Foredrag/nytt utstyr/måling

Transkript

1 Terje Storlien åpnet møte på vegne av komiteen med å ønske de 22 fremmøtte velkommen til møte på Finnsnes. Han gikk gjennom det foreløpige programmet. Gunnar meldte i går ettermiddag at han ikke kunne komme. Svar på spørsmålene er oversendt og Nils Roar foredrar disse. Branngruppene skal Gunnar ha et foredrag om i Tromsø i neste uke, derfor ikke så mye om dette temaet nå. Willy tar orienteringen om DLE konferansen. Flere fra salen syntes ikke noe om at DSB, nok en gang, glimret med sitt fravær. Jording og overspenningsvern ble tatt opp som aktuelt tema til neste møte. Foredrag/nytt utstyr/måling v/ole Myrvold fra ELMA Bakgrunn fra Brønnøysund som energimontør og elektriker. Har jobbet hos ELMA i omkring 2 år og bor nå i Oslo området. Etablert : 1983 Solgt til Lois Paulsen : 1998 Skiftet navn : 2001 Solgt til New Instruments : 2004 Aksjekapital : 1,5 mill Omsetning 2011 : 24 mill Antall ansatte : 8 Antall solgte instrumenter pr år : Firmaet er nå en av de største på måleinstrumenter i Norge. De har i alt 400 instrumenter i katalogen sitt for: elektro, tele/data, elverk, elektronikk, energi, ventilasjon, kjøle, vvs, miljø og termografi kameraer. Alle deres multimeter har en livstidsgaranti. Cat X jo høyere siffer jo - 1 -

2 nærmere trafoen kan instrumenter brukes. Cat 4 typisk for bruk på nettstasjonsklemmene. (Cat 1 kun i stikkontakter ute i anlegget.) Sann RMS er viktig ved måling i anlegg med forvrengninger på spenningen. Viktig å vite hva en gjør når en måler. LED, styringer og trafoer gi en god del støy (harmoniske) i anlegget. Enkelte varmepumper er også en kilde til støy og transienter (opp til 500V peaker på sinusen)

3 Gratis app er for visualisert opplæringsvideo for sluttkontroll (søk etter ELMA på APP-store) finnes både for iphone og Android-telefoner. Isolasjonsmåling fase-fase i anlegg med utstyr med elektroniske forkoblinger kan gi skader på disse. Noen utdrag av grafikken fra presentasjonen er tatt inn ovenfor. Har fått oversendt hele presentasjonen, men har begrenset hva som skal inn i referatet slik at dette ikke skal bli for stort å sende som e-post vedlegg (Foreliggende referat er på omkring 5 Mb). Presentasjonen fra Elmo er på 66,6 Mb og ligger under Høstmøte Finnsnes i avd Elsikkerhet sin mappe i TK. For de som har tilgang til fildeling kan eventuelt link videresendes. Spørsmål og henvendelser vedrørende uklarheter kan sendes foredragsholderen på om@elmainstruments.no, mobil: Forskriftsspørsmål, Gunnar Langmo DSB Harstad Nils Roar tok denne seansen i Gunnar sitt fravær. Han hadde sett gjennom spørsmålene tidligere på dagen, men satt ikke med noen endelige svar. Flere av spørsmålene var diskusjonstema. 1. TFXP (5 typer, 3 grønne og 2 grå) - 3 -

4 Nødvendig med skifte av kabeltype ved koblingspunkt/kortslutningsvern? Etter en del diskusjoner ble problematikken rundt dette oversendt Gunnar Langmo for utdypinger i etterkant av møtet. Følgende svar kom (i etterkant av møtet): Dersom det er koplingspunkt utvendig på vegg legges ikke grønnkabelen inn. Mange skjøter kabelen i jorda utenfor bygget og dette medfører et svakt punkt. Da er det bedre å legge kabelen hel til første fordeling. Videre er det en fordel å legge kabelen fram til ei hovedfordeling hvor det er plassert effektbryter i stedet for å etablere et unødvendig kortslutningsvern på mur utvendig. Dersom dette kortslutningsvern allikevel skal være der legges selvfølgelig annen kabel inn. 2. VVB vannstoppvakt - 4 -

5 Waterguard Adapter Dette blir satt inn i kjøkkenskap der det er montert vv-bereder på 2000W. Kan vi godta dette? Svar fra DSB-Harstad: Plugg og stikkontakt delen av produktet faller inn under serien (del 1 og trolig 2-2 eller 2-5). Elektronikk delen faller nok inn under Automatic electrical controls for household and similar use. I Norge vil vi I tillegg kreve NEK 502 eller tilsvarende. Hvis samsvarserklæringen inneholder dette så er det OK med omsetning. Om den egner seg til bruk sammen med en VVB er en annen sak. Hvis den er merket med 16A så er det ok, men om den bare er merket 10A (som en del lignende produkter er) så kan vi sikkert få samme historien som vi har hatt på vanlige stikkontakter og VVB. Men lovlig bruk er det jo, men kanskje ikke så smart. Bortsett fra der man krever fast tilkobling av VVB da Men som DSB er vil vi selvfølgelig oppfordre til at man går over til et fastmontert system, som for eksempel Elko s LS system. På dagens moderne kjøkken er det ikke uvanlig å ha kaffemaskiner, kjøleskap, VVB og oppvaskmaskin tilkoblet vann. Burde man kreve fastmontert vannvakt? Noe å tenke på 3. Merking av 2-polet bryter Hvor i NEK 400 er det beskrevet at to-polet brytere skal merked med 0 på vippa? Svar fra DSB-Harstad: NEK 400 topolet bryter og merking: Henger kanskje igjen fra gamle dager der dette var et krav i FEB for alle flerpolte brytere. Kravet kan avledes av dagens 514.1, men er ikke lenger absolutt. På en måte er lysbryter på bad definert som frakoblingsbryter og må da følge Vi har vel også skrevet noe i Elsikkerhet om tolkning av 701 og brytere, men dette forsvant når 701 ble hasterevidert av NEK NK64 i Det er denne versjonen som nå gjelder

6 4. VVB effekt (elementets effekt) Gjelder tilkobling av varmtvanns beredere - fast tilkobling/stikkontakt Viser til NEK Avsnitt sier at, sitat: "Varmtvannsbereder med effekt på 2000 w eller mer skal være fast tilkoblet". Det viser seg at flere installatører fremdeles tilkobler berederne over stikkontakt med den begrunnelse at det står 1,95 kw på merkeskiltene på berederne. Se vedlagte bilde fra en benkebereder med påklistret merkeskilt utenpå isolasjonen. NEK 64 komiteen presiserer følgende, sitat: -" NEK :2010, avsnitt krever at alle varmtvannsberedere med en effekt på 2000 w eller mer skal fast tilkobles. NK64 legger til grunn at det er varmtvannsberederens merkeeffekt som angitt på berederens merkeskilt som skal legges til grunn for å fastslå om berederen skal fast tilkobles eller ikke". NK64 sin tolkning er følgende: Tilkobling av varmtvannsberedere NK64 har mottatt spørsmål knyttet til fast tilkobling av varmtvannsberedere i samsvar med NEK :2010, avsnitt Det blir hevdet at selv om en varmtvannsbereder er merket med 2000 W, så er det reelle effektbehovet lavere enn hva som er angitt som merkeeffekt. NK64 presiserer at bakgrunnen for kravet i NEK :2010, avsnitt er å redusere branner pga varmgang i stikkontaker/plugger. Erfaringer viser at dette problemet er størst ved tilkobling av varmtvannsberedere fra 2000 W og oppover, og siden markedet har operert med merkeeffekter på 1500 W, 2000W, 3000 W, ble grensen for fast tilkobling satt til 2000W. For å tydeliggjøre kravet har NK64 i sitt møte vedtatt følgende tolkning knyttet til NEK :2010, avnbitt : NEK :2010, avsnitt krever at alle varmtvannsberedere med en effekt på 2000 W eller mer skal fast tilkobles. NK64 legger til grunn at det er varmtvannsberederens merkeeffekt som angitt på berederens merkeskilt som skal legges til grunn for å fastslå om berederen skal fast tilkobles eller ikke. Ettersom de fleste vanlige beredere i boligsammenheng nå er påstemplet 1,95 kw, og installatørene fremdeles tilkobler disse over stikkontakt, ønsker jeg derfor DSB sitt syn på om dette er ok, og innenfor NEK 400, sine intensjoner. Ut fra dette, hva mener DSB er riktig tilkoblingsmåte i eksempelvis tilfellet med benkeberederen, og andre beredere på 1,95 kw? Fra Paul Sørensen, TKE - 6 -

7 Merknad: Se Normguiden av Just Erik Ormestad, side 347: Det ser ut som at noen leverandører nå tilbyr varmtvannsberedere med en effekt på 1950W, men forfatteren håper at elektrofagfolk ikke lar seg lure til å forsyne en slik varmtvannsbereder via stikkontakt og støpsel. Da har de i så fall gjort en dårlig risikovurdering, og ikke tatt inn over seg normens målsetning om at boliginstallasjoner skal ha et høyt elsikkerhetsnivå. Effekt VV-bereder i forhold til NEK 400? Nedstempling til 1,95kW. (Se bilde nedenfor). Hva synes DSB om dette? Svar fra DSB-Harstad: NEK NK64 satte en grense på 2kW for å ha noe å forholde seg til. Vi kunne ha sagt at VVB alltid skal ha fast tilkobling, men komiteen valgte å vente med det. Er elementet under 2kW, så gjelder ikke kravet om fast tilkobling. Slik må det dessverre være. 5. VVB med apparatkontakt - 7 -

8 Kommentar fra DSB-Harstad: Standarden sier at det ikke er lov å ha apparatkontakt på en VVB. OSO sluttet å produsere VVB med apparatkontakt i februar DSB har kontaktet de antatt største norske VVB produsentene med tanke på å informere om bakgrunnen for kravet om fast tilkobling av VVB på 2000W og spørsmål om de bruker apparatkontakt. Samtidig har vi bedt om deres risikovurdering hvis de har produkter med 1995W for plugg tilkobling eller har solgt VVB me apparatkontakt. Særlig med tanke på de VVB med apparatkontakt som allerede er solgt vil vi vurdere dokumentasjonen vi har mottatt, se på hvilke tiltak de har gjort og hvor godt disse har blitt gjennomført før vi evt. Vil gjøre noen vedtak. 6. VVB varmgang Kommentar fra DSB-Harstad: Til de DLE som har spurt har jeg sagt at om de kommer over tanker med svidd eller deformerte apparatkontakt kan de håndtere det på samme måte som om de kommer over en vanlig veggmontert stikk med de samme skadene. Altså avvik

9 Kommer de over tanker med apparatkontakt som er helt fine kan de ikke fjøre annet enn å informere om faren og oppfordre til å bytte tilkobling. OSO har ferdige sett for ombygging fra apparatkontakt til fast ledning. Om det finnes et program for utbytting av apparatkontaktene i regi av OSO vet jeg ikke før jeg får lest svaret på vår ovenfor nevnte forespørsel

10 7. Varmtvannsberedere varmgang Nedmerking til 1995W. Kommentar fra DSB-Harstad: DSB s forslag var å sette grensa på 1500W, nettopp for å slippe å havne i den situasjonen vi har kommet i nå men det synes ikke normkomiteen var noen god ide, så de justerte den til 2000W. I serien skal effektmerkingen være innenfor +/- noen %. Så å merke en tank med 1995W eller 1950W selv om elementet er 2000W er OK etter standarden. Jeg mener allikevel at om man under en boligkontroll kommer over en slik tank (i ny bolig) skal man kreve fast tilkobling. Er selve elementer merket med 1995W eller mindre kan vi ikke gjøre noe. (Tas videre til neste forum for nærmere avklaring.) 8. Varmtvannsberedere varmgang i koblingshus. Kommentar fra DSB-Harstad: Dette er et problem med eldre tanker og ledninger som ikke tåler temperaturen. Bør nok bytte ledning om ikke så lenge

11 Merknad: På et kabelkurs for noen år siden ble det sagt at med 70 Cdriftstemperatur så var levetiden på ordinær plastisolasjon 20 år. Om temperaturen steg til 90 C så sank levetiden til ca 2,5 år. 9. Samsvarserklæring Hva gjør vi når installatøren lyver i tilbakemeldingen på utført arbeid etter tilsyn? Kommentar fra DSB-Harstad: Når installatøren lyver i det han skriver i samsvarserklæring blir dette et systemavvik ved DLE tilsyn. DLE har da åpning til å kreve tilsendt samsvarserklæring for hvert eneste anlegg som bygges i en periode for å forsikre seg om at installatøren gjør det han skal. Se vedlagte dokument samt Elsikkerhet rundt samme dato. PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Notat Side 11/24 Vår dato Vår referanse /1692-1/ Saksbehandler Deres dato Deres referanse Kari Magndal Til Nettverksgruppe 2 - fel, Kopi til Oddmund Foss Fra PEL v/kari Magndal Fel 12 og 14 Problemstillinger rundt dette med melding om arbeid, spenningssetting av anlegg, sluttkontroll, samsvarserklæring og CE-merking er et stadig tilbakevendende tema. I mars i år ble det i møte med NELFO ved Bjørn Sørensen gått igjennom de vanligste spørsmålene rundt disse temaene. På bakgrunn av dette møte er det laget et utkast der ulike problemstillinger er tatt opp. Deler av innholdet i dette utkastet er hentet fra ulike nummer av Elsikkerhet, nyhetsbrev og lignende. Under følger utkastet: Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12 og 14 - klargjøring av aktuelle problemstillinger Melding om arbeid Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 14, melding. Veiledning til

12 Før utførelse og endring av elektriske anlegg påbegynnes skal det sendes melding til Produkt- og Elektrisitetstilsynet eller den de bemyndiger. For mindre endringer kreves det ikke melding. Meldingen skal minst inneholde: eiers/byggherres navn og adresse samt adressen for anlegget, forventet effektforbruk, bruksområde for anlegget, navn på installatør, grensesnitt mellom utførende ved eventuelle delte entrepriser og antatt tidspunkt for ferdigstillelse For anlegg tilknyttet et forsyningsanlegg som er pålagt tilsynsansvar (se 7 med veiledning) skal melding sendes vedkommende elektrisitetsverk. Med "mindre endringer" menes endringer som ikke berører vern mot overstrøm herunder vern mot overbelastning og kortslutning. Med "bruksområde for anlegget" menes beskrivelse til hvilket formål anlegget skal brukes (bolig, skole, industri, landbruk osv). Dersom anlegget eller deler av det utsettes for spesielle ytre påvirkninger angis dette f. eks. med kode angitt i NEK 400 tabell 51A. Unntatt fra melding er følgende anlegg, såfremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlig område: Anlegg med nominell spenning ikke høyere enn 50 V vekselspenning og 120 V likespenning. Anlegg i campingvogner, campingbiler o.l. Strømaggregater med ytelser høyst 10 kva. Fast anlegg som forsynes fra et strømaggregat er meldingspliktig selv om aggregatet har ytelse lavere enn 10 kva. Anlegg som er unntatt fra melding, f. eks. 12 V solcelleanlegg, skal likevel oppfylle kravene til sikkerhet i denne forskriften. En rekke aktører har tatt opp problemstillingen rundt når det skal sendes melding til Det lokale eltilsyn, DLE, om at arbeid skal utføres i et eksisterende anlegg. Normal praktisering vil være å sende melding om arbeid når det er endring av anleggets bruksområde og/eller inntaksvernet endres. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, fel, 14 gir imidlertid hjemmel for å kreve melding om arbeid for ethvert oppdrag hvor vern mot overstrøm berøres. Dette vil i praksis si ethvert oppdrag hvor vern helt ned til siste kurssikring skiftes, ettermonteres eller endres. I tilfeller der det er grunnlag for å anta manglende etterlevelse av sikkerhetskravene i fel, kan dermed DLE med hjemmel i forskriftens 14, håndheve en strengere praksis. En håndheving av en strengere praksis enn det som er ansett som normal praktisering av melding om arbeid skal ha til formål å fremtvinge etterlevelse av sikkerhetskravene i fel og skal opphøre når formålet er oppnådd

13 I henhold til fel 14 kreves det at meldingen skal inneholde navn på installatør. På skjemaet "Melding om installasjonsarbeid" skal navn på bedrift/elentreprenør fylles ut. På den første delen av dette skjemaet, til og med tekniske data om installasjonen, fremkommer det at underskrift skal være av ansvarlig elentreprenør. Det er imidlertid mulig å gi fullmakt til en elektrofagarbeider til å skrive under. Når det blir gitt en slik fullmakt må dette komme klart frem av virksomhetens dokumenterte internkontroll, IK, hvor også navn på vedkommende fremgår. Spenningssetting av anlegget Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring skal den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller kravene i fel. Denne verifikasjonen kan gjennomføres som beskrevet i NEK 400, del 6. For å kunne gjennomføre en slik verifikasjon, vil det være nødvendig å få påsatt spenning på anlegget. En slik verifikasjon skal dokumenteres og legges ved samsvarserklæringen. Dette betyr at anlegget må spenningssettes før en ferdig samsvarserklæing med tilhørende dokumentasjon kan utstedes. Det fremgår av siste del av skjemaet "Melding om installasjonsarbeid" at ansvarlig elentreprenør bekrefter ved sin underskrift at netteier kan spenningssette installasjonen/anlegget, og at denne/dette tilfredsstiller sikkerhetskravene i fel. Denne underskriften kan også være av en elektrofagarbeider, dersom det er gitt fullmakt til dette. Dette må komme klart frem av virksomhetens dokumenterte internkontroll, IK, hvor også navn på vedkommende fremgår. Det er viktig å ha det klart for seg at erklæring om samsvar og melding om installasjonsarbeid ikke er det samme. Erklæring om samsvar er et forhold mellom installatør og kunde. Melding om installasjonsarbeid er et forhold mellom installatør og nettselskap/tilsyn. I melding om installasjonsarbeid inngår melding om arbeid. Det vil si at nettselskap/tilsyn ikke med bakgrunn i forskriftene kan kreve samsvarserklæring for å spenningssette anlegget. Anlegget trenger heller ikke være ferdig, men skal være i en slik tilstand at det er egnet for sluttkontroll, samt "elsikkert". Dette garanterer installatøren eller den han/hun bemyndiger med sin underskrift. Installatøren er ansvarlig for at de han/hun bemyndiger påser at videre arbeid foregår i henhold til gjeldende forskrifter. Her vil forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg, fsl, være sentral. Verifikasjon/Sluttkontroll Verifikasjon av anlegget består av to hoveddeler; en visuell kontroll og en måling/prøving. NEK 400 del 6 beskriver nærmere hvordan verifikasjonen kan gjennomføres. I forbindelse med måling av kontinuitet i jordleder og i utjevningsforbindelser er det i NEK 400 punkt anbefalt at prøvingen utføres med en strømforsyning som har en spenning i ubelastet tilstand på mellom 4V og 24V DC eller AC, og med en minimum strøm på 0,2 A. Dette er imidlertid kun en anbefaling. Hovedhensikten er å verifisere at det er kontinuitet i jordleder og i utjevningsforbindelser, og dette kan dermed også utføres med annet utstyr

14 Det er viktig å merke at ved måling av isolasjonsresistansen i TN-C-S-systemer som inneholder elektronisk utstyr, må fase- og nøytralleder være sammenkoblet. Dette fordi måling uten sammenkobling av alle fase- og nøytralledere kan skade elektronisk utstyr. Elektronisk utstyr må frakobles før slike målinger utføres. Overgangsmotstanden for jordelektroden skal verifiseres ved måling i de tilfeller der det er praktisk mulig. I tilfeller hvor en slik måling ikke lar seg gjennomføre skal det dokumenteres med bakgrunn i beregninger/tabeller for et tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Sluttkontrollen skal dokumenteres og legges ved samsvarserklæringen. Dette kan være et dokument i form av en sjekkliste. Samsvarserklæring Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 12, kontroll, erklæring om samsvar og dokumentasjon. Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring skal den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller forskriftens krav. Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V. Som underlag for slik erklæring skal det være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Erklæring om samsvar og dokumentasjon skal overleveres eier av anlegget. Dersom det har vært nødvendig å ta spesielle forholdsregler i anlegget for å oppfylle kravene Veiledning til 12 Ansvar i tilknytning til elektriske anlegg er regulert i 9. Forskriften angir ikke spesifikt hvilke deler av dokumentasjonen det tillegger hhv ansvarlig for prosjektering og ansvarlig for utførelse å overlevere eier. Hvor prosjektering og utførelse er fordelt på flere aktører må det derfor foretas en koordinering mellom disse slik at den samlede dokumentasjonen som overleveres eier oppfyller forskriften. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det utstedes en felles erklæring som omfatter både planlegging og utførelse og som undertegnes av alle involverte aktører. Erklæring om samsvar må minst inneholde følgende: Navn og adresse til den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget. Identifikasjon av anlegget, herunder adresse. Betegnelse på normer anvendt helt eller delvis, eller andre tekniske spesifikasjoner som anlegget er basert på i tilfelle normer ikke er anvendt. Forsikring om at anlegget oppfyller kravene til sikkerhet i denne forskriften. Underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget. Dato for erklæringen

15 om elektromagnetisk kompatibilitet, skal den som prosjekterer eller utfører anlegget utarbeide instruksjon for bruk og vedlikehold av disse tiltakene. I vedlegg II er det vist eksempel på slike erklæringer om samsvar. Dokumentasjonen som er underlaget for å kunne utstede en erklæring om samsvar må bl.a. omfatte følgende: En beskrivelse av anlegget hvorav følgende spesielt skal fremgå: - Type og sammensetning av kretser (type uttak som forsynes, antall ledere og ledertverrsnitt, forlegningsmåte). - Prinsipiell oppbygning av kretsene med referansesystem, drifts- og anleggsmerking. Kretsskjema skal gi fullstendig informasjon om forbindelse mellom komponenter/utrustninger og beskrive virkemåten. - Data som er nødvendige for å identifisere vern, frakoblings- og bryterutstyr og slike komponenters plassering. For enkle anlegg kan denne beskrivelsen istedet bestå av en kursfortegnelse eller liknende. En liste over anvendte normer og eventuelt en beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle de overordnede kravene i forskriftene når normer ikke er anvendt. Resultatene av beregninger og risikovurdering osv, jf 16 med veiledning, Rapport fra kontroll som nevnt i første ledd. Ved endring av bestående anlegg må behovet for utarbeidelse av ny dokumentasjon vurderes konkret. Ved mindre endringer kan det være tilstrekkelig å foreta inntegning, retting e.l. på eksisterende dokumentasjon. NEK har utgitt normer som er relevante for utforming av dokumentasjon. Elektrotekniske beregninger er nødvendige dersom oppfyllelse av forskriftens sikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte. Omfang av risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt risiko, for enkle anlegg med lav risiko anses slike vurderinger ikke påkrevd

16 Samsvarserklæringen er et dokument fra den som prosjekterer og/eller utfører et elektrisk anlegg til den som mottar det elektriske anlegget. I dette dokumentet erklærer vedkommende virksomhet at den har levert et elektrisk anlegg som oppfyller forskriftenes sikkerhetsnivå. Et av de viktigste argumentene for å innføre slik erklæring var å synliggjøre ansvar hos aktørene. Samsvarserklæring skal overleveres eieren etter at anlegget er ferdig utført, kontrollert og prøvet og før anlegget tas i bruk. Samsvarserklæring må overleveres eier før anlegget tas i bruk da fel 13 krever at eier av anlegget til enhver tid skal oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon. Fel 13 pålegger også virksomheten plikt til oppbevaring av slike erklæringer i minst 5 år. Av dette følger at dokumentet også er tenkt nyttet i tilsynsøyemed, ved at DLE for det første kan verifisere om plikten til å utstede en slik erklæring blir etterlevd, og for det andre kan nytte disse dokumentene til å velge ut tilsynsobjekter. Sistnevnte kan gjøres med tanke på å verifisere at virksomhetene virkelig leverer anlegg i henhold til myndighetskravene. Utover dette kan det også tenkes at DLE finner grunnlag for å kreve kopi av samsvarserklæringen fra en eller flere virksomheter i en periode for å fremtvinge og kontrollere etterlevelse av pliktene i 12. Dette skal imidlertid være av midlertidig karakter og skal opphøre når virksomhetene synes å etterleve sine plikter. Veiledningen til fel 12 angir et minstekrav om innholdet i samsvarserklæringen. Underskrift av den/de ansvarlige for prosjektering, utførelse eller endring av anlegget er et av punktene og skal ikke fravikes. Myndighet til å utstede samsvarserklæring, kan derimot delegeres til en elektrofagarbeider. En slik delegering må imidlertid komme klart frem av virksomhetens dokumenterte internkontroll, IK, hvor navn på vedkommende fremgår. Det skal utstedes samsvarserklæring på alle nye anlegg og alle endringer. Det vil si en endring helt ned til for eksempel utvidelse med en stikkontakt og noen meter kabel. Det er bare når en defekt del/komponent/utstyr i et anlegg skiftes ut med en lik del/komponent/utstyr at man ikke behøver å utstede ny samsvarserklæring, fordi anlegget i slike tilfeller ikke er endret. Dersom endringen er utført på et eldre anlegg der sikkerhetsnivået er basert på tidligere forskrifter, skal samsvarserklæringen henvise til den forskriften som er benyttet. At samsvarserklæringen skal leveres før anlegget tas i bruk medfører at samsvarserklæring generelt ikke kan sendes sammen med eventuelle sluttregninger eller akontoer etc. med mindre disse sendes/leveres eier før anlegget tas i bruk. Dersom regninger o.l. sendes/leveres før eier tar anlegget i bruk er det imidlertid ikke noe i veien for at samsvarserklæringen kan være en del av regningen. I slike tilfeller er det heller ikke noe i veien for at sjekkliste for sluttkontroll kan stå på samme ark. Uansett må installatør beholde kopi av dette i 5 år. Samsvarserklæringen må også i dette tilfellet inneholde de elementer som fremgår av veiledningen til fel 12. For mindre arbeid i eksisterende anlegg vil det kunne aksepteres at samsvarserklæingen med tilhørende dokumentasjon sendes med faktura dersom dette skjer innen rimelig tid. 3 uker vil anses som innen rimelig tid

17 For større anlegg som består av flere innkoblinger av deler av anlegget underveis kan det være hensiktsmessig med en slags oppsummering. Det kan da sendes en "total" samsvarserklæring til slutt som omfatter hele anlegget. Det må imidlertid i alle tilfeller finnes samsvarserklæringer "underveis" dvs. på de anleggsdeler som er tatt i bruk av eieren. Dersom en installatør har en fast kunde der det blir foretatt kontinuerlige jobber ved et tilholdssted på en større bedrift, kan det skrives en datert loggbok for det utførte arbeidet. Samsvarserklæring kan da skrives en gang i måneden etter denne loggboken. Det fremgår av veiledningen til 12 hvilken dokumentasjon som minst må medfølge. Ved større anlegg kan det være behov for "renskrevet og revidert" dokumentasjon. Denne kan overleveres eier senere, men dette fraviker ikke at korrekt dokumentasjon skal følge med samsvarserklæringen, men den kan være foreløpig. I veiledningen til fel 12 fremgår det at dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av anlegget. I tillegg til en beskrivelse av anlegget, skal det i dokumentasjonen også følge med følgende: En liste over anvendte normer og eventuelt en beskrivelse av løsninger som er valgt for å oppfylle de overordnede kravene i forskriftene når normer ikke er anvendt. Resultatene av beregninger og risikovurdering osv, jf fel 16 med veiledning, Rapport fra kontroll som nevnt i første ledd. En enkel sjekkliste kan være en rapport fra sluttkontroll Brukerveiledninger Som det fremgår i punktene over skal dokumentasjonen inneholde en risikovurdering. Risikobegrepet inneholder to elementer, sannsynligheten for at en gitt situasjon eller hendelse skal oppstå og de konsekvensene dette vil kunne ha. Dette innebærer at man kan ha høy risiko selv om det er liten sannsynlighet for at noe skal skje, dersom det vil være store og alvorlige konsekvenser hvis det skjer. Omfanget av risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt risiko. For å kunne foreta en risikovurdering er det derfor nødvendig å vite noe om forholdene omkring anlegget. I denne forbindelse er det viktig med god kommunikasjon mellom installatør og kunde/eier av anlegget. Viktige punkter å kartlegge kan være: hvilken type bygg hvilken type virksomhet som er ment for bygget anleggets kompleksitet om virksomheten medfører noen spesielle forhold, jf. eksempelvis NEK 400 tabell 51A hvilke konsekvenser kan feil medføre Veiledningen til fel 12 gir mulighet for at beskrivelsen av anlegget for enkle anlegg isteden kan bestå av en kursfortegnelse eller liknende. Enkle anlegg kan eksempelvis være boliger, jf dessuten tabell 51A. For enkle anlegg, der man har normale forhold og en lav risiko, vil det ikke være påkrevd med en nærmere vurdering av ulike risikomoment

18 Installatør bekrefter gjennom samsvarserklæringen at anlegget er forskriftsmessig utført. Når anlegget er tatt i bruk er det eier/bruker som er ansvarlig for at anlegget til enhver tid tilfredsstiller forskriftens krav. Dersom DLE kontrollerer anlegget som "eiers anlegg" skal eier av anlegget få rapport på eventuelle mangler som oppdages. Det er da eiers ansvar å sette anlegget i forskriftsmessig stand. Hvis manglene finnes som et resultat av en kontroll av installatøren for eksempel gjennom en verifikasjon av arbeid utført av installatørens ansatte, skal fremdeles eier ha rapporten og eier er ansvarlig for å sette anlegget i forskriftsmessig stand, men denne rapporten vil også inngå som en del av de funn som er gjort under kontroll av installatøren. 10. Halogenbelysning avstand Bildene av dør under halogenlampe er klassisk. Prosjekterende / installatør har ikke forstått sitt ansvar. Det er ikke usannsynlig at dørblad blir stående under lampe. Enten skal det være 0,5 m avstand til lampe og brennbart eller at produsenten oppgir min avstand på merking. I nyere 2010 utgaven er 0,5 m erstattet av merking på produktet. Grunnen er at det nå kommer mye nytt utstyr på markedet og at avstandskravet derfor er avhengig av type lyskilde (LED, lysstoffrør osv.). Installatør skal følge dette ved installasjon hvilket ikke er gjort. Her er ikke Tabell 51A fulgt heller. 11. Downlight 230V - beskyttelsesleder Skal vi kreve beskyttelsesleder i kabel til 230V innfelt belysning (downlight)? Svar fra DSB-Harstad: FAQ Id 635 Dato NEK Utgave

19 avsnitt Emne Jordleder i kabel frem til alle 230V uttak Spørsmål Det legges kabel type PLS frem til downlights 230/50W kl 2 dobbel isolert. PLS 3x1,5 i rør er ikke normalt lagerført hos grossistene da den ikke blir benyttet. Er det ikke et krav at jord skal trekkes frem til alle 230V uttak også downlights? Svar Ved bruk av dobbelt isolert kabel, er det rimelig å anta at beskyttelse ved dobbel- eller forsterket isolasjon i samsvar med NEL :2010, avsnitt 412 er benyttes som beskyttelsestiltak for beskyttelse mot elektrisk sjokk. NEK :2010, avsnitt spesifiserer at det skal føres frem en beskyttelsesleder til hvert koblingspunkt og tilkoblingspunkt for utstyr. Dette skal gjøres for å ta hensyn til at eieren senere vil erstatte et klasse II utstyr med et klasse I utstyr. Kravet til fremføring av beskyttelsesleder er ikke nødvendig dersom hele kursen i samsvar med NEK , avsnitt er utført med dobbel- eller forsterket isolasjon og hvor utstyr er fast tilkoblet eller kursen kun inneholder stikkontakter som kun tillater tilkobling av klasse II utstyr. Se: Ufaglært En installatør monterer skjult anlegg i en garasje- stikkontakter, brytere og lys- uten at veggplatene er montert. Dette er ihht. FEL. Om noen år bestemmer eier seg å platelegge vegger og tak. Den ufaglærte eieren utfører dette el-arbeidet, dvs. demonterer deksler til stikk, brytere og lys, demonterer stikk, brytere og lys fra bokser i vegg og tak, uten at ledningene frakobles, dekslene tilkobles igjen. Eieren tilpasser hull i platene, stikker stikkontakter, brytere ol. gjennom hullene og monterer platene. Tilslutt fjerner han dekslene fra stikk ol. og fester stikk ol. til boksene i vegger og tak. Deretter skrur han på dekslene igjen. Arbeidet utføres i spenningsløs tilstand. Kan en ufaglært utføre dette el-arbeidet? Fra Kurt Larsen, HLK Svar fra DSB-Harstad: En ufaglært kan bare utføre mindre arbeider som angitt i veiledningen til fke 13. En faglært kan bare utføre elektriske arbeid i egen bolig med mindre han har en faglig ansvarlig som forestår Plassering av stikkontakt bak vaskemaskin og tørketrommel Anses stikkontakter som er plassert bak vaskemaskiner og tørketromler som lett tilgjengelig i nye boliger utført etter NEK-400:2010 og hvorfor? Fra Kurt Larsen, HLK Svar fra DSB-Harstad: Ja

20 Merknad: Se også Elsikkkerhet nr. 80 side Skjøteledninger Vi bør kanskje diskutere anlegg som er basert på skjøteledninger. Eks. naust med apparat inntak og en fast kabel med stikkontakt. Resten av anlegget i naust er på skjøteledninger. Anlegget er tilkoblet med skjøteledning kun når det brukes. Naustet er noen ganger fylt med vann, så derfor brukes skjøteledninger som fjernes ved storflo. Fra Finn-Arild Berge, HLK Svar fra DSB-Harstad: Her høres det korrekt ut å benytte skjøteledninger fordi det er mye flyttbart utstyr. 15. Campingplasser Campingvogner: Tema; Skjøteledninger. Apparatinntak i spikertelt. Hvordan gjøres installasjonene generelt.(skjøteledninger fra fordelerskap?) Hvilket syn har vi på dette? Fra Finn-Arild Berge, HLK Svar fra DSB-Harstad: Campingplasser: NEK 400 : angir at plassen og uttak skal organiseres slik at det ikke er mer enn 10 m mellom uttak og oppstillingsplass. Spikertelt er faste installasjoner forsynt med kabel = brakke. Campingplasser har normalt jordfeilbryter som skal gi sikkerhet. Hovedutfordringen er nok heller rutiner for sjekk og trimming av jordfeilbrytere og utskifting av disse. 16. Stuer (TV-radio) Stuer (TV og stereo anlegg) Hvordan stiller vi oss til skjøteledninger i forbindelse med tv/stereo-anlegg. Er det kanskje en fordel med skjøteledning med bryter i forhold til et fast opplegg med stikkontakter? Fra Gjermund Aas, HLK Svar fra DSB-Harstad: Skjøteledninger er lov å benytte, men av erfaring etter tester utført av DSB har skjøteledninger variabel kvalitet. Vi vet også av erfaring og tester at en 16 A skjøteledning i god stand tåler A kontinuerlig belastning. Derfor har NEK 400:2010 innført tiltak mot flere kontakter slik at man ikke blir fristet eller tvunget til å benytte mye skjøteledninger. Anlegget skal ha tilgjengelighet på kontakter, men dette er ikke det samme som et forbud mot skjøteledninger

21 Vi anbefaler heller ikke belastning totalt på mer enn 1000W på skjøteledninger som ikke er under tilsyn og tilfeldig bruk med mindre ledning og kontakt er laget for høyere belastninger. Det følgende innsendte spørsmål ble ikke nevnt/besvart: NEK d soneinndeling rundt dusj med faste vegger fastsetter grense for sone 0 og 1 med min. avstand på 1,2m hvor det ikke tillates plassering av utstyr, hvordan skal man tolke det når man ser bevegelige dører som er hengslet inn mot vegg og utstyr (vaskemaskin)er plassert nærmere enn 1,2m fra dusjhode? Fra Knut Engås, TKE Branngrupper orientering, (Gunnar Langmo DSB Harstad) Utgår. Det skal være et møte 6. november i Tromsø om dette temaet der det legges fram hva som er i prosjektet. Det legges opp til opprettelse av disse gruppene i løpet av inneværende år. DLE konferansen orientering, (Gunnar Langmo DSB Harstad) Willy tar denne på sparket. Konferansen ble i år avholdt september i Trondheim. En masse gode og interessante tema i år. Flere burde ha sett sin anledning til å møte der. Nye fjernavleste målere skal nå i nærmeste framtid inn i alle anlegg. De fleste elverk er ute i siste liten med denne jobben. Som vanlig målerbytte stilles det kompetansekrav til de som skal gjøre dette. Med timesavlesning utgjør dette store datamengder. I Sverige var mye av jobben gjort av svakstrømsmontører fordi de fleste anleggene var sikret 3x16A. Kan vi gjøre det samme i Norge med sikringer på 3x50A? Hva med DLE s rolle i denne jobben, opp mot problemanlegg m.v.? Det begynner å bli knapt om tid med den antydede ferdigstillingsdatoen. Annet spenningssystem enn ellers i Europa (IT-system). Spesielle krav stilles i Norge til de som skal gjøre jobben. DLE kan bli involvert ved bekymringsmeldinger, trange, dårlige sikringsskap m.v. der det antagelig må følges opp med kontroll og pålegg før skifte kan finne sted. Jobben omfatter ca 2,8 mill målepunkt. Alle presentasjoner fra denne konferansen ligger på Møtet ble avsluttet 1. dag kl Dag 2 Neste møte planlegges mars uke 11. Tema jording på generelt grunnlag. Valg av tilpasset overspenningsvern i de aktuelle anleggene, tilpassinger mellom grov- og finvern. DLE skolen Willy Johansen

22 Er et begrep som har dukket opp nå i regi av DLE-forumet. Er utdanningen til tilsynsfolk tilfredsstillende. Nåværende tilbud er heller spredt og dårlig med tilbud fra flere plasser og uten et system. En rettesnor for tilsynsfolk og at noen skal være god i noe. Om lag 400 som jobber med dette nå. En stor utskifting blant disse i de nærmeste årene. Presentasjon på DLE-konferansen fikk en positiv mottakelse. Prosjektplan for denne ble lagt fram. Styres av El-tilsynsloven og produktkontrolloven med en stor underskog av forskrifter og normer. Kvalifikasjonsfoskriften er fortsatt under revisjon. Sannsynligvis skjer det noe til neste år. Mange som skal se gjennom og si sitt i denne saken. DSB begynner nå å stille krav til system for oppdatering og vedlikehold av kompetanse innen de områder DLE/sakkyndige arbeider med. Et problem at myndighetsbasert kontroll ikke aksepteres av størstedelen av forsikringsbransjen som utløsende faktor for eventuell rabatt og lignende. Gjennom Energi-Norge og DSB finnes det en rekke tilbud om kurs for DLE og sakkyndige selskap. Et moduloppbygget opplegg med 3 trinn. Forslag om test og repetisjonskurs hvert år. Framdrift skisserer oppstart med test-kurs høst/vinter 2013/14 og oppstart med ordinær kursing i etterkant av dette. Flere samarbeidspartnere er aktuelle. DLE-forumet sin hjemmeside er på jakt etter en logo til siden. ( Det etterlyses nok en gang et savn av DLE sin deltagelse Sluttkontrollskolen Trond Kristoffersen avdelingsleder for elektrofag fra Breivika videregående skole E-post: trond.kristoffersen@tromsfylke.no Mobil: Han hold en orienterer om opplæringstilbud de hadde. De er den største elektrofag avdelingen i Troms. En lang prosess som har utviklet seg veldig mye. Fokus på praksis før teori, fordypning og egnethet. Avtale om i alt seks uker opplæring ute i bedriftene på Vg2 og Vg3 trinnet. Energisenteret Teststasjon for sluttkontroll: 68 Tilsvarende vil bli bygges ved Breivika videregående skole. Denne ventes å være ferdig våren En dialog med oss på tilsyn ønsker for å få lagt inn de mest vanlige feilene som finnes ute i systemet. Valg Valgkomiteen Styret følgende sammensetning: Formann: Terje Storlien på valg i 2013 Styremedlem: Kjetil Hansen på valg i

23 Styremedlem/sekretær: Gjermund Aas valgt for 2 år nå på valg i 2014 Kasserer Nils Roar Tobiassen valgt for 2 år nå på valg i 2014 Varamedlem: Lars Brattset på valg i 2013 Revisor: Paul Sørensen på valg i 2013 Revisor: Børge Olsen på valg i 2013 Valgkomité: Torfinn Storelv på valg i 2013 Valgkomité: Oddmund Martinussen valgt for 2 år nå på valg i 2014 Spenningskvalitet, Kjetil Hansen, Ymber AS Energinorge- energi brukermøte spenningskvalitet Nettadressa til håndbok for spenningskvalitet: Siste brukermøte spenningskvalitet: Spenningskvalitet kan også være et elsikkerhetsmessig problem. Forskrift for leveringskvalitet og pålitelighet. Varmepumper bygget for 400V og ombygget for bruk i 230V nett, slik som vi stort sett har i Norge, gir store utfordringer ved direktestart. E verket kan gi pålegg om utbedring/fjerning av anlegg som forårsaker slike problemer. Måling av spenningskvalitet har en varighet på minst en uke

24 Strømtrekk til LED pærer gir mye 3. og 5. harmoniske. Vil bli et problem etter hvert som antallet øker. Filter kan være aktuell løsning når problemet når en viss størrelse. Kan på sikt bli et krav i regelverket. Ladestasjoner for elbiler gir også utfordringer med pulslading som en del av ladeforløpet. Regelverkstolkning (diskusjonstema for kontroll- og rapportrutiner) settes opp som et innledende diskusjonstema for å avklare om det er grunnlag for forumet å behandle dette videre. Willy informerte litt om det som var på gang her. Diskusjon om utforming av rapporter og jordfeil problematikk (etter søk av elverksmontører) m.m. Møtet ble avsluttet med lunsj kl