Læring, læringsmiljø og psykisk helse. Rapport fra dialogkonferanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læring, læringsmiljø og psykisk helse. Rapport fra dialogkonferanse 20-21.11.13"

Transkript

1 Læring, læringsmiljø og psykisk helse Rapport fra dialogkonferanse

2 2

3 Forord 11. og 12. november 2013 inviterte Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet til dialogkonferansen «Læring, læringsmiljø og psykisk helse». Bak arrangementet stod en rekke fagmiljøer fra henholdsvis helse- og utdanningsfeltet. Det er unikt i norsk sammenheng at de to direktoratene i fellesskap støtter opp om en slik konferanse. Innleggene på konferansen spente fra key-note forelesninger og formidling av forskningsfunn, til symposier og mindre praksisnære prosjekt i skjæringspunktet utdanning og psykisk helse. Avslutningsvis pekte representanter for Kunnskapssenter for utdanning og Kunnskapssenter for samfunn og helse på trender i de to forskningsfeltene. Direktoratene oppsummerte og pekte på veier videre. Deltakerantallet var begrenset til 150. Invitasjon gikk til sentrale kompetansemiljø innen de to fagområdene. Konferansen var fulltegnet (totalt 163 deltakere) relativt tidlig i oktober. Deltakerne var jevnt fordelt fra de to fagfeltene og representerte ulike fagmiljø knyttet til arbeid med barn og unges psykiske helse og læringsmiljø. I denne rapporten gjøres det rede for hvorfor en slik konferanse kom i stand. Bidragene refereres. Arbeidsgruppen gir en analyse av viktige trender i de to fagfeltene, samt hvor og hvordan de to fagområdene, slik de ble representert på konferansen, ser ut til å ha felles fokus og være opptatt av de samme tema. Vi beskriver også hvor og hvordan helse og undervisning tilsynelatende skiller lag, og vi peker på viktige samarbeidsområder i nærmeste fremtid. Rapporten avsluttes med arbeidsgruppens forslag til tiltak som søker å svare på konferansens hovedspørsmål: Hvordan kan vi tilrettelegge for en helhetlig tilnærming som ivaretar sammenhengene mellom læring og psykisk helse på en god måte i morgendagens skole? Arbeidsgruppen vil benytte anledningen til å takke for et spennende oppdrag. Gjennom arbeidet fikk vi anledning til å bli kjent med nye og spennende fagmiljø og til å utvikle egen og hverandres forståelse i drøftinger og prioriteringsdiskusjoner. Det har vært lærerikt og inspirerende. 3

4 Innhold 1 Bakgrunn 6 2 Mandat - bestilling 7 3 Konferansebidrag Key-notes 8 Barn og unge er kilden til å styrke landets psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få til en mer fornuftig samfunnsøkonomi: Ti punkter til strategi og noen konkrete grep 8 Perspektiver på læringsmiljø 9 Psykososial problemutvikling i lys av under kommuniserte behov for styrket integritetsvern og læringskompetanse 10 Psykisk helsearbeid som er skoleomfattende, ferdighets basert, differensiert og integrert med skolens kjerneoppgaver 12 Developement, Learning and Mental health: a Holistic Approach to Young People and their Schools Fire korte key-notes 14 Læringsmiljø og innagerende vansker 14 En «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon? 14 Skolen som risiko og ressurs 15 Bedre opplæringstilbud for elever med psykiske vansker-et skoleringsopplegg for kontaktlærere 2012/ Symposier 17 Sosiale relasjoner 17 Psykisk helse og lærer-elev relasjonen 17 Når elevrelasjoner går på helsa laus 18 Mestringsfremmende tiltak 19 Hvordan lærer kan bidra til god og dårlig psykisk helse for elevene? 19 Utviklingsfremmende samtaler samhandling på tvers 19 Ny GIV 20 En inkluderende skole? 22 Den flerkulturelle skolesekken 22 Barn med tiltak fra barnevernet hva med skole og utdanning? 22 Stigma? Hva sier elevene om å bli tatt ut i spesial tiltak? 23 4 Avslutning av konferansen 25 Skolen som samhandlingsarena forskningsfrempek 25 Oppsummering og veien videre 26 4

5 5 Arbeidsgruppens fortolkning og forståelse av konferansebidragene Ulike og overlappende samfunnsoppdrag Hva sier fagfeltet? Hvilke begrep bruker de og hva mener de? Elever, pasienter, brukere og forebygging Mestring Tilhørighet Selvregulering Kunnskapsbaserte tiltak Samarbeid og samhandling Økende krav om åpenhet og brukerstyring 34 6 Hvordan kan vi tilrettelegge for en helhetlig tilnærming som ivaretar sammen hengene mellom læring og psykisk helse på en god måte i morgendagens skole? Et bredt fokus på læring og utvikling Læringsmiljøets betydning Motivasjon og selvregulering Økt fokus på tidlig intervensjon og identifikasjon Mer forskningsbasert kunnskap Lærerutdanning og etterutdanning for lærere Forslag til tiltak 37 7 Avslutning arbeids gruppens kommentarer til målbeskrivelsen 38 5

6 1 Bakgrunn I oktober 2012 sendte Helsedirektoratet en bestilling til Region senter for Barn og Unges Psykiske helse øst og sør (RBUP) der de ba senteret koordinere planleggingen av en konferanse om temaet psykisk helse og læring. Oppdraget ble gitt som oppfølging av rapporten Skolen som arena for psykisk helse (SAP). I SAP-rapporten viste man til at en konferanse om skolen som arena for psykisk helse og livsutfoldelse kunne være et tiltak for samordning og utvikling av kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og læring. Det ble understreket at en slik konferanse måtte arrangeres av kompetansemiljø fra både helse- og utdanningsfeltet. I bestillingen skriver Helsedirektoratet at de og Utdanningsdirektoratet mener at rapporten fra denne dialogkonferansen kan anses som en fremtidig del av kunnskapsgrunnlaget innenfor et planlagt felles FOU-prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir) og Helsedirektoratet ( Helsedir). I dette og i konferansens overordnete spørsmål ligger en erkjennelse av at det er sammenhenger mellom de to fagområdene og at de har noen felles utfordringer. I begge direktoratene har en lenge vært opptatt av elevenes psykiske helse, dels gjennom en satsning på ulike program implementert i skolen. Siden 2009 har Udir dreid denne satsningen vekk fra statlig initierte program til den nasjonale satsningen omtalt som «Bedre læringsmiljø» (BLM). Det ble etablert en arbeidsgruppe (programkomite) som fikk i oppgave å arrangere en konferanse. Gruppen hadde representasjon fra ulike fag- og forskningsmiljø innen de to fagområdene. Direktoratene samarbeidet om arbeidsgruppens sammensetning. Arbeidsgruppen var forankret i Helsedirektoratet ved Hildegunn Brattvåg og Turid Moseid. De deltok i møter ved behov og var kontaktpunkt mellom arbeidsgruppen og Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet ga innspill via Helsedirektoratet. Arbeidsgruppens sammensetning: Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør (RBUP) Atferdssenteret HEMIL-sentret, UiB Høgskolen i Hedemark Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UiS NTNU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) UiT Norges arktiske universitet Elin Kreyberg (leder) Ingunn Ertzeid Nancy Moss Anne Arnesen Terje Ogden Toril Larsen Lars Myhr Brit Oppedal Lars Edvin Bru Einar Skaalvik, Sidsel Skaalvik May Brit Drugli (midt) Sigrun G. Henriksen (vest) Hanne Lorentsen (nord) Anne Marit Undheim (midt) Janne Pettersen 6

7 2 Mandat - bestilling Arbeidsgruppen planla konferansen i tråd med bestilling fra Helsedirektoratet. I mandatet ble blant annet målsetting og målgruppe beskrevet. Mål: Gjennom konferansen ønsker en å øke kunnskap og bevissthet omkring relevansen av temaet psykisk helse i grunnskole og videregående opplæring. Målene beskrives nærmere i seks punkter: Belyse kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom psykisk helse og læring Gi mulighet for kunnskapsutveksling og dialog mellom fagmiljøer. Bidra til gjensidig forståelse og respekt for ulike arbeids- og ansvarsområders egenart. Skape et felles språk der dette er hensiktsmessig Styrke beslutningsgrunnlaget for tiltak rettet mot skolen som arena for barn og unges livsutfoldelse og psykiske helse Gi innsikt om tilgjengelig kunnskap i Norden og eventuelt behov for ny kunnskap Målgruppe: Forskere, fagutviklere og ansatte i kompetansemiljø (i både helse- og utdanningssektor), skole og helsemyndigheter på ulikt nivå. 7

8 3 Konferansebidrag 3.1 Key-notes I dette kapitlet følger en oppsummering av det faglige innholdet i Dialogkonferansen. Først refereres alle «key-notes» deretter symposiene med oppfølgende cafedialoger, forskningsframpek, avslutning og veien videre. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland åpnet konferansen på vegne av direktoratene. I sin åpningstale understreket han at begge direktoratene har ansvar for å legge til rette for barn og unges livsutfoldelse, vekst og utvikling. Han pekte på skolen som en viktig oppvekstarena for barn og unge og en viktig samhandlingsarena for helse og undervisningsfeltet. Direktoratene har gitt konferansen høy prioritet som del av arbeidet med felles faglig utviklingsarbeid. Barn og unge er kilden til å styrke landets psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få til en mer fornuftig samfunnsøkonomi: Ti punkter til strategi og noen konkrete grep Assisterende direktør Arne Holte, Nasjonalt folkehelseinstitutt Psykiske lidelser er landets største helseutfordring målt i forekomst, belastning på barn, sykefraværskostnader, uførhetstrygdkostnader, tapte arbeidsår, forholdet mellom hva det koster å behandle og hva det koster å ikke behandle, sykdomsbyrde og dødelighet. Suverent mest belastende for samfunnet er de vanligste psykiske lidelsene, depresjon, angst og alkoholmisbruk. Grunnen til at det blir så dyrt er: Tidlig debut, høy forekomst, høy tilbakefallsrate, at det hindrer utdanning og inntreden i arbeidsmarkedet, gir langvarig sykefravær, hyppig uførhetstrygding i ung alder, bidrar til høy dødelighet og har et forholdstall mellom direkte og indirekte kostnader som er skjevere enn for noen annen folkesykdom. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) til 30 milliarder kroner prioriterte dem som allerede var blitt syke, de alvorligst syke, og blant disse og særlig barn og unge. Ingen av de tilstandene som koster landet mest ble prioritert, forekomsten av psykiske lidelser i landet holdt seg konstant og uførhetstrygding for psykiske lidelser blant unge økte dramatisk. Disse utfordringene lar seg ikke løse med enda mer behandling. Etter 10 år med opptrappingsplan og 5 år til å tenke oss om, må vi skifte prioritering. Vi må forebygge. Ti punkter til en strategi. (1) Velg mental kapital som mål og prioriter: (2) sykdomsbyrde fremfor alvorlighetsgrad, (3) det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk, (4) kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer, (5) arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet, (6) befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper, (7) helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende, (8) de aller minste barna foran alle andre, (9) kommunens nivå av belastninger og trivsel foran antall syke og friske og (10) slutt å gjennomføre store helsefremmende eller forebyggende tiltak uten at det samtidig foreligger et design og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av implementering, effekt, kostnads-effektivitet og brukertilfredshet. 8

9 Syv mediatorer for psykisk helse. Avgjørende for at en slik strategi virker, er at vi gir barn og unge en følelse av: (1) Identitet og selvrespekt, dvs. en følelse av å være noe og å være noe verdt; (2) mening i livet, dvs. en følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en; (3) mestring, dvs. en følelse av at man duger til noe; (4) tilhørighet, dvs. en følelse av å høre hjemme et sted og være knyttet til noen; (5) trygghet, dvs. å kunne tenke, føle og utfolde seg uten å være redd; (6) sosial støtte, dvs. noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en om det trengs; (7) sosialt nettverk, dvs. noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap. Disse psykisk helsefremmende mediatorene finner vi i familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, kultur og idrett. Barnehager og skoler som gir barn og ungdom dette, er psykisk helsefremmende. Barnehager og skoler som ikke gir dem det, fremmer ikke psykisk helse. Derfor må vi måle barnehager og skoler på disse syv kildene til psykisk helse. Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi. Konkrete grep: Vi må slutte å sektorisere huene til ungene våre! En vei å gå er å slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten Det er sløsing med resurser og store barrierer for kommunikasjon å ha to tjenester som ivaretar de samme ungene adskilt fordi de hører til to ulike departementer. Viderefør og videreutvikle programmer for «Psykisk helse i skolen» (f. eks. Zippys venner, Hva er det med Monica? VIP, Step ). Programmene er godt dokumentert, men implementeringen er for svak. Det er også viktig å videreføre antimobbeprogram. Legger man vekk antimobbeprogrammene når man har fått bukt med mobbingen, er det som å klippe plenen og tro at gresset aldri gror opp igjen. Det er viktig at KD slutter å snakke ned disse programmene, ettersom de er viktige hjelpemidler for å opprettholde et systematisk arbeid med psykisk helse i skolen. Perspektiver på læringsmiljø Professor Eyvind Elstad, UiO I de senere årene har vektlegging av elevens selvregulerte læring hatt en fremtredende plass i både utdanningsforskning og utdanningsforvaltning. Ideen om selvregulert læring - med dens vektlegging av at elever setter seg personlige mål for læringsarbeidet - legger et kunnskapsmessig grunnlag for nåtidige utdanningspolitiske satsninger som kan knyttes til slagord som «vurdering for læring» i skolens regi, «ansvar for egen læring», osv. På den annen side forutsetter denne typen tilrettelegging at eleven har et driv i sitt eget læringsarbeid for at resultatet skal bli godt. Mange unge viser seg å mangle selvregulerende ferdigheter som er viktige for vellykket læring, og mange lærere er også usikre på hvordan de skal stimulere elevenes ferdigheter i selvregulering. Behovet for assistanse fra lærere oppstår når det er et gap mellom der eleven er i faglig henseende og det mål eleven setter seg. Bevisstheten knyttet til egne læringsmål kan også være svak. Lærerens tilbakemelding kan bidra til å redusere dette gapet. Skolens påvirkning gjør seg også gjeldende gjennom arbeidsplaner, langtidsplaner, kontaktlærersamtaler etc., som skal bidra til å holde i gang tanker, følelser og atferd som er systematisk orientert mot å oppnå personlige mål. Skoler lykkes imidlertid bare delvis med å formulere passende kompetansemål som kommuniserer godt overfor elevene. Klargjøring av kompetansemål for timen skal bidra til stegene mot et langsiktig mål. I forskning skilles det ofte mellom prestasjonsmotivasjon og mestringsmotivasjon. Videre er det innført et skille mellom unngåelsesmotivasjon og tilnærmingsmotivasjon. Spørsmålet om elevers motivasjonelle orientering blir dermed kompleks. For eksempel kan elevers forventninger om karakterer dels øke elevers prestasjonsunngåelsesmotivasjon (motivasjon for å unngå å fremstå som inkompetent i andres øyne) og for andre øke prestasjonstilnærmingsmotivasjonen. Andre kan best motiveres gjennom mestringsopplevelse. Mange forskere tillegger mestringsmotivasjon en positiv verdi. Det er imidlertid i dag klare kontroverser om for eksempel ytre påvirkninger som legger press på elever om å prestere bedre er av det gode. Flere fagmiljøer har her argumenter for ulike syn. Det er derfor et problem at vi gjennom empirisk prøving bare støter an mot erfaring langs «kantene» av det vi tror på. Dermed er det lett for at forskere bare justerer den indre kjernen 9

10 av faglige oppfatninger. Det finnes undersøkelser som indikerer at norske elever over tid er noe sterkere orientert mot prestasjonstilnærming, og det er betegnende at begrepet læringstrykk i utdanningspolitiske dokumenter er blitt mer utbredt i de siste årene. Mot et syn som vektlegger sterkere læringstrykk framføres det faglige argumenter om at læringstrykk også kan ha uheldige virkninger på elevers skolemotivasjon. Læringstrykk og prestasjonskrav er en type ytre press som hos sårbare elever kan fremkalle angst eller andre psykiske problemer. Her vil det være komplekse sammenhenger. I forbindelse med psykisk helse, ikke minst fordi motivasjonsorientering vil kunne være vevet inn i til dels sterke følelser. Det som har blitt fremholdt som faser i selvreguleringens tjeneste er det å forstå oppgaven og derav sette seg mål. Videre kommer gjennomføring av planen (herunder å bruke strategiske tilnærminger), samt selvevaluering for å justere i framtidige situasjoner. Litteraturen om selvregulering kan i noen grad beskyldes for å gi et optimistisk syn på elevers ferdigheter til å regulere sin egen læringsprosess. Her kan det vises til forskning om selvdisiplinens betydning for skoleprestasjoner og helse, samt forskning om læreres potensielle innflytelse på elevers læringsarbeid. Evnen til å utsette behovstilfredsstillelse i 4 årsalderen viser seg å ha klar betydning for skoleprestasjoner og sosial kompetanse om lag 15 år etter, samt prestasjoner i høyere utdanning senere. Videre er det klare empiriske sammenhenger mellom evnen til å utsette behovstilfredsstillelse i 4-årsalderen og utvikling av psykisk og fysisk helse på lang sikt (for eksempel kroppsmasse). Dette tilsier at skolens arbeid med å skape vilkår som er gunstige for elevens egne selvdisiplinstrategier er viktige. Et eksempel er å gi elevene anledning til å forplikte seg til påfølgende situasjoner. Har man først valgt et alternativ med et langsiktig mål, vil det være bindende for de fortløpende valgsituasjonene. Å tenke bevisst på valghandlingsarkitekturen innebærer her å påvirke valghandlingssettet, men på en slik måte at eleven gis en følelse av å velge selv. Noen kaller dette libertariansk paternalisme. Psykososial problemutvikling i lys av underkommuniserte behov for styrket integritetsvern og læringskompetanse Professor Edvard Befring, UiO Psykososiale vansker kommer til uttrykk ved et bredt spekter av problematferd i skole og samfunn. Dette handler om barn i krise, og her brukes det et mangfold av termer og fagbegreper. Det settes ofte et skille mellom innad - og utadvendt problematferd. De som får størst oppmerksomhet, framstår som utadvendte eller ekstroverte. Langt opp mot vår tid ble disse barna karakterisert som vanartede, bråkmakere eller bøller. Når det gjelder tiltak og metoder på dette feltet, har fortiden satt mange skremmende spor, med tvangsinternering og barbariske straffemetoder. Mangelen på humanitet var i realiteten den sterkeste utløsende faktoren for vergerådslovens tilblivelse i 1896 som la grunnlaget for verdens første barnevern. Langt over hundre år etter denne reformen, må vi konstatere at feltet preges av rådløshet. De psykososiale problemene har fremdeles et uakseptabelt omfang, og det er et stort behov for engasjement hos ansvarlige instanser for å ta i bruk tilgjengelig innsikt om lærings og forebygging på en formålstjenlig måte. Disse barna har flere kjennetegn for eksempel har de betydelige vansker med å etterleve psykososiale normer og er sårbare og problembelastet. I tillegg lever flere av dem med krenkelser av integritet og deprivering av basale behov og mange blir kasteball mellom ulike faginstanser og 10

11 institusjoner. Dette er barn som tidlig fikk status som problembarn, kom inn på uheldige sidespor og har fått rolle som atferdsvanskelige, med negative forventinger rettet mot seg. Barna er ofte sosialt stigmatiserte og i risiko for ytterligere marginalisering, er gjengaktive med vold, rusog kriminalitet. På sikt vil mange kunne utgjøre en samfunnsrisiko og slik slå tilbake i form av tunge rekyl prosesser. Barnealderen er en livsperiode for læring og utvikling av livskompetanse. Det er bekymringsfullt at skolen ser på disse elevene som et problem. Slik blir de satt i posisjoner der de ikke finner seg til rette i skolen. De kan for eksempel fremstå som overaktive, de skulker, provoserer, har svak impulskontroll og fremstår uten motivasjon og energi for skolens opplæring. Dette kan medføre at de havner i en negativ læringsspiral og blir underytere. De får negativt fokus med kritikk og deprimerende tilbakemeldinger og utvikler manglende selvtiltro og selvregulering. Ungdom som faller ut av skolen er i risiko for ikke å komme inn i arbeidslivet. Vi kan merke oss at internasjonale studier støtter dette. Et økende antall barn har blitt en del av barnevernets ansvar. I denne gruppen finner vi barn som har et negativt fokus i skolen og nærsamfunnet. De kan være er overdiagnostiserte, med problembeskrivelser, uten fokus på ressurser og muligheter. I tillegg har de ofte et nett av risikofaktorer i hjemmet, nærmiljøet og skolen. Disse barna kan være offer for omfattende personlige krenkelser med vold i hverdagen, negativ modellæring og risikable læringserfaringer og er frarøvet troverdig personlig støtte med positiv fokusering og læringshjelp. Dette gir et bilde av barn som har sterke behov for omsorg og integritetsvern. Det gjelder beskyttelse av kropp, sosial identitet og personlig integritetsvern. Disse barna har i særlig sterk grad behov for å oppleve mestring og oppleve at de lykkes med noe som har verdi både for dem selv og for omgivelsene. De trenger gode modeller, og de har behov for oppmuntring ved å oppleve anerkjennelsens sterke kraft. Det essensielle for alle formålstjenlige hjelpetiltak består i å skape vilkår for læring og kompetanseutvikling. Det krever et mulighetsfokus. Disse barna har sterke, men underkommuniserte behov for å utvikle kompetansefortrinn. Dette innebærer læring som kan gi personlig kompetanse på særlige interesse- og talentområder. Dette innebærer et nytt fokus. Barn trenger således langt mer enn beskyttelse: de trenger at det settes fokus på at de har ressurser, og det gjelder uansett hvilke psykososiale problemer de sliter med. Samfunnet har således behov for skoler som arbeider for å styrke personlig kompetanse hos hver enkelt, gir ansvarsoppgaver for elevene i skolemiljøet, med ansvarsetisk læring, og skoler som bygger bro til arbeids- og nærsamfunnet. Dette er skoler som gir vilkår for mestringserfaringer og utvikling av selvregulerende kompetanse. Tiltakene må gi impulser til selvtillit, pågangsmot og livsvilje for å finne veien fra lært hjelpeløshet til lært optimisme. I tillegg trenger det basale rekrutteringsmiljøet for psykososial problemutvikling, familien, også offensive støtte- og hjelpetiltak. Det gjelder ikke minst vanskeligstilte familier med innvandrerbakgrunn. Men det er også er sterkt behov at skolen rustes til å være et reelt tilbud til disse. Skolens viktigste oppgaver er å ta ansvar for alle, og det betyr å være parat til å støtte og hjelpe, og motvirke at elever havner i et negativt spor som underytere eller tilkortkommere. Barns og unges risikable læringserfaringer, kan også danne et viktig grunnlag for å gjennomføre fornyelser med utsikter til å utvikle gode, lærings- og utviklingsfremmende skoler. 11

12 Psykisk helsearbeid som er skoleomfattende, ferdighets basert, differensiert og integrert med skolens kjerneoppgaver Professor Terje Ogden, Atferdssenteret Presentasjonen tar for seg hva som kjennetegner virksom policy og praksis i skolens psykiske helsearbeid. Læring av ferdigheter er grunnleggende viktig i arbeidet med eksternaliserende så vel som internaliserende problemer, og omfatter mestringsferdigheter, kognitive ferdigheter og sosiale ferdigheter. For å virke optimalt, bør imidlertid ferdighetsopplæringen integreres i en skoleomfattende og multi-modal tilnærming der en arbeider for å utvikle skolens lærings-miljø, lærernes kompetanse, samarbeid mellom hjem og skole, opplæring av foreldre, involvering av lokalmiljøet og samarbeid med skolens støtteapparat som skolehelsetjenesten, pp-tjenesten, barnevernstjenesten og psykisk helsevern. Tiltak har større og mer varig virkning når temaet psykisk helse integreres i den vanlige undervisningen heller enn behandles som et eget tema. En differensiert tilnærming bør bygge på kunnskapsbaserte komponenter som gradvis øker i intensitet, noe som kan illustreres som en tiltakspyramide med tre nivåer. Vennskap, tilhørighet og mestring er kanskje det nærmeste vi kommer til en universell vaksine mot psykiske helseproblemer, og skolen egner seg utmerket til å fremme slike opplevelser. De som ikke får hjelp på det universelle nivået får en ny sjanse på det selektive nivået og enda én på det indikerte nivået, hvis de ikke gjør framgang. Noen elever trenger både mer tid og høyere intensitet, og derfor blir trening og opplæring stadig mer eksplisitt etter hvert som elevene beveger seg gjennom de tre tiltaksnivåene. Skolen bør kunne gi et tilbud på alle tre nivåene slik at den fungerer som en utkikkspost for barn og unge som trenger hjelp, men også som en forebyggende og problemløsende arena. Psykisk helsefremmende undervisning bør være interaktiv der en unngår ensidig formidling av informasjon og formaninger. Flere tjenester og yrkesgrupper bør bidra i det psykiske helsearbeidet, og klinisk utdannet personale kan være viktig i starten av implementeringen mens lærere og andre ansatte er viktige når det er spørsmål om å integrere og vedlikeholde tiltak i skolens daglige praksis. En viktig forutsetning for et virksomt psykisk helsearbeid i skolen er god implementeringskvalitet. Det gjelder forhold som støtte og forståelse blant skolens ansatte, tid og rom for gjennomføring av tiltak, et godt opplæringstilbud, veiledning og støtte til skolens personale, samt involvering av foresatte og elever. Det er viktig at psykisk helsearbeid gjennomføres på en slik måte at det tar hensyn til skolens verdier, rammer, organisering og kontekst. Det kan lett oppstå spenninger i samarbeidet mellom lærere som har fokus på undervisning og andre som vil prioritere psykisk helsearbeid. Ansatte i skolen utsettes for mange konkurrerende krav og forventninger, og ofte får de ikke den opplæringen og støtten som de trenger i møtet med psykiske helseproblemer blant elever. Skolen påvirker elevenes skolefaglige, personlige og sosiale læring, og dermed deres psykiske helse. Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer er alvorlige hindringer for læring, samtidig som skolen har en unik mulighet fordi den har kontakt med praktisk talt alle barn og unge. 12

13 Developement, Learning and Mental health: a Holistic Approach to Young People and their Schools Associate professor Gil Noam, Harvard graduate School of Education This keynote will address issues of fragmentation of socio-emotional health and development services for children and youth. While focusing on the situation in the U.S., similar issues exist in all industrialized societies as well as in countries around the globe. Psychological risk factors are wide-spread and are typically addressed in a reactive way when problems have begun to become severe and/or chronic. In addition, mental health problems tend to effect academic success (and vice versa) and thus even from a school achievement point of view a strong, systematic and interdisciplinary approach on socio-emotional health and development needs to be taken. Also, universal prevention efforts are best offered in school settings because all children and youth assemble there. Even targeted prevention and intervention is often best delivered in schools, because of the reduced logistical and stigmatization problems. The talk will describe two levels of necessary defragmentation: 1) A systemic one, integrating student support services into schools using the three tier public health pyramid (promotion, prevention, intervention). 2) A developmental one, starting out from a conception of positive mental health and development through the lens of what has been introduced as the «Clover Model.» This model consists of four dimensions of needs, personality styles and problem areas. An early detection system building on these two, systemic and developmental frameworks will be described, the Holistic Student Assessment developed at Harvard University and its companion instrument, the Holistic Classroom Assessment. These sets of instruments measure risks and problems as well as strengths and life skills. The data is used to create an early intervention programs (ie., early in the school year) as well as a tracking system and a planning tool for services for the following year. While Norway has many impressive services and systems and a powerful workforce of excellent relationship-oriented teachers, well-trained school psychologists and other mental health professionals, there is still much room to create an integrated system of early detection and care that has the triple role of fostering socio-emotional and life skills, decrease mental health disorders and assure academic success. 13

14 3.2 Fire korte key-notes Læringsmiljø og innagerende vansker Professor Lars Edvin Bru, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, UiS Mange elever sliter med emosjonelle vansker eller er sosialt passive. Slike innagerende vansker har ikke fått like stor oppmerksomhet i skolen som utagerende vansker. Dette har sammenheng med at utagerende vansker oppfattes å være en trussel mot læringsmiljøet også for andre elever, og at utfordringer som innagerende elever sliter med kan være vanskelige å oppdage. Forskning viser at innagerende vansker som angst, depresjon og sosial passivitet kan føre til reduserte skoleprestasjoner. Dette kan skyldes at elever med slike vansker er preget av unngåelsesstrategier i møte med utfordringer som er sentrale for å fremme læring og utvikling. De kan også oppleve mangel på energi, noe som gjør det vanskelig å opprettholde den nødvendige innsats og konsentrasjon i forhold til skolearbeidet. Elever med innagerende vansker kan være sensitive for kritikk og derfor ha vanskelig for å utnytte informasjon i tilbakemeldinger. Sosial passivitet vil kunne redusere elevers evne til å utnytte de muligheter som ligger i sosialt interaktive læringsog evalueringsformer. Forskning tyder på at elever med innagerende vansker har et særlig behov for at det legges til rette for støttende, stabile relasjoner, og at læringsmiljøet er strukturert slik at elevene opplever forutsigbarhet og kontroll. Samtidig er det viktig at de opplever et positivt påtrykk i forhold til å eksponere seg for læringsoppgaver de kan vegre seg for. Disse elevene kan også være sårbare i et konkurranseorientert læringsmiljø, mens de trolig særlig vil profittere på et læringsmiljø som har et hovedfokus på den enkeltes framgang og utvikling. Majoriteten av forskningen i feltet er av korrelasjonell karakter. Dette skaper en viss usikkerhet vedrørende om det er læringsmiljøet som påvirker innagerende elevers funksjon eller om sammenhengene som er funnet, skyldes at innagerende elever har en tendens til å beskrive læringsmiljøet mer negativt enn andre elever. Det trengs mer forskning som er i stand til å bedømme dette. En «sykt seriøs» ungdomsgenerasjon? Forsker Kristin Hegna, NOVA Dagens unge er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Samtidig viser befolkningsstudier at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtida øker blant tenåringer. Hvilke samfunnsendringer slår inn i ungdomskulturen og gjør skikkeligheten til et tveegget sverd? Forskning om ungdoms levekår og livsstil gjennomført over de siste to tiår gir grunn til forsiktig optimisme på en rekke områder som berører ungdoms hverdagsliv. Dagens unge ruser seg mindre, er mindre kriminelle, gjør det bedre på skolen og røyker mindre. Ved 2011-valget stemte 46 prosent av førstegangsvelgerne, den høyeste deltagelsen i denne aldersgruppen målt ved et lokalvalg i nyere tid. Dagens ungdomsgenerasjon kan beskrives som skikkeligere, mer hardtarbeidende og pliktoppfyllende enn før. Norske familier har bedre økonomi enn de hadde for 20 år siden. Mindre avstand mellom generasjonene, ny teknologi, økt behandling/diagnostisering i psykisk helsevern samt utdanningssamfunnets strenge krav til individuell mestring kan tenkes å ha bidratt til en slik utvikling. 14

15 Samtidig ser det ut til at dette nye alvoret kan ha sin pris i form av økt psykisk stress blant unge. Nyere befolkningsstudier med mål på unges psykiske helse viser at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtida øker blant tenåringer i Oslo. I Ung i Oslo 2012 svarer mer enn halvparten av jentene at de bekymrer seg for mye om ting, og at alt er et slit vanlige tegn på psykisk stress (Øia, 2012). Er det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering så sterkt at det skaper økt psykisk stress - og dessuten bidrar til en brattere motbakke for de som får problemer med å mestre utdanningssamfunnet? Risikofaktorer for psykiske plager er i større grad å finne blant dem som ikke mestrer skolens krav, enn blant dem som gjør det. Vi finner dem også særlig blant unge som ikke er en del av sosiale nettverk i hverdagen eller som er ensomme. Blant jenter ser det ut til at både negativt selvbilde og særlig negativt kroppsbilde har økt de siste årene. Blant ungdommer som vokser opp i lavinntektsfamilier er det også svært mange som sliter med bekymringer og motløshet. Er det ekstra vanskelig å bære det å ikke mestre moderne krav til vellykkethet sosialt, på skolen, økonomisk når kravene om å lykkes og bli «den beste utgaven av seg selv» er så sterk? Bekymringene for ungdom skifter gjennom tiårene tallets bekymringer kretset rundt ungdoms bruk av rusmidler og deres atferdsproblemer. Det var ungdomskulturen som sto i veien for en riktig ungdomstid. På 2000-tallet har det særlig vært skolekonflikter og frafall som har bekymret. Hvordan skal ungdomskullene klare seg over i en voksen rolle, dersom de ikke innordner seg og klarer seg gjennom utdanningen? Bekymringene har fokusert på ungdom som gruppe og problemene har vært oppfattet som samfunnsmessige problemer. Psykisk helse er noe som rammer oss enkeltvis, og som oppfattes som individuelle problemer. Når nivået av psykiske vansker blant ungdom stiger, må vi også begynne å bekymre oss for om dette har en samfunnsmessig underliggende årsak. Skolen som risiko og ressurs Professor Oddrun Samdal, HEMIL-senteret, UiB Forskning viser at elevers trivsel og mestring på skolen er avgjørende for deres læringsutbytte og totale utvikling. Elever som trives på skolen og opplever at de mestrer oppgavene de blir satt til, vil få stadig påfyll av motivasjon til å gjøre en innsats på skolen. Slik skapes en god sirkel der kompetanseutviklingen får gode vekstvilkår. God trivsel og mestring på skolen er også viktig for elevens generelle utvikling, blant annet utvikling av livsstil, helse og livstilfredshet. Elever som mistrives og opplever manglende mestring på skolen vil derimot kunne utvikle problematferd og stressreaksjoner. Undersøkelser viser at mistrivsel på skolen henger sammen med økt bruk av tobakk og alkohol og økt forekomst av psykiske og kroppslige helseplager, som for eksempel stiv nakke, hodepine eller søvnvansker. Det er derfor avgjørende at skolen setter fokus på helhetlige læringsmiljøtiltak for å sikre at elevenes erfaringer på skolen representerer en ressurs heller enn en risiko for dere helse, trivsel og læring. En slik satsning bør forankres i skolens planer og prioriteringer og ikke utelukkende overlates til den enkelte lærer. Det bør vektlegges en systematisk tilnærming der en ser på både individfaktorer hos elever og lærere (f.eks. motivasjon og kompetanse) og miljøfaktorer på skolen og relevante arenaer/samarbeidspartnere. Forskning viser at systematisk arbeid med miljøfaktorer fremmer både læring og helse gjennom de samme tiltakene. I tillegg er det avgjørende med tidlig identifisering av alvorlige psykiske helseproblemer som trenger behandling. Her er det viktig at lærerne får opplæring i hvilke symptomer de bør se etter. Tidlig behandling kan også bidra til å redusere frafallet i videregående skole, da dette for mange elever er knyttet til alvorlige psykiske vansker. Fremtidig forskning bør vektlegge longitudinelle studier av faktorer i læringsmiljøet som fremmer læring og mestring og deres langsiktige betydning for trivsel og psykisk helse. 15

16 Bedre opplæringstilbud for elever med psykiske vansker-et skoleringsopplegg for kontaktlærere 2012/13 Rektor Bjørn Johannessen, Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt i Kristiansund med 860 elever. Skolen er samlokalisert med en fagskole med 200 studenter. Skolene har felles administrasjon og totalt 230 tilsatte. Elevgruppen ved utdanningsprogram for Design og håndverk består av nesten bare jenter. Gjennom en rekke år har utdanningsprogrammet hatt relativt stort frafall av elever grunnet personlige problem/psykiske vansker. I skoleåret gjennomførte vi et skoleringsopplegg for alle kontaktlærerne ved avdelingen. Prosjektet var i et samarbeid med fylkeskommunen sentralt og tre andre videregående skoler. Fylkeskommunen bidro med prosjektmidler til frikjøp av PPT for prosessveiledning. Overordnet mål på systemnivå var å utvikle lærerteam med økt grad av samhandlings- og relasjons kompetanse som fremmer lærelyst og læringsutbytte hos elevene, og skaper trygghet i læringssituasjonen. Dette i god kommunikasjon med skolen og skolen sitt støtteapparat. Videre ble det arbeidet med å øke kompetanse i PPT på området prosessveiledning i tråd med krav til arbeid på systemnivå. (Opplæringslova 5-6, andre ledd). «Målet er å gjere den einskilde lærar og lærarteama meir kompetente og trygge i samhandling med elevar med psykiske vanskar/elevar som strever med psykososial problematikk.» Vi ga lærerteam på avdelingen fast oppfølging gjennom gruppesamlinger med prosessveiledning. Utgangspunktet var praktiske case fra lærernes hverdag. En spesialpedagog fra PPT fungerte som prosessveileder. Andre fagpersoner ble brukt ved behov for å gi skolering i bestemte tema. Systematisk bruk av analyse og refleksjon i lærerteamene er en arbeidsmåte i skolen for å etablere god, effektiv og relevant kommunikasjon og intervensjon i arbeidet med utsatte elever. Et eget kurs om moderne tilknytningsteori og læring av Katrine Sørlie var en basis for skoleringen av lærerne. Alle lærerne som deltok fant kurset svært nyttig og relevant tross bruk av mye tid på skoleringsopplegget. Skolen ønsker å gjennomføre skoleringsopplegget innen flere utdanningsprogram. Håpet er å redusere avbrudd i utdanningsløp grunnet personlige problem eller psykiske vansker. 16

17 3.3 Symposier Det var tre parallelle symposier med korte faglige innledninger og påfølgende cafe-bord-dialoger mellom alle deltakerne og innlederne. Arbeidsgruppen hadde i forkant utarbeidet problemstillinger til diskusjon i forlengelse av de faglige innledningene. Her referer vi de faglige innleggene og oppsummering av cafeborddialogene. Sosiale relasjoner Ledet av May Bitt Drugli og Sigrun Henriksen Psykisk helse og lærer-elev relasjonen Professor May Britt Drugli og førsteamanuensis Anne Mari Undheim RKBU Midt, NTNU Gode relasjoner mellom lærer og elev er en av flere sentrale faktorer som bidrar til å skape et positivt læringsmiljø for barn og unge. Positive lærer-elev relasjoner viser sammenheng blant annet med elevenes læring, trivsel, tilhørighet til skolen, positive atferd, reduserte fravær og drop-out og psykiske helse. Dette er dokumentert gjennom forskning over mange år. Videre er det funnet sammenheng mellom kvalitet på lærer-elev relasjonen og elevens relasjoner til sine medelever. Lærer-elev relasjonen har stor betydning for både jenter og gutter, og for elever i alle aldersgrupper, også ungdommer. Men det er jenter og de yngste elevene som har de mest positive relasjonene til sine lærere. Eldre elever rapporterer mindre støtte fra lærerne enn yngre elever, -motsatt av hva man kan tenke seg at de trenger når skolekrav blir større. Lærervariabler som bidrar til å fremme positive relasjoner er: empati, varme, støttende holdning og ikke-dirigerende væremåte. Forskning viser at sårbare elever er de som har det aller største utbyttet av gode lærer-elev relasjoner, samtidig som relasjonskvaliteten ofte er dårligst for nettopp disse elevene. Elever med psykiske vansker som atferdsvansker og internaliserte vansker er i særlig risiko for å utvikle negative relasjoner til sine lærere. Dette har vi også funnet i våre egne studier fra norsk skole. Psykiske vansker vil hemme elevenes læringsprosess. Gode relasjoner mellom lærere og elever vil både kunne redusere psykiske vansker og fremme læring hos risikoutsatte elever. Positiv lærer-elev relasjon- er en nøkkelfaktor i et positivt skolemiljø. Både skolestress, skoletrivsel, lærerstøtte og karakterer viste sammenheng med depressive symptomer hos ungdom viser en ungdomsundersøkelse fra Trøndelag. Vi vet også at det er stabilitet i såkalt problematferd fra ungdomsårene til voksen alder. Det er derfor viktig å hindre at psykiske plager oppstår og utvikler seg. Undersøkelsen viste at sammenhengen mellom depressive symptom og støtte fra lærere var viktig, spesielt for unge jenter. Også studenter med dysleksi er en utsatt gruppe i skolen med risiko for psykiske vansker. En norsk intervju-undersøkelse viser at de har en lang historie med trøbbel på skolen, hvor de får mye negativ, men svært lite positiv feedback fra lærerne. De har derfor problem med å opprettholde et positivt selvbilde, og står også i fare for å gi opp skolearbeidet. Positive lærer-elev relasjoner fungerer som en viktig beskyttelsesfaktor for elever med/i risiko for psykiske vansker. For å sikre positive relasjoner mellom lærere og elever med psykiske vansker, er det helt nødvendig at lærere er villig til å rette søkelys mot sitt eget bidrag i relasjonen. 17

18 Når elevrelasjoner går på helsa laus Forsker Mona Elin Solberg RKBU Vest, Uni Helse Barn og unge sine relasjonar til jamaldringar har stor innverknad på den generelle utviklinga deira. Det er godt dokumentert at dårlege relasjonar til jamaldringar er ein risikofaktor for utvikling av psykiske helseproblem. Aggressiv åtferd på skulen er eit døme på ein svært negativ eller uheldig elevrelasjon der aggressive elevar har som føremål å såre eller skade ein eller fleire av sine medelevar. Hovudfokus i innlegget er på mobbing i skulen både dei elevane som er direkte involverte og dei som er tilskodarar til problematikken. Eit viktig utgangspunkt for tiltaksarbeidet mot mobbing i Norge er at innsatsen må rettast mot fleire hald samtidig. Tiltak på individnivå må gå saman med systemtiltak som omfattar heile skulen, den einskilde skuleklasse, lærarar og foreldre. Ny internasjonal forsking viser at tilskodarane til mobbing kan påverke omfanget av mobbing i ein skoleklasse. Kva implikasjonar har desse funna for vidare forsking og for tiltaksarbeid? Bør tilskodarane få ein meir sentral rolle i det førebyggjande arbeidet? Oppsummering cafeborddialoger «Sosiale relasjoner» 1. Hvordan kan læringsmiljø fremme både psykisk helse og faglig læring? Skoleledelsen må ha klare holdninger og være tydelig i forhold til hva som skal arbeides med og følges opp i læringsmiljøet. Det må settes fokus på relasjonskompetanse (kompetanse om betydningen av relasjonene elev-elev, lærer-elev og skole-hjem, samt kunnskap om hvordan en profesjonelt kan arbeide med disse relasjonene). Relasjonskompetanse bør inn i både lærerutdanning og etter- og videreutdanninger for lærere. Mange gode lærere har trolig allerede god utøverkompetanse i relasjonsarbeid. Det ligger implisitt i lærerrollen. Imidlertid var det et utbredt inntrykk at lærere ikke er seg bevisst betydningen av denne kompetansen og at kunnskapen og den profesjonelle bevisstheten ofte er mangelfull. Det må utvikles egnede verktøy og metoder for å fremme relasjonskompetanse. Elevers opplevelse av tilhørighet og aksept i klassen og på skolen vil være fremmende for elevers psykiske helse og læringsresultat. I arbeidet må en se hele eleven og eleven som en del av en kontekst. 2. Hvilke utfordringer har man i forhold til å gjøre innsatsen mot mobbing bedre? For det første ble viktigheten av systematikk i arbeidet over tid fremhevet som viktig faktor for å lykkes. Noen var også opptatt av å utvide antimobbearbeidet til å omfatte hele lokalsamfunnet. På skolen ble klar ledelse av rektor og hver enkelt lærer i klassen samt at det eksisterte en felles forståelse for arbeidet blant alt personale trukket frem. Det ble også påpekt at det var bruk for høyere voksentetthet i ungdomsskolen. I tillegg ble medvirkning av elevene og foreldre trukket frem som viktige ressurser i innsatsen mot mobbing. Flere viste til gode erfaringer med å involvere ressurssterke elever i arbeidet med forebygging av mobbing. Viktigheten av gode tiltak for å møte elever som har opplevd mobbing ble også fremhevet. I dialogene ble det pekt på at lærerutdanningen synes å være mangelfull med hensyn til undervisning om psykisk helse i skolen og om mobbing. 3. Mange lærere sier at fokus på relasjon og psykisk helse er sosialt arbeid og ikke undervisning hvordan forholde seg til det? En måte å forstå dette på er at fokus på kunnskap om relasjonskompetanse er mangelfull allerede i lærerutdanningen, noe som igjen kan vise seg i praksis. I tillegg ble det foreslått at ledelsen på skolene må fokusere på relasjon i sitt kollegium slik at ikke elever utsettes for lærere som ikke mestrer. Det ble også foreslått at skolene bør formulerer mål for sosial kompetanse på lik linje med akademiske ferdigheter. 18

19 4. Hvordan kan man etablere gode relasjoner til alle elevene i klassen/gruppen? Dette må bli fokusert i lærerutdanning, barnehagen og videre på skolen. Forståelsen av at det å arbeide med relasjoner som integrert del av det å jobbe med fag må styrkes. Det må utvikles enkle verktøy lærere kan arbeide med i fagene. Det er lite tradisjon for kollegaveiledning i skolen. En bør vurdere å systematisere veiledningsarbeid. Det er viktig å oppdage tidlig og støtte barn som strever med relasjoner. Barn som strever med sosialt samspill bør få hjelp allerede før barnet begynner på skolen. 5. Hvordan kan skole hjem samarbeid bidra til å fremme elevers psykiske helse? Foreldre er den største uutnyttede ressurs i skolen. Kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy må inn i lærerutdanningen også med fokus på samhandling med foreldre. Skolen må ta initiativ til godt foreldresamarbeid igjennom åpenhet og tydelighet. Syn på foreldresamarbeid må snus fra å være tidstyv til å være en investering. Barnets psykiske helse bør ha fokus i samtalene. I tillegg må samarbeid med alle hjelpetjenester (for eks. BUP, barnevern) styrkes. Mestringsfremmende tiltak Ledet av Willy-Tore Mørch og Hanne Berg Lorentsen Hvordan lærer kan bidra til god og dårlig psykisk helse for elevene? Professor Willy-Tore Mørch, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet Temaet tar utgangspunkt i et dilemma der lærere, og skolen, like gjerne kan bidra til psykisk uhelse som psykisk helse hos elevene i skolen. Psykiske helseproblemer står i veien for elevenes læringskapasitet og rammer elevenes mulighet til å gjøre det bra på skolen. Skolen har hatt tradisjon for å abdisere når det oppstår psykiske helseproblemer hos elevene. Holdningen har i stor grad vært at det er psykisk helsevern som må ivareta disse oppgavene. I denne presentasjonen argumenteres det for at lærerne og skolen som organisasjon selv må sørge for at elevene har en god psykisk helse i skolen og at dette kan oppnås gjennom samarbeid med foreldre og andre hjelpetjenester. Utviklingsfremmende samtaler samhandling på tvers Klinisk pedagog Kristin Olaisen, BUP Oslo Syd, Oslo Universitetssykehus og Helseetaten i Oslo kommune Presentasjonen vil beskrive en samarbeidsmodell der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen. Tilbudet er i skolehelsetjenesten i videregående skole, og helsesøster og BUP-spesialist arbeider sammen i daglig praksis ute på skolene. Lover og forskrifter for skolehelsetjenesten er førende for arbeidet. Det vil bli fokusert på hvordan fagfolkene har utviklet tilbudet i felleskap, og hvor viktig fagutvikling er i dette arbeidet. Kunnskap fra forebyggingsfeltet og fra BUP-feltet er viktige elementer i arbeidet. Utviklingsfremmende samtaler/arbeidsmetoder er en del av det fellesfaglige repertoaret i tjenesten. Hvordan ungdom kan mestre livskriser og involveres aktivt i egne endringsprosesser er sentralt i denne tilnærming; - og et mestring- og utviklingsperspektiv danner basis for det faglige arbeidet. 19

20 Innenfor dette perspektivet forstås ungdoms utvikling som et samspill mellom individet og dets omgivelser. Det er i samhandlingen med betydningsfulle andre ungdoms fremste vekst-, læringog utviklingspotensialer ligger. Ungdom er i utvikling. De kan være sårbare i forhold til belastninger i familien og det sosiale nettverket for øvrig. Funksjonsnivået kan svinge mye og raskt. Ungdomstida er preget av store og sammensatte utviklingsmessige utfordringer. Kroppen er i endring og seksualitet får en ny betydning. Forholdet til foreldre og andre som står i nært samspill med de unge, preges av deres behov for å markere selvstendighet og grenser. Verden utenfor familien, spesielt jevnaldrende, blir viktige i prosessen med å utvikle identitet, selvbilde og selvforståelse. For de aller fleste innebærer denne prosessen små kriser og for noen større kriser. For de fleste ligger krisene innenfor det normale og er håndterbare. For noen kan imidlertid slike kriser utvikle seg til alvorligere problemer dersom de ikke får tilpasset støtte og hjelp i sin utviklingsprosess. Å ha faglig robuste lavterskeltilbud på ungdoms egne arenaer kan være avgjørende for om ungdom får tidlig og tilpasset hjelp og støtte. Ny GIV Prosjektleder Lone Lønne Christiansen og leder Lennart Hartgren, Kunnskapsdepartementet Det overordnede målet med Ny GIV er å øke gjennomføringen i videregående opplæring fra 69 til 75 prosent innen Overgangsprosjektet tar konsekvensen av den nære sammenhengen det er mellom faglige prestasjoner på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. De 10 % svakest presterende elevene til jul på 10. trinn får tilbud om intensivopplæring det siste halve året på ungdomsskolen, for å bedre sine lese-, skrive- og regneferdigheter. Til sammen har 3600 lærere fått 6 dagers skolering i metoder for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Om lag elever får intensiv opplæring i 10.klasse og skal følges tett opp i videregående opplæring. I Ny GIV, Oppfølgingsprosjektet leder Kunnskapsdepartementet et samarbeid mellom Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for at ungdom mellom 15 og 21 år som ikke søker seg til, ikke begynner, eller som slutter i videregående opplæring. Lokalt skal målgruppen følges tettere opp og gis tiltak som kvalifiserer til videre opplæring eller ordinært arbeid. Ungdommene har ofte sammensatte utfordringer som læringsutfordringer, lav motivasjon, sosiale levekårsutfordringer og/eller psykiske vansker. Ofte kreves det en koordinert innsats fra flere instanser dersom hjelp skal fungere. Alle landets fylkesmenn er i 2013 gitt likelydende embetsoppdrag fra Arbeidsdepartementet, Barne- likestillings- og integreringsdepartementet, Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet, for å understøtte fylkeskommunene i arbeidet med Ny GIV lokalt. I Ny GIV samarbeider Kunnskapsdepartementet med Helsedirektoratet om en tilskuddsordning (60 mill.) hvor kommunene kan ansette psykologer, og med Arbeids- og velferdsdirektoratet om bruk av NAV-veiledere for å forebygge frafall i videregående opplæring. I tillegg er prosjektet Gjennomføringsbarometeret etablert i Ny GIV og skal gi lokale og nasjonale myndigheter sammenlignbar statistikk over gjennomføringen i alle fylker 20

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 13 Introduksjon Psykisk helse i skolen... 15 Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Psykiske helseplager en betydelig utfordring... 16 Psykiske helse et ansvar for

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer