En vekkelsens Ånd! Møtesereie i Sveits: ...Av Daniel og Silvia Pel

Transkript

1

2 ...Av Daniel og Silvia Pel Møtesereie i Sveits: En vekkelsens Ånd! Snødekte alper i det fjerne. Frodig granskog, brutt av bølgende, isfrosne marker. Massive trehus med ruvende tak. Fasader dekket med vinduer og omhegnet av kunstferdige verandaer. SVEITS. Vårt første møte med dette landet var inntrykksfullt. Hver morgen kunne vi nyte naturens skjønnhet og fred. Idet solen steg opp, brøt fuglesangen morgenens stillhet. Rådyrene kom ut av skogholtene. Vi beundret deres elegante flukt idet vi kom ut døra. Men det som gjorde et enda større inntrykk på oss den tiden vi tilbrakte i dette vakre landet, var enheten blant brødre og søstere i Herren. Ånden som gjenspeilte seg i de inderlige bønnestundene, i slit og kulde på gater og streder, i fellesskapet rundt matbordet etter dagens dyst. Vi kunne virkelig stemme i: Se, hvor godt og vakkert det er for brødre å bo [arbeide] sammen i enhet! (Salm ) Det var forrige år, da vi underviste på helse/bibelskolen i Mittelsinn (Tyskland), at kenyaneren Ruth kom med ideen om å holde en møteserie i nærheten av hennes hjem i Sveits. Lena og Mario grep fatt i ideen, og satte det hele i struktur en måneds kampanje med forarbeid, 8 kvelders offentlig møteserie i hovedstaden Bern, og en utvidet week-end med Bibel-seminar for trossøsken. Over innbydelser var trykket. Det skulle en god innsats til å få alt sammen ut i løpet av en ukes tid. Men vi sto skulder om skulder en gruppe på drøyt 10 personer, med smått og stort. På morgenen samlet vi oss i stuen til Charos en kenyansk familie som fortsatt er tent av den første kjærlighet. De brenner etter å dele videre sannheten de selv har grepet. En scene har brent seg fast i sinnet mitt: Søsken i troen, samlet på kne i bønn rundt såkornet kassene med innbydelser til møteserien. Tankene mine gikk vel hundre år tilbake til adventpionerhistoriene vi har lest. Det var derfra vi dro vår inspirasjon, idet inderlige bønner ble sendt opp om at Guds Ord ikke måtte vende tomt tilbake, men lykkes i sitt oppdrag (Jes ). Det var lange forberedelsesdager dager med frosne hender og slitne bein, men fulle av glede og velsignelse. Lille Samuel var en av de yngste som trofast stilte opp som gateevangelist, godt innpakket i bobledressen sin. Hjertet mitt var fylt av takknemlighet til Gud idet jeg så misjonsiveren en 7-årings glede over å dele Guds Ord. Uanfektet spredte han rundt seg med hjerteknusende smil og fargerike innbydelser. Jeg måtte smile for meg selv idet jeg så ham utse seg et ungt par eller ei eldre dame, som han hoppende glad sprang imot med brosjyren og et sprudlende bitte!. La ingen forakte deg på grunn av din ungdom, men vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet. (1. Tim 4. 12) I postkassegjengen var det også unge krefter i sving fra 6-årige Nadine, til tenåringene Connie (13), Priska (15) og Sarah (17). Forenet med mer velvoksne krefter utgjorde de et godt team. Ungdommene prøvde seg også på gata. Det var litt skremmende til å begynne med, men når de kom i gang, var det faktisk gøy. De opplevde det som utviklende å møte utfordrende spørsmål og argumenter fra mannen i gata. Noen ganger står vi i fare for å lukke oss inn i våre egne hellige fellesskap, der våre åndelige tanker og vendinger blir vel mottatt og forstått. Vi trenger slike tilfluktssteder til oppmuntring og oppbyggelse, men de åndelige musklene vokser seg sterkere idet vi møter utfordringer fra mennesker som har en helt annen bakgrunn og tenkemåte. Vi blir tvunget inn i et dypere studie av Guds Ord tvunget til å møte våre medmenneskers tankegang med den Hellige Skrift, som er mer aktuell enn noen gang. Dens skjønnhet og logikk må presenteres i en ramme som er forståelig for folk. Det var Jesu prinsipp idet Han brøt med fariseernes former og teologiske spissfindigheter, for å formidle himmelens rikes prinsipper på en jordnær måte. Når vi er fast forankret i Skriften, har vi en sterk og sikker identitet, som vil beskytte oss mot alle lærdoms vinder som blåser i våre dager. Jeg husker en times samtale Priska og jeg hadde med ei ung jente på gata. Hun var reflektert, åpen, mottakelig, søkende og utfordrende på samme tid. Ungdommer krever ærlighet og logisk resonnering. De gjennomskuer utenatlærte formler og forklaringer. Vi følte virkelig vårt behov for Herrens visdom en dynamisk tro og lære. Løftet om Trøsteren, Den Hellige Ånd, som vil minne oss om alt det Jesus har sagt, var vår oppmuntring. Jeg merket hvordan Herren ledet samtalen. Han hjalp oss til å presentere evangeliet,

3 profetiene, den åndelige kamp og himmelhåpet på en slik måte at jenta utbrøt: Jeg har aldri opplevd en slik logikk i det kristne budskapet!. Vi merket at begeistringen smittet over på oss Bibelens budskap er virkelig vakkert! Vi har ingenting å skamme oss for (Rom ). Priska var stivfrossen da vi tok avskjed, men hun strålte av glede. Det var godt å komme hjem til Charos etter en lang dag på gata. Det brente lystig i peisen, og vi samlet oss rundt varmen. Stive ledd og muskler varmet opp. Mor Charo hadde også noe for sultne mager. Fra kjøkkenet bredte det seg en deilig lukt. Hele søskenflokken kunne benke seg rundt langbordet i stua. Samtalen gikk livlig idet vi delte dagens erfaringer med hverandre utfordringer og oppmuntringer. Når det fysiske brødet var fortært, kom livets brød på bordet. Vi styrket oss på Guds Ord, og knelte ned i bønn. Vi bredte framfor Herren navnene på de som hadde vist interesse for møtene, eller som vi hadde fått anledning til å dele Guds Ord med. Vi ba om at Jesus måtte gå på hjertebesøk at Han måtte lede menneskers oppmerksomhet til innbydelsene, og vekke deres nyssgjerrighet. Så kom dagen da møtene skulle begynne. Vi var spente. Mens Daniel forberedte seg, bestemte Ruth og jeg oss for å ta toget til Bern, for å gi en siste innbydelse til gatas folk. Ruth er et bønnens menneske. Vi må stille store forventninger til Gud vi må være konkrete, sier hun. Og hun snakker ikke bare, men handler. Denne dagen ba hun Gud om å lede oss i kontakt med 3 mennesker fra gata, som ville komme til møtene og at totalt 50 personer måtte komme til kveldens foredrag. Vi skal ikke kommandere Gud. Vi må alltid i ydmykhet underkaste oss Hans vilje og Forsyns styrelse, men som små, forhåpningsfulle barn kan vi strekke ut troens arm mot vår himmelske Far. Han vet å gi Sine barn gode gaver (Luk ). Da klokken slo den kvelden, var møtesalen til 50 personer i Kreuz Hotell, rimelig fylt opp. Nøyaktig 3 personer hadde fulgt med oss fra gata for å lytte til kveldens tema: Profetiske symboler og vår klodes framtid. Våre hjerter var fylt av glede og takknemlighet til vår trofaste Arbeidsgiver. Det var for å spre Herrens budskap vi hadde arrangert disse møtene, og Han forente sin styrke med vår svakhet, for å krone kampanjen med suksess. Unggutten som hadde fulgt med Ruth fra gata, var svært begeistret over det han hørte, og bestilte umiddelbart 10 sett av CD ene fra møteserien. De to kvinnene som hadde fulgt med meg fra gata, ble våre nære venner og samarbeids-partnere. De var overveldet over skjønnheten i budskapet, og misjonsiveren var umiddelbart tent. Hele byen må høre dette fantastiske budskapet! Har dere noen invitasjoner vi kan dele ut? De tok med seg en stakk, og fra neste dag av var de også gateevangelister. De viste sin takknemlighet gjennom møteserien, ved å bake afrikanske chapatti og boller til oss ja, selv varm, nylaget vegetarisk gryterett ventet på oss etter foredraget. Den siste kvelden hadde de kjøpt klær til oss. Det var rørende å se hvordan Gud bruker mennesker vi aldri tidligere har møtt til å støtte arbeidet. Det gir oss forsikring om at Han er med, og at Han alltid vil sørge for oss selv våre fysiske behov. Vi opplevde hvordan løftet i Matt ble oppfylt:...av Priska Hert (15), Sveits Det var et stort privilegium for meg å arbeide med en slik fin gruppe i nesten en måned. Den første uka var hard, men også en velsignelse for meg. Hver dag gikk vi ut for å dele ut innbydelser til møteserien i Sveits hovedstad, Bern. På det meste var vi personer, fordelt i to grupper. Den ene gruppa delte ut på gata, mens den andre gruppa gikk fra hus til hus og delte ut i postkasser. På bare en drøy uke delte vi ut over innbydelser. Jeg var med mamma og de andre hver dag. Hele dagen gikk vi opp og ned gatene, så om kvelden var vi rimelig trøtte, men det var oppkvikkende å komme sammen med gruppa og spise kveldsmat. Etter maten delte vi erfaringer og hadde bønnemøte... Den første kvelden i møteserien var virkelig spesiell! Idet vi kom inn i møterommet, var det allerede rundt 40 mennesker der. Det var virkelig flott å se så mange komme til det første møtet. Pris Gud! Jeg frydet meg av hele hjertet, for vanligvis er ikke Sveitsere så åpne for noe nytt. Hver kveld var det rundt 50 mennesker som kom, og for de fleste var budskapet Daniel presenterte nytt. To av kveldene tok han opp virkelig viktige sannheter. Han snakket om Antikrist og hvordan hviledagen er blitt forandret fra Sabbat til søndag. Det var helt utrolig, for spesielt disse kveldene var rommet overfylt! Det var flere som ville begynne å holde Sabbat etter møteserien. Jeg var overveldet over hva Gud kan gjøre. Han er verdig all pris og ære! Etter de tre ukene var det flere som ønsket å studere Bibelen videre, så Lena og Mario har en studiegruppe i Bern hver uke. Denne uken var en fantastisk opplevelse for meg! Det var første gang jeg har hjulpet til i en kampanje. Jeg så virkelig hvordan Gud ledet mennesker!

4 Det var en mægtig spændende og berigende erfaring at være med til kampagnen i Bern. Det meste af vinteren blev brugt til forberedelsesarbejdet. Hvor var det dejligt at kunne arbejde sammen om en fælles sag. To uger før kampagnen begyndte vi at gå på gaden og invitere folk. Det var koldt, specielt de første dage. Men vi fik lært at klæde os på og fremfor alt at have udholdenhed. Mange bønner blev sendt op fra Berns gader i løbet af disse to uger inden kampagnen. Bønnens kraft var noget af det stærkeste, som man ikke glemmer... Specielt vil jeg gerne nævne et direkte bønnesvar, som vi oplevede den ene aften. Mario var stadig på arbejde. Han havde fået usædvanlig meget at gøre på arbejdet denne uge. Det bekymrede mig, eftersom han skulle oversætte til møderne i Bern den efterfølgende uge. Var Satan ved at forsøge...av Lena og Mario Clerc, Sveits at ødelægge hans helbred og standse vores arbejde? Da fik jeg pludselig den idé at foreslå, at vi skulle knæle ned og bede for Mario og hans problem på arbejdet midt i aftensmaden. Det gjorde vi. En time senere ringede Mario og fortalte, at hans problem var løst. Det vidste vi godt, men vi var meget spændte på, hvornår det var begyndt at gå bedre for ham. Da fortalte han, at for en times tid siden, var problemet i programmet (EDB) pludselig løst, men han havde ikke kunnet finde ud af hvorfor. Vi kunne da fortælle ham, at det var fordi, vi havde bedt. Gud være lovet. Vi måtte straks tænke på beretningen i Bibelen, hvor faderen spurgte, hvornår det var begyndt at gå bedre for hans søn. Møderne i Bern blev besøgt langt over forventning. Dette var til stor glæde for os alle sammen. Efter sabbatten var blevet præsenteret, fejrede vi sabbat sammen med fire dyrebare sjæle, der fejrede deres første sabbat. Siden har vi haft det privilegium at åbne vores hjem for de to af dem i tre uger. På denne måde havde vi anledning til at være levende vidnesbyrd i dagligdagen. En mægtig udfordring og meget spændende, men også anstrengende. Dagene var fyldte med spørgsmål om mange ting. Spørgsmål som ofte krævede et bibelstudium til svar. Vi siger Gud tak for denne rige anledning til at virke for ham. Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre [mat, klær ] i tillegg. Jeg må kort fortelle dere hvordan Herren ledet oss sammen med disse kjære vennene: Det nærmet seg tiden for møtestart, og jeg beveget meg i retning av Kreuz Hotell. Når jeg kikket på klokka, kunne jeg se at jeg var litt tidlig ute i forhold til avtalen med de andre. Men det var noe som drev meg i retning av hotellet likevel. Idet jeg nådde inngangen, kom et par mørkhudede kvinner imot meg. Jeg følte meg tilskyndet til å snakke med dem. Det er ikke alltid jeg holder taler for de forbipasserende, men nå opplevde jeg meg selv forkynne: Bibelens profetier oppfylles i dag rett framfor våre øyne. Jesus kommer snart igjen! Vi må forstå den profetiske klokke og berede oss for det som ligger foran. Dette var et guddommelig sammentreff!, innrømmet damene. De hadde nettopp vært inne i bokhandleren ved siden av for å kjøpe en Bibel! I ettertid minnet vi hverandre på hvordan englene har måttet fryde seg over å time oss sammen denne kvelden. Dette var ikke den eneste Forsynets ledelse vi opplevde i løpet av kampanjen i Sveits. Jeg tror englene var travelt opptatt. Vi ble også sterkt knyttet sammen med et ungt par, og var vitne til hvordan Gud kan skape nye mennesker på kort tid. Livet deres gjennomgikk enorme forandringer i løpet av 3 uker. Annette kom fra en katolsk bakgrunn, og var sterkt involvert i Spiritualisme astrologi, horoskop og spådomskort. Marco hadde knapt åpnet en Bibel før. Våre hjerter banket av glede idet vi så dem oppdage skjønnheten i evangeliet. De var som små barn på oppdagelsesferd. Jeg husker Marcos første bønn. Vi lå der på kne i en krets. Annette hadde nettopp tømt sitt hjerte for Herren. Marco, prøv!, hvisker hun. Hvordan, hva skal jeg si? Bare snakk med Jesus som en venn, øs ut hjertet ditt for Ham! Han føler seg fram, legger sine byrder og begjæringer for Mesterens fot, sier Amen og stråler av glede. Etter få dager er det en naturlig og viktig del av deres hverdag å samtale med Gud. Englekortene og astrologien styrer ikke lenger livet. Flammene har fortært bøker og kort. Det var en kamp vi gjennomlevde den med dem. Tårer og fortvilelse seier, frihet og glede. Jeg kunne ikke annet enn å smile idet vi sang de gamle salmene disse to ungdommene var oppslukt av skjønnheten i budskapet. Fingeren deres fulgte linjene, de kikket på hverandre, smilte og nikket anerkjennende. Teksten gjenspeilte det de hadde opplevd i sitt eget liv. Den første kjærlighet brant i hjertene deres. Jeg måtte tenke på hvordan vi står i fare for å miste denne gløden. Legger vi merke til skjønnheten i de gamle salmene den dype teksten som vitner om den kristnes kamp, seier, fred og glede? Kristian var en annen kjær venn vi ble ledet i kontakt med på en overnaturlig måte. Han kom trofast, tok med seg venner og kollegaer, og lot seg inspirere og overbevise av budskapet som ble presentert. Jeg må fortelle dere hvordan jeg fikk nyss om disse møtene, sa han til oss med et glimt i øyet den siste kvelden vi var samlet. Kollektivtransport var en del

5 av hans hverdag. En dag hadde han imidlertid klart å stige på feil tog. Underlig. Og enda mer underlig ble det da han fikk en sterk innskytelse om at han måtte gå ti meter lenger fram i toget og sette seg der. Men han lystret. Idet han hadde satt seg, kikket han ned på gulvet. Det lå en nedtråkket brosjyre der. Igjen fikk han en sterk innskytelse: Ta den opp! Han kviet seg. En skitten papirlapp?, invendte han. Den ser dessuten aseterisk ut Men den indre stemmen ville ikke stilne: Ta den opp! Motvillig grep han fatt i flyeren. Overskriftene grep hans oppmerksomhet, og den indre stemmen overbeviste ham: Du må gå til disse møtene! Han visste ikke at de skulle forandre livet hans. Men skritt for skritt hadde han vært lydig mot Guds kall, og idet de mer prøvende sannhetene fra Guds Ord ble framlagt, var han villig til å følge lyset. Et brennende ønske ble tent i ham om å dele det han hadde funnet med andre kristne. Dette er et budskap som trengs i hver kirke i Bern, utbrøt han. Kallet om å gå ut fra Babylon Dere skulle ha delt ut innbydelser utenfor kirkene. Jeg går til min kirke med andre hver søndag. Hvis dere hadde vært der, hadde ikke Gud behøvd å sende meg på feil tog for å få tak i denne informasjonen. Dere må ikke frykte. Dette er et budskap fra himmelen. Jeg vil kjempe for det i min menighet. Den fjerde kvelden i møteserien, var salen fullpakket. Ruth hadde bedt om at 20 flere måtte komme, og vi var nå oppe i et antall på 60-70, som sprengte hotellrommet. Antikrist avslørt var kveldens tema. Folk lyttet med spent oppmerksomhet, og en vekkelsens ånd kunne merkes i løpet av denne kvelden og de to som fulgte. Aldri mer søndag, pastor!, lød det fra ei kvinne idet hun forlot møterommet. To unge menn kom bort til meg idet jeg delte ut møtereferatene: Dette var revolusjonerende! Hvis vi skal følge det budskapet vi var vitne til i kveld, innebærer det store forandringer i vårt liv. Men det forkynneren sa, er sant alt sammen, konstanterte kameraten. Gud har store velsignelser i vente når vi trofast følger det lyset Gud gir oss, forsikret jeg. Ei kvinne blandet seg i samtalen: Jeg har aldri tidligere sett dette så klart framstilt, utbrøt hun. Hele samfunnet er lagt opp slik at det er søndag som er helligdag, men det handler om lojalitet. Vil vi følge verdens skikker eller Guds bud? Jeg må dele dette budskapet med andre, kan jeg få noen flere møtereferater?, spurte hun ivrig. Dette er et sterkt budskap, sa ei annen kvinne. Men det gjør inntrykk på meg å se den kjærligheten forkynneren legger for dagen ovenfor de som har utført en slik forfalskning av Guds bud og Hans helligdag. Han er tydelig og direkte, ærlig ovenfor Guds Ord, uten å fordømme. Andre trengte tenketid. Tror du det er nødvendig at jeg endrer hviledag?, spurte ei kvinne tydelig berørt den siste kvelden. Gud, gi meg visdom til å svare rett, tenkte jeg. Så lenge vi bare tenker dager, kan det virke ubetydelig. Men som vi har sett gjennom møteserien, handler det om lydighet. På den ene siden ser vi Jesus, som har gitt denne fantastiske gaven til oss og Han sier det er et paktstegn mellom Ham og Hans folk. På den andre siden ser vi menneskelige makter, som har tatt bort Guds segl, og satt inn sitt eget merke dyrets merke. Gud leder oss skritt for skritt. Han bærer over med uvitenhetens tider (Ap. gj ), men når Han lar det skinne mer lys på oss, er vi ansvarlige for å følge det. Før eller senere vil vi måtte ta et standpunkt. Hele verden vil stilles på valg. Gud forbereder nå sitt folk, og det vil være en stor velsignelse for oss å være lydige. Damen nikket anerkjennende. Jeg må bare ha litt tid til å fordøye det hele, la hun til. Få dager etter at møteserien i Sveits var avsluttet, tvang timeplanen oss videre. Så mange nye vennskap i Kristus var knyttet, og det var med et snev av vemod vi tok farvel. Tanken om at Lena og Mario ville utføre oppfølgingsmøter, trøstet oss imidlertid her sammen med mor Irma og pastor Susan.

6 Møteserie i Tyskland: Guds forvandlende makt! Søndag, den 26. februar, landet vi på flyplassen i Berlin. Det var et gledelig gjensyn med Kellmanns, familien vi hadde blitt kjent med i Kenya. Det var under møteserien i Mtwapa at Mario fikk ideen om å arrangere en møteserie i Tyskland. Idet han kom hjem, fikk tankene en fast ramme idet menigheten i Möckern ville være med på å arrangere og sponse arrangementet. De leide en av byens restauranter, med en foredrags-sal til rundt 100 personer. Man må kunne si det var et steg i tro, med tanke på den lille landsbyen Dagene før møtestart, var unge og eldre engasjert med å dele ut i postkasser, kontakte media, henge opp plakater og det som ellers hører med til en kampanje. Mange inderlige bønner ble sendt opp om at Gud nok en gang måtte påvirke menneskers hjerter at deres nyssgjerrighet og søken måtte vekkes tilstrekkelig til å løsrive seg fra TV-skjermen og alt det andre som konkurrerer om oppmerksomheten nå til dags. Morgenen, den 2. april, ringte telefonen. Oversetteren var blitt syk, og kunne ikke komme. Det er ikke en hyggelig beskjed å få på dagen for møtestart. Men vi har begynt å vende oss til den Ondes desperate krampetak i forkant av viktige begivenheter. Da er det tid for å gå i bønn til Gud og det var det vi gjorde. I sinnet til Mario, Edmond og Daniel kom det samstemt opp et navn: Erhard! Han hadde stilt opp i Sveits, da vi trengte ekstra hjelp i forbindelse med week-end seminaret vi holdt der. Men Erhard bodde 900 km. borte! Mario grep telefonrøret. Det må ha vært noen hektiske minutter for Erhard, men i løpet av kort tid var kofferten pakket og flybilletten bestilt, og ganske eksakt idet klokka slo 19.00, kom han inn døren. Det var ikke mange sekundene å summe seg på, før foredraget satte i gang. Bilder: 1. Trøtte og kalde, men glade: Her ser du noen av dem som trofast stilte opp for å dele ut de innbydelsene som var blitt trykket til møteserien i Bern. 2. Oppmerksomme tilhørere: Det var en god og stabil gruppe som fylte salen kveld etter kveld. 3. Sabbats-fellesskap: Etter at sannheten om Sabbaten ble presentert, bestemte noen seg umiddelbart for å holde Sabbat med oss. 4. Inspirasjons week-end for trossøsken i Ganzbrunnen. 5. Chris og Marcus Kellmann: Utdeling før møtene i Möckern. Mange deltok i forberedelsesarbeidet. 6. Anstrengelsene kronet med suksess: Det var et godt og stabilt oppmøte også i Möckern. 7. De siste dagene i Tyskland hadde vi også en mini-serie i den lille landsbyen Borstel. 7.

7 Minuttene før det første foredraget er alltid preget av spenning. Mens salen fyltes opp, samlet vi oss i siderommet for å be Herren velsigne. Det gjorde Han. Idet vi kom ut, var rommet pent fylt opp med rundt deltakere. Selv om en større prosentdel hørte til menigheten her enn i Sveits, var det også nye ansikter å se. Møteserien i Möckern var intensiv foredragene gikk hver kveld, i tillegg til ekstra møter på sabbaten. Det gjorde inntrykk på oss å se hvordan mennesker kom igjen kveld etter kveld at de prioriterte å lytte til Guds Ord i en travel hverdag. Her var mennesker samlet med vidt forskjellige bakgrunner, og med varierende motivasjoner. Spekteret favnet alt fra kirkegjengere fra barnsben av, til ekteparet fra vinhandleren, nyssgjerrige Otto fra gata, den søkende tenåringen Sabina, og sosiale og vitebegjærlige Marius og Sigrid Og det slo meg at Guds Ord inneholder noe som fascinerer og tiltrekker alle samfunnsgrupper! De hadde en ting til felles: De hadde latt seg dra av Herrens Ånd. Idet Ordet forkynnes, virker Ånden for å levendegjøre Ordet og forvandle tilhørernes hjerter og liv. Det er en like radikal forvandling som når en larve omdannes til en sommerfugl og det kjennetegnes av en vekkelsens berøring fra Gud som setter i gang en prosess som omdanner falne mennesker til å gjenspeile Jesu eget bilde. La meg kort dele med dere et par forvandlings-historier vi var vitne til: En dag dumpet en løpeseddel ned i postkassa til Marius og Sigrid. Fri entré. Alle er hjertelig velkomne!, sto det nederst på innbydelsen. Det var i grunn den setningen ekteparet bet seg fast i. Det er vel verd å få med seg all gratis informasjonen man kan tilegne seg. Kunnskap øker horisonten De ante neppe at dette var forvandlende kunnskap visdom ovenfra. Noen av de første de traff på da de kom til foredraget, var Edmond og Louise forstanderparet i Möckern menighet, som var primus motor i kampanjen. Neimen, det er jo gamle kjente!, måtte de erkjenne på begge kanter. For 25 år siden hadde de vært naboer, og femåringen til Marius og Sigrid hadde fulgt med Edmond og Louise til barnesabbatsskole. Det var et gledelig gjensyn! De var så fascinert av foredragene, at de ikke kunne unnvære en kveld. Profetiene grep dem, og hele deres livsperspektiv fikk en ny dreining. De innså at vi lever i endens tid, og at Jesus venter på å hente Sin brud. Verden kan ikke lenger ha oss i sitt grep. Vi er kjøpt for en høy pris, og Jesus venter på å utføre sitt forvandlende verk i oss, så vi kan modne for høsttiden. Gud hadde allerede arbeidet med dem fram mot foredrags-serien. Steg for steg hadde de vært lydige og gjort forandringer i livet sitt, som gjorde sinnet mer mottagelig for Guds sannhets lys. De hadde vært vindrikkere og storrøykere, men hadde seiret over de dårlige vanene. Nå var de beredt til å endre andre inngrodde vaner. Etter at budskapet om sabbaten ble presentert, utbrøt Sigrid : Jeg vil også begynne å tilbe på sabbaten sammen med dere! Fra den neste sabbaten av frydet hun seg i fellesskap med sin Frelser og søsken i troen. Marius innså også viktigheten av å frigjøre Guds hellige dag, og forsøkte umiddelbart å flytte sabbatsarbeidet over til søndagen. Etter appellen den siste kvelden, kom tenåringen Sabina til Daniel. Jeg må snakke med deg. Har du tid?, spurte hun. Sammen med oversetteren, Erhard, satte de seg ved et av bordene bakerst i salen. Sabina fortalte hvordan budskapene hadde gjort inntrykk på henne. Hun ville gi sitt liv til sin Frelser og Gjenløser. Hun ønsket å følge Ham helt. Hun ville være lydig mot alle Hans bud også sabbatsbudet. Men hvordan skal jeg gjøre det helt praktisk, ville hun vite. Mamma og pappa holder ikke sabbat. Kjæresten min kjenner ikke til dette budskapet. Hva skal jeg si til dem? Daniel leste for henne Jesu ord om at lydigheten til Ham må komme på første plass. Men Gud elsker alle, og vil dra alle til Seg. Sabina, du er bare en brikke i Guds store plan for å opplyse hele familien med Guds sannhets lys. Du er Hans utvalgte redskap, og Han vil velsigne deg med visdom til å videreformidle budskapet fra himmelen. 17-åringen nikket. Hun forsto sin misjon, og hun ville være Herrens Ambassadør. Be for meg, ba hun ydmykt. Sammen bøyde de hodene, og sendte opp bønner om kraft, mot og besluttsomhet om rik belønning i form av en samlet familie på sannhetens grunn. Sabina er fortsatt i våres bønner, og du må gjerne føye henne til din bønneliste. Det er ikke lett å være ung og besluttsom, men Bibelen gir oss oppmuntrende eksempler på trofasthet og standhaftighet i livets morgengry (Daniel, Dan. 1. 8, Josef, 1.Mos ). Idet møteserien i Möckern tok slutt, var det også slutt på Daniels stemme. En bakterie hadde angrepet stemmebåndet, og det ville ikke lystre. Vi var Gud dypt takknemlige for at stemmen var blitt bevart til siste minutt i møteserien. Men en ny...av Cristine Kellmann (21), Tyskland Fra januar hadde familien min en evangelisk kampanje i Moeckern (i nærheten av Friedensau) sammen med Daniel og Silvia Pel. I uken før kampanjen skulle begynne, delte vi ut innbydelser til foredragene sammen med dem og andre trossøsken. Det var en velsignet tid. Adventistmenigheten i Moeckern har nå mer enn 10 kontakter som er åpne for Guds Ord og helsebudskapet. Blant dem er det et ektepar som i flere år hadde sendt sønnen sin, som nå er voksen, til barnesabbatsskole hos Syvende Dags Adventistene. Gjennom kampanjen har de på ny fått forbindelse med menigheten. De møtes regelmessig med trossøsken, tar del i bibelstudier og ønsker å legge om kosten sin. Etter den evangeliske kampanjen holdt Daniel og Silvia dessuten foredrag i landsbyen vår. «Og Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører skal si: «Kom!» Og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet!» Åp

8 mini-serie var allerede annonsert i landsbyen Borstel fra neste dag av. Borstel var den lille landsbyen på knapt 500 innbyggere, der familien Kellmann bodde. De hadde en byrde for sine medborgere. Vi hadde rundt 500 innbydelser igjen, samt et titalls plakater, som vi redigerte slik at de kunne brukes til mini-serien på samfunnshuset i Borstel. Etter statestikkene tilsvarer 500 innbydelser at ½ nytt menneske kommer til en slik foredrags-serie. Men salen ble pent fylt opp. Til tross for at de fleste var kjente ansikter for familien Kellmann, gledet de seg over at 5-6 fremmede også besøkte foredragene. Man kunne nesten ikke kjenne igjen Daniel idet han åpnet møtene med hviskende stemme. Han pleier ellers å tale med kraft og entusiasme. Men stemmebåndene ville ikke lystre. Jeg er sikker på at flere av oss sendte opp en stille bønn til vår trofaste Far: Å, gode Gud! La ikke ditt budskap bli til skamme! Du må gripe inn mennesker er samlet for å høre Ditt buskap! Daniel innså raskt at han måtte gi tapt. Beklager, men stemmen svikter. Kona mi vil ta over møtet, hørte jeg ham si. Å, gode Gud, tenkte jeg igjen. Nå må Du hjelpe meg! Jeg har ikke en gang gått igjennom powerpoint presentasjonen! Men jeg visste samtidig at Herren er trofast, og at vi i Hans arbeid må være rede i tide og utide. Han har lovet å sende den Hellige Ånd for å minne oss om det vi skal si. Den samme situasjonen gjentok seg den følgende kvelden. Jeg priser Gud for at Han aldri svikter Sine løfter, og at Han er utfordringenes Gud. Han lar aldri sitt Ord falle til jorden, men benytter seg av skrøpelige leirkar til å la Sin skatt stråle fram. Idet jeg sto der framme, var det spesielt ei av de fremmede som gledet meg. Hun oppmuntret stadig med anerkjennende smil og nikk. Det frydet meg å se sannhetsordet gå til hjertebunnen, og vi fikk slik fin kontakt også etter møtene. Hun var troende, men savnet et profetisk budskap i sin kirke. Former og seremonier, eller lovsang og praise -stil har i mange tilfeller tatt over for forkynnelsen av Ordet. Bibelundervisning er en mangelvare i flere kirkesamfunn i dag, og mange er sultne på Guds Ord. Mitt folk går til grunne av mangel på kunnskap. I skrivende stund er vi midt i kampanjen i Danmark, og vi kan bare lovprise Jesu navn for at Han har velsignet og dratt mennesker ut av mørket til sannhetens lys i flere av Europas byer. Stine Gro vil skrive mer om den åndskampen vi har vært vitne til her i København, og hvordan Herren har gått av med seieren. Vi har opplevd den ondes truende tordenskyer, men også vekkelsens søte regn. Vi har hørt at det ikke slår an med slike profetisk/ evangeliske møter lenger i vårt sekulariserte samfunn. Men Gud har gjort det så tydelig for oss at dette er en guddommelig arbeidsplan som fortsatt virker. Gud benytter seg av mange forskjellige metoder for å bringe ut Sitt budskap. La oss alle følge det individuelle kallet Gud har gitt oss helliget Herren. La oss slutte oss sammen om de tre englers budskap og det evige evangelium, som skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag. La oss vente på og fremskynde Guds dags komme!...av Stine Gro Struksnæs Møteserie i Danmark: Uventet stor interesse - salen ble for liten! Kast ditt brød på vannet! Mange dager etter skal du finne det igjen... Den som bare følger med på vinden kommer ikke til å så, den som bare ser på skyene, kommer ikke til å høste. Pred Vinden kunne se ut til å blåse, og skyene til å ligge tungt over Danmark. Men skulle det hindre oss i å så evangeliets sæd i dette landet? Nei. Rundt omkring i Københavns gater kunne man i midten av mars se mange såmenn på vei ut med såkorn. Såkorn i form av innbydelser til evangeliske møter på et hotell sentralt i hovedstaden. Lett var det ikke alltid. Det første vi møtte var ofte dørklokkene. Rrrrrrr... Ventetid. Hva vil du? lød det ut fra en mikrofon. Jeg deler ut innbydelser til et arrangement på Hotel Kong Arthur... Var vi heldig, åpnet døren seg. Og det gjorde den ofte - ved Guds nåde. Trappene var mange og postkassen stort sett en sprekk i døren, men dag for dag minket det på beholdningen av invitasjoner. Bilde: Da hotel-salen til 60 personer ble for liten, åpnet Gud mirakuløst veien, slik at vi kunne flytte arrangementet til Søpavillonen, med 120 sitteplasser.

9 Mange villige hender Follow-up work: Hvilken velsignelse var det ikke at vi hadde fått innbydelser gratis fra trykkeriet! Nå var det bare å gjøre det vi kunne for å få mange av dem ut. Det var en fryd å se hvordan trossøsken fra forskjellige menigheter på Sjælland støttet opp. En trosbror kom hele veien fra Jylland for å være med på en dags utdeling. Inspirerende! Men ennå var det mange innbydelser igjen, og den siste uken før kampanjen kom åtte trossøsken hele veien fra Tyskland for å hjelpe til. Fem av dem var familien Kellmann, som vi hadde arbeidet sammen med i Afrika - mor, far, datter og to sønner. De Spirit of Prophecy øvrige var forstander-paret fra menigheten i Tyskland hvor Silvia og Daniel nettopp hadde hatt møter, samt en trossøster fra samme menighet. Alle tre godt voksne mennesker - om jeg ikke skal si eldre. De ofret virkelig for å hjelpe til. brings out the importance of a good follow-up work. Dag ut og dag inn tok de brosjyrer og nistepakke med og delte ut i timesvis. We are grateful to report Før de kom, skaffet det meg litt hodebry hvor vi alle skulle sove, men gjennom hele denne kampanjen erfarte vi that a good follow-up igjen og igjen at Gud virkelig mener det Han sier i Salm : «For Herren Gud er sol og skjold. Intet godt vil han work is being done by spare for dem som vandrer oppriktig.» Ofte brukte jeg også det streke løftet i Fil : «Og min Gud skal etter Sin brothers and sisters that rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.» have been involved in the campaigns over the Trofasthet i smått og stort last year. In Holland Marian Pel Vi visste at vi kunne bo hos trossøsken på Midt-Sjælland, men det ville gå bort mye tid og penger hvis vi hver dag leads out in regular skulle ha en times kjøring til og fra København. Gud hadde også sett det, og en dag ringte en trorsbror og spurte om vi Bible-studies with a ville være interessert i å få et sted å bo sentralt i København. Det hørtes selvfølgelig spennende ut, men å bo sentralt group in Rotterdam and i hovedstaden koster normalt en god sum penger. Vi ville helst slippe å bruke for mye penger til å bo. Men nei, det skulle Dordrecht. More that 30 ikke bli dyrt, fikk vi vite - og grunnen var denne: Denne trosbroren var håndverker, og hadde over en lengre periode people are still attending utført et solid og godt arbeid for en rik dame i København. Damen var ikke kristen, men hun hadde fått stor tillit til sin these studies. In the håndverker, og var meget takknemlig for det gode arbeidet han hadde gjort. Når han nå ringte til henne for å spørre om beginning of this year hun hadde en leilighet stående tom i byen, fikk han vite at hvis han bare ordnet en mangel på badet i leiligheten, skulle two young people from vi få låne den gratis under København kampanjen! Fantastisk! Det viser oss også hvor viktig det er å være trofast i alt the campaign in Rotterdam went into the waters man gjør - enten det er direkte åndelig arbeid, eller «helt vanlig» håndverksarbeid. Det vil Gud velsigne, og det kan bli til stor velsignelse for Guds verk. Jeg tenker på en liten uttalelse fra en av Ellen G. Whites bøker: «...alt som er verd å of baptism. gjøre, er verd å gjøre vel.» FE 301. Det er noe av det samme Jesus prøver å si i Luk : «Den som er tro i smått, In Kenya Emmanuel er også tro i stort...». Kaingo is leading an Det skulle bli trangt i leiligheten. På det meste sov vi 9 mennesker i en «1-roms» leilighet. Kellmann-familien sov da excellent follow-up work, i den lille stua, den eldre damen og jeg i kjøkkenet, og det eldre ekteparet lå sammen på en eneste madrass i den lille holding revival-meetings gangen! Her var offerviljen stor! Silvia og Daniel bodde noe av tiden hos trossøsken i Roskilde, og det meste av tiden and Bible-classes. bodde de tre eldre hos trossøsken i Fredrikssund. Det hjalp selvfølgelig på plassen! De fleste av oss møttes i leiligheten In Switzerland Lena hver morgen og kveld for å spise sammen, synge, lese og be. Selv frydet jeg meg over å være sammen med så mange and Mario Clerc are gode, misjons-tente venner. «Se hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet!» Salm holding regular Biblestudies in Bern, together Det var noe som gjorde inntrykk på meg i løpet av forberedelsene til denne kampanjen - nemlig hvor velsignet det er når flere hjelper til med de evnene, mulighetene og midlene de har. Noen trossøsken åpnet sitt hjem for at vi kunne with visitation-work. bo der deler av tiden, noen var med å dele ut, noen lånte ut praktiske hjelpemidler som vi behøvde i leiligheten, noen In Germany the SDA undersøkte lokaler, noen støttet med økonomiske midler. Det var et felleskap rundt det hele. Det tror jeg er viktig. church in Möckern are reporting a good group of Hindringer og løsninger more than 10 attendants from the campaign in Nå skal det også sies at ikke alt løp på skinner. Til tider syntes vanskelighetene så store og uoverskuelige at vi bare their Bible-study group. hadde et sted hvor vi virkelig kunne henvende oss for en løsning. Det begynte allerede før kampenjen kom i gang. Vi In Denmark Stine is hadde så store begynner-vanskeligheter at kampanjen faktisk ble avlyst. Men det var en stille stemme - den Hellige arranging Sabbath afternoon gatherings every Ånds stemme - som påvirket oss til å gå framover likevel, og Gud åpnet veien til av vi kunne «gjenåpne» kampanjeplanene på en ny og bedre måte. Sabbath, combined with I ettertid er det ikke vanskelig å forstå at djevelen ville gjøre alt han kunne for å forhindre kampanjen. Allerede den visitation work. Christine første kvelden kunne vi erkjenne sannheten i Kristi ord: «De som sår med tårer, skal høste med jubel. Den som alltid Kellmann has devoted går gråtende ut og bærer såkornet for å så, den skal sannelig bære sine kornbånd med seg.» Salm herself to help in the Omkring brosjyrer hadde blitt delt ut - de fleste hadde vi og andre trossøsken delt ut selv - men en dag jeg follow-up work in Denmark until the beginning undersøkte muligheter for å leie inn litt hjelp til å omdele brosjyrene, kom jeg over en fantastisk idé. Den var ikke min egen, men kom gjennom en medarbeider i «Berlinske Tidende». Jeg undersøkte muligheten for at deres omdelere of July. også kunne omdele våre innbydelser. Vi snakket også om muligheten til å sende en del av dem ut som et bilag i «Berlingske Tidende». Men da han hørte at det dreide seg om kristne foredrag, foreslo han at jeg heller burde prøve More people are «Kristeligt Dagblad». Det endte med at de aksepterte det, og vi fikk mulighet til å sende ut innbydelsen som et bilag til without doubt involved in mange av deres abonementer København-området. Det var virkelig en god idé, siden vi nådde en målgruppe som the follow-up work. They allerede kunne antas å ha en viss kristen interesse. I tillegg hadde vi annonser inne i både Urban (stor gratis-avis i are all in need of our København-området, på tog etc.) og i den kristne ukeavisen «Kristeligt Dagblad». prayers!

10 Vi priser Gud for alle som stilte opp, og hjalp til med å få ut de innbydelsene vi hadde fått trykket til møteserien i København. Løpesedlene var en gave fra Øko-Tryk. Hjertelig takk! De kom helt fra Tyskland i to biler for å hjelpe til med forberedelsesarbeiet den siste uka: Forstanderparet i Möckern menighet, ei eldre trossøster og familien Kellmann. Trange tilstander var vi vant med fra Afrika. Komfort ble gladelig ofret for misjonens sak. Vi stuet oss sammen i den lille leiligheten vi hadde fått låne. Vi opplevde et tett og inderlig fellesskap i bønn og arbeid. Overfylt sal Så nærmet det seg altså første foredragskveld, og vi var selvfølgelig veldig spente og forventningsfulle. Vi hadde leid oss inn på et fint hotell, med sentral beliggenhet. Lokalet rommet normalt 60 mennesker, men damen jeg hadde snakket med i telefonen dagen jeg bestilte lokalet hadde sagt at vi til nød kunne være 70. Vi ba nå den frimodige bønnen om at hver eneste stol måtte bli full. På formiddagen dro vi for å se på fasilitetene. Vi merket allerede en noe anstrengt atmosfære. Damen holdt nå på at vi ikke kunne være mer enn 60 personer i rommet, og nektet at hun hadde sagt 70. Dessverre sto det 60 i de skriftelige papirene, så jeg kom sånn sett ingen vei. Det minte oss nok en gang på hvor viktig det er å ha ting skriftlig. Det virket også som om hotellet ikke var særlig tilfreds med at vi hadde slått opp deres navn på innbydelsene, siden de ikke likte å identifiseres med vår religiøse retning. Så kom kvelden, og det gjorde også menneskene. Den ene etter den andre. Jeg sto i forhallen og viste folk vei, og frydet meg over at det kom så mange. Virkelig mange. Stolene fyltes en for en, og til sist viste det seg å være mange flere mennesker enn stoler. For en interesse! For en velsignelse. Da stol-plassen ikke lenger rakk til, så folk ut til å være villige til å stå bak i lokalet. Noen sto også utenfor i gangen. I Danmark???? Det var enormt inspirerende - men snart skulle det helt store problemet dukke opp. Hotell-personalet satte seg helt imot at vi var så mange i lokalet. På en måte kan jeg forstå det, med tanke på brann-regulasjoner, men i Sveits hadde de bare båret flere stoler inn. Men det var de slett ikke villige til her - ennå det var et rimlig rommelig lokale. Damen jeg hadde snakket med holdt på sitt. Det kunne ikke være mer en 60. Daniel hadde allerede begynt foredraget, og ennå var det flere fremmede som ville inn. Senere fikk vi vite at hotellet hadde sendt noen hjem uten å fortelle oss om det. En av dem nektet nemlig å gi opp. Han hadde kjørt helt fra Jylland, og han kom hen til oss til tross for beskjeden han hadde fått fra hotellet. Jeg ble til sist nødt til å sende en ung gutt inn for å plukke ut flere av dem som hadde vært med på utdelingen, slik at vi kunne komme så nær 60 som mulig. Noen få av dem som ble nødt til å gå, reiste hjem, men de fleste av oss ble stående utenfor. Dette var alt for spennende til bare å reise hjem, og dessuten ville vi gjerne snakke med noen av de besøkende når møtet var ferdig. Her sto vi altså utenfor i mørket, og noen frøs - men det var likevel grunn til mange lyse smil, og varme takknemlige tanker til Vår Himmelske Far. «Derfor mine kjære brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» 1. Kor Ikke en eneste kveld mer Neste dag kom den klare beskjeden fra hotellet: Dere har brutt kontrakten. Dere var over 60 mennesker. Dere kan ikke låne hotellet en eneste kveld mer. Det var tirsdag, og onsdag kveld skulle det neste møte holdes. Alle møtene var annonsert - det sto klart og tydelig at de skulle holdes på hotellet. Forrige gang hadde salen vært full av mennekser, og enda ville flere ha vært der - og nå sto vi uten noe sted til å ta imot dem! Men nå var ikke tiden der til å miste motet. Nå måtte vi stole på Guds løfter - Han som så tydelig hadde ledet oss så langt, ville ikke svikte nå. «Han [Gud] er glad når vi viser til tidligere nåde og velsignelser som en grunn til at Han skal gi oss ennå større velsignelser», skriver Ellen G. White (MH, 513). Jeg var forventningsfull!

11 Søpaviliongen Vi begynte igjen å undersøke lokaler. Helst skulle det være et i nærheten av hotellet, for vi ville jo på sett og vis stå ansvarlige for å transportere våre gjester til et nytt lokale hvis det ikke var i umiddelbar rekkevidde. Tidlig onsdag morgen begynte Silvia en lengere ringerunde. Klokken ble ti, elleve, tolv... uten at vi hadde funnet stedet vi søkte etter. Vi ville nemlig helst finne et sted som rommet minst 90 personer, og som hadde ledig alle kveldene vi hadde igjen. Det ville ikke være bra om arrangementet skulle fungere som en kasteball. «Hvilke datoer dreier det seg om?» spurte de aktuelle utleiere. «Den første kvelden er nå i kveld!!», var svaret de fikk. Så korte frister var de ikke vant til, men vi måtte jo bare forklare dem vår pressede situasjon. Da klokka var omkring et, hadde Silvia ennå et telefonnummer på tapetet: Søpaviliongen. En flott, hvit trebygning midt ute i de anlagte sjøene, sentralt i København. Bygningen blir normalt brukt til diskotek, vill musikk og fest i helgene. Den ser ut som et lite slott der den ligger belyst ved vannkanten. Det er en mann i andre enden - sjefen. Han virker vennlig og meget forståelsesfull ovenfor vår situsjon. «Vi pleier vanligvis ikke å leie ut til slike arrangementer», sier han, «men vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dere.» Det viser seg at alle kveldene vi ønsker oss er ledige. Jo, det skal gå. Han vil sende noen dit for å ordne i stand lokalet og sette ut stoler. 120 stoler, kan det være... Hvor langt fra hotellet? 7 minutters gange. Ja, vi kunne faktisk se paviliongen fra utkjørselen til hotellet, og det var bare å følge veien langs innsjøen. Utrolig enkelt og greit! Hvilket fantastisk bønnesvar! Vi hadde fått mer enn forventet. God reklame Allerede lenge før møtet skulle begynne den andre kvelden, begynte folk å dukke opp. Kanskje var noen av dem redd for ikke å få plass. Vi sto i gangen på hotellet og fortalte dem at vi hadde blitt nødt til å flytte sal på grunn av plassmangel. Kjempegod reklame! Trossøsken hadde stilt opp med biler som kjørte skytteltrafikk til og fra Søpaviliongen. Mange fikk seg en kjøretur, og noen valgte å gå. Disse kjøreturene skapte også fine muligheter for personlig kontakt. I bilen min satt det blant annet ei ung dame, og hun synes det var flott å høre hvordan Gud hadde ordnet opp for oss. Hun uttrykte at hun mente Gud måtte være med oss. Hele situasjonen ga en meget positiv stemning, og ingen så ut til å klage, selv om møtet startet et kvarters tid etter planen. Da var de fleste kommet på plass. Sterke møter Gud ga virkelig Daniel mye Ånd og kraft, og folk var enormt glad og begeistret for møtene. Det som ble sagt var så klart, så liketil, så logisk - og sagt med entusiasme... ikke som noe man behøvde å skamme seg for. Charlotte Flak oversatte, og fikk virkelig nåde til å gjøre det godt. Hver kveld på Søpaviliongen avsluttet også med et spesielt musikk-innslag - en sang til ettertanke, med etterfølgende bønn. Etter foredraget kom folk fram til bokbordet, tok med seg litteratur og foredragsreferater og mange bestilte CD er fra møtene. Man kunne også kjøpe bøker og musikk-cd er. Mange hadde spørsmål og tanker de ville dele, og de var velkommen til å komme fram...av Benjamin Greisen (15), Danmark I perioden fra den 20. marts til den 5. april var der en offentlig mødeserie i København med Daniel Pel... Det var helt utroligt, så stor en interesse der var! Jeg oplevede det specielt, fordi jeg optog møderne på CD og solgte dem. Hver aften kunne de købe møderne fra aftenerne før. Jeg oplevede, at jeg dårligt nåede at komme ind af døren, og få sat Cd erne frem før jeg blev omringet, og et hav af spørgsmål blev stillet, har du ikke dine cd er med i dag? Hvor er dine cd er? Kan jeg ikke købe mødet fra sidst? Osv. Det er meget almindeligt til sådan en mødeserie som denne, at antallet af deltagere falder, men sådan var det ikke her, der kom næsten lige mange til hvert møde. Om ikke de samme, så kom der nye. Specielt én aften var der mange, det var den aften vor emnet var Antikrist afsløret, det skal lige siges, at den nye sal var til 120 personer, og den var næsten fuld. Vi opgav at tælle, hvor mange der kom hver aften, men jeg tror at denne aften må der have været totalt omkring 100 personer. Det var en stor velsignelse at være med til disse møder og Gud velsignede det virkeligt. Hvis der er nogen der er interesseret i mø- derne med Daniel eller i andre møder er i velkomne til at kontakte: Benjamin Greisen CD kr fragt Hele mødeserien (12 CD er) kr fragt Pris er i danske kroner

12 ...Av Peter Jørgensen, Danmark Det har været virkelig spændende at være med til de ofentlige møder i København. Hver aften kom der nye mennesker, og mange kom igen og igen. Vi fik rigtig god kontakt til flere af dem, og en del af dem er interesseret i mere bibelstudie. Jeg har ihvertfald erfaret, at det nytter, at fortælle mennesker om profetierne i Daniels og Åbenbaringens bog. Mange mennesker søger efter og længes efter at finde sandheden. til Daniel eller en av oss andre. Det var en fin og åpen stemning, og vi hadde mange fine samtaler. Trossøsken var flinke til å ta kontakt med de nye besøkende, og vennskaper ble knyttet. Første kveld snakket Daniel om Daniel 2 - billedstøtten og stenen som traff den. Utrolig hvordan Bibelen har åpenbart fremtiden lenge før det hendte! Etter dette foredraget kom en ung gutt fram til Daniel: «Jeg har møtt Jesus i kveld», sa han. Det viste seg at han hadde en bestemor som var adventist, men selv tilhørte han en annen religiøs retning. En dag kort tid før foredragene hadde han møtt på noen mormonere, og de hadde sagt ham mange ting. Han var litt «religiøst forvirret» og følte en lengsel etter å finne den rette veien. Da han den kvelden kom hjem, lå innbydelsene til møtene våre i postkassen hans. En klar styrelse. Den andre kvelden hørte vi om steinen som rammet billedstøtten - om Jesu gjenkomst. Vi kunne tydelig se av tegnene at Hans komme er nær, og at det er viktig å være forberedt for Vår Herres gjenkomst. Den tredje kvelden så vi på det alltid aktuelle temaet: «Hvordan kan det være en god Gud når det er så mye vondt i verden?». Våre tanker ble ledet tilbake til krigen i himmelen hvor Lucifer gjorde opprør mot Gud. Alle hadde fått en fri vilje - også Lucifer - og han valgte å bruke den feil. Synden var et faktum, og med den lidelse. Ved syndefallet fikk vi del i dette. Men det er håp! Det finnes en utvei... Antikrist og hviledagen Det temaet som trakk aller flest tilhørere var «Antikrist». Den kvelden var det vikelig mange, omkring 100. Skritt for skritt skred forklaringen frem, og til sist var det neste ikke å ta feil av. To unge gutter som ikke hadde vært der siden den første kvelden hvor vi studerte Daniel 2, hadde kommet tilbake denne kvelden, og da Silvia spurte dem om de synes det hadde vært interessant, svarte de bekreftende. Folk var virkelig begeistret. Dette var spennende! Men det var ikke bare Antikrist som ble presentert i disse møtene. Ingen blir frelst av å vite hvem det er. Det er kun Kristus som kan frelse. Og dog ofrer Bibelen mye spalteplass og noen av sine frykteligste advarsler nettopp på denne makten. I dag ser vi klart at det Bibelen har sagt er ved å gå i oppfyllelse. Daniel hadde valgt å identifisere «Dyret»/ «Antikrist» denne kvelden uten å gå inn på «dyret fra jorden» og «dyrets merke». Det hadde han de to neste kveldene til, og slik fikk tilhørerne dette prøvende budskapet i oppmålte posjoner. «...Og han skal sette seg fore å forandre tider og lov...» Dan Det fikk vi høre mer om i det følgende foredraget - foredrag 5. Nå kom den prøvende sannheten om sabbaten, og denne kvelden delte vi ut boken «Søndagslov» til en del av deltagerne. Dette var en onsdag, og sabbaten etter inviterte vi alle som ønsket det til å komme til en felleskaps-sabbat sammen med oss. Vi hadde leid et stort og lyst lokale i et av Københavns Kulturhus. Denne sabbaten var det ikke få som møtte opp. Virkelig mange trossøsken kom fra forskjellige steder i landet, og det var omkring 15 av våre nye venner som også kom innom. Vi var der hele dagen. Vi begynte med bibelstudie kl. 10, og så fortsatte programmet hele dagen til det endte med solnedgangsandakt. Trossøsken hadde med seg mat til både middag og kvelds, og våre nye venner koste seg ved et bugnende bord med vegetariske spesialiteter. Her kom jeg til å snakke med en dame - kan tenke meg at hun var omkring 50 år gammel. Hun satt ved siden av meg, snudde seg mot meg og spurte: «Er det mange som vet om dette med at hviledagen er forandret?» Det viste seg at hun allerede hadde lest boken «Søndagslov», og tenkt dypt over saken. «Jeg tilhører egentlig pinsekirken, men nå forstår jeg jo at jeg ikke kan fortsette å gå til gudstjeneste på søndag», sa hun. Hun begynte så å spørre meg om det rent praktiske i forhold til sabbatshelligholdelse i forbindelse med sin jobb-situasjon. Når man begynner å tenke så praktisk over saken, tyder det virkelig på at man mener alvor. Vi fikk en meget fin samtale, og jeg kunne merke at hun tenkte dypt. Folk kom og gikk i løpet av dagen, men hun var der hele tiden. Sugde til seg. Oppegående og intelligent.

13 Mange å arbeide videre med Den siste kvelden i Søpaviliongen satt jeg også lenge og snakket med henne. Hun hadde ikke vært på det nest siste foredraget - om døden - men hadde fått rapport fra en venn som hadde vært der. Nå hadde hun skrevet ned flere gode spørsmål som hun ønsket svar på. Igjen fikk vi en god samtale, og ble enig om å møtes igjen etter påske. Før vi avsluttet på Søpaviliongen hadde vi allerede booket lokaler for de to første sabbats ettermiddagene etter påske, og ved de to siste møtene i foredragsserien delte vi ut innbydelser til disse arrangementene. Å ha en evangelisk møteserie er ikke nok. Da er arbeidet bare så vidt begynt. I løpet av tiden København-kampanjen varte fikk vi mer enn 30 nye adresser - 30 mennesker som vi på forskjellige måter kan fortsette å dele Guds Ord med. Planen er å ha en ettermiddags-samling hver uke hvor vi kan studere Guds Ord. For det meste kommer denne samlingen til å bli lagt til sabbaten - en dag Gud selv spesielt har satt til side til å samles omkring hans Ord. I skrivende stund har vi kommet til mandag den 24. april, og på sabbaten hadde vi vår første samling. Det var en velsignelse å se at interessen for å møtes omkring Guds Ord ikke hadde sluknet med kampanjen. Foruten folk fra forskjellige SDA menigheter her på Sjælland, var det ca. 10 andre som møtte opp. I tillegg til dem vet jeg at det også er flere vi kommer til å møte etterhvert. Den positive damen som sabbats-sannheten hadde gått opp for hadde allerede forberedt meg på at hun ikke kom til den første samlingen, men at hun ville komme til den neste. En annen meget positive ung dame kommer på middag hos oss i ettermiddag. Hun har tydelig gitt uttrykk for at hun var sterkt berørt av møteserien, og at hennes liv «er i forvandling». Hun kom til Daniel den siste kvelden og ba om mer lesestoff om adventbudskapet. Hun ville gjerne bli kjent med det. Hvilken velsignelse at vi nå kan møtes og studere Guds Ord sammen! Min plan er også å gå fra hjem til hjem og besøke mennesker vi har fått kontakt med i løpet av møteserien for å tilby den regelmessig, personlig Bibelstudier. Gud har sørget så godt for meg - jeg er ikke lenger alene om dette arbeidet, men fram til juni bor jeg nå sammen med min venninne Christin Kellmann fra Tyskland - datteren i familien som var med oss til Afrika, som var med å arrangere møteserien i Tyskland, og som hjalp til med utdelingen her i Danmark. Det er en velsignelse å kunne dele arbeidsoppgavene, søke Gud i bønn sammen - og nærmest en nødvendighet å være to når man slik skal gå fra dør til dør her i København. Herren er god, og dette er et herlig arbeid! Be for oss - at vi må få styrke og visdom for hver dag. Be også for de vi møter - at de må ta imot Guds underfulle lys i sine liv! «Han som utfridde oss fra en så stor død, og som fortsatt frir oss ut. Vi stoler på Ham, at Han fremdeles vil utfri oss, når også dere hjelper oss med forbønn, for at det kan komme takk fra oss fra mange mennesker; for den nådegaven som er gitt oss ved manges forbønn.» 2. Kor Bilder: 1. Hotel-rommet var overfylt den første kvelden. Flere ble sendt bort av resepsjonen, og det var trengsel i gangen. Ingen tvil om at vi måtte finne et nytt møtested! 2. Fra kveld 2, ble arrangementet flyttet til Søpavillonen. 3. Den første sabbats-samlingen for nye venner fra kampanjen ble godt besøkt. 4. Det var et godt fellesskap med både fysisk og åndelig føde.

14 Møtereferatene fra møteserien Hva vil fremtiden bringe?, var svært etterspurt. Kanskje er det kjent stoff for en del av dere, men vi har valgt å sette dem på trykk likevel, så dere kan følge med i det som blir presentert. Dette vil bli et fast innslag i LV-nytt fra nå av. Håper det vil bli til velsignelse! Oppfølgings- arbeid: Fra modellen vi finner for evangelisk virksomhet i Apostlenes Gjerninger, ser vi viktigheten av et godt oppfølgingsarbeid. Vi gleder oss over de rapportene vi får fra dem som følger opp etter møte-seriene som er blitt holdt det siste året - og har lyst til å dele noen av disse velsignelsene med dere: Holland: Marian Pel holder jevnlige Bibelstudier med en gruppe i Rotterdam og Dordrecht. Det er fortsatt mennesker som deltar på disse samlingene. I begynnelsen av dette året gikk to ungdommer som kom til møteserien i Rotterdam, i dåpens vann. Kenya: Emmanuel Kaingo gjør et godt oppfølgingarbeid i Kenya, sammen med lokale Bibelarbeidere. De holder vekkelses-møter og har jevnlig Bibelundervisning. Sveits: Lena og Mario Clerc har Bibelstuder hver uke med nye venner fra møte-serien i Bern, kombinert med besøksarbeid. Tyskland: SDA menigheten i Möckern har Bibelstudie-grupper, som blir trofast besøkt av nye venner fra møte-serien. Danmark: Stine Gro arrangerer sabbatsettermiddags-samlinger hver uke i København, kombinert med besøksarbeid og personlige Bibelstudier. Vi er takknemlige for at Christine Kellmann har bestemt seg for å hjelpe til med oppfølging-arbeidet i Danmark fram til Sommerleiren i Juli. Mange flere er uten tvil involvert oppfølgningarbeidet. La oss be for dem, og alle som på forskjellige måter er engasjert for å spre Bibelens budskap! Første del av foredrag 1, dansk tekst: PROFETISKE SYMBOLER OG FREMTIDEN FOR DENNE VERDEN Tiden går... Hvad har fremtiden at byde os? Dette spørgsmål stiller millioner af mennesker i vort samfund i dag. Terrorisme, en usikker økonomi, moralsk forfald Hvor ender vi henne? Hvad kan vi se frem til? Hvad kan vi forvente af den nærmeste fremtid? Der er et svar på spørgsmålene og den usikkerhed, som gennemtrænger vor verden i dag. Hvad vi ser i nyhederne i dag, var forudsagt for mange hundrede år siden, ja, endog morgendagens overskrifter er forudsagt. Gådefulde symboler, mystiske tal og fascinerende fantasier! Alt er åbenbaret i den profetiske del af Bibelen. Disse åbenbaringer er nu i hænde på millioner af mennesker over hele verden. Hvad er det for specielle budskaber? Har de virkelig nogen betydning for os i dag? Seminar i bibelske profetier Mange tror, at Bibelen er en kedelig gammel bog. Andre nyder fortællingerne og det historiske i den, men kan ikke se dybden af, hvad denne bog indeholder. Hensigten med dette seminar i bibelske profetier er, at give dig indblik i dette spændende spørgsmål: Hvad har fremtiden at byde? Lad os først klart definere, hvad vi mener med et studium i bibelske profetier. Bibelen: Bibelen består af 66 individuelle bøger skrevet over en periode på 1500 år. Bibelen er skrevet af 35 forskellige forfattere på tre forskellige kontinenter. Til trods herfor har Bibelen sammenhæng og danner en utrolig enhed. Lærde er forundret over harmonien i Bibelen, når de betragter de meget forskellige omstændigheder, kulturer, religioner og tidsperioder, som forfatterne levede i. Mange konkluderer, at påstanden om, at Bibelen forklarer sig selv er berettiget. 2 Peter 1:21 for ingen profeti har nogen sinde lydt i kraft af et menneskes vilje, men drevet af Helligånden har mennesker sagt det, der kom fra Gud. Profetier: Definitionen på en profeti er meget enkel: Forudsigelse af fremtidige hændelser. Forudsigelse af begivenheder, som endnu ikke er sket. Mange ved ikke, at 30% af Bibelen er profetier. Dette faktum adskiller Bibelen fra andre religioner. Skrifterne fra Muhammed, Buddha, Confucius og andre indeholder ikke profetier. Bibelske profetier stadfæster Bibelen som en sand og pålidelig bog. For at kunne forudsige fremtiden, må du kende fremtiden. Bibelens Gud præsenteres af profeterne gennem profetierne som den, der kender fortiden, nutiden og fremtiden! Es 46:9, 10 Husk, hvad der skete tidligere, for længe siden! For jeg er Gud, der er ingen anden, jeg er Gud, der er ingen som jeg. Fra begyndelsen har jeg forkyndt fremtiden, i fortiden det, der endnu ikke var sket. Nu siger jeg: Min beslutning står fast,alt det, jeg vil, gør jeg. Måske er du stadig ikke overbevist om dette, men jeg vil udfordre dig til at sætte Bibelen på prøve. Gennem dette studium vil vi lære spændende ting om den nære fremtid. Vi vil også se, hvordan Gud har en interesse i vore personlige liv. Det er vigtigt at forstå, at Gud ikke kun forudsiger fremtiden, men at han også kontrollerer fremtiden. Hvem anden end ham kan vi stole fuldt og fast på? Han skabte os og har det bedste i tanke for vor nuværende og fremtidige tilstand. Hvorfor studere bibelske profetier? Vigtigheden af at studere profetierne bliver overset i verden i dag, men det er nødvendigt for at få en korrekt forståelse af Guds ord. I begyndelsen af den sidste bog i Bibelen Johannes Åbenbaring læser vi følgende løfte: Åb. 1:3 Salig er den, som læser op, og de, som hører profetiens ord og holder fast ved det, der står skrevet i den; for tiden er nær. En velsignelse er lyst over dem, der studerer Johannes Åbenbaring. Gennem vort profeti-studium vil vi se på dele af denne bog sammen. Der er faktisk to bøger i Bibelen, som stort set omhandler profetier. Det er Daniels bog og Johannes Åbenbaring. Den ene er i det Gamle Testamente og den anden i det Nye Testamente. Lad os kaste et hurtigt blik på bøgernes baggrund.

15 Daniels bog: Daniels bog er skrevet med det gamle Babylon som baggrund. Daniel var en ung jøde, som blev taget til fange og ført til Babylon af kong Nebukadnesars hær. Dette skete i 605 f.kr. Jerusalem var tilintetgjort og den jødiske nation underlagt babylonisk herredømme. I det første af kong Nebukadnesars angreb, som blev efterfulgt af yderligere to angreb, tog kongen mange jøder til fange. De skulle tjene i hans rige. Daniel blev udvalgt blandt fangerne til at tjene kongen på slottet. Dette skyldtes den intelligens, som babylonerne fik øje på i denne unge mand. Du kan læse mere om dette i første kapitel af Daniels bog. Gennem mange år tjener Daniel den babyloniske konge, men han hverken glemmer eller fornægter sin sande konge i himlen. Profeten Daniel udviser trofasthed og karakterstyrke midt i en hedensk nation. Vi husker alle historien om Daniel, der kastes i løvekulen, blot fordi han ikke vil fornægte sin Gud. Herren tog vare på Daniel gang på gang. Herren gav ham drømme og syner om fremtiden. Mange af Daniels profetier er særligt rettet til vor tid, og Jesus anbefaler os at studere denne bog. Daniel 12:4 Og du, Daniel, skal holde ordene skjult og forsegle bogen til endetiden. Mange skal flakke om, men kundskaben skal blive stor. Matt 24:15 Når I derfor ser Ødelæggelsens Vederstyggelighed, som der er talt om ved profeten Daniel, stå på hellig grund den, der læser dette, skal mærke sig det! Johannes Åbenbaring: Johannes Åbenbaring er skrevet af Johannes. Dette er den selvsamme Johannes, som var en af Jesu disciple i de 3½ år, som Jesus virkede. Efter Jesu korsfæstelse, genopstandelse og himmelfart, prædikede Johannes sammen med de andre disciple og apostle budskabet om en frelser til den daværende kendte verden. Mange tog imod dette budskab med glæde og håb, mens andre var bitre modstandere af denne såkaldte nye bevægelse. Disciplene blev forfulgt og ofte jaget som vilde dyr af de religiøse ledere. Johannes var en af dem, og han blev taget til fange og kort efter forvist til øen Patmos, hvor han levede resten af sine dage. Johannes var nu en gammel mand, og han havde levet et liv i tjeneste for den, han elskede højst. Mens denne ensomme skikkelse sidder på øen langt væk fra hjem, venner og familie, hører han pludselig lyden af en basun bag sig. Kristus viser sig i et syn og åbenbarer mange fantastiske ting til sin elskede discipel. Åbenbaringerne, der blev givet til Johannes, strækker sig over en tidsperiode fra hans levetid til verdens ende. Åb 22:10 Og englen sagde til mig: Forsegl ikke profetiens ord i denne bog, for tiden er nær. Den grundlæggende profeti Gennem dette studium, vil vi fokusere på profetierne, som direkte omhandler os, der lever i denne spændende tid af jordens historie. For at forstå de profetier, der går i opfyldelse for vore øjne, må vi forstå endetids-profeten Daniels første store profetiske syn. Denne profeti lægger fundamentet for alle følgende profetier. For at forstå efterfølgende profetier, må vi starte med begyndelsen. De begivenheder, som danner optakt til profetien, er yderst bemærkelsesværdige. Dan 2:1-6 I sit andet regeringsår havde Nebukadnesar en drøm; han blev grebet af uro og kunne ikke falde i søvn igen. Så befalede kongen, at mirakelmagerne, besværgerne, troldmændene og stjernetyderne skulle tilkaldes, for at de kunne fortælle kongen, hvad det var, han havde drømt. De kom og trådte frem for kongen. Kongen sagde til dem: Jeg har haft en drøm, og jeg er fuld af uro, fordi jeg ikke forstår drømmen. Stjernetyderne sagde til kongen på aramaisk: Kongen leve evigt! Fortæl os drømmen, herre, så skal vi tyde den. Kongen svarede stjernetyderne: Dette er min faste beslutning: Hvis I ikke kan gengive drømmen for mig og tyde den, skal I sønderlemmes og jeres huse lægges i grus. Men hvis I kan fortælle drømmen og tyde den, skal I modtage gaver og foræringer og store æresbevisninger af mig. Altså: fortæl mig drømmen og tyd den! Dan 2:12, 16, 17 Da blev kongen meget vred og harmfuld og befalede, at alle Babylons vismænd skulle tilintetgøres.. Så gik Daniel til kongen og bad om at få en frist, så han kunne tyde drømmen for kongen. Daniel gik nu hjem og satte sine venner, Hananja, Mishael og Azarja, ind i sagen. Dan 2:19-23 Da blev hemmeligheden åbenbaret for Daniel i et nattesyn, og Daniel priste himlens Gud. Han sagde: Lovet være Guds navn fra evighed til evighed, ham tilhører visdommen og styrken. Han lader tider og tidsrum skifte, han afsætter konger og indsætter konger; han giver vismændene visdom og de forstandige forstand.han åbenbarer det uudgrundelige og skjulte, han kender det, som er i mørket, hos ham har lyset sin bolig.jeg takker og lovsynger dig, mine fædres Gud, for du har givet mig visdom og styrke; nu har du kundgjort mig det, vi har bedt dig om, du har kundgjort os svaret til kongen. Drømmen Dan 2:31-35 Du så en mægtig billedstøtte, konge; den var stor, og dens pragt var overvældende, som den stod foran dig; den var frygtindgydende at se på. Billedstøttens hoved var af fint guld, dens bryst og arme var af sølv, dens mave og hofter af kobber, dens ben af jern, og dens fødder dels af jern, dels af ler. Mens du så på den, blev en sten revet løs, men ikke ved menneskehånd; den ramte billedstøttens fødder af jern og ler og knuste dem. Derefter knustes på én gang jernet, leret, kobberet, sølvet og guldet; det blev ført bort af vinden som avner på en tærskeplads om sommeren og var sporløst forsvundet. Men stenen, der ramte billedstøtten, blev til et stort bjerg, der fyldte hele jorden. LV-informasjon: Norge / Internasjonalt: Stiftelsen Levende Vann, Daniel and Silvia Pel, Bølbekkvn. 8, 2860 Hov, Norge danielsilvia@combitel.no Tlf.: / Mob.: Postbanken (kun Norge): DNB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norge: Konto-nummer: IBAN-nummer: NO Swift-kode: DNBANOKK Danmark / Internasjonalt: Stiftelsen Levende Vann, Stine Gro Struksnæs, Solberg, 3522 Bjoneroa, Norge stinegro78@hotmail.com Tlf.: / Mob.: NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK Konto-nummer: IBAN-nummer: DK Reg.nr.: Swift-kode: NDEADKKK

16 Evt. retur: Stiftelsen Levende Vann, Daniel og Silvia Pel, Bølbekkvn. 9, 2860 Hov, Norge. Spesiell gjestetaler: Ved Guds nåde har det lykkes oss å få den erfarne forkynneren MAURICE BERRY til Norge. Fra en meget broket bakgrunn i Detroits kriminelle gjenger, kalte Gud ham til å være Sitt spesielle redskap. Hans sterke trosopplevelser griper både unge og eldre. Han har et rikt reportuar, fra evangelisme til dyptgående profetier og oppdatert informasjon om hvordan de oppfylles idag. Sentralt står likevel hans vitnesbyrd om en levende Gud og Hans levende Ord, som har makt til å forvandle de mest håpløse. Tid: juli, 2006 Sted: Leirstedet Vatnar, mellom Notodden og Bø i Telemark. Pris: 650,-(seng) 400,-(telt) for hele treffet, mat inkludert. Barn under 12 år: Halv pris. Stine Gro Struksnæs og Silvia Pel står ansvarlig for aktiviteter og møter for barna. LEVENDE VANNs SOMMERLEIR! Veiledende program: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: >:Innkvartering 18.00:Kveldsmat 19.30:Møte, Maurice 07.00:Andakt 07.30:Frokost 09.30:Møte, Daniel 11.00:Møte, Maurice 13.00:Middag 14.00:Avreise Lifjell. Fjelltur 18.00:Kveldsmat 19.30:Møte, Maurice 07.00:Andakt 07.30:Frokost 09.30:Møte, Maurice 11.00:Møte, Abel 13.00:Avreise: Gate-misjon Nistepakke :Stand med sang, utdeling, appeller :Middag 19.30:Møte, Maurice Ring (+47) / (+47) (mobil) for påmelding! 07.00:Andakt 07.30:Frokost 09.30:Bibelstudie, Abel 11.00:Møte, Maurice 13.00:Middag 14.30:Tur 16.30:Møte, Daniel 18.00:Kveldsmat 19.30:Sang, vitnesbyrd :Andakt 07.30:Frokost 09.30:Møte, Maurice 11.00:Møte, Daniel 13.00:Middag >:Pakking, vasking, avreise... velkommen!