Rapport Selvevaluering av ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Selvevaluering av ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 31.05.2007"

Transkript

1 Rapport Selvevaluering av ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i

2 Innhold Del 1 Evalueringstema Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet a. I hvilken grad reflekterer eventuelle nye navn på studieretninger ved opptak i årene vesentlig endret innhold? b. Hvorfor har institusjonen eventuelt lagt ned/opprettet nye studieprogrammer fra og med opptaket 2004? c. Gjør rede for og begrunn eventuelle planer om endringer i studieprogrammene Organisering, ledelse og styring a. Gjør rede for den faglige og administrative organiseringen av utdanningene, inkludert styring og ledelse b. Gjør rede for hvordan mål for utdanningene fastsettes og følges opp Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning a. Rekruttering b. Opptak c. Frafall og gjennomstrømning Studieforutsetninger og studieinnsats a. Hvor mange timer er studentene til stede på studiestedet i en normal undervisningsuke? b. Hvor mange timer betalt arbeid har studentene i en normal undervisningsuke? c. Hvor mange timer bruker studentene på studiet i en normal undervisningsuke? d. Hvordan stimuleres studentene eventuelt til økt innsats i studiet? e. Hvor ofte gjøres det regelmessige undersøkelser av studentinnsats? f. Hvilke registrerte konsekvenser har opptaksvei for studieinnsats? g. På hvilke måter har kvalitetsreformen ført til tettere oppfølging av studentene? h. Hvilke forskjeller når det gjelder studieforutsetninger kan eventuelt registreres for ulike studentgrupper, jf. spørsmål 3c,iv? Medinnflytelse a. Hvordan sikres studentene medinnflytelse i undervisningssituasjonen og i de faglige vedlikeholds- og utviklingsprosessene? Ingeniørutdannernes kompetanse a. I hvilken grad reflekterer summen av de faglig tilsattes akademiske kvalifikasjoner og arbeidslivserfaring/- kunnskap målene for studieprogrammene/-retningene? b. Hvilke strategier har man for rekruttering av faglig personale? c. Hvilke strategier og planer for kompetanseutvikling av personalet er på plass? d. Hvilke tiltak er i gang for å heve/supplere faglig kompetanse, pedagogisk kompetanse og næringslivskunnskap? e. Hvilket omfang har den faglige kompetanseutviklingen? f. Hvilket omfang har den pedagogiske kompetanseutviklingen? Faglig nivå og kvalitet (program, gjennomføring, infrastruktur) a. Programkvalitet b. Undervisningskvalitet opplegg og organisering c. Undervisningskvalitet læring d. Undervisningskvalitet rammer e. Undervisningskvalitet overgripende f. Infrastruktur FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning a. Gjør rede for ressurser til, strategi for, tilrettelegging og styring av FoU-arbeid fra institusjonens/avdelingas side? b. Hvordan samarbeides det om FoU-arbeid, nasjonalt og internasjonalt? c. Gjør rede for eventuell deltaking i NFRs og EUs forskningsprogrammer e. Hvilke kanaler brukes til publisering av FoU-arbeid? ii

3 8f. I hvilken grad er det en kultur for FoU-arbeid og publisering av FoU-arbeid ved ingeniørutdanningene? g. Hvordan holdes studentene orientert om eksisterende FoU-arbeid? h. I hvilken grad trekkes studentene inn i FoU-arbeid? i. Hvilken nytte har studenter og faglig tilsatte av studentdeltaking i FoU-arbeid? j. Hvordan kan det stimuleres til økt FoU-arbeid knyttet til ingeniørutdanningene? Yrkesmessig relevans a.Hvordan sikrer institusjonen og de faglig tilsatte seg nødvendig innsikt i arbeidslivets behov for kompetanse? b. Analyseres studentenes muligheter på arbeidsmarkedet, og hvilke konsekvenser får i så fall det for innholdet i utdanningene/undervisningen? c. Hvordan sikrer institusjonen seg kunnskap om kandidatene i arbeidslivet? d. Hvordan føres tilbakemeldinger fra yrkesfeltet og tidligere studenter inn i utdanningene? e. Er det konflikt mellom det at utdanningene primært kvalifiserer for arbeidslivet og sekundært for opptak til masterstudium? Internasjonalisering a. Hvordan defineres internasjonalisering på institusjonen? b. Hva er målene for internasjonalisering? c. I hvilken grad oppfylles målene? Studentenes sluttkompetanse a. Hvordan defineres studentenes sluttkompetanse? b. Hvordan måles sluttkompetanse? c. Hvilken rolle spiller hovedprosjektet innenfor studentenes samlede sluttkompetanse? d. Vurder sammenhengen mellom studentenes studieforutsetninger, arbeidsinnsats og sluttkompetanse Sammenfattende vurderinger a. Hvilke sterke og svake sider er identifisert gjennom denne selvevalueringen? b. Hvilke forandringer kan være aktuelle å gjennomføre som følge av selvevalueringen? c. Hvilke strategier for utvikling av de ulike studieretninger finnes/diskuteres? Annet a. Kommenter eventuelle problemer og momenter som i forhold til departementets oppdrag ikke oppfattes som dekket av spørsmålene over b. Redegjør kort for organisering og gjennomføring av selvevalueringen Del 2 Tabeller Tabell 1 Studieoversikt Tabell 2 Videreutdanning ved ingeniørprogrammene, studieåret 2006/ Tabell 3 Etterutdanning ved ingeniørutdanningene, studieåret 2006/ Tabell 4 Andre kurstilbud, studieåret 2006/ Tabell 5 Lokalt opptak Tabell 6 a-j Opptak og frafall Tabell 7 a-e Faglige ressurser benyttet i hvert studieprogram i studieåret 2006/ Tabell 8 Tilsattes arbeidslivserfaring utenom høgre utdanning Tabell 9 a-e Ressursinnsats i lærertimer per studiepoeng, studieåret 2006/ Tabell 10 a-f Vitenskapelig publisering for faglig tilsatte i ingeniørutdanningene Tabell 11 Formaliserte samarbeid og nettverk med andre institusjoner/organisasjoner Tabell 12 Studentutveksling ved ingeniørprogrammene Tabell 13 Mobilitet blant tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger VEDLEGG iii

4 Del 1 Evalueringstema 1. Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet Jf. tabell 1, 2, 3 og 4 1a. I hvilken grad reflekterer eventuelle nye navn på studieretninger ved opptak i årene vesentlig endret innhold? Det er ikke opprettet nye studieretninger i denne perioden. Ved dataingeniørutdanningen er navnet på studieretningen "Datateknikk" endret til "Nettverksarkitektur og -design". Studieretningen ble opprettet under den gamle rammeplanen, og da søkt godkjent som en "spesiell studieretning". Søknaden ble avslått, og vi ble pålagt å kalle den "Datateknikk". Etter at den nye rammeplanen kom, er navnet endret for bedre å beskrive det faglige innholdet. 1b. Hvorfor har institusjonen eventuelt lagt ned/opprettet nye studieprogrammer fra og med opptaket 2004? Studieretningen Metallurgi er nedlagt, med bakgrunn i liten aktivitet de senere år i norsk metallurgisk virksomhet. 1c. Gjør rede for og begrunn eventuelle planer om endringer i studieprogrammene. Vi har ingen planer om endringer. 2. Organisering, ledelse og styring Basis for virksomheten ved høgskolen er strategiske planer, både på virksomhetsnivå, for den enkelte avdeling og på programnivå. Ingeniørutdanningen foregår ved to avdelinger, som det er nærmere gjort rede for nedenfor. Vi begynner med å gjengi visjoner og grunnidéer, slik disse framkommer i de strategiske planene. Høgskolen Strategisk plan Høgskolens visjon er Med profesjon i fokus kvalitet basert på yrkeserfaring og forskning. Virksomhetsidéen er HiST er studentenes, regionens og de tilsattes høgskole. Vi tilbyr et bredt utvalg profesjonsutdanninger på bachelor- og masternivå som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Vi utdanner kandidater som med praktisk kyndighet, vitenskapelig tenkemåte, robuste kunnskaper og sosiale egenskaper skal videreutvikle de yrker og bransjer de går inn i. 1

5 Vi utvikler ny kunnskap gjennom forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid som skal komme allmennheten, våre partnere i næringslivet og offentlig sektor til gode, samt at den skal bidra til utvikling i regionen. Vår kvalitet i utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og formidling sikres gjennom eget FoU-arbeid, et solid, utadrettet faglig miljø, gjennom samhandling med studentene og private og offentlige partnere og gjennom nettverksbygging med andre læresteder i inn- og utland. Avdeling for teknologi (AFT) Strategisk plan Visjon: Refleksjon i praksis ingeniørkunst for menneskenes framtid. Verdier: Entusiastisk, samarbeidsdyktig og skapende. Vår forretningsidé er å: utdanne samarbeidsdyktige, reflekterte ingeniører med høy kompetanse som grunnlag for livslang læring tilby næringslivet kunnskap som bidrar til nyskaping og utvikling ha et miljø som er preget av høy faglig og pedagogisk kvalitet, entusiasme, respekt og samarbeid AFTs strategiske plan er delt i fem områder: Studiet, EVU, Forskning, Innovasjon og entreprenørskap og Internasjonalisering. Hvert område har konkrete og målbare mål og tiltak knyttet til seg. Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) Strategisk plan Visjon: AITeL skal til enhver tid være den foretrukne utdanningsinstitusjon innenfor våre satsningsområder. AITeL skal være den institusjon som har det beste og største tilbudet innen IKT-fag via nettbasert læring. AITeL skal ligge i nasjonal front på sine faglige satsningsområder. Misjon: AITeLs viktigste kundegrupper er studenter, offentlige og private virksomheter. Avdelingen skal gi studentene den beste undervisning og utdanning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet. Avdelingen legger vekt på å rekruttere kvinner til informatikkstudiene. Bachelorstudiene ved AITeL skal være praktisk rettet. Avdelingens produkt er kunnskap og formidling av kompetanse. 2a. Gjør rede for den faglige og administrative organiseringen av utdanningene, inkludert styring og ledelse. Høgskolen Fra endres styringsordningen ved HiST fra valgt rektor til tilsatt rektor i åremålsstilling med både faglig og administrativt ansvar. Høgskoledirektøren vil fra samme tidspunkt bli leder for høgskolens samlede administrasjon og rapportere til rektor. Høgskolestyret som fram til nå har vært ledet av rektor, får ekstern styreleder, mens rektor blir sekretær for styret. Høgskolen skal fortsatt ha prorektor. Denne skal tilsettes i åremålsstilling og vil ikke lenger ha noen plass i høgskolestyret. Høgskolens ledergruppe består av rektoratet, dekanene, høgskoledirektøren og seksjonsdirektørene. Den sentrale høgskoleadministrasjonen består av Seksjon for økonomi og regnskap, Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt, og Seksjon for personaladministrasjon og organisasjonsutvikling. Disse tre seksjonene betjener alle avdelinger. Noen av de ansatte har kontorplass på fagavdelingene. 2

6 HiST har 7 fagavdelinger med profesjonsutdanninger på bachelor- og masternivå: Avdeling for helse og sosialfag (AHS), Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT), Avdeling for sykepleie (ASP), Avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH), Avdeling for mat- og medisinsk teknologi (AMMT), Avdeling for teknologi (AFT) og Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL). Avdelingene med ingeniørutdanning Ingeniørutdanningen ved HiST er fordelt på to avdelinger: Avdeling for teknologi, med studieprogrammene Bygg og miljø, Elektro- og datateknikk, Kjemi, Logistikk, og transportteknikk, Maskinteknikk og Materialteknikk. Avdeling for informatikk og e-læring med studieprogrammet Data. Organiseringen av avdelingene er noe forskjellig. På AFT har hvert program egne fagtilsatte og programansvarlige med både fagansvar og personalansvar. AITeL har flere studieprogram innen informatikk med en felles stab av fagtilsatte. Ett av disse programmene er ingeniørutdanning, med egen programansvarlig. Personalansvaret ligger hos dekanen. Avdelingene beskrives derfor separat under. Beskrivelsene følger samme mal. Der AITeL fungerer likt som AFT angis dette uten ny beskrivelse. Organisering, ledelse og styring ved Avdeling for teknologi (AFT) Avdelingene ledes av et avdelingsstyre og åremålstilsatt dekan som har faglig og administrativt ansvar. Avdelingene er inndelt i program som ledes av en programansvarlig, utpekt av dekan i samråd med avdelingsstyret. Dekan og programansvarlige utgjør avdelingens ledergruppe. Ved AFT er organiseringen som vist på figuren neste side, og beskrevet nedenfor: Lederfunksjoner Dekan: Sissel Ravnsborg, funksjonsperiode: og Dekanen er øverste leder for både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen og rapporterer til rektor og høgskoledirektør. Dekanen er en del av høgskolens ledergruppe med felles ansvar for høgskolens samlede utvikling og resultat sammen med rektorat, øvrige dekaner og høgskoledirektør. Programansvarlig (PA): Hvert av AFTs fem program har en programansvarlig, som leder virksomheten ved programmet og ivaretar dets interesser utad. Dekanen er nærmeste overordnede. Programansvarlig har budsjettdisponeringsmyndighet for sitt program, i henhold til spesifikasjoner gitt gjennom budsjettbrevet. De programansvarlige utgjør sammen med dekanen avdelingens ledergruppe. Den programansvarlige er daglig leder av virksomheten ved programmet og ivaretar dets interesser utad. Den programansvarlige skal holde dekanen løpende orientert om virksomheten. Den programansvarlige har personalansvar for programmets tilsatte. De programansvarlige er forespurt og har sagt seg villig til å ta en ny periode fra , dette behandles i avdelingsstyret. Programansvarlig ved Program for allmennfag (ALM, uten eget studieprogram): Ketil Arnesen: Programansvarlig ved Program for bygg og miljø (BYG): Rolf Edvard Petersen: Programansvarlig ved Program for elektro- og datateknikk (EDT): Roar Haltvik:

7 Programansvarlig ved Program for kjemi og materialteknikk (KMT, med studieprogrammene Kjemi og Materialteknikk): Hallstein Hemmer: og Eirik Sundby: Programansvarlig ved Program for maskinteknikk og logistikk (MAL, med studieprogrammene Maskinteknikk og Logistikk og transportteknikk): Olav Skaret: Hallstein Hemmer: Per Bergsbakk: Høgskolestyre Rektor Høgskoledirektør Høgskoleadministrasjonen Dekan Avdelingsstyre Dekanstab - Administrasjon - FoU-leder/Utreder - Internasjonal koordinator - Studiekvalitetsutvalg - FoU-forum - Markedsføringsgruppe - Studentutvalg Programansvarlig Allmenn Programansvarlig Bygg og miljø Programansvarlig Elektro og datateknikk Programansvarlig Kjemi og materialteknikk Programansvarlig Maskinteknikk og logistikk Forkurs Realfagskurs Anleggsteknikk Husbyggingstek. Konstruksjonstek. Teknisk planlegging Automatiseringstek. Elektronikk Elkrafttekn. Teleteknikk Bioteknologi Materialteknikk Logistikk Drifts- og vedlikeholdstek. Konstruksjonstek. Marinteknikk VVS-teknikk S T U D E N T E R Avdelingsstyret Avdelingsstyret er sammensatt av to eksterne representanter, to studenter, tre faglig ansatte og en tekniskadministrativt ansatt i tillegg til dekanen som leder styret. Funksjonsperioden er Avdelingsstyret har ansvar for at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Avdelingsstyret skal i sin virksomhet legge vekt på rollen som 4

8 strategisk styringsorgan, og avdelingens dekan skal gis myndighet og handlingsrom for utøvelse av sitt leder- og driftsansvar for virksomheten på både kort og lang sikt. Avdelingsstyret skal behandle den årlige kvalitetsrapporten om avdelingens virksomhet, herunder status for studenttilgang, studiekvalitet, FoUvirksomhet, eksternfinansiert virksomhet, regnskap, personalpolitikk og administrative forhold. Avdelingsstyret skal gi råd til dekan når det gjelder oppnevning av programansvarlige. I sak nummer HS 026/07 i høgskolestyrets møte 04/07 ble nytt mandat for avdelingsstyrene vedtatt. Styret blir delegert ansvar, myndighet og oppgaver fra Høgskolestyret. Styrets leder skal nå være et eksternt medlem, og dekanen blir styrets sekretær. Ordningen skal gjelde fra Studiekvalitetsutvalg Det er et studiekvalitetsutvalg ved hver avdeling. Dekan, i samråd med avdelingsstyret, fastsetter studiekvalitetsutvalgets sammensetning og mandat. Sammensetning skal skje i tråd med bestemmelsene i lov om universitet og høyskoler. Mandat: Studiekvalitetsutvalget skal: Ha ansvar for kvalitetssystemet ved AFT i samsvar med kvalitetssystemet ved HiST, i henhold til Universitets- og høgskolelovens krav om kvalitet, NOKUTs krav, samt retningslinjer fra Høgskolestyret og Avdelingsstyret. Være pådriver i arbeidet med å følge opp statlige føringer. Være rådgivende når det gjelder studiekvalitetsspørsmål for avdelingens styre og ledergruppe. Følge opp interne evalueringer, foreslå og iverksette tiltak. Utarbeide kvalitetsrapport for avdelingen til HiSTs sentrale kvalitetsutvalg. Utvalget består av en representant for hvert av programmene, en student oppnevnt av Studentutvalget og en sekretær fra dekanens administrative stab. Dekanen er utvalgets leder og medlem av det sentrale kvalitetsutvalget på HiST. Studiekvalitetsutvalget rapporterer til avdelingens ledergruppe, og funksjonsperiode er Tilsettingsutvalg Mandat: For tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger under dosent/professornivå samt opprykk til førstestillinger, har Høgskolestyret delegert myndighet til tilsettingsutvalget ved hver avdeling. Utvalgets medlemmer med personlige varamedlemmer er valgt av og blant avdelingsstyrets medlemmer, med dekanen som leder. Emneansvarlig (fagansvarlig) Programansvarlig (PA) utpeker en emneansvarlig for hvert emne (fag). Emneansvarlig rapporterer til programansvarlig og skal ivareta studiekvaliteten i emnet mht. innhold og omfang. ha ansvar for undervisning og laboratorier som inngår i emnet. Melde fra til PA om behov for oppdateringer av kompetanse/utstyr og behov for støttefunksjoner som for eksempel studentassistenter. skrive emnebeskrivelse til studiehåndboken hvert år, på norsk og engelsk. Lage pensumliste, øvingsopplegg, eksamen og gjennomføre sensur. Sørge for at pensumlitteratur er tilgjengelig. koordinere arbeidsbelastningen for studentene med andre emneansvarlige. Sørge for at studentene får den nødvendige veiledning i emnet og være disponibel for studenthenvendelser. delta i møter av betydning for emnets gjennomføring. 5

9 FoU-koordinator AFT benytter en stillingsressurs på ca. 70 % til FoU-koordinator, som ivaretar følgende oppgaver: gi strategisk innspill til avdelingens FoU-arbeid, koordinere FoU-arbeid ved avdelingen, initiere og bistå i søknadsarbeid, foreslå prioriteringer av FoU-søknader, bidra ved budsjettering av prosjekt og eksterne samarbeidsavtaler for prosjekt, følge opp registrering og dokumentasjon av forskningsarbeid, være avdelingens representant i høgskolens sentrale FoU-forum, og delta i og være bindeledd mellom HiST sentralt og avdelingen ved HiST-overgripende FoU-prosjekt der det er naturlig. Gunnhild Oftedal er tilsatt som FoU-koordinator i 70 % stilling. Internasjonal koordinator Koordinatoren har ansvaret for å være aktivt med på utvikling og vedlikehold av avdelingens internasjonale kontaktnett, ha oppdatert kompetanse om utvekslingsprogrammer for studenter og ansatte, veilede studenter og ansatte i utvekslingsspørsmål, være avdelingens deltaker i HiSTs Internasjonale forum, være avdelingens kontaktperson og tilrettelegger for utenlandske studenter ved AFT, og administrere avdelingens engelskspråklige tilbud. Marit Rygvold er utpekt av dekan som Internasjonal koordinator i 20 % stilling. Markedsføringsgruppen Gruppen skal arbeide med rekruttering av nye studenter. Mange av tiltakene er omfattende, slik at selve gjennomføringen involverer mange ved avdelingen. Eksempler kan være Åpen dag, deltakelse på utstillinger, mottak av nye studenter osv. Gruppen har et medlem fra hvert program og fra dekanens stab. Studentutvalget Studentutvalget fungerer som et bindeledd mellom studentene og lærerne på avdelingen. I Studentutvalget sitter valgte representanter fra hvert studieprogram. I år var leder ved AFT Hallgeir M. Lohn frem til 15.mars, nå er det Laila Solør. Studentvalget behandler saker som angår studentenes sosiale, faglige og pedagogiske miljø ved avdelingen og har møte ca. to ganger i semesteret. Studentrepresentantene møter dekanen hvert semester og ellers etter behov. Personalseminarer, allmøter AFT har følgende allmøter: 6

10 Møter for alle ansatte på hvert program/dekanstaben 1-4 ganger hver måned. Programansvarlig/dekan orienterer om saker på avdelingsnivå. Personalseminarer for hvert program, årlig. Personalseminar for alle ansatte over to dager annethvert år. Studentrepresentanter deltar. Organisering, ledelse og styring ved Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) AITeL ledes av et avdelingsstyre og åremålstilsatt dekan som har faglig og administrativt ansvar. Avdelingen er inndelt i fem programmer pluss et større nettbasert tilbud med egen programansvarlig, som ledes av programansvarlig/prosjektledere, utpekt av dekan. Det ene av disse programmene er ingeniørutdanning; de øvrige er andre informatikkutdanninger på bachelor- og masternivå. Dekan og programansvarlige er avdelingens ledergruppe. Høgskolestyre Rektor Høgskoledirektør Høgskoleadministrasjonen Dekan Avdelingsstyre Dekanstab - Administrasjon - FoU-leder/Utreder - Internasjonal koordinator - Studiekvalitetsutvalg - FoU-forum - Markedsføringsutvalg - Studentutvalg Programansvarlig Ingeniør Programansvarlig Drift av datasystemer Programansvarlig Informasjonsbehandling Programansvarlig IT-støttet bedriftsutvikling Prosjektansvarlig Master i softwareutvikling Programansvarlig Nettbasert undervisning Fag- Timekoordinator Laboratoriekoordinator Fag tilsatte Studieprogram ingeniør data BADR BINFO BABED MASTER Nettbasert undervisning Teknisk tilsatte S T U D E N T E R Lederfunksjoner Dekan: Per Borgesen. Funksjonsperiode: og Dekanens ansvarsområde er som ved AFT, bortsett fra at dekanen selv ivaretar det meste av personalansvaret i forhold til tilsettingsforhold, kompetanseutvikling og periodisk oppfølging 7

11 (medarbeidersamtaler). Resten av dette ansvaret er delegert til en fag/time-koordinator og en laboratoriekoordinator (se under). Koordinatorer, programansvarlige og prosjektledere: Et særtrekk ved AITeL er at alle de 6 programmene betjenes av en samlet stab av fagtilsatte og teknisk tilsatte. Dette fører til en organisering der de programansvarlige har et særlig faglig ansvar, mens en del av personalansvaret er trukket ut som egne ansvarsområder, slik: Fag/Time koordinator, utpekt av dekan med stillingsressurs på 20%. Geir Ove Rosvold fungerer som Fag/Time koordinator. Laboratoriekoordinator, utpekt av dekan. Det er ikke beregnet omfang på denne koordineringen. Laboratoriekoordinatoren er kontaktpunkt mot dekan og det faglige personalet, og definerer og fordeler nødvendige oppgaver på det tekniske personalet. Øyvind Hallsteinsen fungerer som laboratoriekoordinator. Disse to koordinatorene fordeler arbeid til hhv fagpersonalet og det tekniske personalet i samråd med dekan. Det øvrige personalansvaret ligger under dekan. Der det tekniske personalet går inn med direkte støtte i undervisningen samarbeider koordinatorene om fordeling av oppgaver. For de ulike utdanningsprogrammene benyttes begrepene Programansvarlig og Prosjektleder. Begge har et faglig ansvar i forhold til studieprogram, men prosjektlederne arbeider med utvikling av nye studieprogrammer. Når studieprogrammet er etablert i ordinær drift, avsluttes utviklingsprosjektet og programansvaret legges til en programansvarlig. Programansvarlig for ingeniørutdanning i data ved AITeL er utpekt av dekan, følger dekanens funksjonstid, og er tildelt en stillingsressurs på 30%. Programansvarlig for ingeniørutdanningen i datafag er Else Lervik. Ansvarsområde for programansvarlig: Årlig revidere studieplan/fagplan for ingeniørstudiet slik at studiet er faglig oppdatert og i samsvar med vedtatte lover og regler (rammeplan). Større endringer i planene blir via dekan tatt inn i avdelingsstyret for behandling. Både programmet og emnebeskrivelsene godkjennes årlig i avdelingsstyret. Faglig veiledning av studenter i forhold til eget studium. Samarbeide med Fag/Time-koordinator om bemanning av fag- og teknisk personale til studieprogrammet. Løpende kontakt med studentenes tillitsvalgte. Sørge for at det blir gjennomført evaluering av undervisning og pedagogiske opplegg (læringsarbeidet ved programmet). Evaluering av studiekvaliteten, inkludert dokumentasjon. I samråd med dekan foreslå og iverksette tiltak for å bedre studiekvaliteten ved programmet. Gi skriftlig innspill til avdelingen under utarbeidelsen av de årlige kvalitetsrapportene. Sammen med dekanen utgjør de programansvarlig avdelingens ledergruppe. Avdelingsstyret Avdelingsstyret har sammensetning, oppgaver og funksjonstid som ved AFT. 8

12 Studiekvalitetsutvalg Dette utvalget støtter dekanen i kvalitetsarbeidet ved avdelingen. Studiekvalitetsutvalget (SKU) består av programansvarlige for studier og en student fra hvert av campus-studiene. SKU påser at studieevalueringene skjer etter oppsatte prosedyrer. Resultater og tiltak drøftes i SKU. SKU er også sentral i skrivingen av de avdelingsvise kvalitetsrapportene. Studiekvalitetsutvalget rapporterer til dekan. Funksjonsperiode: Leder er utpekt av dekan og disponerer 20% stillingsandel for arbeidet med studiekvalitet lokalt på avdelingen og mot HiST. Else Lervik er leder av SKU. Øvrige programansvarlige sitter i egenskap av funksjon som programansvarlige. Studentene velges/utpekes hvert studieår av SU (Studentutvalget). Tilsettingsutvalg Oppgaver, funksjonsperiode, sammensetning og mandat er som for AFT. Emneansvarlig Som for AFT. FoU-leder AITeL benytter en stillingsressurs på 30% til en funksjon som FoU-leder. Thorleif Hjeltnes leder avdelingens FoU-forum og administrerer tildeling av FoU-tid til fagtilsatte. Øvrige oppgaver er som på AFT. Internasjonal koordinator Jan H. Nilsen er utpekt av dekan som internasjonal koordinator, i 20% stillingsandel. Ansvaret er som ved AFT. Markedsføringsutvalget Gruppen skal arbeide med rekruttering av nye studenter. Spesielt fokus skal være på å øke jenteandelen gjennom samarbeid med Jentenett (som består av de kvinnelige studentene ved avdelingen). De skal videre arbeide med markedsføring av det betydelige kurstilbudet som avdelingen tilbyr over nettet (eksternt finansiert). For øvrig fungerer utvalget som ved AFT. Studentutvalget Som for AFT. Se også Leder er Bjørn Næss. Personalseminarer, allmøter AITeL praktiserer to former for allmøter: ukentlig informasjon/spørsmålsrunde fredag lunsj. Avdelingen er såpass liten at hele avdelingen samles. Dekan orienterer avdelingen om aktuelle saker fra virksomhetsnivået. Dekan eller andre informerer om aktuelle saker på avdelingsnivå. 9

13 personalseminar/planleggingsseminar. Et "høstmøte" i november/desember med en dags varighet og et "årsmøte" i mars på 1,5 dags varighet. Studentene er representert. Arbeidsgrupper AITeL lager ad.hoc. arbeidsgrupper med begrenset mandat og levetid, f.eks. i forbindelse med nye strategiske planer. 2b. Gjør rede for hvordan mål for utdanningene fastsettes og følges opp. Overordnet målbeskrivelse er gitt i Rammeplan for ingeniørutdanning. Målene styres i stor grad av rammeplanen. Her fordeles blant annet studiepoengene mellom grunnlagsfag og tekniske fag. Utarbeiding og oppfølging av mål er definert gjennom programmenes handlingsplan. Alle regelmessige aktiviteter er definert i programmenes årsplaner. Mål for utdanningen er beskrevet i Fagplan for hvert enkelt program. Hvert emne som undervises har egne mål. Målene er utarbeidet med tanke på næringslivets behov, bl.a. med bakgrunn i spørreundersøkelser, og samtaler/møter med bedrifter og bransjeorganisasjoner, samt lover og forskrifter regulert av offentlige myndigheter. Generelt er den løpende kontakten med næringslivet viktig. Program for bygg og miljø kan brukes for å illustrere tenkemåten. Hovedmålet for byggingeniørstudiet er å sikre at utdanningen er et profesjonsstudium som skal kombinere teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. Dette følges opp gjennom fagplanen med at studentene har obligatoriske prosjekt- og laboratorieoppgaver, må gjennomføre praksis under studietiden og at de aller fleste utfører hovedprosjektet hos en ekstern bedrift. Under studiet er målet at studentene skal få et realfaglig fundament og tilegne seg teoretiske kunnskaper innenfor teknologi og dybdekunnskaper innen spesialområder. Dette sikres ved at de to første årene er felles for alle studentene. I 3. studieår velger studentene mellom 4 studieretninger som gir dem dybdekunnskap. Emnene som undervises fokuserer på de klassiske byggfagene. Dette gjør utdanningen lett gjenkjennelig innenfor byggebransjen og er med på å gi en generell og bred utdanning. Byggebransjen er i kontinuerlig utvikling. Studieprogrammet har ca 25 gjesteforelesere fra byggebransjen og forskningsinstitusjoner i løpet av et studieår. Det gjennomføres også ca 25 ekskursjoner til byggeplasser, fabrikker og ferdige anlegg. Dette samspillet mellom gjesteforelesere og ekskursjoner er med på å sørge for at utdanningen følger utviklingen innenfor bransjen. 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning Jf. tabellene 5 og 6 a j. Jf. vedlegg 3, som viser akkumulerte tall for gjennomstrømning nasjonalt i ingeniørutdanningene. 3a. Rekruttering 3a.i. Hvordan arbeider institusjonen med rekruttering til ingeniørstudiene? Gjør særlig rede for alternative opptaksveier, aktivt rekrutteringsarbeid i nettverk, mot videregående skoler, arbeidslivet med mer. HiST Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt jobber med rekruttering til alle høgskolens studier. HiST har som mål at det skal være konkurranse om å komme inn på studiene ved HiST, og at det skal være 10

14 en balansert fordeling mellom kjønnene. HiST skal også tilby nødvendige og relevante kvalifiseringskurs til studier som krever spesiell inntakskompetanse. AFT og AITeL har begge markedsføringsgrupper som jobber med rekruttering til ingeniørutdanning. I tillegg jobbes det med å øke jenteandelen i ingeniørutdanningen via et likestillingsprosjekt på HiST. Målet for AFT i 2010 er å ha minst 2 primærsøkere pr. studieplass, og hvert program skal ha minst 25% av hvert kjønn blant studentene. Målet for AITeL er å ha minst 2,5 søkere til hver studieplass, og rekruttere kvinner i en andel på minst 40%. I alt rekrutteringsarbeid legger vi vekt på mulighetene for videreutdanning etter bachelorgraden, enten ved HiST eller ved andre høgskoler eller universiteter. For ingeniørutdanningene er spesielt master i teknologi av interesse. HiST har inne en søknad hos NOKUT om master i økonomi og teknologiledelse. Et av målene med dette studietilbudet er å fungere som rekrutteringsmiddel til ingeniørstudiene. Alternative opptaksveier AFT tilbyr forkurs og realfagskurs, som kvalifiserer for studier som krever realfaglig fordypning. Dette er det viktigste rekrutteringstiltaket, som gir flest nye kvalifiserte søkere. Forkurset er ettårig, med realfag, språk og samfunnsfag. Realfagskurset er for søkere med generell studiekompetanse, men uten 2FY/ 3MX. Aktivt rekrutteringsarbeid i nettverk Rådgiverseminar. Ingeniørutdanningen på HiST arrangerer seminar for rådgivere i ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Trøndelag. Dette er et viktig samarbeid som holder lokale rådgivere oppdatert på ingeniørutdanning. Tiltak rettet mot videregående skoler Skolebesøk. HiST er representert på skolebesøk i videregående skoler, sammen med NTNU og HiNT, i regi av Studiestart. I 2007 er alle videregående skoler i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland besøkt. AITeL har besøkt videregående skoler og tatt over undervisning med opplegg som "En annerledes mattetime" og "IT, programmering og jenter". "En annerledes mattetime" viser hvilken rolle matematikk spiller i høgskolestudier innen IT, og hvordan vi kombinerer matematikkundervisningen med IT. Hensikten er å peke på viktigheten av realfag i forhold til opptak ved ingeniørstudier ved Høgskolen. "IT, programmering og jenter" viser vårt undervisningsopplegg for å redusere terskelen for å komme i gang med programmeringsfaget. Samtidig er det også fokus på jenter og studiemiljø ved AITeL. AFT og AITeL har også vært på fagdager på videregående skoler, samt tatt imot diverse besøk fra videregående skoler. Besøkene gir oversikt over studietilbud, opptakskrav, og hvordan det er å være HiSTstudent. Vi forteller hva tidligere studenter gjør nå i form av jobb eller videreutdanning. En omvisning med praktiske oppgaver og demonstrasjoner ved utvalgte program avslutter besøkene. Teknologidag. Ingeniørutdanningene på HiST arrangerer åpen dag for elever i videregående skole med en rekke praktiske aktiviteter. 20. mars i år ble Teknologidagen besøkt av 300 elever fra videregående skoler og 10. klasser i fylket. Arrangementet ble dekket av Adresseavisen, Radioadressa, TV-Adressa og Høgskoleavisa. 11

15 Researchers` Night. Ingeniørutdanningene vil i 2007 delta i EU-prosjektet "Researchers` Night" den 28. september. Forskningsrådet støtter arrangementet. Målet er å samle inntil 250 elever fra tiende klasse til en kveld der forskning og vitenskap står i sentrum. Tiltak rettet mot alle søkere Utdanningsmesser. I 2007 har HiST vært representert på messer i Bodø, Trondheim, Ålesund, Kristiansund, Lillestrøm og Oslo. Yrkesopplæringsdagene. AFT har deltatt på Yrkesopplæringsdagene, en utdanningsmesse for 10. klasser i Sør-Trøndelag, der alle ungdomsskoler i fylket deltar. Kurskatalogen. AITeL utarbeider hvert år en katalog over alle it-fag som tilbys nettbasert (ca. 70 emner) som eksternt finansiert etter- og videreutdanning, se itfag.hist.no/public/felles/kurskatalog2006_2007.pdf. Katalogen inneholder i tillegg informasjon om bevilgningsfinansierte studieprogram. Katalogen er derfor velegnet til bruk i rekrutteringsarbeid både på utdanningsmesser og som innlegg i fagtidsskrifter. Nye nettsider. HiST innfører i 2006/2007 en helt ny løsning for sin nettbaserte informasjon. De nye åpne nettsidene har kommende studenter som primær målgruppe, og sidene utformes derfor spesielt med tanke på rekruttering. De er planlagt åpnet i juli a.ii. Gjør rede for eventuelle strategier for å rekruttere minoritetsgrupper/underrepresenterte grupper, for eksempel studenter med innvandrerbakgrunn og kvinner. Det er få innvandrere i Midt-Norge, og vi har ikke arbeidet spesielt med å rekruttere denne gruppen. Derimot er det et problem for de fleste ingeniørstudier at de er så mannsdominert. Vi har derfor en rekke tiltak for å rekruttere jenter til ingeniørutdanning, slik det er beskrevet nedenfor. Real jentesatsing. HiST har, økonomisk støttet av RENATEsenteret, besøkt klasser i ungdomsskolen våren Jentestudenter fra ingeniørutdanningen og fra lærerutdanningen har fått opplæring i praktiske forsøk innen kjemi, fysikk og matematikk. Forsøkene er plukket ut slik at de skal øke interessen for realfag, og spesielt interessen blant jenter. HiST-jentene har overtatt undervisningen i natur- og miljøfag i 10.klasse, og latt elevene få prøve forsøkene. Ca. 825 elever har fått dette tilbudet i Responsen blant elever og lærere har vært veldig positiv. Realist for en dag. AFT har, med støtte fra RENATEsenteret, gjennomført en dag for alle lærerstudenter i 3. årskurs ved HiST. Disse har gjennomført praktiske, enkle og billige forsøk innen kjemi, fysikk og matematikk. Forsøkene som blir gjennomført er valgt ut for å fenge jenter spesielt. Målet er å øke entusiasmen for realfag blant nyutdannede lærere, samt gi lærerne oppskrift på morsomme forsøk de enkelt kan benytte til å friske opp sin undervisning. Vi tror de på denne måten vil inspirere flere elever, og spesielt jenter til å fortsette med realfag og så velge ingeniørutdanning. Gratis PC til jenter som velger EDT. Andelen jenter på flere ingeniørstudier er lav, men klart lavest på vår elektroutdanning. For å rette opp dette har AFT tilbudt jenter som begynner på elektroingeniørstudiet høsten 2007 gratis bærbar PC. Dette er også et ledd i likestillingsprosjektet som HiST gjennomfører, for å øke andelen av det underrepresenterte kjønn på studiene. Søknadstallene for 2007 (pr ) viser at antall jenter som har søkt elektroingeniør økte fra 3 (-06) til 17 (-07). Jentelunsj. Dekanen på AFT inviterer jentene på EDT og MAL til lunsj 4 ganger årlig. Dette er et miljøtiltak som kan hindre at jentene faller fra. Bedriftspresentasjoner. AITeL og studentorganisasjonen Jentenett (alle kvinnelige studenter ved avdelingen), har arrangert flere bedriftsbesøk i 2006/2007. Opplegget har blitt finansiert gjennom 12

16 RENATE-midler. Bedriftene stiller med kvinnelige ansatte, som sier litt om kjønnsbalanse og hvordan det er å være kvinne i bedriften. Dette skal motivere studentene til å fortsette studiene. Ved skolebesøk vektlegges det hvordan det er å være jentestudent i et mannsdominert teknologisk miljø. Som en del av AITeLs rekrutteringsweb (http://aitel.hist.no/itstudent/index.php) har Jentenett sin egen webside. Denne inneholder informasjon som er aktuell for jenter om hvorfor vi ønsker flere jenter som ITstudenter og hva arbeidsmarkedet etterspør. Med midler fra RENATE er det blitt også blitt utviklet flere reklamefilmer som er lagt på rekrutteringsweb. Oppringing av alle kvinnelige søkere. Før studiestart er samtlige jenter som har takket ja til studieplass på DATA, EDT og MAL oppringt av en kvinnelig student. Dette er en del av likestillingsprosjektet ved HiST. 3a.iii. Hvor stor del av studentene rekrutteres lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt? Skiller noen studieprogram/studieretninger seg ut på dette området? Studentfordeling høst 2006 (%) Trondheim Midt Nord Vest Øst Sør Midt: Trøndelag utenom Trondheim, Møre og Romsdal Nord: Nordland, Troms, Finnmark Vest: Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane Øst: Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold Sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud Oversikten viser geografisk fordeling av de 291 ingeniørstudentene som var registrert møtt Vi ser at: Ca % av studentene kommer fra Trondheim. Ca % av studentene kommer fra Midt-Norge utenom Trondheim. Ca. 15 % av studentene kommer fra Nord-Norge. Det er ingen markerte forskjeller mellom studieprogrammene når det gjelder hvor i landet studenter kommer fra. Data på programnivå finnes i HiST`s avdelingsvise kvalitetsrapporter. 3a.iv. Hvilke utfordringer har ingeniørutdanningene når det gjelder rekruttering? Norge tilbyr flere studieplasser som krever realfagsfordypning enn det er ungdom som velger disse fagene i videregående skole. Det har følgelig i flere år vært en utfordring å få ungdom til å velge slike fag i videregående skole. Mye tyder heldigvis på at det er en økning i år, men det er vanskelig å si om økningen er varig og tilstrekkelig. Ingeniørutdanningen i Norge har store utfordringer med tanke på å få flere kvinnelige søkere. I tider med godt arbeidsmarked for ingeniører, er det en utfordring å rekruttere/ beholde lærerpersonale med høy kompetanse. I tider med dårlig arbeidsmarked for ingeniører, er det en utfordring å rekruttere studenter med høy kompetanse. 13

17 3b. Opptak 3b.i. Hvordan fastsettes antall studieplasser i institusjonens ingeniørutdanninger før opptak? Det er Høgskolestyret som fatter vedtak om antall studieplasser på de ulike utdanningene ved HiST, også ingeniørutdanningene. Vedtaket tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra departementet. Fra 2005 fikk HiST tildelt midler fra departementet for å øke opptaket på ingeniørstudiene med 15 plasser, som ble fordelt med 10 plasser på BYG og 5 plasser på MAL. Høgskolestyret har valgt å videreføre antallet studieplasser innenfor ingeniørfag på et høyt nivå selv om det er sterke ønsker om faglig ekspansjon innenfor andre profesjonsfag. 3b.ii. Hvor absolutte er slike plantall i opptaksprosessen? Når hovedopptaket kjøres om sommeren, gjør høgskolens sentrale opptakskomité vedtak om antall tilbud, med utgangspunkt i styrevedtaket om opptakstall. For å sikre et tilstrekkelig antall studenter, gis det tilbud til flere enn antall plasser. Erfaringer om ja-svar og fremmøte de siste årene brukes for å bestemme antall tilbud. Hvis det pga svak søkning til enkelte ingeniørutdanninger, blir vanskelig å fylle alle studieplassene, kan opptakskomitéen i samråd med rektor øke opptaket til ingeniørutdanninger som har god søkning og et godt arbeidsmarked. For å unngå å bygge ned kjernekompetanse, har høgskolestyret støttet opp om at AITeL i en fase med få ingeniørsøkere har fått benytte avsatte dataingeniørplasser til andre IT-faglige utdanninger. 3b.iii. Hvilke faktorer begrenser eventuelt opptaket når søkningen er god? Øvre grense for opptak begrenses av tre forhold, nemlig undervisningsarealene, antall ansatte og det fastsatte antall studieplasser. De to første begrensningene gjør seg gjeldende for det programmet der vi i flere år har hatt svært mange og gode primærsøkere, nemlig BYG. Arealene er beregnet for et langt lavere antall studenter enn det vi har i dag. Med dagens etterspørsel og lønnsnivået på arbeidsmarkedet er det dessuten svært vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Høgskolestyret har ikke funnet det riktig å bygge ned andre studieretninger for å øke kapasiteten på byggstudiene, så lenge de to andre forholdene begrenser økningen uansett. 3b.iv. Hvordan skaffer utdanningene seg oversikt over inntakskvaliteten? Med begrepet inntakskvalitet mener HiST studentenes evner og forutsetninger for å studere. Vi antar at det NOKUT spør om her, er de reelle faglige forutsetningene som studentene har når de begynner hos oss. Dette er spesielt viktig i realfagene, men kommer også til syne innen ferdigheter på datamaskinen, og når de skal formulere seg skriftlig. Med undervisning i små grupper og tett oppfølging fra faglærere og assistenter merker vi fort hvordan nivået er. Studieseksjonen ved HiST leverer data om formell inntakskvalitet. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige poengsummer for opptaket til de treårige ingeniørutdanningene høsten

18 Gjennomsnitt Studieprogram Primærkvote Ordinærkvote Forkurs Bygg og miljø 51,9 59,5 42,2 Data 45,9 49,4 39,6 Elektro- og datateknikk alle kom inn 48,9 alle kom inn Kjemi alle kom inn 50,6 alle kom inn Logistikk 45,7 48,2 44 Maskinteknikk 46,4 50,4 42,2 Materialteknikk alle kom inn 48,1 alle kom inn 3b.v. Hvilke utfordringer har utdanningene når det gjelder opptak? Flere ingeniørstudier har hatt for få søkere. Søkere som fyller de formelle kravene blir tatt opp, selv om de har svake karakterer. Dette fører sannsynligvis både til lavere studiepoengsproduksjon, større frafall og belastning på medstudenter og personalet. Det er følgelig en utfordring å få så mange søkere at de som kommer inn har tilstrekkelig gode karakterer. Høgskolen vil gjerne ta opp nok studenter for uteksaminere fulle kull, men svake medstudenter kan gå ut over dem som har forutsetninger for å gjennomføre utdanningen. 3c. Frafall og gjennomstrømning 3c.i. Diskuter omfang av, bakgrunn for og konsekvenser av frafall og gjennomstrømning i institusjonens ingeniørutdanninger. Det første kullet som startet på ingeniørutdanningen etter innføring av kvalitetsreformen, påbegynte sin utdanning i De som brukte normert tid, fullførte studiet i Andel som fullførte på normert tid var 41,0 % i 2003, 45,9 % i 2004, 46,1 % i 2005 (fra tabell 14) og 47,1 % i 2006 (fra tabell 6j). Gjennomstrømningen på normert tid har altså økt, men fortsatt er den alt for lav. Imidlertid er det mange studenter som fullfører studiene på lengre tid enn 3 år. Den totale gjennomstrømningen er følgelig høyere, men vi har ikke tall for dette. Av ingeniørstudentene som begynte i 2003, gikk 79,3 % i 2. årskurs året etter, 71,5 % gikk 3. årskurs to år etter, og 47,1 % fullførte på normert tid i 2006 (tabell 6j). Av studentene som begynte i 2004, gikk 78,9 % i 2. årskurs året etter, og 69 % gikk i 3. årskurs to år etter. Av studentene som begynte i 2005, gikk 81,8 % i 2. årskurs året etter. Det reduserte frafallet for studentene som begynte i 2005, kan tilskrives innføringen av ENTERing, som ga studentene en bedre studiestart - både faglig, sosialt og motivasjonsmessig. Det eneste studiet som var lukket i 2003 var BYG, med 178 søkere til 70 plasser. I 2006 fullførte 74 % av studentene på dette studiet, mot 47 % for gjennomsnittet. Dette er en meget klar indikator på at konkurranse om studieplassene fører til høyere gjennomføring, Ved opptaket i 2006 var det 206 søkere til 80 plasser. I 2006-kullet, som nå går i første årskurs, var det ingen stryk i det krevende emnet Mekanikk, og de hadde det beste resultatet i Fysikk på mange år. Viktige årsaker til den lave gjennomstrømningen kan være at: De fleste studiene har vært åpne, slik at mange studenter kommer inn med lave forkunnskaper, dvs. lav konkurranse om studieplassene. Grunnlagsfagene består av vanskelige emner, som for eksempel matematikk, hvor mange stryker. Ofte er det ett til to grunnlagfag som fører til at studentene ikke gjennomfører på normert tid eller avbryter 15

19 studiene. Bedre forkunnskaper i matematikk kunne bedret gjennomstrømningen. HiST ønsker ikke å senke nivået for å få flere studenter igjennom. Konsekvensene av høyt frafall i løpet av studietiden er at vi må ta opp flere studenter for å kunne få kvalifisert så mange som vi har studieplasser til. Bedre rekruttering vil øke gjennomstrømningen. 3c.ii. Hvordan fungerer utdanningsplanene som planleggingsdokumenter for studentenes studieløp? Studentene som følger normert studieløp har alle individuelle utdanningsplaner. De har tilgang til sin utdanningsplan via Studweb, der obligatoriske emner er lagt ut, mens de selv legger inn valgbare emner. Slik holder studentene oversikt over sitt studieløp. Studenter som er forsinket i sitt studieløp, får tilbud om samtale med en rådgiver. I samråd med rådgiveren settes det opp individuelle utdanningsplaner, som tar hensyn til den enkelte students situasjon og legger opp til en realistisk studiebelastning. Slike utdanningsplaner er til stor hjelp, og flere studenter greier å fullføre. Dette tilbudet hadde vi også før kvalitetsreformen. 3c.iii. Etter kvalitetsreformen er det mindre frafall i ingeniørutdanningene generelt. Hvordan stemmer dette for hvert av studieprogrammene? Tall fra "Evaluering av Kvalitetsreformen, delrapport 3, Studiefrafall og studiestabilitet, skrevet av Hovdhaugen og Aamodt" viste følgende: I 1999 fortsatte 82% av ingeniørstudentene fra 1. til 2. studieår på landsbasis. I 2003 fortsatte 85% av ingeniørstudentene fra 1. til 2. studieår på landsbasis. Ut fra disse tallene blir det konkludert med at det er mindre frafall i ingeniørutdanningen generelt. Oversikten under viser hvor mange prosent av ingeniørstudentene som startet i 1. studieår på HiST, som fortsatt var studenter neste høst. Tallene er beregnet ut fra data gitt i tabell 6. Bachelor i ingeniørfag innen 2003-kullet (%) 2004-kullet (%) 2005-kullet (%) Bygg og miljø 101* Data Elektronikk Kjemi Maskin Materialteknikk Logistikk og transportteknikk * Bygg og miljø har økt antall studenter, pga noen studenter har skiftet fra andre program ved HiST eller fra andre høgskoler. Vi ser at Bygg og miljø har lite frafall, også bedre enn de nasjonale tallene fra Det kan skyldes god søkning til studiet. 16

20 Logistikk skiller seg også ut med relativt lavt frafall, og maskin har gode tall fra 2005-kullet. Det er stabilt høyt frafall for Data og Elektronikk, som i denne perioden har hatt svake søkertall. Det ser ikke ut til at innføring av kvalitetsreformen har påvirket frafallet av studenter på HiST. 3c.iv. Hvilken betydning har eventuelt opptaksvei og kjønn for frafall og gjennomstrømning? Gjør rede for andre faktorer, som for eksempel etnisitet, som har betydning for frafall og gjennomstrømning. HiST har tre mulige opptaksveier til ingeniørstudiene. Det er generell studiekompetanse fra videregående skole, ett-årig forkurs og halvårig realfagskurs, se 3.a, side 10. For de som fullførte i 2006 på normert tid, viser det seg at for de som hadde: Forkurs for ingeniørutdanning fullførte 46 av 64, dvs. 72 %. Realfagskurs, fullførte 25 av 31, dvs. 81 %. Generell studiekompetanse, fullførte 156 av 319, dvs. 49 %. Studenter med opptaksvei realfagskurs og forkurs greier seg altså meget godt. Sannsynligvis har de i utgangspunktet tenkt å ta ingeniørutdanning og er derfor godt motiverte. Etter å ha klart et krevende forberedende kurs, er de godt rustet til den store arbeidsbelastningen i ingeniørutdanningen. De er dessuten kjent med miljøet og sosialt tilpasset. HiST har vurdert den såkalte Y-veien. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning høsten 2005 oppfordret til at denne muligheten ikke skulle utvides til å gjelde flere studiesteder før søkergrunnlaget var vurdert tilstrekkelig. I 2006 fullførte 38 av 49 kvinner (78 %) ingeniørutdanningen på normert tid, mot 190 av 365 menn (52 %). Fra Samordna opptak har vi hentet ut opptaksdata for ingeniørutdanningen på HiST høsten 2004 (tilsvarende tall for 2003 er ikke tilgjengelige): Opptakspoeng fra Samordna opptak høsten 2004 Kvinner Kvinner (uten kjønnspoeng) Menn Snitt alle Ordinær kvote 55,6 54,3 49,5 50,1 Primærvitnemålskvote 48,4 46,4 43,6 44,1 Forkurskvote ,8 40,8 Forkurskvote er for søkere med fullt og bestått forkurs, dvs med minimum 30 t/u fra 1-årig forkurs. Forkurskvoten er på 20% av studieplassene. Primærvitnemålskvote er for søkere som ikke er mer enn 21 år i opptaksåret, med et vitnemål uten forbedringer og som har gjennomført videregående utdanning på normert tid. Primærvitnemålskvoten er på 40% av studieplassene. Ordinær kvote er for alle øvrige søkere, samt for søkere som ikke har fått studieplass på andre kvoter. Vi ser av opptakspoengene ovenfor at kvinnelige studenter uten å trekke inn kjønnspoeng har: 4,8 opptakspoeng mer enn mannlige studenter på ordinær kvote 2,8 opptakspoeng mer enn mannlige studenter på primærvitnemålskvote Kvinner har atskillig høyere gjennomstrømningsgrad enn menn, spesielt gjelder dette innenfor kategorien som tas opp direkte fra videregående. Dette kan bl.a. skyldes at kvinnene har bedre forutsetninger for studiene, da opptakspoengene for kvinnelige studenter er klart høyere enn for mannlige studenter, men også at de få kvinnene som velger en mannsdominert ingeniørutdanning er veldig bevisste på sitt valg og derfor godt motiverte for studiet. 17

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL er: Yngst: AITeL ble opprettet 2001 ved at informatikkutdanningen ble skilt ut fra AFT. Eldst: Informatikkutdanning

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag

3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Vedlegg til høringsbrev av 08.09.15, ref 15/2016 Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Kvalitetsutvalg ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning. Sammensetning og midlertidig mandat

Kvalitetsutvalg ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning. Sammensetning og midlertidig mandat Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 22 JUNI 2004 24.06/KK I:Avdstyre/2004/protokoll/apro2206.doc PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 22. JUNI 2004 Tilstede

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi

Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi 1 av 30 1 av 30 2 av 30 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Sammendrag... 3 1 Inntakskvalitet... 6 2 Programkvalitet... 11 3 Undervisningskvalitet... 14 4 Styringskvalitet... 19 5 Rammekvalitet... 22 6

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR INFORMATIKK OG E LÆRING 2016 2017

STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR INFORMATIKK OG E LÆRING 2016 2017 STRATEGISK PLAN FOR INSTITUTT FOR INFORMATIKK OG E LÆRING 2016 2017 Denne planen er en justert versjon av strategiplanen for Avdeling for informatikk og e-læring 2011-2015. Det er altså ikke resultat av

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

HiST AITeL Avdeling for informatikk og e læring

HiST AITeL Avdeling for informatikk og e læring Trondheim 1.12.2005 HiST AITeL Avdeling for informatikk og e læring Strategisk plan 2006 2010 1 Bakgrunn Dette er den 5. strategiske planen for det som i dag er Avdeling for informatikk og e læring (AITeL).

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Til stede Terje Karlsen HiØ, Fred Nilsson HiBu, Tor Anders Nygaard UMB IMT, Per Øhlckers HVE, Sigridur Sigurdsveinsdottir

Detaljer

«Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015?

«Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015? MNT-konferansen 2015, 18-19mars, Bergen «Jenter og teknologi» er det nødvendig i 2015? R. N. Madsen 1, T. Mjøen 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag, HiST ABCTRACT: I verdens rikeste og mest likestilte land, i

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: AITeL Dato: 1. Innledning og generelle kommentarer (inkl. beskrivelse av hvordan høringsprosessen har vært gjennomført) 1.1. Høringsprosess i avdelingen.

Detaljer

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger:

2. Styret vedtar at sammensetningen av innstillingsutvalget i forbindelse med tilsetting i stillingen skal være som følger: Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.09.12 S-sak 75/12 Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2012/1195 Godkjenning av utlysingstekst og sammensetning av innstillingsutvalg for tilsetting

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer