FORSKNINGSHVERDAGEN. Jostein Skurdal. 29. oktober

Transkript

1

2 FORSKNINGSHVERDAGEN Jostein Skurdal 29. oktober

3 FORFATTERSKAP

4 VANCOUVERREGLENE Vancouverkonvensjonen er utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). Konvensjonen stiller opp krav som de fleste medisinske tidsskrift bruker ved publisering av vitenskapelige artikler. Konvensjonen gir både praktiske og etiske retningslinjer for forfattere. Konvensjonen blir anvendt av over 500 medisinske tidsskrifter verden over.

5 VANCOUVERGRUPPENS FORFATTERSKAPSKRITERIER Enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han/hun kan ta offentlig ansvar for angjeldende deler av innholdet. En eller flere forfattere må ta ansvar for integriteten i helheten av arbeidet, fra planlegging til publisering. Forfatterskap skal utelukkende baseres på: a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold c) Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres I tillegg til kjennskap til og etterlevelse av de regler og retningslinjer som finnes, er det to forholdsregler som kan være nyttige i ethvert forskningsprosjekt: å bestemme forfatterlisten (og -rekkefølgen) så tidlig som mulig; å bli enige om en måte å håndtere eventuelle uenigheter om forfatterskap på.

6 RETT OG PLIKT TIL FORFATTERSKAP HAR DEN SOM: Har gitt vesentlige bidrag til den skapende prosessen innen mer enn ett av følgende elementer: idé, planlegging, eksperimentelt arbeid, innsamling av data, analyse av data og tolking av disse. Har bidratt aktivt til utarbeiding av publikasjonen, eller stått for en kritisk revisjon av betydning for publikasjonen sin utforming. Skriftlig har godkjent den endelige utgaven av manuskriptet. Kan gjøre greie for detaljer knyttet til eget bidrag, ha deltatt så mye i hele arbeidet at vedkommende kan redegjøre for det overordnede innholdet i manuskriptet, samt diskutere prinsipielle sider ved de øvrige bidragene. Veileder for dr. gradsstudenter må oppfylle de vanlige kriteriene for å ha rett til medforfatterskap. Teknikere, laboranter og andre som yter teknisk bistand gis rett til forfatterskap hvis den skapende innsats oppfyller ovennevnte kriterier. For review-artikler må forfatterne ha gjennomlest og kritisk vurdert den litteraturen som er referert. Å ha gjennomlest manus og bidratt til visse endringer gir ikke rett til forfatterskap.

7 FORFATTERSKAP SKAL EN IKKE HA PÅ GRUNNLAG AV Å HA: Framskaffet rammebetingelser, f.eks. overordnet leder, leder av fagområde Framskaffet rutinemessige data, f.eks. DNMI, statistisk sentralbyrå, etc. Hjelp og støtte av ikke-kreativ art skal uttrykkes under Acknowledgement eller lignende.

8 AVVIK FRA KORREKT UTØVING AV RETT OG PLIKT TIL FORFATTERSKAP Æresforfatterskap er å ta med personer som ikke oppfyller kriteriene for forfatterskap. Gjelder ofte overordnede eller andre som kan bidra til å heve artikkelen. Forfatterskap er ikke vennetjeneste, gjenytelse eller handelsvare. Planta forfatterskap er å gi publikasjonen falsk kvalitetsgaranti ved å ta med en høyt anerkjent forfatter uten at vedkommende har bidratt. Avståelse fra forfatterskap er når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller plikten til forfatterskap, men lar andre medarbeidere med eller uten rett til forfatterskap fremstå som de eneste forfattere. Spøkelsesforfatterskap er det når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller pliktene til forfatterskap, men har fått en annen person til å motta et æresforfatterskap. Dermed kan for eksempel publikasjonen framstå som utført av uavhengige eksperter.

9 FORSKNINGSETIKK

10 FORSKNINGSETIKK Fra tro til tvil Sudbø-saken en vekker Hva har skjedd i UH-sektoren? Hva må museumssektoren gjøre? Forebygging - ikke brannslukking!

11 ETIKK Gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling. Etikk er ikke kun et spørsmål om klare regler, det krever skjønn og vurdering. Etikk [fra gresk ethos, sedelig] eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg».

12 ET POSITIVT VITENSKAPSSYN Til alle tider og særlig etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet har det blant forskere eksistert en eller annen form for regulering av egen atferd som et uttrykk for forskningens eget normsystem. I tillegg har forskere også lagt vekt på å vise respekt for allmenn etikk og samfunnets normer.

13 2. VERDENSKRIG FORSKNINGSETISK SKILLE Oppgjøret med de vitenskapelige medisinske forsøkene som ble utført på krigsfanger i konsentrasjonsleirene. Forskningen ga viktige resultater, men den var basert på at mennesker enten ble skadet eller døde som følge av deltakelse i den. Et annet eksempel er Manhattan-prosjektet, et storstilt forskningsprosjekt for å fremstille atombomber. Forskningen lyktes, og de ødeleggende konsekvensene var åpenbare for alle etter Hiroshima og Nagasaki.

14 SUDBØ-SAKEN - EN VEKKER FOR NORGE! Lege og forsker Jon Sudbø og 13 medforfattere publiserer en artikkel i The Lancet oktober Åpenbare feil i studien oppdages i romjulen. I januar 2006 opplyser Radiumhospitalet at Sudbø innrømmer å ha brukt oppdiktede data for 454 kreftpasienter. Radiumhospitalet setter ned en ekstern granskningskommisjon som konkluderte med at mesteparten av Sudbøs forskningsarbeid måtte underkjennes Sudbø innrømmer å ha manipulert med data i ytterligere to artikler Sudbø sier at medforfatterene var uvitende om juksingen. Avsløringen ble bredt omtalt i norske og internasjonale massemedier, og ble betegnet av The Lancets redaktør Richard Horton som den største forskningssvindelen verden har sett.

15 FORSKNINGSETIKK PÅ DAGSORDEN Kunnskapsminister Øystein Djupedal setter fortgang i arbeidet med å opprette et lovbestemt uredelighetsutvalg mot forskningsfusk (Granskingsutvalget 2007). Det ble pålagt at UH-sektoren skal ha egne forskningsetiske regler og utvalg. Økt fokus på forskningsetikk i samfunnet og media Pågår revisjon av forskingsetikkloven hvor institusjonenes ansvar for å lage et system for å følge anerkjente etiske normer vektlegges også museene

16 FORSKNINGSETIKK Begrepet «forskningsetikk» viser til et mangfoldig sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikken er i siste instans en kodifisering av praktisert vitenskapsmoral. Den har altså sin basis i vitenskapelig allmennmoral, på tilsvarende måte som allmenn etikk har sin basis i samfunnets allmennmoral. Omfattende, men fokuserer på Vitenskapelig svindel og vitenskapelig uredelighet God vitenskapelig praksis

17 UH-SEKTOREN PÅ OFFENSIVEN Sudbø-saken førte til stor aktivitet i UH-sektoren og Utredning av vitenskapelig svindel og uredelighet Forskningsetiske utvalg Forskningsetiske retningslinjer Saksbehandlingsregler Debatt og intern opplæring om forskningsetikk Vitenskapelig svindel og uredelighet

18 FORSKNINGSETIKK OG MUSEENE Norges museumsforbund vil understreke at forskningsetikk er en viktig del av museenes samlede etikk. Museene i Norge forholder seg til ICOMs museumsetiske regelverk. Forskningsrelaterte problemstillinger berøres i punkt 3. «Museer ivaretar primærkilder til kunnskapsdannelse og fordypning omtales ulike sider ved museenes forskning og dokumentasjonsarbeid». Om forskning står det spesifikt i punkt 3.5: Forskning som utføres av museumsansatte skal være knyttet til institusjonens mål og oppgaver og utføres i samsvar med etablert juridisk, etisk og akademisk praksis.

19 VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (I) Illegale eksperimenter spenn fra nazitidens forsøk på fanger til moderne forskeres forglemmelse av innmelding til Datatilsynet. Forfalskning av data, også ved å utelate data som ikke passer inn. Fabrikkering av data. Plagiering og tyveri av andres ideer, materiale eller skrifter, men også såkalt selvplagiering. Misvisende presentasjon av vitenskapelige resultater. Fusk ved tildeling av forskningsmidler. Inhabilitet som holdes skjult. Brudd på taushetsplikt. Urettmessig forfatterskap: Ytelser og gjenytelser når det gjelder medforfatterskap ( host writer og ghost writer ). fra UHR rapport 2009

20 VITENSKAPELIG SVINDEL OG UREDELIGHET (II) Misbruk av statistiske metoder for å fremme en konklusjon som data egentlig ikke støtter. Utelatelse av forgjengeres innsats, som ga viktige premisser for egne resultater. Smøring/sosial omgang med opponenter eller evaluatorer. Uredelig påvirkning av forskningsprioritering og resultater. Bruk av arbeidsgivers navn/logo/brevark i egen kommersiell aktivitet (for eksempel konsulentoppdrag, bistillinger, faglige verv). Doble og oppsplittede publikasjoner ( salamipublikasjoner ). Kritikkverdig formidling av forskning til allmennheten, ved å gi egne resultater urimelig stor betydning eller ved å offentliggjøre før resultatene er presentert i den vitenskapelige litteraturen. fra UHR rapport 2009

21 UIO SOM EKSEMPEL UiO har etter 2006 intensivert sitt arbeid for å fremme god forskningsskikk og forebygge vitenskapelig uredelighet gjennom en egen tiltaksplan. Utgangspunktet for tiltaksplanen var institusjonens ansvar for å påse at alle ansatte følger lovgivers påbud og de alminnelige regler for god forskningsskikk på de enkelte fagområder. Gjennom tiltaksplanen har man fått gjennomgått regelverk og rutiner på området forskning og forskerutdanning. Arbeidet gikk hovedsakelig ut på bevisstgjøring og opprydding i eksisterende regelverk og rutiner. Hovedfokus ble lagt på tilrettelegging heller enn kontrolltiltak. Det bør understrekes at institusjonens ansvar for å sørge for at alle ansatte følger lover, regler og aktuelle etiske standarder ikke må forveksles med at institusjonen legger seg opp i den enkeltes akademiske frihet.

22 UIOS 10 BUD FOR GOD FORSKNINGSSKIKK Du skal innrette deg etter både rettigheter og plikter i loven om akademisk frihet. Du skal være deg bevisst at ærlighet er en absolutt betingelse for vitenskapelig arbeid. Du skal handle i overensstemmelse med det etiske regelverk som gjelder på ditt forskningsområde. Du skal gi anerkjennelse til kolleger og kunnskapskilder som har betydning for din egen forskning. Du skal, så sant det er mulig, delta i et kollegialt fellesskap som kommuniserer og analyserer forskningens metoder og resultater. Du skal kunne gjøre rede for hvordan du forvalter midler som er stilt til din disposisjon. Du skal sørge for at dine vitenskapelige resultater er solide nok til å støtte konklusjonene dine, og for at rådata/kildeinformasjon for publikasjonene er tilgjengelige. Du skal følge reglene for vitenskapelig publisering innen ditt fagfelt. Du skal la forskningsformidlingen være nøktern; konsekvenstenkningen bør omfatte både mulig nytte og mulige etiske dilemmaer. Du skal vedlikeholde og videreutvikle din vitenskapelige kompetanse.

23 FORSKNINGSETISK UTVALG UIO UiOs rådgivende organ for forskningsetikk som skal arbeide for at forskningen ved universitetet foregår innenfor forskningsetiske rammer, og fremme bevissthet om forskningsetiske spørsmål. Utvalget skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved UiO. Utvalgets uttalelser skal være skriftlige og inneholde en begrunnet vurdering med konklusjon. Utvalget skal bestå av fem medlemmer, hvorav ett eksternt medlem, med personlige varamedlemmer. Ett av medlemmene skal være jurist, og minst ett av medlemmene skal ha etikkfaglig kompetanse. Utvalgets medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av rektor for tre år av gangen, med adgang til gjenoppnevning. Utvalget skal avgi årlig rapport om sin virksomhet. Utvalgets virksomhet skal, innenfor rammen av de regler som sikrer personvern, være åpen for offentlig innsyn.

24 KRITERIER FOR Å FATTE ETISK RIKTIGE BESLUTNINGER Før vi tar beslutninger skal vi spørre oss selv: Kommer noens liv, helse eller sikkerhet i fare? Kan miljøet bli skadelidende? Er det lovlig? Føles det riktig og ærlig? Går det på bekostning av tillit og integritet? Kan jeg forsvare dette offentlig? Er det i strid med visjonen, grunnverdiene eller de etiske prinsippene? Hvis du ikke kan svare klart ja eller nei på disse spørsmålene, skal du ta problemstillingen opp med leder eller kolleger

25 MER OM FORSKNINGSETIKK De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.

26 FORSKNINGSHVERDAGEN

27 FORSKNINGSHVERDAGEN «Flere oppgaver samtidig er regelen ikke unntaket» Må etablere arbeidsformer som håndterer dette også når det gjelder forskning og publisering. «På seg selv kjenner man ingen andre» Idemyldring Planlegging Kompetansebehov Oppgavefordeling Framdriftsansvar Ferdigstilling

28 IDEENE FØDES DER FAGENE MØTES I en rapport fra 2013 beskrives samspill og sammensmelting mellom kunnskap, teknologier og samfunn som like betydningsfullt for fremtiden som motoren var for den industrielle revolusjonen. Det er ofte i grenseflaten mellom forskjellige fagretninger at de overraskende og nyskapende ideene oppstår og kan utvikles. Forskningsrådets «Idélab» er et eksempel på hvordan fagfolk fra ulike disipliner kobles sammen om å utvikle prosjekter som er grensesprengende og innovative. Det at man tar høyde for ulike faglige utgangspunkt og forståelser, øker relevansen av forskningen. Det bidrar til at vi kan ta i bruk den kunnskapen som utvikles. UiO engasjerte en rådgivende ekspertgruppe som skulle gi innspill til hvordan universitetet kunne oppnå sitt strategiske mål om å bli et internasjonalt ledende forskningsuniversitet. Gruppen la frem rapporten sin i august 2014, og tverrfaglig samarbeid var et av de største forbedringspunktene. Gruppen fremhevet at tverrfaglighet er like viktig i utdanning som i forskning. Det er grunn til å tro at dette er en utfordring som Universitetet i Oslo deler med mange andre universiteter og høyskoler i Norge. I de senere årene har også begrepet konvergens blitt introdusert for å beskrive enda tettere integrasjon av fag. Det ledende amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) presenterte i 2011 en rapport om konvergens mellom livsvitenskap, fysikk og ingeniørfag. Rapporten beskriver hvordan konvergens mellom ulike fagområder kan bidra til at fagområdene forstår sine egne felt på helt nye måter. Dette er et viktig utgangspunkt for å utvikle innovative løsninger

29 HVORDAN KAN/BØR VI JOBBE MED ARTIKLER? Bruk kalender sett av tid til forskning Jobbe sammen regler for samarbeid Disposisjon med klare avgrensinger Oppgavefordeling etter styrker og kompetansebehov Skrive kjappe og korte utkast «ikke forsvare» Raske kommentarer Framdriftsansvar Ferdigstilling Forskningsledelse hva kreves? PUBLISERINGSUKE - verktøy for å lykkes!

30 FORSKNINGSLEDELSE Først og fremst ledelse Fokus på forskning Tilrettelegging, oppfølging og motivering Bidra til individuelle og kollektive tiltak Bidra til samarbeid med andre forskningsmiljø og finansiering Etablere en kultur for forskning og kompetanseutvikling

31 PUBLISERINGSUKE Avsette tidsrom til å arbeide med artikler i kollegiet Oppstart med oversikt over aktuelle publikasjoner Vurdere mulighetene for å samarbeide eller lage skriveteam Lage en god ramme rundt publiseringsuka med oppstart, samling underveis med for eksempel pizza og avslutning med premiering av for eksempel innsendte manus Etablere ordning med planlagte publiseringsuker en til to ganger per år Litt om egne erfaringer med publiseringsuke i NINA