MODIG ROMSLIG SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Kommuneplan for Sandnes kommune Planbeskrivelse. Høringsutkast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MODIG ROMSLIG SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Kommuneplan for Sandnes kommune Planbeskrivelse. Høringsutkast"

Transkript

1 MODIG ROMSLIG SUNN Kommuneplan for Sandnes kommune Planbeskrivelse Høringsutkast Sandnes - i sentrum for framtiden

2 1. Målsetninger Kommunens mål for revisjon av Kommuneplan for Sandnes fremgår av vedtatt planstrategi og planprogram. Målsetningene og strategiene som ligger til grunn for planarbeidet er videreført gjennom kommuneplanens samfunnsdel. Konkretisering og gjennomføring av strategier og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel skjer gjennom økonomiplan, boligbyggeprogram, samt fagplaner for tjenestene slik som skolebyggprogram, barnehageplan og øvrige styringsdokumenter som påvirker kommunens overordnet prioriteringer mht finansiering og forutsetninger for realisering. Videre er det et premiss for måloppnåelse at samfunnsmål og strategier for særskilte tema videreføres gjennom prioriteringer og plangrep i kommuneplanens arealdel, herunder gjennom prioriterte arealdisponeringer, for eksempel lokalisering av nye utbyggingsområder og bestemmelser om bo- og områdekvalitet.. 2. Byutviklingsstrategi For å sikre en grundig oppfølging av kommunens samfunnsmål og regionale forventninger for areal- og transportutviklingen er målsetningene som er satt til kommuneplanarbeidet en det en bevisst prioritering å tilrettelegge for konsentrert byvekst med et særskilt fokus på transformasjon og kollektivbasert byutvikling i kollektivaksen Forus/Lura - Sandnes sentrum - Sandnes Øst, samtidig som hensynet til by- og bokvalitet vektlegges særskilt. Kommuneplanforslaget legger til rette for en tydelig prioritering av byvekst i influensområdet til høyverdig kollektvtrase for bussvei 2020 og i tilknytning til senter og de øvrige prioriterte kollektivaksene for å sikre effektiv arealbruk i det sentrale byområdet og et mer miljøvennlig arealbruk- og reisemønster gjennom valgt utbyggingsmønster. Tilsvarende vektlegges by- og bokvalitet særskilt i revidert kommuneplan for å sikre en attraktiv og balansert byutvikling i tråd med målsetningene i kommuneplanens samfunnsdel. Vektlegging av Forus/ Lura som et attraktivt byutviklingsområde gir grunnlag for transformasjon og fortetting i tråd med målsetningene om effektiv arealbruk i sentrale og kollektivbetjente byområder og gjenbruk av arealer. Videre er det en forutsetning for senere realisering av hele byutviklingsaksen Sandnes Øst at fremtidig byvekst innrettes mot Vatnekrossen og videre utvikling av Sandnes-Øst mot Sviland. Sandnes sentrum videreutvikles som regionalt senter og kommunens hovesenter for næring, handel, kultur og øvrige kommuneovergripende funksjoner, og er det viktigste knutepunktet mellom bybåndet Stavanger- Sandnes og ny byutviklingsretning Sandnes Øst med kollektivknutepunkt Ruten. Satsningsområdene innenfor prioritert byakse fungerer sammen i en helhetlig byutviklingsakse. Tilhørende krav til tetthet, utnyttelse og bokvalitet,og samtlige av de tre byutviklingsområdene Forus/Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst bygger opp under prioritert senterstruktur og kollektivbasert byvekst i tråd med kommunale og regionale målsetninger. Arealpolitikken legger til grunn at minimum 50 % av nye boligarealer skal fremskaffes gjennom byomforming og fortetting. Boliger og Foto: John Sirevåg 1

3 bymrådet generelt forventes å få et mer urbant preget uttrykk og kravene til arealutnyttelse er økt. Felles for både transformasjon og ny utbygging er at prioriterte områder har direkte tilknytning til kollektivaksene og senterstrukturen og på denne måten bygger opp under kompakt byutvikling og kollektiv-, gange- og sykkelreiser. Figur 1: Prioritert byutviklingsakse. Arealstrategien viser en prioritering av byutviklingsaksen Forus/ Lura, Sandnes sentrum og Sandnes øst. Samtidig prioriteres byutvikling tilknyttet Jærbanens holdeplasser. Kartet er ikke juridisk bindende, men vil være retningsgivende for prioritert byutvikling i kommuneplanperioden. Utvikling av Vatnekrossen som første fase av Sandnes Øst gis høy prioritet i revidert kommuneplan for Sandnes og med utvikling av et attraktivt lokalsenter som bygger opp om fremføringen av bussvei Gjennomføring av de to påfølgende fasene i byutviklingsretningen Sandnes øst krever planlegging og etablering av nødvendig infrastruktur, herunder høyverdig kollektivinfrastruktur, 2

4 øvrig trafikkhåndtering, nytt avløpssystem, energi, forsvarlig behandling av kulturminneområdene mv. Rådmannen har vurdert behov for utleggelse av hele byutviklingsretningen Sandnes Øst i revidert plankart for å sikre grunnlaget for utvikling av Sandnes Øst som en helhetlig og veloverveid byakse i samsvar med Regionalplan for Jæren I løpet av denne planperioden er det vesentlig at ekstern infrastruktur blir planlagt og avklart, slik at tilgjengliggjøring av arealene for fremtidig utbygging kommer på plass. Høy måloppnåelse med utviklingen av denne byutviklingsretningen i RPJ som attraktiv, kollektivbasert område betinger helhetlige planløsninger gjennom hele utviklingsløpet. Fase 2 og 3 vises i plankartet med hensynssone for hhv. høyverdig kollektivtrase og ny intern adkomstvei i vest, samt hensynssone for freda kulturminneområder og områdets overordnete grøntstruktur. Hele fase 2 og 3 er båndlagt gjennom respektive hensynssoner om krav til felles planlegging og tilhørende bestemmelser om rekkefølge av utbygging. Innsatsen mht realisering av utbggingsarealer i denne kommuneplanperioden er konsentrert gjennom plangrepene for fase 1 Vatnekrossen og sammenhengen med fremføring av bussvei Videre for å signalisere og definere prioriterte kollektivbaserte byområder i god tid før utbygging, slik at fremtidig byvekst gradvis dreies mot aksen Forus-Lura, Sandnes sentrum-sandnes Øst. Det legges til grunn at avklaringer knyttet til lokalisering av korridor for høyverdig kollektiv, senterstruktur og tilhørende krav til tetthet, utnyttelse, bokvalitet osv må ligge til grunn for hele utbyggingsaksen i god til før utbygging for både Forus/Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst. Byutviklingsretningen krever betydelige tiltak knyttet til intern og ekstern infrastruktur. Med det omfanget byutviklingsretningen har er det nødvendig at overordnete plangrep og prinsipper fastlegges i kommuneplanen nå, for å sikre grunnlag for videre planutvikling, investering og detaljering frem mot Forus/ Lura gis samtidig høy prioritet som byutviklingsområde i revidert kommuneplan.plangrepet for Forus/Lura-området er mindre synlig i revidert kommuneplanforslag ettersom større omdisponeringer og avklaringer ift nødvendig teknisk og sosial infrastruktur for den fremtidig utviklingen skal håndteres i et interkommunalt plansamarbeid. Byutviklingspotensslet og satsningen i området signaliseres imidlertid gjennom hensynnsone byomforming og områdets plassering i overordnede rekkefølgebestemmelser og prioritert byutviklingsakse (jfr fig 1). For øvrig foreslås to kombinerte bolig og næringsområder på Forussletta Øst og vest for Lura bydelssenter i revidert kommuneplan. Disse områdene anses som aktuelle for transformasjon på nåværende tidspunkt, og tilrettelegges for økt utnyttelse med en kombinasjon av bolig og næring som er hensiktsmessig som grunnlag for konsentrert byvekst og realisering av bussvei Som en del av strategien om å bygge ytterligere opp under bussvei 2020 og konsentrert byvekst er stadion foreslått lokalisert i umiddelbar nærhet til trase for høyverdig kollektivtrase innenfor Sandnes idrettspark. Lokalisering av nytt stadion er et viktig løft for å oppnå samordnet areal- og transport og idrett, og tilsvarende et betydningsfullt byutviklingsgrep som bygger opp under prioritert byakse og kollektivreisende. Det vurderes som hensiktsmessig å etablere idrettsområdet innenfor et eksiterende idrettsområde. Som del av stadionområdet planlegges et felles uteoppholdsareal for barn, unge og voksen og enkel bevertning i tilknytning til stadionbygget på bakkeplan, for å bygge ytterligere opp under områdekvalitet og økt attraktivitet for ulike brukergrupper ved ny stadionetablering i dette området. 3

5 Figur 2: Prioritert byakse fra Forus-Lura til Sandens sentrum. Aksen har utgangspunkt i korridor for fremtidig bussveitrase. Hovedgrepet i den prioriterte byaksen Forus/Lura- sentrum ligger i forslag om oppstart av en interkommunal kommunedelplan for Forus Lura, som skal gi grunnlag for en attraktiv og veloverveid transformasjon til bolig og næring med høyere arealutnyttelse på lengre sikt. 4

6 Rådmannen fraråder at mindre enkelttomter i eksisterende næringsområde omdisponeres fra næring til bolig/kombinert formål før byutviklingsgrepet, herunder fordeling av næring og bolig, behov for tjenesteyting og evnt innslag av servicefunksjoner er avklart. Det vektlegges at introduksjon av økt boligareal må vurderes grundig før omdisponering, slik at lokaliseringene i området skjer i et samlet plangrep. Blant annet må forholdene til eksisterende næringsvirksomhet, mulighetene for alternativ lokalisering og forutsetninger for attraktiv stedsutvikling og kapasitet i sosial infrastruktur avklares. Sandnes sentrum behandles særskilt og opprettholdes som en egen kommunedelplan som detaljerer behovene for dette området dokumenteres. Samtidig er Sandnes sentrum en hovedprioritet i kommuneplanen, hvor det er en overordnet intensjon å sikre bysentrum i Sandnes best mulige utviklingsbetingelser som kommunens hovedsenter. Gjennom prioritert byutviklingsakse bygger kommuneplan for Sandnes opp under Sandnes sentrum som det mest sentrale senterområdet og knutepunktet i kommunen. Øvrige tema som håndteres i kommuneplanens arealdel i form av lokalisering og utleggelse av nye arealer omfatter blant annet tjenesteyting, næring, idrett, grøntområder og senterstruktur. 3. Lokalisering av høyverdig kollektivtrase Korridor for høyverdig kollektivtrase (Forus-Varatun-Stadion-sentrum-Vatnekrossen-Sviland), herunder bussvei 2020 fra Kvadrat til Vatnekrossen og videreføring av kollektivaksen fra Vatnekrossen til Sviland er foreslått som hensynssone for fremtidig infrastruktur i arealkartet og inntegnet som kollektivakser i temakart i revidert kommuneplan. Hensynssonen skal sikre tilstrekkelig areal for å realisere bussveien gjenn påfølgende detaljregulering, enten i egen trasé eller i egne felt langs eksisterende veinett. Det gis en nærmere beskrivelse av tiltak og konsekvensvurderinger for høyverdig kollektivtrase på strekningen Kvadrat- sentrum i vedlagte temarapport for revidert kommuneplan. Det er ikke avklart om bussveien skal skal legges på bakkenivå eller i kulvert/tunnel på deler av ovennevnte strekning på nåværende tidspunkt. 4. Transformasjon og fortetting Kommuneplanen legger til rette for økt arealøkonomisering og optimalisering av arealbruken innenfor eksisterende byområder. Det er en forutsetning i kommuneplanens samfunnsdel at minimum at 50 % av byveksten skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Plangrepet sikres særskilt gjennom nye bestemmelser om økt tetthet i tilknytning til kollektivaksene, formålsendring i Forusområdet, utleggelse av bolig/næringsfelt innenfor tettstedsstrukturen, oppstart av interkommunal kommunedelplan for Forusområdet og prioritert rekkefølge i utbygging som fremprioriterer Forus/Lura, Sandnes sentrum og første fase av Sandnes øst Vatnekrossen som definerte satsningsområder for fremtidig byvekst. De viktigste transformasjonsområdene i gjeldende og revidert plan er følgende områder: Sentrum Norestraen Trones/sentrum Lura bydelssenter 5

7 Ganddal lokalsenter og øvrige knutepunkt for kollektiv Prinsensvei/Eventyrveien/Gamleveien Lura Åsedalen Sandved Hana Sanz Hana Generelt langs hovedkollektivårene Forus/Lura Smeaheia/Varatun- sentrum Vatnekrossen. Forus/Lura (oppstart av interkommunal kommunedelplan) 1. fase Sandnes øst Vatnekrossen Transformasjonsområde langs Forussletta øst for Rv 44 Transformasjonsområde vest for Lura bydelssenter Transformasjonsområde - Vibemyr Mindre transformasjonsområder: Hana gartneri, Lura gartneri, Hove planteutsalg Samtlige av transformasjonsområdene ligger i eller i tilknytning til senterområde eller langs hovedkollektivaksene, jf figur 2, kollektivaksene med influensområder. I tillegg forventes at den interkommunale planprosessen for Forus/Luraområdet vil utløse økt utbyggingsareal gjennom transformasjon når denne er nærmere detaljert hva gjelder næring og bolig. Eksakt antall boliger og potensialet utover kommuneplanperioden vil avhenge av valgte planløsninger for den interkommunale kommunedelplanen. Det er likevel beregnet i arealregnskapet for fremtidig arealbruk med ca 1000 bolig og et betydningsfullt potensiale for videre næringsutvikling. Det er forventet at en betydelig andel av ny næringsvirksomhet og boligproduksjon skal skje her innenfor gjennom videreutvikling av eksisterende næringsområder, generell fortetting og to definerte transformasjonsområder. Området vest for Lura bydelssenter er ca. 35 dekar og blir foreslått til kombinert bolig- og næringsområde med utnyttelse i tråd med RP-J. Området Forussletta, på ca 80 dekar, blir foreslått kombinert boligog næringsområde. 5. Sandnes Øst Det ligger til grunn for gjeldene kommuneplanforslag at Sandnes øst skal muliggjøre en regional byutvikling fundamentert på senterstruktur, høyverdig kollektiv, høy andel sykkel/gange og høy arealeffektivitet i områder med betydelige steds- og bokvaliteter. Det er en særskilt intensjon å sikre at kulturminneinteressene i området gis høy prioritet gjennom definerte grøntkorridorer på kommuneplannivå, korridor for fremtidig kollektivtrase og bestemmelser om kulturminner og områdeutvikling. Tiltak og konsekvenser av de konkrete planløsningene for Sandnes Øst utdypes nærmere i vedlagte temarapport for revidert kommuneplan. 6. Øvrige plangrep 6

8 Foruten prioriteringer av arealformål og lokalisering bidrar kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer til å sikre måloppnåelse i tråd med kommunens målsetninger og nasjonale og regionale retningslinjer. Hensynet til kollektivbasert byutvikling innenfor den definerte byaksen i kommuneplanens samfunnsdel ligger til grunn for utforming av rekkefølge i utbygging i kommuneplanens bestemmelser. Videre knyttes bestemmelser om næringskategori, boligtetthet og parkering til de definerte kollektiv-aksene for å sikre økt arealeffektivitet og god bokvalitet i de prioriterte byaksene. Øvrige tema som omfattes av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er eksempelvis folkehelse, bokvalitet, sosial infrastruktur og boligsosiale tiltak, felles uteopphold og lekearealer, overvannshåndtering og forvaltning av landbruksområder. Utover løsningsforslagene nevnt ovenfor har det vært et særskilt fokus å sikre at omforente planløsninger i nylig vedtatt Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren innarbeides i kommuneplanens bestemmelser. Blant annet innføres bestemmelser om kategorisering av næringsområder for å sikre en bedre samordning av arealbruk og transportinfrastruktur og -drift, krav til minimum- og maksimumkrav til boliger per dekar, og utnyttelse i tilknytning til kollektivakser og senterstrukturen for å sikre effektiv arealbruk og bokvalitet. Parkeringsbestemmelsene er revidert tilsvarende. Et vesentlig strategisk plangrep i kommuneplanens bestemmelser er rådmannens forslag om en overordnet rekkefølge i utbygging som skal sikre prioritering av byutviklingsaksen Forus/ Lura, Sandnes sentrum, Sandnes Øst i kommuneplanperioden. Foreslått rekkefølge innebærer at reguleringsplaner i ovennevnte akse gis høy prioritet innenfor kommuneplanperioden , med føringer for prioriteringer av ressurser i økonomiplan og gjennomføringstempo i utbyggingsprogram. Forslag til overordnet rekkefølge i utbygging fremgår av kommuneplanens samfunnsdel og bestemmelser. Overordnet rekkefølge i utbygging legger grunnlag for prioriteringer i økonomiplan og utbyggingsprogram og øvrige relevante styringsdokumenter i kommuneplanperioden med følgende prioritering: For planperioden gjelder følgende overordnede rekkefølge i utbygging i Sandnes kommune: Utbyggingsområder i tilknytning til høyverdig kollektivakse Forus/ Lura Sandnes sentrum Sandnes øst og Ganddal stasjon. I 500 meters influensområde til høyverdig kollektivtrase (jfr. temakart kollektivakser med influensområde) og Jærbanens togstopp prioriteres å få gjennomført transformasjon, fortetting og ny utbygging i kommuneplanperioden. Prioritert utbygging omfatter første fase av Sandnes Øst-Vatnekrossen og planmessig avklaring av ekstern infrastruktur, hovedkollektivtrase, kulturminner for andre og tredje fase av byutviklingsretning Sandnes øst. Utbygging av områder til næringskategori 3, utenom denne aksen, prioriteres for å legge til rette for utflytting av virksomheter fra 7

9 prioriterte transformasjonsområder i influensområdet til høyverdig kollektivtrase og øvrige kollektivtraser. Utbyggingsområder i tilknytning til hovedkollektivaksene og øvrig senterstruktur. I nedslagsfelt for øvrige senterområder og 500 meters influensområde til hovedkollektivakse (jfr. temakart kollektivakser med influensområder) prioriteres å få gjennomført transformasjon, fortetting og ny utbygging i kommuneplanperioden. Øvrige utbyggingsområder Utbyggingsområder i Figgjo, Sviland, Høle, Malmheim og Riska skal sikres en jevn årlig produksjon i samsvar med mål om boligproduksjon i kommuneplanens samfunnsdel og eksisterende kapasitet i den sosiale infrastrukturen. Arealer i gjeldende kommuneplan prioriteres foran nye arealer der disse bygger opp om kollektiv-, gange og sykkel. For øvrig har rådmannen lagt til grunn at bestemmelser om tetthet, arealutnyttelse, krav til uteoppholdsareal, kategorisering av næringsområder og parkeringskrav har direkte tilknytning til kollektivaksene slik de fremgår av figur 3. På denne måten gis kollektivaksene en arealstrukturerende funksjon som igjen bidrar til økt utnyttelse og områdekvalitet i kollektivbetjente byområder i tråd med nylig vedtatt regionalplan. 8

10 Figur 3: Kollektivakser og kollektivholdeplasser med influensområde byvekst. Følgende bestemmelser til arealdelen bygger særlig opp om plangrepene i revidert kommuneplan: Prioritert rekkefølge i utbygging Parkering Tetthet og bokvalitet Handel og senterstruktur Felles lek- og uteoppholdsareal Kategorisering av næringsområder 9

11 Særskilte bestemmelser for Forus/ Lura Særskilte bestemmelser for Sandnes Øst 7. Temavise beskrivelser Beskrivelsen nedenfor omfatter den strategiske håndteringen og oppfølgingen av særskilte tema i revidert kommuneplanens arealdel. Nærmere beskrivelse av de konkrete endringene i plankart og bestemmelser fremgår av temarapport for revidert kommuneplan, arealregnskap for nye områder, endringsbeskrivelse for reviderte bestemmelser og KU/ROS for enkeltområder som er vedlagt kommuneplanforslaget. Bolig Bystyrets mål om 700 boliger per år definerer behovet for boligareal generelt i kommunen. For Hommersåk og tettstedene legges definerte måltall for årlig årsproduksjon til grunn for videre boligproduksjon, forutsatt tilgjengelig kapasitet i sosial infrastruktur: - Riska bydel: ca. 50 boliger per år - Høle bydel: ca. 15 boliger per år - Malmheim bydel: 2,5 - Rossåsen/ Figgjo bydel: ca 20 boliger per år Arealregnskapet for Sandnes kommune per mai 2012 tilsier at det er behov for ca boliger for å sikre målsetningen om 700 boliger per år, dvs boliger i planperioden. Det fremgår av informasjonen ovenfor at kommunen har en betydelig arealreserve i gjeldende kommuneplan. Disse behovsvurderingene forutsetter imidlertid at alle boligområder innenfor gjeldende kommuneplan skal realiseres i løpet av denne planperioden, før nye områder tilrettelegges i tråd med byutviklingsstrategien som er beskrevet ovenfor. For å komme i gang med en dreining mot kollektivbasert byutvikling innenfor prioritert byakse basert på definerte lokaliseringskriterier for ny byvekst tilrettelegges utbyggingsarealer som kan representere attraktive alternativer til utbygging i allerede frigitte områder uten tilstrekkelig kollektivbetjening eller tilknytning til senterstruktur. For å oppnå ønsket drening i arealutviklingen og målene om endret reisemiddelfordeling er det nødvendig at denne kommuneplan legger rammene for fremtidig utviklingsstrategi og styrer utviklingen i ønsket retning. Det fremgår av kartet nedenfor (sammenstilt med fig 2 kollektivaksene) at en betydelig andel av allerede frigitte boligarealer i gjeldende kommuneplan er lokalisert utenom kollektivaksene: 10

12 Figur 1: Områder med arealreserver i gjeldende kommuneplan (utbyggingspotensiale per mai 2013). Det tilrettelegges for nye utbyggingsområder i tillegg til allerede regulerte/ disponerte områder for å dreie boligproduksjonen mot senterområdene og langs de høyverdige kollektivaksene. I tillegg forutsettes det i bestemmelser om overordnet rekkefølge i utbygging at utbygging av boligområder utenfor kollektivaksenes nedslagsfelt nedprioriteres til fordel for prioritert byakse. Dette skjer primært i økonomiplan og utbyggingsprogram, samt planstrategien. For å ivareta hensynet til bokvalitet særskilt i kollektivaksene hvor tetthet og utnyttelse gis et økt fokus innføres oppdaterte bestemmelser 11

13 om kvalitet og størrelse på felles lek og uteoppholdsarealer. Videre foreslås et videre utredningsoppdrag (kfr. forslag til vedtak i saken som skal sikre en grundigere vurdering av egnethet for høyere utnyttelse og fortettingspotensialet innenfor ulike deler av de øvrige kollektivaksene). Næring Kommuneplanen legger til rette for alle kategorier av næringsområder, herunder kollektivbetjente områder for bedrifter med høy arealutnyttelse og arbeidsplassintensivitet (nøringskategori I) og næringsarealer med lav utnyttelse og arbeidsplassintensivitet (næringskategori III). Tilsvarende som for bolig forutsettes fremtidig behov løst delvis gjennom fortetting og transformasjon i eksisterende områder. I tillegg ligger et betydelig areal innenfor Sandnes sentrum og spredt på de øvrige senterområdene utover områder som er øremerket til næring. Det er også et betydelig næringspotensial innenfor transformasjonsområdene, gjerne i kombinasjon med bolig. De tyngste næringsområdene foruten sentrum og masseuttaksområdene er Forus/Lura, Vagle/ Kvål, Foss-Eikeland og Stangeland. Nye tetthetskrav muliggjør høyere utnyttelse og derav økt antall arbeidsplasser i bybåndet. Forslag om en interkommunal kommunedelplan skal sikre en attraktiv videreutvikling av næringsområdet på Forus/Lura, i kombinasjon med bolig. Rådmannen ser at det interkommunale arbeidet med behovsvurderinger som grunnlag for lokaliseringsstrategi i samarbeid med Greater Stavanger ikke er kommet langt nok til å kunne innarbeides i denne revisjonen. Rådmannen foreslår at det før neste revisjon utarbeides oversikt over behov for næringsarealer, samt en lokaliseringsstratgi for næringsarealutviklingene som et viktig premiss for neste planrevisjon. Det tas særlig sikte på å utrede muligheter for nye arealkrevende virksomheter (næringskategori II og III). På denne måten sikres utviklingsmuligheter for variert næringsvirksomhet i kommunen, samtidig som sentrale arealer innenfor kollektivaksene som i dag benyttes til industri og lager kan frigis til bolig og næring med høyere utnyttelse. Et slikt plangrep er nødvendig for å kunne muliggjøre en fremtidig transformasjon i de prioriterte områdene. For å sikre forutsigbarhet og optimalisering av infrastruktur lokaliseres næringsområdene i tre områdekategorier i byområdet basert på behov, funksjon og tilgjengelighet, ut fra nærhet til kollektiv jf kart i Figur 3 «Kollektivakser med influensområde byvekst». Kategoriseringen fremgår av kommuneplanens bestemmelser, basert på regionalplan for Jærens tre definerte næringsarealkategorier. Disse er basert på en lokaliseringsstyring som sikrer areal- og publikumsintensive virksomheter i kollektivaksene og virksomheter med lavere utnyttelse og behov for tungtransport utenom kollektivaksene. Arbeidsplassintensive virksomheter med høy arealutnyttelse og lav parkeringsdekning, for eksempel kontor, lokaliseres til områder med høyverdig kollektivtilgjengelighet og sentrum/øvrige sentre. Industriog lagervirksomheter med lav arbeidsplassintensivitet skal tilsvarende lokaliseres i områder som i større grad er egnet for høy andel tungtransport, med god tilgjengelighet til overordnet veinett. Etablering av logistikkbasert næring bør skje Transport Men en dreining av byveksten mot bybåndet Stavanger/Sandnes og satsing mot Forus/ Lura, Sandnes sentrum og Sandnes øst, må det 12

14 tilrettelegges for økt kapasitet for gående, syklende, kollektivreisende og bil for å kunne betjene disse områdene. Investeringer i transportinfrastruktur for biltransport, kollektivreisende, gang- og sykkel i kommuneplanperioden konkretiseres blant annet gjennom Regionalplan for langsiktig byutvikling; bussvei (Forus-Varatun-Stadion-sentrum-Vatnekrossen-Sviland), dobbeltspor sør for sentrum. Behovet for fire felt langs Rv13 mellom Hove og Vatnekrossen er sikret i arealkartet med hensynssone. Tidspunkt for gjennomføring fastsettes endelig basert på valg av løsninger for Skippergata og prioriteringer i Jærenpakken 2. Investering i infrastruktur til buss, og g/s, kvaliteten og kapasiteten på kollektivtilbudet tilligger det fylkeskommunen og staten å avgjøre endelig. Fylkeskommunen og staten stiller igjen krav til tetthet og bevisst lokalisering av kollektivknutepunkt, holdeplasser og arealene langs kollektivårene. Kommuneplanforslaget følger opp disse føringene gjennom lokalisering av nye arbidsplassintensive virksomheter i nedslagsfelt for høyverdig kollektiv, tilrettelegging av ny stadion i tilknytning til bussvei 2020 og bestemmelser med generelle krav til utnyttelse, parkering som sikrer høy arealutnyttelse, lave bilandeler til handel/ næring og funksjonsblanding i kollektivaksene. Det fremgår av kommuneplanens samfunnsdel at Sandnes kommune skal tilrettelegge for nullvekst i personbiltransport i storbyområdet gjennom konsentrert byvekst og økt tetthet i prioritert(e) byutviklingsakse(r) og senterstrukturen i tråd med klimaforliket. Samtidig er det en viktig målsetning å ivareta næringstransport gjennom rett lokalisering av næringsvirksomheter og tilrettelegging av nødvendig overordnet veiinfrastruktur. E 39 skal utvides til 4-felt videre fra Hovekrysset til Ålgård, planforslaget er i sluttbehandlingsfasen. Som følge av innsigelser kan det være at det ikke oppnås lokal enighet om planløsningen innen kommuneplan skal endelig sluttgodkjennes i år.tverrforbindelsen mellom E 39 og Foss-Eikeland skal videreutvikles som en egen kommunedelplan for parsellen som ligger i Sandnes kommune. Det skal vurderes nye alternativer. For begge disse to vegforbindelsene opprettholdes derfor gjeldende hensynssoner. Sandnes kommune følger for øvrig opp omforente mål for reisemiddelfordelingen slik de fremgår av Regionalplan for langsiktig byutvikling for Jæren og konseptvalgutredning for Jæren, hvor målet er en kollektivandelen på minst 15 % i 2040 for planområdet som helhet. Målet skal nås med høyere andeler for de meste sentrale, urbane områdene. Videre er det et mål at det skal etableres god fremkommelighet for gange og transportsykling i et sammenhengende regionalt gang- og sykkelvegnett. Regionalplanens mål er at gangog sykkeltrafikken skal være over 25 % i planområdet Jæren i Sykkelandelen alene skal i byområdet være over 12 % innen Sandnes har ansvaret for gjennom sine byutviklingsgrep å tilrettelegge for at kommunen når sin andel av den regionale måloppnåelsen gjennom bedret utnyttelse av allerede frigitte byområder og konsentrert byvekst i fremtidige byområder. Det er et viktig grep i revidert kommuneplan at korridor for fremtidig bussvei gis en lokalisering gjennom en definert kollektivkorridor og at bestemmelser om boligtetthet, parkering og næringslokalisering knyttes til kollektivaksens nedslagsfelt. Det legges opp til konsentrert byvekst og økte gange, sykkel- og kollektivandeler gjennom tilrettelegging for ny kollektivinfrastruktur, tetthetskriterier knyttet til kollektivaksen, forslag om nye utbyggingsområder med tilknytning til kollektivaksene og tilrettelegging av nye lokalsentra i Sandnes Øst som muliggjør en økt andel gange og sykkelreisende. Øvrige transportinfrastrukturgrep i revidert plankart omfatter: 13

15 Senterstruktur Sandnes sentrum er et viktig satsningsområde i kommuneplanen og behandles særskilt gjennom en egen kommunedelplan. Kommuneplanen differensierer for øvrig på senterområdene. Sandnes sentrum er kommunesenteret, øvrige sentra har lokalsenterfunksjon for beboere i gang- og sykkelavstand. Innholdet for de ulike senterområdene definerer i kommuneplanens generelle bestemmelser. Forslag til arealbruk i både kommunedelplan sentrum og kommuneplan for Sandnes skal sikre best mulige utviklingsbetingelser for Sandnes Sentrum som et attraktivt og funksjonelt kommunesenter for beboere, næringsaktører og andre brukere. Samtidig tydeliggjøres en senterstruktur i kommuneplanen generelt som bygger opp under Sandnes sentrum og hvor lokalsentrene tillegges funksjoner for å ivareta behovet for daglige gjøremål, lokal service og handel, og sosiale møteplasser i bydelene. I samsvar med forslaget til nye bestemmelser skal all handel lokaliseres innenfor vedtatt senterstruktur, med unntak av biler, båter, motorkjøretøy og større byggevarer som kan lokaliseres i næringsområder kategori 2, unntatt i Sandnes øst fase 2 og 3 hvor slik lokalisering ikke er omforenlig med kravene om høy kollektivandel og lav bilandel.. Revidert kommuneplan omfatter tre nye lokalsenter i Sandnes Øst. Senterområdene tilrettelegges for å sikre gode forutsetninger for hverdagslige gjøremål i nærinrådet, gode forutsetninger for gange og sykkel og tilrettelegging av sosiale møtesteder. Handelsareal for Vatnekrossen dimensjoneres gjennom områdeplan. Handelsareal for Sviland nord og Sviland sør dimensjoneres i neste kommuneplanrevisjon. Tjenestetilbud Samtidighet i planlegging og gjennomføring av teknisk og sosial infrastruktur er innarbeidet som en viktig forutsetning for fremtidig byutvikling i Sandnes. Behovet for tiltak og løsninger vurderes på kort sikt ut fra dagens situasjon. Nye forutsetninger som følge av planlagt utbygging i planperioden er deretter vurdert. Nærmere omtale er gitt i kapittelet om kommunale tjenester og bolig og i bestemmelser til arealkartet. Byutviklingsgrepet med prioritert byvekst i aksen Forus/Lura- Sandnes sentrum Sandnes Øst i kommuneplan utgjør grunnlaget for fremtidige prioriteringer i tjenesteområdenes fagplaner, økonomiplan og revisjon av utbyggingsprogrammet. Kommuneplanen forutsetter håndtering av tjenestetilbud og for de større byutviklingsområdene, herunder Sentrum, Sandnes Øst og Forus/ Lura gjennom påfølgende kommededelplan/ områdeplanprosesser, herunder sikring av barnehage, skoler, gravlundsareal, fritidsaktivitet for barn og unge, eldre omsorg osv. For byutviklingsretningen Sandnes øst foreslå som oppfølgingsoppgave i forkant av neste revisjon av kommuneplan at det utformes en samlet strategi for lokalisering, utforming, dimensjonering mv av sosial infrastruktur med vekt på kommunens primære tjenesteytende krav og hensyntatt krav som følger av særlovgivningen for tjenestene. Nye tiltak i revidert kommuneplan for Sandnes omfatter blant annet: 14

16 - Bestemmelser - krav til barnehage - Bestemmelser - krav til boligsosiale tiltak knyttet til særskilte områder - Bestemmelser krav til arealer for øvrig offentlig/privat tjenesteyting i boligområder - Bestemmelser utbyggingsavtalen fastsetter rammer for utbyggingstempo, bruk av fortrinnsrett mv. Folkehelse og universell utforming Det skal sikres en attraktiv og inkluderende by- og stedsutvikling for ulike brukergrupper i alt planarbeid. Fysiske omgivelser som ikke stenger noen ute er viktig for at alle skal kunne delta og få felles opplevelser som skaper tilhørighet og tilknytning til byen. I tillegg til blant annet tilrettelegging for økt bevegelse, friområder, miljøvennlig transport og nødvendig tjenestetilbud i nærheten av boligområdene, satser Sandnes kommune på universell utforming som en strategi for å utvikle en by der hele befolkningen skal ha likestilte muligheter for livsutfoldelse og samfunnsdeltakelse. Universell utforming er også en indikator på moderne byutvikling preget av mangfold og inkludering. Grøntstruktur Sandnes er tildelt en sentral rolle i Regionalplan for Jæren i å videreføre og bygge opp under verdifulle, sammenhengende friluftsområder og kulturlandskap i kommunen. Det er en viktig målsetning å sikre videreføring av disse verdiene. Regional grøntstruktur skal forvaltes i samsvar med hensynssonen og for Sandnesmarka videreføres forvaltningsstrategien fra gjeldende kommuneplan. Kommunen skal også sikre ivaretakelsen av biologisk mangfold, som til betyr en forvaltning som dels er avhengig av områder med lav bruksintensitet og til dels større, sammenhengende områder uten stor grad av menneskelig aktivitet. Kommunens mål- og strategier er nærmere redegjort for i underlagsdokumentet Miljøplan for Sandnes Landbruk og jordvern Arealforvaltningen bygger opp under regionalplan for Jærens langsiktige grense kjerneområde landbruk i vest, og de definerte kjerneområdene landbruk hhv. Jødestad og Bråstein/Håland/Tjessem i gjeldende kommuneplan. Innenfor disse områdene skal arealforvaltningen sikre at ressursgrunnlaget gir grunnlag for et bærekraftig landbruk. Det er under utarbeidelse en egen kommunedelplan for Landbruk for Sandnes, som ventes fullført samtidig med sluttbehandlingen av kommuneplan. Avhengig av fremdriften, vil det bli lagt vekt på eventuelle bestemmelse i kommuneplan kan ajourføres med innspill fra KDP Landbruk og lagt ut i en begrenset høring tidlig på høsten. Den vil konkretisere strategier og tiltak knyttet til en bærekraftig arealforvaltning og praktisering av nasjonale krav mht vern av matjorda i LNF-områdene i Sandnes. Byutviklingsaksen som prioriteres i denne kommuneplan bygger opp under landbruk og jordvern, blant annet gjennom økte krav til tetthet og utnyttelse innenfor kollektivaksene. 15

17 Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer er viktige å ta vare på som kilde til kunnskap, opplevelse og bruk. Kulturminner legges til grunn som et viktig planpremiss for by- og stedsutvikling i kommunen. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs som må tas vare på og forvaltes til det beste for kommende generasjoner. For å styrke kulturminneverdiene som en kvalitet i byutviklingen revideres «Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ( ). Bestemmelser til kommuneplans arealdel er bearbeidet og oppdatert og har til hensikt å sikre en god og forsvarlig kulturminneforvaltning. Strandsoneforvaltning Sandnes komme har utarbeidet en verdikartlegging av hele strandsonen fra Dyrnesodden på Gramstad til Gjesdal grense. Kystlinjen er delt inn i 8 soner som alle er kartlagt mht dagens bruk og grad av bygningspåvirkning. Klasse C er områder som kjennetegnes av store inngrep i dag og bygningstetthet er det dominerende. C-områder tilstrebes derfor å «rydde i» og videreutvikle. Klasse A er områder er minst bygningspåvirket, godt tilgjengelige, har vesentlige registreringer innenfor landskap, natur, friluftsliv og kulturmiljø. A-områder bør det tilstrebes å forvalte uten nye tiltak. Av verdikartleggingen fremgår at ca 60 % av kommunens kystlinje er bygningspåvirket, og det allment tilgjengelige arealet for opphold i strandsonen, dvs. i 100 m-beltet langs sjø utenfor byggeområder/tettsteder, er i underkant av 10 %. Statlige planretningslinjer for forvaltningen av strandsonen i Norge definerer Sandnes i «pressområde». Det betyr at Sandnes må ha en helhetlig og bærekraftig forvaltning av strandsonen, der ulike brukergrupper sine interesser håndteres og der naturmangfold, kulturlandskap og stedsutvikling ligger til grunn for arealforvaltningen. I denne kommuneplanen foreslås videreutvikling av en strategi basert på disse rammebetingelsene og egne mål og strategier for arbeidet er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. Fritidsbebyggelse Sandnes med og regionen med rundt innbyggere er i sterk vekst, og denne utviklingen forventes å fortsette. ette betyr økt press på LNF-områdene. En stadig større del av LNF-områdene vil få økt betydning for allmennhetens utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsinteresser. Samtidig er det ønskelig å øke befolkningens tilgang til og bruk av hytter i kommunen, og legge til rette for allmennhetens utøvelse av fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak for alle. Sandnes har i dag ca hytter og det er avsatt totalt 16 områder til fritidsbebyggelse. Knyttet til områdene er det avsatt områder til småbåthavner og det er ca 7 slike anlegg i dag. I tillegg til å være lokalisert langs kystsonen er det en stor andel hytter i LNF-områder langs vassdragene, med Ims-Lutsi som det største. Den statlige hyttepolitikken stiller krav om en mer miljøtilpasset utbygging av fritidsbebyggelse der langsiktig kommunal planlegging, er basert på en politikk som omfatter både omfang, miljøkriterier og lokalpolitiske mål. Det er utformet rammer for å lage en langsiktig arealstrategi for fritidsbebyggelse i Sandnes. Arbeidet vil bli prioritert slik at strategien kan brukes i kommende kommuneplanrevisjon og i arealforvaltningen for øvrig. Den skal ta for seg både områder i strandsonen, i vassdragsområder og nye områder, i tillegg få frem enkle kvalitetskrav både mht selve fritidsbebyggelsen og område/stedskvalitet for fritidsbebyggelse. 2.8 Fritidsbebyggelse 16

18 Idrettsformål Idrettsområder er vektlagt i revidert kommuneplan som viktige areaer for fysisk aktivitet og sosiale møtepunkt. Etablering av ny stadion i Sandnes idrettspark har en sentral lokalisering med god kollektivtilgjengelighet slik at denne også er tilgjengelig for brukere som ikke disponerer bil, da særlig ift barn og unge. Tilsvarende sikres et attraktivt idrettstilbud i tilknytning til Sandnes Øst gjennom Sviland Idrettspark. 8. Forholdet til nasjonale og regionale retningslinjer Avklaringer som er gitt gjennom Regionalplan for Jæren om blant annet tetthet, bokvalitet, senterstruktur, handel har blitt omarbeidet til kommunalt nivå og innarbeidet gjennom i revidert kommuneplan for Sandnes Når det gjelder det regionale arealbehovet fordelt på kommunene og planens byutviklingsakser foreligger ikke en detaljering av dette pr.d.d. Det vil bli arbeidet videre med dette sammen med nabokommuner, fylkeskommunen og fylkesmannen jfr vedtak om felles Boligstrategi for storbyområdet. Det fremgår av arealregnskapet at Sandnes kommune har tilgjengelige arealreserver som kan benyttes til boligutbygging frem til For å sikre en dreining over til senter- og kollektivbasert byutvikling og planlegging av Sandnes Øst fase 2 og 3 i god tid før realisering anbefaler rådmannen å legge ut hele utviklingsretningen Sandnes Øst i denne kommuneplanperioden. Formålet er å styre fremtidig utvikling inn mot prioritert byutviklingsakse og begrense utbyggingstempoet i ubebygde områder som er lokalisert utenfor kollektivaksene. Dette fremgår av bestemmelser om rekkefølge i utbygging som prioriterer byutvikling innenfor høyverdig kollektivakse. 9. Konsekvensutredning av det samlede planforslaget Aktuelle tema og utredningsoppdrag som er beskrevet i planprogrammet er fulgt opp i beskrivelse og vurderinger for ulike tema i delrapporten Temarapport som er vedlagt kommuneplanforslaget. Det foreligger en utfyllende ROS og konsekvensutredning for byutviklingsretning Sandnes øst og for fase 1 Vatnekrossen bydelssenter i ovennevnte, Temarapporter. Tilsvarende er korridoren Kvadrat- Sentrum for fremtidig bussvei konsekvensutredet i ovennevnte rapport. KU og ROS for anbefalte enkeltområder er samlet i eget vedlegg i delrapporten KU og ROS for enkeltområder, del 1, 2 og 3 som er vedlagt kommuneplanforslaget. I konsekvensvurderingene nedenfor utredes virkninger av det samlede planforslaget, herunder planens overordnede byutviklingsstrategi og hovedendringene i revidert kommuneplan I vurderingen av konsekvenser for strategi og hovedgrep legges ven overordnet konsekvensvurdering for miljø og samfunnsvirkninger til grunn. Problemstillinger og tema som forutsetter mer detaljert informasjon og utredning blir ivaretatt i konsekvensutredingene for enkeltområder. 17

19 5.1 Beskrivelse og konsekvensvurdering av byutviklingsstrategi for Sandnes BESKRIVELSE AV NY BYUTVIKLINGSSTRATEG I FORHOLD TIL GJELDENDE STRATEGI I KOMMUNEPLAN Gjeldende arealstrategi KP Byvekst langs kollektivnettet i Sandnes nord (Lura, Norestraen), sør (Ganddal) og sørøst (Austrått, Kleivane). Tilrettelegging for Concerto 1. utviklingstrinn på Dale. For øvrige områder lav/moderat vekst avhengig av skolekapasiteten og tilgjengelig teknisk infrastruktur. Fortetting og transformasjon i områder med god kollektivtilgjengelighet og/eller sentrumsnært (Norestraen, Kvelluren, Åsedalen, Dale). Tetthet og utnyttelse basert på avstand til et mer kollektivnett og senterstrukturen. Høy utnyttelse i tilknytning til senterområdene og kollektivaksene. Lavere arealutnyttelse i øvrige områder. Differensiert utnyttelse for bolig og næring og krav til parkering avhengig av tilgjengelighet (bil/gang- og sykkel/kollektiv). Tilbud om alle typer næring innenfor kommune Tre næringkategori Forslag ny byutviklingsstrategi i KP Kommuneplan inneholder forslag til en byutviklingsstrategi som fremprioriterer konsentrert byvekst i tilknytning til senterstrukturen og kollektivaksene. Byutviklingsstrategien innebærer følgende rammer for fremtidig arealbruk: - Prioritert byutvikling i tilknytning til bussveiaksen Forus/Lura- Sandnes sentrum - Sandnes Øst. - Generelle krav til økt tetthet og utnyttelse, minimumskriterier for uteoppholdsareal, parkeringssoner og lokalisering av ulike næringskategorier i kollektivaksenes influensområde Formålet med strategien er å tilrettelegge for en optimal arealutnyttelse og samtidig sikre by- og bokvalitet og gode oppvekstforhold i tilknytning til senterområdene og langs kollektivaksene (høyverdig kollektiv og hovedkollektiv). Influensområde for kollektivaksene er definert med 500 m avstand fra senterlinje kollektivkorridor/ trase. Strategien og rekkevidden på influensområdet innebærer at både utbygde områder samt ubebygde områder inngår i vekstaksen med økte krav til utnyttelse og tetthet ifm ny regulering. Strategien er prinsipiell og retningsgivende, og differensierer ikke på faktisk potensial og behov innenfor influensområdene i denne planperioden. Strategien innebærer at kommunen i et langsiktig perspektiv ser positivt på utbygging og fortetting generelt i tilknytning til senterstrukturen og kollektivaksene og legger til grunn en prioritert byutvikling i kollektivaksen Forus/Lura Sandnes sentrum- Sandnes Øst i økonomiplan og videre planhåndtering. Når det gjelder Hommersåk og tettstedene videreføres målsetninger for utbyggingstempo og årlig boligproduksjon i tråd med gjeldende kommuneplan, med unntak av Riska som gis en økt boligproduksjon på 25 boliger per år (til sammen 50 boliger per år) dersom sosial infrastruktur tillater en slik utvikling. Prioritert byutvikling i høyverdig kollektivakse Forus/Lura, Sandnes sentrum, Sandnes Øst: Etablering av senterstruktur (Lura, Ganddal, Hana, Sørbø-Hove, Hommersåk, Figgjo, Sviland). Sikre muligheten for avklaring av 18

20 overordnet infrastruktur, bla trasé for høyverdig kollektiv, E39, Rv13, Gandsfjord bro og sykkelstamvei gjennom bruk av hensynssoner. Utvikle en kommuneplan for skånsom arealbruk og vern gjennom aktiv bruk av hensynssoner. Angi natur- og kulturverdier, fare, krav til båndlegging mm gjennom hensynssoner. Strandsoneforvaltning med utgangspunkt i «Verdikartlegging i strandsonen». Rekkefølgekrav innarbeidet (mulig med ny PB-lov). Bestemmelser om overordnet rekkefølge i utbygging tilsier at byvekst i byaksen skal fremprioriteres i utbyggingsprogram og økonomiplan. Krav til tetthet, utnyttelse, uteoppholdsareal, parkering og lokalisering av areal- og publikumsintensiv næringsvirksomhet i tilknytning til kollektivaksene generelt jfr temakart kollektivakser med influensområde: 19

21 Følger av 0-alternativ En utbyggingsstrategi som legger til grunn at alle frigitte utbyggingsarealer i gjeldende kommuneplan skal realiseres før nye områder tilrettelegges og utvikles i kollektivaksene svekker målsetningen om konsentrert, senter- og kollektivbasert byvekst i planperioden Figuren nedenfor viser lokaliseringen av boligområder med restkapasitet, og planstatus per mai Figuren viser at en vesentlig andel av allerede frigitte arealer i gjeldende kommuneplan er lokalisert utenfor prioritert byutviklingsakse. For å dreie byveksten mot prioritert byakse og kollektivaksene for øvrig er det behov for å tilrettelegge nye arealer i revidert kommuneplan. 20

22 Figur 2: Områder med arealreserver i gjeldende kommuneplan (utbyggingspotensiale per mai 2013). Prioritert byutvikling i kollektivaksen Forus/Lura, sentrum og Sandnes Øst og øvrige kollektivakser sikrer mulighetene for konsentrert byvekst i kommuneplanperioden En videreføring av dagens utbyggingsmønster vil kunne svekke definerte satsningsområder i kommunens planstrategi, herunder Forus/Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst. Videre vil det gi manglende oppfølging av retningslinje om samordnet areal og transport og mål for reisemiddelfordelingen i regionalplan Jæren. Forventet gjennomføring Potensial i bebygde og ubebygde områder utenfor og innenfor kollektivaksene ligger til grunn for prioritert byakse. Det er foreslått nye utbyggingsområder innenfor kollektivaksene som bygger opp under mål om konsentrert byvekst. 21

23 Det tar normalt minst 8-10 år fra omdisponeringer i kommuneplan til faktisk utbygging, for store områder er tidsforbruket erfaringsmessig ennå lengre. Realisering av nye utbyggingsområder i Sandnes Øst utover Vatnekrossen må avventes inntil høyverdig kollektivinfrastruktur er sikret finansiering og påbegynt og øvrig ekstern infrastruktur er etablert eller sikret etablert for hver av fasene nord og sør. Realisering av kombinerte formål med et økt innslag av bolig, i tillegg til de allerede foreslåtte kombinerte områdene, avventes inntil interkommunal kommunedelplan for Forus/ Lura er vedtatt. Forholdet til overordnede planer Byutviklingsstrategien inngår som grep for å følge opp regionalplan Jærens målsettinger og krav om kommunal planlegging som bidrar til økt arealutnyttelse i det sentrale byområdet og reduksjon i transportarbeidet i byområdet. Prioritert byakse danner grunnlag for langsiktige investeringer i kollektivaksen. Videre sikres en sammenhengende byutviklingsakse som bygger opp undertransformasjon på Forus/Lura og Sandnes sentrum og ny vekst basert på senter- og høyverdig kollektiv i tråd med målene om samordnet areal og transport. 22

24 BYUTVIKLINGSSTRATEGI I REVIDERT KOMMUNEPLAN TEMAVIS VURDERING AV KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN Tema Positiv / nøytral Svak/ Middels negativ Sterk negativ Oppfølging/ avbøtende tiltak Måloppnåelse kommuneplanen Off/Priv tiltak nødvendig for gj.føring Foreslått byutviklingsakse sikrer kompakt byutvikling innenfor høyverdig kollektivakse, hovedkollektivaksene og bygger opp under definert senterstruktur. Mer tydelig prioritering av utbyggingsrekkefølge om valg av bussvei2020/høyverdig kollektiv til Sandnes øst. Balansert utbygging av nye områder/transformasjon/fortetting. Økt mobilitet pga bedre tilrettelegging for gange, sykkel og kollektiv, vil medføre redusert byspredning av nye bolig- /næringsfelt og økt kapasitet i veinettet. Gir forutsigbarhet for nødvendige investeringer for transformasjonsområde Forus/Lura, sentrum og Sandnes Øst utover Vatnekrossen i god tid før utbygging. Prioritert rekkefølge i utbygging Danner grunnlag for prioriteringer i økonomiplan, utbyggingsprogram og andre relevante styringsdokumenter. Optimalisering ift tidligere Økte tetthetskrav i kollektivaksene kan gi negative konsekvenser for by- og bomiljøet. Økt tetthet kan gi utslag i høy utnyttelse med ensformige bylandskap og negative konsekvenser for bomiljø. Med satsing langs byutviklingsaksen kan eventuelt kapasitet på etablerte skoler og utnyttelsen av investert infrastruktur i øvrige deler av kommunen bli redusert. Transformasjon og fortetting tar ofte lang tid. Krever initiativ og vilje fra grunneierne og aktiv areal- og tomtepolitikk fra kommunen. Gir dårligere forutsigbarhet ift realisering og mindre robust arealutvikling. Foreslått byutviklingsstrategi utløser behov for vesentlige investeringer i offentlige budsjetter ifm realisering av nødvendig sosial og teknisk infrastruktur for store nye utbyggingsområder. Utfordringer ift samtidighet, for eksempel investering i bussvei, men ikke bussdrift ift bevilgninger. Stat bevilger veimidler (riksvei) fylket bussdrift. Begge disse områdene Tilrettelegger for en betydelig andel nye utbyggingsarealer og omdisponering av LNFområder. Eksisterende områdekvaliteter bygges ned pga høyt press på allerede bebygde arealer i kollektivaksene. Omfatter særlig mindre reguleringssaker. Fortetting i et konsentrert område innebærer en lang anleggsperiode. Berører eksisterende boområder og oppvekstmiljø over lang tid. Store utgifter per boenhet (ekstern og intern infrastruktur) for å kunne realisere større nye byutviklingsakser Hensynet til bokvalitet ivaretas særskilt gjennom krav til områdekvalitet og minimum uteoppholdsareal per boenhet på bakkeplan. Attraktiv stedsutvikling for delfelt som helhet forutsetter tydelig styring av rekkefølge i utbygging. Anleggstiden bør reduseres mest mulig gjennom effektiv tomtepolitikk.. Rekkefølgetiltak sikrer at infrastruktur er på plass før utbygging kollektiv og sosial infrastruktur. Beskrivelse av finansieringsmodell for Sandnes Øst. Avventer betydelig transformasjon på Forus/Lura inntil håndtering av sosial/ teknisk infrastruktur er avklart gjennom interkommunal kommunedelplan for Forus/Lura. Sikre moderate vekst muligheter utover de to satsingsområdene. 23

25 Transportbehov og klimagassutslipp investeringer i skole, barnehager ol. Økt utnyttelse og høyere befolkningskonsentrasjon, mulig med samlokalisering av offentlige funksjoner. Økt tilrettelegging for transformasjon i sentrale byområder. Området innenfor byutviklingsaksen dekkes av influensområde for bussvei 2020 og fremtidig høyverdig kollektiv til Sviland i Sandnes Øst. En utbygging i området vil generere mindre klimagassutslipp knyttet til bil transport sammenlignet med andre deler av byområdet. Storsatsning på kollektivtilbudet vil medføre økt mobilitet. Hovedkollektiv og togstopp har gode koblingspunkt og sikrer gode og sømløse overgangsmuligheter. skal utvikles med grunnlag i et omfattende og delvis nytt tjenestetilbud, håndtering av biltransport og høyverdige kollektivløsninger. Planforslaget sikrer ikke tilstrekkelig tilrettelegging for syklister med atkomst til kollektivholdeplassene ettersom trase og holdeplasser for høyverdig kollektiv og hovedkollektiv ikke er endelig avklart. Planforslaget innebærer både økt konsentrasjon i det sentrale bybåndet og byutvidelse. Dette utløser økt transportarbeid, dess lenger fra viktige målpunkt, dess større transportarbeid, herav økte klimagassutslipp. En dreining av reisemiddelvalg fra bil til kollektiv/gange/sykkel, vil føre til mindre utslipp enn uten tilbud. Fravær avsamhandling mellom ansvarlig for utbygging av vei, tilrettelegge for godt kollektivtilbud og utbygging av arealene, vil kunne medføre redusert overføring til miljøvennlige reiser, herav økt købelastning på veinettet, miljøutfordringer langs hovedveinettet, økte utslipp, støy. Press på byutviklingsarealer uten at nødvendig infrastruktur og områdekvalitet er sikret. Jobbe frem forutsigbarhet statlige finansieringsordninger som sikrer kontinuitet i fremdrift før større utbyggingsområder. Avsetting av ressurser til å sikre attraktiv sosial infrastruktur og områdekvalitet i fortettingsområder og nye byutviklingsområder. Viktig å overholde rekkefølgekrav som forutsetter samtidighet i utbygging og infrastruktur. Kommuneplanbestemmelser i påfølgende kommuneplan bør sikre attraktive koblinger til definerte målpunkt eller knutepunkt for å øke gange og sykkelfremkommeligheten til holdeplasser og senterområder. Ved byutvidelse øker transportarbeidet, løses gjennom tilrettelegging for g/s og høyverdig kollektiv og tilrettelegging av nye lokalsenter med ulike nærmiljøfunksjoner. Redusere transportbehovet gjennom tilrettelegging for at daglige gjøremål/behov kan dekkes lokalt. Dette kan gi noe økt konkurranseforhold mellom sentrum og øvrige senterområder. Kulturvern Naturmangfold Redusert båndlagt areal til høyverdig kollektiv. Valg av høyverdig kollektivkorridor for Bussvei 2020/ prioritert byakse via Trones/stadion og alternativ for Skippergata sparer kulturmiljøet i andre alternative traseer, eksmpelvis Skippergata. Konsentrert byvekst hindrer press på byspredning og ubebygde arealer med betydning for naturmangfold. Legger opp til utbygging tett på kulturminnemiljø i Sandnes Øst. Se egen ku for Utbyggingsretningen Konsentrert byvekst kan utløse press på grøntkorridorer i byområdet. Lura området er sårbart i dag mht svak tilgang på gjennomgående grøntområder med tilknytning til overordnet struktur. Kryssing av grøntstrukturen og viktige turområder kan øke i Håndteres gjennom områdeplan/ detaljregulering. Kulturminner integreres som et attraktivt bo og stedskvalitet i Sandnes Øst. I bestemmelser for byutviklingsretning Sandnes øst er hensyntatt behovene for grøntstrukturer øst-vest og langs området, samt at disse gjøres åpne for allmenheten, Kryssing av grøntstruktur med hhv. vei, kollektivtrase må gis krav om utforming. I Forus/Lura området må byomformingen gjennom interkommunal KDP sikre 24

26 Landskap Jordvern Byutviklingsstrategien samlet vurderes å ha positive konsekvenser for landbruksinteressene, ettersom den skal medvirke til å konsentrere byutviklingen og øke utnyttelsen av det utbygde byområdet. På denne måten reduseres behovet for ny omdisponering av landbruksjord. Samtidig understrekes betydningen av ordinær LNF-områder Økt tetthet og utlegging av nye større utbyggingsområder kan utfordre siktlinjer, økt befolkningskonsentrasjon gir press på aktiviteter i friluftsområder, strandsonen og hytteområder. Stor andel omdisponering av LNF i Sandnes øst. RP-J forutsetter utvikling av Sandnes øst for å dekke regionens behov. fortettingsområdene. Registrerte konflikter for Sandnes Øst håndteres gjennom planforslaget. bestemmelser om gode forbindelser og kvalitet i grøntområdene Folkehelse Friluftsinteresser og tilgjengelighet til grønnstruktur / Vatneli i utviklingsretning Sandnes Øst er oppretthold som kjerneområde landbruk. Økt befolkningskonsentrasjon i kollektivaksene gir økt mobilitet for dem som ikke disponerer bil. Mer miljøvennlig transport gir vekst i gangtrafikken (til/fra buss/tog). Flere funksjoner innenfor nærområdet gir muligheter for at daglige gjøremål foretas til fots eller per sykkel. God tilgang til marka og regional grønnstruktur med høyverdige kollektivløsninger og tett befolkningskonsentrasjon i tilknytning til disse. God tilgang til og kort vei til Sandnesmarkå fra Sandnes øst. Redusert kvalitet av å bo tett. Fortetting, nedbygging av areal og befolkningsvekst medfører økt press på eksisterende Det er svært viktig at hensyn til bokvalitet ivaretas gjennom reguleringsplan for å sikre sikrer attraktiv boform i tette byområder. Reviderte bestemmelser vektlegger særskilt bokvalitet i tette byområder og krav til uteoppholdsareal for alle aldersgrupper. Fellesarealer til uteopphold og fysisk aktivitet for alle aldersgrupper må sikres gjennom bestemmelser. Barnetråkk må vektlegges i reguleringsplan. Avbøtende tiltak med landskapstilpasning og skånsomme krysninger må sikres i detaljregulering. 25

27 friområder Kriminalitetsforebygging Økt kollektivtilgjengelighet til Stadionområdet og Sandnes videregående skole. Utvikling av Sandnes Øst vil gi bedre tilgjengelighet til friområder sørøst i Sandes. Utbygging av nye områder kan gi bedre tilgang til friområder Utbygging av mange boliger innenfor kort periode kan medføre dårligere bomiljø og sosiale utfordringer. friområder. Korridor for fremtidig bussvei ligge i utkanten av Varatunparken og Ormaskogen. Økt barriere ifm infrastrukturen i Sandnes øst. Bestemmelser med krav til utforming av interne g/s sykkelforbindelser, åpne og belyste møteplasser/torg. Viktig å sikre variert boligbebyggelse for å ivareta demografisk mangfold i større nye byggeområder. Barn og unges interesser Bokvalitet, bykvalitet og estetikk Økt mobilitet ifm tilrettelegging for ny kollektiv og sykkelinfrastruktur. Minimumskrav til uteoppholdsareal og maksimumskrav til utnyttelsesgrad og boliger per dekar sikrer bokvalitet i pressområder. Nye infrastrukturtiltak i eller i nærheten av bolig-, skole, barnehager, friområder utfordrer trafikksikkerheten (underganger/broer mm avbøtende tiltak), nye barriere, økt støy, Økning i minimumskrav til utnyttelse og tetthet for bolig i tilknytning til kollektivaksene kan gi negative konsekvenser for trafikksituasjonen, høy utnyttelse med lav bokvalitet, og eksisterende nabolagskvaliteter. Sikre funksjonsbalndig for å skape aktivitet på ulike tidspunkt. Barnetråkk må legges til grunn i reguleringsplanprosessene. Vurdere planfrie krysninger. God tilgjengelighet for alle brukergrupper. Det anbefales en oppfølgende studie av bybåndet som vurderer egnethet for fortetting og transformasjon i kollektivaksene for ulike delfelt. Frem til analysen er på plass må områdekvalitet vurderes særskilt i hver enkelt reguleringssak. Levekårsundersøkelser bør vurderes som del av grunnlaget for planlegging. Konkurranseforhold Byutviklingsstrategien gir forutsibarhet om forventinger til arealutnyttelse, kvalitet og parkeringsdekning innenfor definerte byakser med høyverdig eller hoved kollektivbetjening. Økt handelstilbud i senterområdene kan påvirke handelsveksten i sentrum. Fordrer at kollektivtilbudet er tilgjengelig fra innflytning skjer. Høye inngangskostnader pga krav kan påvirke etterspørselen. Gjelder spesielt i områder med store krav til infrastruktur og rekkefølgekrav for utbyggerne. Etablerte områder og nye områder med mindre krav kan foretrekkes. Høye inngangskostnader må avbøtes med høy stedskvalitet og gode felles infrastrukturløsninger. Konsekvenser for Legger til rette for økt antall Transformasjon fra rene Transformasjon og kombinerte Det vektlegges å avdekke behovet for ulike 26

28 næringslivet arbeidsplasser ettersom kravet til tetthet er økt i bestemmelsene. Økt kollektivtilgjengelighet til store næringsområder attraktivitet. næringsformål til kombinerte formål for bolig og næring er nødvendig for å bygge opp under høyverdig kollektiv. formål kan redusere mengden av næringsarealer. næringskategorier og sikre at dette blir innfridd i neste kommuneplanrevisjon. 27

29 5. Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer Vurdering av planens samlede arealbruksendringer omfatter hovedtrekk i revidert plankart og bestemmelser. I tillegg trekkes enkeltområder frem dersom de har vesentlige konsekvenser. 28

30 SAMLEDE ENDRINGER I KOMMUNEPLAN FOR SANDNES TEMAVIS VURDERING AV KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN KARTUTSNITT GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR SANDNES : 29

31 KARTUTSNITT REVIDERT KOMMUNEPLAN FOR SANDNES : 30

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? 7..3 Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Vekst - SSBs befolkningsframskrivinger for Stavanger-regionen Kilde: SSB/Stavanger kommune Sandnes i 4 : 4

Detaljer

MODIG ROMSLIG SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Kommuneplan for Sandnes kommune Temarapport. Høringsutkast

MODIG ROMSLIG SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Kommuneplan for Sandnes kommune Temarapport. Høringsutkast MODIG ROMSLIG SUNN Kommuneplan for Sandnes kommune 2015-2030 Temarapport Høringsutkast 02.04.14 Sandnes - i sentrum for framtiden Innhold Innledning... 2 Temarapport: Bolig behov og lokalisering... 14

Detaljer

Kommuneplan for Sandnes NYE OMRÅDER MOTTATT UNDER HOVEDHØRING. Tab.nr/ tema. Dok.nr 360 Sak 14/02872

Kommuneplan for Sandnes NYE OMRÅDER MOTTATT UNDER HOVEDHØRING. Tab.nr/ tema. Dok.nr 360 Sak 14/02872 Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 NYE OMRÅDER MOTTATT UNDER HOVEDHØRING Oversikt til KPK 23.3.15 Tab.nr/ tema 1. Næring Dok.nr 360 Sak 14/02872 183 Sandnes øst utvikling AS Avsender Innhold Rådm. vurdering

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret Arkivsak-dok. 14/01443 Arkivkode Saksbehandler Anne Sviland Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen 22.09.2014 33/14 2 Utvalg for byutvikling 15.10.2014 3 Bystyret 28.10.2014 SAKSPROTOKOLL Kommuneplan

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Hovedpunkt i revisjonen Konferanse om regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger Forum, 11. 12. mai 2011 Ingrid Nordbø Regionalplansjef

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNEPLAN PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-408 33338/14 28.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 15.05.14

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi Færder kommune 26.08.2019 Samfunnsdelen Vedtatt 31.01.2018 Overordnet styringsdokument Målene kommunen styrer etter som - tjenesteprodusent - samfunnsutvikler

Detaljer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

RPBA Hovedstrategien i planforslaget RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet

Detaljer

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 25.08.2017 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i Kommunene og regionale myndigheter

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp

Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp Klimasamling for kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane parallellsesjon 6. desember 2018. Bernt Østnor, Rogaland

Detaljer

Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner

Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Statsråden I følge liste Deres ref Vår ref 16/3079-13 Dato 21.6.2017 Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Jeg viser

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Styrket jordvern i RPBA

Styrket jordvern i RPBA Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Sandnes Øst - Regionutvikling

Sandnes Øst - Regionutvikling Sandnes Øst - Regionutvikling Janne Johnsen Fylkesordfører 27.11.2013 05.12.2013 05.12.2013 Den store utfordringen fremover: Å takle befolkningsveksten! Inntektsutvikling i Rogaland Reisevaneundersøkelsen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR SANDNES

PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN FOR SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 15/17255-8 Saksbehandler John Trygve Lundeby, Ida Andreassen m.fl Behandles av Sakstype Møtedato Kommuneplankomiteen 2015-2019 Utvalgssaker 26.04.2016 Bystyret

Detaljer

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/9106-31 Dato: 1.6.2017 80/645, 80/1574, 80/1123, 80/1482 m.fl, Områderegulering for Konnerud sentrum 2.gangsbehandling,

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA 01.09.17 2 (15) 1. INNLEDNING... 3 2. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN... 7 2.1 Tårnfjellvegen... 7 2.2 NRK-eiendommen... 10 2.3 Borgeåsen...

Detaljer

Orientering forslag KPA 2018

Orientering forslag KPA 2018 Orientering forslag KPA 2018 PNM 11. 10. 2017 Annelise Bolland byplansjef Hva er kommuneplanens arealdel Kommuneplanen består av 2 deler: - samfunnsdelen - arealdelen Hjemlet i plan- og bygningsloven Rullering

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune Romslig Modig Sunn Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune Kristina Ehrenberg-Rasmussen, Rådgiver, Samfunnsplan Plankonferansen i Hordaland, Bergen 18.oktober

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter

Detaljer

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti Byrådsavdeling for byutvikling Byråd Anna Elisa Tryti BYEN Struktur og funksjon Ambisjon: Norges grønneste storby Sammenhenger Samfunnsdelen Arealdelen Sektorplaner Bedre luftkvalitet i sentrale strøk,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10 AREALREGNSKAP PR 1. JANUAR 2010

Detaljer

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07

Planprogram. Planprogram. Regional plan for arealbruk. Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 Planprogram Planprogram Regional plan for arealbruk Fastsatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i sak 12/07 17.2.2012 Innledning I Nord-Trøndelag skal det utarbeides en Regional plan for arealbruk som tydeliggjør

Detaljer

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt? Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging

Detaljer

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune Romslig Modig Sunn Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune Kristina Ehrenberg-Rasmussen og Ida Andreassen Fylkesmannen i Rogalands byutviklingsseminar 4.april

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 29.06.2015 kl. 10.00 STED: MØTEROMMET 5.ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Planprogram for kommuneplanens arealdel Høringsutkast Planprogram for kommuneplanens arealdel Dato. 23.05.2013 1 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 3 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 3 Om planprogrammet... 3 Kort

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Planprogram E39 Ålgård - Hove Planprogram E39 Ålgård - Hove Kommundelplan og konsekvensutredning for ny E39 i Gjesdal og Sandnes kommune Tilleggsnotat mht. reguleringsplan for E39 Figgjo - Region vest Avdeling Rogaland Dato: 2018-09-12

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 NANNESTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / 24058289 18/33997-17 2018/331-162 11.10.2018 Innsigelse

Detaljer

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/04604-3 Saksbehandler Hege Hornnæs Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune 2018-2030, Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Oppstart og planprogram Orientering til: Formannskapet 11.06.2013 Plansystemet 6.12.2011 2 Gjeldende arealdel 6.12.2011 3 Gjeldende sentrumsplan 6.12.2011 4 Nye føringer Nye føringer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Nettverksamling for kommunal planlegging 27.05.13 Birgitte Kahrs, Byplankontoret Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtatt i Bystyret 21.03.13 www.trondheim.kommune.no/arealdel

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim mot 2050

Velkommen til orienteringsmøte om byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim mot 2050 Foto: Carl Erik Eriksson Velkommen til orienteringsmøte om byutviklingsstrategien - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim mot 2050 23.04.18 Næringsforeningens medlemmer Jofrid Burheim avdelingsleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2030 - SLUTTBEHANDLING ETTER HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Rådmannens innstilling:

Detaljer

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018 Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen 16.09.2013 Status Stavangerregionen planer, tall, trender Litt om utfordringsbildet Md-støtte Vår innretning så langt Framover aktuelle problemstillinger og behov

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer