AVISA. DEL I. Historie, utvikingstrekk og kjennetegn HISTORIE OG UTVIKLINGSTREKK. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVISA. DEL I. Historie, utvikingstrekk og kjennetegn HISTORIE OG UTVIKLINGSTREKK. Innledning"

Transkript

1 IMT2352 Mediehistorie og tekstteori November 2009 kand.nr: AVISA et essay om dens kjennetegn, utviklingstrekk, og de utfordringer den har møtt gjennom økende konvergens Innledning Ingen andre land i Europa har så stort avissalg per innbygger som Norge, viser statistiske undersøkelser. Avislesing er en del av den norske kultur; å sitte med en avis i hånden foran frokostbordet, på bussen, i lunsjpausen, eller i godstolen på ettermiddag det er en fast del av en typisk nordmanns hverdag. Samtidig hører vi stadig at færre og færre leser aviser, at salget går nedover, og at avisredaksjonene må foreta kutt. Hvorfor skjer dette? Minker interessen for den daglige nyhetsinformasjonen avisene tilbyr, eller gjør avisene noe galt? I dette essayet vil jeg i første del beskrive avisas rolle som papirbasert nyhetsmedium; presentere dens kjennetegn, historie og utviklingstrekk. I andre del vil jeg ta for meg problemstillingen introdusert i innledningen. Jeg vil sette fokus på hvorfor avislesingen har gått ned gjennom å se på de utfordringer som avisa stadig møter gjennom økende konvergens. DEL I. Historie, utvikingstrekk og kjennetegn HISTORIE OG UTVIKLINGSTREKK Avisa er et gammelt medium som oppstod og vokste fram i et samfunn ganske ulikt fra dagens Norge. Vi kjenner til trykkerevolusjonen og Johann Gutenbergs løse typer rundt 1450, som var avisutviklingens tekniske utgangspunkt. De første Europeiske avisene utkom i begynnelsen av tallet, i samfunn preget av en såkalt autoritær medieideologi. Med det menes at avisene hadde en pur rolle som informasjonsformidler med maktinnehaverne som sendere. Maktinnehaverne ønsket å spre sitt ensidige budskap, en politikk som skulle gagne dem selv. Avisa var for dem et verktøy for å spre propaganda og å påvirke opinionen. Gjennom sensur hadde de sterk kontroll over hva folk skulle få tilgang til, og journalistene 1

2 var pålagt å kun skrive ting til fordel for styret. Dette var en tid hvor politiske fiender ble sterkt overvåket, og straks man så tendenser til motstandsarbeid, ble det grepet inn. Folkeopplysning og demokrati: avisa kommer til Norge Med opplysningsbølgen som preget Europa utover tallet, kom ideene om demokrati, folkesuverenitet, parlamentarisme og maktfordeling. Den førte med seg opprør mot autoritetenes (staten, kirken) enevelde. Aviser ble en kanal for spredning av disse ideene. Det skulle gå et halvannet århundre fra avisa dukket opp på det Europeiske kontinent, til den kom til Norge. Naturligvis har dette å gjøre med Norges underliggende posisjon i Danmark- Norge. I 1763 utkom Norges første avis: Norske Intelligenz-Seddeler, med innhold konsentrert rundt underholdning og annonser, og så godt som uten tegn til politisk stoff. Grunnlaget for norsk presse videre ble imidlertid lagt med framveksten av et norsk næringsliv og at borgerskapet ble mer og mer selvbevisst i opposisjon mot Københavns kongemakt. I tiden frem til 1814 kan tendenser til en mer opinionsorientert presse spores (Eide 1999, s ). Grunnloven og industrialisering Det er først etter Grunnloven av 1814 at vi får lovfestet trykkefrihet, og de store endringene virkelig kommer. Pressen vokser fram og utvikler seg til å finne sin mer utpregede rolle som nyhetsformidlende institusjon en rolle den i stor grad enda bærer i dag. Sitt faste publikum fant avisene i middelklassen. Ideer, nyheter, oppfinnelser og informasjoner fikk sitt talerør gjennom dem; de økte i prestisje, og yrkesgruppen «bladmenn» (journalister og redaktører) vokste fram (Bastiansen og Dahl 2003, s. 217) tallets industrielle revolusjon betydde senere en forbedret postgang og samferdsel i Norge, som ga grunnlag for en voldsom vekst i antall aviser. Dessuten førte billigere materialer (tremassepapir) og effektiviseringer innen produksjons- og distribueringssystemer til at avisa sank i pris (Bastiansen og Dahl 2003, s ). Avismarkedet utvidet seg, flere og flere aviser dukket opp, og avisa ble etter hvert lettere tilgjengelig for alle samfunnsklasser. Partipressen Med demokratiseringen av avisa begynte den framvoksende arbeiderklassen også å se interesser i informasjonsformidling. I forbindelse med kampen om parlamentarismen på Stortinget på tallet, oppstod partipressen. Partiene Venstre og Høyre ble stiftet i 1884, og med dem oppstod og en egen venstre- og høyrepresse. Videre kom Arbeiderpartiavisa Vort Arbeide i 1884 (og videre en rekke andre arbeiderparti- aviser), og senere Bondepartiets Bondepressen i 1920 (Kurer 144 n.d.). Med disse hadde vi fram til annen verdenskrig fire store partiaviser, som fungerte som kamporganer for sine partier. De spredde først og fremst propaganda ønsket om å påvirke leserne var grunnlaget for virksomheten. 2

3 Annen verdenskrig Under den tyske okkupasjonen, ble all partivirksomhet unntatt NS forbudt. Avisene kunne dermed ikke være partiorganer lenger, for all informasjonsspredning skulle være i pakt med nazismen. Mange aviser la ned virksomheten, men noen fortsatte, og til og med oppstod noen nye; enten de bøyde seg for nazismen eller drev illegal virksomhet. Mot nyere tider Etter krigen gikk de fleste aviser som hadde vist lojalitet til nazismen under. Generelt ble avismarkedet i etterkrigstiden preget av en viss grad av sentralisering, som har sammen med folks overveldende behov for informasjon og en felles, samlende kultur. Partipressen gjenoppstod tross store ødeleggelser, og opplevde en glansperiode utover 50 og 60- tallet (Kurer 144 n.d.). Men siden 80- tallet har de færreste aviser hatt forankring i politiske partier, mye på grunn av et utvidet syn på at pressen skal være nøytral, troverdig og uavhengig. Pressen skal være kritisk til alle politikere dette er et tema jeg vil komme tilbake til under Pressens samfunnsrolle. I dag lever 220 aviser i Norge, og det selges omkring 3 mill. eksemplarer hver dag. De to største er VG og Dagbladet. Det er veldig vanskelig å starte opp nye aviser. I 1995 var Brønnøysunds Avis første norske avis på nett, to dager etter kom Dagbladet, og siden den tid har de fleste aviser skaffet seg en nettutgave tilgjengelig. KJENNETEGN, NATUR, EGENART Avisa er et analogt medium noe du fysisk holder i og blar gjennom i søken etter informasjon. Informasjonen er statisk trykt på papir, og formidles gjennom tekst og bilder. Avisa kommuniserer i all hovedsak enveis; en form for indirekte deltakelse er mulig gjennom innsending av leserbrev eller man kan kontakte journalister. Når du leser ei avis er du aktiv med at du selv bestemmer hva du vil lese og vie oppmerksomheten til, til forskjell fra radioen og TV- en hvor du i stor grad er en passiv lytter/seer som får alt servert. Avisa er fleksibel med at du kan stoppe opp med lesingen og ta en pause for å tenke eller gjøre noe annet. Informasjonen vil uansett være konstant, og tilgjengelig i sin fysiske form. Aviser oppdateres ofte etter et bestemt tempo, og opererer med en deadline som sier når alt må være ferdig og klart til trykk. Avisdrift er i stor grad et omfattende lagarbeid som forutsetter god organisering og arbeidsdeling: journalister og fotografer innen de forskjellige innholdskategorier, ansvarlige innen distribusjon, økonomi, annonser, det tekniske, layout, og så videre. Redaktøren er den øverste lederen i avisa, ansvarlig for det redaksjonelle stoffet juridisk. Kategorisering Aviser kategoriseres gjerne etter det geografiske område de dekker. Riksaviser har hele landet som målgruppe uansett stedet de blir gitt ut; ofte blir de solgt i løssalg. Med et mål 3

4 om å dekke bredt, må derfor nyhetsstoffet ha allmenn interesse. Lokalaviser dekker bare en kommune eller et avgrenset geografisk område. De formidler gjerne lokalstoff og nærmiljøreportasjer, folk går vanligvis ikke til dem om de vil ha de mest aktuelle «store» nyhetene. En regionsavis dekker et større område, ofte fylke, og en landsdelsavis er ofte en kombinert avis med riksnyheter og regionale nyheter. Avisene kan også kategoriseres etter innhold (som har mye sammenheng med hvor bredt avisen dekker geografisk), hvor hyppig de kommer ut, og hvordan de kommer ut. De kan selges ved løssalg, som hos de to største riksdekkende avisene VG og Dagbladet, eller gjennom abonnementer, eller begge deler. Noen aviser er meningsbærende innen tydelige interessefelt, f. eks Dagens Næringslivs markedsliberalistiske profil; eller Vårt Lands forankring i kristendommen. Vi har inndelingen fagpresse, dagspresse og ukepresse, hvorimellom grensene kan være litt uklare, og det kan overlappes. Når vi i dagligtalen snakker om aviser, er det oftest dagspressen vi mener. VG og Dagbladet, de to største riksdekkende avisene er begge dagsaviser, men de går også under betegnelsen tabloidaviser. Tabloidavis er et ord med flere konnotasjoner: vi forbinder det med formatet (som for øvrig er de fleste leseres preferanse, ref. Høst 2008, s. 7), men også en viss type journalistikk og framstillingsmåte. Store, ropende overskrifter, heldekkende bilder og et gripende språk man effektivt forstår. Finansiering Annonser og reklame utgjør en vesentlig del av avisenes inntektskilder, rundt 50% (Ingvaldstad 2009). Avisdrift hadde tvilsomt vært lønnsomt uten annonser. Aviser med oppslag mellom mottar pressestøtte. Pressestøttens hensikt er å sikre et variert pressemønster, at ikke bare de aller største når frem, og de mindre går under for opplagsspiralen. Ideen er også at aviser skal drives på idealistisk grunnlag ikke for fortjenestens skyld. Dette henger sammen med pressens samfunnsrolle, som vi nå skal gå inn på. PRESSENS SAMFUNNSROLLE «Den fjerde statsmakt» og «et daglig leksikon» Pressen omtales som den fjerde statsmakt fordi den innehar en kontrollfunksjon overfor den dømmende, lovgivende og utøvende makt. Denne kontrollfunksjonen dreier seg om å ta opp kritikkverdige forhold, og å sørge for at viktige saker settes på dagsorden. Pressen skal være et godt bidrag til demokratiet, gjennom å først å fremst opplyse og informere alle. Siden er det også dens oppgave å la folk selv bli hørt og komme med sine budskap. Objektivitet og politisk uavhengighet er nøkkelord fakta skal frem, og alle sider av en sak skal ideelt være representert. Avisene engasjerer de vekker følelser i oss og oppfordrer til diskusjon. Selv kan de være arenaer for samfunnsdebatt; gjennom ledere, kronikker, leserbrev og debattinnlegg. 4

5 Avisene selv er avhengige av å opprettholde sin integritet; folk vil jo ikke lese stoff de har inntrykk av at de ikke kan tro på. Aviser skal dekke folks behov for opplysning gjennom å formidle nyhetsstoff på en ærlig, rettferdig og objektiv måte og benytte seg av sikre kilder. Reguleringer og sensur I Norge er ytringsfriheten grunnlovsfestet, som en forutsetning for demokratiet. Men langt ifra vil det bety at alt er lovlig å publisere. Pressens samfunnsansvar å formidle sannhet, men også å samtidig opprettholde den etiske standarden fastsettes konkret gjennom regulerende lovverk. Dagens sensurpolitikk i kontrast med tallets autoritære samfunn har hovedsakelig som hensikt å verne enkeltpersoner og grupper fra å bli krenket. Reguleringsordninger skal ha en styrkende effekt på demokratiet, som omfatter kravet om ytringsfrihet, meningsmangfold og opprettholdelsen av en viss etisk standard. Reguleringer har i dag ikke som hensikt å sett munnkurv på folk, og heller ikke bryte med ytringsfriheten. For å eksemplifisere kan jeg sette dette resonnementet på spissen: krenkende rasistiske eller blasfemiske uttalelser er ulovlige, nettopp fordi de i seg selv står for en tankegang som ønsker å krenke ytringsfriheten til enkelte folk. Meningsmangfoldet skal ikke gå på bekostning av ytringsfriheten. Av konkrete regelverk har vi vær varsom-, redaktør- og tekstreklameplakaten, og i tillegg har medieeierskapsloven som regulerer. Organisasjoner som Norsk Presseforbund og Medietilsynet står for at lovverkene blir fulgt, og tar i mot klager dersom de ikke blir det. Jeg vil nå gå litt nærmere inn på alt dette. Vær Varsom, redaktør- og tekstreklameplakaten Vær Varsom- plakaten er regelverket som beskriver de spillereglene som journalister må ta hensyn til. Dens hensikt er å opprettholde gode presseetiske normer et ekko av pressens samfunnsrolle og ansvar. Tekstreklameplakaten er et tillegg til Vær Varsom- plakaten, som formulerer regler omkring tekstreklame og sponsing et tema avgjørende for god presseskikk. Det setter fokus på forholdet mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing de to skal klart skilles. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og pressen vil nødig miste sin troverdighet på dette området. Redaktørplakaten beskriver redaktørens plikter og rettigheter, i rollen som hovedansvarlig for det som publiseres. «Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling», fastsetter redaktørplakaten (medietilsynet.no 2008). Medietilsynet Medietilsynet er en statlig etat opprettet som en sammenslåing av det tidligere Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning. Medietilsynet fører tilsyn med det omfattende området vi kaller media, som det står på deres offentlige nettside (medietilsynet.no 2008: Medietilsynet oppsummert). Det omfatter de områdene som tidligere var dekt av de forskjellige tilsyn/forvaltninger: medieeierskapsloven, filmloven og kringkastingsloven. I tillegg administrerer Medietilsynet ulike tilskuddsordninger (f. eks. pressestøtten) og tildeler konsesjoner. 5

6 PFU og Norsk Presseforbund Norsk presseforbund er et fellesorgan for norske medievirksomheter, og jobber for å fremme den etiske standarden, yrkesetikken og integriteten i norske massemedier, samtidig som at det skal styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Vær Varsom- plakaten er håndhevet av Pressens Faglige Utvalg (PFU), et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU «pressens vaktbikkje» mottar og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (Presse.no 2006). Medieeierskap Schibsted, A- pressen og Edda Media er de tre største mediekonsernene i Norge i dag, som eier virksomheter innen avis og flere andre medier. Medieeierskapslovens hensikt er å sikre at ingen skal få for stor makt over et massemedium; man ønsker å unngå at noen kommer i en dominerende posisjon og lettere blir i stand til å operere ensidig og etter egne interesser. DEL II. Konvergens og møtende utfordringer KONVERGENS Ny teknologi og økende mediekonvergens har ført med seg store omveltninger, som for avisens del har betydd utfordringer. En klar tendens til nedgang i avislesing dominert de siste 15 årene, forteller blant annet TNS Gallups Forbruker & Media- undersøkelse (2008) og SSB Norsk mediebarometer (2008). Med konvergens mener man at noe smelter sammen. I mediesammenheng mener vi mer spesifikt å betegne den utviklingen hvor sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT blir mindre tydeligere. Det går i retning mot en tett sammenvevet informasjons- og kommunikasjonssektor. Særlig spredningen av digitalteknologien og nye kommunikasjonsprotokoller for Internett inngår i dette (NOU 1999). Det har alltid vært en form for nyhetskrig mellom mediene, om å først bringe det nyeste og mest aktuelle til markedet. Det nye er at rammevilkårene har endret seg; nye konkurrerende nyhetsformidlere har kommet seg på banen. Avisene har blitt sårbare gjennom at andre medier, især nettavisa, overtar nyhetsmarkedet. Hva kan gjøres? 6

7 NETTAVISENES FRAMGANG PAPIRAVISAS UNDERGANG? Eller har avisa noe spesielt, og er uerstattelig? Jeg vil personlig tro det. I dag har omtrent alle papiraviser en nettutgave tilgjengelig. Parallelt med at lesertallene for papiravisene går nedover, øker stadig nettavisene i popularitet. Til tross for at nettavisa skal være en inntektskilde for avishuset, har den vist seg å mer utgjøre en utfordring og konkurranse mot den trykte versjonen. Det ligger lite inntekter i det å drive en nettavis, noe eierne selv er klare over. De er sterkt avhengige av annonseinntektene. I konkurransemarkedet vil det også bli vanskelig å være den første som setter i gang et betalingssystem. Jeg vil nå ta for meg forskjellene mellom den trykte avisa og nettavisen; forskjeller som kan avdekke mangler hos den ene, som da kan være utviklingsmulighet for den andre. Nettavisas natur og egenart En kan se for seg scenarioet: i tråd med at flere og flere benytter seg av digital teknologi i jobbsammenheng, blir nettavisene lett førstevalget som nyhetskilde i lunsjpausen, framfor å stikke til kantina og kjøpe ei avis. Nettavisene er lett tilgjengelig «kun noen tastetrykk unna». De oppdateres jevnlig i et utrolig rakst tempo, og man kan alltid forvente å gjennom dem få vite det nyeste og mest aktuelle. Ikke minst ligger det i internetts natur at informasjon skal være gratis. Vi forventer mer eller mindre av nettutgaven at den skal oppfylle disse kriteriene når vi navigerer oss inn: lett tilgjengelig, aktuelt og oppdatert, og gratis. Hvordan kan den trykte avisa slå dette? Forskjell i journalistikk, innhold, språk Internett er en arena preget av informasjonsoverflod. Når vi surfer nettet vil vi få innholdet presentert kort og konsist vi søker fakta. Er noe på grensen til å bli for «kjedelig», tungt og belastende for hjernen er det stor sannsynlighet for at oppmerksomheten går over til noe annet. For journalistenes og nettavisenes del kan det derfor være vanskelig å komme til orde, få oppmerksomheten og vinne territorium. Dette setter sitt preg på både innholdet, journalistikken og språket. Ofte er språket mye mer lettfattelig, folkelig og fengende. Kvaliteten kan være laber korrekturmessig, ettersom alt skal publiseres så kjapt. Avhengigheten av annonseinntektene er gjennomtrengende: dominerende blinkende annonser bidrar til at de får nettavisa får et mer kommersielt uttrykk. I konkurransen om oppmerksomheten kan utformingen lett få mer skandalepreg ala Se&Hør. En interessemessig innsnevring? Nettavisene gir oss i større grad mulighet til å velge hva vi vil lese om til forskjell fra papiravisa hvor man blir presentert for innholdet fra a å, og får med seg mer av alt. Dessuten går alt så fort, og man blir lett distrahert siden av alt som roper ut. Kritikere hevder at dette bidrar til en innsnevring av interessene våre narrowcasting. Kvaliteten på stoffet er dårligere, det viser bare overflaten. Den gode, omfattende, kritiske journalistikken 7

8 er fraværende på nettaviser, og det gjør noe med oss. Satt på spissen: vi sluker alt rått, og får ikke med oss dybden. En diskusjonsarena Dynamisk innhold og interaktivitet preger dagens internettlandskap. Brukeren kan selv være en aktiv deltaker og generere innhold være en sender. Nettavisene har blitt en diskusjonsarena hvor flerveiskommunikasjon er mulig. Ikke bare er kommunikasjonen med journalistene lettere, men på dagbladet.no f. eks, har man i de fleste artikler mulighet til å kommentere og delta i debatt. Denne interaksjonen er i liten grad kontrollert; brukerne er i praksis ikke bundet til noen vær varsom- plakat. Denne muligheten for deltakelse er den nyeste og kanskje mest framtredende forskjellen fra papiravisa. HVA KAN GJØRES? Hva kan vi lære av å kartlegge disse distinkte forskjellene? Nettavisa er uten tvil mest egnet til å dekke menneskets iboende behov for raske, aktuelle, konsise nyheter. Papiravisas natur setter et helt annet utgangspunkt, og i konkurranse med nettavisa ser jeg det som naturlig at den bør satse på litt andre innhold spille på egne strenger. «Lokale fådagsaviser er inne i en positiv utvikling og det er det all grunn til å merke seg» skriver Høst (s. 20). De langsomme avisene klarer seg best, i forhold til de store avisene som alltid satser på det som er siste nytt. Leserne er trofaste til dem, trolig fordi de er spesialiserte og mer «personlige», og fyller et behov som store, landsdekkende mediekanaler ikke er i stand til. Spesialiserte aviser vinner også fram: DN har faktisk økt i opplag, og helgebilagene til VG og spesielt Dagbladet betyr løft i opplagstallene. Mye tyder på at denne «sitte i godstolen og kose seg med en øl/kaffe og Dagbladet Fredag / D2»- situasjonen er noe verd å spille på. Det er mye mer «behagelig og eksklusivt» å bla i papiraviser, og de er ikke like påtrengende som nettutgaven. Folk synes å bli mer selektive i lesingen, og velger etter interesser (Ingvaldstad 2009). Mer spesialisering og segmentering innholdsmessig kan være et satsningsområde for mange aviser. Kanskje aner vi en utvikling der det vil gå mot én nummer en- avis som dekker litt av alt, og andre mer spesialiserte aviser. Betalingssystemer kan nettavisene ta seg betalt? Prisen på dagsaviser har økt og bidratt til å trekke konsumprisindeksen opp gjennom de siste 20 årene, især fra Avisforsker Sigurd Høst finner det svært sannsynlig at denne prisøkningen i seg selv er en av årsakene til at de norske avisene går tilbake i salg (Høst 2008; s. 15). Avisene har valgt å kompensere for det økonomiske tapet gjennom å gradvis skru opp prisen noe som igjen mest sannsynligvis har blitt en avgjørende grunn til at potensielle kjøpere oftere velger å droppe avisa. Er dette tilfellet, får man håpe at prisen ikke går ytterligere opp det kan begynne å hinte om en ond sirkel. 8

9 Nye medier spiser av avisenes annonsemarked (Ingvaldstad 2009), og det at avisene mister lesere gjør dem igjen enda mindre attraktive som annonsekanal. Vi har tidligere sett det ironiske med at avisenes egne nettutgaver bidrar til dette. Betalingssystemer på nett er en mulighet, men kan bli vanskelig å gjennomføre på mange måter. Britiske The Times vil fra våren 2010 ta betalt for nettutgaven (Dagbladet ). Som drøftet tidligere har vi en forventning om at informasjon på nettet skal være gratis, og det spørs også om de norske avisene er godt nok etablerte til å takle det. Slike ordninger må planlegges og gjennomføres nøye; at det vil ende i en slags opplagsspiral, og at en avis får monopol, er ikke sannsynlig. Markedskonvergensen krever endringer i organisering I VG 12. oktober 2009 spår Vibjørn Madsen at dramatiske endringer i norske avisredaksjoner færre journalister og mer sentralisering vil prege tiden framover. (VG 2009) Tiltak og omstruktureringer innen den redaksjonelle organiseringen kreves for at aviser skal komme godt ut, og avis- Norge «tvinges» til å samarbeide bedre. Tiltakene er: ordninger for innkjøp av nyhetsstoff, for effektivisering; mer sentralisering regionsaviser bør droppe dekningen av nasjonale og internasjonale nyheter; og rett og slett bedre samarbeid om arbeidsdeling. Dette er tiltak som bør erkjennes som nødvendig, og settes i gang, mener Madsen (VG 2009). I VGs redaksjon i dag er det stort fokus på å lære ansatte å arbeide fleksibelt over mange områder, for å rettferdiggjøre en viss grad av nedbemanning (ref. foredrag med Audun Solberg, desksjef i VG). AVRUNDING Det skal sies at avisa ble predikert en tidlig undergang da radioen ble introdusert i 20- årene. Men enda lever den. De samme spådommene gjaldt radioen selv, da fjernsynet kom i årene, og mye tyder på at dens fremtid også enda er lys. Folks nyhetsbehov synker ikke. Avisa, radioen, fjernsynet, og til sist internett gjennom utviklingen har hver av disse nyhetsmediene funnet sine mer utpregede roller fram til dagens moderne informasjons- og kommunikasjonssamfunn. En slags evolusjon, hvor mediene har tilpasset seg og gjennomgått en arbeidsfordeling. Det ligger i avisas natur et trykt, fysisk medium å kunne til å oppfylle andre behov, hvor nettavisene, fjernsynet og radioen ikke strekker til. Papiravisa har noe å tilby som de andre ikke har. Så gjelder det bare å spille kortene riktig. 9

10 REFERANSELISTE Bøker og publikasjoner Eide, Martin (1999): «Pressen institusjoner og historie». Larsen, Peter og Hauksen, Liv: Medievitenskap: Medier institusjoner og historie. Bergen: Fagbokforlaget. Høst, Sigurd (2008): Avisåret <http://www.hivolda.no/neted/upload/attachment/site/group1/arb_214.pdf> [Lastet ] Ingvaldstad, Ove (2009): «Dagspresse/pressehistorie». VG (2009): «Dramatiske endringer gir avis- bråk». Av Jørn Pettersen, Nettsider SSB (2008): Norsk mediebarometer. <http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/> [Lastet ] TNS Gallup (2008): Avislesing. <http://www.tns- gallup.no/?did= > [Lastet ] Dagbladet ( ): «The Times stenger nettavisa for ikke- betalende». <http://www.dagbladet.no/2009/11/18/kultur/tekno/data_og_teknologi/tv_og_medier/th e_times/ /> [Lastet ] Medietilsynet (2008): Tekstreklameplakaten, Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten. <http://www.medietilsynet.no/no/tema/presse/> [Lastet ] Medietilsynet (2008:2): Medietilsynet oppsummert. <http://www.medietilsynet.no/no/om- Medietilsynet/Om- Medietilsynet- test/litt- om- Medietilsynet/> [Lastet ] Presse.no (2006): Norsk Presseforbund. <http://presse.no/norsk_presseforbund/> [Lastet ] NOU 1999: Konvergens. <http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/nouer/1999/nou /2/1/1.html?id=354950> Radio/Video Kurer 144 (n.d): Partipressen. <http://www1.nrk.no/nett- tv/klipp/544907> [Lastet ] 10

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 03.03.15 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.

Detaljer

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

PFU-SAK NR. 242/15. VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke». PFU-SAK NR. 242/15 KLAGER: Erik Iversen ADRESSE: Søndre Risvolltun 10D, 7036 Trondheim PUBLIKASJON: VG PUBLISERINGSDATO: 17.08.2015 STOFFOMRÅDE: Sport SJANGER: Sport SØKERSTIKKORD: Tekstreklame REGISTRERT:

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000.

Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Kristiansand 21.10 2015 Klage til PFU på VGs sponsorsamarbeid med Rema 1000. Styret i Fædrelandsvennens redaksjonsklubb vil med dette klage inn VGs satsning på sponset innhold, «Familieliv» til Pressens

Detaljer

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep Vår ref.: 2003/15 Dato: 28. februar 2003 Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep A2003-3 Konkurransetilsynet viser til brev av 3. januar 2003 fra

Detaljer

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Den grensesprengende tekstreklamen Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Hva er tekstreklame? Reklame i teksten TEKST REKLAME Journalistisk innhold + betalt innhold Definisjon (fra Tekstreklameplakaten):

Detaljer

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007

Revisjon av Tekstreklameplakaten. Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 1 Revisjon av Tekstreklameplakaten Innstilling fra Teksreklamekomiteen juni 2007 2 Revisjon av Tekstreklameplakaten: Bakgrunn: Norsk Journalistlag har lagt fram forslag om endringer i flere punkter i Tekstreklameplakaten.

Detaljer

Mediebedriftenes Landsforening

Mediebedriftenes Landsforening Mediebedriftenes Landsforening TOLLBUGT. 27, 0157 OSLO (inni. Øvre Slottsgt.) TELEFON 22 86 12 00 TELEFAKS 22 42 26 11 URL www.mediebedriftene.no E-POST post@mediebedriftene.no ORGANISASJONSNR. NO 981391209

Detaljer

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner MEDIETALL 2013 DET STORE BILDET Den digitale transformasjonen fortsetter Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på de digitale særlig

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Informasjonsformidling og samarbeid Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Roy Hovdan Kommunikasjonsrådgiver Journalist, reporter, daglig leder og redaktør i over 20 år

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Hva forklarer lesing av lokalaviser? LEFT MARGIN RIGHT MARGIN RGIN 2 TOP Hva forklarer lesing av lokalaviser? 4 IS ARGIN Ivar Frønes & Knut-Arne Futsæter @Futsaeter LLAs landsmøte 18. april 201 TNS Gallup www.tns-gallup.no/medier/nyheter

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016 Hallingdal Næringshage AGENDA 1. Kort om Selters Design 2. Case Buskerud Teater 3. Case Den Store Kjærligheten 4. SoMe Merkevarebygging i Sosiale Medier

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Medietall 2010. Medietall 2010

Medietall 2010. Medietall 2010 Medietall 2010 Avisenes opplagstall 2010 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med3,5% % til 2 444 084 eks. Tilbakegangen totalt er på 89 753

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-12-03 AJ Sak 2013-69: Høringssaker NR-styret gjorde i sitt møte 3. november 2013 følgende vedtak: «Sekretariatet får fullmakt til å avgi høringsuttalelse om rapportering

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL)

VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL) VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL) MBL jobber for at medlemmene skal ha fremtidsrettede rammebetingelser, og et godt og moderne avtaleverk. MBL er bransjens viktigste møteplass, og en sentral premissleverandør

Detaljer

Lagring og Vær Varsom plakaten

Lagring og Vær Varsom plakaten Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Avislesing ikke lenger for alle

Avislesing ikke lenger for alle Avislesing ikke lenger for alle Vi kjøper og leser aviser i mindre grad nå enn før. Samlet opplag går ned, og færre leser aviser regelmessig. Siden slutten av 199-tallet har nedgangen vært størst blant

Detaljer

!!! Landslaget for lokalaviser Håndbok Opplagsberegning. Avisåret 2013. Innhold. 1. Innledning. Side 2. Side 3. 2. Formål med opplagsoppgaven

!!! Landslaget for lokalaviser Håndbok Opplagsberegning. Avisåret 2013. Innhold. 1. Innledning. Side 2. Side 3. 2. Formål med opplagsoppgaven Innhold 1. Innledning Landslaget for lokalaviser Håndbok Opplagsberegning 2. Formål med opplagsoppgaven Avisåret 2013 Side 2 Side 3 1. Regler for opplagsberegning / beregning elektronisk salg av avis 1.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv.

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Justisdepartementet Oslo 06 desember 2012 Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Vi viser til Justisdepartementets

Detaljer

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble 45,6 mot 32,6 i samme periode i fjor, en forbedring på 13,1. Årets driftsresultat

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser Svelviksposten Dag Wathne Vår ref.: 15/1118-5/LEK Deres ref.: Dato: 27.10.2015 Vedtak om sanksjon i form av overtredelsesgebyr - brudd på valgloven 9-9 om offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Detaljer

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS Sammendrag: Aftenposten AS ervervet 50% av aksjekapitalen i TV 2s datterselskap Net 2 Interaktiv AS (tidligere

Detaljer

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18

Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presselosje v/elisabeth Skarsbø Moen Her 19. juni 2013.06.18 Stortingets presidentskap Kopi: Stortingets administrasjon. Her Ang. nytt adgangsreglement for pressen. Presselosjen ble i møte

Detaljer

Analyse av medieoppslag for april-mai 2009. Helse Midt-Norge april-mai 2009 1

Analyse av medieoppslag for april-mai 2009. Helse Midt-Norge april-mai 2009 1 Analyse av medieoppslag for april-mai 2009 1 Innledning Metoder Denne rapporten inneholder resultatene fra en analyse av medieomtale av helseforetakene i Midt Norge. Analyseperioden er 1. april til 31.

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Økonomi i norske medievirksomheter

Økonomi i norske medievirksomheter Økonomi i norske medievirksomheter 29-213 MEDIETILSYNET ØKONOMI I MEDIEVIRKSOMHETER 29-213 // INNHOLD 3 INNHOLD 4 6-7 8-11 12-19 2-27 28-33 34-41 42-47 48-53 FORORD DE VIKTIGSTE UTVIKLINGSTREKKENE I MEDIEØKONOMIEN

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer