Evaluering av Høgskolesenteret i Kristiansund. Robert Bye Margrete Haugum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Høgskolesenteret i Kristiansund. Robert Bye Margrete Haugum"

Transkript

1 Evaluering av Høgskolesenteret i Kristiansund Robert Bye Margrete Haugum Notat 2009:16

2 Tittel Forfattere Notat : 2009:16 Prosjektnummer : 2078 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : EVALUERING AV HØGSKOLESENTERET I KRISTIANSUND : Robert Bye og Margrete Haugum : Evaluering av Høgskolesenteret i Kristiansund : Høgskolesenteret i Kristiansund : Roald Lysø : Robert Bye og Margrete Haugum : Gunnar Nossum Dato : Oktober 2009 Antall sider : 43 Pris : 50, Utgiver : Evalueringen har sett på behov for høgskoleutdanning, resultater av aktiviteten ved Høgskolesenteret i Kristiansund, organisatoriske forhold. Evalueringen avsluttes med en anbefaling til oppdragsgiver hvor mulighetsrommet for virksomheten skisseres. : Høgere utdanning, høgskolesenter, studiesenter, desentralisert utdanning, fjernundervisning : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Evaluering og rapportering er utført på oppdrag fra Høgskolesenteret i Kristiansund. Arbeidet er gjennomført i perioden august oktober Daglig leder Christine Reitan ved Høgsolesenteret i Kristiansund takkes for et ekspeditt og konstruktivt samarbeid. Likeledes takker vi alle aktører fra næringsliv, høgskoler, forvaltning og studenter for imøtekommenhet og velvilje under de undersøkelsene/intervjuene som er blitt foretatt i perioden. Ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS har arbeidet vært organisert av et team med seniorrådgiver Roald Lysø som prosjektleder og med seniorforsker Robert Bye og seniorforsker Margrete Haugum som medarbeidere. Arbeidet har vært planlagt og analysert/drøftet i teamet, men den praktiske datainnsamlingen og skriving av rapport har Robert Bye og Margrete Haugum hatt ansvar for. Steinkjer, oktober 2009 i Roald Lysø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD FORORD INNHOLD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 1 2. Mulighetene for høyere utdanning i Kristiansund Nasjonale føringer og strategier Stjernøutvalget Utdanningslinja Markedet for desentralisert utdanning Regionale og lokale forhold Høgskolesenteret i Kristiansund Studietilbudet RESULTATER FRA INTERVJUUNDERSØKELSE Behov Resultater Megler Møteplass Motor Organisatoriske forhold Kostnadseffektivitet Nytte Kostnader Organisatorisk form ANBEFALINGER OG VURDERINGER 27 LITTERATUR 31 VEDLEGG 1: Oversikt over intervjuede personer 33 VEDLEGG 2: Intervjuguide 35 side i iii v

6

7 SAMMENDRAG Høgskolesenteret i Kristiansund ble etablert i 2007 og har finansiering for en treårsperiode fram til Høgskolesenteret i Kristiansund viderefører høgere utdanning som har vært drevet i Kristiansund siden oppstarten av desentralisert sykepleieutdanning i Denne evalueringen ser på behovet for høgere utdanning i Kristiansund, resultatene så langt i treårs perioden, en nytte kostnadsvurdering og en vurdering av mulighetsrommet for høgskoleaktivitet i Kristiansund. Evalueringen baserer seg på skriftlige dokumenter og intervjuer med personer med ulike relasjoner til Høgskolesenteret i Kristiansund, annen høgskolevirksomhet og studentgrupper. Høgskolesenteret i Kristiansund tilbyr studier fra andre høgskoler, i Kristiansund. I studieåret tilbys bachelorstudier i sykepleie, petroleumslogistikk og handels- og serviceledelse. Innenfor rammene av disse studiene er det mulig å ta årsstudium i petroleumslogistikk og årsstudium i økonomi og ledelse. Noen av fagpersonene som underviser på studiene har tilhold i Kristiansund, mens flere er en del av fagmiljøet ved sin respektive høgskole. I Kristiansund tilbys lokaler med bibliotek og IT-løsninger. Bachelorgradsstudiet i petroleumslogistikk er et heltidsstudium mens de andre studiene er deltidsstudier. Stjernøutvalgets (NOU 2008:3) arbeid og andre nasjonale dokumenter trekker opp rammene for høgere utdanning i Norge. Høgskolevirksomheten i Møre og Romsdal er fordelt på Høgskolene i Ålesund, Molde og Volda og med Høgskolesenteret i Kristiansund som tilbyder av andre høgskolers studietilbud. Selv om Stjernøutvalget (NOU 2008:3) ikke er politisk behandlet, gir det signaler som høgskolesektoren posisjonerer seg i forhold til. Ideen om en høgskoleallianse i Møre og Romsdal kan være en slik posisjonering. Regionale dokumenter ser på behovet for høgere utdanning i regionen og utredninger ligger bak opprettelsen av Høgskolesenteret i Kristiansund i Stjernøutvalget (NOU 2008:3) argumenterer for en reduksjon av antallet høgskoler i stedet for etablering av nye, blant annet med bakgrunn i at fagmiljøene blir for små og sårbare. Nordmøre regionen har et relativt lavt utdanningsnivå og liten tradisjon for høgere utdanning. Både innbyggere og næringslivet har behov for høgere utdanning. Ungdommer er mer flyttbare for å ta høgere utdanning, mens voksne er bofaste og har større behov for tilgang på høgere utdanning lokalt og delvis som deltidsutdanning. For å løfte kompetansenivået i regionen og raskere dekke behovet for høgere utdanning, vil utdanningstilbud rettet mot voksne være mest effektivt. Spesielt innenfor store yrkesgrupper som helsefag og utdanning er det behov for kompetent arbeidskraft i så vel små som store kommuner. Høgskolesenteret i Kristiansund er i en finansielt avgrenset driftsperiode. Resultatene som er oppnådd så langt i denne perioden oppfattes å være tilfredsstillene sett i forhold til de ressursene som er lagt inn. Så langt i perioden har det vært en økende studenttilgang, noe som delvis skyldes nytt studium i handels- og serviceledelse. v

8 vi Heltidsstudentene er den gruppen som utgjør et tilstedeværende studentmiljø, mens deltidsstudentene oppholder seg i studiemiljøet i begrenset grad og har relativt liten kontakt med heltidsstudentene. Den største nytten ved Høgskolesenteret ligger i at det tilbyr utdanninger for personer som er bofast i regionen og som tilbyr høgere utdanning som regionen har behov for. Den vesentlige kostnadsposten er høgskolenes økonomiske muligheter til å gjennomføre slike studietilbud og driften av høgskolesenteret, som i dag finansieres av et spleiselag. Høgskolene har få incentiver til å tilby studier utenfor campus. Mulighetsrommet for videre utvikling av Høgskolesenteret i Kristiansund er størst innenfor en videre utvikling av virksomheten i retning av studietilbud til voksne, gjerne som deltidsstudium med ulike former for digital støtte. Området for fjernundervisning, digitale klasserom og undervisning utenfor campus er i utvikling og her har Høgskolesenteret i Kristiansund muligheten til å utvikle gode modeller. Høgskolesenteret i Kristiansund har også muligheten til å få en rolle i et mulig framtidig samarbeid mellom høgskolene i Møre og Romsdal. Dette betinger at Høgskolesenteret i Kristiansund kan vise til en aktivitet eller et innhold som er attraktivt å ha med i samarbeidet. Innenfor dette mulighetsrommet kan Høgskolesenteret i Kristiansund utvikles til å bli en bred kompetansetilbyder ved å innlede samarbeid med andre. For petroleumslogistikkstudiet spesielt vil et samarbeid med fagskoleutdanninga i Kristiansund være nyttig, både for å styrke det faglige miljøet, sikre rekruttering og få et større miljø blant studenter og elever. En annen mulighet for å utvikle høgskolesenteret er å utvide meglerrollen til å betjene offentlige virksomheters behov for etter- og videreutdanning. På denne måten kan kommunene som bidrar med økonomisk støtte til høgskolesenteret i dag, få konkrete tjenester tilbake. Ut over dette må det også vurderes å innlede et samarbeid med andre kompetansetilbydere lokalt, slik at man sammen kan framstå som et naturlig kontaktpunkt for kompetanseheving.

9 1. INNLEDNING Trøndelag Forskning og Utvikling AS (Trøndelag FoU) har på oppdrag fra Høgskolesenteret i Kristiansund gjennomført denne evalueringen. Hensikten med evalueringen er å bidra med informasjon i den beslutningsprosessen som styret og eierne i Høgskolesenteret står ovenfor når prosjektperioden er over ( ) og en eventuelt permanent organisasjon skal vurderes. Mer konkret er bestillingen til Trøndelag FoU at evalueringen skal svare på: om det er behov for Høgskolesenteret, om Høgskolesenteret har bidratt til å oppnå resultater om Høgskolesenteret har en hensiktsmessig organisering og finansiering. Det viktigste spørsmålet styret ønsker svar på er om Høgskolesenteret har betydning eller gjør en forskjell i arbeidet med høyere utdanning i Kristiansund. Trøndelag FoU har strukturert oppdraget i tre deler. Det er: Behov Resultatvurdering Organisatoriske forhold I forhold til den første delen har fokuset ligget på behovet for Høgskolesenteret og behovet for høgere utdanning i Kristiansund. Resultatvurderingen tar utgangspunkt i målsettingene som finnes i strategiplanen for Høgskolesenteret, samt de prioriterte satsningsområdene i strategiplanen. De organisatoriske forhold omfatter en vurdering av om organiseringen og finansieringen av Høgskolesenteret er hensiktsmessig. Til de organisatoriske forholdene hører også en vurdering av de plandokumentene som prosjektet gjennomføres på grunnlag av og om det finnes alternativ organisering av høyere utdanning i Kristiansund. Evalueringen bygger på dokumentanalyser og intervjuer. Trøndelag FoU har gjennomført personlige intervju, telefonintervju og gruppeintervju. I evalueringsskissen ble det planlagt 15 intervju. I løpet av prosjektperioden er det gjennomført 14 personlige intervju i Kristiansund og Molde, 3 gruppeintervju med til sammen 13 studenter fra sykepleie- og petroleumslogistikkstudiet, samt 10 telefonintervju. Daglig leder ved Høgskolesenteret bistod i prosessen med å finne informanter. Intervjuene kan beskrives som semi-strukturerte i den forstand at den samme intervjuguiden ble brukt som utgangspunkt for alle intervju.. I vedlegg 1 gis en oversikt over de personene som er intervjuet. Intervjuguiden finnes som vedlegg 2. Ikke alle ble spurt om alt, og i noen tilfeller valgte vi å følge opp andre interessante tråder heller enn å følge intervjuguiden. Enkelte av telefonintervjuene ble gjennomført som informantintervjuer hvor vi bare i liten grad benyttet intervjuguiden. I tillegg til intervjuene hviler analysen på dokumentstudier av relevante dokumenter. Kapittel 2 er en gjennomgang av nasjonale og regionale føringer, samt et historisk blikk på opprettelsen av Høgskolesenteret og de prosesser som ledet frem til stiftelsen 1

10 2 av Høgskolesenteret. Dagens aktivitet ved Høgskolesenteret i Kristiansund presenteres kort. I kapittel 3 presenteres resultat fra intervjuundersøkelsen, mens kapittel 4 er vurderinger og anbefalinger for veien videre.

11 2. Mulighetene for høyere utdanning i Kristiansund Etableringen av Høgskolesenteret blir av en av våre informanter beskrevet som et håp. Et håp om mer aktivitet i Kristiansund og i Nordmørsregionen. Andre ser dette også som det første skrittet på veien mot etableringen av en egen permanent høgskole i Kristiansund. Utgangspunktet for denne evalueringen er å vurdere Høgskolesentret i Kristiansund i forhold til behov, resultat og organisatoriske forhold. I et slikt perspektiv er det naturlig å ta utgangspunkt i nasjonale føringer og strategier innen utdanningssektoren generelt. Først i dette kapitlet vil vi se på den nasjonale utviklingen før vi ser nærmere på den utvikling som har vært i Kristiansund. I motsetning til Volda, Ålesund og Molde har Kristiansund aldri hatt en offentlig høgskole. Det har imidlertid vært høyere utdanningstilbud i Kristiansund siden 1958 (sykepleie). BI hadde også en avdeling i byen i tidsrommet I 1995 ble det opprettet et studiesenter etter den såkalte Hernesmodellen som bestod til Høgskolene i Møre og Romsdal ble da pålagt å gi desentralisert høgskoleutdanning i Kristiansund tilsvarende ca 90 heltids studieplasser årlig. I en rapport fra 1998 (referert i Reitan ) utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Kristiansund kommune og de tre høgskolene i fylket ble det anbefalt at høgskoletilbudet i Kristiansund samles i Studiesenteret i Kristiansund. Det ble åpnet på Løkkemyra i 2000 og samlet de statlige høgskolenes tilbud (Høgskolene i Møre og Romsdal), samt BI Kristiansund sine tilbud. Høyere utdanning i Norge har siden 1970-tallet hatt en distriktspolitisk profil gjennom opprettelsen av distriktshøgskolene. I perioden ble det opprettet 15 distriktshøgskoler og en av de første ble opprettet i Molde. Hensikten med dette var å sikre et utdanningstilbud i distriktene, og dermed bidra til utjevning av regionale og sosiale forskjeller i rekrutteringen til høyere utdanning, samt bidra til å skaffe kompetent arbeidskraft til regionene (NOU 1998:6). Fra den siste distriktshøgskolen ble etablert i Harstad i 1986 har det gått mer enn 20 år. Det vil si at man har brukt mer enn 20 år på etablering av fagmiljø og studier. Likevel er det fremdeles flere av disse som sliter med å opprettholde solide og stabile fagmiljø og holde en stabil, høy kvalitet på studietilbudene Nasjonale føringer og strategier Stjernøutvalget Stjernøutvalget (NOU 2008:3 Sett under ett ny struktur i høgere utdanning) ble bedt om å vurdere utviklingen i høyere utdanning i et tidsperspektiv på år. I utredningen sier utvalget at det ikke bør opprettes nye, permanente studiesteder med egne fagmiljøer, og at enkelte av dagens høgskoler bør vurderes omorganisert til studiesentre. Utvalget fremhever at det vil være viktig å tenke fleksibelt også i forhold til lengre og mer helhetlige utdanningstilbud, og at man ikke bør være bundet til en

12 4 tankegang om fast lokaliserte studiesteder for å sikre befolkningen tilgang til høyere utdanningstilbud. Dette utelukker ikke at det kan etableres høyere utdanningstilbud på nye steder, men det er noe som i så fall bør skje gjennom andre organisatoriske løsninger som for eksempel tilrettelegging av desentraliserte tilbud i et studiesenter. I den forbindelse vil det nettopp være viktig å utvikle nye løsninger for desentraliserte tilbud og da både i form av hvor og når undervisningen gis. Utviklingen av IKT-baserte læringsplattformer gir stadig nye muligheter for spesialsydde løsninger. Utvalget ser for seg ulike måter å organisere desentraliserte tilbud på. En mulighet kan være å omgjøre enkelte av dagens studiesteder til studiesentre uten permanente faglig ansatte. Det finnes allerede flere studiesentre rundt omkring i landet, ofte eid av kommuner, der det tilbys studier med ulike høyere utdanningsinstitusjoner som innholdsleverandører. Studiesenteret.no er et eksempel på en slik organisering, hvor omtrent 80 kommuner har gått inn på eiersiden. Et studiesenter kan imidlertid også eies av universitetet eller høyskolen selv, alene eller sammen med andre. Ved slike sentre kan studietilbudet tilpasses behovet til enhver tid, og ulike innholdsleverandører kan trekkes inn, slik at tilbudet faktisk kan bli større. Ved en eventuell nedleggelse av enkelte studiesteder vil slike løsninger gi den aktuelle høyere utdanningsinstitusjonen mulighet til å opprettholde og videreutvikle rekrutteringsbasen til høyere utdanning i «sitt» område. Med de organisatoriske og teknologiske mulighetene som finnes, bør det også være interessant å se dette i sammenheng med å kunne gi et tilbud om høyere utdanning, først og fremst enkeltemner og - kurs, også i områder der det i dag ikke er noe tilbud i form av et eget studiested. Ikke minst vil det også gi muligheter for å kunne utvide tilbudet i bredden og innenfor etter- og videreutdanning. Også når det gjelder lengre og mer helhetlige utdanningstilbud vil det være viktig å tenke fleksibelt og ikke å være bundet til tanken om fast lokaliserte studiesteder. Mange høyskoler tilbyr allerede hele eller deler av profesjonsstudier andre steder enn ved sine faste studiesteder Utdanningslinja Stortingsmelding nr 44 ( ) Utdanningslinja omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov og drøfter hvordan strategiske utfordringer i møte med disse skal håndteres. Til grunn for meldingen lå blant annet Stjernøutvalgets utredning. I meldingen legges det vekt på at høyere utdanning har vært gjennom betydelige endringer de siste tiårene, både i omfang og i undervisningsformer. Undervisningsformene har endret seg med den teknologiske utviklingen og gjennom at nye studentgrupper med nye krav og forventninger har kommet til. Samtidig har det vært et økende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og samfunns- og arbeidslivet. Et arbeidsliv med stadig endrede kompetansebehov og økte krav til utdanning fører med seg at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og omverdenen vil bli stadig viktigere. Meldingen legger vekt på universitetenes og høgskolenes rolle i å forholde seg til kompetansebehovene i sin region. For institusjonene kan dette være en utfordring

13 5 og det er derfor viktig at regionale nettverk og fylkeskommunene tar en rolle som koordinator mellom næringsliv, utdanningsmiljøer og arbeidsliv i sin region. Etter- og videreutdanning må være et tema i strategiene for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. I meldingen legges det vekt på at stadig flere studenter er godt voksne og at dette er en gruppe som i mindre grad er mobile. De har ofte forpliktelser som gjør at det er viktig med og tilgang på fleksible utdanningstilbud. Fleksible tilbud er av særlig betydning for både studenter i høyere utdanning og for studenter som tar etter- og videreutdanning. Fleksibiliteten er særlig viktig for studenter som er bosatt langt fra en utdanningsinstitusjon, har omsorgsansvar, er i fast arbeid eller av andre grunner er forhindret fra å delta i ordinær undervisning Markedet for desentralisert utdanning Asplan viak publiserte nylig en utredning gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet hvor de gjorde en analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning (Asplan viak 2009). De konkluderer blant annet med at institusjonene gjennomgående rapporterer at internfinansierte desentraliserte tilbud vurderes for kostbare å drifte. Selv om kandidatproduksjonen kan øke skal studietilbudet rekruttere relativt mange før kostnadene lar seg forsvare. I tillegg er det en generell usikkerhet i forhold til etterspørselen, særlig i forhold til studier rettet mot enkeltstudenter. Desentraliserte studier i områder med et mindre befolkningsgrunnlag kan sjelden forventes å oppnå et kostnadssvarende studentgrunnlag. Utfordringene knyttet til å koble tilbud til etterspørsel gjør at det er et marked for det som kan kalles meglere av høyere utdanning. Slike meglere kan være både kommersielle og ikke-kommersielle. Gjennom å tilby fysiske lokaliteter, markedsføring og rekruttering kan meglerne være med å ta noe av kostnadene knyttet til desentralisert utdanning, og dermed bidra til realisering av slike studier. For de ikke-kommersielle aktørene vil det samtidig være spørsmål om finansiering. Finansieringen av slike sentra varierer. Finnsnes mottar eksempelvis en basisbevilgning over statsbudsjettet, mens Studiesenteret.no finansieres av medlemskommunene som betaler kr i en flat kontingent i tillegg til at de mottar statsstøtte. For studieåret utgjorde dette kr 2 mill. Ut over dette må hver enkelt kommune dekke kostnadene til infrastruktur. Asplan viak peker også på at en satsning på teknologisk utvikling av campusfagene har bidratt til nytenkning ved mange studiesteder omkring desentralisering og mer fleksible studietilbud. Særlig gjør dette seg gjeldende i at skillet mellom desentralisert utdanning og fjernundervisning har blitt mindre viktig. Utviklingen har dreiet mot en annen type desentralisert utdanning som i større grad baseres på teknologiske løsninger og som har utgangspunkt i den ordinære campusundervisningen. I sin analyse konkluderer Asplan viak også med at markedet for desentralisert utdanning er flere markeder med ulike kjennetegn. Det er forskjell på de private og de offentlige institusjonene. Der de private institusjonene har mulighet til i større grad å opptre markedsmessig har de offentlige institusjonene mindre muligheter til det. Hos

14 6 de private er studentbetaling en viktig del av virksomheten, mens de offentlige i langt større grad er underlagt ulike samfunnsmål og rammeverk som regulerer virksomheten. Det er også et skille mellom tilbud som retter seg mot enkeltstudenter og tilbud som er oppdrag fra offentlige eller private aktører. Oppdrag utgjør en ganske stor del av det desentraliserte tilbudet og har den fordel at alle kostnader dekkes av oppdragsgiver og fysiske lokaler stilles til disposisjon. Det å ha en viss andel oppdrag vil derfor være viktig som en basis for virksomheten. Oppdragsmarkedet beskrives som til en viss grad drevet at etterspørsel, men at denne etterspørselen oppleves som svakere enn ønsket. Tilbydersiden prøver ofte å drive opp etterspørselen gjennom å invitere til dialogmøter om potensielle oppdragsgiveres behov. Dette gjelder i særlig grad offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner, som ofte er tilført statlige stimuleringsmidler som skal bidra til å drive etterspørselen. Private aktørers etterspørsel beskrives som beskjeden. Etterspørselen fra enkeltpersoner etter desentraliserte studietilbud beskrives også som usikkert. Ofte har tilbydere en oppfatning av at det sannsynligvis finnes et udekket behov. Rapporten til Asplan viak viser også at det er mange studenter som tar desentraliserte studier, men ofte oppleves det som vanskelig å utvikle studietilbud når man ikke vet om etterspørselen vil bli stor nok til dekke kostnadene. Universiteter og høgskoler har også få muligheter til å tjene inn risikoen ved å opprette nye studier gjennom inntjening på studietilbud til enkeltstudenter. Bortfall av særavtalen for de ansatte bidrar til at det også har blitt vanskeligere å lønne ansatte for ekstra undervisning. Samlet gir dette et bilde hvor det er få incentiver for utvikling og etablering av desentraliserte tilbud i situasjoner hvor etterspørselen er usikker. I Kristiansund har man løst denne problemstillingen ved å stille en garanti til Høgskolen i Ålesund ved opprettelsen av en bachelor i handels- og serviceledelse. Garantien er et resultat av et spleiselag mellom offentlige og private aktører. Samtidig er ikke inntjening og kostnadsdekning institusjonenes eneste motivasjonsgrunnlag for å drive desentraliserte tilbud. Virksomheten begrunnes også i stor grad i institusjonenes samfunnsmandat og ønske om samhandling og samarbeid med øvrig samfunns-, arbeids- og næringsliv. I mer spredtbygde områder er det også en motivasjon for institusjonene å øke studentgrunnlaget. Problemstillingen har blitt særlig aktuell i de siste årene hvor en har sett en sterk sentraliseringstrend blant studenter. For institusjonene handler ikke dette bare om å øke den resultatbaserte finansieringen, men også om utvikling av fag og fagmiljø. Flere studenter bidrar til mer levende fagmiljøer og muligheten for flere vitenskapelige ansatte. I tillegg er det en distriktspolitisk dimensjon ved dette gjennom at man ønsker å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for befolkningen i tynt befolkede områder. For institusjonene er det likevel få økonomiske incentiver for å gjøre dette, og de mener dette bør dekkes særskilt gjennom offentlige bevilgninger. Asplan viak mener Studiesenteret.no kan ses i lys av den svake etterspørselssiden i dette hovedsakelig tilbyderstyrte markedet. Studiesenteret eies, som nevnt, av små og spredtbygde kommuner over hele landet, som ønsker å styrke etterspørselen etter høyere utdanning. Omtrent en femtedel av landets kommuner er deltakere og de sam-

15 7 arbeider med blant annet Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Volda på tilbydersiden. Ønsket er å kunne tilby høyere utdanning i områder der det ellers ikke er befolkningsgrunnlag. Dette gjør de gjennom å bruke studiesentra i flere kommuner og moderne teknologi for sanntids overføring av undervisning. Studiesenteret ønsker å styrke etterspørselen gjennom å formidle de beste studietilbudene som finnes nasjonalt til alle, uavhengig av bosted, og ikke begrense tilbudet til det som finnes ved institusjonene som finnes i hjemkommunenes regioner. I Nordmørsregionen er blant annet Sunndal og Surnadal deleiere i studiesenteret.no. I Surnadal er det ansatt en koordinator som jobber ved det lokale studiesenteret. I forhold til det totale utbudet av desentralisert utdanning som tilbys av universitets- og høgskolesektoren utgjør tilbudet til studiesenteret.no og andre meglere imidlertid en svært liten andel av den desentraliserte virksomheten. 2.2 Regionale og lokale forhold Møre og Romsdal har i dag som nevnt tre høgskoler (Molde, Ålesund og Volda). I en utredning fra 2006 (Reitan 2006) om høyere utdanning i Kristiansund fremheves det at befolkningen i byen har et lavere utdanningsnivå enn Molde og Ålesund og at Nordmørsregionen også har et relativt lavt utdanningsnivå sett i forhold til resten av fylket. I utredningen sies det også at høgskoletilbudet som har eksistert i Kristiansund har vært fragmentert og ustabilt. Det har også vært utstabilitet i forhold til finansiering, alt etter hvilken modell de ulike regjeringene har lagt til grunn for finansiering av desentralisert utdanning. Utfordringen har da vært hvordan en skal finansiere, organisere og markedsføre studietilbud som varierer fra år til år og som det er vanskelig å ha oversikt over. I en utredning fra 1996 (Bræin og Reitan 1996) ble det også sagt at Kristiansund har sakket akterut i forhold til de andre byene i Møre og Romsdal i forhold til utdanningsnivå og kompetansetetthet innenfor næringsspesialiserte fag. Kristiansund hadde ikke klart å fylle rollen som kompetansesentrum for sin region på samme måte som for eksempel Molde og Ålesund hadde gjort for sine regioner. Dette så de som et mønster både i forhold til utdanningsnivået til den bofaste befolkningen og til ungdom under utdanning. Én forklaring de pekte på var at geografisk nærhet til utdanningsinstitusjoner er viktig for å bli et kompetansesentrum. For det første blir høyere utdanning mer tilgjengelig gjennom fysisk nærhet, men det pekes også på at fysisk nærhet kan være en kulturell faktor i den forstand at eksistensen av et slikt tilbud kan bidra til en mer utdanningsvennlig kultur. I rapporten ble det derfor fremhevet som viktig at Kristiansund får et utvidet utdanningstilbud. Den gangen så de for seg at det da eksisterende samarbeidet mellom BI Kristiansund og de andre høgskolene i fylket kunne videreutvikles. En annen utfordring regionen stod overfor, som også hang sammen med utfordringen knyttet til utviklingen av en mer utdanningsvennlig kultur, var å oppnå en bedre flyttebalanse i form av redusert utflytting og økt innflytting til regionen. I de 10 årene før

16 8 rapporten ble skrevet hadde det vært en betydelig aktivitetsøkning i regionen uten at man hadde lyktes med å styrke bosettingen i regionssenteret Kristiansund. Rapporten Kompetanse som næringsutvikling på Nordmøre (Kristiansund kommune 2001) bygde på en kvalitativ undersøkelse hvor hovedmålet var å kartlegge hvordan det kan legges til rette for ulike kompetansetilbud som dekker arbeidslivets behov. Tradisjonelt hadde en stor del av arbeidsmarkedet i regionen vært industriarbeidsplasser uten særlige krav til utdannelse. Arbeidsledigheten var lav, og det hadde vært relativt enkelt å skaffe seg arbeid. I rapporten hevdes det at for å holde tritt med den generelle utviklingen som følger av økt globalisering og konkurranse ville det være nødvendig med en kompetanseheving. Videre hevdes det at det vil være viktig at denne kompetansen finnes og utvikles i lokalmiljøet, da ikke minst med tanke på rekruttering til de ulike næringene. I tillegg legges det vekt på at kompetanse fremheves som avgjørende for innovasjon i næringslivet og som virkemiddel i regionalpolitikken i flere stortingsmeldinger og utredninger (St meld nr , St meld ). ORKidé (Ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre) arbeidet for etablering av et permanent studiesenter for høgskoleutdanning. De så på Kristiansund som et naturlig sted for et slikt senter og gikk samlet inn for å utvikle Kristiansund som studieby. Høgskolene i Møre og Romsdal samarbeidet også om å få til en felles etablering i Kristiansund og høsten 2000 fikk Kristiansund og Nordmøre opprettet sitt første studiesenter. I 2001 var alle høgskoletilbudene og om lag 550 studenter samlet der. I 2000 gjennomførte KS Konsulenttjeneste (referert i Kristiansand kommune 2001) en brukerundersøkelse blant befolkningen i Kristiansund og hver femte oppga at de vurderte å flytte fra regionen. Blant disse var vanligste grunnen som ble oppgitt som flyttemotiv utdanning. I rapporten ble det også lagt vekt på at Kompetansereformen (St meld ) ville være et viktig redskap for å løfte kompetansenivået på Nordmøre. Spesielt dersom forholdene samtidig blir lagt til rette for at intensjonene i reformen blir reelle for alle uansett hvor de bor. I reformen var det å utvikle næringslivet i distriktene, opprettholde og skape arbeidsplasser, samt å hindre fraflytting sentrale målsettinger. I Stortingsmeldingen het det at det desentraliserte utdanningssystemet kan delta mer både i den bedriftsinterne kompetanseoppbyggingen og med hensyn til å gi mer tilpassede tilbud om grunnutdanning for voksne. Rapporten (Kristiansund kommune 2001) konkluderer med at arbeidslivet i regionen har økte krav til formell kompetanse og at utdanning blir verdsatt mer enn tidligere. Det ble pekt på at en viktig utfordring dermed lå knyttet til rekruttering av arbeidskraft med aktuell kompetanse. De så for seg at for å dekke opplæringstilbudet ville det være aktuelt med mer fleksible opplæringstilbud, og et økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. De pekte derfor på at det som den gangen ble omtalt som Studiesenteret ville være et godt egnet virkemiddel for et fruktbart samarbeid mellom næringsliv og skole. Gjennom at relevante parter møttes og drøftet hvilke problemer en stod ovenfor og hvordan lokale kompetansetilbud samsvarte med dette

17 9 så de for seg at dette ville kunne skje. I tillegg til eksisterende utdanningsmuligheter som den gangen fantes i Kristiansund mente de også at det burde satses mer på desentraliserte høgskoletilbud, slik at en også kunne få et godt etter- og videreutdanningstilbud i regionen. Etter deres oppfatning ville Studiesenteret i Kristiansund, med tilrettelegging av det ypperste som finnes innen dagens teknologi, langt på vei kunne oppfylle arbeidslivets behov for aktuell kompetanse. I utredningen Høgere utdanning i Kristiansund (Reitan 2006) ble det skissert alternative modeller for studiesenteret i Kristiansund. I arbeidet med dette ble det sett på erfaringer fra tilsvarende sentermodeller i Kongsvinger og Finnsnes. Høgskolestiftelsen i Kongsvinger ble stiftet i Høgskolen i Hedmark, som er hovedtilbyderen av utdanning, betaler husleien for høgskolesenteret. I tillegg bidrar fylkeskommunen, kommunene i regionen og staten med midler til å dekke driftsutgiftene. Sentret har to administrativ ansatte, mens det vitenskapelige personalet er ansatt ved sine respektive høgskoler. Det estimeres at om lag 90 % av studentene rekrutteres lokalt. Studiesenteret Finnsnes ble etablert av Lenvik kommune i 1996, og ble drevet som et kommunalt foretak fram til 2005 da Studiesenteret Finnsnes AS ble stiftet. På eiersiden i studiesenteret er åtte kommuner i tillegg til NORUT, Høgskolen i Tromsø og representanter fra lokalt og regionalt næringsliv. I tillegg til utdanning er senteret også kursleverandør og møtearrangør. I forhold til fremtidig organisering av et høgskolesenter i Kristiansund ble det i utredningen pekt på tre ulike alternativer. Det første alternativet var å fortsette som før med en driftsmodell uten selvstendig organisering. Bakdelen med dette ble vurdert til å være mangelen på personellressurser til utadrettet virksomhet og dermed få muligheter til interaksjon med regionalt nærings- og samfunnsliv. Det andre alternativet var en driftsmodell organisatorisk tilknyttet Høgskolen i Molde, som ble beskrevet som en videreutvikling av den modellen man hadde inn i en formell tilknytning til Høgskolen i Molde. Det tredje alternativet var en driftsmodell med selvstendig organisering som stiftelse eller aksjeselskap. I Kongsvinger og Finnsnes har de hatt en egen selvstendig organisasjon fra starten av. Det pekes på at fordelene med en slik organisering, i form av en stiftelse eller aksjeselskap, vil gi driftsnøytralitet i tillegg til et potensiell bredere eierskap til studiesenteret. Det ble også pekt på ulike finansieringsmodeller. De modellene som ble pekt på som aktuelle var enten fullfinansiering over statsbudsjettet (som er tilfellet i Finnsnes), finansiering gjennom en tredeling mellom stat, kommune og fylke, eller gjennom en deling mellom stat, kommuner, fylke og næringsliv. Erfaringene med bidrag fra staten hadde frem til tidspunktet for utredningen vært at de var lite forutsigbare. I forhold til den siste modellen ble det ansett som viktig å sikre et bredere eierskap til studiesenteret for å kunne realisere en slik finansieringsmodell. Det ble fremhevet at et studiesenter med mer langsiktige forpliktelser og forutsigbarhet på driftssiden ville være bedre rustet i forhold til å rekruttere tilbydere og studenter. Arbeidsgruppen fremhever at de ser størst muligheter til å sikre stabil finansiering gjennom stabile avtaler ved å formalisere samarbeidet rundt studiesenteret.

18 10 Tilbyderne frem til 2006 hadde hovedsakelig vært høgskolene i Møre og Romsdal. I Hernesmodellen lå det fra et pålegg om at høgskolene i fylket skulle tilby desentralisert høgere utdanning i Kristiansund. Per 2006 var det ingen slike pålegg. I tillegg ble de statlige tilskuddene for desentralisert utdanning fjernet i 2005, og incitamentene for slike tilbud dermed begrenset. De ble til en viss grad gjeninnført i 2006, men da kun til studier innenfor helsefag, pedagogiske fag og ingeniørfag. En konsekvens av dette var at Høgskolen i Molde ikke lenger fikk ekstra bevilgninger knyttet til desentralisert utdanning i petroleumslogistikk i Kristiansund, men kun knyttet til desentralisert utdanning i sykepleie. Konklusjonen i utredningen var at de anbefalte at Studiesenteret i Kristiansund organiseres formelt som et aksjeselskap. Det bør ha et bredt og forpliktende eierskap med eiere også fra næringslivet. Studiesenteret bør også ha en administrasjon med tilstrekkelige ressurser til å jobbe utadrettet. Driften bør videre finansieres av stat, kommuner, fylke og næringsliv. 2.3 Høgskolesenteret i Kristiansund Høgskolesenteret i Kristiansund AS ble formelt stiftet med følgende eiere: Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylke, Kristiansund og omegn vekst AS, Nordmøre næringsråd, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Ålesund. I strategidokumentet står det at formålet med Høgskolesenteret er å: Arbeide for å etablere og utvikle høgskoleutdanning i Kristiansund Legge til rette og drive en tjenlig infrastruktur for slik virksomhet Styrke kontakt og samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, videregående skole, næringsliv og offentlig forvaltning Bidra til utvikling av et miljø for høyere utdanning og forskning. De sentrale rammebetingelsene for Høgskolesenteret i Kristiansund legges fra Kunnskapsdepartementet (KD). KD har ingen policy for studiesentre, noe som representerer en usikkerhet. Samtidig kan det også beskrives som et mulighetsrom. Belønningssystemene fra KD kan beskrives som ustabile, og for Høgskolesenterets del dreide det i starten seg om husleiestøtte. Til sammenligning så har man i Sverige gitt studiesentre en formell plass i utdanningssystemet, hvor det blant annet gis studieplasser til kommuner og ikke nødvendigvis til institusjoner. I forbindelse med utformingen av strategidokumentet ble det gjennomført en SWOTanalyse. I den pekes det på følgende sterke sider ved Høgskolesenteret og Kristiansund: lite, trivelig, nært, fleksibelt, kvalitet/renommé (praksisnær utdanning) og jobbmarkedet (tidlig opp i lokalt ledersjikt). De svake sidene det pekes på er: lite, nært, ustabilt, lite valgfrihet på fag, kvalitet/renommé (desentralisert utdanning = dårlig kvalitet?), lite penger, lite kjent utenfor regionen og filialby (ikke så høye toppjobber). I strategidokumentet presenteres også visjonen for Høgskolesenteret: Det kloke valget. De styrende verdiene er: dyktig, inkluderende og fremtidsrettet. Målene for Høg-

19 11 skolesenteret er å fortsette lykkelig som liten, men med en økning på studentmassen til i strategiperioden (var 150 ved starten på strategiperioden). Det er videre et mål å utvikle unike tilbud i samarbeid med nærings- og samfunnsliv slik at en sikrer tette miljø og praksisnære utdanninger. Videre pekes det på flere målgrupper. Studenter, deres trivsel og videre karriere er det virkelige sannhetens øyeblikk for virksomheten. Markedsføring og utvikling av tilbudet mot potensielle studenter i samarbeid med faglig ansvarlige er et viktig satsningsområde. Nærings- og samfunnsliv i regionen er videre en viktig målgruppe både i forhold til samarbeid om utvikling av tilbud, som arbeidsgivere for ferdige studenter, som brukere av EVU-tilbud og som økonomiske støttespillere til Høgskolesenteret. Høgskoler og universiteter er de eneste som kan levere innhold til Høgskolesenteret og for å få nye tilbud er dette den viktigste målgruppen. Til sist er KD en viktig premissleverandør for desentralisert utdanning generelt og Høgskolesenteret spesielt. Høgskolesenterets fremtid avhenger mye av hvilke politiske føringer som blir lagt i forhold til studiesentre og desentralisert utdanning, da både i forhold til en generell policy og i forhold til hvilke rammebetingelser og incentiver som legges for å stimulere til desentralisert utdanning. De prioriterte innsatsområdene for HIK oppsummeres i tre roller: megler, møteplass og motor. Meglerrollen går i hovedsak ut på å koble etterspørsel og tilbud. Grepperud (2005) deler meglerrollen i fire deloppgaver: kartlegge og fange opp relevante behov, forhandle med tilbydere, informere aktuelle målgrupper om tilbudene og sikre at utdanningstilbudene administrativ gjennomføres etter planen. For megleren er det dermed en viktig oppgave å bygge relasjoner i forhold til sin egen region og i forhold til tilbyderne. Etterspørselssiden kan være både potensielle studenter (både enkeltpersoner og grupper), men også næringsliv og kommuner med spesifikke kompetansebehov. I tilegg til å avdekke behovene anser de det som viktig å avdekke hvordan kommuner og næringsliv eventuelt kan bidra inn i utdanningen for å sikre en praksisnær utdanning. Tilbudssiden er universiteter og høgskoler. Meglerrollen kommer her inn i forhold til å avdekke hvilke krav som settes som forutsetning for oppstart. Det er også viktig å avdekke hvorvidt dette er et fremtidsrettet tilbud med satsning på nyutvikling. Det er en uttalt strategi at Høgskolesenteret skal være fleksibel i forhold til omgivelsenes behov. Markedsføring av tilbudene mot potensielle studenter når nye tilbud er på plass og skal starte opp er en meget viktig del av meglerrollen. I begrepet møteplass er det tenkt spesielt på fysiske fasiliteter, teknisk infrastruktur og miljø. De fysiske fasilitetene ved Høgskolesenteret i Kristiansund består av lokaler på m2. Det er i fag 5 klasserom med plass til studenter. I tillegg finnes demonstrasjonsrom, videokonferanserom, grupperom, studentrom, lesesal, datarom, kontorer, møterom og bibliotek. I forhold til miljø er det særlig det å skape et godt miljø for læring og utvikling som er viktig, men også andre sosiale og miljøskapende tiltak er viktige. Møteplassfunksjonen kan dermed knyttes til flere forhold. Grepperud (2005) viser til at den kan være et bidrag i strukturering og hjelp i studiesituasjonen. Selv voksne med en lang utdanningskarriere synes å ha behov for en viss strukturering i form av disiplinering, støtte og oppfølging. Da både i forhold til hvordan selve undervisningen organiseres og i forhold til selve læringsarbeidet.

20 12 Samtidig er det i følge strategiplanen viktig at Høgskolesenteret skal ha en sentral og drivende rolle og være en motor for kompetansearbeidet på Nordmøre. Det å satse på høyere utdanning i et regionalt perspektiv fremstår som en kompleks oppgave, da det skal bidra til å realisere en dobbel målsetting. På den ene siden skal det bidra til at flere får høyere utdanning, samtidig som det på den andre siden skal være et virkemiddel i regional utvikling. Grepperud (2005) peker særlig på tre utfordringer. For det første skal en nå nye målgrupper. For det andre gi relevante tilbud, og for det tredje skal utdanningsinnsatsen integreres i den øvrige regionale utviklingen både i tanke og handling. Dette innebærer dermed også en innsats i forhold til arbeid med oppgaver og utfordringer som ikke er direkte relatert til det å skaffe til veie studier eller å tilrettelegge studiesituasjonen. Den viktigste delen av dette arbeidet er at Høgskolesenteret får på plass flere tilbud, flere studenter og skaper et godt miljø for de som studerer og jobber i Kristiansund. I tillegg sier strategiplanen at Høgskolesenteret har et ansvar for å koordinere andre utdannings-, forsknings-, og kompetansebyggingsprosjekt slik at det jobbes i samme retning. EVU foregår gjennom mange kanaler, og på mange nivå, og der må Høgskolesenteret være en sentral aktør. Det er også viktig at en har fokus på fremdrift og tar en påvirkningsrolle. Spesielt gjelder dette mot KD og sentrale politiske myndigheter, men også mot regionale og lokale myndigheter, næringslivet og høgskolene i regionen. 2.4 Studietilbudet Høgskolesenteret i Kristiansund tilbyr studier fra andre høgskoler, i Kristiansund. I studieåret går det bachelorstudier i sykepleie, petroleumslogistikk og handels- og serviceledelse. Innenfor rammene av disse studiene er det mulig å ta årsstudium i petroleumslogistikk og årsstudium i økonomi og ledelse. I studieåret er det omkring 230 studenter som studerer ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Noen av fagpersonene som underviser på studiene har tilhold i Kristiansund, mens flere er en del av fagmiljøet ved sin respektive høgskole. I Kristiansund tilbys lokaler med bibliotek og IT-løsninger. Bachelorgradsstudiet i petroleumslogistikk er et heltidsstudium mens de andre studiene er deltidsstudier. I 2006 ble det gjennomført en undersøkelse blant førsteårsstudentene i Petroleumslogistikk og Sykepleie i Kristiansund (Opdal og Aarseth 2007). I rapporteringen ble det skilt mellom studiene med den begrunnelse at studiene er såpass vidt forskjellige (petroleumslogistikk er et heltidsstudium mens sykepleie er et deltidsstudium). I undersøkelsen sier flertallet av sykepleiestudentene (67 %) at det valgte Kristiansund som studiested primært fordi studiet er i Kristiansund. Blant petroleumsstudentene var det 21 % som oppga det som viktigste grunn, mens 68 % oppga skolen som det avgjørende. På sykepleie kommer 81 % av studentene fra Kristiansund og Nordmøre, mot kun 32 % på petroleumslogistikk. I tillegg er petroleumslogistikk et nisjestudium, mens sykepleieutdanning finnes over hele landet.

21 13 Studentene ble i tillegg bedt om å spesifisere nærmere hvorfor de valgte Kristiansund som studiested. Studieretning rapporteres som svært viktig eller viktig blant 93 % av sykepleiestudenten, og 100 % blant petroleumslogistikkstudentene. Videre sier 63 % av petroleumslogistikkstudentene at skolens faglige omdømme er viktig eller svært viktig. For sykepleie er det samme tallet 37 %. For sykepleiestudentene fremheves også jobbmuligheter under studiene og familiære grunner som viktige (hhv 59 % og 78 %). Petroleumslogistikkstudentene fremhever boligtilbud/boligpris og familie (hhv 42 % og 47 %). For sykepleiestudentene var personlig kontakt med venner, familie eller rådgiver viktigste kilde for å få informasjon om studiene, mens også Høgskolen i Molde (HiM) sine hjemmesider og søkerhåndboka var viktig. På petroleumslogistikk er HiM sine hjemmesider viktigst, men også personlig kontakt, søkerhåndboka og messer var viktig. Totalt er det 71 % av studentene i Kristiansund som oppgir at de er godt fornøyd med kvaliteten på kommunikasjon/informasjon med/fra Høgskolen i Molde. Blant studentene på sykepleie var det 50 % som mente det var svært sannsynlig at de kom til å bosette seg i Kristiansund etter endt studium, og 19 % mente det var noe sannsynlig. På Petroleumslogistikk er det totalt 55 % som så det som noe/svært sannsynlig. Sykepleierstudentene tilbøyelighet til å bosette seg i Kristiansund ble forklart med at mange allerede hadde en lokal tilhørighet og kanskje en jobb. Petroleumslogistikk studentenes svar ble forklart med at noen hadde lokal tilhørighet, men at også utviklingen i det lokale arbeidsmarkedet og det økte tilbudet av faglig spennende jobber i regionen spilte en viktig rolle.

22

23 3. RESULTATER FRA INTERVJUUNDERSØKELSE I det følgende blir resultatene fra intervjuundersøkelsen presentert. Analysen er organisert i forhold til behov, resultater sett i forhold til de tre prioriterte satsningsområdene megler, motor og møteplass og organisatoriske forhold. I tillegg er det gjort en vurdering av nytte og kostnader ved Høgskolesenteret i Kristiansund slik det er organisert i dag og den organisatoriske formen Behov Ulike aktører har noe ulik begrunnelse for hvorfor de mener det er viktig med et høgskoletilbud i Kristiansund. For næringslivet er det viktig med en utdanning som er tilpasset de lokale behovene og som kan bidra til utdanning av kompetent arbeidskraft. Fra det offentlige argumenteres det i tillegg med at det er viktig for en by på størrelse med Kristiansund å ha et høgskoletilbud, og et høgskoletilbud vil være viktig for å heve det formelle kompetansenivået i regionen. Høgskolesenterets slik det fremstår nå, beskrives av flere som en absolutt minimumsløsning. Idealsituasjonen hadde vært om byen og regionen hadde hatt en egen høgskole slik Romsdal og Sunnmøre har. Generelt kan vi si at blant dem vi intervjuet var det en bred enighet om at det er stort behov for å ha et høgskoletilbud i Kristiansund. Samtidig er det også bred enighet om at tilbudet burde hatt et større omfang. Blant dem vi intervjuet ble det argumentert ut fra tre nivå i forhold til hvorfor det er viktig med et høgskoletilbud i Kristiansund. Disse tre nivåene er region, kommune og individ. Sett i et regionalt perspektiv (Nordmørsregionen) understrekes det at regionen har et folketall som tilsier at det er behov for høgskoleutdanning. Sett i et historisk perspektiv har befolkningen i regionen hatt en lav andel av personer med høyere utdanning, og Kristiansund har en lavere andel personer med høyere utdanning enn Molde og Ålesund. Dette kan ses i sammenheng med at næringsstrukturen i regionen har vært lite kompetansekrevende (i form av krav til høyere utdanning). I en regional utviklingsanalyse for Nordmøre fra 2003 sies det blant annet at det har vært for lav kompetansetetthet og at det er en av flere faktorer som har stått i veien for å skape en større vekstkraft i befolkning og næringsliv (Agenda 2003). Da distriktshøgskolene ble opprettet på og 1980-tallet (Høgskolen i Harstad var den siste som ble opprettet i 1986) var ikke Kristiansund på banen. En måte å se dette på er at den nasjonale oppbyggingen av desentralisert høgskoleutdanning ikke passet tidsmessig med utviklingen på Nordmøre. Et interessant spørsmål i den sammenhengen blir om Kristiansund kan skylde seg selv, eller om det var nasjonale politiske føringer som i en begrenset tidsperiode tilsa at det var nå eller aldri i forhold til etablering av høgskole i byen? I de senere år har imidlertid situasjonen endret seg. Nye næringer har etablert seg og etterspør i større grad enn tidligere arbeidskraft med høyere utdanning. Shells etablering i Kristiansund pekes på som et vendepunkt i så måte. I et regionalt perspektiv

24 16 fremheves det at det er viktig for regionen å ha et tilbud om høyere utdanning i byen og at dette vil være med på å heve kompetansenivået i hele regionen. Samtidig sies det at dette også kan være med på å endre holdninger til høyere utdanning blant befolkningen i regionen. Det blir fremhevet at dette kan være med å styrke hele Nordmøre, som historisk sett har hengt etter i forhold til resten av Møre og Romsdal. For å klare å skape en holdningsendring eller en kulturendring må studietilbud suppleres med at personer med høgere utdanning får arbeid og at det eksisterende arbeidslivet verdsetter formell kompetanse. Et annet viktig poeng som fremheves er at et høgskoletilbud vil kunne bidra til at man beholder noen av ungdommene som velger å ta høyere utdanning, samtidig som det kan bidra til tilflytting av ungdom fra andre landsdeler. Til sist er det også et argument at høgskoletilbudet og en generell utvikling av næringsstrukturen i retning av etablering av flere kompetansearbeidsplasser kan bidra til mer tilbakeflytting av personer som har valgt å ta utdanning og jobb i andre deler av landet. Et annet nivå det argumenteres ut fra i forhold til hvorfor det er et behov for Høgskolesenteret i Kristiansund, er betydningen det har for Kristiansund som by. Det å ha et levende studentmiljø fremheves som viktig for en by på Kristiansunds størrelse. Det å ha et studietilbud kan i seg selv virke som en kreativ kraft og være innovasjonsdrivende, også i forhold til at det fører til en sirkulasjon av ungdom. Det vil si at studietilbudet bidrar til at noen av den lokale ungdommen flytter ut for å studere mens andre kommer flyttende til byen og har med seg andre perspektiver og blikk. Lokalisering av Høgskolesenteret er en relevant problemstilling i forhold til dette, noe som vi vil komme tilbake til senere. Det tredje nivået som det argumenteres ut fra er i forhold til det enkelte individ. Det er en viss forskjell mellom de som tar heltidsstudier og de som tar deltidsstudier. Heltidsstudentene er først og fremst motivert av faget og er jevnt over yngre enn deltidsstudentene. Mens det blant deltidsstudentene i all hovedsak er studenter fra regionen, rekrutterer heltidsstudiene i større grad nasjonalt. Ungdom som ønsker å studere er i stor grad mobile og for ungdommer i Kristiansundsregionen er det kort avstand til studiesteder som Trondheim og Molde. For noen få ungdommer er det kanskje slik at tilstedeværelsen av et studietilbud i Kristiansund gjør at de velger å ta høyere utdanning. Blant deltidsstudentene er faget selvfølgelig også viktig, men i intervjuene kom det fram at tilstedeværelsen av et studietilbud i seg selv var avgjørende for at de i det hele tatt hadde begynt med høgere utdanning. Hvilke fag det var mulig å studere kom til en viss grad i annen rekke. Dette gjaldt særlig studenter på deltidsstudiene som av ulike årsaker ikke var særlig mobile med hensyn til å forlate Nordmøre for å studere. I og med at tilbudet eksisterer gis de muligheten til en utdanning, samtidig som de er med på å øke kompetansenivået i regionen. I en slik forstand understrekes betydningen av å ha deltidsstudier som er tilpasset gruppen, og er noe som bør tas i betraktning ved utvikling av nye fagtilbud.

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Studiesentervirksomheten ved Studiesenteret RKK Vefsn. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 05.11.2014 073/14 Kommunestyret 26.11.

Studiesentervirksomheten ved Studiesenteret RKK Vefsn. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 05.11.2014 073/14 Kommunestyret 26.11. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-433 14/871 14/6367 Anne Haugberg 22.10.2014 Studiesentervirksomheten ved Studiesenteret RKK Vefsn Utvalg Møtedato

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 16.06.2014 Møtested:

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato: 2009-05-15

Kunnskapsdepartementet Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning. Dato: 2009-05-15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning Dato: 2009-05-15 Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Analyse av markedet for

Detaljer

Forberedt forslag fra Helge Thomassen. Høgskole- og fagskoleutdanning i Kongsvinger. Pensjonistpartiet. Bakgrunn

Forberedt forslag fra Helge Thomassen. Høgskole- og fagskoleutdanning i Kongsvinger. Pensjonistpartiet. Bakgrunn Forberedt forslag fra Helge Thomassen Pensjonistpartiet Høgskole- og fagskoleutdanning i Kongsvinger Bakgrunn Høgskolesenteret i Kongsvinger ble etablert i 1990 som en stiftelse av kommunene Åsnes, Eidskog,

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse.

Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette å gi sin uttalelse. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Kristiansund, 25. mars 2015 Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Det vises til ovennevnte høring NOU 2014:14. Kom vekst ønsker med dette

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen.

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen Oktober 2013 Forord Samarbeidet

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

De regionale instituttene

De regionale instituttene De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget)

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØGSKOLEN I NARVIK Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2010/54/KKV 22.04.2010 HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015

Brannfagskolen. Brannvesenkonferansen 2015. Ann Christin Olsen-Haines. 25. mars, 2015 Brannfagskolen Brannvesenkonferansen 2015 Ann Christin Olsen-Haines 25. mars, 2015 Regjeringen har besluttet Ny fagskole til Tjeldsund Deler av teoriundervisningen til Harstad Avdeling i Stavern Lederutdanningen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer