NOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten"

Transkript

1 1 NOTAT: Utviklingstrekk transportbehov og utfordringer for kollektivtransporten Dette notatet oppsummerer noen av de viktigste utviklingstrekkene av betydning for transportbehov, samt problemstillinger og utfordringer for kollektivtransporten. Notatet er utarbeidet med utgangspunkt i skisse til målstruktur og statusrapportering per juli Utviklingstrekk 1.1. Befolkningsutvikling Det har vært en befolkningsvekst i alle kommuner i Vest-Agder i perioden Vest-Agder skiller seg ut med positiv vekst også i indre deler av fylket i motsetning til i Aust-Agder hvor man har hatt en negativ utvikling i tilsvarende områder. I Vest- Agder er det svakest vekst i Listerregionen. I perioden fram mot 2040 viser prognosene fortsatt vekst i alle deler av fylket, men med en sterk sentralisering: Sterkest vekst i Kristiansandsregionen: 48 % av befolkningsveksten i Agder fram til 2040 kommer i Vest-Agders kommuner i Kristiansandsregionen. Inkludert kommunene i Aust-Agder, står denne regionen for ca. 55 % av befolkningsveksten. Kristiansand har den største andelen i befolkningsveksten på 32,7 %. Vennesla har den største veksten av omegnskommunene med 7,8 %. Andre vekstområder som peker seg ut: Grimstad og Arendal står samlet for nær 23 % av befolkningsveksten på Agder. I øvrige deler av Vest-Agder har Mandal og Lyngdal størst andel av veksten med h.h.v. 4,3 % og 3,1 % Demografi Utviklingen i antall innbyggere i skolealder har stor betydning for dimensjoneringen av kollektivtransporten. Antall grunnskoleelever har en liten vekst i alle regioner i Vest-Agder i perioden fram til Antall elever i videregående skole har en midlertidig nedgang i perioden fram til 2020 for deretter å stige igjen. Veksten kommer først og vil være sterkest i Kristiansandsregionen. Antall og andelen eldre stiger. I Vest-Agder vil dette bli merkbart fra 2018 og fremover. Trenden er at disse er friske, aktive og beholder sine transportvaner

2 2 lengre. Forskjellen i førerkortandel mellom kjønnene vil på sikt jevnes ut også blant de eldre. Det blir imidlertid samtidig også en større andel som etter hvert ikke vil ha tilgang på egen bil og dermed i større grad er avhengig av et offentlig transporttilbud Noen utviklingstrekk og utfordringer av betydning for transportutvikling, og bidrag til trafikkgrunnlag og mobilitet Samordnet areal og transportplanlegging, bidrag til mobilitet og økt trafikkgrunnlag Samordnet areal- og transportplanlegging kan ha stor betydning for transportbehovet og befolkningens tilgang til kollektivtransport. Samordnet planlegging kan bidra til å øke trafikkgrunnlaget for kollektivtrafikken og gjøre den mer attraktiv. De største utfordringene i den forbindelse vil være å sørge for: Samordnet areal- og transportplanlegging som gir forutsigbarhet og langsiktig utvikling av: a) Tettsteder, boligområder og utforming som legger til rette for økt bruk av sykkel og gange Service-, eldreboliger og sosial boligbygging i sentra, knutepunkt og i direkte tilknytning til kollektivtransporttraseer for grupper med dårlig tilgang på egen bil; - herunder særlig eldre. Ved bygging av leilighetskomplekser, må sykkelparkering og plass til ganghjelpemidler få økt fokus. Tilrettelegging av utearealer, gang/sykkelveger og offentlige og private bygg kan sammen med ganghjelpemidler og tilrettelagt kollektivtilbud bidra til økt mobilitet for mennesker med nedsatt funksjonsevne / evne til å kjøre bil. Lokalisering og utbygging som sikrer at flest mulig skolebarn skal kunne gå/ sykle til skole og fritidsaktivitet. b) Økt markedsgrunnlag for omfattende kollektivtransport med effektiv kollektivinfrastruktur i Kristiansandsområdet Flest mulig arbeidsplasser i sentra; med særlig vekt på Kristiansand sentrum Etablering av publikumsorientert aktivitet og fortetting i sentra og knutepunkt langs eksisterende kollektivakser Utbygging i områder hvor det ligger godt til rette for kollektivbetjening Det vises i den forbindelse til regional plan for Kristiansandsregionen I arbeidet med bymiljøavtalen vil en egen arbeidsgruppe se på hvordan denne planen skal følges opp for å få en arealutnyttelse som støtter opp under ønsket trafikkutvikling og som kan bidra til å begrense transportbehovet.

3 3 c) Best mulig grunnlag for kollektivtilbud i andre deler av fylket Arbeidsplasser, skoler, handel og service legges i tilknytning til sentra, knutepunkt eller steder hvor det ligger til rette for kollektivbetjening. Herunder: - Særlig viktig å bidra til å styrke grunnlaget for togbetjening i indre / vestre deler av fylket og de regionale bussrutene langs kysten. Spredt boligbygging vil øke ressursbruken til skoleskyss som ellers kunne benyttes til annet kollektivtilbud. Slike områder vil ikke kunne regne med å bli betjent av andre tilbud. Av samme grunn vil det være viktig med samarbeid om best mulig samordning og effektivisering av skoleskyssen, herunder også tidligst mulig identifisering av behov for infrastrukturtiltak Det er ønskelig at kommunene bidrar til samordning av private/ offentlige / friville service- og fritidstilbud som bidrag til å styrke grunnlaget for bestillingsruter eller andre lokale rutetilbud. Infrastrukturens betydning for kollektivtransportens konkurransekraft Hovedutfordringene i denne forbindelse er: 1. Kollektivtransporten gis rask og hinderfri framføring i byområdet og best mulig konkurransekraft mellom byene; - herunder: Beregne samt avsette/ bygge ut tilstrekkelig kapasitet i vegnettet til kollektivtransporten slik at bussen kan ta sin forutsatte del av transportveksten i byområdet. Sikre riktig plassering av effektive knutepunkt som gir mulighet for raske bytter mellom ulike kollektivtilbud, park-and-ride og sykkelparkering. Tiltak som sikrer hinderfri fremføring med god og forutsigbar fremkommelighet i busstraseene i byområdet på bekostning av biltrafikken der det er nødvendig. Sikre full fremkommelighet i kollektivtraseene ved vedlikehold/ anleggsarbeid og brøyting. Vegsystem og annen infrastruktur planlegges og utformes slik at det gir best mulig fleksibilitet til å kunne foreta markedseffektive tilpasninger i rutetilbudet over tid. Legge best mulig til rette for at hovedvegnettet kan tas i bruk for å kunne redusere reisetiden i hele eller deler av rutetilbudet eks. for rush /gjennomgangsreiser i byområdet, regionale rutetilbud og ekspresstilbud. 2. En knutepunktstruktur som gjør det mulig å etablere en effektiv kollektivbetjening. I forbindelse med arbeidet med bymiljøavtale og regional plan for kollektivtransporten i Kristiansand arbeides det med å definere en rutestruktur i byområdet som gir et differensiert kollektivnett hvor hovednettet gis effektive, raske traseer som treffer markedet. Rutestrukturen i øvrige deler av fylket er beskrevet i eget notat.

4 4 3. Terminaler, knutepunkt og holdeplasser som tilfredsstiller de reisendes behov for tilgjengelighet, komfort, informasjon og service; - herunder Knutepunktutvikling i byområdet som er tilpasset overordnede mål og strategier for byutvikling og en attraktiv kollektivtransport. Knutepunktsutvikling for regionale ruter og ekspressbussrutene i sentra; - sørge for knutepunkt i kryss og nødvendige holdeplasser langs stamveger og andre hovedveger. For knutepunktsutviklingen er det viktig med: Riktig plassering i forhold til marked, målpunkt og med trygg og rask adkomst til og mellom ulike transportmidler. Universell utforming. Innfartsparkering med god informasjon / skilting Sykkelparkering under tak; skilting Gode ventefasiliteter med tilgang til ruteinformasjon Universell utforming (se eget notat) Sikre kvaliteten på holdeplasser og knutepunkt, herunder: - Dekke etterspørsel etter leskur - Sikre vedlikehold av leskur og ruteinformasjon Vedlikehold som sikrer fremkommeliget, tilgjengelighet og attraktivitet Ny E39; - noen problemstillinger av betydning for kollektivtransporten Vest-Agder fylkeskommune har i sine uttalelser til planarbeid for E39 påpekt at ny E39, kan gi nye muligheter for kollektivbetjening, men at det også kan bety store utfordringer avhengig av trasevalg og hvordan veisystemet utformes. I planprogram er det lagt opp til at kollektivtrafikken vil bli vurdert i forhold til bl.a. driftskostnader.en slik kartlegging av økte driftskostnader for kollektivtransporten ved ulike veialternativ vil kun vil være en indikator på i hvilken grad slike kollektivløsninger er realistiske siden det ikke følger finansiering med tiltaket. Lokalisering av trasé og kryss vil være av avgjørende betydning for om regionale ruter kan benytte seg av nytt veisystem. Regionale ruter i Vest-Agder er avhengig av å betjene markedene til/fra ulike byer og sentra underveis. Dersom veien legges langt utenfor byene og/eller splitter øst- og vestgående trafikk til/fra byene med lang avstand mellom kryssene, vil det være mindre sannsynlig at regionale ruter kan ta i bruk det nye veisystemet. Dette vil svekke trafikkgrunnlaget samtidig som det vil føre til behov for omfattende tilbringertjeneste. Konkret vil det ut fra hensynet til kollektivtrafikken si at traseene blir lagt nærmest mulig dagens knutepunkt for den regionale ruta langs kysten. Dersom regionale ruter ikke med sannsynlighet kan ta del i reisetidsgevinstene som nytt vegsystem gir, vil kollektivtilbudet bli vesentlig mindre attraktivt i forhold til bilen med den konsekvens at grunnlaget for de regionale rutetilbudene svekkes. Det er viktig at ovennevnte problemstillinger og utfordringer blir grundig belyst i konsekvensutredningen for alternative veitraseer og det bør fremgå av utredningen hvilke alternativ som gir best forutsetninger for regional kollektivtrafikk.

5 5 Vest-Agder fylkeskommune har også pekt på at det må legges til rette for kollektivknutepunkt med bil- og sykkelparkering i alle kryssområdene. Det er imidlertid viktig at knutepunktene får en rasjonell utforming med tanke på at de gjennomgående rutene ikke skal tape mye tid eller får en "kronglete" adkomst. Kryssområdene må samtidig tilrettelegges for ekspressbussbetjening med mulighet for hensiktsmessig henting/bringing av busspassasjerer ("kiss&ride"). Andre forhold av betydning for transportbehov og transportløsninger Det er under utredning og drøfting flere forhold som også har betydning for lokalisering av offentlige tilbud, herunder kan nevnes: - Ny skolestruktur for videregående skole - Sykehusstruktur - Kommunestruktur og/ eller samordning av kommunale tjenestetilbud - Regionstruktur Det er gjennom tilgjengelighetsloven kommet krav til at transportløsninger skal ha universell utforming. Det offentlige har en aktivitets- og rapporteringsplikt i forhold til hvordan man gjør sine publikumsrettede tjenester tilgjengelige for alle Pendlingsstrømmer Utvikling i befolkningsmønster og pendlerstrømmer samsvarer i stor grad. De største pendlerstrømmene finner vi mellom Kristiansand og omegnskommunene. I tillegg har Mandal stor, og sterkt økende, pendling mot Kristiansand. Toget har en viktig rolle ved å bidra til at Kristiansand ligger innenfor daglig pendleravstand for en rekke av innlandskommunene. Dette synes å være en medvirkende årsak til at indre deler av Vest-Agder har en mer positiv utvikling enn tilsvarende områder i Aust-Agder. Disse kommunene har over tid i større grad orientert seg mot Kristiansand. Internt i Lindesnesregionen finner vi den største pendlingen mellom Mandal og Lindesnes. I Lister er trafikken spredt på mange veilenker etter etablering av nytt vegsystem. Internpendlingen øker. Hovedstrømmene er fortsatt på strekningene: Farsund Lyngdal og noe mellom Flekkefjord og Kvinesdal. Den sterkeste økningen i pendling er registrert fra Farsund til Lyngdal. Dette samsvarer med at Lyngdal har den sterkeste befolkningsveksten. Fortsatt er det størst pendling i "Agderbyen" mellom byene: Arendal Grimstad og Lillesand - Kristiansand. Det er økende pendling på strekningen Arendal Kristiansand.

6 6 Valg av traseer og kryssplasseringer for ny E39 vil kunne påvirke pendlingen internt i Vest-Agder dersom avstanden mellom byer / sentra i regioner underveis på strekningen kan reduseres til å ligge innenfor reisetider på ca. 1 time. Hvilke reiserelasjoner internt i Vest-Agder som vil styrkes, avhenger av utformingen av vegsystemet. Det vil si i hvilken grad ny E39 vil dekke reisestrømmer mellom ulike kommuner / regioner innen Vest-Agder samt hvor store reisetidsreduksjoner man oppnår. Vest-Agder fylkeskommune har i uttalelse til planarbeid for ny E39 påpekt behovet for å se nærmere på slike regionale virkninger. 2. Oppsummering av noen hovedutfordringer Hovedutfordringene for kollektivtransporten er: Langsiktig, forutsigbar og tilstrekkelig finansiering av et kollektivtilbud i samsvar med målsettinger Samordnet areal og transportplanlegging og annen tilstrekkelig virkemiddelbruk som styrker gange, sykkel og kollektivtrafikkens konkurransekraft og kapasitet i byområdet i så stor grad at nullvekstmålet for privatbiltrafikken kan nås. Samordnet areal- og transportplanlegging som skaper grunnlag for, og bidrar til utvikling av et mest mulig relevant kollektivtilbud i øvrige deler av fylket. Sørge for at nye vegsystemer gir kollektivtrafikken del i reisetidsgevinstene og at kollektivtransporten tilbys effektive stopp/ knutepunkt langs veg. Universell utforming av adkomst, holdeplasser, reisemål og transportløsninger. Samordnet bidrag til kvalitetsoppfølging og videreutvikling av tilbudet, herunder tilby godt vedlikeholdte traseer, holdeplasser med leskur, knutepunkt med korttidsparkering, innfartsparkering og sykkelparkering. En knutepunktsutforming som gir rask og trygg omstigning mellom transportmidler. 3. Særlige utfordringer etter trafikkområde Det er her sett på følgende trafikkområder: 3.1. Kristiansandsområdet I dette området er det nå positiv passasjerutvikling. Det er over tid gjort store ruteeffektiviseringer, tiltak på informasjons- betalingsløsninger, og takstprodukter. Hovedutfordringene er basert på statusrapporten per juli 2014 og nye mål og ambisjoner for kollektivandel i byområdet og kan oppsummeres slik: Manglende langsiktig finansiering er det største hinderet for å videreutvikle tilbudet.

7 7 Antall passasjerer øker, men det er ikke på plass en sikker, langsiktig finansiering til å møte behovet for økt kapasitet på kort og lang sikt. Betydelig potensial for økt trafikk, men omlegging kan ikke gjøres på en markedseffektiv måte uten sikker finansiering. (eks. per i dag finnes det ikke finansiering til ønsket omlegging i rutestrukturen. Utbygging av tilbud for å dekke etterspørsel skjer ved dublering i stedet for økt frekvens osv.) Store fremkommelighetsproblemer gir dårlig regularitet. Store problemer i dag med uforutsigbar fremkommelighet. Regularitet er det passasjerene er minst fornøyd med i dette trafikkområdet Ikke kapasitet i vegnettet for økt kollektivtrafikk i det omfang som målsettingene krever (mer konkret kartlegging av utfordringene vil bli gjort i egen regional plan) Bussen må bedre sitt konkurranseforhold til privatbil i vesentlig grad Reisetidsforholdet; buss bil, har ikke bedret seg og krever større prioritering av kollektivtrafikken i infrastrukturen. Nye vegsystem gir ofte de beste løsningene og størst reisetidsgevinst til privatbilen. Underliggende trender for økt bilbruk er sterke og det kreves stadig tilbudsforbedring dersom ikke antall kollektivtrafikanter skal reduseres. For å nå målene kreves det en samordnet areal- og transportplanlegging hvor utbygging og lokaliseringer bidrar til økt trafikkgrunnlag og et mer effektivt kollektivsystem. Dette vil igjen bidra til å bedre grunnlaget for tilbudsforbedringer innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. For å nå målene innenfor tilgjengelige rammer kreves tiltak som begrenser både transportbehov og bruk av privatbil i trafikkområdet Behov for produktutvikling: Transportbehov og transportstrømmer endres og kollektivtransportens kundegrupper er svært uensartet. Å lage et tilbud som oppleves som attraktivt er en stor utfordring. Det er de sentrumsrettede reisene og reiser til arbeid og skole som er enklest å betjene kollektivt. Kristiansand har i tidligere undersøkelse utmerket seg positivt med en stor andel arbeidsplasser i sentrum. Andelen arbeidsreiser er nå omtrent like stor i/til/fra sentrum som utenfor sentrum. Behov for gjennomgang av rutestruktur og differensiering av tilbud og produkt til ulike brukergrupper En effektiv og tydelig rutestruktur vil gi behov for riktig lokalisering og tilrettelegging av effektive byttepunkt som gir smidig og rask overgang mellom rutetilbudene. Tilstrekkelig finansiering til en samordnet oppgradering og tilrettelegging av holdeplasser og annen infrastruktur for kollektivtransporten, herunder trygg adkomst og oppgradering til universell utforming

8 8 Samordnet virkemiddelbruk blant mange aktører som påvirker kollektivtransporten både direkte og indirekte. At alle bidrar i samme retning mot felles mål. En samordnet virkemiddelbruk hvor det legges til rette for bedre samvirke mellom gange, sykkel og kollektivtransport ut fra de ulike transportformenes potensial og konkurransefortrinn. Det arbeides nå med nærmere kartlegging, analyse og tiltak for økt kollektivsatsing som ledd i arbeid med bymiljøavtale. En egen arbeidsgruppe jobber med finansiering av tiltakene, mens det i egen regional plan spesielt skal sees på behov for infrastrukturtiltak Øvrige deler av fylket Hovedutfordringene kan oppsummeres slik: Fokus og sterke incitamenter for utvikling av kollektivtransporten i byområdet har fra 2003 og fremover medført økt andel av ruteproduksjonen til byområdet fra øvrige deler av fylket. Fra ble antall ordinære passasjerer redusert med hele 20 %. Det har vært en effektivisering av ruteproduksjonen i vestre deler av fylket. Ruteeffektiviseringene har vært markedseffektive i den forstand at reduksjoner i vognkilometer er en økning i samlet antall passasjerer per vognkilometer. Det er antall skolereiser som bidrar til økt markedseffektivitet mens utviklingen i antall ordinære bussreiser har svært negativ. Følgende utviklingstiltak er gjort de siste årene: Det er skjedd noen mindre endringer av tilbudet på regional rute Lista - Farsund Lyngdal Mandal - Kristiansand. Fra nytt anbud i 2012 ble tidligere reduksjon i helgetilbudet tatt inn igjen og det ble gjort noen justeringer av rushtidstilbudet Mandal Kristiansand. Antall passasjerer på denne ruta økte med 11 % fra 2012 til Sommerruter ble gjeninnført for TAXUS Mandal fra 2012 bl.a. for å kunne legge om TT-tilbudet. Ruta hadde en passasjerøkning på over 16 % fra 2012 til Fra 2013 ble det gitt økt fylkeskommunal bevilgning til forsøk på styrket lokaltilbud i Listerregionen. Forsøket er enda ikke evaluert. I perioden ble det ved hjelp av statlige forsøksmidler gjort et utviklingsprosjekt hvor man styrket bestillingsrutetilbudet noe samtidig som man hadde en gjennomgang av TT-ordningen. Et minimumstilbud er videreført for å opprettholde effekt av omlegging av TT-ordningen ( se egen omtale).

9 9 Det er en stor utfordring å lage et relevant kollektivtilbud til ordinære passasjerer i et område hvor rutetilbudet i stor grad er tilpasset lovpålagt skoleskyss og der de ordinære passasjerene utgjør kun 10 % av totalt antall betalende passasjerer på fylkesbasis Passasjerinntektene utgjør en svært liten del av kostnadene og dette gjør tilbudet i dette området i enda større grad avhengig av tilskudd. Kostnadsøkningen er særlig stor i dette området på grunn av kostnadsveksten på drosjeskyss, noe som utgjør en særlig utfordring for tilbudet av bestillingsruter, TT-transport og deler av skoleskyssen. Områder med behov for økt tilbud / potensial for økt trafikk: Økt togtilbud fra desember 2014 og endret krysningsmønster vil bety økt behov for tilbringertjeneste. Ny E 39 vil gi behov for en analyse av hvordan regionale ruter kombinert med lokale ruter kan betjene reiser på delmarkeder mellom byene underveis, og samtidig kunne tilby effektiv betjening på lengre reiser. Det er enklest å gi kollektivbetjening på sentrumsrettet trafikk og det er derfor en utfordring at en stor del av reisene fra andre kommuner går til områder utenom Kristiansand sentrum. Påvirke grunnlaget for kollektivtrafikk og mobilitet i positiv retning. Areal- og transportplanlegging har betydning for hvor mye av ressursene som går med til lovpålagt skoleskyss, og lokalisering av skoler og tunge arbeidsplasser i sentrum kan styrke trafikkgrunnlaget. Særlig fokus bør det være på styrking av hovedrute langs kysten og togtilbudet. Lokalisering av boliger for grupper med liten tilgang til egen bil i sentra vil gi bedre tilgang til det offentlige transporttilbudet. Sammen med universell utforming av sentra vil det bidra til økt mobilitet. Bestillingsrutene og lokale ruter kan få økt trafikkgrunnlag og økt velferdsfunksjon dersom kommunene bidrar til etablering/ samordning av aktiviteter tilpasset disse rutetilbudene. Rutestrukturen i øvrige deler av fylket fremstår ikke på en tydelig måte. Det er behov for en samlet oversikt over linjenettet for de ulike kollektivtilbudene. Utfordringer ut fra hva trafikantene er mest misfornøyd med er: Standard på holdeplass Informasjon om takster og priser Det lokale rutetilbudet AKT ser det som ønskelig å utvide tilbudet om sanntidsinformasjon til å omfatte også andre deler av fylket. AKT ser også behov for en forenkling av takst- og sonestrukturen. Det innmeldt behov for en samlet oversikt over lokale rutetilbud inklusive skoleruter. Det er en utfordring å gjøre slike oversikter enkle og forståelige.

10 10 Det er en utfordring å lage et enkelt og attraktivt rutetilbud som samtidig i stor grad må ta hensyn til lovpålagt skoleskyss. Utvikling og vedlikehold for å sikre gode knutepunkt for smidige bytter mellom transportmidler og holdeplasser som tilbyr kundene gode venteforhold. En hovedutfordring er derfor å bedre standarden på holdeplassene, herunder også vedlikehold. Leskur er høyt verdsatt av kundene. Tilstrekkelig finansiering til en samordnet oppgradering og tilrettelegging av holdeplasser og annen infrastruktur for kollektivtransporten, herunder trygg adkomst og oppgradering til universell utforming Behov for riktig lokalisering og tilrettelegging av effektive byttepunkt som gir smidig og rask overgang mellom rutetilbudene. Det er viktig at det legges til rette innfartsparkering, korttidsparkering, sykkelparkering og gode holdeplasser i knutepunkt. Utforming av kryss og knutepunkt som gir korte gangavstander for passasjerene og effektiv kollektivbetjening. Utforme nye veganlegg slik at kollektivtransporten sikres gode løsninger og får del i reisetidsgevinster Enkelte steder er et begrenset antall drosjer en utfordring for avvikling av skoleskyss og TT-transport Særlig om togtilbudet Antall togpassasjerer øker, særlig på strekningen Kristiansand Stavanger. Fra desember 2014 er togtilbudet på Sørlandsbanen styrket med tilnærmet 2- timesfrekvens. Hovedutfordringene kan oppsummeres slik: Sårbarhet i forhold til fremkommelighet og kapasitet på sporet inn/ut av Oslo og vest for Egersund. Økt reisetid over tid på flere avganger for å ta nok høyde for krav til regularitet. Drangsdalen kjøres med svært lav hastighet Mangelfulle kryssingsmuligheter på de sørlige delene av Jærbanen mot Egersund Behov for nytt signalanlegg Behov for bedre strømforsyning Jernbanens potensial må utnyttes bedre i forhold til å knytte byregionene på øst -, sør og sørvestlandet sammen gjennom sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, og for å gi en raskere og miljøvennlig transporttilbud på lengre reiser. Vegutbygging kan på sikt gi toget svekket konkurransekraft og konkurransekraften på delstrekninger vil være avhengig av trasevalg.

11 Transporttjenesten for funksjonshemmede Tilrettelegging av kollektivtransporten, både av bussruter og gjennom etablering av bestillingsruter, har gitt grunnlag for omlegging av Transporttjenesten for funksjonshemmede. Omleggingen har gitt ønsket måloppnåelse i form av reduksjon i antall nye brukere og reiseutvikling. Evaluering av forsøksprosjektet: Samordning av bestillingsruter og Transporttjenesten for funksjonshemmede viste at tilrettelagte rutetilbud generelt gir betydelig større reisemuligheter enn et TT-tilbud. Selv et minimumstilbud med en avgang tur/retur per uke gir et reisetilbud på linje med et ordinært TT-tilbud målt i antall avganger. Bestillingsruter gir dessuten bedre mulighet for kostnadsstyring og kostnadseffektivitet enn et TT-tilbud og gir samtidig et åpent transporttilbud som alle kan benytte. Innføring av elektroniske TT-kort har gitt et etterspurt "moderne" transportkort som er enkelt i bruk og som gir fylkeskommunen langt bedre statistikk og styringsdata. Fra nyttår har man nådd målet om å øke reisetilbudet for prioriterte brukere opp til 360 klipp per kvartal, -noe som gir enkeltreiser per år. Målet er derfor å opprettholde tilbudet. På denne bakgrunn kan hovedutfordringene fremover oppsummeres slik: Begrenset konkurranse om drosjeoppdragene og stor kostnadsvekst på drosjetransporten gir økte utgifter både til TT-transport og bestillingsruter. Fortsatt økte offentlige kostnader til TT-transport til tross for færre brukere og redusert reiseaktivitet. Noen steder er det problemer med drosjedekningen og i noen tidsrom kapasitetsproblemer knyttet til stor bil. Dette bidrar også til økte kostnader.

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder

NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder 1 NOTAT: Overordnet knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder Dette notatet beskriver dagens overordnede knutepunktstruktur for kollektivtransporten i Vest-Agder. Notatet omfatter knutepunkt

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Høringsutkast: Plan for kollektivtransporten i Vest- Agder 2015 2020. Foto: Agder Kollektivtrafikk

Høringsutkast: Plan for kollektivtransporten i Vest- Agder 2015 2020. Foto: Agder Kollektivtrafikk Høringsutkast: Plan for kollektivtransporten i Vest- Agder 2015 2020 Foto: Agder Kollektivtrafikk Samferdselsseksjonen september 2015 2 Innhold Samferdselsseksjonen september 2015... 1 Sammendrag... 6

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om

Detaljer

Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN. 05.09.2014 14/19198-13 : 122, N02 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse

Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN. 05.09.2014 14/19198-13 : 122, N02 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse 1 av 8 Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN 05.09.2014 14/19198-13 : 122, N02 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse MØTEREFERAT Referat fra : Drøftingsmøte om togets rolle

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015-2019

Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015-2019 Samferdselsseksjonen Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015-2019 Arbeidsdokument: STATUSRAPPORT; Sammenstilling av data fra kartleggingsfasen Johansen, Mette Kirkhus 03.07.2014 1 Innledning Denne

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark

Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark ARBEIDSNOTAT 25.september 2013 Strategi/kriterier for arbeid med utviklingen av kollektivtilbudet i Telemark Katrine N Kjørstad Tormod W Haug Innhold 1 Bakgrunn/innledning... 3 2 Kort vurdering av Kollektivplan

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer

NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer 1 NOTAT: Om universell utforming av kollektivtransporten i Vest- Agder; gjennomgang av rutestrukturen og skisse til strategier og prioriteringer Dette notatet gir en gjennomgang av behov for oppgraderinger

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1 av 6 Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 17. -18. desember 2013. Det

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Trønderbanens muligheter og utfordringer

Trønderbanens muligheter og utfordringer Trønderbanens muligheter og utfordringer By- og regionkonferanse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Onsdag 6. mai 2015 v/anne Skolmli Regional direktør Jernbaneverket Strategi og samfunn Lokaltog i Trøndelag

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement.

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1 TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 14. 15.12. 2010. Det vil gis nærmere veiledning og presiseringer

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller

Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Sammendrag: TØI rapport 455/1999 Forfattere: Bård Norheim og Kjell Werner Johansen Oslo 1999, 64 sider Kvalitetskontrakter i Kristiansand? Konsekvenser av resultatavhengige tilskuddsmodeller Vest-Agder

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 1 av 1 Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN 19.12.2013 11/00967-76 : ---, N07 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: 062 Saksmappe: 2011/2940-19093/2013 Saksbehandler: Bror Skrede Dato: 4.6.2013 Saksframlegg Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Rådmannens

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene TØI rapport 494/2000 Forfatter: Edvin Frøysadal Oslo 2000, 34 sider Sammendrag: Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene Bakgrunn og formål Gjennom støtteordningen "Tilskudd

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Alberte Ruud og Bård Norheim Trafikdage i Aalborg 27. august 2007 Kort om presentasjonen 1. Bakgrunn for ordningen

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem

Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem Sammendrag: Jernbanen i Østlandsområdet en studie av framtidig byutvikling og transportsystem TØI rapport 1242/212 Forfattere: Arvid Strand mfl Oslo 212 94 sider Samspillet mellom bosetting, arbeidsplasslokalisering

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer