Fredrikstad og Hvaler kommuner - innsigelse til endringssøknad for ny 132 kv kraftledning Kråkerøy - Hvaler

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Miljøvernavdelingen Deres ref.: (tcm) Vår ref.: 2011/ CHJ Vår dato: Fredrikstad og Hvaler kommuner - innsigelse til endringssøknad for ny 132 kv kraftledning Kråkerøy - Hvaler Fylkesmannen i Østfold opprettholder innsigelsen til det vestre alternativet (alt. 1) på Kråkerøy. Dette inkluderer de nye alternativene 5, 6, 7 og 8. Vi opprettholder også innsigelsen til omsøkte luftledninger fra Tangen på Kråkerøy til Vesterøy. Vi mener andre alternativer er mindre konfliktfulle. Sjøkabelalternativet K4 vil kunne gjennomføres selv om det er registrert tusengylden på Økholmen. Vi ber Norges vassdrags- og energidirektorat om å legge til rette for at tiltaket i størst mulig grad kan samlokaliseres med planlagt gang- og sykkelevei. Som et alternativ til dette anbefaler vi alternativ 2A på Kråkerøy frem til Lunde, hvor traseen bør trekkes østover mot alternativ 3. Det bør vurderes jordkabel for å passere Lunde og ny kraftledning bør deretter følge alternativ 3 til Tangen. På Hvaler anbefaler vi alternativ 1 inkludert alternativ 11 på Holmetangen. Vi viser til deres brev datert vedrørende høring av tilleggssøknad og tilleggsutredninger for ny 132 kv kraftledning fra Kråkerøy til Hvaler. Vi viser også til gjennomført befaring av strekningen Opprinnelig konsesjonssøknad ble sendt på høring våren Fylkesmannen i Østfold var blant myndighetene som fremmet innsigelse til søknaden. I vårt brev datert fremmet vi innsigelse til det vestre alternativet (alternativ 1) på Kråkerøy og til omsøkte luftledning fra Tangen på Kråkerøy til Vesterøy. Vi hadde også merknader og anbefalinger til andre deler av søknaden. Vi gjentar ikke vurderingene og argumentasjonen i vårt brev datert , men legger til grunn at dette likevel følger saksbehandlingen videre. Fylkesmannen i Østfold skrev også innspill til saken i brev til Hafslund Nett AS datert På bakgrunn av blant annet høringsuttalelsene som kom inn ved høring av søknaden krevde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilleggsutredninger i brev datert Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 Vurdering Hvaler og Fredrikstad kommuner ønsker å bygge sammenhengende gang- og sykkelvei fra Kråkerøy til Hvaler. Hafslund Nett har derfor i tillegg til alternative luftledninger også søkt om jordkabel på hele strekningen. Dette på bakgrunn av et samarbeid med kommunene om samlokalisering av kraftledning og ny gang- og sykkelvei til Hvaler, og under forutsetning av at kommunene betaler merkostnaden for kabel. Det er også forutsatt at et reguleringsplanarbeid for gang- og sykkelveien skal avklare den konkrete kabeltraséen og grunn-/rettighetserverv. Vi mener en gang- og sykkelvei mellom Kråkerøy og Hvaler før eller siden vil tvinge seg fram, av hensyn til miljøvennlig fremkommelighet, trafikksikkerhet og turisme. Dette vil trolig bli et inngrep i landskapet uansett. Arbeidet med reguleringsplanen(e) vil vise hvor store inngrep som er nødvendig og hva slags virkninger dette vil få. Vi ser positivt på kommunenes initiativ i saken om å samlokalisere kraftledningene med gang- og sykkelveien. Dette vil bidra til å redusere arealinngrepene i et område hvor naturen og landskapet er under et hardt utbyggingspress fra flere tiltakstyper. Vi minner om at myndighetene blant annet skal vurdere, og vektlegge, samlet belastning (jf. naturmangfoldloven 10) i sine beslutninger som berører naturmangfold. Alternativene til samlokalisering med gang- og sykkelvei er stedvis konfliktfulle og kompliserte, noe som også bør tillegges vekt ved vurderingen av jordkabel i en gang- og sykkelvei. Vi har forståelse for at NVE av hensyn til forsyningssikkerheten til Hvaler også ønsker et annet alternativ, dersom alternativet med jordkabel kombinert med gang- og sykkelvei ikke lar seg gjennomføre. Vi anmoder imidlertid om at kommunene gis tid til å planlegge gang- og sykkelveien og at NVE bidrar til dette kan bli en realistisk løsning. Der kraftledningene eventuelt skal fremføres i luft ser vi det som viktig at man velger stolper, som både i form og fargesetting ikke stikker seg unødig frem i landskapet. Gittermaster vil for eksempel ikke være noe godt alternativ i dette området. Det bør også vurderes ulike stolpefarger på de ulike delene av traséen, slik at disse i størst mulig grad tilpasses landskapet de skal stå i. Kraftlinjene vil på grunn av høyden og den stedvis lave trevegetasjonen bli godt synlige i landskapet. Området er mye brukt på sommertid og har gode solforhold. Det vil være uheldig om linene glinser i solen. Vi er imidlertid usikre på om disse linene uansett mattes etter noen år eller om det som avbøtende tiltak bør kreves fettede liner. Vi anmoder NVE om å vurdere dette. Vi vil også sterkt anmode om at det stilles vilkår om «fugleavvisere» der kraftlinjene skal krysse Skjelsbusundet og Asmalsundet, for å redusere kollisjonsrisikoen for fugl. Man må sikre at det brukes løsninger som hindrer elektrokusjon av store fugler. Hele regionen har en økende forekomst av havørn og vi har en hubrobestand som allerede sliter med eksisterende kraftledninger. Strekningen på Kråkerøy Det er positivt at vårt innspill om å unngå den verdifulle skråningen med store eiker langs Enhusveien er hensyntatt i endringssøknaden. Dette medfører som et nytt alternativ (alternativ 4) at kraftledninger omsøkes på vestsiden av fv. 108 til Kråkerøy kirke. Vi mener man bør holde denne traséen unna østkanten av skogområdet, slik at man unngår store ryddebelter der det er en brem med edelløvskog. Det vil også ha en positiv landskapseffekt om man beholder et belte med vegetasjon mot øst, da dette vil skjule linjen noe. Vi vil imidlertid også presisere at linja ikke må trekkes for langt vest av hensyn til friluftslivet i dette området.

3 3 Vi ser også positivt på at det i hovedsak er funnet løsninger som ikke medfører at lokaliteter med den utvalgte naturtypen hule eiker må fjernes. Dersom det skal etableres luftledninger på denne strekningen over Kråkerøy mener vi, som tidligere uttalt, at den i størst mulig grad bør gå langs fv. 108, for å samle inngrepene mest mulig. Dette er et viktig prinsipp for å unngå stadig utbygging og oppdeling av naturområder. Arealendringer og oppsplitting av naturområder regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Områdene vest på Kråkerøy utgjør viktige natur- og friluftsområder i en region som er preget av infrastruktur og utbygging. De gjenværende verdifulle naturområdene i regionen blir da viktige å ivareta, av hensyn til både naturmangfoldet og en stadig økende befolknings mulighet til å drive friluftsliv. Kråkerøy har stedvis et småskala landskap med små arealer. Store kraftlinjer vil dermed få stor innvirkning på landskapet og på friluftslivet. Det hevdes i utredningen at det er liten forskjell mellom alternativene med tanke på risiko for fuglekollisjoner. Fylkesmannen deler ikke dette synet. Når det gjelder trekk av fugl mellom Kråkerøy-skjærgården naturreservat og Øra/Alshusbukta naturreservater mener vi det må være opplagt at alternativ 2 langs fv. 108 vil være mindre utsatt for fuglekollisjoner. Det er grunn til å tro at fuglene i dette området flyr høyere (over kraftlinjen) enn de vil gjøre i området ved alternativ 1. Når et tiltak (som kraftledninger) utenfor verneområder trenger tillatelse etter annen lov (som energiloven) og dette tiltaket kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt, jf. naturmangfoldloven 49. Dette er en bestemmelse som ble tatt inn i den nye naturmangfoldloven og som følger opp internasjonale forpliktelser, jf. biomangfoldkonvensjonen art. 8 bokstav e om at konvensjonsstatene skal «fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern i disse områdene.» I formålsparagrafen til Kråkerøy-skjærgården naturreservat ( 2) fremgår det at det i deler av området er formålet særskilt knyttet til å bevare viktige våtmarksområder og hekkeholmer for sjøfugl. Å etablere kraftledninger ca. 100 m fra reservatgrensen vil, som det også fremgår av utredningen, utgjøre en risiko for fuglekollisjoner. Selv om merking av kraftledningene vil redusere risikoen noe, mener vi dette ikke er tilstrekkelig til at løsningen er akseptabel. Vi opprettholder derfor vår innsigelse til det vestre alternativet (alt. 1) på Kråkerøy. Det inkluderer de tilhørende «Alternativ 5, 6, 7 og 8». Vi viser til vår uttalelse for ytterligere begrunnelse. Av de omsøkte luftledningsalternativene på Kråkerøy mener vi alternativet langs fv. 108 fremstår som det minst konfliktfulle. Vi mener videre at man må finne en annen løsning forbi Lunde enn de omsøkte alternativene i vest. Vi ser av endringssøknaden og utredningene at opprinnelig omsøkte alternativ 2 forbi Lunde vurderes som vanskelig på grunn av bebyggelse. Dersom det ikke lenger er aktuelt å følge opprinnelig alternativ 2 mener vi man i stedet bør gå fra fv. 108 og østover mot alternativ 3 nord for Lunde, enn vestover mot Femdal. Videre mener vi man ev. bør legge jordkabel forbi eller gjennom Lunde for å unngå kraftledningene i luftlinje ved Femdal og sørover. Vi er kjent med signalene om bruk av kabel på dette spenningsnivået. Vi ser imidlertid at det søkes om en ganske lang jordkabel nord på Kråkerøy. Vi mener derfor det bør kunne vurderes en kort jordkabel ved Lunde for å unngå ulempene med et alternativ i luft. I tilleggsutredningen på side 44 er det skjedd en sammenblanding av Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommunes uttalelse. Det er fylkeskommunen som har uttalt at ledningene

4 4 bør passere øst for Lunderamsa. Fylkesmannen i Østfold anbefalte generelt alternativ 2 i den opprinnelige søknaden, men vi har ikke bemerket spesielle forhold ved Lunderamsa. Siden vår forrige uttalelse har Biofokus gjennomført naturfaglige undersøkelser av edelløvskog i Østfold på oppdrag fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Østfold (Biofokusrapport ). Et av områdene som ble kartlagt er et område mellom Lunderamsa og Tangen, som er blitt kartlagt som rik sumpskog som svært viktig (A-verdi). Lokaliteten omtales som Fredrikstad kommunes antakelig største lokaliteter av rik sumpskog (kart over området og en beskrivelse ligger vedlagt). I forbindelse med disse undersøkelsene sendt Fylkesmannen i Østfold et brev til berørte grunneiere (herunder området Trolldalen) med informasjon om de forestående undersøkelsene. Etter at kartleggingen var gjennomført informerte vi grunneiere om resultatet og tok opp spørsmålet om frivillig vern for de mest interessante lokalitetene (herunder Trolldalen). Vi har så langt ikke oppnådd avtale om vern med grunneier i Trolldalen, men lokaliteten har stor verdi. Vi mener den beste løsningen for å krysse dette området er ved å passere det på omtrent samme sted som i dag. Det vil si at vi anbefaler alternativ 3 i dette området. Strekningen Tangen-Vesterøy Fylkesmannen i Østfold fremmet i 2012 innsigelse til omsøkte luftledninger på denne strekning av hensyn til landskapet og risikoen for fuglekollisjoner. Vi viser til vår forrige uttalelse for ytterligere begrunnelse for innsigelsen. Det er nå utredet ulike alternativer med sjø-/jordkabel på strekingen, noe vi mener er positivt for den videre behandlingen av saken. Vi antar at risikoen for uhell tilknyttet hendelser med skipstrafikk og sjøkabel er størst mellom Tangen og Bukkholmen, hvor det er søkt om sjøkabel. For å redusere risikoen for langvarige strømbrudd kunne det vært interessant å vite om det er mulig å legge en kort sjøkabel over til Bukkholmen (som i K0, K1 eller K2) for deretter å ha et sammenkoblingspunkt på Bukkholmen hvor sjøkabel legges videre sørover, noe tilsvarende som for K5, bare med sjøkabel videre. Vi antar at dette kan redusere risikoen for langvarige strømbrudd på Hvaler vesentlig. Det påpekes i utredningen at området mellom Kråkerøy og Vesterøy ofte blir islagt om vinteren. Vi vil påpeke at det er stor forskjell på isleggingen øst og vest for fastlandsveien, og at det er området øst for fastlandsveien hvor risikoen for isdekke er størst. Det påpekes også i utredningen at sjøkabelalternativ K4 kommer i konflikt med rødlistede planter på Økholmen. Det er registrert tusengylden i området. Arten er på Norsk rødliste for arter 2010 vurdert som sterkt truet (EN). Hovedutfordringen for tusengylden er gjengroing. Registreringen er fra 1998 og det er noe usikkerhet med hvorvidt den fortsatt finnes i området. Vi mener uansett at denne konflikten ikke er stor nok til å kunne få avgjørende betydning i saken. Vi mener også at man ved planlegging og gjennomføring av eventuelt anleggsarbeid i området kunne tatt hensyn til eventuelle funn av tusengylden, og kanskje til og med lagt til rette for å øke bestanden av tusengylden. Vi har sett tilfeller hvor nedgraving av vann- og avløpsrør har ført til økt oppblomstring av dverggylden. Vi har mottatt kopi av innspill som påpeker at Stokken er en mulig landingsplass for helikopter, også i redningsoperasjoner. Vi anmoder NVE om å se nærmere på denne problematikken og ev. innhente vurderinger fra kompetente miljøer for å vurdere hvor stor denne konflikten er.

5 5 Vi vil også anmode NVE om å undersøke, ev. med Kystverket, hvor stor konflikten mellom angitt ankringsplass (ligger mellom Arisholmen og Revholmen på sjøkart) og sjøkabel vil være, og om det eventuelt er mulig å gjøre mindre endringer eller avbøtende tiltak for å redusere den eventuelle konflikten. Vi mener luftledning på strekningen Tangen Sildeodden er så konfliktfull at man må finne andre løsninger her. Vi mener sjøledning eller jordkabel må benyttes. Vi mener også at dette må spille inn i diskusjonen om merkostnader for kommunenes ønskede løsning med samlokalisering av jordkabel og gang- og sykkelvei. Vi opprettholder vår innsigelse til luftledninger på denne strekningen. Strekningen Vesterøy-Asmaløy Vi er enige med søker i at alternativ 1 er å foretrekke blant alternativene på Hvaler. Vi støtter også at man da benytter «Alternativ 11» på Holmetangen. Vi vil sterkt fraråde alternativ 2 på Hvaler, men dersom det likevel velges bør «Alternativ 10» også velges. Det er i tilleggsutredningen opplyst om at 2 eiker i den utvalgte naturtypen hule eiker ligger innenfor planlagt ryddebelte. Det bør søkes å finne løsninger/justeringer som gjør at disse kan bestå. Konklusjon Vi er positive til kommunenes initiativ for samlokalisering av kraftlinje og gang- og sykkelvei, og anmoder om at NVE tillegger dette alternativet stor vekt i sine vurderinger. Fylkesmannen i Østfold opprettholder innsigelsen til det vestre alternativet (alt. 1) på Kråkerøy. Dette inkluderer de nye alternativene 5, 6, 7 og 8. Vi opprettholder også innsigelsen til omsøkte luftledninger fra Tangen på Kråkerøy til Vesterøy. Vi mener det må finnes en løsning med fremføring av sjø-/jordkabel i dette landskapet. Vi anbefaler alternativ 2A på Kråkerøy frem til Lunde, hvor traseen bør trekkes østover mot alternativ 3. Det bør vurderes jordkabel for å passere Lunde og ny kraftledning bør deretter følge alternativ 3 til Tangen. På Hvaler anbefaler vi alternativ 1 inkludert alternativ 11 på Holmetangen. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Saksbehandler: Carl Henrik Jensen Vedlegg: 1. Kart over sumpskogområde i Trolldalen med beskrivelse.

6 6 Kopi til: Østfold fylkeskommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune e-post e-post e-post