Hvor intelligent er det med intelligente transportsystemer? Hvilken frihet skal mennesket ha som fører?
|
|
- Tore Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvor intelligent er det med intelligente transportsystemer? Hvilken frihet skal mennesket ha som fører? Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker SINTEF Transportforskning Sikkerhetsdagene 2011 Hva skal til for å få en sikrere vegtrafikk
2 Filosofisk utgangspunkt
3 ANCIENT PREDICTION Carriages without 1885 The first Horseless Gasoline Carriage. Running 20mph. 4 hp engine. (Karl Benz) 1914 The first road signs proposed in Norway (1914) 1930 s Children adapting to traffic, in Harlem horses shall go, And accidents fill the world with woe. Around the world thoughts shall fly In the twinkling of an eye. The world upside down shall be And gold be found at the root of a tree. Through hills man shall ride, And no horse be at his side. Under water men shall walk, Shall ride, shall sleep, shall talk. In the air men shall be seen, In white, in black, in green; Iron in the water shall float, As easily as a wooden boat. Gold shall be found and shown In a land that's now not known. Fire and water shall wonders do, England shall at last admit a foe. The world to an end shall come, In eighteen hundred and eighty one." Shipton's Prophecy,he first published in 1448 in 1448, 2008 Human Adaptation to vehicle technology 2008 In vehicle display of current Speed limit available at all times. (Mercedes Benz) 2008 Human Adaptation to vehicles? 1960 s Happy SAAB owner 2008 Neural network of Advanced Vehicle technology 3
4 Hvor intelligent er det med intelligente transportsystem? Framtidens sikkerhetstiltak i et nullvisjons perspektiv? ULYKKER Opplæring Kampanjer Kontroller Trafikkregulering Vegkonstruksjon Intelligente Transportsystemer TID? Bildesign
5 Bilrevolusjon? Førerstøttesystemene vil gjennomgå en enorm utvikling i funksjon og presisjon (og ikke minst på pris), som igjen vil lede frem til førerløs kjøring. Det vil bli et like stort paradigmeskifte som overgangen til elbiler Kilde: Direktør for Bosh (2011)
6 Prometheus, Diats, Stardust, Cemacs, Claresco, Citymobil, Gofer 6
7 Intelligente Transportsystem (ITS) ITS er Informasjons og kommunikasjonsteknologi anvendt innen vegtransport og kjøretøy Forbedrer transportsikkerhet, trafikkavvikling, miljø, pålitelighet, reisetid og kostnader
8 Tiltak: Tid vs Intensitet diagram Passive sikkerhetssystemer Aktive sikkerhetssystemer 8
9 Hva er Intelligente Transportsystemer? Trafikksystem Intelligente Trafikksystem Passive Trafikksystem... Komfort Kommunikasjon Sikkerhet Navigasjon Logistikk Trafikk system Buss MC Tungbil Personbil Miljø Trafikk system Førerstøtte Samvirkende system I Bilen System Veg Bil system Mellom Biler System
10 Hva er intelligens Evnen til ved tankemidler raskt å møte nye situasjoner på en hensiktsmessig måte Kilde: Psykologisk ordbok
11 Avansert førerstøtte Advanced Driver Assistance Systems (ADAS): Active safety systems which detect and evaluate the vehicle surroundings by complex signal processing Kilde:European code of practice for evaluation of ADAS
12 ADAS Tilgjengelig i dag 1. Driver monitoring 2. Night vision systems 3. Automatic parking 4. Workload management systems 5. Emergency steering assist 6. Brake force display 7. Adaptive headlights 8. Lane departure warning 9. Lane keeping assistance 10. Adaptive cruise control 11. Counter steering assistance 12. Hill decent control 13. Electronic stability control 14. Blind spot detection system 15. Pre collision, collision avoidance and obstacle detection systems 16. Emergency braking assist Systems acting on a range of vehicle dynamics 17. Active whiplash injury risk reduction 18. Airbags 19. Pedestrian impact mitigation 20. Post-crash systems and e-call 21. Automatic speed sign recognition 22. Speed Alert, Intelligent Speed Adaptation (ISA)
13 Fokus på 4 førerstøttesystemer: 1. Intelligent fartstilpasser, ISA (Intelligent Speed Adaptation), med ulik grad av inngripen i i førerens atferd 2. Avansert frontlysregulering, AFS (Adaptive Front Light System) 3. Automatisk avstandskontroll, ACC (Automatic Cruise Control) 4. Antiskrens, ESC (Electronic Stability Control) Hovedspørsmål: Hvordan vil de nye hjelpemidlene påvirke og endre førernes atferd? Hvordan vil slike atferdsendringer kunne virke inn på trafikksikkerheten?
14 Metodisk tilnærming Internasjonale resultater? Dybdeintervju av 12 erfarne førere Spørreskjema svar fra 260 førere Metodiske forsøk i NTNU/SINTEFs kjøresimulator Indikatorer på atferd og atferdendringer: Førerens fartsvalg Sideplassering i kjørebanen Bruk av ratt, bremser og gasspedal Reaksjonstid Atferdsendringer påvist i simulator har gjerne samme størrelsesorden og samme retning som i virkelig trafikk.
15 ADAS - Potensielle sikkerhetsproblemer Passivitet Bruk av ledig kapasitet til andre aktiviteter (sms, tv, mobil med mer.) Understimulering, manglende situasjons bevissthet Out of the loop forårsaket av passiv overvåkning og manglende årvåkenhet Ikke oppmerksom på teknisk svikt og funksjonsfeil Forvirring i forhold til system modus Tap av manuelle kontrollferdigheter (inngripen mindre effektiv ved regresjon til manuell kontroll) Kilder: Stevens (2008), Sheridan and Nadler (2006), Sheridan (2001), Bainbridge (1987)
16 ADAS - Potensielle sikkerhetsproblemer Tillit Overdreven tillit til system: Bremseevne Funksjonsområde Mulighet til å ta inn skrens Mistillit Motstand påvirker bruk, aksept, spredning (dermed sikkerhet) Kontrollerbarhet Stående fast opp glatt bakke Ukjent med betjening
17 ADAS - Potensielle sikkerhetsproblemer Mental modell Misforståelser omkring funksjon, og anvendelsesområde Eksempelvis Bruker ACC uten Stop & Go i bystrøk Tror ACC er antikollisjonssystem Skremt når ACC akselererer når target vehicle forsvinner over bakketopp, rundt sving Ikke vet at du med ABS og ESC bør tråkke bremsen i bånn Fuctional limit-module Incident-Module
18 ADAS - Potensielle sikkerhetsproblemer Atferdstilpasning Utilsiktet atferd: Økt hastighet, redusert avstand, tidsluke aksept m.m. Bruk av ITS støtte til å se på TV Bruk utenfor funksjonsområde Kjører lenger enn forsvarlig (fare for avsovning) Konsentrasjon, årvåkenhet, situasjons bevissthet Avstand til forankjørende, akksept av tidsluke Reiserute, tidspunkt for avreise Vær og føreforhold det kjøres under Transportmiddel
19 Hva kan vi si om sikkerhetseffekten?
20 Problem i forhold til å estimere sikkerhetseffekter Teknologien endrer seg stadig Atferden endrer seg over tid Liten eksponering, ulykkesdata
21 Prediksjoner av nytte by Proxy Oppskrift ( e-impact, Prosper): 1. Innhente empiriske data om atferdsendring fra Field Operational Test (FOT) 2. Oversette observert atferdsendring til prediksjon av prosentvis endring for kjøretøy med systemet 3. Predikere framtidig kjøretøypark, år for år 4. Predikere framtidig kjørestrekning pr kjørertøy, år for år 5. Predikere framtidig endring i ulykkesrate pr km, år for år 6. Predikere systemutbredelse i kjøretøyparken 7. Resultat er ulykker spart pr år Source Carstens (2008)
22 Prediksjon av endring i sikkerhet for Speed Alert Intelligent Speed Adaptation Hvis vi vet endring i kjørehastighet mellom baseline (ingen ISA) og kjøring med informerende ISA an vi kalkulere hvordan risiko endrer seg med ISA Med bakgrunn i data fra ISA-UK prosjektet (London) kalkulerte Leeds University reduksjon i ulykkesrisiko på 19.3%
23 Resultater
24 Antiskrens ESC Virkemåte: Sensorer knyttet til styring, rotasjon og fart på hvert enkelt hjul hvor ønsker føreren å styre bilen? Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 pers), med spørsmål om kjørestil, bruksmåte, erfaring og innlæring Spørreskjema: 213 av 260 med ESC Konklusjoner: Internasjonale studier: % ulykkesred. 50% red. på de ulykker det skal virke på 85 % er meget fornøyd eller fornøyd Noen få: overstyrt passasjer i egen bil 16 % sier at ESC har hindret mulige ulykker
25 Intelligent fartstilpasser - ISA Ulik grad av påvirkning: Informerende ISA begrenset virkning Støttende ISA noe fartsreduksjon Kontrollerende ISA størst fartsreduksjon Andre atferdsendringer: Tendens til å kjøre etter fartsgrensen (neg.) Økende tendens til å vike for fotgjengere (pos.) Konklusjoner: Stort potensial for ulykkesreduksjon, minus 20-25% Utfordring å skape aksept og utbredelse Display Digitalt kart m/fartsgrenser GPS
26 User Acceptence ISA Raising alertness vs Desirable vs Undesir Assisting vs Worthle Likeable vs Iriitati Effective vs Superfl Nice vs Annoying Good vs Bad Pleasant vs Unpleasa Usefull vs Useless 2,0 1,5 1,0,5 0,0 -,5-1,0-1,5-2,0 User Acceptence ACC Raising alertness vs Desirable vs Undesir Assisting vs Worthle Likeable vs Irritati Effective vs Superfl Nice vs Annoying Good vs Bad Pleasant vs Unpleasa Usefull vs Useless 2,0 1,5 1,0,5 0,0 -,5-1,0-1,5-2,0 Mean Mean
27 To ulike simulatorstudier Avansert frontlysregulering - AFS Indikatorer: Fart, sideplassering, rattbevegelser Første rapporterte atferdsstudie av AFS på verdensbasis Farten med AFS utenfor tettbygd strøk var ikke høyere enn uten AFS Farten i tettbygd strøk gikk ned med 1 3 km/t, trolig fordi fotgjengere og hindringer oppdages raskere.
28 Automatisk avstandskontroll ACC Virkemåte: Innstilling av både fartsvalg og avstand til forankjørende Metoder: Dybdeintervju og kjøring (12 personer) Spørreundersøkelse (51 av 260 pers.) Simulatorstudier: Indikatorer: Fart, avstand, pedalbruk Konklusjoner: Reduksjon av høye hastigheter viktig Positiv holdning fra brukerne Noe negativt: kjører litt fortere, sløvende, overraskende hendelser Ingen indikasjoner på hvordan ulykkestallene påvirkes
29 Karakteristika for fem læringsfaser i føreres atferdstilpasning til ADAS Learning Phase Level of experience Behaviour Duration Scenario experience Typical learning Typical problems 1.First encounter Tabula rasa Exploratory Unstable First day < 50km 1 6 hours Limited Interface use HMI related Distraction Distrust 2. Learning Novice Unstable 3 4 weeks < 1000km hours 3. Trust Relatively experienced Relativley stable Most urban, rural road/traffic conditions including day/night driving 1 6 months Most urban, rural road types including day/night driving and many weather conditions 4. Adjustment Experienced Stable 6 12 months All urban rural road types most summer winter conditions 5.Readjustment Expert Very stable >1 2 years All relevant road traffic conditions Controllability Trust Shift of locus of control Functional limitations Malfunction Rarely occurring hazard events System limitations & Malfunction HMI related distraction System limitations Passive monitoring Overreliance Drowsiness Resentment Mistrust Resentment Loss of manual control skills
30 Trender 30
31 Nye sensorer bilen kan se Source: Delphi 31
32 Sensor fusion bilen kan se enda mer Source: Dephi 32
33 Dynamisk Navigasjon Bilen ser alt Source: Vision Zero 33
34 Hva har vi lært, hva vet vi? Metodeutvikling: Forsøk i kjøresimulator er en viktig innfallsport til studier av atferd ISA, ACC og AFS: Lite statistikkdata om ulykker. Metoder for å studere atferd er derfor spesielt viktig Virkninger: Førerstøttesystemer vil bidra til stadig færre ulykker: Antiskrens, ESC: Godt dokumentert Fartstilpasser, ISA: Sterke indikasjoner Avanserte frontlys, AFS: Gode indikasjoner Aut. avstandskontroll, ACC: Svært usikkert foreløpig Systemene forbedrer måten vi kjører på dette senker risikoen, både for fører/passasjerer, og for fotgjengere, syklister og andre
35 Trafikkfarlig atferd kan takles med ITS Høyrisikogrupper : ungdom, eldre, rus, innvandrere) Begrense tilgang til bil: Alkolås Ruslås, Kjøre-hviletid m.m Sikre deg Påminner om bruk av bilbelte, varsel om skjev last, varme bremser, lavt dekktrykk m.m Assistere deg ved normal kjøring, Fart, astand, mørke (ISA, ACC, AFS ) m.m. Varsel ved farlige kjøreforhold og farlig atferd Trøtthetsdvarlser, Vinglevarsler, Blindsonevarsel,, Glatt veg m.m. Se hindringer i tåke, mørke snødrev Ved korreksjon av atferd i kritiske situasjoner Kjørefeltstøtte/holder, Antispinn m.m Ved å ta kontroll når situasjonen og føreren er ute av kontroll Nødbremseassistanse, Antisladd, Anti-rollover, 35
36 Evne til å se potensiell fare (risikopersepsjon)
37 Evne til å pumpebremse. Evne til å ta inn en skrens
38 ITS om barierre
39 Hva vet vi for lite om? Mange andre og nye systemer på trappene: Automatisk varsling av passering av midtlinje Automatisk avlesning av fartsgrenseskilt Sensorer som ser fotgjengere og bremser Tretthetssensorer. Samvirkende system Hvordan skal vi sikre god nok opplæring i virkemåte og begrensninger? Klart behov for dette. Hva blir virkningene av en slik økende robothjelp i bilen? Og, - hva med mennesket i hele dette bildet,..frihet.kjøreglede?
40 Hvilken frihet skal mennsekt ha som fører? Beslutningstøtte eller atferdsstyrende? Utviklingen på sikt går mot system der føreren har mindre mulighet til å kontrollere kjøretøyet Fra kjørefeltvarsel til kjørefeltstøtte Fra kollisjonsvarsel til antikollisjon Fra selvstyrt til overvåker til autonom
41 Evne til å holde oss våken mens vi kjører
42 Evne til å se i mørke 42
43 Kan vi basere oss på frivillighet? Utfordringen er å designe system som brukes av ungdom over tid Et system som ikke aksepteres brukes ikke Et system som ikke brukes har ingen sikkerhetseffekt!
44 Aktører og roller: Hvem gjør hva for å komme dit? Det er en rekke slike teknologier som kan hindre eller redusere konsekvensen av typiske ungdomsulykker Ruslås Trøtthets varslende biler (avsovningsulykker, uoppmerksomhet) Biler som hindrer skrens (eneulykker, møteulykker) Biler som hindrer fartsovertredelse (en rekke ulykkestyper) Selvbremsende biler (påkjøring bakfra, kryssullykker) Biler som holder deg i kjørefeltet (utforkjøring, møte, feltskifte) Nå er slik teknologi også under utprøving/utvikling for MC.
45 Langsiktig strategi Kombinasjon av tiltak Tradisjonelle og utradisjonelle Gå gradvis fram med reguleringer på området Den langsiktige strategien i forhold til røyking med gradvis sterkere regulering er en modell som kan fungere også på den trafikale arena. FOU på førerstøtte som aksepteres av ungdom FOU på førerstøtte som leser føreren Differensiering Ikke alle ungdommer driver med risikoatferd i trafikken. Poenget er ikke å stigmatisere en hel gruppe, men få bukt med et alvorlig problem som rammer mange ungdommer og uskyldig tredjepart.
46 Konklusjoner Bruk av ITS har et betydelig sikkerhetspotensiale... Intelligente transportsystemer kompenserer for mennesklige feil, svekkelser, manglende oppmerksomhet og ukritisk atferd m.m For å ta ut nyttepotensialet er det nødvendig med radikale tiltak som går på bekostning av frihet For noen er framtiden førerløs for andre ulik grad av førerstøtte 46
47 E - transport On demand Order a driverless vehicle by cellphone/pda Trials Antibes 2004 For noen kan framtiden være førerløs for andre varierende grad av førerstøtte 47 10/10/
48 Takk for oppmerksomheten Handbook of Intelligent Vehicles, Springer Nov
AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?
1 AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerTrafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer
Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Gunnar Deinboll Jenssen SINTEF gunnar.d.jenssen@sintef.no www.sintef.no 1 Innhold Teknologi og Trender Forholdet mellom passive sikkerhetssystemer
DetaljerVisjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen
RISIT Programseminar 1. og 2. oktober 2003 RISIT-prosjekt Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte Kontraktspartner: SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avdeling veg og samferdsel Presentasjon ved Professor
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011. 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no)
TRAFIKKSIKKERHETSDAGENE 2011 30.3.2011, Bilimportørenes Landsforening, Tore Lillemork (tore@bilimportorene.no) BILIMPORTØRENES LANDSFORENING STIFTET 1916 28 MEDLEMSBEDRIFTER RÅD STYRE ETTERMARKEDSFORUM
DetaljerMenneske og maskin-mennesklige begrensinger og kjøretøyteknologi. Dr. Gunnar D. Jenssen, Seniorforsker/Prosjektleder SINTEF ARENDALSUKA 2017
Menneske og maskin-mennesklige begrensinger og kjøretøyteknologi Dr. Gunnar D. Jenssen, Seniorforsker/Prosjektleder SINTEF ARENDALSUKA 2017 Autonome kjøretøy og farkoster Kilde: Adressa Trender som muliggjør
DetaljerTrafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer
Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Terje Moen, SINTEF Kursdagene ved NTNU 2010 1 Innhold Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer generelt Systemer for kjørefeltstøtte Samvirkende systemer
DetaljerKjøretøyteknologi og førerstøttesystemer
Kjøretøyteknologi og førerstøttesystemer Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker SINTEF Transportforskning 9 mars 2016 "Hva skal til for å få en sikrere vegtrafikk" Gunnar Deinboll Jenssen SINTEF Seniorforsker,
DetaljerToyota vil lage enda sikrere biler
Toyota vil lage enda sikrere biler Integrert sikkerhetskonsept blir basis for nye teknologier TOYOTA MOTOR CORPORATION (TMC) lanserer nå et Safety Management Concept, et uttrykk for den retningen Toyota
DetaljerITS og trafikksikkerhet
ITS og trafikksikkerhet Moderne ITS og førerstøttesystemer i bil Seniorrådgiver Torbjørn Tronsmoen Innhold: Hvorfor førerstøttesystemer? Hvilke har størst potensiale for reduksjon i antallet drepte og
DetaljerHva gjør denne dingsen da?
Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108
DetaljerFremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk
Fremtidens transportløsninger ny teknologi i bil og trafikk Ragnhild Wahl, SINTEF (med god hjelp fra kollega Terje Moen) Autonome kjøretøyer science fiction? Neste generasjon veginfrastruktur mer enn asfalt
DetaljerITS for trafikksikre biler og førere
ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?
DetaljerMAZ6_14R1_PSL_V2_#SF_NOR_NO_bp 16/01/ :50 M{ZD{ _14R1_MAZ6_8pp_V2.indd COV2 19/12/ :23:29
M{ZD{ 6 2 3 6 1 7 5 2 4 3 8 4 5 SIKKERHET FREMFOR ALT Mazda6 er designet med en rekke intelligente teknologier for å gi deg og dine passasjerer en trygg reise. Blant de aktive sikkerhetssystemer finns autobrems
DetaljerAgenda. Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på?
Førerstøttesystemer Agenda Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på? Hva kommer i framtiden? Den moderne
DetaljerForventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk?
Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Evaluering av produkter og prototyper Terje Moen, Forskningsleder 1 The Challenge. (ITS Torino 2000) Info display Trafficsign
DetaljerTrafikanten i en førerløs framtid
Intelligente transportsystemer / trafikkteknikk Trafikanten i en førerløs framtid Dr. Gunnar D. Jenssen Seniorforsker Transportforskning Teknologidagene 7. oktober 2014 1 Hva er autonom transport? Autonom
DetaljerRapport. Adaptiv cruisekontroll (ACC) i Norge. Utbredelse, bruksmønster og konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling
- Åpen Rapport Adaptiv cruisekontroll (ACC) i Norge Utbredelse, bruksmønster og konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Gunnar Deinboll Jenssen Lone-Eirin
DetaljerAtferdsanalytisk laboratorium
Atferdsanalytisk laboratorium -En aktivitet i prosjektet ITS på veg mot 2020 Bjørn Lund Seksjon for ITS og trafikkteknikk Hva er laboratoriet? En arena for analyse av atferdsmessige effekter av ulike ITS-systemer:
DetaljerITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling
1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,
DetaljerITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke
DetaljerM{ZD{ 6 203920_14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd 1-3 20/07/2015 10:05:18
M{ZD{ 6 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 2 3 1 7 6 4 5 14 15 SKYACTIV TECHNOLOGY 16 17 6 1 7 5 2 4 3 8 18 19 SIKKERHET FREMFOR ALT Mazda6 er konstruert med en rekke intelligente teknologier for at du og dine
DetaljerDIALOGMØTE OM BUSSMATERIELL 11.1.2013
DIALOGMØTE OM BUSSMATERIELL 11.1.2013 BILIMPORTØRENES LANDSFORENING: 25 MEDLEMSBEDRIFTER nesten alle merker RÅDET (25 importørledere) STYRE (5 medlemmer + 2 vara) ETTERMARKEDSFORUM (repr. fra alle medlemmer
DetaljerAtferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020»
Atferdsstudier en delaktivitet innenfor «ITS på veg mot 2020» Bjørn A. Lund 1 Oversikt Målsetning med aktivteten Fokusområder Konkrete aktiviteter Ressurser og verktøy Erfaringer og vegen videre 2 Målsetning
DetaljerIntelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk
Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2
DetaljerOrientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!
Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005
DetaljerHVA BETYR PILOTERS YTEEVNE FOR FLYSIKKERHET OG OPERATØRENES INNTJENING? Stian Antonsen, SINTEF/NTNU
HVA BETYR PILOTERS YTEEVNE FOR FLYSIKKERHET OG OPERATØRENES INNTJENING? Stian Antonsen, SINTEF/NTNU 2 Nøkkelord Flight Data Monitoring (FDM): the routine downloading and analysis of flight recorder data
DetaljerFørerstøttesystemer status og potensial for framtiden
Sammendrag: Førerstøttesystemer status og potensial for framtiden TØI rapport 1450/2015 Forfattere: Alena Høye, Ingeborg S. Hesjevoll, Truls Vaa Oslo 2015 162 sider For fem ulike typer førerstøttesystem
DetaljerFørerkort klasse B ny læreplan 2005
Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim
DetaljerSMARTE BILER. 24. august 2018
24. august 2018 2 Selvkjørende biler er ikke en ny tanke De første ideene spores tilbake til 1930-tallet. Første teknisk fungerende selvkjørende biler kom på 50-tallet Da spådde GM at dette var på plass
DetaljerMot fremtidens trafikkteknikk
Mot fremtidens trafikkteknikk None smakebiter fra FoU programmet: TRafikkteknikk moderne datafangst og ANalysemetodikk (TRAN) Tomas.levin@vegvesen.no Hva er trafikkteknikk? Transportation engineering is
DetaljerBehavioural adaptation, risk perception and vulnerable road users: Prediction of outcomes of Intelligent Transport Systems
Behavioural adaptation, risk perception and vulnerable road users: Prediction of outcomes of Intelligent Transport Systems TRANSIKK-programmet Presentert av Truls Vaa, Transportøkonomisk institutt forsker
DetaljerFørerstøttesystemer:
Førerstøttesystemer: Beregning av trafikksikkerhetseffekter ved ulike implementeringsnivåer Trafikantatferd, kjøretøy og trafikk: Teknologidagene 6.-10.oktober 2014 Clarion Hotel & Congress 8. oktober
DetaljerHøring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerTrafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978
DetaljerØkonomisk analyse av ITS-baserte trafikksikkerhetsteknologier: en eksplorerende studie
Økonomisk analyse av ITS-baserte trafikksikkerhetsteknologier: en eksplorerende studie Basert på EU-prosjektet IN-SAFETY ITS-fagdag, Oslo 12. april 2010 Jeg skal si litt om følgende: Det finnes foreløpig
DetaljerAv/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg
Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,
DetaljerUAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene?
UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Avdeling for sikkerhet og miljø, TØI Teknologidagene 2015 «Ulykkesanalyser - Statens vegvesens arbeid
DetaljerRoad Lighting and Traffic Safety
PhD-prosjekt Road Lighting and Traffic Safety Per Ole Wanvik Statens vegvesen Region sør Vegbelysning er energikrevende I Norge: 1 mill. lyspunkter 1 TWh/år 1 mia kr/år til strøm Oppfordring fra SD i 2003:
Detaljer6. Forskning og utvikling i bilbransjen
6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen
DetaljerFareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve
Sal C Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve Torkel Bjørnskau, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk Fareoppfattelse ( hazard perception ) i opplæring og
DetaljerNy teknologi med hovedfokus på kjøretøy
Ny teknologi med hovedfokus på kjøretøy Terje Moen SINTEF 1 Passive sikkerhetssystemer Reduserer skade på fører og passasjerer når ulykken først er ute. Eksempler på passive sikkerhetssytemer: Mekanisk
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerHvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?
Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak
DetaljerNY TEKNOLOGI SIKKERHET, MILJØ, FREMKOMMELIGHET Tore Lillemork, Bilimportørenes Landsforening
Tore Lillemork NY TEKNOLOGI SIKKERHET, MILJØ, FREMKOMMELIGHET Tore Lillemork, Bilimportørenes Landsforening BILIMPORTØRENES LANDSFORENING BILIMPORTØRENES SERVICEKONTOR 28 medlemsebdrifter / Stiftet 1916
DetaljerElektronisk stabilitetskontroll. Få det meste ut av din nye Ford
36 Elektronisk stabilitetskontroll Få det meste ut av din nye Ford Ford Transit er utstyrt med elektronisk stabilitetskontroll (ESC)Ø1) som standard. Det avanserte systemet overvåker kontinuerlig den retningen
DetaljerTRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium
Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no
DetaljerTrafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer
DetaljerEt trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011
Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for
DetaljerAUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE
AUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE Terje Moen, seniorrådgiver Transport & Logistikk 2017, Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, 24. oktober 2017 Bakgrunnsbilde: thecoolist.com
DetaljerTrafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet
Sammendrag Trafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet TØI rapport 1580/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017, 80 sider Rapporten presenterer resultater fra litteraturstudier
DetaljerUerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?
TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn
DetaljerKjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014
Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT
ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært
Detaljer15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m
Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
DetaljerUtviklingen innen etappemål og tilstandsmål
Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet
DetaljerITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet
ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet - Forsterkning av eksisterende TS-tiltak - Nye ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet Professor Stein Johannessen Institutt for bygg, anlegg og transport,
DetaljerOppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:
DetaljerDrepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)
Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44
DetaljerFORD NYE FOCUS FOCUS_2015_V7_MASTER_240x185 Cover.indd /11/ :45:17
FORD FOCUS 6 7 8 Powered by FORD EcoBoost 9 10 11 14 15 16 17 18 20 250 PS. 345 Nm 0-100km/h 6.5s 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 32 33 34 1 5 2 6 3 7 4 35 x 87 37 By Landevei Motorvei Dynamisk
DetaljerUlykkesstatistikk Buskerud
Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om
DetaljerVelkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS
Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets
DetaljerITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
DetaljerSammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper
TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens
DetaljerSYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.
SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere
DetaljerITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011
ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerNye muligheter innen vegbelysning. Ragnar Gjermundrød
Nye muligheter innen vegbelysning Ragnar Gjermundrød Dagens muligheter Morgensdagens muligheter Vestfold Fylkeskommune våren 2013 Hva finnes? Radarstyrt lys? LED? Hvor mye kan vi spare i strømutgifter?
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerTrafikkulykkene i Rogaland Desember 2012
PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept
DetaljerStatens vegvesen og ITS Noen smakebiter
Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan
DetaljerKandidatoppgave. Kandidatoppgave. 2-årig grunnutdanning. For trafikklærere. Kim Annar Aas & Thomas Birkeland
Kandidatoppgave Kim Annar Aas & Thomas Birkeland Illustrasjon fra PReVENT Kandidatoppgave 2-årig grunnutdanning For trafikklærere Avdeling for trafikklærerutdanning, Stjørdal 1 SAMMENDRAG Denne rapporten
DetaljerMC og moped i bytransport
MC og moped i bytransport Myke trafikanter Vulnerable road users comprise pedestrians, cyclists and motorised two wheelers Non-motorised road users, such as pedestrians and cyclists as well as motorcyclists
DetaljerHovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk
Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til
DetaljerForslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP
Forslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP - NTP - - Framdrift 29. februar : Transportetatene og Avinor sitt innspill til NTP sendes til Samferdselsdepartementet Seint /tidlig : Stortingsmeldingen
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
DetaljerResultatkonferansen 12.juni Bedre Sikkerhet i trafikken (BEST)
Resultatkonferansen 12.juni 2018 Bedre Sikkerhet i trafikken (BEST) Hva lærte vi av FoU-programmet BEST? Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet BEST Programmet startet i 2013 BEST har vært et 5-årig
DetaljerRisiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram
Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet
DetaljerTrafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak
Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til
DetaljerTrafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen
Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune 12.04.2018 Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Skal
DetaljerPrioritering av godstransport
Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen
DetaljerBedre Sikkerhet i Trafikken BEST
Etatsprogram 2013 2017 Bedre Sikkerhet i Trafikken BEST Overordnet innsatsområde: Vurdering av potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde Temaområder: Hvordan redusere omfanget av fartsrelaterte
DetaljerTrafikkavvikling ved KØ
Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)
DetaljerREKKEVIDDEKONGEN. dra dit du vil uten å bekymre deg for flatt batteri.
NYE OPEL AMPERA-E REKKEVIDDEKONGEN Med en rekkevidde på over 500 kilometer, åpnes en helt ny verden for den som kjører elektrisk 1. Tiden da en elektrisk bil bare var egnet til korte turer er historie.
DetaljerHELSE OG SOSIAL Virksomhet bolig- og tjenestetildeling. Eldre og bilkjøring
HELSE OG SOSIAL Virksomhet bolig- og tjenestetildeling Eldre og bilkjøring Bilen er en viktig del av mange eldres livsstil. Det er nødvendig for å ha et aktivt hverdagsliv og å fungere i samfunnet, også
DetaljerKunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
DetaljerEvaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk
Sammendrag: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk TØI rapport 1339/2014 Forfatter: Alena Høye Oslo 2014 45 sider En før-etter evaluering av streknings-atk (SATK) på 14 SATK-strekninger
DetaljerBorealis. Intelligent highway ITS på lavtrafikkerte veger. Workshop Tromsø,
Borealis Intelligent highway ITS på lavtrafikkerte veger Workshop Tromsø, 23.5.2017 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hensikt med forprosjektet 3. Intelligent Highway på E8 4. Hva skal til for å tilrettelegge for
DetaljerAUTOMATISERING AV TRANSPORTSYSTEMET i et historisk perspektiv
AUTOMATISERING AV TRANSPORTSYSTEMET i et historisk perspektiv Teknologi dagene Clarion 24otober 2017 Gunnar Deinboll Jenssen, PhD Seniorforsker SINTEF 1 Teknologi og samfunn Hva er automatisert transport?
DetaljerRusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016
Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest
DetaljerBefolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd. Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet
Befolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet Tema Bakgrunn Fart som trafikksikkerhetsproblem Førerstøttesystem
DetaljerSammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data
Sammendrag Dybdestudier av fartsrelaterte ulykker ved bruk av UAG-data TØI rapport 1569/2017 Forfatter: Alena Høye Oslo 2017 109 sider Basert på materiale til Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG)
DetaljerNVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt
NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for
DetaljerTrafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane
Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
DetaljerModellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009
Modellering av fartsvalg Trafikdage Aalborg 2009 Bakgrunn I perioden 2006-2008 gjennomførte IRIS et feltforsøk, hvor vi undersøkte effekten av Intelligent Speed Adaptation Kjørestilen til 50 unge førere
DetaljerVinterdrift. Fremtidig satsning
Vinterdrift Fremtidig satsning 02.11.2017 Strategiske målområder for SVV Designe tjenester og prosesser 02.11.2017 Målstrukturen til NTP samt effektiv bruk av ressurser 02.11.2017 Et glimt fra Trøndelagen
Detaljer0-visjonen: Hva betyr det?
På ulykkesstedet Trafikksikkerhet og risiko. Hva er det vi egentlig snakker om? Ankomst 0-visjonen: Hva betyr det? Erik J. Jølsgard Flysikkerhet? * Lion Air-ulykken, 29. oktober i fjor *Ethiopean Airlines,
DetaljerDifferensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko
TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres
DetaljerManuelle kontra automatiske bomstasjoner. (trafikksikkerhet, økonomi, etc)
Manuelle kontra automatiske bomstasjoner (trafikksikkerhet, økonomi, etc) Innlegg ved Kristian Wærsted, Seksjon for trafikkforvaltning, Vegdirektoratet Bompengekonferansen i Trondheim 2010 Disposisjon
Detaljer