Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal ÅRSMELDING 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal ÅRSMELDING 2010"

Transkript

1 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal ÅRSMELDING 2010

2 ÅRSMELDING Innhald: 1 Regionrådsleiaren om regionsamarbeidet...s 3 2 Regionsjefen om s 5 3 Satsingsområde i s 7 4 Nasjonalparkriket...s 9 5 Tilflyttarprosjektet... s 11 6 Næringsutvikling...s 15 7 Primærnæringsutvalet... s 17 8 BU-midlar... s 19 9 Verdiskapingsprogrammet... s Kulturlandskapsprosjektet... s Bygningsvernrådgjevar i norddalen...s Samferdsel... s Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter. s Idretts- og folkehelsekoordinatoren...s Ungdom i Nasjonalparkriket...s Karrieresenteret OPUS...s RegionData...s Skjønnsmidlar og partnerskapsmidlar...s Politiske saker i s Fakta om Regionrådet / statistikk...s 45 Framsidebilete: Tora Berger tok Norges OL-gull nr 100 i skiskyting i OL, Vancouver 18.februar Foto: Heiko Junge, Scanpix 1 Regionrådslederen om regionsamarbeidet: - En arena for samhandling - Samhandling og respekt, et sted hvor det er greitt å være uenig! Slik oppsummerer Bengt Fasteraune hvordan han mener Regionrådet bør fungere. Regionrådslederen er ikke bekymret for ulike syn og innfallsvinkler fra enkeltkommuner: - Enighet i ett og alt kan føre til likegyldighet. Uenighet er en normalsituasjon i politiske prosesser, ulike syn kan danne grunnlag for gode, omforente kreative løsninger. Forutsetningen er at man behandler hverandre med gjensidig respekt. Også i 2010 kan vi bokføre gode resultater av samarbeidet, fastslår Fasteraune. - Men kan ikke uenigheten bli så stor at den truer samarbeidsklimaet? - I noen saker kan det være umulig eller ikke formålstjenlig å finne felles løsninger. Andre saker trenger tid for å modnes, eller samarbeidet kan starte med noen kommuner og senere utvides - ta Nord- Gudbrandsdal Renovasjonsselskap som et godt eksempel! Ikke glem at regionen vår er langstrakt, og at sakenes betydning naturlig oppfattes forskjellig - derfor må man ha evne til å finne fleksible samarbeidsløsninger, formaner Fasteraune. - Igjen er det viktig å holde fast ved Regionrådet som et sted hvor suverene kommuner er enige om respektfull samhandling med tanke på å kunne finne gode løsninger for hele regionen. Og dette får vi stort sett til på en god måte, forsikrer Bengt Fasteraune. Brå start i et aktivt år Bengt Fasteraune avløste Simen Bjørgen som regionrådsleder midt i året, men synes dette har gått greitt. - En spesiell situasjon, men Simen og jeg hadde samarbeidet mye før, og jeg har hatt god hjelp fra kolleger og dyktige folk på regionkontoret, sier han. - Hvilke saker har du satt mest pris på i 2010, Fasteraune? - Skal jeg trekke fram noe, må det bli saker som virkelig har gitt regionen et løft, sier regionrådslederen. Han nevner åpningen av NGLMS på Otta som er et slik løft. Otta og Lesja har Regionrådsleder Bengt Fasteraune

3 4 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING bidratt med hvert sitt nye kulturhus, Vågå har fra før - kulturelle løft for regionen! Ungdomsmusikalen er unik, skiskytteranlegget som Dovre og Lesja kommuner og Oppland Fylkeskommune har vært med på å løfte fram, Klimapark 2469, Skjåkprosjektet og Nasjonalparklandsbyen Lom nevner han også som tiltak som har satt regionen på kartet i Han framhever videre partnerskapet med fylkeskommunen som en god samarbeidsarena som har gitt resultater, og den regionale BU-ordninga som både region og Fylkesmann er meget godt fornøyd med. Denne regionen er spesiell - Jeg er stolt av at denne regionen greier å være synlig - ikke mange regioner får slik oppmerksomhet som norddalen, sier Fasteraune. - Nasjonalparkene, nå med lokale områdestyrer, har et enormt potensiale for vekst og verdiskaping - det vil skape fjellkommuner med identitet. Framover - Hvilke utfordringer ser du framover? - Nå gjelder det å følge opp de gode prosessene. En regional helseplan blir viktig, den skal stake ut kursen med fordeling mellom kommuner og region. Otta skal løftes som regionsenter, men alle kommunene har sine unike verdier som regionen i fellesskap skal løfte fram. Funksjoner som naturlig hører til i primærkommunene skal fortsatt ligge der, fastslår Bengt Fasteraune, som tror Regionrådet som arena er godt rustet for den samhandlingen som trengs for å få til gode framtidige resultater. 2 Regionsjefen om 2010 i Nord-Gudbrandsdalen: - Helse, ost og gode ambassadørar Dette er stikkord frå svaret vi får når regionsjef Ole Aasaaren blir beden om å nemne viktige hendingar i regionen førre året. Han er godt nøgd med resultatet av det regionale handverket i året, og peikar spesielt på tydelege resultat av felles politisk interessearbeid. - Dette ser vi særlig i G35-saka, der Tine altså utsette avgjersla etter at regionen greidde å få til stor nasjonal merksemd om saka. - At Tine seinare har snudd, og brukt mange av aksjonsgruppa sine argument for å halde fram produksjonen i Lom/Skjåk, syner at vi kan setja nasjonal dagsorden ved å bruke dei rette grepa, seier Aasaaren. - Dersom vi ikkje skulle få lov til å produsere Gudbrandsdalsosten i Gudbrandsdalen, kva til kjerneverdiar får vi da snart lov til å behalde? Han nemner også E6- saka som døme på godt politisk interessearbeid som skapar blest - her har Regionrådet løyvt ein halv million til påverknadsarbeid med tanke på å få auka den statlege finansieringsandelen. Viktige helsepolitiske saker Regionsjefen nemner raskt opninga av Lokalmedisinsk Senter som den største helsepolitiske saka i Men også Aktivitetskonferansen som vart arrangert i nye Otta Kulturhus i samband med tilsetting av idretts- og folkehelsekoordinator og det igangsette arbeidet med ein regional helse- og omsorgsplan framhevar han som gode helsesaker i Helsepolitikk er viktig for alle innbyggarane våre, difor kjem det også av og til fram ulike synspunkt ut frå geografi i regionen, seier Ole Aasaaren, og nemner ambulansesak og legevaktordning i denne samanhengen. Ulike synspunkt er normalt - Vi har 6 sjølvstendige kommunar som samarbeider, og i brytninga mellom å opptre samla og enkeltvis oppstår det av og til interessekonflikter, seier regionsjefen. - Vi har Regionsjef Ole Aasaaren Møte i Arbeidsutvalget

4 6 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING snart 20 års erfaring med eit samarbeid som er meir omfattande enn i dei fleste andre regionar, og har lært oss at ulike synspunkt er ein naturleg og viktig del av demokratiske prosessar, seier Aasaaren. Han nemner arbeidet med å vidareutvikle regionsenteret som ei slik sak, der Regionrådet har vedtatt å satse på eit sterkt regionsenter. Samtidig skal livskraftige kommunesentra gje gode nærtilbod til innbyggarane. setja regionen på kartet på ein positiv måte, seier Aasaaren. Han nemner i fleng landskjent lomsbakar Morten Schakenda som fekk den nasjonale bygdeutviklingsprisen i fjor, unge dyktige dansarar frå Dombås som har synt seg fram for eit nasjonalt publikum, VON som bankar på hos radiostasjonar med sin nye CD, verdskjent elveatlet Mariann Sæther og skicrossfantomet Torgrim Vole. 3 Satsingsområde i 2010 Regionrådets satsingsområder i 2010 Unikt korps av ambassadørar - Norddalen er ein region som syner i nasjonal samanheng, slår regionsjefen fast. - I denne samanhengen er det viktig at vi framstår utad med ei regional stoltheit, og her er vi så heldige å ha mange gode ambassadørar som er med på å - Og sjølvsagt Tora Berger og André Villa som er verdsstjerner i kvar sin idrett - ekstra artig å høre verdsborgaren André Villa prate vagvér i beste sendetid på TV! Men dette har jo også Arne Brimi gjort i mange år, uttaler regionsjefen avslutningsvis. Dombås - eit viktig handelssentrum og knutepunkt i norddalen. Den årlige handlingsplanen er det viktigste styringsdokumentet for Regionrådet. Hovedsatsingsområdene her gir føringer for politiske veivalg og for økonomiske prioriteringer, og blir hvert år lagt fram til drøfting på felles formannskapsmøte. Hovedsatsingsområdene i 2010 var: Nasjonalparkriket Tilflytting Næringsutvikling Samferdsel Kompetanseutvikling Helse og livskvalitet Utvikling av samarbeidsløsninger innen kommunal tjenesteproduksjon Politisk interessearbeid Nasjonalparkriket: Samfunnsutvikling og profilering av regionen er samlet under paraplyen Nasjonalparkriket. Tilflytting: Det regionale tilflytterprosjektet ble avsluttet i 2010, men arbeidet blir videreført i de enkelte kommunene. Næringsutvikling: Regionrådet skal være en aktiv støttespiller for næringsarbeidet i kommunene. Organiseringen av 6K Næring var sentral i Regionkontoret hadde også sekretariatsansvar for Nord-Gudbrandsdal Næringsforening. Samferdsel: I vår tid er et godt utbygt samferdselstilbud en betingelse for livskvalitet og for konkurransekraft innen næringslivet. Regionrådet har sterkt fokus på de utfordringene vi til enhver tid står overfor, særlig når det gjelder vei og bane. Kompetanseutvikling: Karrieresenteret OPUS sikrer regionen tilgang til nye studietilbud på en effektiv måte. Samarbeidet med næringslivet er avgjørende for at tilbudet blir tilpasset behovet. Helse og livskvalitet: I 2010 åpnet Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter på Otta, en milepæl i utviklingen av det regionale helsetilbudet. Prosjekt idretts- og folkehelsekoordinator startet , og har gitt økt fokus på helsetiltak særlig blant barn og unge. Samarbeidsløsninger innen kommunal tjenesteproduksjon. RegionData har en sentral rolle i dette arbeidet. Politisk interessearbeid: Regionrådet skal fronte arbeidet for å få utfordringene våre opp på den nasjonale prioriteringslista. Det står også sentralt i den utfordrende oppgaven det er å få lagt ny næringsvirksomhet til regionen.

5 8 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Satsingsområde i 2010 Nasjonalparkriket Et år med organisatoriske endringer og stor aktivitet Elever fra Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule på bretur Skillelinjene mellom Nasjonalparkriket og Regionrådet er visket bort. Heretter vil Nasjonalparkrikets satsing bli tydeliggjort som ordinære tiltak under Regionrådets aktivitet. Dette er hovedessensen i de organisatoriske omleggingene som har skjedd i Dette betyr at styringsstrukturen med egen styringsgruppe blir avviklet - heretter vil regionrådet styre aktiviteten direkte via regionsjefen. Det blir ikke tilsatt ny administrativ ressurs, aktiviteten blir nå ivaretatt av den faste staben på regionkontoret. Gjennomgang av mål og visjoner Reiselivsorganisasjonene, rådmannsutvalget, 6K Næring, Oppland Fylkeskommune og biblioteka i regionen var invitert til høring om mål og visjoner, og alle kom med verdifulle tilbakemeldinger. I høringsdokumentet ble det lagt vekt på tiltak som skal gjøre regionen mer attraktiv for dem som bor i, vurderer å flytte til eller besøker regionen som turister. Målet med høringsprosessen var å vurdere vektlegging av ulike tiltak og å forsterke eierskapet til Nasjonalparkriket i kommunene, og å ende opp med en ansvarliggjort og finansiert handlingsplan. Planen er vedtatt og blir styrende for aktiviteten i et aktivt år I mars arrangerte regionrådet konferanse for nasjonalparkkommuner, der 27 av 31 aktuelle kommuner deltok. Konferansen ble en suksess, og sekretariatet for nasjonalparkkommunesamarbeidet ble senere på året lagt til regionkontoret på Otta. Klimapark 2469 har vært en høyt profilert aktivitet i året. Idéen er å bruke nye arkeologiske funn som smelter ut av isen, til i formidle kunnskap om klimaendringer og kulturminner i et langtidsperspektiv. Asbjørn Amble fra Regionrådets administrasjon har vært med i prosjektgruppa, og sist sommer ble is tunnelen inn i Juvfonna åpnet. Klimapark 2469 er i ferd med å bli ett av landets viktigste prosjekter for klimaobservasjon. På ettersommeren ble det gjort opptak til programmet En bit av Norge, som blir sendt på TV2 første halvdel av Programmet vil bli distribuert til flere utland, og profilerer natur, kultur og mat fra Nasjonalparkriket. Arbeidet med å utbre Nasjonalparkrikets skiltmal, logoer og profilprogram har fortsatt. Kommunene blir stadig flinkere til å bruke disse, og flere skiltingsprosjekt etter skiltmalen kommer etter hvert på plass.

6 10 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Satsingsområde i 2010 Tilflyttarprosjektet er avslutta Næring, bustad og integrering viktige satsingsområde På eget initiativ har bibliotekene i de seks kommunene etablert Turistbibliotek i turistbedrifter, der mindre samlinger med lokalrelatert litteratur om natur og kultur blir utplassert. Den store turistundersøkelsen som Transportøkonomisk institutt (TØI) kjører på oppdrag fra Nasjonalparkri- Liv og røre i nasjonalparklandsbyen Lom ket, hadde sine siste registreringer i Undersøkelsen skal skaffe nærmere kunnskap om turisters valg, prioriteringer og ønsker knyttet til nasjonalparker og naturområder. Bearbeidelse av innsamlete svardata er i full gang, og sluttrapport er planlagt framlagt i løpet av høsten Nye og varierte arbeidsplassar, fleire utleigebustader og sterke kommunesentra har ein avgjerande og utløysande effekt på tilflytting og bulyst Det er viktig med god integrering av nytilflytte for å sikre at desse slår rot i regionen Ikkje alle ser utan vidare samanhengen mellom nedgang i folketalet og reduksjon i offentlege og private tilbod i bygdene Det er viktig med aksept for at tilflytting må tilpasse seg urbanisering som internasjonal trend Tilflytting og bulyst som kommunal teneste tapar ofte kampen mot andre primæroppgåver når det gjeld personalressursar og rolleforståing. Dette er av dei viktigaste konklusjonane frå det treårige Tilflyttarprosjektet, som var avslutta 1. desember Prosjektleiar Frode Lauvstad skriv i sin sluttrapport at eit hovudfokus i prosjektet har vore å sikre kunnskap og erfaring om tilflytting og bulyst som ein verdi i kommunane, ved å etablere tilflytting som kommunalt tenesteområde. Vidare har prosjektet sanka informasjon på ulike arenaer - blant utflytte dølar, studentar frå regionen, skular og lokale politiske miljø. Siste året har fokus vore næringsutvikling og akkvisisjon. Her er eit systematisk samarbeid mellom kommunale næringsmedarbeidarar - 6K - eit direkte resultat av prosjektarbeidet, like eins heimesida Prosjektleiaren er i sluttrapporten klar på at kommunane må ta eit hovudansvar for at tilflytting skal feste seg som ei ordinær kommunal teneste. Hovudmålet Målsettinga for prosjektet var svært ambisiøs: Å stabilisere utflyttinga og auke tilflyttinga slik at netto tilflytting til regionen vart positiv innan Statistikken syner at dette målet objektivt sett er nådd: Netto innflytting til regionen har gått frå -77 i 2007 til +27 og +23 dei to påfølgande åra. I dei same åra er netto tilflytting frå utlandet +81, +103 og Går ein ut i frå at dei sistnemnde tala i liten grad er resultat av regionens arbeid med tilflytting, står vi att med korrigerte tal som er negative heile vegen. Konklusjonen her er ikkje at prosjektarbeidet har vore mislykka, men at dette arbeidsfeltet er ytterst krevjande og fordrar vedvarande og sterkt trykk frå alle aktuelle aktørar. Det viser nok også at folketalsutviklinga er prisgitt trender, krefter og politiske føringar som regionen i liten grad kan påverke.

7 12 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Eit attraktivt kulturtilbod og kulturliv er viktig for tilflytting. Her frå opninga av Otta Kulturhus hausten Slik sett er kanskje største verdien ved prosjektet at ein har etablert eit system for å halde oppe fokus på aktuelle tiltak i kommunane - fyrst og fremst med tanke på å nærkople næring med flytting og å ta vare på dei som alt har valt å flytte til kommunen. Delmåla Prosjektet har arbeidd med ei rad delmål. - Målsettinga med at alle kommunane skulle etablere tilflytting som ordinær teneste med tenesteansvarleg og tilflyttarvertskap, er oppfylt. Nettsida www. komtiloss.no er etablert, og syner regionens samla tilbod innan arbeid, bustad, fritid og kommunale tenester. - Samhandling mellom kommunane og næringslivet er oppnådd ved eit etablert samarbeid mellom prosjektet og Nord- Gudbrandsdal Næringsforening. Dette har m.a. ført til at databasar med salsargument for etablering og oversyn over ledige næringslokale er tilgjengelege på nettet. 6K Næring - eit systematisk samarbeid mellom næringsarbeidarar i kommunane - er etablert, der målet er å bygge opp ei felles verktøykasse for næringsadministrasjonane i regionen. - Prosjektet har arbeidd med utfordringar knytt til integrering, i samarbeid med flyktningtenesta i kommunane. Arbeid med å utvikle eit språkopplæringstilbod for innflyttarar utan rett og plikt til opplæring, blir vidareført gjennom Karrieresenteret for Nord- Gudbrandsdal. - Forsøket på å samordne utlysing av ledige stillingar i regionen til visse tidspunkt i året, førte ikkje fram. Kommunane fekk ikkje til å samordne sitt rekrutteringsarbeid, og det var da ikkje grunnlag for å oppmode privat sektor. - Prosjektet har i perioden utført fleire profileringstiltak, spesielt retta mot folk med tilknyting til Gudbrandsdalen og som held til i Oslo eller Trondheim. I tillegg var regionen med på ein annonsekampanje i Aftenposten, og prosjektleiar var med Lesja og Lom på ei stor emigrasjonsmesse i Nederland. I følgje prosjektleiaren er det vanskjeleg å måle resultat av slike tiltak, men ein har i alle høve vist fram regionen på ein positiv måte. Korleis skal regionen lykkast framover? Kommunane sin innsats på systemnivå Prosjektrapporten fokuserer sterkt på konflikten som kan oppstå i den enkelte kommune når tenesteansvarleg for tilflytting samtidig skal dekke andre oppgåver, som i stutt perspektiv kan synast viktigare. Her vil det også vera ein suksessfaktor å kunne skilje mellom rolla som forvaltar av eit kommunalt fellesgode og rolla som seljar av bulyst. Bulyst og mobilitet i befolkninga er i stor grad underlagt nasjonale og internasjonale trendar og fenomen, der urbanisering for tida trer svært tydeleg fram. I dette biletet blir behovet for dedikert personell i kommunane ytterlegare understreka, der kunnskap om regionens fortrinn og evne til å formidle desse er heilt nødvendig for å lykkast. Kommunane si rolle som tilretteleggar for og integrering av nye innbyggarar blir også understreka i rapporten. Kvart år flytter personar inn i regionen, og flyttestatistikken syner at potensialet for auka folketal i stor grad ligg i denne gruppa. Her vil behovet for integreringstiltak variere sterkt ut frå kulturell bakgrunn, språkkunnskapar og yrkesmessig kompetanse og føresetnad.

8 14 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Kunnskap blant innbyggarane Det var kanskje eit overraskande funn - men det er faktisk ikkje slik at alle ser den nære samanhengen mellom eit stabilt folketal og dei offentlege og private tilbod den enkelte kan nyte godt av. Denne erkjenninga er nødvendig for at kvar enkelt etablert nord-gudbrandsdøl skal kunne gje aksept til at kommunane brukar ressursar på å skaffe nye innbyggarar. Tilgjengelege bustader Ved sida av arbeid er bustad det viktigaste lokkemiddelet overfor potensielle innflyttarar. I vår region (og liknande regionar) fungerer ikkje bustadmarknaden utan stimulering frå det offentlege, fordi tilbydarane ikkje har tru på ein stabil etterspørsel. Kommunane bør difor - enten aleine eller i samarbeid med private aktørar - sørge for å reise utleigebustader for å utnytte det flyttefortrinnet som alltid ligg i tilgjengelege bustader. Auka vekt på integrering Korleis folketalet utviklar seg, gjev ikkje eit heilt bilete av den aktuelle situasjonen. Rapporten går ned i statistikken, og finn at aldersgruppa 0-5 år har minka med 271 i løpet av 10 år. Men fødselsunderskotet slår ikkje like tydeleg ut i gruppa 6-15 år, der reduksjonen berre er på 24 personar. Dette skuldast truleg busetting av flyktningar med barn i denne aldersgruppa, noko som understrekar behovet for god integrering for å halde på desse tilflytte familiane. Potensiale i reiselivet? Sysselsettingsstatistikken (sjå tabell side 46) syner at jordbruk/skogbruk, overnatting/servering og industri har reduksjon i perioden Talet på tilsette i offentleg administrasjon forblir uforandra i perioden, medan det er vekst i bygg/anlegg og varehandel. Nedgangen i primærnæring skuldast i høg grad trender og rammevilkår, medan utviklinga i reiselivsbasert næring er eit tankekors sett i lys av våre naturgjevne føresetnader. Kan det her ligge potensiale for auka sysselsetting ved at reiselivet i større grad tilpassar seg den neste generasjonen av turistar? PROSJEKTORGANISERING Prosjekteigar Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal Prosjektansvarleg Regionsjef Ole Aasaaren Prosjektleiar Frode D. Lauvstad Operativt ansvar for prosjektet Styringsgruppe Frå Regionrådet: Regionsjef Ole Aasaaren (leiar) Frå kommunane: Rådmennene Stein Løkken, Lars Innset, Sjur Mykletun, Tor Arne Gangsø, Ola Helstad, Jan Rune Fagermoen Frå Oppland Fylkeskommune: Dag Arne Henriksen Frå Nord-Gudbrandsdal Næringsforening: Ola Skogen Repr. for servicetorga i kommunane: Sonja Tangen Frå NAV: Jarleif Haugen 6Satsingsområde i 2010 Viktige avklaringer rundt førstelinjetjenesten Regionrådet fortsatt en viktig aktør i næringsutvikling - Det er bra at Innovasjon Norge og Oppland Fylkeskommune ønsker å ta grep for å bidra til en gjennomdrøftet avklaring vedrørende førstelinjetjenesten. Dette sier næringsutvikler i Regionrådet, Frode D. Lauvstad som en kommentar til at IN og OFK har satt fokus på forsterket næringsutviklingssamarbeid. I sitt vedtak klargjør regionrådet sin fortsatt aktive rolle i et slik samarbeid, og sier at administrasjonen vil supplere kommunene med førstelinjetjeneste i næringssaker når det er behov for det. Viktige avklaringer Gjennom vedtaket i regionrådet våren 2010 er samarbeidet innenfor næringsutviklingsarbeid formalisert. Næringsutvikling er én av hovedpilarene for samarbeidet i norddalen. En utbredt oppfatning fra næringsaktører har likevel vært at næringsutvikingsapparatet i regionen/kommunene er fragmentert, lite oversiktlig og med dårlig avklarte roller. Denne siste gjennomgangen har bidratt til viktige rolleavklaringer som vil gjøre det enklere å gi et mer helhetlig tjenestetilbud, spesielt til nyetablerere. Alle kommunene har nå i vedtaks form tatt ansvar for egen 1. linjetjeneste. I tillegg skal regionkontoret supplere denne når kommunene melder behov for det. Næringsbistand i 2010 Regionrådets administrasjon har også i 2010 hatt engasjement på bedriftsnivå og i bedriftsnettverk. Dette har i første omgang handlet om rådgiving innen finansiering av utviklingsprosjekter og om virkemiddelapparatet generelt. I tilegg har medarbeiderne bidratt i f. eks. emisjonsprosess og organisasjonsutvikling, og vært prosessveiledere i bedriftsnettverk i samband med fellesprosjekter. Arbeidet har vært gjennomført i forståelse med kommunens førstelinje. Gode oppvekstvilkår er eit viktig moment for tilflyttarar Det var et bredt engasjement for å bevare den lokale produksjonen av Gudbrandsdalsosten - i Gudbrandsdalen.

9 16 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING K Næring er etablert Dette forumet består av næringsmedarbeidere i samarbeidskommunene og på regionkontoret. Forumet vil ha fokus på følgende områder: Oversikt over egne og eksterne virkemidler i form av tilskudd eller lån Kunnskap om EØS-reglementet Regnskapsforståelse hvordan lese/tolke et bedriftsregnskap Generell kunnskap om selskapsformer, og spesielt om aksjeselskapet FOU som verktøy for utvikling Utarbeide kommunale tjenestebeskrivelser som er tydelige på hva kommunen skal levere. Felles database som inneholder bl.a. forenklet EØS-regelverk, tilgjengelige virkemidler Lokale og regionale dokumentsamlinger, eks. på bedin.no Oversikt over aktuelle bistandsorganer, f. eks. andre lokale aktører, nasjonale aktører som SINTEF. Gudbrandsdalsosten ut av Gudbrandsdalen? En arbeidsgruppe i TINE har gjennomført en utredning på produksjon av Gudbrandsdalsost og anbefalt konsernledelsen i TINE å fase ut det siste anlegget som produserer G-35 i Gudbrandsdalen. Dette er basert på kvantitative og kvalitative vurderinger. Håndteringen i TINE-ledelsen har blitt utsatt flere ganger på grunn av sterkt press fra mange hold. Det har blitt gjort et grundig arbeid lokalt med å finne gode argumenter for ikke å legge ned anlegget. En lokal gruppe, oppnevnt av regionsjefen, har jobbet med saken siden i En rapport fra gruppen er oversendt TINE-ledelsen. En politisk aksjonsgruppe med ordførerne i Vågå, Lom og Skjåk, regionrådslederen og regionsjefen og med Arne Brimi i spissen, ble opprettet i siste halvdel av Det ble bestemt å bruke ekspertise på markedsføring for å fremme budskapet best mulig. Siste Skrik og Elizabeth Hartmann ble innleid. Hun er godt kjent i Gudbrandsdalen, kjenner kulturen og har et stort nettverk. Argumentasjonen har gått på at TINE er i ferd med å ruinere ett av de norskeste produktene vi har. Budskapet har vært å ta utgangspunkt i smak, kultur, tradisjon og historie. Samlet sett danner G-35 en sterk merkevare og et produkt som er attraktivt for kunden. En har sett stort engasjement for saken på blant annet Facebooksiden La G-35 Leve, som i skrivende stund har godt over medlemmer. Det er innsamlet mange tusen underskrifter. En varebil er foliert, slik at den ser ut som en Gudbrandsdalsost, med håndtak på taket. Denne vekker oppsikt overalt på sin vei. Engasjementet skapte enorm interesse for Gudbrandsdalsosten - kanskje den beste merkevaren vi har i Gudbrandsdalen, og slik sett for destinasjonen Gudbrandsdalen. 7Satsingsområde i 2010 Primærnæringsutvalget Mandat og sammensetning Primærnæringsutvalget har som mandat å sette dagsaktuelle tema på dagsorden og være rådgivende organ for Regionrådet. Utvalget har hatt følgende sammensetning i 2010: Trond Ellingsbø (Bondelagene), leder Odd Gråberg (Bonde- og småbrukarlagene) Torun Heringstad (skogeierlagene) Rune Øygard Astrid Gjertsen Einar Utgaard Dyrevelferd et viktig tema Utvalget har forberedt uttale fra Regionrådet til avtalepartene ved jordbruksoppgjøret. Videre har dyrevelferd vært på dagsorden flere ganger. Utvalget har tatt initiativ til et avklarende møte mel- lom Mattilsynet og leder i Rådmannsutvalget, der fordeling av roller og arbeidsoppgaver mellom mattilsynet/ dyrevernsnemndene og de kommunale kriseteamene ble avklart. Utvalget har også tatt opp spørsmålet om dagens landbrukslovgivning er tilpassa dagens regelverk. På bakgrunn av disse drøftingene tok utvalget initiativ til en fagdag for Regionrådet der landbruk var ett av to tema. Utviklingstrekk for landbruket Nedgangen i antall aktive bruk fortsetter. Antall bruk som søker om produksjonstillegg i regionen, har gått ned fra 1169 i 2005 til 1066 i Denne trenden gjenspeiles også i antall fore- Motiv fra Finndalen

10 18 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING tak med husdyr. Størst nedgang finner vi i antall bruk med melkeproduksjon, men en ser også en klar nedgang i antall bruk med sau. Nedenfor gjengir vi SSBs statistikk over utviklinga i antall jordbruksbedrifter i perioden 2000 til 2009, fordelt på husdyrslag, 8at singsområde i 2010 Regional forvaltning av BU-midler Regional BU-ordning Tilskott Rentestøtte Tildelt ramme , ,- Inndratt tilskudd, overført ,802,- Inndratt ramme for rentestøtte, overført ,- Innvilget i 2010, totalt , ,- Landbruket - fortsatt en av de viktigste næringene i vår region: Antall sysselsatte 4.kvartal 2009 i jordbruk, skogbruk og fiske. Kilde: SSB. Kommune Sysselsettingsprosent, landbruk Dovre 11,2 Lesja 20,0 Skjåk 17,5 Lom 15,3 Vågå 12,5 Sel 6,3 Nord-Gudbrandsdal 12,5 Oppland 6,1 Norge 3 Forsøksordninga med lokal forvaltning av BU-midlene kom i gang i 2004, og skulle opprinnelig vare ut Den er siden blitt forlenga, først for 2008/2009, senere også til å gjelde for Medlemmer i BU-styret: BU-styret har de samme medlemmene som Primærnæringsutvalget, jamfør kapittel 7 foran. Saker: Styret hadde 4 møter i 2010, og behandlet 51 søknader om tilskott. Ramma for bevilgninger var brukt opp alt på møtet i juni, slik at en rekke søknader ble liggende på vent til Søknadsmengden viser at det er stort behov for nødvendige investeringer for å holde oppe drifta innen landbruket. Svært mange søker om tilskott til tradisjonell utbygging, relativt få søknader er rettet mot satsing på tilleggsnæringer, da mest gardsturisme (8 av 51 søknader). Et flertall av sakene gjelder utbygging og utbedring av driftsbygninger, dvs sikring av eksisterende arbeidsplasser. Det ble ikke gitt tilskudd til samdriftfjøs i Regionadministrasjonen har ansvar for styrebehandlinga, mens selve saksbehandlinga foregår i tett samarbeid med landbrukskontora i kommunene. Det ble arrangert to felles saksbehandlermøter i 2010, for å utveksle erfaringer og synspunkter, og for å besøke gardsbruk som har fått BU-støtte til ulike tiltak. Regionrådet vedtar retningslinjer og utmålingsregler for de regionale midlene.

11 20 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING singsområde i 2010 Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet Kulturarven - eit potenisale for vekst og utvikling Bakgrunnen for Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet er Regjeringa sitt ønskje om å satse på utvikling av lokalsamfunn og næringsverksemd med utgangspunkt i kulturminne og kulturmiljø. Verdiskapingsprogrammet har hatt tre hovudmål: Bruke kulturarven til beste for folk, næringsliv, lokalsamfunn og regionar Ta betre vare på kulturarven Utvikle og spre kunnskap om kulturarven som ressurs Dei 11 prosjekta som vart plukka ut, er forskjellige både når det gjeld organisering og innhald. Pilotprosjekta vart valde for å framskaffe gode eksempel på korleis kulturminne og kulturmiljø kan medverke til sosial, kulturell og økonomisk utvikling. Verdiskapingsprogrammet er avslutta i Alle pilotprosjekta lagar sine eigne sluttrapportar. Riksantikvaren vil avgje sin rapport til Miljøverndepartementet i mars Regionrådets satsing på Nasjonalparkriket var hovudårsaken til at verdiskapingsprogrammet vart tildelt Nord-Gudbrandsdalen. Oppstarten var integrert med Nasjonalparkriket, men frå 2008 har Petter Kittelsen fungert som 40% prosjektleiar. Ved prosjektslutt hausten 2010 kan ein notere ei statusheving av det regionale kulturminnevernet og eit løft for næringar knytt til restaurering som direkte resultat av prosjektet. Prosjektet har også generert store verdiar i form av støtte frå eksterne aktørar, og betydelege ringverknader for verdiskaping i regionen. Etter ei erfaringsutveksling i 2007 vart pilotprosjektet spissa, både med omsyn til nedslagsfelt og økonomiske rammer for det enkelte tiltak. Ved prosjektslutt hausten 2010 er dei fleste tiltaka vidareført, enten som sjølvstendige bedrifter eller som etablerte satsingar i offentleg regi. Planane om å utvikle nye formidlingskanalar vart skrinlagt fordi ein ikkje fekk tak i folk med rett kompetanse til å løfte arbeidet vidare. Etter spissinga vart følgjande tiltak særleg vektlagt og satsa på i den vidare prosjektprosessen: Vågå Gardshotell, Næmingordninga, Fangstkultur, Bergverk / steinindustri og Nordheradsprosjektet. Vågå Gardshotell Idéen om eit hotell basert på samarbeid mellom fleire gardar med gamle og godt bevarte hus i eit særprega kulturlandskap, vart lansert av Ola Mæle på innovasjonssamlinga i Vågå mars Eit forprosjekt med 14 gardar i Vågå og Heidal vart sett i gang januar Konklusjonen frå dette arbeidet var positiv, og ein vidareført prosess førte fram til at ein i 2007 kunne lansere eit foreløpig produkt med 6 gardar - Valbjør, Gammel-Kleppe, Kviten, Helle og Blessom i Vågå og Nordre Ekre i Heidal. På dette tidspunktet hadde nokre av desse alt erfaring med matservering og overnatting, medan andre har brukt prosjektperioden fram til 2010 til å restaurere og finne si nisje i selskapet. Nasjonalparkriket som pilotprosjekt har bidratt med økonomisk støtte - ca 50% til restaurering og 50% til produktutvikling. Sentrale utviklingstiltak har vore felles bookingsystem, kompetanseheving og felles markedsføring. Vågå Gardshotell vart formelt opna 17. juli Bookingsystemet var da ferdigstilt, og alle gardane kunne tilby overnatting. Dette nye bedriftskonseptet ser alt nå ut til å gå med økonomisk overskott, og den vidare utviklinga vil basere seg på det forretningsmessige potensialet som selskapet har. Vågå Gardshotell er eit eksempel på bedriftssatsing der utviklinga i seg sjølv har vore ein viktig del av verdiskapingsprogrammet. I prosjektperioden har det vore brukt 13 mill. kr. til å restaurere 12 hus og etablere sengeplassar. Konseptet er både ei bedrift og ei samanslutning av gardar som kvar for seg har generert vekst, og som inspirerer andre i sine nærområde til å satse på småskala-verksemd basert på kulturarven. Kleppe er ein av gardane som inngår i Vågå Gardshotell Etter modell frå Vågå Gardshotell har det i det siste året vore arbeidd med å etablere eit seterhotell. Vågå Gardshotell har stilt sin kompetanse til disposisjon for det nye konseptet. Næmingordninga har vore drive av Senter for Bygdekultur, som er ei stifting eigd av Norsk Kulturarv. Gjennom ordninga har tre handverkarar innan tømrarfaget fått tre års utdanning i restaurering av bygningar, med spesialisering på ståande/ liggande konstruksjonar og tekking. Pilotens tre næmingar har inngått i prosjektsamarbeid med dei andre seks næmingane i Norge - tre av desse knytt til pilotprosjektet Bud-Kristiansund. Behovet for utdanning ut over fagbrev for dei som skal jobbe med bygningsvern, vart tidleg klart. Opplæring av i alt 10 næmingar starta samtidig i fire fylke, med Senter for Bygdekultur på Dovre og Geitbåtmuséet i Halsa som fagleg ansvarlege. I Nord-Gudbrandsdalen var det utfordrande å finne ledige dyktige handverkarar, fordi desse i utgangspunktet er svært ettertrakta arbeidskraft. Løysinga vart at tre bedrifter lånte ut tilsette til Senter for Bygdekultur, som overtok arbeidsgjevaransvaret for desse. Dette vart ei dyr ordning, som kosta prosjektet kr kvart år.

12 22 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Dei første næmingane er nå ferdig utdanna, og det er igangsett ei evaluering av korleis dette prosjektet har fungert. Nytt næmingkull starta opp januar 2010, og Regionkontoret Nord- Gudbrandsdal arbeider med å finne ei fullfinansiering av dette kullet, som erstatning for dei prosjektmidlane som fell bort. OPUS / Karrieresenteret for Nord-Gudbrandsdal ser nå på korleis næmingordninga kan samordnast med eksisterande utdanningsløp på området. Fangstkultur var etablert som satsingsfelt i regionen før pilotprosjektet vart lansert. Ved å vera ein del av pilotprosjektet har ein fått tilgang på auka ressursar, og har kunna samarbeide med andre aktørar i regionen på ein betre måte. Fangstkultur som utviklingsprosjekt er nå ei etablert satsing i regi av Gudbrandsdalsmusea, og har fått eit varig løft. Nordheradsprosjektet starta opp våren 1999 som eit bygdemobiliseringsprosjekt med siktemål å få til miljø- og kulturlandskapstiltak i grenda. I 2005 vart denne satsinga omgjort til eit lag med eigne vedtekter; desse fokuserer på ivaretaking av kulturminne, -landskap og -historie, næringsutvikling basert på kulturressursar og på trivselstiltak. Etter at mange års dugnadsinnsats frå 100 husstandar begynte å tære på motivasjonen, kom pilotprosjektet inn med garanti om støtte slik at tiltak kunne planleggast og gjennomførast over fleire år. I 2009 valde regjeringa ut Nordherad som eitt av 20 særleg verdifulle kulturlandskap. Grenda er også knytta til den regionale satsinga i Nasjonalparkriket. 2 av gardane i Vågå Gardshotell ligg i grenda, og Norsk Kulturminnefond la si markering av landbrukets kulturlandskap til Nordherad Dette betyr at restaureringstiltaka utført i prosjektperioden aleine utgjer 37,6 millionar, noko som også gjer vøling av eldre hus til ei bety- deleg nisje for bedrifter i byggenæringa. Under næmingordninga er arbeid for 3,24 millionar utført på verna eller verneverdig bygningsmasse, og bedrifter bygger i aukande grad kulturelle verdiar inn i sine produkt. Sosial verdiskaping Kjenneteikn på sosial verdiskaping er samhandling, tilhørsel, samarbeid, engasjement, fellesskap, nettverk og tillit. Utvikling av nettverk og samarbeidsmodellar var ein viktig del av prosjektsøknaden i 2005, og ein strategi vart å introdusere kulturminneverdiar til eksisterande nettverk. Døme på dette er informasjon til landbrukskontor, arrangering av studietur til Kulturminnefondet og innlegg på gardbrukarsamlingar. I Nordheradsprosjektet er det skapt sosiale møteplassar. Målet med dette delprosjektet var å utvikle formidlingsmåtar som engasjerer publikum og viser tradisjonen og historia på fangstområdet, utan å koma i konflikt med omsynet til naturmiljøet som villreinen er ein del av. Bergverk / steinindustri Regionen har ei lang industrihistorie innanfor desse næringane. Kvernstein, kopar, kleber og skifer er sentrale stikkord for dette. Gjennom pilotprosjektet har ein sikra viktig dokumentasjon av denne historia, som var i ferd med å gå tapt. Til dømes henta dei fleste familiane i Sel for 100 år sidan delar av inntektene sine frå steinindustrien; i dag er næringane og råstoffa nesten ikkje kjent blant dei unge. Det er gjort mykje arbeid med å formidle historia til nye grupper, særleg blant barn og unge. Turstigar, brosjyrer, guida turar, temaveker og skuleopplegg er døme på slike tiltak. Gudbrandsdalsmusea har tatt opp denne satsinga, og vidarefører delar av arbeidet etter at pilotprosjektet er avslutta. Resultat av Verdiskapingsprogrammet i regionen Gjennom heile prosjektet har ein arbeidd ut frå ei hovudmålsetting om at bruken av kulturarven ikkje berre skal målast i økonomisk verdiskaping, men også i miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Prosjektet har dermed bidratt til å løfte verdiomgrepet frå det reine kroner-og-øre-stadiet. Resultata i regionen er mange og ulike - både hos den enkelte eigar av kulturminne og strukturelt i forhold til korleis det blir jobba med kulturminne i det daglege. Økonomisk verdiskaping Regionen er i prosjektperioden tilført nær 8,7 mill kroner i tilskott frå Riksantikvaren og Oppland Fylkeskommune. Låge administrative kostnader har gjort at brorparten av desse midlane har gått direkte til tiltak. I tillegg til reine prosjektmidlar har prosjektet fått fram fleire aktørar med rett til støtte frå eksterne kjelder, til for eksempel restaurering. Berre frå Kulturminne-fondet har private eigarar i dei seks kommunane fått tildelt nesten 11,3 millionar i åra Tur til Tassmyrhaugen. Foto: Bjørg Schultz

13 24 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING Bergverksveka på Otta vart ein suksess og pilotprosjektet har støtta det årlege Nordisk Treseminar i regi av Senter for Bygdekultur på Hjerleid. Viktig resultat innan samhandling er den regionale prosessen som har ført til aukande forståing for tiltak og informasjon over kommunegrensene: Vågå Gardshotell har vorte ei modellbedrift for andre, interessa for bergverk har spreidd seg til andre kommunar, Nordherad har vist veg for andre grender og seterdalar med sine samarbeidsmetodar, gjennom fangstkulturprosjektet i Lesja har ein fått til nye formidlingsmåtar, det har vorte tettare samarbeid med eit sterkare interkommunalt museum, samarbeid mellom kommunane for å få til ein regional bygningsvernkonsulent. Kulturell verdiskaping Bygningsvern og ny bruk av gamle bygningar var eit viktig element i pilotprosjektet. Å sjå nye moglegheiter i verna bygg har kravt ei haldningsendring både til vern og omsynet til bygningar med store etterslep på vedlikehald. Etterkvart ser ein at fleire er stolte av kulturarven sin og i større grad ser potensiale i staden for begrensningar i gamle og vølingsmodne hus. Oppslutninga om Bergverksveka i Sel og barneskuleelevane si interesse for steinhistorie, geologi og fangsthistorie er andre gode eksempel på kulturell verdiskaping. Det same gjeld næmingutdanninga som tek vare på og foredlar kunnskap knytt til gammal byggeskikk, og dokumentasjonsarbeidet knytt til bergsverkdrift i Sel, der verdiskapinga ligg i at kulturelle verdiar blir redda og gjort tilgjengelege for ettertida. Miljømessig verdiskaping Berekraftomgrepet i Verdiskapingsprogrammet vart forstått slik at dei særeigne ressursane våre skulle brukast, men ikkje forbrukast. Ivaretaking og gjenbruk er i seg sjølv miljøvennleg, også når det gjeld bygningar. Dette gjeld både restaureringa og at bygningane skal fyllast med innhald, slik at aktiv bruk er med og held bygningane ved like. I mange tilfelle krev bruksendring ei tilsvarande endring av bygningane i form av modernisering og tilpassing, t.d. når det gjeld oppvarming og vasstilførsel. Her kan ein oppleva at for omfattande endringar kan føre til at bygget mistar verneverdien, og den miljømessige verdiskapinga blir borte. Til dømes var dette utfordrande ved oppstart og utvikling av Vågå Gardshotell. Det miljømessige aspektet har vore viktig å ivareta i Nordheradsprosjektet. Eitt av dei viktigaste elementa for å opprette naturlandskapet er at det er i bruk - at det bur folk der. Indirekte blir difor bulyst ein viktig faktor for å sikre miljømessig verdiskaping i eit område. 10gsområde i 2010 Kulturlandskapsprosjektet Kulturlandskapsprosjektet i Nasjonalparkriket arbeider med 4 nasjonalt verdifulle kulturlandskap: Bøverdalen i Lom kommune, Heidal i Sel kommune, Nordherad i Vågå kommune og Grimsdalen i Dovre kommune. Prosjektet er en del av KS sitt program Livskraftige kommuner. KS har utfordret i forhold til en konferanse om kulturlandskap for å sette fokus ved prosjektets slutt i september Vi ønsker å sette søkelys på kulturlandskapets funksjon, landbrukets rolle i forvaltningen, kulturlandskapet som identitetsbygger og som en del av salgsobjektet Norge. Sette fokus på framtidige finansieringsordninger for forvaltning og skjøtsel. Langsiktighet og forutsigbarhet i virkemiddelbruken kontra prosjektbasert, og de ulike modellers virkning på det biologiske mangfoldet og kulturmiljøer/kulturminner. Grimsdalen har en egen interesseorganisasjon bestående av rettighetshaverne i dalen, og prosjektet har samarbeidet med organisasjonen Grimsdalen i forhold til nettverksbygging. Det er viktig å skape aktivitet i de selene som i dag står tomme, både for egen aktivitet og rekreasjon, men også å se mulighetene for tilleggsnæringer til gården. Den Nasjonale turistvegen over Strynefjellet går gjennom Bøverdalen. Innsamling av historisk materiale skal sikre lokal vinkling og fokus på kulturminner og kulturhistorie når strekningen skal utsiktsryddes. Det er et mål å lage stoppunkt hvor det er godt å være og at de besøkende får relevant informasjon om kulturmiljøet de opplever. Nordherad er ei aktiv grend. Prosjektets arbeid her har vært i forhold til registrering av SEFRAK bygninger, og som representant i styringsgruppa for Nordherad. Omvisning ved Rustgruvene i Sel Tur til Tassmyrhaugen I Heidal jobbes det med å få finansiert siste del av utsiktsryddingsprosjektet langs rv 440. Det er først og fremst etterbeiting med geit på enkelte av strekningene. Dette er et samarbeid med Bioforsk og VRI innlandet. Naturveiledningskurs

14 26 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING i 2010 Ny stilling: Bygningsvernrådgjevar i norddalen Bygningsvernrådgjevaren har fungert sidan 1. august 2010, i 100% stilling for dei 9 kommunane frå og med Ringebu og nordover. Stillinga er adminsitrativt knytt til Gudbrandsdalsmusea AS, og 20% av stillinga er øyremerkt kommunal bistand i norddalskommunane. Arbeidsoppgåver sidan oppstarten Det er arbeidd for og med ulike sektorar av offentleg forvaltning, med private eigarar og med handverkarar. Bistand ved registrering/ prioritering av kulturminne for restaurering i Nordherad (Fylkesmannen). Blir vidareført i Bistand ved SMIL-saker, synfaring med saksbehandlar (Lom og Dovre) og uttale med vekt på tiltak og kulturminneverdi for vidare saksbehandling. Denne tenesta kan brukast meir av alle kommunane, innanfor ramma som er sett. Dialog med saksbehandlar/eigar om prosjekt det er aktuelt å finansiere ytterlegare med eksterne midlar. Bistand i arbeidsgruppe i samband med overdraging av freda eigedom i Dovre. Rundreise i Skjåk saman med kommunalt tilsette og lokalhistorikarar, drøfting av vanskelege kulturminne. Dokumentasjon av industrielt kulturminne i samband med klebersteinsindustrien i Sel og Vågå. Eige prosjekt (VSP), men utløyst av kommunen/ fylkeskommunen, avgjerande for framdrift hjå eigar/ utbyggar. (Bårstad klebermølle) Synfaring og uttale i samband med rivingssøknadar på bygg før 1850, for fylkeskommunen. Raskare saksbehandling, anledning for eigar å drøfta tiltak. Bindeledd mellom fylkeskommune og eigarar av freda anlegg. Mindre rådgjeving på forvaltningsleddet, samtidig enklare for eigar, som får hjelp til søknadar og drøfting av tiltak. Også fungert som bindeledd mellom Kulturminnefondet og eigar for avklaring av tiltak i forhold til løyvt tilskot. Arbeidsmåtar Alle høve er nytta til å opplyse om stillinga og tenesta; etter kvart tek fleire private eigarar av freda og verneverdige bygningar kontakt. Problemstillingane varierer, men nesten alltid blir det eit møte eller synfaring med tid til drøfting. Der det er aktuelt, får eigar tilbod om rapport om tilstand, tiltak og kulturminneverdi, som kan vedleggast søknad om tilskot. Rådgjevaren bistår ofte med å prioritere tiltak og med hjelp til å finne best mogleg kombinasjon av handverkar, utføring, materialar og teknikk. Rådgjevaren sitt engasjement hjå dei enkelte eigarane varierer med eigarens kompetanse og behov, og med omfanget av prosjektet. I nokre høve er det aktuelt å opptre som ei meir kommersiell rådgjevarteneste. Det er prioritert å gjera tenesta kjent og akseptert blant handverkarar, som Eigarar/Off.instansar Antal i 2010 Freda 4 Verneverdige 48 Kommunar 6 Fylkeskommune 1 Fylkesmann 1 Kulturminnefondet 1 I ALT 61 Betalande i alt 4 er viktige medspelarar i eit løysingssøkande nettverk. Det blir avvikla 4-6 nettverksmøte pr. år for bygningsvernrådgjevarane i fylket. Noko tid går til vidareutdanning innan bygningsvern for handverkarar (samlingsbasert). Det er av Oppland fylkeskommune og HIST lagt opp til eit 4-årig løp (120 stp) - 2. år blir avslutta våren Sidan oppstarten har rådgjevaren vore involvert i om lag 25 søknadar til Kulturminnefondet og/eller Oppland fylkeskommune, og i 6 av 9 innvilga søknader til Kulturminnefondet. Samla fekk desse 6 vel 1,2 mill i tilskot. Generelt er det høve for enkeltkommunane å nytte tenesta betre. Det kan gjelde t.d. bistand ved SMIL-saker og saker om riving, planarbeid og omdisponering av bygningar for ny bruk. Bygningsvernrådgjevar Gudbrandsdalsmusea Håvard Syse Postadr,: Hjerleid, 2662 Dovre Tlf.: Epost; Antal henvendelser Dovre Lesja Skjåk Lom Sel Vågå 2010 Freda 2 5 Verneverdige Dovre, Sel og Vågå er bra representert. 47 Kommunar Fylkeskommune 6 Fylkesmann 10 Kulturminnefondet 2 I ALT 85 Håvard Syse er tilsett som bygningsvernrådgjevar i norddalen

15 28 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING gsområde i 2010 Samferdsel Regionrådet har et sterkt fokus på de utfordringene vi står overfor i samferdselssektoren: Tilgjengelighet på vei og bane er en betingelse både for utvikling av næringslivet og for at dagliglivet til folk flest skal fungere. Samferdsels- og trafikksikkerhetsutvalget har disse medlemmene: Dag Erik Pryhn leder Per Dag Hole nestleder Astrid Marie Sveen Løkken Geir Inge Kirkestuen Laila Killi Bjørn Romsås Viktige saker Utbygging av E6 fra Ringebu til Otta kom etter sterkt politisk press og stort folkelig engasjement inn på første 4-årsperiode av Nasjonal Transportplan Status for planer og tidsrammer har vært fulgt nøye, og det blir lagt sterk vekt på at fristen for byggestart i 2012 blir holdt. Planene for utbygging av høyhastighetsjernbane har også engasjert Regionrådet. Jernbaneverket har fått i oppdrag å utrede spørsmålet, og valg av trasé for strekningen Oslo Trondheim vil stå mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. OFK satte ned et eget utvalg som skal ivareta Opplands interesser framover, der Dag Erik Pryhn ble utpekt som norddalens representant. Det regionale trafikksikkerhetsprosjektet gikk over to år, og ble avsluttet 1. februar. Hovedmålet var å styrke holdningskapende arbeid for barn og unge. I sluttrapporten blir det bl.a. skissert opplegg for å videreføre de tiltakene som var satt i verk, noe som nå er et kommunalt ansvar. Gudbrandsdal Lufthavn AS: Regionkontoret er sekretariat for Gudbrandsdal Lufthavn AS. På generalforsamling 11. juni ble det vedtatt å endre formålsparagrafen slik at en heretter skal arbeide for utvikling og styrking av både luftfarts- og jernbanetilbud. Nasjonale Turistveger ble frimerkemotiv i Her fra Gamle Strynefjellsvegen mot Hellstuguvatnet i Skjåk. 13ngsområde i 2010 Sel-ordføraren under opninga av Nord-Gudbrandsdal LokalMedisinske Senter (NGLMS): - Vi er på rett veg - Ein historisk dag for Sel og for Norddals-kommunene. Slik karakteriserte Dag Erik Pryhn opningsdagen for norddalens største samarbeidsprosjekt LMS (lokalmedisinsk senter). - Alle gode tilbakemeldingar vi har fått frå Regjeringa, Fylkesmannen, Fylkesordføraren og nabokommunane bekreftar at vi er på rett veg, sa Pryhn. Opning og innflytting i nytt bygg på Otta i mai er naturleg nok viktigaste hendinga omtala i årsmeldinga til prosjektleiaren for NGLMS, Vigdis Rotlid Vestad. Meldinga ber også bod om at vegen ikkje er gått til endes på mange område blir arbeid vidareført for å gjera senteret til ein regional motor innanfor helsearbeid. Vi nemner i fleng: Brukarutval er stifta, som skal ha fokus på brukarmedverknad og -interesser. Fast avdelingsleiar for sengeavdelinga blir tilsett januar 2011 og regional koordinator for sam- Frå opninga av Nord-Gudbrandsdal LokalMedisinske Senter. Ordfører i Sel Dag Erik Pryhn, adm. dir. Morten Lang-Ree og fylkesmann Kristin Hille Valla.

16 30 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING funnsmedisin startar opp i februar. Det blir arbeidd med overføring av slagpasientar med treningsbehov som fyrste brukargruppe av intermediær sengeavdeling. Mange poliklinikk- og spesialisthelsetenester er på plass, og fleire kjem i Det blir arbeidd kontinuerleg med å få fleire tenester inn i senteret. Prosjektet Nord-Gudbrandsdal LokalMedisinske Senter (NGLMS) Prosjektet omfattar både NGLMS og helsesamarbeidet i Nord-Gudbrandsdalen. Prosjektleiar er Vigdis Rotlid Vestad. Det er etablert styringsgruppe med representasjon frå kommunane og med regionsjef Ole Aasaaren som leiar. Fylkeslegen er observatør. Prosjektgruppa er leia av prosjektleiaren, og består elles av divisjonsrådgjevar SI og medisinskfagleg rådgjevar NGLMS. Gruppa blir supplert etter behov. Senteret, som frå starten bar namnet Distriktsmedisinsk Senter i Nord- Gudbrandsdal (DMS), skifta i november 2010 namn til Nord-Gudbrandsdal LokalMedisinske Senter (NGLMS). Finansieringskjelder Det har vore til god hjelp for prosjektet å motta kr mill. frå Helsedirektoratet, kr ,- frå Fylkesmannen i Oppland, kr. 1.2 mill frå kommunane i NG, kr ,- frå Regionrådet og kr ,- frå Sel kommune. I samband med opninga fekk senteret 1 million i gåve frå Regionrådet - midlar som skal nyttast til utstyr. Det er også løyvt 3,5 mill. kr. i DA-midlar, desse midlane skal også gå til innkjøp av utstyr. Innhald i senteret Det knyter seg stor interesse til kva senteret vil bety av tilbod innan spesialisthelseteneste i regionen. Til nå er røntgen, dialyse, gynekolog, reumatolog, ortoped og høyresentral på plass i senteret. I 2011 kjem hudlege og lysbehandling, og fleire tenester er under planlegging. Sengeavdelinga i senteret har 15 plassar, og blir opna tidleg i Av desse skal Sel kommune disponere 10 plassar til korttidsavdeling. Dei resterande 5 skal nyttast til intermediære senger, dvs. tilbod til pasientar som sjukehuset reknar som utskrivningsklare, men som ikke er friske nok til å flytte heim, og som heller ikkje kan få det dei treng i ein ordinær sjukeheim. Alle kommunane kan nytte desse plassane frå starten, men frå 2012 må det inngåast samarbeidsavtale med dei kommunane som vil nytte seg av dette tilbodet. Det er tilsett folk i 16 av 24 sjukepleiarstillingar, som skal arbeide i sengeavdelinga og i døgnkontinuerleg legevaktvarsling. Det er utarbeid tilbodsdokument vedrørande evaluering av legevakta. Helsesamarbeidet i Nord-Gudbrandsdalen er ein del av det integrerte prosjektet NGLMS. Alle kommunane har fatta vedtak om å vera medaktør i regionalt utviklingsarbeid innan helse. 6K Helse, som består av dei kommunale leiarane innan helse og prosjektleiar ved NGLMS, har hatt månadlege møte og drøfta regionale helseutfordringar og problemstillingar. 6K Helse har ei undergruppe som arbeider med kompetansefremjande tiltak, og det er knytt samarbeidsrelasjonar med prosjektet Utviklingssenter for heimetenester i Vågå, Lom og Skjåk. Det er starta eit arbeid vedrørande samarbeidsavtalar innan regionalt helsesamarbeid. Det er laga eit utkast til foreløpig samarbeidsavtale innan legevakt og legevaktvarsling. Denne skal godkjennast før oppstart av felles legevakt/legevaktvarsling. Frå før er det inngått samarbeidsavtale for jordmorvakttenesta som held til i NGLMS. Regionrådet vedtok i april å setja i gang eit utgreiingsarbeid om eit felles planverk innan folkehelse, helse og omsorg. Prosjektleiar NGLMS leiar utgreiinga saman med 6K Helse og divisjonsdirektør SI avd. Lillehammer. Arbeidsutvalet og rådmannsutvalet behandla utgreiinga i okt. 2010, og det vart vedteke oppstart av regionalt planarbeid innan folkehelse, helse og omsorg. Det er tilsett regional koordinator for samfunnsmedisin som tek til i stillinga i februar Styringsgruppe: Regionsjef Ole Aasaaren (leiar) Rådmann Jan Rune Fagermoen, Skjåk Rådmann Lars Innset, Dovre Adm.sjef Sjur Mykletun, Sel Divisjonsdirektør Randi Mølmen Fylkeslege Tharald Hetland (observatør) Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad (sekretær) PROSJEKT NGLMS Prosjekt NGLMS har fått tildelt kr i støtte frå Regionalt Forskningsfond for å utarbeide kunnskapsstatus vedrørande folkehelsearbeidet i NG. Dette arbeidet skal leiast av Østlandsforskning og vera ferdig i løpet av første halvdel av Prosjekt NGLMS samarbeider om kompetanseheving med 6K Helse/kompetanse og Karrieresenteret OPUS. Det er starta eit arbeid med å få på plass felles pasientjournalsystem for lege, helsesøster, fysioterapeut og jordmor. Dette skal installerast i alle kommunane før sommaren Prosjektgruppe: Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad (leiar) Divisjonsrådgjevar Eystein Brandt, DI Medisinsk-fagleg rådgjevar NGLMS Inge Johansen Supplert av fagpersonar etter behov Jordmødrene som er tilknytta NGLMS

17 32 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING sområde i 2010 Idretts- og folkehelsekoordinatoren i Nord-Gudbrandsdal Maria Johansen Øvstedal og Sondre Olsen Bye fra Dombås. Foto: Daniel S. Lunt - Prosjektet ønsker å fremme det tverrfaglige samarbeidet i regionen innen folkehelse og idrett. Skal vi greie å få en bedre hverdag for barna våre, må vi samarbeide på tvers av miljøer, kommuner og idrettsgrener. Vi har i år forankret prosjektet godt i mange forskjellige miljøer i Nord- Gudbrandsdalen og kartlagt hva som er nå-situasjonen. I prosessen videre må vi få satt i gang tiltak ut fra kartleggingen og spørreundersøkelsen. Dette skriver prosjektleder Stian Høglien i sin første årsmelding til Regionrådet. Prosjektet starta opp 1. januar 2010 som en del av IKIs (Idrettens Kompetansesenter Innlandet) strategiske mål om å etablere regionale kompetanse-knutepunkt. Prosjektet er finansiert av NIF, Oppland Fylkeskommune og Regionrådet Nord- Gudbrandsdal, og skal fungere som et bindeledd mellom det offentlige og den frivillige idretten. Hovedmålet i prosjektet er å engasjere flere barn, unge og funksjonshemmede i fysisk aktivitet i regionen. Samarbeidpartnere i prosjektet er først og fremst skoleverket, representert ved rektorer på alle nivå samt FAU, dernest helsevesenet ved helsesøstre, jordmødre og LMS og sist men ikke minst idretten representert ved idrettskretsene, idrettsrådene, idrettslaga og idretts- og kulturkonsulentene. Aktiviteter i 2010 Det har vært avholdt kurs for idrettslag og kommuner og en annerledes skoledag for funksjonshemmede, funksjonsfriske, lærere og assistenter. Aktivitetskonferansen er tenkt å bli årlig - denne gangen var tema mestring er gull verdt, og hele 228 personer deltok. En spørreundersøkelse for alle 4.- og 10.klassinger ble avholdt i april i samarbeid med HIL, og senere evaluert av Østlandsforskning. Resultat så langt i prosjektet Det er allerede etablert et solid nettverk, noe som vil gjøre det videre arbeidet lettere. Samarbeidet med kommunene, fylkeskommunen, idrettslinja på Otta og idrettslaga er viktige suksessfaktorer for å oppnå resultat. Prosjektet har skapt en møtearena for lærere, helsesøstre, folkehelsekoordinatorer, fylket og frivillige. Dette muliggjør samordna tenkning rundt folkehelse. Spørreundersøkelsen for fysisk aktivitet er møtt med stor interesse, og blir brukt i kommunenes planarbeid framover. Prosjektlederen er også involvert i planarbeid for folkehelse i hele regionen, gjennom NGLMS. Prosjektlederen konkluderer sin rapport med at prosjektet allerede har fått status som talerør for idrett og folkehelse i Nord-Gudbrandsdalen.

18 34 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING gsområde i 2010 Dager med fokus på kvaliteter i egen region Ungdom i Nasjonalparkriket Regionrådet har satt seg som mål å gjennomføre vertskapskurs for alle 600 elever ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole. 230 elever fra alle tre skolestedene gjennomgikk første kurs 9. og 10. september. Samlinga ble gjennomført med én dag fellessamling med teori på Otta og én dag ute med guide og egne turprogram. Evalueringa er svært positiv både fra elever, lærere og berørte bedrifter. De neste to samlingene planlegges henholdsvis vår og høst Målsettinga med dette tiltaket er å gjøre ungdom under utdanning bevisst på kvalitetene i egen region, og hente kunnskap om verna områder, kultur, natur, freda bygninger, historie og tradisjon. De unge skal settes i stand til å framstå som positive og kunnskapsrike representanter for de verdiene Nasjonalparkriket prøver å framheve. Opplegget vil bidra til å kvalifisere for sommerjobber i publikumsretta yrker, f. eks. i reiselivsbedrifter. Gjennomføring av kurset Teoridagen hadde fokus på de fire hovedpilarene i vertskapskurset: service, holdninger og vertskapsrolla - vern og bruk - natur, kultur og opplevelser - freda bygninger, historie og tradisjoner. Forelesere var henholdsvis baker Morten Schakenda, naturveileder i SNO Espen Rusten, arkeolog Espen Finstad og Ellen Anne Bergseng fra Kulturlandskapsprosjektet. På dag 2 ble elevene delt i 6 grupper, som sammen med guide la ut på ulike tematurer fortrinnsvis utenfor egen kommune / nasjonalpark. Noen stikkord fra de ulike tema: gardsbesøk, ulvegrav, freda gårder, moskus, kulturlandskap, stuttreist mat, isbre, biologisk mangfold, tradisjoner og historie. Kurset ble viet stor oppmerksomhet i lokale og regionale media. Samling for ungdomsråda Regionrådet inviterte for første gang alle ungdomsråda i de seks kommunene til fellesmøte 11. november. Målet var å bli kjent å utveksle erfaringer å få påfyll for videre arbeid. Engasjerte og aktive deltakere gjorde samlingen til en suksess, som bl.a. ga innspill til oppfølging og forslag til nye fellestiltak i Det var enighet om å legge opp til at det blir arrangert en slik fellessamling hver høst framover. Trygt heim for en 50-lapp Ordninga med Trygt heim for en 50-lapp fortsatte i Det er OFK som finansierer tiltaket, som sikrer trygg og rimelig transport heim for ungdom mellom 15 og 22 år. Unge nasjonalparkverter fra Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skole

19 36 ÅRSMELDING gsområde i 2010 Videregående opplæring for voksne: Karrieresenteret OPUS I underkant av 70 voksne har siste år avsluttet én eller annen form for videregående opplæring, enten det har vært fag til generell studiekompetanse eller praksiskandidatkurs (teori til fag-/svenneprøve). Det er lite frafall i opplæringen, og jevnt over gode eksamensresultater. Inneværende skoleår har vi ca. 80 voksne i et videregående opplæringsløp. Vi samarbeider med de andre karrieresentrene i Oppland når det gjelder gjennomføring av enkelte tilbud. Det er i 2010 utviklet nettstøttet tilbud innen salgs- og kontorfaget. Karrieresenteret Opus Nord-Gudbrandsdal har ansvar for tilbudet som gis til deltagere på 4 karrieresentre i Oppland via videokonferanse. For kommende skoleår vil fagporteføljen på nett/video bli utvidet. Fag- og høgskoleutdanning Studieåret 2010/2011 formidler og tilrettelegger Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal følgende desentraliserte tilbud: Fagskoleutdanning i psykisk helse (Fagskolen i Gjøvik). Sykepleierutdanning (Høgskolen i Gjøvik). 3 kull. Nytt kull settes i gang Grunnskolelærer 1-7 (Høgskolen i Telemark). Nytt kull settes i gang 2011 Videreutdanning i ledelse for helse, pleie og omsorg (Høgskolen i Hedmark). Oppdrag for kommunene i regionen Diverse tilbud via Tilbudet er utvidet fra høsten Ca 20 studenter i Nord- Gudbrandsdal Andre aktiviteter og hendelser i 2010 Karrieresenteret OPUS Nord-Gubrandsdal har også i 2010 lagt til rette for gjennomføring av kortere kurs og oppdrag på bestilling fra bedrifter og virksomheter. Det er blant annet gjennomført 3 kurs for regnskapsførere som tilfredsstiller Kredittilsynets krav til etterutdanning. Ca 80 personer deltok på kursene, som ble gjennomført i samarbeid med Nord- Gudbrandsdal Næringsforening. Det er også et utstrakt samarbeid med kommunene når det gjelder etter- og videreutdanningstilbud for kommunalt ansatte. Ansatte ved Karrieresenteret OPUS pr I tillegg kjøper senteret administrative tjenester og lærerressurser fra Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule. Tittel Navn Stillingsprosent Daglig leder Solveig Rindhølen 100 % Karriereveileder Jan Roger Bøe Øien 100 % Karriereveileder Bård Atle Fuglum 50 % ÅRSMELDING Fag- og studieveileder Grete Lilleseter 50% (tilsatt ) Karriereveiledning: Kandidater : Kandidater som har fått karriereveiledning 129 Antall karriereveiledningssamtaler gjennomført Kommunetilhørighet Antall: Lesja 7 Dovre 14 Lom 8 Skjåk 11 Sel 55 Vågå 33 Ringebu (flere har vært inne til 2 eller 3 samtaler) Alder: Antall: år år år år og over 28 Kjønn Antall Menn 60 Kvinner 69 Fagskolestudenter i eldreomsorg mottar sine vitnemål våren Her sammen med faglærer Lena Sveen Ryen og avdelingsleder Pål Storå ved Fagskolen i Gjøvik. Deltagere fra Skjåk, Vågå, Sel, Dovre og Nord-Fron.

20 38 ÅRSMELDING 2010 ÅRSMELDING gsområde i 2010 RegionData: Eit fyrtårn i norddalsamarbeidet IKT-samarbeidet mellom kommunane i Nord-Gudbrandsdalen organisert gjennom selskapet RegionData kan med stor rett kallast ei suksesshistorie. Frå etableringa i 2004 har det interkommunale selskapet arbeidd målretta med å få på plass felles fagsystem for eigarkommunane. På den måten har selskapet bidratt sterkt til at kommunane har kunna møte digitale og kommunikasjonsmessige utfordringar på ein kvalitativ og kostnadseffektiv måte. I 2010 kunne dagleg leiar Egil Barhaugen justere fokus mot framtidige strategiske IKT-prosessar i regionen, og eit nytt plandokument for dette området vil bli ferdigstilt i Planen vil fokusere på korleis tidlegare og framtidige investeringar kan nyttast kvalitativt og økonomisk på ein best mogleg måte. Fokus på helsesektoren RegionData har i 2010 arbeidd mykje med IKT-utfordringar knytt til helse og omsorg. Eit samtrafikkpunkt mot Norsk Helsenett er etablert - denne løysinga skal handtere datatrafikk i samband med telemedisinsk videoutstyr og anna sensitiv informasjonsoverføring. Det er etablert løysing for elektronisk vederlagstrekk mellom pleie- og omsorgssystemet og NAV, og det er inngått avtale om levering av nytt pasientjournal- system for helsesentra, helsestasjonar, jordmor og felles legevakt ved LMS. Journalsystemet skal vera ferdigstilt 1. juni Ring gratis mellom kommunane! Dette blir eit faktum når den nye nettsentriske løysinga blir lansert i løpet av Da kan fast- og mobiltelefonar koplast saman, kommunane kan ringe gratis seg imellom og mobiltelefonløysingar kan koplast saman med dagens epost- og kalendersystem. Løysingane vil kunne føre til store innsparingar i telefonikostnadene for den enkelte kommune. Samarbeidet om Geografisk Informasjonssystem (GIS) blir vidareført RegionData har inngått ei treårig prosjektavtale med Statens Kartverk, som m.a. sikrar tilskot til ei felles GIS-stilling i regionen. Regionen, skjønnsmidlane og eigenfinansiering fullfinansierer stillinga, som blir svært nyttig når kommunane nå skal digitalisere alle sine reguleringsplanar. RegionData har som mandat å arbeide vidare med utvikling av felles fagsystem innan alle kommunale sektorar / etatar. RegionData skal vera ein pådrivar for å ta i bruk ny teknologi i kommunane, og la dette vera eit bidrag til ei enda meir brukarvennleg teneste for innbyggarane i regionen. Kurs i regi av RegionData

Tid og sted: Videomøte LOM NGLMS 22.03.12 fra kl 09.30 til 11.00 Leder: Vigdis Sekretær: Vigdis Lagret: Oppfølging/ ansvar

Tid og sted: Videomøte LOM NGLMS 22.03.12 fra kl 09.30 til 11.00 Leder: Vigdis Sekretær: Vigdis Lagret: Oppfølging/ ansvar NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte vedrørende: Utredning om utvidelse av varslingstjenester ved NGLMS Formål: Vurdering av overføring av varslingstjenester fra Lom vaktsentral

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling.

Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. VÅGÅ LOM SKJÅK SEL LESJA DOVRE Oppland fylkeskommune Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja samarbeider med Oppland Fylkeskommune om regional utvikling. Fjellregionen østlandsforskning Eastern Norway Research

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Prosjektplan - «Liv i Vinje»

Prosjektplan - «Liv i Vinje» Prosjektplan - «Liv i Vinje» Utarbeida av: Vest-Telemark Næringsutvikling as, v/ole Dalen 6. januar 20 Vest-Telemark Næringsutvikling as - Adr.: Granlivegen A, 3850 Kviteseid T +47 35 06 84 00 M +47 4

Detaljer

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265

Detaljer

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur-

HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- Sogn og Fjordane Ungdomslag www.sognogfjordane.ungdomslag.no Huset i bygda www.husetibygda.no Prosjektplan HUSET I BYGDA -ein kulturarena der du bur- 1.0 Samandrag Huset i bygda er svært viktig som sosial

Detaljer

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING.

1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING. Prosjektplan 1.0. INNLEDNING... 3 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 Regionrådet i Nord Gudbrandsdal har gjennom flere vedtak i 2008 og 2009 besluttet å være med på å prøve ut et helsesamarbeid i

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal

Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal Prosjektplan for Inn på tunet-løftet for Hallingdal 1. Bakgrunn for prosjektet Hallingdalskommunane er med i Inn på tunet løftet. Dette er ei nasjonal satsing for kommunane til å sjå mogelegheiter i lokale

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING versjon 1, 11.2014 Rapport til samhandlingsutvalet Bakgrunn Som eit tiltak i arbeidet for reell brukarmedverknad sette samhandlingsutvalet 06.03.14 ned ei arbeidsgruppe

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Til høringsinstansene jfr. adresseliste Otta 31.juli 2012 Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Regionrådet vedtok den 23.04.10 å starte arbeidet med en «Regional helse- og omsorgsplan

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal

Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2010/19-1 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 30.05.2010 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/10 Regionrådet 18.06.10 Høring - Innovasjonsstrategi for

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Fjell kommune Straume lokalmedisinske senter - under planlegging Intermediær eining; 10 senger til restbehandling Observasjonseining; 4 senger

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM

NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM NAV- tenester over grenser PROSJEKTPLAN EIT ARBEIDSRETTA INTRODUKSJONSPROGRAM 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 2. PROSJEKTMÅL...3 3. PROSJEKTORGANISERING...4 4. ANSVARSOMRÅDE OG SAMARBEID «EIT ARBEIDSRETTA

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

2. Nasjonalparkkommuner hva prioriterer vi etter årskonferansen? v/bjørg Aaseng Vole

2. Nasjonalparkkommuner hva prioriterer vi etter årskonferansen? v/bjørg Aaseng Vole Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 16.05.2014 Tidspkt: kl 09.00 12.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 3/2014: Møteplan 2. halvår 2014. Drøftinger: 1. Omorganisering

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Prosjektplan Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Molde, 08.12.2014 1 INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. MÅL OG RAMMER... 3 2.1 Oppdrag... 3 2.2 Overordna mål... 3 2.3 Mål i Møre og Romsdal... 3 2.4 Overordna

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

Tittel Kort beskrivelse Prosjektbeskrivelse

Tittel Kort beskrivelse Prosjektbeskrivelse Bolyst 2013 Tittel Øyliv i Sunnhordland Kort beskrivelse Dette er ei vidareføring av prosjektet "Flytt til LivOGLyst" som fekk støtte gjennom Bulystsatsinga i 2011. Prosjektet er eit samarbeid mellom øysamfunna

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Undervisningsheimetenester i Ottadalen

Undervisningsheimetenester i Ottadalen Undervisningsheimetenester i Ottadalen Orientering om søknad s til Helsedirektoratet frå kommunane Skjåk, k, Lom og Vågå Svein Holen Sektorsjef i Vågå V kommune Brev frå Helsedirektoratet til alle kommunar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Sogn lokalmedisinske senter

Sogn lokalmedisinske senter Sogn lokalmedisinske senter Felles formannskapsmøte 5. september 2014 Vidar Roseth prosjektleiar Margun Thue - prosjektmedarbeidar Føremålet med Sogn lokalmedisinske senter Helsetilbod som held høg kvalitet

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger

Kvam herad. Arkiv: N-016 Objekt: Tilråding frå Hardangerrådet om vidareføring av Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.06.2011 039/11 HASO Kvam heradsstyre 20.06.2011 065/11 HASO Avgjerd av: Saksh.: Hans Atle Soldal Arkiv:

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling

Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Kommunen sin rolle i bygde- og næringsutvikling Bygdeforum Stongfjorden 11.6.13 Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.:

Detaljer

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden

NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt. Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden NY NÆRING UNDER GAMLE TAK Låveprosjekt Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden Victor Hugo Sluttrapport 1 Innleiing Låvebygg er og har vert

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-08 Tid: 22. september 2014 kl. 15.00 18.30 Stad: Lærdal, møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (Styreleiar) Jarle Molde

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Kommunestrukturen i Vest-Telemark Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark Oppdatert 21. oktober 2015. Innhald 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 3 2. Omfang og avgrensing...

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer