Min kone fant det siden best å skifte tilbake til sitt pikenavn.

Transkript

1 Dokumentasjon av et poetisk-politisk stunt juni 2005 av Våren 1984 skrev jeg en prolog til 7.juni som ble urframført 17.mai 1984 på 17.maifest på Menighetsfakultetet (i Oslo Kristelige Studentlags regi). Siden har denne prologen blitt framført ved et par anledninger: En gang for Menighetsfakultetets personale på slutten av 1990-tallet, og en gang ved min kones fødselsdag 38 eller 40 år. Nå ved hundreårsmarkeringen for Unionsoppløsningen 7.juni 1905 var tiden inne til å henvende seg til en bredere offentlighet med prologen. Torsdag 2.juni ble prologen sendt til en rekke instanser og aviser pr. . Jeg fant det formålstjenlig å undertegne med mitt navn, og. I ettertid har jeg erfart at dette var en meget velvalgt underskrift. Et google-søk avdekket at 7.juni-foreningen var en forløper for det politiske partiet Venstre i og 80-årene (noe som jeg skal få verifisert fra historisk faglitteratur). Prologen ble distribuert i følgende ordlyd: Prolog til 7.juni O, du forsmådde, ringt aktede dag, Syvende Juni, vårt merke og flagg! Jeg vil her din høyhet betone. Den dag er en glede for flittig og lat. Da fødtes den norske, selvstendige stat. Da fødtes dessuten min kone. Tre uker for tidlig ble du vår dag født, men barnet som kom var i nitti år dødt. Det kaltes for syttende mai. Så kom du i nitten null fem, brakte liv til Norge og flagg og til mann og til viv, men syttende mai ble de glad i.

2 O, hvilken skjebne, så dyster og tung, forsmådd, satt til side av gammel og ung, og fratatt en rettmessig stjerne. Vi opptar for deg nå med glede din sak. Den syttende mai skal fra nå gjøres spak, men stemmen din hører vi gjerne! Her må jeg ha tre polemiske vers som går tvert imot og aldeles på tvers mot de her i dag som vil hevde med glans at syttende mai er vår dag her til lands. Hva skjedde på hin uforglemmelig dag? Jo, grunnlov ble vedtatt til nordmenns behag. Men landet ble ikke på nitti år fritt, for svenskene kom på langvarig visitt. Hva hjelper forfatningen kun på papir når ikke fra Sverige seg Norge befrir? Men syvende juni i nitten-null-fem ble friheten vår - og med stor fynd og klem. Vi hilser deg, syvende juni i vår. Vi vet nok at ingen i tog på deg går. Den frihetsdag jobber vi jammen. Når vi skulle feire og lage til fest, marsjere i tog, er ungdommen flest oppe til muntlig eksamen. Min kone fant det siden best å skifte tilbake til sitt pikenavn.

3 Prologen ble sendt følgende instanser: 1. Statsministerens kontor ved politisk rådgiver Øistein Mjærum. Ledsagende lød slik (sendt torsdag :55): Statsministerens kontor ved politisk rådgiver Øistein Mjærum I anledning 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen vedlegger jeg et poetisk-politisk budskap til regjeringen og det norske folk. Jeg ber om at budskapet formidles til rette vedkommende, d.v.s. det departement nasjonaldagsfeiringen sorterer under. Budskapet er også oversendt Utdanningsdepartementet. Jeg mottok herfra følgende svar mandag :26: Takk for poetisk budskap! Det er formidlet til de rette innstanser, bl.a. KKD, som er de som har ansvaret for 100-års markeringen. Vennlig hilsen Øistein Mjærum Politisk rådgiver Statsministerens kontor Tlf: / Utdannings- og forskningsdepartementet Prologen ble sendt postmottak@ufd.dep.no torsdag :59 vedlagt følgende e- mail:

4 Utdannings- og forskningsdepartementet I anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen 7.juni 1905 vedlegger jeg et poetisk-politisk budskap som berører eksamensavvikling såvel i grunn- og videregående skole som i høyere utdanning. Jeg ber om at budskapet overbringes rette vedkommende. 3. Stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo, SV, Buskerud Sendt magnar.bergo@stortinget.no torsdag :07 vedlagt følgende mail: Stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo I anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen 7.juni 1905 er det betimelig å spørre: Bør ikke Norge overveie å bytte nasjonaldag? Som kjent har Sverige nasjonaldag 6.juni. Hva ville være en bedre markering av norsk selvstendighet enn å vise svenskene hvordan nasjonaldagen virkelig skal feires dagen etter at de har hatt sin flaue markering? Dessuten ville en kunne få formidabel inntjening på den nye Svinesundbroen i disse dagene, når svenskene reiser til Norge på handel 6.juni, mens nordmennene kvitterer den 7. Alt i alt ville dette også føre til økt samlet oppmerksomhet mot Skandinavia i noen viktige forsommerdager hvert år. Jeg vedlegger et poetisk-politisk budskap som videre underbygger disse synspunktene. Ha en ellers god innspurt på Stortingsperioden og god valgkamp! vennlig hilsen 7. juni-foreningen tid for forandring Prologen ble oversendt elisabet@ com torsdag :56 med følgende introduksjon:

5 tid for forandring I anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen 7.juni 1905 har jeg et innspill om en virkelig forandring. I vedlagte poetisk-politiske erklæring argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. 5. Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as Den offisielle hundreårsmarkeringsorganisasjonen Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as mottok prologen på norge2005@norge2005.no avsendt torsdag :59. Den introduserende mailen lød slik: Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as I anledning 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen vedlegger jeg et poetisk-politisk budskap til regjeringen og det norske folk. Jeg ber om at budskapet gis tilbørlig oppmerksomhet i de nærmeste dagene. I budskapet argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. Herfra innløp følgende svar samme kveld, torsdag :49, fra Anders Jølstad [anders.jolstad@norge2005.no] Kjære, Takk for tilsendt bidrag. Jeg er overrasket over dette med eksamensbordet, siden jeg mener bestemt å ha forstått det slik at sentrale skolemyndigheter har gjort 7. juni til eksamensfri dag. Med vennlig hilsen Anders Jølstad

6 Norge 2005 I en samtale med min bror, Alf Bjørge N. Aschim som arbeider i Videregående skole, lørdag , fikk jeg bekreftet at 7.juni i inneværende år var gjort til eksamensfri dag. Det gjaldt imidlertid bare inneværende år. I samtale med Atle Eikeland på toget mellom Oslo og Ås tirsdag 7.juni kom det for en dag at mange 10.klassinger i Akershus fikk meddelt at de kom opp til muntlig eksamen på selveste 7.juni. Det samme var visstnok tilfelle i Bergen. Av tillegg til forelesningskatalogen for Det teologiske Menighetsfakultet framgår at det ved denne institusjonen ble arrangert skriftlige eksamener denne dagen. 6. Prosjekt 1905 ved prosjektleder Olaf Aagedal, dokumentasjonsprosjekt for Hundreårsmarkeringen Prologen ble også sendt Olaf Aagedal som leder/deltar i et prosjekt for dokumentasjon av hundreårsmarkeringen. Dette prosjektet samler inn materiale fra markeringen som senere skal gjøres tilgjengelig for forskning. aagedal@diakonhjemmet.no ble kontaktet torsdag :02. Kjære Olaf Takk for sist på KIFO-seminaret. I anledning 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen har jeg laget et poetisk-politisk budskap som er sendt en rekke instanser og medier. Håper det kan være til kveik også hos dere på Prosjekt Han svarte fredag :35, altså dagen etter pr. Kjære Per Kristian! Takk for den kveikande prologen som blir tatt vare på som eit uttrykk for den poetiske bølgja som slår over landet i jubileumsåret. Venleg helsing Olaf

7 7. Kirkeinfo, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd Siden kirken spilte en viktig rolle i 1905 var det naturlig også å henvende seg til kirkelige instanser. Kirkeinfo ved vidar.kristensen@kirken.no, Kirkerådet ved post.kirkeradet@kirken.no, og generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke olav.fykse.tveit@kirken.no fikk tilsendt prologen torsdag :10 ledsaget av følgende introduksjon: Kirkerådet og Mellomkirkelig råd (Kirkeinfo til info) I anledning 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen vedlegger jeg et poetisk-politisk budskap som er sendt regjeringen og det norske folk. I innlegget argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. I kirkelig sammenheng vil en flytting av nasjonaldagen få konsekvenser for kirkeåret, og dermed også innvirke på tekstrekker o.l. Siden Sveriges nasjonaldag er 6.juni vil det også kunne innvirke på våre mellomkirkelige forbindelser med Svenska kyrkan. Jeg oversender derfor budskapet også til de kirkelige instanser. Dagen etter, fredag :39, innløp følgende svar fra Kirkeinfo ved Vidar Kristensen med kopi til Dag Stange: Kjære Per Kristian! Kirkens informasjonstjeneste takker og bukker. Selv skal jeg feire 7. juni med fynd og klem, på en måte som får langsiktig virkning. Jeg skal nemlig til tannlegen og skifte en plombe. Og jeg kan forsikre deg om at det ikke er en svensk tannlege. Med en gang vi er i ferd med å endre kirkeåret, bør vi samtidig få flyttet Olsok til 31. august, hvor dagen rettmessig hører hjemme! For frihet, selvstendighet, selvstyre og alt annet styr! Hilsen Vidar

8 8. NRK Hedmark og Oppland, Østlandssendingen, Kulturbeitet (P2) og Nitimen (P1) I og med at NRK er en stor og uoversiktelig organisasjon valgte jeg å sende prologen til i alt fire instanser innenfor NRK, nemlig NRK, Hedmark og Oppland (Elverumskontoret), ho@nrk.no, torsdag :46; NRK Østlandssendingen, ostlandssendingen@nrk.no, torsdag :47; Kulturbeitet, NRK P2, kulturbeitet@nrk.no, torsdag :51 (ved en inkurie ble først mail adressert til NRK, Hedmark sendt Kulturbeitet torsdag :50); Nitimen, NRK P1, nitimen@nrk.no, torsdag :54. NRK, Hedmark NRK, Østlandssendingen NRK, Kulturbeitet NRK, Nitiment [sic!] I anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen 7.juni 1905 ber jeg om at vedlagte poetisk-politiske erklæring tas ad notam og gis tilbørlig oppmerksomhet. I erklæringen argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. Som man vil se forekom det to uhell ved henvendelsene til NRK. Kulturbeitet fikk først en mail stilet til NRK, Hedmark, før de fikk en til seg selv. Det hadde dessuten sneket seg inn en lei skrivefeil i mailen til Nitimen. Den manglende responsen fra NRK kan skyldes at så mye som 2 av 4 henvendelser inneholdt feil, og dermed ga et lite tillitvekkende inntrykk. 9. En rekke aviser I tidsrommet til torsdag 2.juni ble prologen sendt til 34 ulike aviser (37 hvis en regner med parallellutgivelser) over hele landet, Svalbard inklusive. Som regel ble mailen stilet til Kultur / debatt -redaksjonen, men også i noen tilfeller til Samfunns -redaksjonen. I enkelte tilfeller (VG, Vårt Land, Stavanger Aftenblad) måtte avisens 1000-tips eller

9 tipsadresse benyttes for å framføre prologen med ledsagende introduksjon pr. . Den introduserende mail lød som følger: [Avis, adressat] I anledning hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen 7.juni 1905 ber jeg om at vedlagte innlegg tas inn i deres avis. I innlegget argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. Følgende aviser fikk tilsendt prologen (i rekkefølge etter når mail ble avsendt): Aftenposten (19.42) VG (19.25) Dagbladet (19.29) Dagsavisen (19.31) Klassekampen (19.34) Nationen (19.35) Vårt Land (19.40) Østlandets Blad (19.42) Moss avis (19.45) Asker og Bærums budstikke (19.47) Østlendingen med Hamar Dagblad og Ringsaker Blad (19.49) Hamar Arbeiderblad (19.51) Oppland Arbeiderblad (19.52) Gudbrandsdølen Dagningen (19.54) Hadeland (19.56) Fredrikstad blad (19.58) Drammens Tidende (19.59) Varden (20.00) Telemark Arbeiderblad (20.02) Rogalands Avis (20.09) Dagens Næringsliv (20.10) Fædrelandsvennen (20.11) Stavanger Aftenblad (20.15) Bergens Tidende (20.22)

10 Sunnmørsposten (20.24) Adresseavisen (20.25) Nordlys (20.28) Lofotposten (20.29) Avisa Nordland (20.30) Smaalenenes Avis (20.36) Haugesunds Avis (20.38) Harstad Tidende (20.39) Svalbardposten (20.40) Sandefjords blad (20.42) Alle de store riksavisene, de mindre meningsavisene med bevisst unntak av avisen Dagen i Bergen, alle de store regionavisene og et strategisk utvalg lokalaviser fikk prologen tilsendt. Disse avisenes samlede opplagstall i 2004 var på (uten Svalbardposten). Det utgjør 60,96 % av det samlede opplagstall for aviser i Norge i 2004 (kilde: Mediebedriftenes landsforenings opplagsstatistikk for 2004, ). Selv om de fleste viktige aviser har fått prologen tilsendt, mangler kulturavisen Morgenbladet på min liste. Det er ikke bare en inkurie, men en regelrett blemme. Av større lokalaviser burde Romerikes blad, Glåmdalen, Tønsbergs blad, Agderposten, Firda, Trønderavisa og Finnmark Dagblad ha vært med for å gi like god dekning over hele landet. Finansavisen er bevisst utelatt. Det kan også diskuteres om ikke Bergensavisen burde fått prologen når Rogalands Avis fikk den. Respons fra avisene Jeg fikk følgende respons fra avisene pr. mail: 1. Aftenposten debatt@aftenposten.no, torsdag :19: Kjære innsender! Vi takker for innlegget. Dette er et elektronisk automatsvar fra Aftenpostens redaksjon, som alle innsendere mottar. Svaret bekrefter bare at innlegget er mottatt, men ennå ikke lest. Dette svar innbærer derfor ingen avtale om publisering.

11 Pågangen av innlegg til papirutgavene -- morgen- og aftenutgave -- er så stor at vi ikke har plass til å publisere alle. Vi gir innsender beskjed før et innlegg publiseres, men gir ingen tilbakemelding når innlegg ikke benyttes. Har du ikke hørt fra Aftenposten innen fire virkedager etter at innlegget ble sendt oss, vil det normalt ikke bli brukt. For innlegg som skal publiseres, trenger vi innsenders privatadresse og telefonnummer hvor innsender kan kontaktes på dagtid. Har du glemt å oppgi adresse og dagtelefon, ber vi om at disse opplysningene ettersendes snarest. Aftenposten trykker ikke innlegg som samtidig er tilbudt andre publikasjoner. Vi ber om at innlegg formuleres kort og presist slik at vi kan publisere flest mulig. Allikevel forbeholder vi oss retten til å forkorte og redigere ethvert innlegg, av og til etter kontakt med innsender, av og til uten kontakt med innsender. Leserbrev og innlegg som publiseres i Aftenpostens papirutgaver, blir foreløpig ikke lagt ut på avisens nettutgaver. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er mulig å delta i debattene på Aftenpostens nettutgaver ( eller Du kan også gå direkte til Debattcentralen ( Når du er registrert, kan du sende innlegget til en løpende debatt eller til lesernes mening for å starte en ny debatt. Les Aftenpostens Generelle Vilkår på Med vennlig hilsen Aftenpostens redaksjon Det gikk over fire virkedager uten at jeg hørte fra Aftenposten. Det var trist. Jeg hadde gledet meg til å si at siden Prologen for å bli tatt inn i Aftenposten ikke måtte være tilbudt andre

12 publikasjoner samtidig, kunne det være det samme. Nå var strengt tatt ikke Prologen tilbudt noen andre publikasjoner samtidig, men så mye som 7 minutter senere. Men likevel VG ved Postmaster@vg.no på vegne av; Tusentipset VG [tusentipset@vg.no], torsdag :28: Din henvendelse vil umiddelbart bli sendt til rette vedkommende. Takk for at du bidrar til å gjøre Norges største avis enda bedre. We are looking forward to handle your message. Thank you for helping us make a better newspaper. Verdens Gang AS Akersgt 55, Pb 1185, 0107 Oslo, Norge/Norway Telefon/Phone : (+47) Telefax : (+47) Web : redaksjonen@vg.no : 2200@vg.no Jeg likte umiddelbart VG s svar bedre enn Aftenpostens. Det var svært flatterende å få høre at du bidrar til å gjøre Norges største avis enda bedre. Nå har ikke Prologen så langt jeg kjenner til stått på trykk i avisen. Jeg lurer da på hvilket filosofisk grunnsyn avisen hyller, siden jeg øyensynlig har bidratt til å gjøre avisen bedre ved at min prolog ikke ble trykt i den. 3. Bergens Tidende Den første responsen fra avisen var slik (debatt [debatt@bt.no], torsdag :22): Automatisk svar fra debatt Kjære innsender, takk for innlegget. Dette er et elektronisk automatsvar fra Bergens Tidendes debattredaksjon, som alle innsendere mottar. Svaret bekrefter bare at innlegget er mottatt, men ennå ikke lest. Svaret innebærer derfor ingen avtale om publisering. Vi vurderer løpende hvilke innlegg som skal på trykk. Men pågangen er svært stor, og vi har dessverre bare begrenset mulighet til å gi hver enkelt innsender tilbakemelding om når, eller

13 hvorvidt innlegget kommer på trykk. For at innlegg skal komme på trykk, må vi ha avsenders navn og adresse, og et telefonnummer der avsender kan kontaktes på dagtid. Bergens Tidende trykker ikke innlegg som er tilbudt andre publikasjoner. Det er en fordel for både innsendere, lesere og oss at innleggene er korte og presise. Da kan vi trykke flere, og sannsynligheten for å komme på trykk øker. Vi forbeholder oss likevel retten til å forkorte og redigere ethvert innlegg, av og til etter kontakt med innsender, av og til uten kontakt med innsender. Vi minner også om muligheten for å delta i debatten på Bergens Tidendes nettsider, Spørsmål kan rettes til debattansvarlig Ingvild Sæterstøl. Dette svaret lignet i mangt svaret fra Aftenposten, men i dette tilfellet fikk jeg også en gledelig respons nummer to (mandag :40): Ingvild Saeterstol [Ingvild.Saeterstol@bt.no] på vegne av; debatt [debatt@bt.no] Hei! Prologen kommer på trykk i morgen, 7.6. Til underretning. Mvh Ingvild Sæterstøl Prologen på trykk Prologen kom på trykk i følgende aviser: 1. Bergens Tidende 7.juni 2005, side 24 (sammen med leder og debattstoff). Opplag (2004): Østlandets Blad 7.juni 2005, side 9 (debatt, siden vis a vis leder) Opplag (2004): Så langt er prologen altså trykt i om lag eksemplarer.

14 10. Alf Aschim, Norskseksjonen ved Stange Videregående Skole Med tanke på det pedagogiske potensialet både i prologen som sådan og i prosessen med å sende den til ulike instanser, sendte jeg også norskseksjonen ved Stange Videregående Skole prologen, sammen med responsen fra Hundreårsmarkeringen Norge 2005, alf.aschim@hedmark-f.kommune.no fredag :11: Hei! Oversender til glede og hygge følgende mail med svar: Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as I anledning 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen vedlegger jeg et poetisk-politisk budskap til regjeringen og det norske folk. Jeg ber om at budskapet gis tilbørlig oppmerksomhet i de nærmeste dagene. I budskapet argumenteres det for å vurdere å skifte nasjonaldag fra 17.mai til 7.juni. Dessuten påvises det skammelige i at tusener av vår beste ungdom hvert år må tilbringe denne dagen ved eksamensbordet. Kjære, Takk for tilsendt bidrag. Jeg er overrasket over dette med eksamensbordet, siden jeg mener bestemt å ha forstått det slik at sentrale skolemyndigheter har gjort 7. juni til eksamensfri dag. Med vennlig hilsen Anders Jølstad Norge 2005 Etter sigende skal dette ha blitt tatt inn i Norsk-seksjonens egen publikasjon, noe jeg kommer tilbake til hvis den lar seg oppdrive.

15 11. BlixBlog Også det nye Blog-mediet har gitt publiseringsmuligheter for prologen. I dette tilfelle BlixBlog, Ein vevlogg tileigna salmediktaren, bibelomsetjaren, lingvisten og politikaren Elias Blix ( ). Loggskrivar: Anders Aschim, e-post: a.aschim@online.no. Url: Denne blog-en markerte i dag 7.juni på følgende måte: Det er altså i dag vi skal markere (NB: Ikkje feire!) oppløysinga av unionen med Sverige for hundre år sidan. Ja, ja. Det er i grunnen berre ein feil med Elias Blix som biografiobjekt: Han døydde tre og eit halvt år for tidleg. Men fedrelandssalmen overlevde. Du kan jo markere (NB: Ikkje feire!) dagen med den framifrå utgåva av Språknytt (direkte til.pdfversjonen her) som Språkrådet har gjeve ut i samband med markeringa (NB: Ikkje feiringa). Verd å lese er ikkje minst Jarle Bondeviks artikkel "Bibelen i 1905" (s ) og Olaf Almenningens "Stoda for nynorsken og målrørsla i 1905" (s ). Eller du kan markere (point taken?) dagen ved å ta tida attende, saman med rørsla, eller nettverket, eller kva det no er Eller du kan feire (SIC) mi svigerinne Marit, som i si tid passa på å bli fødd på ein dag med allmenn flagging. Gratulerer med dagen! Jeg la da inn følgende kommentarer, med oppfølgende kommentar av Blog-skrivaren: BlixBlog - Elias Blix Bergens Tidende bringer i dag en "Prolog til 7.juni", s.24 i papirutgaven :38 pm # For de som ikke har tilgang til papirutgaven av Bergens Tidende gjengis prologen her: Prolog til 7.juni O, du forsmådde, ringt aktede dag, Syvende Juni, vårt merke og flagg!

16 Jeg vil her din høyhet betone. Den dag er en glede for flittig og lat. Da fødtes den norske, selvstendige stat. Da fødtes dessuten min kone. Tre uker for tidlig ble du vår dag født, men barnet som kom var i nitti år dødt. Det kaltes for syttende mai. Så kom du i nitten null fem, brakte liv til Norge og flagg og til mann og til viv, men syttende mai ble de glad i. O, hvilken skjebne, så dyster og tung, forsmådd, satt til side av gammel og ung, og fratatt en rettmessig stjerne. Vi opptar for deg nå med glede din sak. Den syttende mai skal fra nå gjøres spak, men stemmen din hører vi gjerne! Her må jeg ha tre polemiske vers som går tvert imot og aldeles på tvers mot de her i dag som vil hevde med glans at syttende mai er vår dag her til lands. Hva skjedde på hin uforglemmelig dag? Jo, grunnlov ble vedtatt til nordmenns behag. Men landet ble ikke på nitti år fritt, for svenskene kom på langvarig visitt. Hva hjelper forfatningen kun på papir når ikke fra Sverige seg Norge befrir? Men syvende juni i nitten-null-fem ble friheten vår - og med stor fynd og klem. Vi hilser deg, syvende juni i vår. Vi vet nok at ingen i tog på deg går. Den frihetsdag jobber vi jammen. Når vi skulle feire og lage til fest, marsjere i tog, er ungdommen flest oppe til muntlig eksamen.

17 :41 pm # For eventuelle eksterne lesarar: Bror Per Kristian er altså gift med svigerinne Marit... Anders :39 pm # Oppsummering av responsen Den poetisk-politiske Prolog til 7.juni er i alt sendt til omtrent 51 ulike instanser, hvorav 41 medieinstanser. 36 aviser, 4 etermedier (alle NRK) og 1 Blog. I tillegg har norskseksjonen ved Stange Videregående Skoles interne organ uoppfordret publisert prologen. Dessuten har Statsministerens kontor vært så vennlig å sende Prologen videre til ytterligere minst en instans, nemlig Kirke- og Kulturdepartementet. I alt har jeg fått respons av 10 instanser, d.v.s. henimot 20 % av alle som fikk Prologen tilsendt. Repsons på kom fra: - Statsministerens kontor ved Øistein Mjærum - Hundreårsmarkeringen Norge 2005 ved Anders Jølstad - Dokumentasjonsprosjektet under Prosjekt 1905 ved Olaf Aagedal - Kirkeinfo ved Vidar Kristensen - Automatisk svar fra Aftenposten - VG ved postmaster - Automatisk svar fra Bergens Tidende, debatt - Bergens Tidende, debatt, ved Ingvild Sæterstøl Prologen ble som følge av aksjonen publisert i følgende kanaler: - Bergens Tidende, Østlandets Blad, BlixBlog, (som kommentar) - Norskseksjonen ved Stange Videregående Skoles interne avis I alt har Prologen med dette blitt publisert i godt og vel eksemplarer, noe som må sies å være et anselig opplagstall for norsk lyrikk.