Ergostart. Erling. Under huden. Bil Sansehjelpemidler. hjelpemiddelmagasinet. ...prøver seg på stand-up. Optimisten Jan Brakstad.

Transkript

1 ISSN: April 2008 hjelpemiddelmagasinet Ergostart Tema: Bil Sansehjelpemidler Erling...prøver seg på stand-up Under huden Optimisten Jan Brakstad

2 Tiden er verdifull. Fordi tiden er abstrakt kan den være vanskelig å få grep om. Ved å visualisere blir det enklere å få struktur og kontroll på dagen. Tidsforståelse og hukommelsesvansker er områder som får lite fokus. Manglende tidsforståelse og kontroll over egen tid er årsak til mye frustrasjon. - for hjem, skole og institusjoner - løftekapasitet inntil 125kg. - enkel å betjene for en person Cognita AT Klokka Tanken bak klokka er å konkretisere tid ved hjelp av bilder, symboler og/eller tekst. Lyspunktet NÅ forteller hvor langt i planen vi er kommet. Aktivitetskortet plasseres på tidlinjen ut fra tidspunktet man ønsker at aktiviteten skal begynne. Ved å se avstanden mellom NÅ og aktivitetskortet, danner brukeren seg et bilde av hvor lenge det er til ting skal skje. Ved behov for ekstra markering av aktivitetens start og/eller slutt, kan den tilknyttes varslingssignal med lyd og lys. - hver overføring er lett selv fra rullestol til gåstol/prekestol - et mer verdig og sikkert løft sololift er den eneste som løfter i den naturlige sittende til stående posisjon - lettere toalett tilgang Enkel dagsplan med klokke og påminning Klokka er horisontal så den kan leses som en bok, fra venstre mot høyre. Dagen blir strukturert og rekkefølgen på aktivitetene kommer tydelig frem. Aktivitetskortenes lengde bør tilpasses i forhold til varighet på aktiviteten. Tidviser TidsKontroll Begynn med ett eller to aktivitetskort og følg med lyspunktet NÅ i forhold til f.eks. Barne-TV eller et måltid. Det gir en fornemmelse av hvor fort tiden går og at aktiviteten nærmer seg. Timex Data Link USB Support Station - for hjem, skole og institusjoner - verdig for brukeren ved påkledning og skift av tøy - praktisk for pårørende og betjening - kan benyttes til direkte forflytning ved toalettbesøk Armbåndsur med timeglass Visualiserer dagen Digital klokke med påminnerfunksjon. Ubegrenset antall alarmer med tekst og lyd. Vi tilbyr å holde miniseminarer om temaet og vise hjelpemidler som kan forbedre oversikt og kontroll. Ta kontakt hvis du vil arrangere et miniseminar om tid. Vi kommer med både presentasjon, hjelpemidler og mange gode referanser. Stort utvalg i ADL produkter og fysikalskt treningsutstyr Planlagt miniseminar i Oslo 21. og 26. mai - begge dager kl Send mail til info@cognita.no eller ring for påmelding. Kranveien 62 A Telefon N-4950 Risør Faks info@cognita.no 2 Ergostart April Sjøhagen 3, 4016 Stavanger Tlf: Fax: e-post: at@ronda.no

3 leder Våren er over oss, det er faktisk ganske lenge siden jeg hørte at noen hadde plukket blåveis. Med våren kommer også andre ting. Blant annet kommer høstens rot frem igjen i hagen, man må rake grus av plenen, men kanskje viktigst av alt for mange: Bilen skal pusses og gjøres klar til sommeren. Veldig mange har bil som hovedinteresse, og for dem er våren den tiden da siste hånd legges på vinterens forberedelser til en ny sesong. Det er egentlig ikke så merkelig at bil skaper interesse. Bilen er selve symbolet på frihet, samtidig som det også for veldig mange er et signal til omverdenen om status. Det gjelder for de fleste, selv om mange ikke vil innrømme det, eller kanskje til og med ikke vet det selv engang. Også for dem som har en funksjonshemning betyr bilen frihet, men de har ikke den samme muligheten til å velge som sine funksjonsfriske sjåførfeller. I mange tilfeller kan det ha sin praktiske årsak, men for mange kan det virke slik at regelverket begrenser deres frihet. Nå kan det jo være at myndighetene ikke anser bil for å være en godkjent hobby eller aktivitet, og det kan man sikkert diskutere. Det som er sikkert er at om man søker om bil, må man stort sett ta den myndighetene kommer med. Og bevare meg vel, det er flott at vi har slike ordninger. Men for den som er funksjonshemmet, og lever og ånder for bil, blir dette en tvangstrøye. Hva gjør man da? Les om Sven Erik Fonnes som ville dyrke sin hobby til tross for sin funksjonshemning. Hvor mange av oss er det ikke som har ligget i senga om kvelden og hatt problemer med å sove? Hvem kan si at de aldri har problemer med å konsentrere seg på sin arbeidsplass? Kanskje det kan være fargen på veggene som er årsak til problemet, eller kan det være mangel på sansestimuli i omgivelsene? Som tema i denne utgaven har vi sansemotoriske hjelpemidler. Sansemotorikk er samspillet mellom våre sanser og våre bevegelser, og er viktig for at vi skal få et helhetlig bilde av oss selv. I såkalte «sansehus» benyttes sansemotorisk trening for å kartlegge og trene opp psykisk utviklingshemmede ved hjelp av forskjellige hjelpemidler. I tillegg benyttes farger, lyd, lys, kontraster og andre miljømessige faktorer for å stimulere brukeren. Vi bringer litt om dette inne i magasinet, og der kan også mennesker uten funksjonshemninger finne småtips som kan hjelpe til å stresse ned i en hektisk hverdag. Rune Simensen Ansvarlig redaktør Tlf Merete Bergan Markedsansvarlig Tlf Kate Paulsen Deskmedarbeider Tlf Laila Bakke-Larsen Frilansjournalist Tlf Hilde Osdal Stette Frilansjournalist Tlf Ola Schrøder Røyset Fast skribent Tlf Begrensninger er mentalt, av Kaj Alver, Gatebil Magazine 10 Seng i bil, av Rune Simensen 13 Ny bil, av Laila Bakke-Larsen 15 Frihet, av Laila Bakke-Larsen 19 Kan få dekket leiebil likevel, kilde 20 Snoezelen, av Rune Simensen 23 Sansehjelpemidler, av Rune Simensen 26 Lille Mathilda, av Rune Simensen 28 Erling, av Åshild Stolsmo Viken 29 Konkurranse 32 Under huden: Jan Brakstad, av Hilde Stette 34 Utmerkelse til hjelpemiddelindustrien, av Rune Simensen, kilde www. norskdesign.no 36 På hugget: Støtte til transport, av Thomas Myran 38 Sjokkerte over NAVs proppeavgjørelse, av Trym Helbostad 41 Varmehjelpemidler - en orientering, av Jostein Mathiesen 42 På talerstolen: Om å ha matallergi, av Karianne Plener 43 På talerstolen: Flere glade barn 44 Det viktigste hjelpemiddelet, av Ola Schrøder Røyset 46 Produktoversikt innhold Ansvarlig redaktør: Rune Simensen, rune@ergostart.com Annonser: Merete Bergan, merete@ergostart.com Layout/design: Rune Simensen Epost til Ergostart: mail@ergostart.no Utgiver: Solar Media, Veslevegen 1, 2312 Ottestad Epost: post@solarmedia.no telefon Trykk: Nr1 Arktrykk, Mysen ISSN: Nettportal:

4 tema bil Begrensninger er mentalt Jeg vet ikke hvordan det er med Dere, men når jeg hører ordet handicap-bil, tenker jeg Mercedes Vito eller Ford Transit med høyt tak. Bli med videre, og se at det ikke alltid trenger være tilfelle. Tekst/foto : Kaj Alver/Gatebil Magazine For snart ti år siden, tok livet til Sven Erik Fonnes en brå vending. Det gikk til skogs med en gammel Porsche eg hadde. Et ungt sinn og høy fart var en dårlig kombinasjon. Sven knakk ryggen, og ble sittende i rullestol. Men det var ryggen som knakk. Livsgnisten og bilinteressen har ikke fått noe nevneverdig knekk. Det var jo noe av det første eg spurte om på sykehuset. Om eg kunne kjøre bil igjen. Handycare som bygger og tilrettelegger biler for folk i min situasjon, sa at eg kunne kjøre hvilken som helst bil med automat. Og mens han fremdeles var innskrevet på sykehuset, fikk han prøve seg i en... hmm Caravelle. Det skulle gå nesten ett år etter Sven var utskrevet fra sykehuset, før han fikk en såkalt trygdebil. Dette var en Opel Astra. Ikke spesielt spennende bil, og sammen med ordet «trygde», følger det som oftest med et tungt byråkrati rundt foten. Eg kjørte jo nesten på to år. Men det fungerte ikke lenger. Det var for mye regler som fulgte bilen. Jeg måtte holde alle servicer, og betale for disse sjøl. Og før man fikk søkt om noe ny bil, skulle det gå 11 år. 11 år i en minimalt utstyrt Opel Astra ble for vanskelig for Sven. Så han kjøpte seg en BMW 525 tds 1997 modell for egne ståler. Rett-frem-bil I 3 år skulle Sven være fornøyd med BMW. Bilen var økonomisk å kjøre, samtidig som den var fet å se på. Som alle bilinteresserte, var det vanlig å kjøpe motorbørsen, når dama kjøpte Se & Hør og Allers. Den var så feit, eg ble helt dårlig. Det Sven refererer til, er når han bladde opp på siden der det stod en Silver Aniversary Corvette til salgs. 25-års jubileumsmodellen til Corvette. Det gikk ikke lang tid før bilen var handlet, og til et slikt redskap, måtte han kjøpe ordentlig håndgass. Til nå hadde det vert tilstrekkelig med noe enkle stag, som med mye øvelse gjorde nytten når Sven skulle gasse og bremse. Sammen med ordentlig håndgass/brems, ble det like godt handlet inn ny motor. En 400 Cui som var boret til 406 cui. Den sørget for ca. 500 hester og enda dårligere egenskaper i sving enn før. Som kjent er gamle Amerikanske sportsbiler livredd svinger, og gjør nerdete forsøk på å forsère slike. Bilen var rett og slett vakker. Og rett frem, helt enorm. Kjørte bra tider med den på stripen også, men det plaget meg at den overhodet ikke var glad i svinger. Bytte bort fela På et besøk hos Øyvind, som skulle bli en veldig god kamerat etter hvert, var det at Sven fikk se en Supra på nært hold for første gang. Og det ble vel kjærlighet ved første blikk. Det vandrende Supra-leksikonet, Øyvind, kunne i tillegg fortelle at det var faktisk enda mer vanlig med automatkasse i disse bilene enn manuell. Da blei det jo til å leite da. Og til slutt fant vi en på Den stod i Malmø, Sverige. Så nå var det bort med sofabilen med svingangst, og reise for å hente hjem en 94-modell Royal Sapphire Blue Toyota Supra. Bilen var helt original, foruten hjemmelaget effektanlegg, større kjøler og boost controller. I likhet med en annen spellemann, har Sven byttet en del biler. Saab 99, Volvo 240, Camaro, Porsche, Corvette og nå skulle listen Sven Erik Fonnes fra Fonnes nord for Bergen, bilentusiast på sin hals. pyntes på med en Supra. Klart, både Supra og Corvetten er trange små sportsbiler. Men det betyr ikke at man må slutte å leve fordi man har et handicap. Alle har vel begrensninger, men de aller fleste begrensninger sitter i hodet. Så hvorfor skulle ikke jeg ivareta interessene jeg alltid har brent så sterkt for? Ser ingen grunn til å ikke gjøre det. Fra Ekornes til Sparco Selv om den nyinnkjøpte sportsbilen faktisk var en Toyota, var steget astronomisk fra sofabilen. Som en katt, malte twinturbo maskinen når man koste med den. 6 Ergostart April Ergostart April 7

5 Handicap-Supra TOYOTA SUPRA MK4TT Motor: 3,0 rekkesekser twin turbo. Effekt: 330 originalt. boostcontroller Apexi, 3 RMM Downpipe, Unorthodox-Racing Camgears, Unorthodox- Racing letta reimhjul, Greddy 3-raders intercooler, Fluidyne alu radiator, Powerhouse racing electric blue fan, Greddy 16-raders oljekjøler med filter relocation-kit, carbon radiator cooling plate, Powerhouse racing radiatorslange, Veilside titaneksos 3, Lexan spark-plug cover, House-Techniques silikon slanger, Greddy oljelokk, HKS luftfilter. Drivverk: Bakhjulsdrift, preppa automatkasse. Understell: Zeal superfunction justerbare coilovers, Cusco strut towerbars i karbon foran og bak. Bremser: 355 millimeter skiver foran med 6-stemplet kaliper, 330 millimeter skiver bak med 4-stemplet kaliper. Felger: Do-Luck double six chrome, 10,5 x 18 bak, og 9,5 x 18 foran. Dekk: BF-Goodridge G-force 275/35-18 bak, 245/40-18 foran. Utvendig styling: Front, side- og hekkskjørt fra Veilside, TRD kevlarvinge, Ganador karbonspeil, TRD karbonpanser, baklys fra 98-modell Supra. Lakk: Org th anniversary Royal Sapphire Peral Blue. Interiør: Sparco Milano alcantara stoler med Supra logo brodert, Sparco 4-punkt seler, 60 millimeter målere for turbotrykk, oljetrykk, og eksostemperatur fra Greddy. Pisket man litt, eller tråkket den litt på halen, snerret den som en sinna tiger. Det var fantastisk forskjell på de to bilene. Selv med en god del mindre krefter, virket den så mye mer grom. Den brydde seg liksom ikke om det var svinger eller flate. Samme faen det, la meg vise deg, sa den liksom. Men vi tok det rimelig rolig hjem fra Sverige. Førstereisen trengte jo absolutt ikke bli siste-reis. Vel hjemme på Austrheim med ny redskap en sein natt, hadde ekvipasjen blitt observert av det som den gang var en bekjent. Nemlig leksikon-øyvind. Han hadde vært på båttur, og var ute langs veien for å lufte matros-hunden da han plutselig ble passert av en Supra. Hahaha, Øyvind ringte meg, helt vill. Skjønte nesten ikke hva han sa. SUPRA!!VAR DET DEG??! HER UTE!? Siden den gang, har de to blitt riktig så gode busser. Øyvind har hjulpet til med mye anskaffelser av deler, som for eksempel karbon-vinge, karbondetaljer i motorrom, og titaneksos som veier 3-4 kg komplett! Som med damene Nå har bilen gått gjennom store forandringer, og Sven har eid den i snart 4 år. Han har smykket den ut med front, side- og hekkskjørt fra Veilside, TRD Carbon panser, TRD kevlar vinge, Do-Luck 18 felger, og alcantara Sparco Milano stoler med brodert Supra logo. Ordentlige bremser fra Greddy, som måler ubeskjedne 355 millimeter. Disse for å motarbeide innsatsen til de drøyt 420 Hk som er blitt tryllet frem ved hjelp av formler fra heksekunstnerene Greddy, Apexi og Powerhouse-Racing. Det er liksom ikke mer å gjøre med bilen, uten å dra det for langt. Synes den er helt rå slik den er nå. Har singel-turbo kit liggende til den, men ikke montert det. Tenker jo på å selge denne også nå. Er som med damene. Byttes ofte ut. Tenker på nye utfordringer nå. Lurer på å selge den til fordel for Porsche 996 Turbo. Vi hadde oss en tur til Ferdinand inne i Bergen sentrum, og de var grei nok til å låne meg en 996. For at jeg skulle få se om det var noe for meg. Og det var det. Falt helt for den, så om noen kommer med ett godt bud på Supraen, går den nok til fordel for en slik. Selv om forrige Porsche-opplevelsen min var så- som så, he he. Både selvironien, humøret og Supraen vi har vært vitne til i dag er intet mindre enn utrolig. Så til alle dere bilinteresserte lesere som sitter i rullestol, ikke vær redd for å gå litt utenfor idealsporet og hoppe over i noen feitere lisser. Sven gjør det hele tiden, og trives med det. sven erik fonnes Alder: Fra: Fonnes Status: Singel Hvorfor akkurat Supra: - Falt pladask da jeg så en i «virkeligheten». Byggetid: - Ca 3 år. Største utfordring: - Ingenting. Mest fornøyd med: - Det finnes ingen plass til skiltet foran, noe jeg har fått betale for. Hvordan er den å kjøre: - Helt verst. Fremtidige planer: - Selge? Nye prosjekter: - Porsche 996 Turbo. Andre biler: - Mercedes 300 TD Hobby: - Bil uten tvil, og rimte også. GATEBIL MAGAZINE er Norges beste speil for bilmiljøet. Vi prøver gjenspeile hva som rører seg i bilnorge, og presentere det for leserne med en «easy-livin`» innstilling. I magasinet finner du treffreportasjer fra hele landet, lokale rånestriper, prosjekter, nypolerte lekre damer i bikini som viser deg det aller ypperste bilelskere vil se, dybdeintervjuer med ildsjeler og «steg-for-steg» skruteknikker mm. Magasinet kommer ut i 10 utgaver i året. 8 Ergostart April Ergostart April 9

6 Seng i bil Finnes det muligheter for å få seng som hjelpemiddel i en bil? Ergostart har møtt en som trenger nettopp det. Tekst/foto : Rune Simensen gi nødvendig sikkerhet. I tillegg må det være plass til en ledsager. For at Wenche under kjøring skal kunne ha et øye på Kevin, i tilfelle han får et epileptisk anfall, har hun også søkt om overvåkningskamera i bilen, slik at hun ved et lite øyekast på skjermen kan sjekke situasjonen. Kevin har mange forskjellige lyder som forteller Wenche hva han vil, og Wenche som kjenner hans lyder og hans mimikk, ser tegnene når et anfall er under oppseiling. Ved å bruke overvåkningskamera kan hun da få muligheten til å være litt i forkant, og finne en egnet plass for å stoppe. Hvorfor Ergostart møter Wenche Hagberg og sønnen Kevin hos Geir Holter, som er teknisk leder på rehabavdelingen hos Møller Bil, Romerike. Kevin, som er seks år, har diagnosene CP spastisk kvadriplegi, epilepsi og skoliose, og er 100 % pleietrengende. I noen år har han hatt bil, som er tilpasset med rullestolrampe, og med feste for rullestolen der hvor passasjersetet vanligvis står. Dessverre har Kevins utvikling ført til at transport kun i rullestol ikke alltid er hensiktsmessig. På grunn av flere ting, vil det være nødvendig av hensyn til hans situasjon, at han kan ligge under transport, og spesielt hvis turen blir litt lenger enn en halvtimes tid. Men også på kortere turer kan det være aktuelt, fordi noen dager vil han rett og slett ikke sitte i stolen. Hvis han for eksempel har time hos lege, Nøye planlegging er en viktig del av arbeidet for å få utstyret tilpasset til den enkelte bruker eller det er andre nødvendige ting som skal skje, vil da opplevelsen bli svært negativ for ham. Mor Wenche Hagberg, sønnen Kevin og Geir Holter fra Møller Bil Er det mulig? Wenche fikk via jungeltelegrafen, høre om noen som hadde fått innvilget søknad om seng som hjelpemiddel i bil. Hun var ikke tilfreds med dagens situasjon, hvor Kevin ble utsatt for unødvendig mye stress på grunn av transport. Ikke bare må han til lege med jevne mellomrom, men det er også viktig for mor å kunne ha muligheten til å komme seg ut sammen med sønnen. Hvis man ser at det å komme seg ut, samme hvor man skal, bare blir stress og unødvendig belastning på brukeren, blir det til at man kanskje lar det være. På den måten blir man sosialt avsondret. Det er ingen ønskesituasjon for noen. Derfor ville Wenche søke om seng til sønnens bil. Søknaden ble innvilget, og da startet planleggingen, sammen med rehabavdelingen hos Møller Bil på Romerike. Altså ser man at det er mulig. Selv om mange ting er ukjente for den enkelte, nytter det ikke å bare sette seg ned og gi seg over. Hvis man setter brukerens behov i fokus, og samarbeider med NAV hjelpemiddelsentral, er det store muligheter for at hver enkelt får den hjelp, og de hjelpemidler som er nødvendige for å bedre situasjonen. Og bedrer man situasjonen for brukeren, så bedrer man også situasjonen for de pårørende. Ikke bare plass Selve planleggingen er meget viktig, fordi det ikke finnes noen prefabrikkerte løsninger som passer til alle situasjoner, og det er mange hensyn å ta. Sammen med Geir Holter har Wenche diskutert seg frem til løsninger som begynner å ta form. Ergostart var med på et slikt møte, og fikk et lite innblikk i problemstillingen. Geir Holter sier at det å bare få på plass ei seng, det er ingen kunst i seg selv. Det er imidlertid mange andre hensyn å ta, ting som ikke synes så godt for den enkelte. I slike tilfeller som dette, må sengen konstrueres helt fra grunnen av. Det må lages ramme som er solid nok, det må lages madrass og polstring som gir nødvendig støtte og komfort, sengen må lages, slik at mor greier å løfte Kevin over fra rullestolen, og sikkerheten ved eventuell kollisjon skal ivaretas. I det hele tatt er det en ganske komplisert prosess som skal følges til sengen er godkjent både av bruker, NAV og Biltilsynet. Kevin er nå blitt såpass stor og tung at operasjonen med å løfte ham over fra rullestolen, krever at Wenche har god plass til å gjøre det. Da blir takhøyden i bilen en begrensning. Dette må det finnes en løsning på. Wenche sier at å gjøre det mulig å trekke sengen ut, vil løse det problemet for henne. Da blir det Geirs utfordring å løse det problemet. Det igjen betyr at sengen må konstrueres for dette, det vil si at konstruksjonen av sengen er helt annerledes enn om sengen skulle være fastmontert. Det ligger i sakens natur her, at det også må være plass til Kevins rullestol i tillegg. Ved litt lengre turer kan det være nødvendig å flytte ham fra seng til rullestol, eller omvendt, og rullestolen må da være satt i godkjente fester, og Samarbeid I følge Wenche er samarbeid med dem som skal utføre arbeidet med ombyggingen, nesten avgjørende for resultatet. Det er viktig at hun får formidlet Kevins og sine behov til de rette personer, og at denne informasjonen blir oppfattet slik hun har ment. Derfor må det være et ganske tett, og nesten personlig forhold mellom henne og rehabavdelingen. Dette samstemmer Geir i, og legger til at man kan ikke arbeide på et slikt sted uten at man har en viss evne til å sette seg inn i «kundens» situasjon. Wenche var sterk i sitt positive forhold til dem hun hadde kontakt med, og oppfølgingen hele veien. Det hadde også hendt, kunne hun fortelle, at de hadde hentet bilen hjemme hos henne for å ta den inn på verkstedet og gjøre en jobb, og brakt den tilbake. Faktisk hadde de også vært hjemme hos henne med verktøykassa... Alt dette, sammen med den servicen hun fikk, gjorde at hun opplevde situasjonen med å gjøre Kevin og seg selv mest mulig mobile, som veldig positiv. For dem som er berørt av den slags utfordringer, hvor hverdagen kanskje kan være vanskelig nok i seg selv, vil dette være uvurderlige bidrag til en mer meningsfylt og verdig tilværelse. Fakta om bil (eg. automobil, av gr. autos, selv og lat. mobilis, bevegelig), brukes om person-, vare- og lastevogner, mens større personvogner kalles buss (av lat. omnibus, for alle). Verdens første selvdrevne kjøretøy var en bil med dampmaskin, konstruert av J. Cugnot Lenoir bygde den første bilen med forbrenningsmotor (lysgass) 1862; den første bensindrevne bilen ble bygd 1877 av S. Marcus; den første kjørbare bilen ble laget 1886 av G. Daimler ( ) og C. Benz ( ). 10 Ergostart April Ergostart April 11

7 Møller Bil Romerike, avd. Biltilpassing Tekst/foto: Rune Simensen I Skjetten finner vi Møller Bil Romerike, avdelingen for biltilpassing. Der driver de ombygging av biler til mennesker med alle slags funksjonshemninger, både de som skal kjøre selv, og som skal ha ombygging for å kunne transporteres trygt av ledsagere eller foreldre. Avdelingen har over 20 års erfaring innen bilombygging, noe som kommer godt med, ettersom bilene blir stadig mer avanserte, kravene til sikkerhet blir stadig strengere, og tilbudet av hjelpemidler blir stadig mer variert. Vi har snakket med Geir Holter som er teknisk leder på biltilpassing. Han kan fortelle at hver dag er en utfordring. Det er mange ting som skal planlegges ved ombygging av en bil for funksjonshemmede. Man må kartlegge hvilke behov som er tilstede, man må sammenholde det med de mulighetene man har, og man må bestille de nødvendige deler, eller produsere selv det som ikke finnes som lagervare. I tillegg finnes det begrensninger pålagt av bilprodusent. Avdelingen har syv ansatte som tar seg av denne jobben, Trafikkskolen har lyse og trivelige klasserom. 6 lærere gir deg faglig veiledning og profesjonell opplæring. hvorav fire bygger biler. Han forteller at gjennomsnittlig ombyggingstid for en bil ligger på ca. seks uker. Den dagen vi snakket med ham, kunne han fortelle at de hadde ca. 20 biler i et eller annet stadium av ombyggingsprosessen. Det betyr at en viss oversikt er viktig. Geir påpeker også at det er viktig at alle som jobber der har et hjerte for jobben, og for menneskene som Nye VAGprodukter venter på ombygging. Bred erfaring og kompetanse er nødvendig for at kvalitet og tidsskjema skal holde er deres kunder. Man må kunne gi en hjelpende hånd i alle situasjoner som kan oppstå. Når kundene ofte velger å vente mens en jobb blir utført i verkstedet, kan man bli nødt til å være behjelpelig med oppgaver som ligger litt ved siden av bilombyggerjobben. - Vi hjelper så godt vi kan, sier Geir. Klasse A, lett og tung motorsykkel Klasse B opplæring til handikappede trafikalt grunnkurs Du finner oss midt i Fredrikstad Pers Trafikkskole Brogt Fredrikstad Tel/fax: Mob: E-post: ptraf@frisurf.no Ny bil! Tekst : Laila Bakke-Larsen Fordi han må kjøre med spesialstyring og håndgass, har han ikke fått øvelseskjørt før. Morten forteller at det har tatt et og et halvt år fra han søkte til bilen endelig står her. Heldigvis begynte han og familien å søke i god tid, slik at han fikk bilen til 18 årsdagen sin. Det er det ikke mange i landet som har klart, ofte så blir ikke saken behandlet før man blir 18 år, hvis ikke går det på foreldrenes inntekt. Men mamma skrev en god søknad, og NAV var greie, så nå står bilen her, smiler han fornøyd. Morten var innom Landsdekkende Bilsenter og fikk prøve ulike løsninger. Det anbefaler han andre å gjøre også. Det var veldig fint å få prøve ulike løsninger, og snakke med noen som hadde kunnskap om ting, poengterer han. De hadde mange biler i kjelleren der, som jeg fikk prøve. Det var kjempefint å få prøve ulike styresystemer. Da fant jeg ut at det jeg har nå passet best. Cato Næss er en erfaren bilkjører, og er enig med Morten i at det er viktig å få prøvd ut ulike ting. Min erfaring fra å være brukerkonsulent er at når en skal bestemme seg for hvordan bilen skal tilpasses, er det viktig å se på hvordan andre har gjort det før. Man må prøve ut forskjellige systemer og plasseringer av ting. Det er ikke alltid like lett, da det ikke fins så mye å prøve. Men både biltilpasserne og hjelpemiddelsentralen er behjelpelige her. De får bare mer og mer demoutstyr som vi som skal ha Det første som møter oss på gårdsplassen er en flunkende ny Chrystler Voyager. Morten Tangre har nettopp fått sin ombygde bil. Nå kan han begynne å ta kjøretimer! bil, kan prøve. Utfordringen er å skaffe seg en oversikt over hva slags løsninger som finnes. Mitt råd er å bruke internett, besøke biltilpassere og snakke med andre som har bil tilpasset! Morten og Cato har valgt ulike kjøresystem. Morten kjører med joystick. Mitt kjøresystem er litt annerledes, sier Cato. - Jeg har elektronisk gass/brems og styringen er en Dobbeltvirkende hydraulisk spakstyring med full tilbakemelding fra styring til spak. Det er en styring som er meget lett å lære seg å bruke. Både Cato og Morten er godt fornøyde med Chrystleren. - Da jeg skulle velge bil, la jeg vekt på at jeg skulle sitte best mulig bak rattet. Jeg skulle ha god plass til bena, ha god klaring til taket og se godt ut igjennom vinduene, sier Cato. Ergostart April 13

8 Morten har fått spesialstyring og håndgass så han kan begynne å øvelseskjøre Ombygging er en komplisert, tidkrevende og interessant prosess jeg hadde ikke egentlig ikke noe valg da jeg skulle velge bil. Det sto mellom Sprinter, som er en kjempediger kassebil, og Chrystler. For meg var det viktig å kunne gli lett inn i mengden. Man skiller seg veldig ut blant alle de små bilene når man kjører en diger kassebil, sier Morten. Cato er enig i at bil betyr mye for identitet. Selv om det er et teknisk hjelpemiddel, så er det også en viktig del av livet. Det å ha bil gir muligheten til å være aktiv i mye større grad enn om jeg ikke hadde hatt bilen. Morten ser frem til å få førerkortet. Det beste blir å slippe å måtte bli kjørt når jeg skal noe. Når jeg får førekortet, kan jeg kjøre dit jeg selv vil, og når jeg vil, smiler han. Den friheten kommer jeg til å bruke mye. Vennene mine bor et stykke unna, så det vil bli lettere å besøke dem. Jeg tror jeg kommer til å være mindre hjemme enn det jeg er nå. Det tror Cato også. Kald på hender eller føtter? Cypromed er klar med en ny generasjon varmehjelpemidler for deg som trenger ekstra varmetilførsel. I tillegg til funksjonalitéten er det også lagt stor vekt på ergonomisk og elegant design på denne nye serien For mange av oss er det å fryse et stort problem som kan føre til alvorlige plager og store smerter. Cypromed har vært lengst på markedet med varmehjelpemidler og har kunnskapen og teknologien som trengs for å løse disse problemene. Vår nye generasjon varmehjelpemidler er basert på superlette Li-Ion batterier som er plassert direkte i - eller ved selve varmeproduktet Be om brosjyre og nærmere opplysninger! Cypromed har hansker, votter,strømper og sokker med elementer som varmes opp av oppladbare batterier. I disse varmeproduktene holdes temperaturen konstant av en termostat. Cypromed AS, Vikavegen 17, 2312 Ottestad. Tlf: Fax: service@cypromed.no Frihet Hele det sosiale livet og yrkeslivet avhenger av bilen, sier Tone - Jeg kan komme meg på nærbutikken uten bil, men jeg kommer meg ikke så mye lengre. Det at jeg kan være i jobb og kjøre rundt i jobben er viktig. Tekst : Laila Bakke-Larsen Tone Edvardsen bor i Randaberg, og jobber som ergoterapeut i Sola kommune. Hun har brukt elektrisk rullestol siden 1999, og setter stor pris på bilen sin. At jeg kan fungere i jobb avhenger helt av bilen. I perioder hvor den har blir stående blir jeg sykemeldt fordi da blir funksjonshemningen så stor at jeg ikke kan klare å utføre jobben min. Hun forteller at hun jobber mest i forhold til barn og unge, og at jobben krever at hun reiser en del rundt. - Jeg har et kontor som utgangspunkt og reiser rundt til barnehager, skoler og hjem til folk og kartlegger, tilrettelegger og gir veiledning. Jeg trives godt i jobben, og ser det som en fordel at jeg selv har erfaring som funksjonshemmet. Det gir meg et dobbelt perspektiv, faglig og personlig. Hun vet fra egen erfaring hvor stor betydning bilen har i livet hennes. Jeg kan dra hvor jeg vil, når jeg vil. Hadde jeg ikke hatt bil, ville jeg vært avhengig av drosje. Når venner inviterer meg kan jeg impulsivt være med uten at jeg trenger å planlegge. Akkurat som alle andre, smiler Tone. Faktisk er friheten og normaliteten er viktig. Når mormor ble kritisk syk kunne jeg dra rett på sykehuset til henne og være med henne umiddelbart. Det var utrolig viktig. Hadde jeg ikke hatt en tilpasset bil, hadde jeg vært avhengig av drosje. Her hvor jeg bor kjører de nesten ikke etter kl 17, eller i helgene. Kanskje ville jeg ikke rukket å ta farvel med henne, sier Tone ettertenksomt. Bilen åpner verden for meg, og gir meg positive og fine opplevelser. Jeg liker å dra på fisketur langt oppe ved et fjellvann, langt utenfor allfarvei. Jeg reiser på bilferie hvert år, da får jeg friheten til å kunne reise og se det jeg vil når jeg vil, sier hun. I perioder hvor jeg ikke har hatt bilen enten pga reparasjon eller fordi jeg måtte ha nytt utstyr har jeg merket det veldig godt. Tone tipser om at det kan være lurt å gå inn på hvor man finner mye informasjon og bil og transport. Ønsker du å søke om bil, avtaler du tid med ditt lokale NAV kontor hvor du får hjelp til å fylle ut søknadsskjema. Før du går på møtet kan det vært lurt å tenke igjennom hva du skal bruke bilen til og hva transportbehovet ditt faktisk er. Hvis du har kontakt med en ergoterapeut eller fysioterapeut fra før kan du ta kontakt med denne og spørre om den kan skrive en aktivitetsanalyse i forhold til bruk av bil som du kan legge ved søknaden. NAV innhenter legeerklæring, men det kan være lurt å snakke med legen først. De aller fleste som skal kjøpe bil har erfart at det kan være vanskelig å velge bil. Utvalget er stort, og mulighetene mange. Når man i tilegg har en funksjonshemning kan det bli ekstra utfordrende, sier Tone. Spesielt første gang du skal velge. Da kan det være lurt å ha med seg noen som kan hjelpe en å reflektere over hvilke behov man har, og hva man trenger av tilrettelegging. Ergoterapeut Tone Edvardsen er avhengig av bil i jobben, og er opptatt av like muligheter for alle. En fagperson som kan stille de «vanskelige» spørsmålene, og som kan analysere behovene sammen med deg kan være en god støttespiller. Hun oppfordrer andre til å tenke nøye igjennom behovet før de velger bil, tilpasninger og kjøreløsning. Tenk på at du skal kunne leve med bilen i lang tid. Slik regelverket er nå, så skal du kunne leve med de løsningene du velger i de neste 11 årene. Tone gir oss en kjapp innføring i regelverket. Litt forenklet kan man si at stønad til bil kan gis når man pga. funksjonshemning ikke kan bruke offentlig kollektivtransport, og er avhengig av egen bil til transport. Støtte til bil er behovsprøvd etter inntekt, støtte til tilpasninger får man hvis man har en funksjonshemning som krever dette. NAV har delt inn stønaden i to grupper: Man kan få støtte til kjøp av bil i gruppe 1 som kan brukes når man kan komme seg ut og inn av bilen selv. Hvis man må sitte i rullestolen for å komme seg inn i bilen, kan man få støtte til gruppe 2 bil, som er en kassebil/varevogn. I gruppe 1 får man et fast beløp, også kan man velge type bil selv, og eventuelt legge i mellom det bilen koster mer. I gruppe to kan man velge mellom noen, prisforhandlede biler, ut fra behov. Tone blir alvorlig og sier Du har et stort ansvar når du velger bil. Dette er spesielt viktig å tenke over hvis du trenger gruppe 1 bil. 14 Ergostart April Ergostart April 15

9 Får man støtte til gruppe 2 bil, må man inn på hjelpemiddelsentralen for veiledning, og noen drar til landsdekkende bilsenter. Men når du får støtte til bil i gruppe en kan du velge helt fritt. Det er kanskje i den gruppen man har størst behov for veiledning fordi man ikke får støtte til ny bil i gruppe 1, før det har gått 11 år. Hvis du har endring i helsetilstanden, for eksempel slik at du må ha automatgir istedenfor manuell, er ikke grunnlag for bytte av gruppe 1 bil. Det betyr at du er ansvarlig for at det går an å tilrettelegge den bilen du kjøper for ditt fremtidige behov i 11 år! Det er langt tid. Dette er spesielt utfordrende for førstegangskjøperen, de unge, som ikke vet helt hva de trenger, som ikke har kjørt noe særlig og vet hva som er slitsomt med bilen. Tones råd er derfor å bruke god tid på utredningsfasen. husk, sier hun - Det er de små detaljene som teller, og som man må få hjelp til å prøve ut i gruppe 1 bil. AudioPlus As Den naturlige lyden Siden august 2004 har AudioPlus As vokst fra å være et lite enkeltpersonforetak bestående av en autorisert audiograf, til et lite kjedekonsept. Leverandørinfo, tekst/foto: AudioPlus AS I dag består bedriften av tre avdelingskontorer på Støren, Melhus og Stjørdal med tre autoriserte audiografer. AudioPlus As jobber i hovedsak med hørselsomsorg innenfor rehabilitering, forebyggende tiltak og salg av serviceprodukter. Hørselsomsorgen i Norge er til dels dårlig utbygd, og mange hørselshemmede mennesker må belage seg på lang ventetid og reisevei for å komme inn til offentlige høresentraler. Dette var grunnlaget for at daglig leder, Jorid Løkken, startet opp privat audiografpraksis på Støren i Etter hvert har det blitt gjort nye investeringer og to nye avdelinger på Melhus, og nå sist på Stjørdal i 2008 er etablert. Hos AudioPlus As kan folk få utført blant annet hørselstester, tilpasning av høreapparater, etterjusteringer av høreapparater, tinnituskartlegging og høreapparatservice med mer. Mye av rehabiliteringen skjer i samarbeid med ØNH-spesialister, hjelpemiddelsentraler Som ergoterapeut har Tone sett mange ulike løsninger, både når det gjelder valg av bil, tilrettelegning av denne og kjøresystemer. Når du velger løsning er i bilen, må du tenke på at det skal være et fremkomstmiddel, ikke et treningsapparat, smiler Tone. Du skal ha krefter til å gjøre det du skal når du kommer frem. Det kan være en vanskelig avveining om du vil kjøre i egen stol, eller i bilsete. Mange velger å ha minst mulig tilrettelegging, og ender med å slite med å komme seg inn og ut. Det å kjøre bil skal være en kjekk aktivitet, det skal ikke være slitsomt! Det er noe med at man skal være effektiv når det gjelder bil. Du skal ikke bruke så vanvittig tid på å komme deg inn og ut. Hvis jeg skulle brukt en halvtime hver gang jeg skulle inn og ut av bilen, så hadde det ikke vært noe igjen av arbeidsdagen. Smiler Tone. Hun oppfordrer til å se på flere løsninger, og se hva som fungerer best for deg. da vil du kunne få like stor glede av bilen som meg, avslutter hun. Tone setter pris på å kunne komme ut og gjøre hva hun har lyst til uten å måtte være avhengig av andre. og kommunehelsetjenester. I tillegg til hørselsrehabilitering ønsker bedriften å satse på blant annet salg av serviceprodukter rettet mot høreapparater. Mange høreapparatbrukere opplever at de små hjelpemidlene ikke fungerer tilfredsstillende, og at lydbildet er dårlig. Mye av dette skyldes liten kompetanse hos bruker når det gjelder bruk og stell av høreapparatene, samt at brukerne ikke har tilgang på riktig serviceutstyr. AudioPlus As utviklet derfor i en servicebag for høreapparater. Avhengig av bruksområde fylles bagene med service- og renseutstyr, som blant annet kan benyttes av helsepersonell, pårørende, høreapparatbrukere og hørselshjelpere i Hørselshemmedes Landsforbund. Bortimot 100 hørselslag, sykehjem og kommunale hørselskontakter har hittil gått til innkjøp av servicebagen for høreapparater, og tilbakemeldingen har vært gode. Med riktig utstyr får mange høreapparatbrukere bedre utbytte av sine høreapparater, og kommunikasjonen med andre mennesker blir dermed lettere og bedre. I servicebagen følger det også med bruksanvisning og refillkort på utstyret. AudioPlus As satser også på informasjon og salg av forebyggende hørselsprodukter. Lydøret er et populært produkt som mange barnehager, skoler og enkelte bedrifter har gått til innkjøp av for å bekjempe støy i sine lokaler. I tillegg er det mange skyttere, jegere og musikere som får laget formstøpte støypropper med aktive og passive funksjoner. Dermed unngår de at hørselen blir skadet som følge av for kratig lydnivå eller impulslyder fra geværskudd. AudioPlus As har flere satsningsområder i årene framover. Jorid Løkken og hennes medeier, Hanne Hofstad, ser at det er et stort behov for fagfolk med hørselsfaglig kompetanse ut i kommunene. Det finnes ingen helhetlig kommunal hørselsomsorg i Norge i dag, og mange hørselshemmede mennesker får ikke den hjelpen og oppfølgingen de burde få. Autoriserte audiografer kan med fordel få ansvar for blant annet: Hørselstesting av barn på helsestasjonen, kartlegging, tilpasning og etterkontroll av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, opplæring av helsepersonell og forebyggende hørselstiltak i barnehager, skoler og på arbeidsplasser hvor det jobber hørselshemmede mennesker. Det bør være like naturlig at det finnes en autorisert audiograf ut i kommunene, som det i dag finnes fysioterapeuter, helsesøstre, leger og tannleger. Foreløpig har ikke regionale helseforetak og kommuner tatt tak i denne problemstillingen, og inntil videre vil AudioPlus As jobbe videre med å utvikle sine tjenester og produkter. Tiden vil vise om regionale helseforetak og kommuner finner vilje og penger til å gi driftstilskudd, rekvisisjonsrett og refusjonsrett til autoriserte audiografer, som vil tilby en helhetlig kommunal hørselsomsorg til mennesker i alle aldre. Eier av Jorid Løkken (til venstre) og medeier Hanne Hofstad har god tro på framtiden, men etterlyser endringer i systemet 16 Ergostart April Ergostart April 17

10 INVITASJON SOMMERTREFF JUNI PÅ GAUTEFALL HOTELL Quality Care AS R Vi har gleden av å invitere til hjelpemiddelmesse.. Onsdag 21. mai 2008 Kl. : Sted: Drammen travpark - Rosenkranzgata Drammen og Pris kr. 1500,- pr. døgn for opp til 2 voksne og 2 barn. hjelpemiddelmesse Pris for ekstra person i værelse forelesninger kr. 300,- pr. døgn. aktiviteter for store og små Prisen inkl. overnatting og mat. konkurranser & loddsalg Tilrettelagt for alle typer funksjonshemninger sosialt samvær Påmeldingsfrist 1. juni Info/påmelding: Merete Bergan på eller merete@ergostart.com Torsdag 22. mai 2008 Kl.: Sted: Eik Samfunnshus - Jutulveien Tønsberg Vi er leverandører innen bevegelse/rehab/bilombygging/syn i Buskerud og Vestfold som inviterer terapeuter og brukere m/ledsagere til hjelpemiddelmesse i mai. Her vil det bli muligheter til å prøve ut produkter og se det siste nye innen hjelpemidler. Vi serverer grillmat mellom kl og Kan få dekket leiebil likevel Da bilen til Sverre Bergenholdt brant i februar i år, sa NAV sa seg villig til å spandere dyre drosjeturer, men ville ikke dekke en langt rimeligere leiebil. Nå sier statsråd Bjarne Håkon Hansen at også leiebil skal kunne vurderes som reservebil-løsning. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til en innholdsrik dag. Med vennlig hilsen Leverandører innen bevegelse/rehab/bilombygging/syn Kilde: Ja til drosje, nei til leiebil Sverre Bergenholdt ble billøs etter at bilen hans brant i februar i år. Bilbrannen medførte at han sto midlertidig uten transportmuligheter. Gleden var derfor stor da han oppdaget at det finnes en leiebil med håndstyrt betjening som kunne transportere både ham og rullestolen hans. Og skuffelsen desto større da det viste seg at NAVs transportordninger ikke dekket en slik leiebil. Drosje derimot, som ville ha kostet det tredobbelte - se, det kunne NAV dekke. Men Bergenholdt sa nei. Han ville heller dekke utgiftene til leiebil selv, enn å bøye seg for et firkantet og fordyrende byråkratisk regelverk. Støtte fra flere hold Bergenholdt sak har fått omfattende medieomtale og har vakt stor oppsikt. 9. april sendte Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Kenneth Svendsen skriftlig spørsmål til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen om hvorvidt Statsråden mener at det er fornuftig bruk av skattebetalernes midler å bruke tretti tusen kroner på en dårlig ordning, mens en god ordning vil koste ti tusen. Hansen svarte på spørsmålet den 17. april, der han bekrefter at Bergenholdt skal kunne få dekket sine utgifter til leiebil. For noen uker siden gikk også NAV-direktør Erik Oftedal ut i media og poengterte at det skal være mulig å tolke regelverket skjønnsmessig for å finne gode løsninger og at Bergenholdt hadde mulighet til å søke om å få dekket utgiftene til leiebil. Norges Handikapforbund har hele tiden støttet Bergenholdts sak, og har øvet press på NAV og politikerne om å endre måten regelverket praktiseres på. Kan få tilbake pengene På fredag ble Bergenholdt kontaktet av sitt lokale NAV-kontor, som nå oppfordret ham til å opprettholde søknaden om dekning av leiebil. Nå øyner han endelig håp om at han kan få tilbake pengene han har lagt ut. Jeg er veldig glad for at det nå ser ut som om jeg kan få igjen pengene jeg har lagt ut, og at saken endelig ser ut til å løse seg, sier Bergenholdt. Gjennomgang av retningslinjene I svaret til Svendsen orienterer Statsråd Hansen om at retningslinjene for arbeids- og utdanningsreiser nå skal gjennomgås, blant annet for å gjøre det enklere å velge mer hensiktsmessige løsninger til transportordning. Gjennomgangen ble igangsatt i forbindelse med at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser ble flyttet til Arbeids- og velferdsetaten ved årsskiftet, og skal være ferdig til 1. mai. Sverre Bergenholdt har dermed brøytet vei for andre som kan komme til å trenge reserve-bil i en periode. Jeg er veldig glad for at regelverket nå blir endret, slik at også andre kan nyte godt av utfallet av saken min, sier han. 18 Ergostart April Ergostart April 19

11 Snoezelen Vi har forsøkt å finne ut litt om hva slags tilbud som finnes for de som har behov for sansetrening, og hva som foregår ved slike sentre Tekst/foto : Rune Simensen Åkershagan Opplærings- og aktivitetssenter har et godt utbygd sansesenter som kalles «Snoezelensenteret». Selve ordet «snoezelen» er sammensatt av to ord: snuffelen som betyr å snuse, og «doezelen», som betyr å døse. Å snuse er begrepet for aktivitet, og å døse er begrepet for passivitet. På Snoezelensenteret har de aktive eller passive miljøer hvor de kan sette brukerne der det passer. På Snoezelensenteret kombineres et behagelig miljø som stimulerer sansene, med spesielle kombinasjoner av lyd, lys, vibrasjoner og ulike lukter, i tillegg til vannaktiviteter. Snoezelen gir mulighet for behandling, opplæring og opplevelser, og kan også bidra til kartlegging av betingelser som øker livskvaliteten for personer med spesielle behov. Mange tilbud, mange muligheter Ergostart blir tatt i mot av Jan Erik Holen, som er Snoezelensenterets altmuligmann. Han er egentlig lydtekniker, og fungerer som tekniker, men i følge ham selv tar han i et tak der det trengs. Det kan være som gartner, innen rengjøring, som videofotograf eller som snekker. Han viser oss rundt på senteret, som befinner seg i Ottestad, like sør for Hamar, med utsikt til Vikingskipet. Han påpeker at han har med det tekniske på senteret å gjøre, vedlikehold osv. Det faglige har de selvfølgelig fagfolk av forskjellige kategorier til å ta hånd om, men det er ikke til å unngå at man tråkker litt i hverandres bed av og til. Og Jan Erik må ofte på grunn Jan Erik Holen, Snoezelensenterets tekniker og altmuligmann. av det praktiske være tilstede ved bruk av de ulike aktivitetene. Vi går gjennom de forskjellige avdelingene fra «bryterrommet», hvor brukerne får prøve seg på utfordringer som dreier seg om handling/årsak. Brukeren betjener brytere som får forskjellige ting til å skje. Jan Erik kan fortelle eksempler på hvordan slik trening har blitt overført fra bryterrommet til situasjoner i dagliglivet til brukerne, ikke bare når det gjelder brytere, men også andre ting. - Det som er viktig, sier han, er at brukerne kommer hit hvor fagpersonalet og hjelperne kan være med og observere hvordan brukeren responderer på stimulans av veldig ulik art. På den måten kan det avdekkes eventuelle muligheter som kan utnyttes til konkrete ting, som kan komme til nytte i hverdagen. Ved et speil hvor det er hengt opp fluoriserende strimler foran, stopper Jan Erik opp og forteller hvordan personalet oppdaget at en person, som var betegnet som fullstendig blind, likevel fulgte pendelbevegelsen til disse strimlene når de ble satt i bevegelse. Da dette ble oppdaget, måtte Jan Erik løpe av gårde etter videokameraet og sørge for å få det dokumentert. Filmen ble studert i ettertid, og de ble enige om at de ikke kunne ta feil. Det førte til at filmen ble sendt videre til dem som hadde det medisinske ansvaret for denne personen, som igjen resulterte i at denne personen fikk et annet behandlingsopplegg. Før denne hendelsen gikk man ut fra at personen ikke oppfattet noe av det som foregikk rundt ham. Han var i tillegg døv. Har man greid å gi ett menneske en bedre hverdag, så har man oppnådd mye. På vår runde på senteret legger vi merke til bruken av farger i de forskjellige rommene, og hvordan fargene er dempede og harmoniske, og går i pastell. På spørsmål om det er en bestemt plan bak dette, sier Jan Erik at de har gått ut fra «vanlig» fargesymbolikk, og benyttet det som betegnes som vesentlig rolige farger. I den forbindelse kan Jan Erik også berette en historie om en bruker som hadde hatt god hjelp av senteret, selv om det ikke var direkte følge av aktivitetene. Dette var en bruker som hadde fått egen, nyoppusset leilighet. Brukeren fant seg imidlertid ikke tilrette i denne leiligheten. Han var urolig og tildels utagerende. På senteret derimot var han rolig og avlappet. Dette fikk fagpersonalet til å undre seg litt, og det ble til at fargevalget ble mistenkt. På spørsmål om hvilke farger som var benyttet i leiligheten, fikk Jan Erik svaret at det var benyttet rødt. Jan Erik vil betegne det som veldig rødt. Etter ny omgang med andre, roligere farger, ble brukerens adferd i leiligheten helt endret. Ved senteret er det også mulighet for vannaktiviteter. De har et stort og et lite basseng, begge bassengene er godkjente som terapibasseng og egner seg godt til vanntilvenning, og temperaturen er behagelige 33 C. I det store bassenget er det sklie, forskjellige hjelpemidler, leker og i tillegg musikkanlegg. I tilknytning til bassengene er det garderober som er tilpasset rullestolbrukere, og badstuer. Erfaring teller I de forskjellige rommene, eller avdelingene, ser man at det finnes mye utstyr som egentlig ikke ser helt «serieprodusert» ut. Selvfølgelig er utstyret hovedsakelig innkjøpt, men det finnes også mye som er tilpasset på stedet, eller til sammenhengen hvor de skal benyttes. I følge Jan Erik er de nødt til å gjøre det på denne måten. I mange tilfeller finnes det ikke utstyr som imøtekommer kravene på en tilfredsstillende måte. Da må man improvisere, og se etter løsninger fra andre steder. Det er likevel det faglige som danner grunnlaget for alle valg som blir tatt i forbindelse med utvikling av slike ting. En annen faktor er selvfølgelig budsjettet. Alle som har befatning med hjelpemidler, vet at prisene kan være høye på mye av det, og derfor er det viktig at man sparer penger der man kan, uten at det går ut over brukergruppen. Jan Erik kan fortelle at de i sin tid kjøpte inn en «lydkasse» som skulle benyttes til å ligge på, samtidig som høyttalere inne i kassen skapte både lyd og vibrasjon. Denne kassen var egentlig litt for liten til at en litt stor person fikk plass på den. Jan Erik fant ut at han skulle kikke litt på systemet, og det hele endte med at de gikk i gang med produksjon av en liknende kasse, men i tilnærmet dobbelt størrelse og til betraktelig lavere pris. Jobben med å produsere denne kassen fikk snekkeravdelingen på Åkershagan. Dermed har man fått både i pose og sekk. Ikke bare lek Når man som uvitende går rundt og ser på tilbudene ved Snoezelensenteret, kan Sanserommene er holdt i behagelige farger, og har mye forskjellig utstyr for å kunne tilby variert trening til alle, uansett grad av utviklingshemning. man bli fristet til å tro at dette er et ypperlig sted for lek, moro og sosiale aktiviteter. Det er virkelig et vell av utstyr til alle slags tenkelige aktiviteter. - Og selvfølgelig kan man leke og ha det gøy her, sier Jan Erik, men det er ikke hovedmålet med dette. Hovedmålet er å observere brukere med spesielle begrensninger, gi trening til brukere som trenger det og gi stimulans til dem som trenger det. Før brukerne får lov til å komme hit med sine hjelpere, assistenter eller foresatte, må ledsagerne gå gjennom et eget kurs. Dette er for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av den tiden de har til rådighet her, og for å kunne få noe ut av oppholdet. Tidsskjemaet er forholdsvis stramt, med besøkende pr. uke. Men likevel; i blant er det lov å bare leke og ha det moro. I vinterhalvåret er senteret åpent på mandagskvelder, så hvem som helst kan komme og benytte fasilitetene. Dette varer frem til påske, og har vært meget populært. Først i Norge Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter var først ute i Norge med dette konseptet, da i samarbeid 20 Ergostart April Ergostart April 21

12 Sansehjelpemidler med Torshovsenteret. Nå er det Stange Kommune som er «eier» av Snoezelensenteret, og driften er etter hvert blitt utvidet. Nå drives også en del salg av innredninger til slike sentre, som for øvrig er stigende i antall. Det er kommet til flere sentre i Norge, og i utlandet er denne typen sentre blitt veldig vanlig. Jan Erik er av den mening at slike sentre er viktige på flere måter. For det første har man hensynet til brukerne; de har et sted hvor de kan komme og få kvalifisert hjelp og veiledning. Dernest har man fagmiljøet som bygges opp ved et slikt senter. Det strekker seg fra teknisk personale til spesialpedagoger, og den tette kontakten mellom de forskjellige grenene gir en total kompetanseheving som er uvurderlig. Derfor bør man strebe etter Senteret kan også tilby aktiviteter av mer fysisk art, som både ballbasseng og svømmebasseng å øke antallet sentre, og ytterligere styrke kompetansen ved å benytte fagfolkene ute blant brukerne, istedenfor sentralt i en eller annen skrivebords- eller saksbehandlingsjobb. Cognita FalloFon er et godkjent og prisforhandlet hjelpemiddel for mennesker med epilepsi. FalloFonen er en fallalarm for både inne- og utebruk med ubegrenset rekkevidde. FalloFonen registerer at du faller og blir liggende, sender en SMS og ringer opp Lokatoren. Lokatoren viser i et kart hvor du befinner deg og sørger for toveis kommunikasjon - om ønskelig. FalloFon Lokator Kranveien 62 A Telefon N-4950 Risør Faks info@cognita.no Ergostart har vært på besøk hos Amajo AS, som er en av norges største leverandører av sansehjelpemidler, for å få et innblikk i hva Tekst: Rune Simensen/Zepto Foto: Rune Simensen I Nederland hadde det i flere år blitt arrangert en slags «opplevelsesdag» for brukere ved en større institusjon (De Haartenberg). Det var tivoli, kinoforestillinger osv. Imidlertid falt de tyngste brukerne utenfor, da alle disse inntrykkene og lydene ikke betydde noe for dem. En av medarbeiderne, Ad Verheul, begynte sammen med noen kolleger å se på hvordan disse brukerne reagerte på farger, fargenes bevegelser og mønstre. De prøvde å finne ut hvordan også disse kunne stimuleres på en måte som ga dem mening. Dette resulterte i det første sanserommet hvor brukerne fikk oppleve sansestimuli ved hjelp av farger og lys, lyd og taktile opplevelser, i for eksempel ballbasseng. Speilkulen, kjent fra diskoteker, var også et av de første hjelpemidlene som ble tatt i bruk. Starten Ergostart ble tatt i mot i Amajos lokaler på Hagan i Nittedal. Vi ble noe forundret da vi hadde problemer med å finne riktig hus. Vi hadde adressen, men syntes ikke det stemte med hva vi forventet oss. Lokalet de holdt til i gjenspeilet disse ildsjelenes holdning, kan man si. De holder til i noe som ser ut til å være en helt vanlig tomannsbolig, og man blir også tatt i mot som om man kommer hjem til noen. Annie var på besøk i Nederland for å se og lære om dette nye de drev med. Det hun fikk med seg av inspirasjon derfra, tok hun med seg hjem og benyttet i sitt videre arbeid. Midt på åttitallet fikk hun muligheten til å være med og lage det første sanserommet. Det skulle installeres av Stange Kommune på Åkershagan, da medarbeidere derfra også var med på besøket i Nederland. Dermed var det i gang, og derfra har det vært bygd stein på stein frem til det vi ser i dag. De er foreløpig tre ansatte, men har utlyst en stilling til. To av dem som er der i dag, Annie og Turid, er begge ergoterapeuter, og har som hovedoppgave å være veiledere og konsulenter, mens den tredje, Saskia, har ansvaret begrepet sansehjelpemidler innebærer, og for å prøve å formidle våre erfaringer til våre lesere. Hos, fra venstre, Turid, Saskia og Annie råder en hjemmekoselig stemning. Men la deg ikke lure, bak den hjemmekoselige stemningen råder fagkunnskap og innsikt. for logistikken. De produserer veldig lite selv, og deres produktspekter er hovedsakelig basert på import fra Sverige, Danmark, England og Tyskland, og dermed blir logistikken viktig. Annie er den som startet firmaet, og starten for over 20 år siden hadde sin grunn i at hun så store mangler ved det tilbudet som var tilgjengelig. Hun begynte med leketøysbrytere, og fant ut at disse faktisk kunne brukes til noe meningsfylt, ikke bare til å trykke på. Tenkemåte - Disse bryterne er vel ikke noe å ha? Trykke på en bryter og heise ting opp 22 Ergostart April Ergostart April 23

13 I forbindelse med åpningen av en større utstilling, med mange nye produkter, ønsker vi å invitere på besøk. Gjennom uken er du velkommen på miniseminarer. Disse er gratis, men vi ønsker påmelding av praktiske hensyn. Les mer på vår webside, der du også finner oversikt over våre produkter. og ned er vel ikke meningsfylt? Det var reaksjonen fra bl.a. kjente pedagoger i Danmark, sier Annie, og der er vi inne ved kjernen av hva dette handler om. Det å heise ting opp og ned er kanskje ikke i seg selv veldig meningsfylt, det man må gjøre er å sette tingene inn i en sammenheng. Man må bruke kreativitet og sette eksisterende ting sammen på nye måter som gir mening. Hele tiden må man tenke nytt og tilrettelegge for situasjonen. For eksempel kan man, om man skal lese et eventyr eller ha en sketsj hvor alle skal være med, lage en innretning hvor den, eller de svakeste av dem som er med, nettopp kan benytte en bryter til å sette i gang, f.eks en giraff eller skru på et lys. Det kan være nettopp dette fellesskapet som skal til for at hjelpemidlet skal bli meningsfylt, og som gjør at denne personen skal kunne føle seg delaktig. Amajo AS har et rikholdig utvalg i «leker» Alle mennesker er forskjellige, og alle mennesker har forskjellige behov, men alle har et behov og en rett til å delta. Derfor må man finne nye vinklinger for å kunne tilpasse behovet i forhold til situasjonen. Dette gjelder alle hjelpemidler og alle andre ting som benyttes i det daglige. I følge Turid er en ball ikke bare en ball, men et redskap, og man må ha en en «reodorsk» måte å tenke på, eller kanskje mer en «reodorsk» livsinnstilling, for å variere aktiviteten for den som trenger stimulering av sanseapparatet. Individuell veiledning Både Annie og Turid vier mye av sin tid til individuell veiledning, enten personlig eller via telefon. De sier begge at det er veldig viktig, både for dem selv og for brukeren, at de blir kjent med nettopp denne personens behov og preferanser. Hvis man har glede av en aktivitet, blir ÅPENT HUS mai 2008 Hellinga 16D, 1481 Hagan Utstyr til aktivitet, stimulering og tilrettelegging for barn og voksne med funksjonshemning. Produkter for personer med demens. Forslag til innredning av sanserom og sansestimulerende miljøer. man ikke bare glad av den, det blir også lettere å lære og ta til seg stimulans av den. Det handler altså ikke om kun å tilby et sansehjelpemiddel og være ferdig med det, men om å se en helhet. Det skal gi mening for brukeren, men det skal også gi mulighet for variasjon for eventuelle assistenter og andre hjelpere. Dette er et meget viktig element som kanskje ikke har fått så mye fokus, men som i følge Annie og Turid er en grunnleggende faktor for meningsfylt bruk av slike hjelpemidler. Man kan tenke seg selv om man skal gjøre samme handlingen med samme ting gang etter gang, så kan man bli litt lei og miste motivasjonen. Da er man tilbake på null. Men ansvaret for variasjon og nytenkning ligger ikke bare hos leverandørene av hjelpemidlene. Også personalet ved institusjonene har et stort ansvar for nytenkning i sitt daglige virke. Mange er flinke til variasjon, men man kan lett «stivne» etter lang tid i samme jobb og samme situasjon. Dette resulterer i et dårlig tilbud til brukerne. Men ansvaret må deles med arbeidsgivere og ledere. Det er et sammensatt problem som kan løses med forholdsvis enkle grep, som for eksempel motiverende kurs. Utviklingen Fra den spede begynnelsen på åttitallet, med mangefargede brytere, til i dag, har det vært stor utvikling, både når det gjelder variasjon i utvalget og måten man tenker rundt sanserom på. Fra å være gode rom å være sammen i, legger man i dag større vekt på muligheten for brukerne til selv å påvirke de ulike effektene. Utviklingen gjelder også fagmiljøenes anerkjennelse av sansehjelpemidler. Med økning av aldersgrensen for rett til slike hjelpemidler fra 18 til 26 år, er man kommet et godt stykke på vei. Utvalget i dag består av alt fra helt Det sorte rommet gir god effekt på de som trenger sterke kontraster for å få sansestimuli enkle ting som baller og klosser, til komplette sanserom bestående av projiserte fargemønstre eller bilder på veggen, senger og stoler med innebygd lydopplevelse, ballbasseng med skiftende farger og fiberoptisk belysning. Det finnes bevegelsesstyrte lydsystemer hvor brukeren kan spille toner ved hjelp av bevegelser og andre høyteknologiske løsninger. Men stadig er det mangler ved det eksisterende som er hoveddrivkraften bak all utvikling, og innovatørene er de som har egenskapen til å se dette, redesigne og sette ting og mønstre sammen på nye måter etter egen erfaring og kunnskap. Noe av det siste innen sansehjelpemidler her i Norge er det som kalles kuledyna. Den forhandles under navnet Protac og er en dyne som inneholder plastkuler som kan være av forskjellig størrelse. Denne dyna har på grunn av disse bevegelige plastkulene, og sin tyngde, en terapeutisk virkning ved at den gir brukeren en følelse av «omfavnelse», og at den stimulerer huden på en slik måte at kroppen frigir beroligende stoffer. Denne dyna har i følge brukere en meget god effekt på mennesker med lidelser som sansemotoriske problemer, taktil overfølsomhet, DAMP-problematikk, døvblindhet, søvnproblemer, spastisitet og autisme. Disse menneskene har ofte vansker med å merke kroppen sin, og får dermed en nedsatt kroppsoppfattelse, noe kuledyna kan bidra til å redusere. Vi ble også fortalt at kuledyna kan erstatte medisinering. Nettopp det store utvalget av ulike produkter for ulike sanser, gjør at behovet for individuell tilrettelegging er stort. Det handler ikke Ergosoft april :32 Side 1 Bestill på Midi boblerør Fiberoptikk Melkevei-teppe For mer informasjon om produktene gå til - Sansestimulering eller ring oss på telefon bare om individuell tilpasning for øyeblikket, men også for fremtiden. Det skal være mulig å benytte et slikt hjelpemiddel langs en tidsakse i individets utviklingstrinn. Annie og Turid er samstemte i at en slik tilrettelegging, og en individuell oppfølging og rådgivning, er nærmest å betrakte som Amajos filosofi. Vi må også legge til at Amajo har utstilling av komplette sanserom i sine lokaler, både et sort og et hvitt, i tillegg til hylleutstilling av leker til trening. En oppsetting av lydsystemer er under utarbeidelse, og her finnes også husker, hengekøyer og et rom med produkter for demente. Til Amajo kan man etter avtale komme for utprøving og veiledning. De driver også direktesalg. BARN & BEVEGELSE HELSE & TERAPI SPORT & FRITID SVØMMING & BAD R18501 Kr 8.403,- eks. mva. R18146S fra kr 2.366,- eks. mva R14726SS Kr 5.998,- eks. mva. ROMPA 2008 katalogen 24 Ergostart April KLUBBEN AS, Telefon , Telefaks , klubben@klubben.no, Postboks 53, 2270 Flisa

14 Lille Mathilda Ergostart hadde tenkt å bringe en reportasje om en familie som vi mente hadde et stort behov for såvel sansehjelpemidler som andre hjelpemidler. Tekst/foto: Rune Simensen Vi fikk lov til å komme på besøk til Mathilda, som er født i 2004, og som har det sjeldne Yunis-Varon syndromet. Fra foreldrene har vi denne beskrivelsen av Mathildas tilstand: Mathilda har Yunis- Varon syndrom(multiple misdannelser), er tracheostomert, respiratoravhengig og har knapp på magen. Hun kan ikke røre seg eller snakke, men har lett-leselig ansiktsmimikk. Hun er ekstremt benskjør, men de er igang med behandling og krysser fingrene for at den har god effekt! Fra sykdommen ble beskrevet tidlig på åttitallet og frem til i dag er det kun rapportert ca. 15 tilfeller av syndromet (Wikipedia). I utgangspunktet ville altså denne lille familien på fire - Mathilda har en lillebror - ha forholdsvis stort behov for sansehjelpemidler for å stimulere Mathilda, og for å lette hverdagen for foreldrene og eventuelle assistenter. Det vi imidlertid fikk se da vi kom dit, var et hus med åpne, fine rom hvor det var god plass for rullestol, og et nesten påtagelig fravær av hjelpemidler. Det vi kunne se ved første øyekast, var Mathildas el-rullestol, og et sansehus. På grunn av Mathildas situasjon var det vanskelig å kunne benytte mye av utstyret som er tilgjengelig, så Mathildas foreldre fant ut at de ville kvitte seg med det de ikke hadde bruk for. Men de hjelpemidlene de har, har de virkelig bruk for. Mathilda er avhengig av respirator hele tiden, og for at de skal ha forsvarlig reserveløsning, har de to respiratorer i beredskap. I tillegg til dette har de kameraovervåkning av Mathildas seng, og hennes overvåkningssystem vises på skjerm på foreldrenes soverom. Som en ekstra sikkerhet har de anskaffet et bensindrevet aggregat for nødstrøm. Det hjelper til å opprettholde den tryggheten som skal til, og det gir mulighet for en normal rutine om strømmen skulle gå, og det har skjedd, forteller foreldrene. Av sansehjelpemidler har Mathilda et Et av Mathildas få hjelpemidler er hev/senkbadekaret sett med fiberoptisk lys, et sanserom og noen fargede lyslenker som familien har kjøpt hos Clas Ohlson. I tillegg har hun lillebroren sin som også gir henne impulser, ifølge foreldrene. Han er litt opptatt av storesøsteren sin, og når han er på farten, kan de tydelig se at hun reagerer på det, og reagerer annerledes enn om foreldrene gjør de samme tingene. På direkte spørsmål om hvorfor de ikke har flere hjelpemidler, svarer foreldrene at de ikke ser noen vits i å ha hjelpemidler for hjelpemidlets egen skyld. Det skal være et reelt behov, og det skal være mulighet for å få utnyttet det på en fornuftig måte. Hvis ikke, kan noen andre få nytte av det isteden. De har som filosofi at de skal prøve så langt de kan å føre et mest mulig «vanlig» liv hvor Mathilda inkluderes, men selvfølgelig vil det bli noen begrensninger. Det ligger i sakens natur. Mathildas far, som er tømrer, har bygd på/om på huset, slik at Mathilda har sitt eget soverom og sin egen stue, med tilgang til felles bad. Dette var en nødvendighet, sier foreldrene, fordi de har assistenter som avlaster dem, og som da kan oppholde seg i Mathildas del av huset sammen med Mathilda. På den måten får foreldrene reell avlastning i sitt eget hjem, med den tryggheten det gir, både for foreldrene og for assistenten, som har et stort ansvar med en bruker som er avhengig av respirator. Endringer i Brukerpassordningen: ET SKRITT TILBAKE FOR BRUKERNE Kilde: NAV endret fra nyttår sine rutiner for Brukerpassordningen, noe FFO er svært kritisk til. Ordningen har blitt mer tungvint og brukerne må nå ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i alle saker, uavhengig av om det gjelder service, reparasjon eller bytte av hjelpemiddel. Formålet med brukerpassordningen er å gi funksjonshemmede enklere tilgang til viktige hjelpemidler. I ordningen kunne brukerne selv bestille hjelpemidler direkte fra en leverandør, uten å gå via hjelpemiddelsentralen. Endringene som nå er foretatt begrunnes av NAV med at ordningen Memo er utviklet i samarbeid med Norges forskningsråd IT funk (IT for funksjonshemmede). var i strid med statens økonomireglement, og representerer et stort tilbakeskritt i brukernes tjenestetilbud. Tungvint og tidkrevende Selv om FFO er kritisk til endringene som er foretatt, aksepterer vi NAVs behov for en innstramming i brukerens mulighet til å bestille service, reparasjon eller utprøving av hjelpemidler i direkte kontakt med leverandør. - Men vi tror det hadde vært mulig å endre på ordningen uten å måtte gå tilbake til en praksis som oppleves som unødig tungvint og tidkrevende, sier kontorleder i FFO Cato Lie. Etter at endringene ble innført i år har FFO mottatt en strøm av henvendelser fra fortvilte brukere som opplever at de er tilbake der de var før ordningen kom, i en slitsom og tidkrevende kamp for å komme til rett saksbehandler på hjelpemiddelsentralen. Problemene er etter hva FFO har fått meldinger om særlig store i Oslo og Akershus Forundret over prosessen - FFO opplevde at vi hadde et meget godt samarbeid med trygdeetaten under prosjektarbeidet som førte fram til innføring av Brukerpassordningen i hele landet. Vi er derfor forundret over at ikke brukerorganisasjonene ble tatt med på råd når NAV så at gjeldende praktisering måtte endres som følge av statens reglement, sier Lie. NYHET! Memo Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker Mathildas lille familie har innrettet seg godt, og både humøret og gjestfriheten er bevart 26 Ergostart April Ergostart April 27

15 KONKURRANSE SID EN I hver utgave fremover kommer vi til å ha konkurranse for våre lesere. Konkurransen vil bestå av spørsmål om innholdet i bladet, og svarene skal man kunne lese seg til. På den måten kan alle delta og vinne kule premier. E rling tar de fleste utfordringer med et smil, og da norske talenter kom til byen, var han ikke sen om å ta utfordringen og meldte seg på. Morsom som han er, tenkte han at det ville vært gøy å prøve seg som stand-up-komiker! 5 raske?1 Nevn tre biltyper som du kjenner til som kan brukes som handikapbil. Erling på norske talenter Hva kalles det når det er flere med å tenne opp i peisen? Kor gammal e du då? Mye ovn og men! Hvilken artist er det som aldri fryser på ørene? Hva er verdenes mest oppdagete land? Finnland! Hva kaller man en impotent same? Hva heter du a? Bare start når du er klar! Hei! Mitt artistnavn er Funkis-Erling og jeg skal ta litt stand-up for dere. Hva kalles barna til bondetampen? Tamponger, vel! Slapp! Men jeg tenkte å bli sittende da, hehe Katie Me-lua! Hva heter økonomiministeren i Kina? Hva sier telefonene i Kina?? 2 Sven Erik Fonnes har fått tilpasset en helt spesiell bil til sine behov. Hvilken bil er dette?? 3 Hva er sansehjelpemidler?? 4 Onsdag 21. og torsdag 22. mai arrangeres hjelpemiddelmesser. Hvor skal disse arrangeres?? 5 Erling deltar i Norske Talenter. Hvilket talent er det han prøver å vise? Tom Peng Pung! Ling ling! Hva er verdenes mest oppdagete dyr? Jeg synes du hadde en fantastisk tilstedeværelse på scenen, men vitsene var ikke ærlig talt ikke så veldig bra altså Så fra meg, blir det desverre et nei. Du var så flink. Eg syns at du ska videre eg Elefant! Da er det opp til meg, og jeg er veldig usikker Hva er morsomt på kroppen? Nav-le-lo! Svarfrist 5. juni 2008 Please, please, pliiiiiiiis Ingen har bedre vitser enn meg! Kommer Erling videre på norske talenter? Følg med i neste utgave! 28 Ergostart April Hvordan delta: Send inn dine svar, navn, adresse og telefonnummer til mail@ergostart.com. Merk eposten med konkurranse. Trekning vil være 10. juni, og navn på vinnerne vil komme på trykk i neste utgave. Premier: 1 premie. Gavekort på kr. 500 på ditt nærmeste kjøpesenter. 2 premie. Tøff Erling t-skjorte Vi trekker i tillegg 5 vinnere som mottar 2 stk flaxlodd hver. Vinnere fra forrige nummer: 1. premie: Solvår Oseid 2. premie: Øyvind Slinning n, prem e t os mer p k kom k e Sj art sn! e n ie Ergostart April 29

16 Sansegang på NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder Kilde: Foto: Berit Gundersen «Sansegangen» som NAV Aust-Agder nå kan tilby funksjonshemmede på Harebakken i Arendal har fått stor oppmerksomhet. Vi er svært tilfreds med oppmerksomhet omkring slik utradisjonell trening for funksjonshemmede, sier direktør for Hjelpemiddelsentralen Reidar Aars. NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder har som første sentral i landet laget en «Sansegang». Det handler om stimuleringshjelpemidler for barn og unger. Utstyret er alt fra musikk-sittesekk til speil, akvarium, bondesjakk, ulike former for kulespill, utstyr som gir lydeffekter når det trykkes på fargeknotter og bruk av mikrofon gir lys/fargeeffekter. Kuledyner virker beroligende. Barna kan kjenne på og utforske utstyret for å stimulere og trene sine ferdigheter. Stimuleringshjelpemidler er særlig tiltenkt de med større og sammensatte funksjonshemninger. De kan låne utstyr til trening, stimulering og aktivitet. «Sansegangen» gjør det mulig å prøve ut hjelpemidlene, og sammen med fagfolk. Sansestimulering er viktig for alle våre sanser; hørsel, syn, følelser, lukt, smak, balanse/likevekt/ rom- og retningsopplevelse og bevegelsessans. Treningen kan øke deres evne og muligheter til å ta inn informasjon fra omverden og til en bedre og mer helhetlig livskvalitet. Det var de ansatte i Arendal som fikk ideen til sansegangen, og som utarbeidet tilbudet. Gangen ble satt opp på dugnad, og alle ansatte opplever nå at gangen også virker stimulerende og øker trivselen på arbeidsplassen. Dermed bedrer arbeidsmiljøet, arbeidsgleden og gir muligheter for å forebygge og redusere sykefravær hos de som jobber på Hjelpemiddel- sentralen. Tekniske hjelpemidler til lek, trening og behandling for barn, ungdom og voksne Bamse Produkter K-G Meldalsvei 9, 1671 Kråkerøy Tlf: Faks: Mob: info@bamseprodukter.no Juniorlekene Tekst: Foto: Juniorlekene/Kuipers Juniorlekene er et unikt stevne i sitt slag her i Norge, og er mer enn et vanlig idrettsstevne for funksjonshemmede barn- og ungdom. Juniorlekene er det eneste i sitt slag med internasjonal deltakelse. I tilegg til NFIs medlemslag mottar også en rekke organisasjoner og enkeltpersoner som gjennom sitt virke har kontakt med yngre fysisk funksjonshemmede stevneinnbydelsen. Det samme gjelder for barn og unge med Postboks 195, 2851 Lena Tlf: Mobil: Faks: kontakt@kaorehab.no FRYSER DU? Pust inn 20 varmegrader i all slags vær med KAO rehabʼs unike patenterte kuldemaske. Ønsker du å bli kvitt problemet med kalde hender og føtter, har vi løsningnen for deg. VARMEHJELPEMIDLER FRA KAO REHAB hørsel- eller synshemninger. Dermed er det stadig flere som for første gang møter organisert idrett gjennom Juniorlekene Juniorlekene er et tilbud til alle fysisk funksjonshemmede barn og unge, også de som må ha hjelp til det meste. Utøvere som ikke har forutsetninger for å delta i ordinære idrettsgrener, f.eks. bordtennis eller svømming, kan delta på lik linje med alle andre i femkamp med ulike ferdighetsøvelser, 60m for elektrisk rullestol o.l. Mange av deltagerne har Juniorlekene som sitt største, - og kanskje eneste, - mål for året. KAO rehab har utviklet tekniske hjelpemidler som tilfører varme inn i et tynt sterkt nettingstoff der varmetråden, batteriet og termostaten er integrert i nettinghjelpemidlet. Alt som en enhet! Nettinghjelpemidlene passer inn i forskjellige typer av hansker, votter og sokker. Nettinghjelpemidlene føres inn i valgfrie produkter som brukeren selv kan velge etter smak, modell, farge, behov, aktivitet og årstid. Besøk vår nettbutikk på For mer info se: Tidligere aktive handikapidrettsutøvere trekkes inn i tilrettelegging og gjennomføring av Juniorlekene. Dette som et bevis på å bygge idrett for barn og unge på de ressurser og erfaringer som allerede finnes innen handikapidretten Hovedsatsingsområde for Norges Idrettsforbund og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund er «idrett for alle», med viktige stikkord som barn og ungdom, rekruttering, nye skadegrupper, tilbud for de med de største handikap, mosjonsidrett osv. Juniorlekene er trolig et av svært få tiltak som kan sier å favne det meste av innholdet i denne satsingen. Sosiale aktiviteter Lørdag kveld blir det tradisjonelt arrangert diskoaften med dans, underholdning, spill og andre aktiviteter. Deltakelse Forhåndsinformasjonen er nå på web Du vil finne en lenke til påmeldingsskjemaet på denne siden ( org/jrlekene/juniorlekene_2008/ Pameldingsskjema_Juniorlekene_2008. pdf). Påmeldingsfrist er i skrivende stund satt til 30. april. Rekorden når det gjelder deltagelse på Juniorlekene ble oppnådd ved 10-års jubileet og er på 130 deltagere fra Norge og Sverige. Kaho Rehab 90x132.indd :19:45 30 Ergostart April Ergostart April 31

17 Under huden månedens portrett Under huden månedens portrett Under huden på Jan Brakstad: Jan er en mann med mange jern i ilden, som brenner for sitt virke Han er også en ihuga bueskytter Med optimisme og løsninger i lomma Innerst inne i Romsdalfjorden, i Nesset kommune, finner vi fembarnsfar Jan Brakstad (52). Han har tid til naturen, og til å tenke ut det neste geniale hjelpemidlet for sine egne barn eller andre funksjonshemmede. Tekst/foto: Hilde Stette Over en bro, inn i en tunnel, dal inn og dal ut, fjord ut og fjord inn, stadig færre møtende biler, stadig smalere vei, stadig mer vakker og målbindende natur. Her bor Jan Brakstad, og han elsker utfordringer. Det er om natten han tenker ut sine mest kreative løsninger. Alle oppgaver som kommer til ham, angriper han uredd, løsningsorientert og med masse engasjement. Det er hjelpemidler for funksjonshemmede han brenner for, og det er mye å ta tak i når det gjelder å perfeksjonere et hjelpemiddel. Personlig bedrift- solide produkter To av Brakstads barn har albinisme, og er svaksynte og svært lyssky. Mangel på pigmenter gjør at de mangler sine «innebygde solbriller», og det er vondt å holde øynene åpne. Når andre folk åpner dørene og springer ut i sola, vil albinistene helst inn. Brakstads to sønner har hatt behov for mange hjelpemidler opp gjennom årene, og far har sett det som sin oppgave å optimalisere og forbedre hjelpemidlene ut fra barnas behov. Arbeidstimene i uthuset ble til en bedrift, og i dag selger Brakstad sine hjelpemidler til sentraler i hele landet. Bare sentralen i hans eget hjemfylke har ennå ikke vist interesse for ham som ressurs og hans produkter. Det er ikke bare bord hos Jan Men man blir vel aldri profet i egen stat, blir man vel?, spør Brakstad lattermildt. Hans bedrift Handy Tech er ikke stor, men den er svært personlig. Hvert eneste hjelpemiddel blir laget omhyggelig og med følelse. Nøyaktighet og godt materiale gir produktene en enorm varighet, og Brakstad er stolt over at hjelpemidlene hans sjelden eller aldri går opp i limingen. Sta og optimistisk Stahet og optimisme er drivkraften som gjør at Jan Brakstad ikke har gitt opp det vanskelige markedet. Andre aktører i landet som driver med hjelpemidler er så store, at de spiser slike som Brakstad opp i et jafs. Hvordan han har overlevd blant hjelpemiddelgigantene i alle disse årene, er ren stahet og selvfølgelig også et ønske om optimale forhold for sine egne barn og andre funksjonshemmede i Norge. Noen markedsføring har han ikke mulighet til å prioritere, men det gode ryktet har hjulpet ham frem til nå. Hans økonomiske rådgiver sa en gang til ham: Du handler med hjertet og ikke med hodet! Han har nok rett i det, humrer Brakstad bak den frodige barten. Når bedriften blir så personlig, er det umulig å være kynisk, sier han, og hinter til at han har en rik samvittighet og ikke liker tanken på å sko seg på andres lidelser. På samme tid går det nok ut over familien, som godt kunne trengt noen ekstra kroner i kassen. For å handle i tråd med sine moralske prinsipper, har Brakstad satt produksjonen over til en vernet bedrift i Surnadal når etterspørselen er stor. Understellet blir laget av en annen vernet bedrift i Rissa i Sør- Trøndelag. Brakstads bakgrunn som hjelpepleier innen vernepleie gav ham ideen om at han kan skape en vinn-vinn- situasjon ut av økt produksjon. Prismessig er hans produkter svært konkurransedyktige. Gode tilbakemeldinger fra brukere Gode tilbakemeldinger fra brukere og en brennende interesse for spesialtilpasning har gitt Brakstad pågangsmot til å fortsette med å tenke ut spennende nyheter innen hjelpemidler, og han fryder seg når sentralene gir ham utfordrende oppgaver som han må løse. Det var Brakstads eldste sønn (28), som også er svaksynt, som overbeviste sin far om at man kan oppnå akkurat det man vil i denne verden, selv om samfunnet stadig vekk forsøker å sette en stopper for det. Han ble lærer på tross av rådgivere som mente han ikke burde bli det, han tok mastergrad i Bergen, tok mopedlappen, deltok i verdensmesterskapet i karate, tok dykkersertifikat, og klarer seg minst like godt som andre i dette livet. Med seks sauer som snart skal ha lam, høns, hane, kyllinger, motorsykkel, båt, fem barn, egen bedrift og stor interesse for jakt, fiske og bueskyting, har Brakstad Også hønene har sin plass hos Jan Brakstad nok å henge fingrene i. Men han vil alltid brenne for hjelpemidler og spesialtilpasninger. Slik er det bare med Jan Brakstad! Jan Brakstads bedrift heter Handy Tech og informasjonkan finnes på 32 Ergostart April Ergostart April 33

18 Under huden månedens portrett Oppfinnsomhetens resultater NAV vil spare tid og penger Kilde: NAV og dagensmedisin.no Tekst: Rune Simensen At Norge har en geografi som på mange områder gjør mange ting uforholdsmessig kostbart og tidkrevende, er ingen overraskelse. At NAV har gjennomført et prosjekt for å spare tid og penger, både for sin egen organisasjon og for hjelpemiddelbrukere, er derimot kanskje ikke så godt kjent. Handy Modulpult (øverst): Elektrisk hev- og senkbart arbeidsbord med skråplate. Kan heves helt opp i ståstilling. Leseplaten er innsatt med magneter for å holde bøker og annet utstyr på plass. Arbeidsbordet har åtte strømuttak under bordplaten og en hovedstrømbryter. Det følger dessuten med en sidekassett ved behov. Alle seks hjulene er doble, og har bremser og gummi som ikke setter merker i underlaget. Dette for å gjøre bordet stabilt i forhold til bruk for lese-tv eller andre produkter som trenger helt stabilt underlag. Kan leveres med joystick. Handy Hjørnebord (midten): Sekskantet bord for både barn og voksne. Er skapt slik for å fungere i skolesituasjon/ gruppearbeid. Det er funksjonelt når flere elever skal sette sammen pultene sine. Bordet har elektrisk hevsenk, og leveres med en avlastningsplate som kan brukes på begge sider av bordet. Kan brukes i et hjørne, og kan heves så høyt at barn kan stå og jobbe. Handiflexi (nederst): Arbeidspult med utsparing og sidekassett. Tenkt til blant andre rullestolbrukere. Har elektrisk hev- senk. Kan spesialtilpasses. Noen av Jans produkter. Ovenfra og ned: Handy modulpult, Handy hjørnebord og Handiflexi bord. Detaljene er viktige. Lange avstander Det er kanskje spesielt i Troms og Finnmark, hvor avstandene er store og befolkningen bor forholdsvis spredt, at det kan være mest å hente om NAVs pilotprosjekt viser seg å være anvendbart i praktisk bruk. NAVs pilotprosjekt går ut på å benytte videokonferanse til samhandling i forbindelse med brukersaker. Hjelpemiddelsentralene har benyttet videokonferanser i en rekke år, men ikke i denne typen saker. NAV har begrenset prosjektet til å gjelde barn. Prosjektet innebærer at kommunene blir utstyrt med videokamera, og de filmer barna i sine omgivelser og sitt naturlige miljø. På denne måten blir prosessen mer behagelig for barna. Deretter blir videoen vist under en videokonferanse, hvor de involverte fagpersoner er med. Ut fra dette kan man avgjøre hvilke tiltak og hjelpemidler som vil fungere best for barnet. At det kan være mye å hente ved å benytte en slik modell, er man ikke i tvil om. Ved den tradisjonelle metoden med møter inkludert reisetid, som kan vare opp til flere dager, blir kostnadene svært høye. Om den nye modellen blir tatt i bruk i full skala, kan et slikt møte gjøres på et par timer. Det betyr at kostnadene ved hver enkelt sak blir betraktelig redusert, og kommunene kan gi et enda bedre tilbud uten å øke kostnadene. Det kommer alle til gode. Like bra? Kan man virkelig ta en like god avgjørelse ved at hver enkelt deltaker i et møte sitter alene på hvert sitt kontor og ser på en skjerm og snakker i en mikrofon? Betyr ikke den sosiale omgangsformen og utvekslingen av kompetanse og kunnskap noe for utfallet? Ergostart har ikke svaret på det, men vi stoler på at fagpersonellet har det. I følge Liv Welde Johansen er kvaliteten på beslutningene like god som ved et møte. Imidlertid er det mange ting som må på plass for at en slik metode skal kunne brukes og utnyttes fullt ut. Man må ha alt nødvendig utstyr i hver enkelt kommune, personellet må ha opplæring i bruk av utstyret, og bruken må sannsynligvis også tilvennes. Det er nok ikke alle som føler seg like komfortable med den «nye» måten å kommunisere på. Man kan også tenke seg denne typen verktøy i bruk i andre deler av det offentlige. Utmerkelse til hjelpemiddelindustrien Hjelpemiddelindustrien har tradisjonelt sett ikke vært veldig opptatt av design. Dette er i ferd med å endre seg. Tekst: Rune Simensen Foto: Krabat AS funksjonshemmede og vanlig fungerende på en inkluderende måte. I tillegg til klare funksjonelle brukerfordeler, har produktet en helhetlig og robust design som glir godt inn i enhver lekesituasjon og bidrar til å viske ut fysiske forskjeller. Krabat Pilot gir barnet aktiv hjelp til å løfte hoftene, slik at det får knærne under seg og blir inspirert til å krabbe. Løftebevegelsen er dynamisk og endrer seg hele tiden når barnet krabber. Gode detaljer gjør produktet brukervennlig, trygt og lett å manøvrere. Ved bruk av tøffe farger og et formuttrykk som signaliserer bevegelse, fart og positive stemninger, når man frem til barnet selv, aktørene i hjelpeapparatet og, ikke minst, foreldrene. Krabat AS, som holder til på Hvalstad, har som slagord «Stolt av å være annerledes». Hjelpemidler har gjennom tidene ligget litt etter når det gjelder design; bruksegenskapene har vært i fokus og designet har nærmest vært «glemt». Dette er i ferd med å endre seg. Krabats mottagelse av «Merket for god design» fra Norsk Designråd for hjelpemiddelet «Krabat Pilot» er et stort steg i riktig retning, ikke bare for Krabat spesielt, men også for bransjen som helhet. Forhåpentligvis vil dette sette mer fokus på design innen hjelpemiddelbransjen, og dermed komme brukerne til gode. Krabat Pilot er et såkalt «krabbehjelpemiddel» og skal hjelpe barn til å lære seg å krabbe, og til å kunne forflytte seg selv. Jurykjennelsen Fra har vi sakset jurykjennelsen: Krabat Pilot tar små mennesker på alvor og likestiller Forretningsidé I følge daglig leder i Krabat AS, Tom-Arne Solhaug, er design en viktig del av forretningsidéen, nettopp på grunn av at mange hjelpemidler er så stygge, at de kan være stigmatiserende. Dette har altså motivert Krabat AS til å skape hjelpemidler som både er pene å se på, samtidig som de er funksjonelle. Krabat Pilot er, siden den ble introdusert i januar 2007, blitt så populær, at alle hjelpemiddelsentralene nå tilbyr denne til funksjonshemmede barn. Designet er utformet av Formel Design. Krabat AS har fått Norsk Designråds utmerkelse «Merket for god design» for krabbehjelpemiddelet «Krabat Pilot» 34 Ergostart April Ergostart April 35

19 På hugget informasjon og rettigheter På hugget informasjon og rettigheter Støtte til transport for personer med funksjonshemninger eller andre forflytningsvansker Utgangspunktet for alle transportordninger, også for de som skal dekke funksjonshemmedes og forflytningshemmedes behov, er at dette dekkes av det vanlige kollektive tilbudet. Det er ikke ansett som en menneskerett å ha egen bil. Veldig mange oppfatter det motsatte, at selv om de er syke/skadde, så har de krav på å benytte bil like mye som de tidligere gjorde. Det må de gjerne gjøre, men da for egen regning slik som friske personer også gjør. Alle de andre ordningene, om det er TT-kort, grunnstønad og/eller trygdebil, er ment å være et supplement til dette tilbudet. Dette tilbudet er også fremkommet som en erkjennelse av at de offfentlige/ordinære kollektivtilbud ikke er dekkende for alle brukergrupper særlig ikke de med funksjonsog/eller forflytningshemminger. De ordninger som finnes i dag er hovedsakelig: Trygdebil (med grunnstønad) Grunnstønad TT- kort I tillegg er det enkelte andre ordninger jeg kort skal nevne, så som reisetilskudd ved midlertidig sykdom og i enkelte tilfeller dekning av reiseutgifter når man går på yrkesrettet attføring. Trygdebil Trygdebil, eller Stønad til anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel, er hjemlet i Folkstrygdlovens 10-7h, med tilhørende forskrift. Som sagt over, er det ingen menneskerett å ha egen bil. Samtidig er det en erkjennelse vi må gi, at «alle» ønsker seg egen bil. I tillegg er det klart at bil koster penger mye penger. Det synes å være en utbredt oppfatning at trygdebil skal være gratis for brukeren. Dette er ikke tilfelle. Ordningen må ses i sammenheng med grunnstønadsordningen, hvor grunnstønad skal dekke de ekstrautgifter som påføres pga. sykdom. Det vil si at også funksjons- og forflytningshemmede må betale «grunnutgiften» ved å ha bil selv, men at det offentlige subsidierer bilholdet med å dekke ekstrautgiftene. Trygdebilordningen er to- delt, med hensyn til hvilke behov, og dermed hvilken bil, som søkeren har. Gruppe 1 bil er ordinære personbiler og her står medlemmet fritt i valg av bil, enten ny eller brukt. Medlemmet må selv stå for kjøp av bilen og må sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig og at det vil vare ut stønadsperioden. Dette gjelder også hvis det er behov for spesialtilpasninger. Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede kassebiler, dvs. som hovedregel varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også der dette er den mest hensiktsmessige løsningen, og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår at bilen er spesialtilpasset med heis eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet og skal bestilles gjennom Advokat Thomas Myran skriver for Ergostarts lesere om problemstillinger innenfor trygdesystemet og forvaltningen hjelpemiddelsentralen. Det er ingen nedre aldersgrense for bilstønad, men det kan ikke gis stønad til bil til personer som først fyller vilkårene etter fylte 70 år. Medlem som får stønad til bil i gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd som ikke er knyttet opp mot noe bestemt kjøretøy, mens medlem som får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form av et lån knyttet opp mot et bestemt kjøretøy. Det er viktig å merke seg, at trygdebilen er ment å vare i 11 år, og at det som hovedregel ikke gjøres unntak fra dette. Dvs. at bilen skal kunne brukes i 11, med mindre behovet endrer seg vesentlig. Ihht. forskriften til Ftrl h, oppstilles følgende vilkår for at stønad til bil kan gis til funksjons- og forflytningshemmede som eget kjøretøy for å: reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, utføre sin funksjon som hjemmearbeidende, forhindre eller bryte en isolert tilværelse, avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l. I tillegg kreves det at sannsynliggjort reelt og betydelig behov for transport, og funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e.l. Det er også viktig å merke seg at tilskudd og lån er behovsprøvd, og kan bli avkortet/redusert etter inntekt. Grunnstønad Grunnstønad (Folketrygdlovens kapittel 6) skal dekke nødvendige ekstrautgifter til en rekke formål, for eksempel transport. Dette inkluderer også drift av trygdebil. Det er løpende ekstrautgifter til transport som kan danne grunnlag for grunnstønad. Det er ikke grunnstønad som skal ytes for å anskaffe bil eller andre transportmidler. Grunnstønad skal som nevnt subsidiere den økte driftskostnaden som er påført pga. sykdom eller skade. I vurdering skal det vurderes om medlemmet har behov for annen type transport enn tidligere, og om dette medfører ekstrautgifter. Det som vektlegges er blant annet om medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte må bruke transportmiddel hvor han tidligere gikk eller syklet eller han må reise på en dyrere måte enn tidligere. Dersom en ikke kan sammenlikne medlemmets tilstand før og nå, må det sammenliknes med hva «friske personer» vanligvis benytter til samme formål. I dette ligger at grensen nok er nokså høy. De fleste friske personer har et relativt omfattende og dyrt bilhold i dag, slik at ekstrautgiftene må dokumenteres godt for å få grunnstønad til transport. Slike ekstrautgifter kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner forestår, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon. Grunnstønad til drift av egen bil, eller trygdebil, ytes bare dersom det i dag faktisk er en ekstrautgift. Selv om medlemmet bruker egen bil, kan utgiftene til drift av bilen bare legges til grunn dersom bil faktisk er det billigste aktuelle transportalternativet. Dersom det f.eks. viser seg at drosje er et billigere - og samtidig hensiktsmessig - transportalternativ, skal man se bort fra bilutgiftene og legge til grunn de utgiftene medlemmet ville ha hatt ved bruk av drosje. Grunnstønad til drift av egen bil kan ytes både til reiser knyttet til arbeid, opplæring, eget erverv og til bedring av den alminnelige funksjonsevne. I denne vurdering skal NAV undersøke hvilke utgifter medlemmet hadde til transport tidligere. Dersom medlemmet hadde egen bil, vil det allerede foreligge utgifter til årsavgift, forsikring, drift og vedlikehold, og grunnlaget vil da være de ekstrautgiftene som nå har påløpt. Dette kan være økte driftutgifter, økte forsikringsutgifter eller annet. Vurderingen skal gjøres individuelt og konkret for hver enkelt søker, og det er opp til søker å sannsynliggjøre sine ekstrautgifter. Dette gjelder uavhengig av om det er tilstått stønad til bil etter 10 7, eller det er en privatfinansiert bil. Hovedregelen for stønad til drift av bil er at det ytes sats 3, men i enkelte tilfeller kan både lavere og høyere satser benyttes, jfr. det som er sagt over. TT-kort Fylkeskommunene har en ordning som kalles TT-kort Tilrettelagt Transport. Personer som på grunn av funksjonsog/eller forflytningshemming har betydelige problemer med å bruke ordinære kollektive transportmidler, kan søke om å komme inn under ordningen med TT-kort. Søknaden skal fremsettes overfor sosialtjenesten i kommunen. TT-kortene skal brukes til fritidsreiser, enten med drosje eller annen spesialtransport. Ingen har rettskrav på TT-kort, og det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor søker kan tildeles et gitt antall turer/kort. 36 Ergostart April Ergostart April 37

20 Under huden månedens portrett Reisetilskudd NAV yter reisetilskudd som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid. I disse tilfellene yter man reisetilskudd i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger. Tilskuddet skal gå til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, slik at mottaker «slipper» å gå sykmeldt pga. transportproblemer. Det er kun yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager som kan få reisetilskudd. I vurderingen skal NAV se på om transportbehovet er midlertidig. Det er i utgangspunktet ingen begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. Denne ordningen ligner litt på grunnstønad, i alle fall ved beregningen. NAV foretar en beregning hvor de ordinære reiseutgifter til og fra arbeidsstedet trekkes fra, og man får dekket ekstrautgiftene. Refusjonen utbetales når NAV har fått kvittering på transportutgiftene. Dekning av reiseutgifter knyttet til yrkesrettet attføring Hvis man er i tiltak på yrkesrettet attføring, ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket. Dette følger av forskrift av 11. september 2001 nr om yrkesrettet attføring 2-4. MP3-spilleren og nedsatt hørsel For mange har det blitt en selvfølgelighet å alltid høre på musikk. Men dessverre kan bruk av mp3 spiller med høy lyd føre til hørselsskader. Ved å høre på mp3-spilleren maks 60 minutter av gangen og med maks 60 % volum har du gjort ditt for å forebygge. Sjokkerte over NAVs proppeavgjørelse - Måten NAV har håndtert saken på vil føre til at kompetansen på å produsere propper til høreapparater vil forsvinne ut av landet, sier leder i LFH Hørsel, Tove Gjennestad (i midten) og Ingrid Kristoffersen (t.v.) og Maj Brit Høvik, begge styrerepresentanter for Norsk Audiografforbund. Tekst/foto: Trym Helbostad/ NAV utlyste en anbudskonkurranse hvor ni tilbydere deltok. 8. april ble Starkey valgt som leverandør av propper til høreapparater i fire av landets regioner, mens Medus ble tildelt en region samt en landsdekkende suppleringsfunksjon. Kontraktene har en totalkostnad på 13,4 millioner kroner og har i utgangspunktet ti måneders varighet, med mulighet for forlengelse. Både Starkey og Medus fikk toppscore fra NAV når det gjaldt de to aktuelle kriteriene, som først og fremst var lavest mulig pris, men også best mulig leveringssikkerhet. NAV mente det ville være vanskelig å måle de ulike proppeleverandørene uti i fra kvalitet, derfor ble dette kriteriet utelatt. I et marked hvor 22 leverandører frem til nå har levert et større eller mindre antall propper til landets høresentraler, blir det en ny hverdag om drøye to måneder. For leverandører som har spesialisert seg på proppeproduksjon, betyr det sannsynligvis kroken på døra når all leveranse skal besørges av to aktører. Blir en monopolsituasjon Norsk Audiografforbund (NAF) mener NAVs valg får negative konsekvenser, også for brukernes og fagfolkenes del. - Nå opprettes det tilnærmet monopol på levering av propper i Norge. Audiografene får ikke lenger mulighet til å bytte leverandør hvis man ikke er fornøyd med produktet eller servicen fra leverandøren. Er det sunn konkurranse, spør Monica Rolandsen, som er leder i NAF. Dersom mye av produksjonen blir flyttet til utlandet, frykter NAF at man mister det nære samarbeidet som har preget NAV har talt; Medus og Starkey skal levere alle propper til høreapparater fra 1. juni. Utfallet av anbudskonkurransen sjokkerer både leverandører og Norsk Audiografforbund. proppetilpasningen frem til nå. - Mye av kompetansen som er opparbeidet gjennom svært mange år, vil forsvinne med et pennestrøk fra 1. juni i år. Så langt har proppeproduksjonen fungert veldig bra, og her snakker vi om et håndverk som forutsetter nært samarbeid mellom bruker, audiograf og leverandør. Når prisen spiller en så avgjørende rolle i et anbud, kan brukerne risikere lange leveringstider og redusert kvalitet på proppene, sier Rolandsen. En propp er ikke bare en propp Lederen i LFH Hørsel (sammenslutningen for leverandører av hørselstekniske hjelpemidler) og daglig leder i GNResound, Tove Gjennestad, rister betenkt på hodet. En ekstra bekymring for hennes del er at ti ansatte står i fare for å miste jobben med å produsere propper. GNResound var en av leverandørene som tapte kampen om anbudet. Det er veldig trist for våre trofaste ansatte i Stjørdal, men vi sitter ikke rolig og ser på dette. Vi vil benytte klagemuligheten (innen journ.anm.). Skulle beslutningen stå fast, består GNResound fordi proppeproduksjon bare er en del av virksomheten vår. Det som er bekymringsverdig er at veldig mye av kompetansen på proppeproduksjon i Norge forsvinner og konkurransen i markedet reduseres. Ved neste anbud på propper vil det sannsynligvis bare være Medus og Starkey igjen i markedet. Jeg synes det er kortsiktig fra NAVs side når man ikke opprettholder konkurransen i markedet. Men slik går det altså når det er pris og leveringskapasitet som gjelder for NAV og ikke kvalitet, sier Tove Gjennestad. En propp er ikke bare en propp, det er mye arbeid som ligger bak en god propp. Og det er samarbeidet over tid mellom proppeleverandør og - Jeg frykter at NAV ikke ser konsekvensene av proppeanbudet, ikke minst når det gjelder tilpasning av propper til spebarn, sier ledende audiograf ved høresentralen på Rikshospitalet, Lisbeth Wingaard. 38 Ergostart April Ergostart April 39