En krisepakke for miljøet: Sikre og styrke innsatsen for naturvern og klima

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: Faks: Oslo, 2. mars 2009 Innspill til statsbudsjettet for 2010 En krisepakke for miljøet: Sikre og styrke innsatsen for naturvern og klima Den rødgrønne regjeringen må prioritere miljøløftene i Soria Moria-erklæringen slik at de gir varige effekter i neste Regjeringsperiode og kan brukes til å dra Norge ut av finanskrisa i en mer bærekraftig retning. Etter at de tre første budsjettene i 2006, 2007 og 2008 prioriterte kommuneøkonomi og barnehager, gav endelig budsjettet for 2009 og Regjeringens finanskrisepakke et grønt løft. Dette må i budsjettprosessen for 2010 videreutvikles og sikres for å gi barnehagebarna en bærekraftig framtid og mange nye meningsfylte arbeidsplasser. Regjeringens hovedprioriteringer for 2010 bør være investeringer i å ta vare på naturmangfoldet i Norge og i utviklingsland, oppfylle klimaforliket og legge om norsk næringspolitikk og utviklingspolitikk til å drive fram fornybar energi og bærekraftig teknologi. Parallelt med dette må det etableres et endringsprosjekt for norsk naturressursforvaltning. Her kan det gjøres strukturelle grep ifm statsbudsjettet (se vedlegg). WWF viktigste innspill til budsjettet er: 1) En krisepakke for naturmangfoldet på land og i havet på 2 milliarder. Til lands bl.a. ved å styrke kommunenes miljøvernstillinger med 500 mill kroner, 800 mill kroner til vern av skog og 200 mill kroner til å styrke miljøforvaltning. Til havs bl.a. 100 mill kroner til å redusere bifangst og stoppe fiske etter rødlista arter og 200 mill kroner til marin verneplan og kartlegging av havbunnen. 2) Investér i nasjonale klimautfordringer med 1 milliard til offshore vind, garantér en langsiktig minstepris på fornybar elektrisitet og forplikt Norge til karbon- fangst og lagring for alle store punktutslipp. 3) Miljøbistand som klima- og utviklingsvirkemiddel økt med 4,5 milliarder: 1 milliard til utviklingsland for klimateknologioverføring og lavkarboninvesteringer, etabler et klimatilpasningsprogram med 3 milliarder i året og et naturmangfoldprogram med 500 mill kroner i året. President: HE Chief Emeka Anyaoku Director General: James P. Leape President Emeritus: HRH The Duke of Edinburgh Founder President: HRH Prince Bernhard of the Netherlands Registered as: WWF-World Wide Fund for Nature WWF-Fondo Mondiale per la Natura WWF-Fondo Mundial para la Naturaleza WWF-Fonds Mondial pour la Nature WWF-Welt Natur Fonds Also known as World Wildlife Fund 1/11

2 Redd naturmangfoldet Havressursloven er vedtatt og Naturmangfoldloven blir vedtatt i budsjettets hovedprioritering innen norsk naturressursforvaltning må være å gjøre disse lovene til sektorovergripende og effektive virkemiddel for å stoppe tapet av naturmangfold i Norge. Dette må få betydelige budsjettkonsekvenser for de viktigste departementene som forvalter norsk natur eller legger rammene for forvaltingen av norsk natur (MD, LMD, FKD, SD, OED, KRD). WWF foreslår en naturmangfoldsatsing med tiltakene nedenfor på land og i havet på totalt 2 milliarder. Kompetanseløft og arbeidsplasser for naturmangfoldet: Den miljøfaglige kompetansen i kommunene må gjenreises og fylkesmannens miljøvernavdeling må få flere årsverk. Lokalt og regionalt ansvar for bevaring av naturrikdommen (eks: forvaltning av verneområder, helhetlig vannforvalting, nye handlingsplaner) krever betydelig kompetanse. Det må øremerkes 500 millioner kroner som incentivmidler fra KRDs kommuneramme til kommuner som har miljøvernledere og til naturmangfoldstillinger på regionalt nivå. Kunnskapsgrunnlag for naturvern: Kartlegging, overvåking og forskning innen biologisk mangfold må fortsatt tilføres betydelige midler, spesielt viktig når kravene til beslutningsgrunnlag skjerpes gjennom den nye Naturmangfoldloven. Artsprosjektet trenger en forskningsplattform for å framskaffe oppdatert kunnskap om vårt artsmangfold. Minimum 20 mill NOK årlig over en periode på minst 10 år fra 2009 til. Den naturlige skolesekken bidrar til å legge grunnlaget for rekruttering til og interesse for utdanning innen natur- og miljøfag. Midlene bør økes med 10 mill NOK og liknende prosjekt bør startes opp i videregående skole. Styrk skogvernet: Prisen for å øke skogvernet til minimumsmålet om 4,6 % vern vil være ca. 3,5 milliarder kroner. Statsbudsjettet for 2010 må inneholde minst 800 mill NOK til vern av skog, og det må lages en opptrappingsplan for det videre skogvernet. Det må gis 5 mill NOK over LMDs budsjett til frivillige organisasjoner for å engasjere seg i frivillig vern og Levende Skog-prosessene. Vern og forvaltning: Sluttføring av nasjonalparkplanen og forvaltning og skjøtsel av verneområder trenger en økning på 50 mill NOK i forhold til 2009-budsjettet. Miljøvennlig og fornybar energi: Det må settes av til sammen 40 mill NOK til fylkeskommunal utarbeiding av helhetlige planer for vindkraftverk og for småkraftverk som skal sikre at de mest miljøvennlige prosjektene får prioritet. Gi Naturmangfoldloven muskler: Styrk forvaltningen gjennom SNO, Økokrim, et proaktivt Direktorat for naturforvaltning og etablering av Miljøombud med 200 millioner NOK i Rovdyr: Regjeringen må legge en langsiktig plan for bekjempelse av ulovlig jakt på fredet vilt, med gode økonomiske rammer, videreutvikling av forebyggende metoder. Flytt samla midler til rovdyrskadeerstatning fra MD til LMD og inn i Landbruksoppgjøret som ansvarliggjøring og incitament til effektiv/balansert bruk av slike midler vis a vis midler til skadeforebyggende tiltak og andre virkemidler. Offentliggjøring av miljøfiendtlige subsidier og av plan avvikling av disse: Finansdepartementet må legge fram en plan for avvikling av miljøfiendtlige subsidier og hvordan budsjettmidler til disse ordningene kan omdisponeres til miljøtiltak. Omtrent halvparten av de truede artene i Norge er knyttet til gammel skog. Regjeringen har bevilget 246 millioner kroner for å få mer stående skog og hente ut mer energi av skogen. Mye av disse midlene vil subsidiere veibygging 2/11

3 og hogst i ulendt terreng som til nå har vært utilgjengelig for skogbruk og hvor biomangfold derfor er bevart. Hogst i slik skog vil føre til tap av biologisk mangfold. Satsning på kystskogbruk krever nybygging av vei og annen infrastruktur. Dette er direkte motvirkende i forhold til Soria Moria-erklæringens løfte om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen Veibygging på ny grunn reduserer både villmark, dyrket mark og naturareal og bidrar til å øke trafikk-kapasiteten og klimautslippene. Legg inn et forbud mot dette i Nasjonal transportplan som et virkemiddel for å vise hvordan klimautslippskurven skal snus, samtidig som man beskytter naturmangfoldet. Dette må videre bli en føring for Samferdselsbudsjettet Fremmede arter: Sett av 70 mill NOK til tiltak mot høyrisikoarter over MD, FID og LMDs budsjetter (se også nedenfor) Styrk kartlegging, handlingsplaner og vern av norske havressurser Styrk kampen mot ulovlig fiske: Fortsettelse av kampen mot ulovlig fiske krever styrking, og økning av Fiskeridirektoratets budsjett med 30 millioner kroner, samt øremerkede midler til Fiskeri- og kystdepartementet. Økt innsats for å hindre rømming av oppdrettsfisk: Tidligere år har arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk vært prioritert av Regjeringen. I statsbudsjettet for 2007 og 2008 fikk Fiskeri- og kyst departementet kun 2 millioner kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming, men selv ikke denne lille satsningen ble videreført i Rømming utgjør fremdeles en betydelig trussel mot villaks og kysttorsk. Det må gis midler til etterforskning av rømmingshendelser og rømmingsforebyggende arbeid gjennom styrking av Fiskeridirektoratets budsjett med minimum 30 millioner kroner. Miljøeffekter av torskeoppdrett: Norge har en stor og fortsatt voksende lakseoppdrettsnæring. I tillegg har torskeoppdrett hatt stor vekst de siste årene. Kysttorsken er hardt presset og villaksen truet i mange vassdrag. Sammenlignet med laks, er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett. Det er et stort behov for forsking som ser på miljøeffekter av torskeoppdrett. Det må avsettes 10 millioner NOK til kartlegging av miljøeffektene av torskeoppdrett over FKDs budsjett. Stopp i fisket på rødlistede arter og iverksett tiltak for gjenoppbygging av bestandene: Artsdatabankens rødliste over truede og sårbare arter i Norge inneholder flere marine arter. Helt eller delvis norske fiskebestander er listet både som kritisk truet, sterkt truet og sårbare. Regjeringen har lovet å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, men fortsetter fisket på truede og sårbare arter. Fiskebestander som sterkt redusert svekker sin rolle i økosystemet og risikerer å komme ned på nivåer som gjør det vanskelig å bygge dem opp igjen, med risiko for at bestandene ikke kan restaureres. WWF er bekymret for ål, tobis, kysttorsk, nordsjøtorsk, hummer, uer, kveite, pigghå og rødspette. Havressursloven som Stortinget nettopp vedtokt, sier: Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Dagens forvaltning av de flere arter er ikke bærekraftig og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom, fordi bestandene er på historisk lave nivåer som reduserer nåværende og framtidige inntektsmulighetene for fiskere. WWF mener det må utarbeides nye forvaltningsstrategier med hovedformål å bygge opp bestandene, med 50 millioner NOK øremerket over FKDs budsjett. 3/11

4 Bifangst: Moderne fiskeutstyr er effektivt, men fanger også ofte utilsiktet sjøpattedyr, sjøfugl, haier, fisk og bunndyr. Bifangst er et stort problem for økosystem og fiskere. En betydelig innsats er gjort i norske fiskerier for å redusere bifangst, men det gjenstår mye. Kartlegging og tiltak er dårlig for sjøpattedyr, sjøfugl og bunnfauna. WWF ønsker iverksatt kartlegging av all bifangst i norske fiskerier, og handlingsplaner for å redusere bifangst. I 2010 trengs det 50 millioner NOK over FKDs budsjett. Marin verneplan: Marine verneområder er viktige for å bevare naturverdier og økosystemer i havet og langs kysten. Slike områder skal være representative og gi beskyttelse for hele eller deler av et økosystem. Den marine verneplanen er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 43 ( ) Vern og bruk i kystsona (kystmeldingen), og vil følge opp intensjonene i meldingen om biologisk mangfold og meldingen om et rent og rikt hav. I 2001 ble det opprettet et rådgivende utvalg som foreslo områder til verneplanen. Marin verneplan del I må sluttføres, og marin verneplan del II må igangsettes. Havressursloven og den kommende naturmangfoldloven gir nye muligheter for verneområder. WWF ønsker raskt prioritering av dette slik at ikke ytterligere områder går tapt og ødelegges. Marin verneplan II må igangsettes for åpent hav og med fokus på å beskytte bunnsamfunn mot fiskeredskap. 100 mill NOK i Stans seismikkskyting i vernede naturperler: Ingen bevilgning til seismikk utenfor Lofoten, Vesterålen eller andre sårbare/verdifulle havområder. Kartlegging av havbunn: MAREANO-prosjektet kartlegger naturverdiene på havbunnen i norske farvann. Hittil har prosjektet midler til å fullføre 60 prosent av kartleggingen av havbunnen i Barentshavet innen forvaltningsplanen skal evalueres i MAREANO må gis bevilgninger som sikrer full kartlegging av havbunnen, bunnhabitater og dype havområder. Etterslepet på 100 mill NOK bør bevilges i Styrket kartlegging og forskning i Antarktisk: Antarktis er et av de mest fantastiske stedene på jorden, det er fullstendig omringet av det ville Sørishavet, er dekket av is og har noe av verdens mest spektakulære dyreliv. Næringskjeden i Antarktis er kort og tett sammenvevd, og dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. WWF er bekymret for effekter av klimaendringer på krill og andre deler av økosystemet, og effekt av fiske på krill på dyr som er avhengig av den. Som signaturland til CCAMLR kan Norge påvirke forvaltningen av ressursene i Antarktis. Norge er i dag desidert største nasjon i krillfisket, og norske myndigheter ta ansvar. Styrket forskning vil bidra til at beslutninger baseres på god faglig informasjon. Norge bør ta en ledende rolle gjennom videre forskning og langtidsovervåking i Antarktis. Datainnsamling i Antarktis er teknisk utfordrende og ressurskrevende. Arbeidet må støttes med øremerkede midler på rundt 80 millioner kroner årlig. Fremmede arter: Regjeringen har varslet oppfølging av Norsk svarteliste 2007, som inneholdt en risikovurdering for 217 fremmede arter i Norge, herav er 93 vurdert som høyrisikoarter. Budsjettet for 2008 inneholdt ikke økte bevilgninger til tiltak. I statsbudsjettet 2009 ble arbeidet mot fremmede arter økt med 10 millioner kr. Kongekrabbe er ikke nevnt. Krabben er introdusert art i våre farvann. Hvis bestanden øker ytterligere kan den gjøre stor skade på økosystemet i Barentshavet. WWF har krevd oppretting av et belønningssystem for fangst på kongekrabbe, ettersom det ikke er tilstrekkelig med fritt fiske for å begrense spredningen. Et belønningssystem eller fangstfond vil stimulere økt uttak av kongekrabbe. Dersom fangstfondet blir utsatt ytterligere et år bidrar dette direkte til ytterligere spredning av kongekrabben. Det bør settes av 30 millioner kr til tiltak mot 4/11

5 høyrisikoarter over MDs budsjett. I tillegg 20 millioner kr over FKDs budsjett som tiltak mot marine fremmede arter og tilsvarende over LMDs budsjett mot fremmede arter i landbruk og hagebransjen. Styrk beredskap for og trygging av norske havressurser Helhetlig forvaltning av Svalbard/Arktis. En helhetlig forvaltningsplan for Svalbard må på dagsordenen og gis en tidsplan. Prinsippet om økosystembaserte nasjonale planer som grunnlag for å forvalte sensitive områder på en helhetlig måte er anerkjent nasjonalt. Dette vil være en god eksportartikkel for Norge å introdusere denne type tenkning ifm Svalbardmeldingen og senere i de internasjonale diskusjonene om fremtidig forvaltning av Arktis. I en slik plan vil man kunne drøfte overnasjonale konvensjoner og traktater (UNCLOS) med bakgrunn i avgrensede områder, og avdekke behov for nye løsninger, avgrensninger, operasjonelle avtaler og reguleringer for å bevare felles miljøarv. En helhetlig forvaltningsplan for Svalbard vil styrke Norges posisjon som forvalter av Svalbard og pådriver for fred og sameksistens. Det settes av 20 mill kroner til dette over UD og MDs budsjett. Økt samarbeid med Russland og forvaltning av nordområdene. Styrk forskning og forvaltning i Barentshavet og vri innsatsen fra kald-krigs atomopprydding til fokus på den største reelle utfordringen; forvaltning og bevaring av levende ressurser og økosystemer: Økt satsing på slikt forvaltnings- og miljøsamarbeid vil gi mer likevektig interessegrunnlag for samarbeidet og styrke samarbeidet i nordvestrussland for å møte ny virkelighet med klimaendringer. Oppbygging av sivilt samfunn i Russland: Bevilg 200 millioner kroner til å styrke samarbeidet med Russland, oppfølgning av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og utarbeidelse og gjennomføring av en handlingsplan for miljø- og forvaltningssamarbeid. Oppgradering og styrking av oljevernutstyr og depoter: I Kystverkets rapport fra oktober 2005 Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til anbefalt beredskapsnivå fremlegges det et behov for minst 260 millioner kroner innen 2010, til utskifting av gamle oljelenser, utstyr for strandsanering og opplæring og kompetanseheving av mannskaper tilknyttet depotene. Likevel bevilget regjeringen kun 88 millioner på statsbudsjettet for en tredjedel av det akutte behovet. Bevilgninger for å sikre en tilstrekkelig oljevernberedskap langs hele norskekysten må prioriteres, og de resterende 172 millionene ihht. dokumentert behov fra Kystverket må bevilges. Forskning på nytt oljevernutstyr: Status på oljevernmateriellet forverres ytterligere av at det heller ikke for 2009 er bevilget en krone til forskning på utvikling på moderne og tidsmessig oljevernutstyr. Dagens lenser, opptakere og dispergeringsutstyr har ikke utviklet seg og fått bedret sin kapasitet på flere årtier. Problemet har vært kjent lenge uten at det er blitt bevilget midler til forsknings- og utviklingsaktivitet som kan bøte på dette. Lite marked for salg av kostbart utstyr gjør at private investorer vegrer seg for å satse i nyutvikling av oljevernutstyr derfor må det offentlige midler stimulere forskningsmiljøer og utstyrsleverandører til nytenkning og utvikling. Dette gjelder spesielt opptak av olje på sjøen i mørke, dårlig vær, høy sjø og is, men også i utvikling av utstyr for langvarige strandrenseoperasjoner. Et forsiktig anslag på behovet er 100 millioner kroner, som tidligere estimert fra Stortingsmelding 14 På den sikre siden. Styrking av slepebåtberedskapen: På statsbudsjettet for 2009 foreslo Regjeringen å bruke 74 millioner kroner til å leie inn et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Fartøyet skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge og skal erstatte ett av Kystvaktas 5/11

6 fartøy. Dette betyr at man ikke styrker slepebåtberedskapen. Rapporten Nasjonal slepebåtberedskap, 18. januar 2006, anslo at tilstrekkelig statlig slepebåtberedskap vil koste 350 millioner kroner årlig. I tillegg kommer 75 millioner kroner i investeringskostnader. I Soria-Moria-erklæringen ble det lovet at regjeringen vil sikre en god slepebåtkapasitet med rask responstid langs hele kysten. Etter tre år er løftene ikke innfridd. Fra 2010 legges det riktignok opp til styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Dette innebærer at vi fra 2010 vil kunne ha en tilstrekkelig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Men på Vestlandet, Sørlandskysten og ved Stad er den statlige slepebåtberedskapen ikke-eksisterende. Tilstrekkelig statlig slepebåtberedskap langs hele kysten må sikres. Det vil koste 350 millioner kroner årlig pluss 75 millioner kroner i investeringskostnader. Skipsvrak: Langs norskekysten ligger det flere tusen vrak fulle av kvikksølv, kobber, nikkel, bly, sennepsgass og andre farlige stoffer. De fleste av vrakene er verken kartlagt eller sjekket for miljøgifter. Opprydding av skipsvrak er kostbart, vanskelig og tidkrevende, men helt nødvendig for å sikre et rent og sikkert marint miljø. Likevel har bevilgningene vært så små at de fleste vrak har blitt liggende som tikkende miljøbomber. Miljøfarlige vrak må tømmes for avfall og om mulig fjernes. Regjeringen må gi Kystverket øremerkede midler til opprydding av gamle vrak, med en oppstart på 500 millioner kroner. Klimainnsats på nivå med klimautfordringene Regjeringen oppfyller med statsbudsjettet for 2009 mange av punktene i klimaforliket. Dette bidrar i beste fall til å redusere utslippsveksten, men setter oss ikke på kurs mot 30 prosent reduksjon i utslippene innen 2020, som er kjernen i klimaforliket. Det viktigste tiltaket for å møte nasjonale klimautfordringer, er å redusere behovet for energi fra fossile energikilder. Transportsektoren og oljesektoren står hver for seg for ca ¼ av Norges klimagassutslipp, mens oppvarming basert på fossil energi står for omtrent 1/5 av utslippene. De viktigste grepene for å møte nasjonale klimautfordringer bør derfor være å: Skaff grønn kraft og elektrifiser norsk sokkel og transportsektoren o Offshore vindkraftutbygging: Legg frem en handlingsplan for elektrifisering av sokkelen med utgangspunkt i krav om elektrifisering av alle nye installasjoner og prioritert elektrifisering av felt med relativt høy gjenværende levetid og potensial som oppkoblingspunkt mot offshore vindkraft. o Teknologiutvikling - 1 milliard til et testsenter og infrastruktur for utprøving av forskjellige teknologier for flytende offshore vind produksjon. o Implementering - garantert minstepris på kraft levert fra vind til plattform for å få en kombinert satsning på offshore vindkraft basert på eksisterende teknologi (bunnfast) og elektrifisering av utvalgte deler av sokkelen. o Statkraft pålegges å bygge ut infrastruktur for elektrifisering av prioriterte felt med kombinert tilrettelegging for oppstart av test/demonstrasjonsprosjekter for både bunnfaste og flytende havvind i tilknytning til olje og gass installasjoner. Dette finansieres gjennom nettleie og tilknytningsplikt for offshore installasjoner. o Elektrifisering av transportsektoren: Utvikle transportsystemer som ikke lenger baserer seg på bruk av flytende hydrokarbon som drivstoff, men elektrisitet. 6/11

7 Fordelsbehandlingen av elbiler styrkes ytterligere gjennom å redusere fordelsbeskatning fra 50 % til 100 %. Firmastøtte til sykkel og kollektivtrafikk gis tilsvarende fritak. I tillegg, fult momsfritak for leasing av elbil og for batterileie Plugg-inn hybrider som kan kjøre 30 km på elektrisitet må få samme fordelspakke som elbiler i en tidsavgrenset periode fram til Provenynøytralitet kan opprettholdes ved å øke satsene for høy vekt, motoreffekt og CO 2-ut stlipp. o Ordningen med avgiftsfri diesel avvikles i sin helhet. Erstatte fossil energi til oppvarming med fornybar biomasse Det bør fokuseres på å omgjøre energibruken i bygninger. Oljekjeler bidrar til lokale og globale utslipp. WWF mener at vi allerede har ventet altfor lenge med å sette i verk effektive tiltak for å fase ut oljekjelene. o Oljekjelene bør forbys fra 2015 og Enova bør administrere en nasjonal panteordning fram til da. o Det varsles en opptrapping av avgiften på fyringsolje med 20 øre per liter hvert år fram til forbudet trer i kraft. El-avgiften økes tilsvarende. Alt fossilt brensel må omfattes av samme grunnavgift slik at den må innføres for naturgass. o Det bør samtidig satses på biomasse til oppvarming, med fortsatt satsning på fjernvarmeutbygging og bruk av rentbrennende vedovner gjennom å øke Enovas inntekter gjennom å øke påslaget på nettariffen. o Det bør gjennom Framtidens byer og delfinansiert av Enova og Husbanken etableres pilotprosjekter for lavenergibydeler med fokus på lavenergi-rehabilitering, bygging av passivhus og utnyttelse av solvarme. Karbonfangst og -lagring. o Få på plass fullskalarensing av gasskraftverkene på Kårstø innen 2011/2012 og Mongstad innen 2014 i tråd med fremdriftsplanene for disse. o I forbindelse med klimamøtet i København bør Norges binde seg til CO 2 -fangst og -lagring for alle norske større punktutslipp blant annet Snøhvit, Grenland, Tjeldbergodden og raffineriet på Mongstad. I statsbudsjettet for 2010 må det derfor settes av midler til planlegging og forprosjektering for dette. Videre opptrapping av miljøsatsing i bistanden Klima og naturmangfold i utviklingspolitikken Soria Moria-erklæringen stadfester at Norge skal bli verdensledende innen miljørettet bistand. Øk miljøbistand med 500 millioner kroner per år med en satsing på naturmangfold, og følg opp skogkarbonbevilgningene med tilsvarende addisjonelle midler til teknologioverføring, lavkarboninvestering og klimatilpasning: o I følge Handlingsplanen for miljørettet bistand fra 2006 skal hovedprioriteringen i norsk miljøbistand være forvaltning, bruk og bevaring av naturressurser og biologisk mangfold. Dette er ikke fulgt opp. For å omsette dette i praksis må det opprettes et eget program for bevaring av biologisk mangfold og lokalbasert naturforvaltning i utviklingsland under Norad som får 500 mill kroner i /11

8 o Ta vårt globale klimafotavtrykk på alvor: 1 klimamilliard til teknologioverføring og lavkarboninvestering i utviklingsland som produserer norske forbruksvarer som er produsert og importert uten at miljøkostnaden ved klimautslippene er inkludert. Bidra til utvikling av lavkarbon utviklingsbaner overfor Kina og India (sammen med Russland de utviklingsland hvor vi har størst CO 2 -fotavtrykk). o Legg fram en strategi for klima og bærekraft for all norsk bistand basert på klimavasking av all norsk bistand og etabler et Klimatilpasningsprogram under Norad med 3 milliarder i året. 8/11

9 Vedlegg Forslag til strukturelle grep for klima, biomangfold og forskning Parallelt med budsjettendringer foreslår WWF at det etableres et endringsprosjekt for norsk naturressursforvaltning. Her kan det gjøres strukturelle grep ifbm statsbudsjettet. Det bør også opprettes et Miljøombud i Norge som uavhengig organ og motvekt mot den sterke næringspolitiske og forvaltningsmessige styringen på miljøområdet. Strukturelle grep for klima, biomangfold og forskning Soria Moria sier Hensynet til natur og miljøvern skal gjennomsyre planlegging i alle sektorer. En grunnleggende årsak til at miljøtiltak i Norge ofte blir svakere enn behovet, er at de tunge forvaltningssektorene ikke ser miljø som sin reelle hovedprioritet. Så lenge den sektorvise tyngdekraften ikke utfordres vil de store ressursene årvisst gå til tunge interesser uten overordnet miljøansvar. Miljøinteresser vil nærmest pr. def. bli for lette. Det er denne faste vektfordelingen som hindrer tilstrekkelig store miljøtiltak. I forbindelse med budsjettprosessen bør det etableres fora og starte prosesser utenfor etablerte forvaltningsstrukturer som utfordrer måten miljøbeslutninger fattes på i forvaltningen. Målet er 1) Å skape varig faglig/politisk legitimitet for nytenking om samfunnsprosesser som er grunnleggende for total norsk miljø- og klimaprofil. 2) Å revurdere sektoransvar innen miljø og gi støtet til omfordeling av sektoransvar som sikrer nødvendig miljøansvar og tilstrekkelig vekt bak ansvart. Forslag til endringsprosjekt: Lang sikt: Lag en offentlig struktur som kan gjennomføre bærekraft Start vurderingen av hvordan offentlig forvalting må omstruktureres for å fremme, ikke hindre, bærekraftig utvikling. Erkjennelsen i Storting og regjering av miljø- og klimatrusselen innebærer også en erkjennelse av det kreves grunnleggende endringer i hvordan samfunnet forvalter, bruker, produserer og beslutter. Men dagens offentlige struktur, sektorinndeling og innbyrdes maktforhold reflekterer er utformet for å drive fram nettopp den samfunnspraksis som vi nå erkjenner at ikke er bærekraftig. Disse strukturene bidrar direkte til at viktige politiske miljøinitiativer blir svekket og forsinket. Mellomlang sikt: Opprette og finansiere eksterne strukturer som setter miljøpolitiskagenda (som f.eks Lavutslippsutvalget) Lag et sektormålutvalg for sektorvise klimamål og tiltak mål bør være å tilrettelegge for en endelig etablering av et absolutt tak for norske innenlandske klimagassutslipp Opprett parallelt med OEDs Energiråd: o Klimarådet for å konkretisere og operasjonalisere klimaforliket ytterligere o Naturvernrådet for å løfte naturvernpolitikken for å svare på Riksrevisjonens kritikk og sørge for sterke lover: Naturmangfoldloven, Havressursloven og PBL 9/11

10 Opprett et Miljøombud med oppgave å overvåke offentlig oppfølging av vedtatte miljømål på vegne av bredt anerkjente men politisk/økonomisk svake miljøinteresser. Kort sikt: Gjennomgang av sektoransvaret på miljø Start en prosess der målet er at sektordepartementene reelt holdes ansvarlig for sektoransvaret på miljø gjennom budsjettprosessen: o Effekter av sektorbudsjetter på klimautslipp og biomangfold skal vurderes av MD på samme måte som FIN vurderer økonomisk konsekvens o Samkjør den overordna budsjettprosessen i FIN med MD o Krever en gjennomgang av både sektoransvaret og MDs struktur og endringer i disse o Rapporter på dette i Nasjonalbudsjettet o Restrukturer FIN for å bli et bærekraftsdepartement hvilke underliggende etater mangler? Styrk og restrukturer MD, per i dag for svakt Parallelt med statsbudsjettprosessen: o Gjennomgå intern organisering av MD og øk graden av forhåndsinstruksjon når MD deltar i interdepartementale utvalg o Økt faglig fristilling av underliggende etater og understreking av deres uavhengige naturfaglige mandat. Dette må samordnes med betydelig økte grunnbevilgninger til MDs underliggende etater o Bruk forurensingsloven mer offensivt o Bruk ny Naturmangfoldlov som gir viktig og sårbar natur reell og varig beskyttelse på faglig grunnlag. Dessuten ny Plan- og Bygningslov og Havressurslov som ivaretar føre-varprinsippet. Ta tilbake definisjonsmakten i ressurspolitikken o Sameksistens på sokkelen må erstattes av økosystembasert forvaltning gjennom strukturelle grep o Utred en alternativ utviklingsbane på norsk sokkel på basis av økosystembasert forvaltning, forvaltningsplaneierskapet til MD og klimautfordringen: Norge må over til det bærekraftige energisamfunnet lenge før fossile energiressurser er uttømt. o La klima og levende ressurser styre nordområdepolitikken. o Legg om StatoilHydros strategi til en utviklingsbane for et bærekraftig norsk energiselskap som skal utvikle og ha høy inntjening på det fornybare energimarkedet. Restrukturer forskningspolitikken for endring og ikke sementering som i dag (god start i klimaforliket) o Løft diskusjonen om dagens forskning er en refleks av og en styrking av dagens tyngdepunkt og ikke en refleks av våre visjoner og behov o Fjern sektordepartementenes forskningsbudsjett og sentraliser dette til Kunnskapsdepartementet sektordepartementene bør argumentere ovenfor KD for prioriteringer. o Økt ansvar til Forskningsrådet på basis av nasjonale prioriteringer 10/11

11 o Egen satsing, koordinert med Artsprosjektet/Artsdatabanken, på å ivareta de grunnleggende kunnskapsforusetningene for bærekraftig natur/ressursforvaltning. gjenoppbygging av permanent fagkompetanse/miljø på arter (taksonomi) kapasitet for permanente overvåkingsserier for de viktige habitat/ arter/ andre parametre i norske økosystemer 11/11