mye å tjene på en slik holdning, og at Det norske er opptatt av sitt omdømme. Det overskygger imidlertid ikke den genuine interessen om å bygge opp kompetanse i bransjen for framtidige leveranser til olje- og gassindustrien. Det norskes engasjement mot Verftsringen blir støttet også fra informanter fra fiskeindustrien. Det norskes bidrag mot Verftsringen er noe alle tjener på. Både vi i fiskerinæringa og oljenæringen har bruk for slipper og verksteder lokalt. Det er viktig for fiskerinæringa at man beholder slike tjenester og service langs kysten slik at man slipper å gå i dagevis for å få reparert en vinsj. Utsagnet illustrerer på en god måte hvordan støtten til Det norske har bidratt til å styrke bransjens eksistensgrunnlag og differensierte kundegruppe gjennom konkrete tiltak som gagner både fiskeri- og petroleumsindustrien. Informantene trekker også fram kursog seminarvirksomheten i Verftsringen som verdifull. Det virker som flere av medlemsbedriftene har fått nødvendig drahjelp til å komme i gang, og at de nå ønsker mer. Parallelt med at kompetansen heves, innser bedriftene i større grad hva som kreves videre. De er derfor tydeligere på hva de trenger støtte til, og hva de kan gjøre på egen hånd. Det er flere utfordringer som ligger i løypa videre. Spesielt gjelder dette finansiell styrke og tilgang til kontrakter. Nøkkelen er hvorvidt man klarer å samarbeide internt i 18

23 Verftsringen og finne gode løsninger i enkeltprosjekter mellom bedrifter som tidligere både har samarbeidet og vært konkurrenter. Konkurranse om oppdrag internt i nettverket vil ikke forsvinne. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom konkurransedyktighet og samarbeids-vilje slik at både enkeltaktører og fellesinteresser ivaretas. Lojalitet, tillit, og langsiktighet er stikkord som gjør at enkeltaktører velger å forholde seg til nettverket framfor å forlate det for kortsiktig gevinst. Videre ønsker informantene at Det norske arbeider for at framtidige kontrakter kan håndteres av den gjeldende bedriftsstrukturen i Nord- Norge gjennom å splitte opp kontrakter. Ettersom det tar tid å lage allianser og finne samarbeidsflater, må det være forutsigbarhet gjennom tidlige utlysninger sånn at den nordnorske leverandørindustrien klarer å komme seg i posisjon. Det kan også stilles krav til hovedleverandør at det skal velges underleverandører fra Nord-Norge. Det norske sin rolle er å være samlende ved å bidra til at aktører drar i samme retning. Samtidig er bedriftene i Verftsringen opptatt av sin egen rolle og ikke minst av hva de kan levere. De ønsker et samspill med Det norske for å oppnå sine mål. Når det gjelder utdanning og kompetanse generelt, så vil vi også i kapittel 3 beskrive Verftsringens og Det norskes rolle. 2.5 License to drill, lokale ringvirkninger og lokal tilstedeværelse Det er viktig at det tas viktige beslutninger i nord av folk fra nord. I stortingsmelding, (St.mld. nr. 28 ( )), En næring for framtida om petroleumsvirksomheten, slås det fast at oljenæringen sin license to drill ligger i å skape ringvirkninger på land, men også lokalt. Flere av våre informanter er klare på at det er utenkelig at man skal bevege seg inn i nye områder uten at det skapes lokal aktivitet. Informantene kommer videre med eksempler på at historien, spesielt i Nord-Norge, gang på gang har vist at det har kommet aktører utenfra og benyttet seg av naturressursene og eksportert merverdien ut av regionen. Dette mener flere av våre informanter, uavhengig av bransje, bidrar til å forsterke skepsisen knyttet til utvinning av naturressurser som er initiert utenfor landsdelen. Dette 19

24 innbefatter fiskerier i uminnelige tider, mineraler på midten av 1900-tallet samt olje og gass nå. Denne historiske konteksten er viktig å forstå, og ta med seg videre. Dette gjelder først og fremst oljeselskapene, mener informantene. Når det er sagt, manes det til et realistisk syn på hva som er mulig og riktig å kreve, og ikke minst om hva som er mulig og få til i landsdelen. Fra en interesseorganisasjon beskrives dette slik: For hver kommune jeg kommer til, så tenker de automatisk et stor jernverk eller aluminiumsverk. I alle fall en svær ilandføringsterminal, og alle har allokert store områder som er båndlagt til framtidig anlegg for innlandføring. Det er flere enn det er ballbinger i landsdelen, og det er ikke få. Ringvirkningsbildet som beskrives og ønskes er ofte for snevert, mener informanten. Og mye dreier seg om kaimeter, rørlengde og industriarbeidsplasser. Er det noe man har sett med tydelighet, i hver fall i Hammerfest og i Sandnessjøen, så e det jo at ringvirkninger dreier seg om mye mer. Man må også tenke infrastruktur som veier, brostein, barnehager, lokalsykehus, flyplass, bussruter, drosje og hotell. Dette er et bilde informanten mener er underkommunisert. Det norskes etablering i Nord-Norge oppfattes som positivt blant de fleste informantene. Det oppfattes også som positivt at de strukturene det legges opp til gjennom fysisk nærhet til hvor de skal operere, skaper og vil skape ringvirkninger. Det trekkes samtidig fram at videre suksess naturligvis beror på konkrete funn og utbygging av disse, og at marginene her er hårfine. Videre blir det nå viktig å legge sentrale innkjøpsfunksjoner og andre fullmakter nær operasjonene, slik at ikke alt samles i Trondheim. Informantene mener Det norske er en mye enklere organisasjon å komme i inngripen med enn alle andre. I tillegg kommer de lokalt ansatte i Det norske er mer personlig engasjert og motivert enn mange ansatte i de store selskapene. Man møter ofte på en del upersonlige blinker i systemet, og man vet ikke hvor de er i systemet og hvilke fullmakter de har, mens i Det norske går det an å prate med folk, og de er personlig engasjert. Vi utfordret våre informanter på å konkretisere hva som ligger i aktivitet, og på hvilken måte Det norske kan 20

25 bidra gjennom sin lokale tilstedeværelse. Stikkord fra informantene er at hele basisen i nord er å skape aktivitet på land og i nærheten av der man har aktivitet. Det norske selv er klare på dette med hva som representerer lokale ringvirkninger og hvordan de skapes. Ta Stavanger, det er jo ikke bare Kårstø-terminalen som skaper interessante arbeidsplasser det er jo oljeselskapsfunksjonene. I Trondheim er det ca i oljeindustrien, men ikke et eneste ilandføringssted. Det er intellektuelle arbeidsplasser. Det er viktig å skaffe jobb til de med høy kompetanse, slik som er tilfellet i Harstad med Statoil og Det norske. En informant fra en interesseorganisasjon uttrykker dette slik: Det er viktig at det tas viktige beslutninger i nord av folk fra nord, og da er det essensielt at man klarer å skape en kritisk masse rundt denne type jobber. Det vil være mye lettere for nordnorske aktører å få oppdrag om beslutningene tas i Nord-Norge. Fra politisk og næringspolitiske informanter trekkes dette med naboskap og lokal tilstedeværelse fram. Viktige stikkord for framtida er ivaretakelse av fellesskapet og forskjellige typer kunnskap. Jeg er sikker på at enhver politisk myndighet kommer til å prioritere selskap som har forstått viktigheten av å ivareta dette naboskapet. Det betyr at skal man lykkes i nord, så må man beherske disse nøkkelordene, og samtidig ha fysisk tilstedeværelse i nord, i regionen. Det er viktig at det er oljeselskapene som dokumenterer sitt naboskap, og ikke omvendt. Det norske har så langt vist at de både vil og evner å skape entusiasme og aktivitet. Noe som går igjen i kommentarene fra informantene når vi utfordrer dem på lokal tilstedeværelse, og Det norskes rolle, er at de evner å sette en agenda raskt, og kan snu seg fort. Videre trekkes det fram at flere i ledelsen i Trondheim og på Harstad-kontoret kommer fra Nord-Norge, og at denne kjennskapen til landsdelen er positiv. Det som blir viktig videre, er å følge opp den positive oppmerksomheten og profileringen gjennom handling som har effekt. Engasjementet i forhold til Verftsringen, og til dels til Heggen Videregående skole har de fleste informantene lagt merke til. Andre tiltak har ikke vært like synlig for allmennheten. Et generelt varsku, ifølge næringsaktør, som ikke bare går til Det norske men alle oljeselskap med tilstedeværelse i nord, er at de ikke må konkurrere om bedriftene de skal utvikle. Heller tvert i mot. Det er 21

26 viktig at man faktisk evner å samarbeide oljeselskapene imellom slik at effekten blir større. Informantene, spesielt fra politisk side og fra interesseorganisasjonene, mener dette må etterfølges av større og mer etablerte aktører samt aktører som i framtida vil etablere seg i nord. 22

27 3. Kompetanse, Karrieremuligheter og Utdanningsbehov Det å vite at Det norske oljeselskap ønsker å bruke litt ressurser på oss, det gir meg og mine elever stor personlig gevinst. 3.1 Innledning Kompetanse, karrieremuligheter og utdanningsbehov i Nord-Norge er sentrale temaer hos samtlige informanter. Informantene har klare meninger både om situasjonen og veien videre i forhold til Det norskes rolle. Men vi ser en del variasjon i hva de enkelte mener er viktigst. At Det norske har bidratt positivt så langt, er det enighet om. Det blir nå viktig å følge opp den gode starten. En felles bekymring fra informantenes side går på utfordringer i forhold til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft der oljeselskapene selv ofte er den største konkurrenten. I dette kapittelet fokuserer vi på Det norskes rolle ift kompetanseheving og utdanning i Nord-Norge og Det norskes rolle som samfunnsbygger. Til slutt fokuserer vi på rekruttering og tilgang på arbeidskraft. 23

28 3.2 Det norske oljeselskap som kompetanseleverandør Det norske oljeselskap har ressurser, og bare det at de kan betale en buss for å komme å hente oss har verdi. Informantene synes å være enige om at landsdelen må tilføres mer relevant kompetanse både for å sikre arbeid til den lokalt bosatte befolkningen og som et virkemiddel for å få utflyttede nordlendinger til å vende hjem. Teknologisk og naturvitenskapelig kunnskap og kompetanse fra ingeniører til fagarbeidere er det som trekkes fram som landsdelen har størst behov for. Spesielt våre informanter fra interesseorganisasjonene og fra kunnskaps- og kompetansemiljøer er klare på dette. For Det norske er det viktig at de fra dag én går inn i det viktigste av alt, og det er naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger i nord. Høyere relevant utdanning i nord er viktig fordi det gir dokumenterte ringvirkninger på den måten at flere blir igjen i nord. Industriutvikling, leverandørnettverk, inkubatorer og næringsparker er viktige stikkord. Med utgangspunkt i det spede vi har så kan et hvilket som helst oljeselskap gå inn og spille en betydelig rolle om de tar initiativ. Men, enkelte informanter fra kunnskaps- og kompetansesektoren og fiskeriindustrien mener også det bør utvikles studietilbud som evner å se problemstillingene fra ulike ståsted Det gjelder marint, maritimt, teknologisk, økonomisk og kulturelt, etc., slik at man har et bredere fundament å gå videre på. Beveggrunnen for dette er behovet for å tilnærme seg landsdelens og industriens komplekse problemstillinger fra ulike ståsteder. Det etterlyses tilbud fra videregående skole, fagarbeiderutdanning og til universitetsnivå. Bredden i tilbud synes å være like viktig som spissingen, og behovet for kompetanse er viktig i flere næringer, inkludert fiskeindustrien. Også her mener våre informanter at Det norske skiller seg ut positivt, mye på grunn av målrettede og konkrete tiltak og korte beslutningslinjer. Et eksempel som trekkes fram er fra oppstarten av Verftsringen fra en informant fra en kunnskaps- og kompetanseinstitusjon: Vi hadde kontakt med Innovasjon Norge i forhold til dette med sertifisering, og vi fikk til svar at dette 24

29 ikke var innovasjon. De mente dette var en selskapsintern funksjon som hver og en måtte sørge for selv. Det er jo greit nok det, men når vi får med oss Det norske som bidrar med rådgivning, kompetanse og finansiering, så har det produsert faktiske resultater. Dette eksemplet viser at engasjement og personlig oppfølging er like viktig og kanskje viktigere enn størrelsen på det rent økonomiske bidraget. En informant fra en medlemsbedrift i Verftsringen bekrefter dette: Størstedelen av jobben må jo bedriftene selv gjøre, men drahjelpen er viktig, spesielt i starten hvor man kanskje famler litt. Så i forhold til å produsere faktiske resultater, og ikke minst dette med lærlinger, så mener jeg Verftsringen er en meget god modell. En annen informant fra Verftsringen har lignende synspunkter: Det norskes viktigste rolle er at de bistår med tilrettelegging gjennom dialog med bedrifter, forteller om ulike krav, gir de tid, og hjelper de rett og slett. Stimulans i form av dialog, tilrettelegging og litt midler vil bidra til nødvendig kompetanseheving. 3.3 Samarbeid mellom Det norske oljeselskap, skole og næringsliv Det er klart at det er spennende for elevene å få lov til å komme til Det norske oljeselskap og møte oljegeologer, se hva de jobber med, og ikke minst få vite hvilken utdannelse de har. Det blir veldig konkret og motiverende. Samarbeidet mellom Det norske og Kunnskapsparken Helgeland trekkes fram her. Mye av det vi har vært opptatt av går på samarbeid skole og næringsliv, og vi engasjerer over 3000 ungdommer. Målet er å synliggjøre ulik fagarbeiderkompetanse og relatert til industriens behov, forskningstorg, karrieremuligheter, bedriftsbesøk, og ikke minst å få fram at dette med kunnskap er viktig. Totalt ni ungdomsskoler er med og er knyttet til hver sin bedrift. Videre trekkes Polarsirkelen videregående skole (VGS) fram der man opplever at søkningen til realfag og industrifag øker som et resultat av blant annet dette samarbeidsprosjektet. Helgelandsregionen vil ha 25

30 mer og utfordrer Det norske til ytterligere innsats: Helgelandsregionen er sultefôret på kompetanse og ikke minst på forskning. Vi har egentlig lite forskning på Helgeland, og Campus Helgeland er en viktig støttespiller med Universitetet i Nordland i førersetet og med fokus på industriell forretningsutvikling. Vi ønsker flere stipendiater, og her kan Det norske også bidra, gjerne i et spleiselag mellom fylke, banker, og Norges Forskningsråd. Et annet konkret eksempel er samarbeidet gjennom Lektor programmet, mellom Heggen VGS og Det norske. Gjennom Lektor 2- ordningen samarbeider skolen og selskapet om undervisningen i geologi, nærmere bestemt Geofag 1 og 2. Alle ansatte i Det norske og spesialister innen sitt fagfelt har bidratt i undervisningen. Elever ved studieretning Geofag har deltatt på opplegget. Både Heggen og Det norske er fornøyd med ordningen og utbyttet så langt, og samarbeidet blir nå videreført. Det overordnede målet 3 Lektor 2-ordningen er et prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Lektor 2-ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. med samarbeidet er å styrke undervisningen i realfagene ved å trekke inn ekstern kompetanse fra næringslivet, noe som på mange måter er en vinn/vinn situasjon. Elevene får et økt læringsutbytte i realfagene, og Det norske bidrar til å øke elevenes faglige interesse og dermed rekrutteringen til sitt fagfelt. Det er klart at det er spennende for elevene å få lov til å komme til Det norske og møte oljegeologer, se hva de jobber med, og ikke minst få vite hvilken utdannelse de har. Det blir veldig konkret og motiverende. Et annet moment som fremheves i forbindelse med dette konkrete samarbeidet, er mangel på offentlige ressurser. I dette tilfellet fremheves Troms Fylkeskommunes dårlige økonomi. Det at næringslivet kan gå inn å delfinansiere utdanningsopplegg, og ikke minst bruke sine egne ansatte, har derfor stor betydning for skolene, elevene og lærerne. Det norske har ressurser, og bare det at de kan betale en buss for å komme og hente oss har verdi. Sånne enkle grep stopper ofte ting man ønsker å gjøre i videregående skole rett og slett fordi det ikke er penger til å gjøre det. Det å vite at Det norske ønsker å bruke litt ressurser på oss, det gir meg og 26

31 mine elever stor personlig gevinst. I tillegg blir undervisningen bedre. Eksemplene med de videregående skolene Heggen i Troms og Polarsirkelen i Nordland er at samarbeidet har bidratt til å bygge opp stolthet og bevissthet hos lærerne og skolene på at det finnes masse spennende karrieremuligheter. Informanter fra utdannings- og kompetansesektoren maner til at flere aktører går sammen og ser en felles nytte i å få til flere slike opplegg uten å være så opptatt av egen synliggjøring. Det krever engasjement og engasjerte folk i skolen, som ønsker å gjøre noe eget for å få dette til. Det gjelder bare å finne de rette folkene som vil bruke litt mer tid på å få dette til. Det går jo en del tid med både til å initiere, gjennomføre, og holde ved like slike prosjekter, men jeg synes det er verdt det. Et annet eksempel som trekkes fram, om dog ikke direkte i relasjon til Det norske, men ikke desto mindre som et tiltak som har hatt stor effekt her: Petroleumsrettet Y-vei. 4 Dette er et 4 Y-veien er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor ingeniørfag til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning og relevant fagbrev. Det unike med Y-veien er at fagarbeidere kan få opptak på grunnlag av fagbrev. Dette gir en ekstra inngang til ingeniørutdanningen i en landsdel der mangelen på ingeniører bare vil vokse. prosjekt der fagarbeidere i landsdelen kan videreutdanne seg mot petroleumsbransjen og petroleumsrettet ingeniørvirksomhet basert på fagskole og fagbrev. Dette betegnes som en stor suksess så langt, både i forhold til interesse og faktisk søkning, og behovet er åpenbart tilstede. Det norske utfordres til å bidra med lignende tiltak eller ta del i dette. I forhold til lærlingeplasser, og ikke minst tilgangen på disse i landsdelen, så er informanter fra kunnskaps- og interesseorganisasjonene opptatt av at tiltak lar seg gjennomføre i praksis, og at de har høy kvalitet. En utfordring er, i følge en informant fra en interesseorganisasjon, mangelen på lærlingeplasser og at ungdommen tvinges ut av landsdelen for å få denne delen av utdanningen gjennomført. Når man opprettet brønnteknikk i Harstad, så fikk man jo problemer med at man ikke hadde lærlingeplasser i landsdelen, og plutselig var 17- åringene bakerst i køen for å få lærlingeplass fordi det er opplæringskontorene som styrer dette. Og de ordner jo for sine egne først. Det er noe med å sende 17 åringer vekk på hybel til en helt annen del av landet, så det er mange aspekter ved dette. 27

32 Her kan det virke som om dialogen mellom næringsaktører, fagskoler, videregående skoler og Troms fylkeskommune ikke har fungert tilfredsstillende. Det er for eks ca løpende lærekontrakter i Nordland fylke, mens kun 1139 er inngått i Dette gjelder totalt og ikke bare innen petroleumsrettede fag, men det illustrer et gap som er uakseptabelt. Man må dimensjonere utdanning etter behov hele tiden, og der tror jeg på en mye tettere dialog mellom næringer og utdanningsinstitusjoner. Dialogen er ofte det som avgjør om man lykkes eller ikke, og vi vil berøre denne tematikken nærmere i kapittel Rekruttering og arbeidsplasser i nord I nord vet vi faktisk at det går an å bo i Nord-Norge. Det tror jeg ikke alle i sør har skjønt. Også her maner informantene til edruelighet og en balanse mellom de forutsetninger som faktisk finnes i landsdelen og de ønsker og krav som framsettes. Realitetene er at det er ca innbyggere i Nord-Norge, så en massiv industrireisning som følge av petroleumsnæringa ser ikke jeg skal komme med det første. Vi får nok med å følge opp logistikk og ren vedlikehold og modifikasjon (V&M) aktivitet. Informantene var spesielt opptatt av at man ikke hauser opp stemningen, og flere nevnte forespeilet aktivitet på Helgeland og andre steder i landsdelen på 80 og 90-tallet som ikke slo til. Eksemplet er ikke enestående, og det handler mye om åpenhet og troverdighet. Det norske trekkes fram i denne sammenhengen fordi de har klart det. Selv om omfanget til nå har vært begrenset, så er den nødvendige tillitten skapt. Når det gjelder mangelen på kvalifisert arbeidskraft i Nord-Norge, så har vi tidligere vært inne på dette med kompetanseheving og relevante utdanninger i landsdelen, samt å kunne tilby interessante jobber for utflyttede nordlendinger. Men ikke alle deler dette synet og mener det blir for ensidig. For å kunne skape reell vekst må landsdelen ikke bare kunne tilby interessante jobber til egen ungdom og nordlendinger i eksil, men den må 28

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Strategiske allianser som vekstalternativ

Strategiske allianser som vekstalternativ Strategiske allianser som vekstalternativ Jan Terje Henriksen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Rammeverk - OED/OD ressursrapport - Statoil s industriskisser for Nordland VI og VII - Konkraft

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland UTARBEIDET AV KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND JULI 2012 Innledning Olje- og gassnettverk Helgeland består pr. d.d. av 42 medlemsbedrifter.

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter

Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Classification: Internal Status: Draft Oljevirksomhet i nord anskaffelser ringvirkninger - muligheter Kjell Kristoffersen, Direktør Driftsanskaffelser StatoilHydro ASA 21. Oktober 2008 Kvalitet gjennom

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU) STRATEGIPLAN SVU skal drive omstillingsarbeid i Sør-Varanger i henhold til omstillingsplan og handlingsregler vedtatt av eierne, Sør-Varanger kommune. Omstillingsarbeidet har et tidsperspektiv på 6 år,

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva

Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva Komite for næring Sak 018/12 Høring - Konsekvensutredningsprogrammet for PL218 Luva Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkesting er tilfreds med at det settes i gang en prosess med å konsekvensutrede

Detaljer

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009

Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes mars 2009 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket

Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på olje og gasskonferansen i Sandnessjøen 11. juni 2010 Nordland fylkes muligheter som det neste store petroleumsfylket Forsidebilde: Først vil jeg takke for invitasjonen

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Kompetanse heving kvalitetssikring 2009 2012 09.12.2011

Sluttrapport. Prosjekt Kompetanse heving kvalitetssikring 2009 2012 09.12.2011 Sluttrapport Prosjekt Kompetanse heving kvalitetssikring 2009 2012 09.12.2011 Kort om rapporten: Beskrivelse av gjennomføring og måloppnåelse iht. rammer og mål i prosjektet. En evaluering av gjennomføringen

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke.

Jeg registrerer at det er en hissig debatt om nye leteområder i mitt fylke. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll LO`s Olje og gasskonferansen 01.november 2016, Bodø Akkurat nå er det 314 dager igjen til stortingsvalget. Det valget dreier seg om en retningsendring på mange områder. Det

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Petroleumsrettet næringsutvikling i Nord Norge -en forstudie 3 Prosjekter. Tor Kvarv -78

Petroleumsrettet næringsutvikling i Nord Norge -en forstudie 3 Prosjekter. Tor Kvarv -78 Petroleumsrettet næringsutvikling i Nord Norge -en forstudie 3 Prosjekter Tor Kvarv -78 Bakgrunn for forstudien Om petroleumsvirksomheten St.meld. Nr. 38 Regjeringens mål er å legge til rette for lønnsom

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kommunereformen - Verdalskrav. Ordfører Bjørn Iversen

Kommunereformen - Verdalskrav. Ordfører Bjørn Iversen Kommunereformen - Verdalskrav Ordfører Bjørn Iversen 1 Hovedmål Innherred kommune skal: - Være en av landets beste kommuner å bo, leve og arbeide i - Være en av landets beste kommuner på næringsutvikling

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2011

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2011 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016

SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016 SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016 NÆRINGSSTRUKTUR PÅ HELGELAND Industri, vannkraft, sjømat, olje/gass, mineraler, reiseliv og store offentlige virksomheter

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS

Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS Tor Espedal Utdanningsdirektoratet den 27.august 2009 1 1. Teknologiforum Rogaland har

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Pågående prosesser og nye satsinger - Sandnessjøen 27. mai 2014 Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Pågående prosesser og nye satsinger - Sandnessjøen 27. mai 2014 Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Pågående prosesser og nye satsinger - Sandnessjøen 27. mai 2014 Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere 51 leverandørbedrifter + FoU-aktører med ca. 2000 ansatte

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass

Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Mobiliseringsprosjekt Ny leverandørindustri til olje og gass Hvordan kan man bli underleverandør? Erik Fuglseth, Nav itas Hvem, hvilke, hva, hvordan? Navitas sin virksomhet Verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

MNT-konferansen 2011, Tromsø mars. Realfag i kontekst Næringsliv - Skole Astrid Tugwell, Utviklingsdirektør

MNT-konferansen 2011, Tromsø mars. Realfag i kontekst Næringsliv - Skole Astrid Tugwell, Utviklingsdirektør MNT-konferansen 2011, Tromsø 23.-24. mars Realfag i kontekst Næringsliv - Skole Astrid Tugwell, Utviklingsdirektør Realfag i kontekst Næringsliv - Skole North Energy som realfagskunde Vårt behov og vår

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2012

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2012 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Møte med Innovasjon Norge, Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Møte med Innovasjon Norge, Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Møte med Innovasjon Norge, 11.09.14 Bjørn Audun Risøy og Eirik F. Hansen, prosjektledere Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging,

Detaljer

Strategi for Studentinvolvering

Strategi for Studentinvolvering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Nordover - norsk sokkel i endring

Nordover - norsk sokkel i endring Nordover - norsk sokkel i endring KonKraftrapport 2016-1 13. september 2016 Frode Alfheim, nestleder Industri Energi og leder av arbeidsgruppen for rapporten Goliat 2016 Melkøya 2007 Funn Barentshavet

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer