Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse"

Transkript

1 427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikke påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør- Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungicidr ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene. Innledning Tørråte i potet er en sjukdom som alle potetdyrkere er opptatt av å ha best mulig kontroll med. Grunnlaget for å velge en best mulig strategi for bekjempelse er at man har oppdatert kunnskap om organismen som fører til tørråte og alle aktuelle bekjempelsestiltak. Tørråtesoppen Phytophtora infestans er en organisme som har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene, noe som det har blitt fokusert på ved flere av de siste Plantemøtene (Hermansen et al. 2004). I forbindelse med et felles nordisk prosjekt (NorPhyt) har vi

2 428 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) undersøkt tørråtepopulasjonen fra 2003 (Hermansen et al. 2004). I 2004 har vi i tillegg spesielt undersøkt tørråteisolater fra Nord-Norge. Enkelte resultater fra disse undersøkelsene vil bli omtalt her. Varsling av tørråte er et hjelpemiddel til å sprøyte med fungicider ut fra behovet. I 2003 ble det satt i gang forsøk med nye strategier i denne forbindelse (Hermansen et al. 2004). Strategiforsøkene ble videreført i 2004 og en del resultater fra disse vil også bli presentert i denne artikkelen. Undersøkelser av tørråtepopulasjonen fra 2003 og 2004 I 2003 samlet forsøkringene inn tørråteinfiserte potetblad i ulike potetdistrikt i landet etter forespørsel fra Planteforsk Plantevernet. Dette arbeidet ble gjennomført i forbindelse med NorPhyt prosjektet (Hermansen et al. 2004). Vi fikk inn 519 prøver fra 124 potetfelt. Totalt ble 335 tørråteisolater testet for krysningstype. Av disse var 199 isolater krysningstype A1, 135 A2 og ett isolat var sannsynligvis selvfertilt. I 58 av feltene fant vi bare A1, i 31 felt bare A2 og i 30 felt ble begge krysningstyper påvist. Krysningstype A2 ble ikke påvist i prøver fra Nord Norge og relativt få A2 isolater ble funnet i Trøndelag. Isolater fra 75 ulike felt ble nærmere undersøkt for sensitivitet overfor fungicidene metalaksyl og propamokarb av finske kollegaer. Testene foregikk ved bruk av bladskiver flytende i ulike konsentrasjoner av fungicidene. Resistente isolat mot metalaksyl (vekst ved 100 ppm metalaksyl) ble bare funnet i 9 felt (12 % av feltene); 2 av 22 undersøkte felt i Hedmark, 1 av 11 i Oppland, 1 av 8 i Vestfold, 1 av 7 i Rogaland, 2 av 7 i Nord-Trøndelag og i 2 av 5 felt i Troms. I 12 andre felt (16 %) var det noe redusert sensitivitet mot metalaksyl. Det ble ikke påvist resistens mot propamokarb (vekst ved 1000 ppm propamokarb) i noen av feltene. Testene viste imidlertid at i 24 av de 75 feltene var det isolater som vokste ved 100 ppm propamokarb. Dette gjaldt felt i fra Rogaland, Aust Agder, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Femti tørråteisolater fra 50 ulike felt i landet er også undersøkt med genetiske markører. Det er benyttet en relativt ny type markører, såkalte SSR eller mikrosatelitter (Cooke & Lees 2004). Resultatene fra testene er ikke ferdig analysert, men foreløpige data viser at det er stor genetisk variasjon blant de undersøkte isolatene. I 2004 har vi analysert tørråteprøver, innsendt fra ulike forsøksringer i Nord- Norge, fra 18 potetfelt i Troms og 4 felt i Nordland. Fra disse feltene er 110 isolater testet for krysningstype, og 108 av disse var av type A1. Tre av isolatene var selvfertile.

3 429 Strategiforsøk mot tørråte i 2004 Materiale og metoder Forsøksfelt ble lagt ut ved 6 lokaliteter i Sør- og Midt-Norge (Jæren forsøksring, Vestfold forsøksring, Forsøksringen SørØst, Hedmark forsøksring, Solør- Odal forsøksring og Stjørdal og omegn forsøksring). Følgende forsøksledd inngikk i planen: 1. Kontroll-ubehandla 2. Rutinesprøyting: 1/1 fungicid, 10 dagers intervall 3. Sprøyting etter Internett varsling A (Førsunds modell) a) 4. Sprøyting etter varsel B (Lang fuktperiode og Førsunds temperaturkriterier) b) 5. Sprøyting etter varsel C (Lang fuktperiode Skimmelstyring ) c) 6. Ukentlig sprøyting med dynamisk d) a) Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser (Førsunds modell) eller etter en dag har passert med varsel etter Førsunds modell. b) Varsel B innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og Førsunds temperaturkriterier er oppfylt. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. c) Varsel C innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og bruk av Skimmelstyring (Hansen et al. 2003). Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. d) Fast 7 dagers intervall og dynamisk (1/2, 3/4 eller 1/1 ) avhengig av smittepress, vekst, varsler og vær. I alle feltene ble Shirlan (fluazinam) benyttet, og 30 ml/daa ble satt til 1/1 fungicid. Førsøksplanen var et ordinært blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Feltene ble sprøytet med Norsprøyta, bortsett fra på Særheim (Jæren forsøksring) hvor en spesialkonstruert traktormontert sprøyte ble benyttet. Væskemengde var 40 l/daa. Følgende sorter ble benyttet i forsøkene: Asterix, Saturna, Folva, Peik og Beate (Tabell 1). Feltstyrerne graderte tørråte på riset flere ganger gjennom sesongen. I tillegg ble 5 av feltene inspisert og gradert av personell fra Planteforsk Plantevernet i slutten av vekstsesongen. Det ble tatt ut en 5 kg s knollprøve fra hver forsøksrute som ble sendt til Planteforsk Plantevernet for analyse, inkludert vurdering av tørråte.

4 430 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater Det ble angrep av tørråte på riset i alle de 6 feltene. På Særheim ble det påvist tørråte i forsøksfeltet første gang 22. juli. I Rygge, Solør og Stjørdal startet angrepet i forsøksfeltene 5-9. august, mens i Stokke og Moelv ble ikke tørråte registrert før 31. august. I feltene i Rygge, Moelv og Stokke var det svake angrep i ubehandla ruter (ca 1 % eller lavere tørråteangrep i riset på slutten av sesongen). I feltene i Stjørdal og Solør var det henholdsvis 11,5 % og 55 % angrep i riset i kontrollen ved risdrepingstidspunktet. På Særheim var alt riset dødt på grunn av tørråte på slutten av sesongen (Tabell 1). Antall rutinesprøytinger (ledd 2) varierte fra 4-7 og antall varselsprøytinger varierte fra 3-5. I ledd hvor ukentlige sprøytinger skulle gjennomføres ble det behandlet fra 5-8 ganger (Tabell 1). I feltene i Stokke, Solør, Stjørdal og Særheim det ble påvist sikre forskjeller i tørråteangrep mellom de ulike forsøksleddene, mens i feltet i Rygge og Moelv var det ingen signifikante forskjeller (Tabell 1). Det var kun sikre forskjeller i tørråte på riset mellom kontroll (ubehandla) og behandlingsledd i feltene i Stokke, Solør og Stjørdal. På Særheim var det også signifikante forskjeller i risangrep mellom de ulike varslingsleddene, hvor sprøyting etter varsel A (Førsunds modell) medførte klart mer tørråte enn etter de andre behandlingsleddene. Det var på slutten av sesongen denne modellen ikke slo ut, og medførte en færre sprøyting enn de andre behandlingsleddene. Tørråte ble påvist på knoller fra alle forsøksfeltene, men det ble ikke sikre forskjeller mellom ulike forsøksledd (Tabell 1). Det var få sikre avslingsutslag i forsøkene. Kun på Særheim var det signifikant mer avling og tørrstoffprosent i behandla ruter enn i kontrollen. I dette feltet var det også størst andel små knoller i ubehandla ruter. I feltet i Solør var det høyere andel knoller i fraksjonen mm i ubehandla ruter enn der det var sprøyta. Det var imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingsleddene i noen av feltene. Bruk av ukentlig dynamisk med fungicid førte til lavere kjemikalieforbruk enn 10 dagers intervall med full i 4 av feltene, mens i 2 av feltene ble det brukt mer kjemikalier. Sprøyting etter en av varslingsmodellene førte til lavere kjemikalieforbruk enn rutinesprøyting (behandling ved faste datoer) i alle felt, men dette var ikke alltid tilfelle for alle varslingsleddene (Tabell 1).

5 431 Tabell 1. Data om sort, begynnende tørråteangrep, akkumulert risikoverdi (AVR), fungicidbehandlinger og prosent tørråte i ris og knoller i 6 strategifelt mot tørråte i potet 2004 Lokalitet, Ledd Dato første Dato siste Antall Forbruk Tørråte Tørråte Sort, beh. beh. sprøytinger av (%) (%) (dato for fungicid i riset i beg. (Shirlan ved risdr. knoller angrep) ml/daa) Solør Kontroll ,0 b 5,5 Asterix, 10 d intervall 16/7 16/ ,4 a 6,9 (9/8) Varsel A 20/7 18/ ,6 a 4,7 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,0 a 2,7 19/7 Varsel C 16/7 23/ ,2 a 4,3 Ukentlig dyn. 16/7 16/ ,0 a 1,3 Rygge, Kontroll ,1 11,6 Saturna, 10 d intervall 8/7 20/ ,3 0,5 (5/8) Varsel A 22/7 27/ ,8 3,4 AVR 150: Varsel B 15/7 24/ ,4 2,0 11/7 Varsel C 15/7 24/ ,4 7,0 Ukentlig dyn. 8/7 26/ ,1 0,0 Stjørdal, Kontroll ,5 b 2,4 Asterix, 10 d intervall 15/7 16/ ,0 a 2,5 (6/8) Varsel A 20/7 18/ ,1 a 0,6 AVR 150: Varsel B 20/7 20/ ,1 a 1,2 11/7 Varsel C 20/7 18/ ,0 a 2,8 Ukentlig dyn. 15/7 20/ ,0 a 1,4 Særheim, Kontroll c 1,7 Folva, 10 d intervall 8/7 24/ ,9 a 1,1 (22/7) Varsel A 8/7 17/ ,5 b 0,5 AVR 150: Varsel B 8/7 24/ ,4 a 1,6 8/7 Varsel C 8/7 24/ ,0 a 0,5 Ukentlig dyn. 8/7 24/ ,6 a 0,6 Moelv, Kontroll ,2 0,0 Peik, 10 d intervall 29/6 27/ ,0 0,8 (31/8) Varsel A 20/7 27/ ,1 0,0 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,1 0,0 2/8 Varsel C 20/7 27/ ,1 1,3 Ukentlig dyn. 20/7 25/ ,0 0,0 Stokke, Kontroll ,0 b 0,7 Beate, 10 d intervall 16/7 26/ ,1 a 0,4 (31/8) Varsel A 16/7 27/ ,1 a 0,0 AVR 150: Varsel B 16/7 27/ ,1 a 0,0 19/7 Varsel C 16/7 27/ ,0 a 3,5 Ukentlig dyn. 16/7 27/ ,0 a 0,0 Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD 5 %). Det var ikke signifikante forskjeller i prosent knollinfeksjoner.

6 432 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Diskusjon og konklusjon Tørråtepopulasjonen Undersøkelsene av isolater fra 2003 bekrefter resultatene fra tidligere studier av tørråtepopulasjonen i Norge i siste halvdel av 1990 tallet som konkluderer at denne er svært variabel både i fenotype og genotype (Brurberg et al. 1999, Hermansen et al. 2000). Begge krysningstyper (A1 og A2) er vanlig i Sør-Norge og medfører dermed et potensial for kjønna formering og dannelse av hvilesporer. Frekvensen av A2 er relativt lav i Trøndelag. I Nord-Norge har vi foreløpig ikke påvist A2, selv om mer enn hundre isolater er testet fra denne landsdelen i Vi fant imidlertid noen isolater som ser ut til å være selvfertile. Hvilken praktisk betydning slike isolater vil ha for den genetiske variasjonen er uklart. Resultatene av undersøkelsene av metalaksyl-sensitivitet blant tørråteisolatene tyder på at andelen av resistente isolater er sterkt redusert i forhold til tidligere år. Testene som er benyttet kan imidlertid underestimere resistensnivået noe i forhold til in vitro testene som er brukt i Norge tidligere. Metalaksyl har imidlertid mistet sin godkjenning mot tørråte i Norge med siste bruksår for Epok (metalaksyl-m + fluazinam) i Resistens mot propamokarb er ikke påvist i Norge, men det er funnet noen få resistente individer i Sverige og Finland (Asko Hannukkala, personlig med.). Det var imidlertid 32 % av de norske isolatene som vokste ved 100 ppm propamokarb. Sviktende effekt av Tattoo (propamokarb + mankozeb) er ikke rapportert i praksis, men resultatene gir et varsko om at en ikke bør benytte propamokarb ukritisk ved etablerte tørråteangrep. Strategiforsøkene Utviklingsmulighetene for tørråte var mindre gunstig ved mange lokaliteter i 2004 enn de foregående årene. Angrepene startet seinere, og det var relativt få varsler. Resultatene viste som tidligere år at en kan spare fungicider ved å behandle etter andre regler enn rutinesprøyting med full soppmiddel. Forsøkene i 2004 gav ingen klare svar på at nye varslingsmodeller generelt er bedre enn dagens varslingsmodell i VIPS. I feltet på Særheim var det imidlertid sikkert bedre effekt av behandling etter nye varslingskriterier. Man sparte derimot ikke mengde fungicid i forhold til rutinesprøyting på grunn av mange varsler (gunstig tørråteklima) ved denne lokaliteten. Forsøkene viste at dersom en har bestemt seg for å ha dekning av soppmiddel på plantene hele den potensielle tørråtesesongen (fra slutten av juni til høsting) kan man velge alternative strategier som kan redusere fungicidforbru-

7 433 ket. Ukentlige sprøytinger med dynamisk sparte kjemikalier sammenlignet med bruk av full hver 10. dag i 4 av 6 tilfeller. En slik strategi krever imidlertid mange sprøytinger og dermed merarbeid. Resistensen mot tørråte i sortene er et viktig kriterium for valg av strategi mot tørråte. Under det moderate smittepresset vi hadde i 2004 var det selv i relativ tørråtesvake sorter (risresistens) som Asterix mulig å spare sprøytinger ved behandling etter varsel. Forsøkene med nye varslingsmodeller og strategier vil fortsett i Referanser Brurberg, M.B., Hannukkala, A. & Hermansen, A Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG57. Mycological Research 103(12): Cook, D.E.L. & Lees, A.K Markers, old and new, for examining Phytophthora infestans diversity. Plant Pathology 53: Hansen, J.G., Thysen, I., Nielsen, B.J., Bødker, L. & Hansen, H Udvikling av Skimmelstyring for bekæmpelse av kartoffelskimmel. 20. Danske Planteværnskonference. DJF rapport. Markbrug nr. 89: Hermansen, A., Hannukkala, A. Hafskjold, R. & Brurberg, M.B Variation in populations of Phytophthora infestans in Finland and Norway: mating type, metalaxyl resistance and virulence. Plant Pathology 49: Hermansen, A., Nærstad, R., Nordskog, B., Brurberg, MB. & Le, VH Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater. Grønn kunnskap 8 (2):

Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater

Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 1 Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no

Detaljer

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009 Tørråte i potet Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Planteverndag i potet 17. juni 2009 Disposisjon Symptomer Tørråtesoppen noe nytt? Bekjempelse Hva kostet tørråte? Sprøytestrategi - diskusjonspunkter

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

Potettørråte. Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Potettørråte Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Forebyggende Kurativt Tørråte livssyklus Oosporer spirer i våt jord Genetisk

Detaljer

Tørråte i potet, 2013

Tørråte i potet, 2013 Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

PDF created with pdffactory trial version  Forsøksringen Agder Plantevern i potet - 2009 Nyheter og endringer Ugras Skadedyr Sopp Potetvirus Y Tørråtemidler nyheter / endringer Ranman er godkjent! Virksomt stoff i Ranman (cyazofamid) OK 2008 Orginalt klebemiddel/

Detaljer

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) 2006-2010 Rapport

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) 2006-2010 Rapport

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet

Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet 228 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Nye metoder for sjukdomsanalyse kan gi bedre gulrotkvalitet Arne Hermansen 1) / arne.hermansen@planteforsk.no Ragnhild Nærstad 1) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Valg av tørråtemidler 2009

Valg av tørråtemidler 2009 Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Revus Erik Høstmælingen

Revus Erik Høstmælingen Revus 2009 Erik Høstmælingen Potet Mandipropamid 250g/l Dosering 60ml / daa Tomat 60ml/daa Salat 60ml/daa 2 Hvor virker REVUS i Phytophthora infestans livsyklus direkte sporangiespiring cystospore spiring

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet

Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 17/-.3/HBr Trondheim 1. October Yngleregistreringer av jerv i Norge i Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA Datagrunnlaget

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen KMB-prosjekt: Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and

Detaljer

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater

Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater 14 O. M. Eklo / Grønn kunnskap 8 (2) Strategier innen planteproduksjon for å oppnå redusert miljøbelastning uten redusert avling og utbytte resultater fra EU-prosjektet AgriBMPwater Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2011 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Forord

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr.

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr. B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.31 2007 www.bioforsk.no Tørråtevarsling i 50 år Leif Sundheim Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1432 Ås leif.sundheim@bioforsk.no Norge var eit av dei første land med

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks ARENDAL

Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks ARENDAL Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 4809 ARENDAL Vår dato: 09.10.2015 Vår referanse: 15/56471-1 Deres dato: Deres referanse: Retningslinjer for avkorting ved brudd på krav om gjødslingsplan og forskrift

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer