Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse"

Transkript

1 427 Tørråte i potet: nytt om tørråtepopulasjonen og bekjempelse Arne Hermansen, Ragnhild Nærstad, Vinh Hong Le, May Bente Brurberg, Elameen Abdelhameed / Planteforsk Plantevernet Sammendrag Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikke påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør- Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungicidr ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene. Innledning Tørråte i potet er en sjukdom som alle potetdyrkere er opptatt av å ha best mulig kontroll med. Grunnlaget for å velge en best mulig strategi for bekjempelse er at man har oppdatert kunnskap om organismen som fører til tørråte og alle aktuelle bekjempelsestiltak. Tørråtesoppen Phytophtora infestans er en organisme som har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene, noe som det har blitt fokusert på ved flere av de siste Plantemøtene (Hermansen et al. 2004). I forbindelse med et felles nordisk prosjekt (NorPhyt) har vi

2 428 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) undersøkt tørråtepopulasjonen fra 2003 (Hermansen et al. 2004). I 2004 har vi i tillegg spesielt undersøkt tørråteisolater fra Nord-Norge. Enkelte resultater fra disse undersøkelsene vil bli omtalt her. Varsling av tørråte er et hjelpemiddel til å sprøyte med fungicider ut fra behovet. I 2003 ble det satt i gang forsøk med nye strategier i denne forbindelse (Hermansen et al. 2004). Strategiforsøkene ble videreført i 2004 og en del resultater fra disse vil også bli presentert i denne artikkelen. Undersøkelser av tørråtepopulasjonen fra 2003 og 2004 I 2003 samlet forsøkringene inn tørråteinfiserte potetblad i ulike potetdistrikt i landet etter forespørsel fra Planteforsk Plantevernet. Dette arbeidet ble gjennomført i forbindelse med NorPhyt prosjektet (Hermansen et al. 2004). Vi fikk inn 519 prøver fra 124 potetfelt. Totalt ble 335 tørråteisolater testet for krysningstype. Av disse var 199 isolater krysningstype A1, 135 A2 og ett isolat var sannsynligvis selvfertilt. I 58 av feltene fant vi bare A1, i 31 felt bare A2 og i 30 felt ble begge krysningstyper påvist. Krysningstype A2 ble ikke påvist i prøver fra Nord Norge og relativt få A2 isolater ble funnet i Trøndelag. Isolater fra 75 ulike felt ble nærmere undersøkt for sensitivitet overfor fungicidene metalaksyl og propamokarb av finske kollegaer. Testene foregikk ved bruk av bladskiver flytende i ulike konsentrasjoner av fungicidene. Resistente isolat mot metalaksyl (vekst ved 100 ppm metalaksyl) ble bare funnet i 9 felt (12 % av feltene); 2 av 22 undersøkte felt i Hedmark, 1 av 11 i Oppland, 1 av 8 i Vestfold, 1 av 7 i Rogaland, 2 av 7 i Nord-Trøndelag og i 2 av 5 felt i Troms. I 12 andre felt (16 %) var det noe redusert sensitivitet mot metalaksyl. Det ble ikke påvist resistens mot propamokarb (vekst ved 1000 ppm propamokarb) i noen av feltene. Testene viste imidlertid at i 24 av de 75 feltene var det isolater som vokste ved 100 ppm propamokarb. Dette gjaldt felt i fra Rogaland, Aust Agder, Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Femti tørråteisolater fra 50 ulike felt i landet er også undersøkt med genetiske markører. Det er benyttet en relativt ny type markører, såkalte SSR eller mikrosatelitter (Cooke & Lees 2004). Resultatene fra testene er ikke ferdig analysert, men foreløpige data viser at det er stor genetisk variasjon blant de undersøkte isolatene. I 2004 har vi analysert tørråteprøver, innsendt fra ulike forsøksringer i Nord- Norge, fra 18 potetfelt i Troms og 4 felt i Nordland. Fra disse feltene er 110 isolater testet for krysningstype, og 108 av disse var av type A1. Tre av isolatene var selvfertile.

3 429 Strategiforsøk mot tørråte i 2004 Materiale og metoder Forsøksfelt ble lagt ut ved 6 lokaliteter i Sør- og Midt-Norge (Jæren forsøksring, Vestfold forsøksring, Forsøksringen SørØst, Hedmark forsøksring, Solør- Odal forsøksring og Stjørdal og omegn forsøksring). Følgende forsøksledd inngikk i planen: 1. Kontroll-ubehandla 2. Rutinesprøyting: 1/1 fungicid, 10 dagers intervall 3. Sprøyting etter Internett varsling A (Førsunds modell) a) 4. Sprøyting etter varsel B (Lang fuktperiode og Førsunds temperaturkriterier) b) 5. Sprøyting etter varsel C (Lang fuktperiode Skimmelstyring ) c) 6. Ukentlig sprøyting med dynamisk d) a) Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser (Førsunds modell) eller etter en dag har passert med varsel etter Førsunds modell. b) Varsel B innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og Førsunds temperaturkriterier er oppfylt. Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. c) Varsel C innebærer 10 t sammenhengende med relativ luftfuktighet 87 % og bruk av Skimmelstyring (Hansen et al. 2003). Fast beskyttelsestid av fungicidet i 10 dager, behandling i front av prognoser eller etter en dag med varsel har passert. Bruk av 1/1 fungicid. d) Fast 7 dagers intervall og dynamisk (1/2, 3/4 eller 1/1 ) avhengig av smittepress, vekst, varsler og vær. I alle feltene ble Shirlan (fluazinam) benyttet, og 30 ml/daa ble satt til 1/1 fungicid. Førsøksplanen var et ordinært blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Feltene ble sprøytet med Norsprøyta, bortsett fra på Særheim (Jæren forsøksring) hvor en spesialkonstruert traktormontert sprøyte ble benyttet. Væskemengde var 40 l/daa. Følgende sorter ble benyttet i forsøkene: Asterix, Saturna, Folva, Peik og Beate (Tabell 1). Feltstyrerne graderte tørråte på riset flere ganger gjennom sesongen. I tillegg ble 5 av feltene inspisert og gradert av personell fra Planteforsk Plantevernet i slutten av vekstsesongen. Det ble tatt ut en 5 kg s knollprøve fra hver forsøksrute som ble sendt til Planteforsk Plantevernet for analyse, inkludert vurdering av tørråte.

4 430 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater Det ble angrep av tørråte på riset i alle de 6 feltene. På Særheim ble det påvist tørråte i forsøksfeltet første gang 22. juli. I Rygge, Solør og Stjørdal startet angrepet i forsøksfeltene 5-9. august, mens i Stokke og Moelv ble ikke tørråte registrert før 31. august. I feltene i Rygge, Moelv og Stokke var det svake angrep i ubehandla ruter (ca 1 % eller lavere tørråteangrep i riset på slutten av sesongen). I feltene i Stjørdal og Solør var det henholdsvis 11,5 % og 55 % angrep i riset i kontrollen ved risdrepingstidspunktet. På Særheim var alt riset dødt på grunn av tørråte på slutten av sesongen (Tabell 1). Antall rutinesprøytinger (ledd 2) varierte fra 4-7 og antall varselsprøytinger varierte fra 3-5. I ledd hvor ukentlige sprøytinger skulle gjennomføres ble det behandlet fra 5-8 ganger (Tabell 1). I feltene i Stokke, Solør, Stjørdal og Særheim det ble påvist sikre forskjeller i tørråteangrep mellom de ulike forsøksleddene, mens i feltet i Rygge og Moelv var det ingen signifikante forskjeller (Tabell 1). Det var kun sikre forskjeller i tørråte på riset mellom kontroll (ubehandla) og behandlingsledd i feltene i Stokke, Solør og Stjørdal. På Særheim var det også signifikante forskjeller i risangrep mellom de ulike varslingsleddene, hvor sprøyting etter varsel A (Førsunds modell) medførte klart mer tørråte enn etter de andre behandlingsleddene. Det var på slutten av sesongen denne modellen ikke slo ut, og medførte en færre sprøyting enn de andre behandlingsleddene. Tørråte ble påvist på knoller fra alle forsøksfeltene, men det ble ikke sikre forskjeller mellom ulike forsøksledd (Tabell 1). Det var få sikre avslingsutslag i forsøkene. Kun på Særheim var det signifikant mer avling og tørrstoffprosent i behandla ruter enn i kontrollen. I dette feltet var det også størst andel små knoller i ubehandla ruter. I feltet i Solør var det høyere andel knoller i fraksjonen mm i ubehandla ruter enn der det var sprøyta. Det var imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingsleddene i noen av feltene. Bruk av ukentlig dynamisk med fungicid førte til lavere kjemikalieforbruk enn 10 dagers intervall med full i 4 av feltene, mens i 2 av feltene ble det brukt mer kjemikalier. Sprøyting etter en av varslingsmodellene førte til lavere kjemikalieforbruk enn rutinesprøyting (behandling ved faste datoer) i alle felt, men dette var ikke alltid tilfelle for alle varslingsleddene (Tabell 1).

5 431 Tabell 1. Data om sort, begynnende tørråteangrep, akkumulert risikoverdi (AVR), fungicidbehandlinger og prosent tørråte i ris og knoller i 6 strategifelt mot tørråte i potet 2004 Lokalitet, Ledd Dato første Dato siste Antall Forbruk Tørråte Tørråte Sort, beh. beh. sprøytinger av (%) (%) (dato for fungicid i riset i beg. (Shirlan ved risdr. knoller angrep) ml/daa) Solør Kontroll ,0 b 5,5 Asterix, 10 d intervall 16/7 16/ ,4 a 6,9 (9/8) Varsel A 20/7 18/ ,6 a 4,7 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,0 a 2,7 19/7 Varsel C 16/7 23/ ,2 a 4,3 Ukentlig dyn. 16/7 16/ ,0 a 1,3 Rygge, Kontroll ,1 11,6 Saturna, 10 d intervall 8/7 20/ ,3 0,5 (5/8) Varsel A 22/7 27/ ,8 3,4 AVR 150: Varsel B 15/7 24/ ,4 2,0 11/7 Varsel C 15/7 24/ ,4 7,0 Ukentlig dyn. 8/7 26/ ,1 0,0 Stjørdal, Kontroll ,5 b 2,4 Asterix, 10 d intervall 15/7 16/ ,0 a 2,5 (6/8) Varsel A 20/7 18/ ,1 a 0,6 AVR 150: Varsel B 20/7 20/ ,1 a 1,2 11/7 Varsel C 20/7 18/ ,0 a 2,8 Ukentlig dyn. 15/7 20/ ,0 a 1,4 Særheim, Kontroll c 1,7 Folva, 10 d intervall 8/7 24/ ,9 a 1,1 (22/7) Varsel A 8/7 17/ ,5 b 0,5 AVR 150: Varsel B 8/7 24/ ,4 a 1,6 8/7 Varsel C 8/7 24/ ,0 a 0,5 Ukentlig dyn. 8/7 24/ ,6 a 0,6 Moelv, Kontroll ,2 0,0 Peik, 10 d intervall 29/6 27/ ,0 0,8 (31/8) Varsel A 20/7 27/ ,1 0,0 AVR 150: Varsel B 20/7 18/ ,1 0,0 2/8 Varsel C 20/7 27/ ,1 1,3 Ukentlig dyn. 20/7 25/ ,0 0,0 Stokke, Kontroll ,0 b 0,7 Beate, 10 d intervall 16/7 26/ ,1 a 0,4 (31/8) Varsel A 16/7 27/ ,1 a 0,0 AVR 150: Varsel B 16/7 27/ ,1 a 0,0 19/7 Varsel C 16/7 27/ ,0 a 3,5 Ukentlig dyn. 16/7 27/ ,0 a 0,0 Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD 5 %). Det var ikke signifikante forskjeller i prosent knollinfeksjoner.

6 432 A. Hermansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Diskusjon og konklusjon Tørråtepopulasjonen Undersøkelsene av isolater fra 2003 bekrefter resultatene fra tidligere studier av tørråtepopulasjonen i Norge i siste halvdel av 1990 tallet som konkluderer at denne er svært variabel både i fenotype og genotype (Brurberg et al. 1999, Hermansen et al. 2000). Begge krysningstyper (A1 og A2) er vanlig i Sør-Norge og medfører dermed et potensial for kjønna formering og dannelse av hvilesporer. Frekvensen av A2 er relativt lav i Trøndelag. I Nord-Norge har vi foreløpig ikke påvist A2, selv om mer enn hundre isolater er testet fra denne landsdelen i Vi fant imidlertid noen isolater som ser ut til å være selvfertile. Hvilken praktisk betydning slike isolater vil ha for den genetiske variasjonen er uklart. Resultatene av undersøkelsene av metalaksyl-sensitivitet blant tørråteisolatene tyder på at andelen av resistente isolater er sterkt redusert i forhold til tidligere år. Testene som er benyttet kan imidlertid underestimere resistensnivået noe i forhold til in vitro testene som er brukt i Norge tidligere. Metalaksyl har imidlertid mistet sin godkjenning mot tørråte i Norge med siste bruksår for Epok (metalaksyl-m + fluazinam) i Resistens mot propamokarb er ikke påvist i Norge, men det er funnet noen få resistente individer i Sverige og Finland (Asko Hannukkala, personlig med.). Det var imidlertid 32 % av de norske isolatene som vokste ved 100 ppm propamokarb. Sviktende effekt av Tattoo (propamokarb + mankozeb) er ikke rapportert i praksis, men resultatene gir et varsko om at en ikke bør benytte propamokarb ukritisk ved etablerte tørråteangrep. Strategiforsøkene Utviklingsmulighetene for tørråte var mindre gunstig ved mange lokaliteter i 2004 enn de foregående årene. Angrepene startet seinere, og det var relativt få varsler. Resultatene viste som tidligere år at en kan spare fungicider ved å behandle etter andre regler enn rutinesprøyting med full soppmiddel. Forsøkene i 2004 gav ingen klare svar på at nye varslingsmodeller generelt er bedre enn dagens varslingsmodell i VIPS. I feltet på Særheim var det imidlertid sikkert bedre effekt av behandling etter nye varslingskriterier. Man sparte derimot ikke mengde fungicid i forhold til rutinesprøyting på grunn av mange varsler (gunstig tørråteklima) ved denne lokaliteten. Forsøkene viste at dersom en har bestemt seg for å ha dekning av soppmiddel på plantene hele den potensielle tørråtesesongen (fra slutten av juni til høsting) kan man velge alternative strategier som kan redusere fungicidforbru-

7 433 ket. Ukentlige sprøytinger med dynamisk sparte kjemikalier sammenlignet med bruk av full hver 10. dag i 4 av 6 tilfeller. En slik strategi krever imidlertid mange sprøytinger og dermed merarbeid. Resistensen mot tørråte i sortene er et viktig kriterium for valg av strategi mot tørråte. Under det moderate smittepresset vi hadde i 2004 var det selv i relativ tørråtesvake sorter (risresistens) som Asterix mulig å spare sprøytinger ved behandling etter varsel. Forsøkene med nye varslingsmodeller og strategier vil fortsett i Referanser Brurberg, M.B., Hannukkala, A. & Hermansen, A Genetic variability of Phytophthora infestans in Norway and Finland as revealed by mating type and fingerprint probe RG57. Mycological Research 103(12): Cook, D.E.L. & Lees, A.K Markers, old and new, for examining Phytophthora infestans diversity. Plant Pathology 53: Hansen, J.G., Thysen, I., Nielsen, B.J., Bødker, L. & Hansen, H Udvikling av Skimmelstyring for bekæmpelse av kartoffelskimmel. 20. Danske Planteværnskonference. DJF rapport. Markbrug nr. 89: Hermansen, A., Hannukkala, A. Hafskjold, R. & Brurberg, M.B Variation in populations of Phytophthora infestans in Finland and Norway: mating type, metalaxyl resistance and virulence. Plant Pathology 49: Hermansen, A., Nærstad, R., Nordskog, B., Brurberg, MB. & Le, VH Tørråte europeisk samarbeid og nyere forskningsresultater. Grønn kunnskap 8 (2):

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 29 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 271 Vekstavslutning Foto: Eldrid Lein Molteberg 272 Eldrid Lein Molteberg et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning i potet et viktig tiltak for å få

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Valg av tørråtemidler 2009

Valg av tørråtemidler 2009 Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine

Detaljer

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet 258 Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet Arne Hermansen 1, Merete Wiken Dees 1, Arild Sletten 1, Ricardo Holgado 1, Eldrid Lein Molteberg 2, Tor J Johansen 3, May Bente Brurberg

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2011 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Forord

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr.

EMA. Tørråtevarsling i 50 år. www.bioforsk.no. Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling historisk tilbakeblikk. Vol.2 Nr. B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.31 2007 www.bioforsk.no Tørråtevarsling i 50 år Leif Sundheim Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1432 Ås leif.sundheim@bioforsk.no Norge var eit av dei første land med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?

Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? 108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk 611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse

Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse Steinar Dragland, Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise E-post: steinar.dragland@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l LIQUID, N.O.S., (PENCONAZOLE) L1010844 NORW/06T PPE 4053556 Penkonazol - emulsjonskonsentrat Mot meldugg i eple, pære, solbær, rips, stikkelsbær, jordbær, agurk og prydplanter på friland. Agurk, tomat,

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Håndtering av gulrotsuger

Håndtering av gulrotsuger Håndtering av gulrotsuger (Trioza apicalis) i gulrotdyrking Prosjekt 2011-2013 Foto: L. A. Høgetveit Sluttrapport Richard Meadow, Annette Folkedal Schjøll, Geir Kjølberg Knudsen, Bioforsk Plantehelse Lars-Arne

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Hvor er kriseberedskapen mangelfull? Rapport 2009, 2

Røde Kors ANALYSE. Hvor er kriseberedskapen mangelfull? Rapport 2009, 2 Røde Kors ANALYSE Hvor er kriseberedskapen mangelfull? Rapport 2009, 2 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved Rokkansenteret,

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland Kvalitetssikring i settepotetavlen Sykdommer Meristemplantene er fri for sykdom P1-produksjon - ikke nysmitte P2-produksjon - isolert /riktig produksjon

Detaljer

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler

Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler 102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger! Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Ragnhild

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer