U-vett: Strategi Dokumentet omhandler U-vetts strategi for perioden

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "U-vett: Strategi Dokumentet omhandler U-vetts strategi for perioden"

Anna Stene
7 år siden
Visninger:

1 U-vett: Strategi Dokumentet omhandler U-vetts strategi for perioden Tromsø, 18.februar 2010

2 Hva U-vett gjør U-vett arbeider med utdanningsrelaterte utfordringer for enkeltindivider, det offentlige, og det private arbeidslivet i den nordlige landsdelen, uavhengig av hvor menneskene måtte bo. Vårt viktigste verktøy er utdanningstilbudene universitetet (UiT) har i sin portefølje, samt tilbud som kan utvikles på vegne av oppdragsgivere. For at tilbudene skal kunne nå ut dit folk bor, og har sitt virke, krever dette en ekstra innsats. U-vett er universitetets kompetansemiljø som representerer denne innsatsen. U-vetts arbeidsmetoder er mange. Eksempler på noen av de mest sentrale gis nedenfor. Metodene som presenteres bygger videre på U-vett sin forrige strategi for perioden (Strategidokument for U-vett ). U-vett gjør universitetet mer fleksibelt Et sentralt stikkord for U-vett sitt arbeid er fleksibilisering. Dette korresponderer med UiT sin strategi om at utdanning skal gis på så fleksible måter som mulig. Når U-vett snakker om fleksibilisering menes det primært utdanningsaktiviteter som er innrettet på en slik måte at deler eller hele utdanningen kan tas utenfor universitetets vegger. Dette kan beskrives som fleksibiliseringens romlige dimensjon. Videre handler fleksibilisering også om en tidsdimensjon. Tradisjonelle studier følger gjerne faste mønstre med hensyn til oppstartstidspunkter og gjennomføringstempo. Fleksibilisering betyr at U-vett arbeider med å legge til rette for at studenter skal kunne begynne, og gjennomføre sine studier på en mest mulig smidig og tilrettelagt måte. En tredje dimensjon handler om hva slags pedagogisk-didaktiske virkemidler som er tilgjengelig med hensyn til fleksibilisering. Sentralt stikkord her er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen. IKT i utdanning er et felt i rivende utvikling. U-vett arbeider med både å utforske og aktivt anvende IKT som verktøy for fleksibilisering av utdanning. U-vetts tilnærming til fleksibilisering betyr selvfølgelig ikke at fleksibilisering ikke er 2

3 relevant for ordinære campustilknyttede heltidsstudenter. Men disse er i utgangspunktet utenfor U-vett sin primære målgruppe. Fleksibilitet gir landsdelen kompetanse Det er flere gode grunner til at UiT ønsker å gjøre sine utdanninger tilgjengelig for flere. Utgangspunktet for U-vett er at vi anser utdanning som er svært viktig verktøy for individuell utvikling, for arbeidslivets utvikling og derved for den regionale utviklingen. U-vetts syn henger nært sammen med kunnskapens betydning for den typen modernitet vi lever i og er en del av, også her i nord. Vi lever i en tid som gjerne beskrives som kunnskaps- og innovasjonsøkonomiens tidsalder. Håndteringen av tidsalderen krever tilgang til høyere utdanning, ikke bare for den profesjonsfaglige yrkesutøvelsen, men i stadig større grad også innenfor yrkesretninger som tradisjonelt har stilt lave krav til utdanning. Høyere utdanning trenger seg inn i stadig flere samfunnsområder. U-vett har derfor over flere år arbeidet for å formidle høyere utdanning som en viktig bærende innsatsfaktor for sosial- og økonomisk vekst. Hovedutfordringen er at høyere utdanning fremdeles fremstår som en svært ujevnt fordelt innsatsfaktor, både territorielt og mer klassekulturelt. U-vett arbeider ikke bare for å berede grunnen for at selve utdanningene skal bli mer fleksible (og derav tilgjengelige), men også for at betydningen av utdanning skal styrkes. U-vett driver derfor på med nettverksbyggende aktiviteter der det spilles på lag med aktører i nord som deler U-vetts syn på utdanningens betydning. Det er ikke bare å gjøre utdanningen fleksibel. Det må også finnes motivasjon og regionale motorer for at utdanning skal tas. Fleksibilisering av utdanning blir av U-vett herav ansett som et viktig verktøy for regional utvikling. Verktøyet utvikles ikke av seg selv. Det krever innsats både innenfor og utenfor Universitetets egne grenser. 3

4 Nye teknologier øker mulighetene for fleksibilisering Hadde fleksibilisering vært det umuliges kunst, hadde U-vett neppe gjort temaet til et sentralt omdreiningspunkt for sitt arbeid. Fleksibiliseringsarbeid, uten at det går på akkord med kvaliteten i utdanningen har bedre vilkår og utviklingsbetingelser i dag enn noensinne tidligere. Det er flere grunner til det. En viktig forklaring er den rivende utviklingen i tilgangen på utdanningsrelevant informasjons- og kommunikasjonsteknologi. U-vett arbeider med fleksibilisering fordi det er viktig og mulig. U-vett etterstreber å ligge i front med hensyn til både utvikling og bruk av de nye mulighetene, både i forhold til at IKT kan supplere gode etablerte undervisningsmetoder, og noen ganger også ved at de kan erstatte disse. Det kan blant annet nevnes at U-vett har vært sentral utviklingspartner og premissleverandør for suksessen bak et av de mest anvendte nettbaserte læringssystemene (LMS) som i dag er i bruk på verdensmarkedet. U-vett har også vært tidlig ute med hensyn til både utvikling og bruk av andre digitale læremidler, og har allerede bidratt til en stor produksjon innenfor dette feltet. U-vett arbeider med utvikling og bruk av IKT fordi det øker muligheten for fleksibilisering. Og fleksibilisering av utdanning er det kanskje viktigste verktøyet for alt fra individuell til regional utvikling. Tre innsatsområder ved U-vett U-vett tenker fleksibilisering av utdanning som sentral rettesnor for sine aktiviteter. Fleksibilisering skal gjøre utdanning tilgjengelig og gjennomførbart for så mange som mulig både i tid og rom. For å få dette til må U-vett arbeide tett sammen i et aktivt regionbasert interessefelleskap som dekker inn så mange områder som mulig i den langstrakte nordnorske landsdelen. Samtidig må U-vett bidra til at høyere utdanning kan nå ut til så mange som mulig. 4

5 Dette skjer ved en tung og aktiv innsats for å utvikle og bruke IKT i utdanning på mest mulig hensiktsmessige måter. Dette er kjernen i hvordan U-vett har jobbet og fortsatt vil arbeide med å se utdanning, bruk av IKT i utdanning og regional utvikling i sammenheng. Alle innsatsområdene er viktige bestanddeler i måten Universitetet skal arbeide med fleksibilisering av sine utdanninger på. De fremheves derfor som sentrale bestanddeler i U-vett sin strategisk orienterte tilnærming til dette arbeidet. Med hensyn til utdanning har U-vett primært vært opptatt av videreutdanningens betydning i denne sammenhengen. Se figuren under som illustrerer disse sammenhengene. Operasjonalisering av strategi U-vett arbeider ved hjelp av (videre)utdanning for å løse kompetanserelaterte utfordringer for enkeltindivider, det offentlige, og det private arbeidslivet i den nordlige landsdelen, uavhengig av hvor menneskene måtte bo. Dette arbeidet skal U-vett ivareta gjennom tre innsatsområder: Utvikle fleksible utdanningstilbud av høy kvalitet i samarbeid med fagmiljøene ved universitetet 5

6 Utvikle sin rolle som regional aktør og samfunnskontakt - primært i den hensikt å øke utdanningsnivået i den nordlige landsdelen (fordi utdanning er viktig for utvikling av relevant kompetanse) Bidra til utvikling og bruk av IKT i undervisningen også dette i nært samarbeid med fagmiljøene (fordi IKT alene eller i kombinasjon med andre undervisningsteknologier gjør universitetet i stand til å nå flere studenter) Konkret skal U-vett for perioden : 1. Arbeide for at UiT blir blant de nasjonalt kvalitetsmessig ledende på fleksibel utdanning 2. U-vett skal støtte, utvikle og gjennomføre tiltak knyttet til bruk av IKT i utdanning ved UiT. 3. U-vett skal i samarbeid med fagmiljøene arbeide for å øke rekrutteringen av studenter til UiT 4. U-vett skal bidra til å vise at UiT er en interessant og relevant aktør for regional utvikling. 5. U-vett skal i perioden synliggjøre sin kunnskap og sine erfaringer for å fremstå som en nyttig utviklingsaktør og støttespiller for fagmiljøene 6

Like dokumenter

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -