Nummer årgang. Barna er også med på høstkonferansen. Fra venstre: Tiril, aktivitetsleder Cathrine, Solveig og Agnes.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nummer 4 2004 10. årgang. Barna er også med på høstkonferansen. Fra venstre: Tiril, aktivitetsleder Cathrine, Solveig og Agnes."

Transkript

1 Nummer årgang Barna er også med på høstkonferansen Fra venstre: Tiril, aktivitetsleder Cathrine, Solveig og Agnes.

2 INNHOLD Leder s 3 Innkalling til årsmøte s 4 Velkommen til Stavanger s 5 Referat fra Høstkonferansen s 6 Velkommen til Hurdal s 9 Tett på s 10 Å leve med RP s 12 En god hjelper og venn til mosjon og glede! s 13 Hederspris s 14 Nytt fra forskning s 15 Ridderrennets Venner s 19 Fritt fall s 20 Klatrekurs s 21 Kurstilbud s 22 RP-foreningens kalender..... s 23 Sats og trykk: PDC Tangen Lay-out: Øystein Kleven Ombrekking: Beate Solem (NBF) Opplag 620 stk. ISSN Leder: Anne Berit Gransjøen Tlf / Nestleder: Ole Chr. Lagesen Tlf / Kasserer: Grethe Lunde Tlf / Sekretær: Bernt Elde Tlf / Styremedlem: Håkon Gisholt Tlf / varamedlem: Elisabeth Jensen 2. varamedlem: Marit Crawfurd RP-Nytt Redaktør: Bernt Elde RP-Nytt fås i sort/hvitt, lyd og elektronisk. Bladet utgis 4. ganger i året. Adresse: RP-foreningen i Norge Majorstuveien 17 Boks Oslo Kto. nr.: Organisasjonsnr.: Tlf E-post: Internett: Meldinger om skifte av navn, adresse osv. gis til Bernt Elde på telefon eller e-post Det samme gjelder hvis du ønsker bladet i et annet format. Informasjonsmateriell: RP-håndbok og RP-video kan bestilles på tlf eller e-post:

3 RP-NYTT 4/2004 LEDER 3 Jeg har RP, men hvilken genfeil er ansvarlig i mitt tilfelle? Av Ole Christian Lagesen, nestleder Det siste tiårets forskning har ettertrykkelig slått fast at RP ikke skyldes en, men mange, forskjellige genfeil. Til nå er det funnet innpå 50 forskjellige mutasjoner som alle gir det samme kliniske resultat: Synscellene i netthinnen svekkes og dør. Ytterligere innpå 100 genfeil har utvikling av RP netthinnesvikt som en av flere konsekvenser. Men det er de færreste som kjenner SIN genfeil. Til nå har det, også i de ledende forskningsland, vært for vanskelig og kostbart å gjennomføre slike tester som et rutinetilbud til RP-pasienter, og som en ytterligere konkretisering av diagnosen. Men en slik gentypifisering er viktig, av flere grunner, også allerede nå, før eventuelle genterapier foreligger. Presis informasjon om hvilken genfeil det gjelder, vil gi vesentlig bedre grunnlag for genetisk veiledning overfor den enkelte. Det vil også kunne gi en langt mer nøyaktig prognose for hva som kan være sykdommens utvikling, over tid og i symptomer. Innsikt i hvilken genfeil man har, vil også være nødvendig for å kunne velge ut deltakere til en vesentlig del av de kliniske utprøvninger av framtidige behandlingstilbud, og endelig vil det være viktig for å kunne tilby den riktige behandling til den enkelte pasient når slike behandlinger, i mange tilfelle nødvendigvis tilpasset genfeilens karakter, foreligger en gang i framtiden. Det er på denne bakgrunn Retina Internationals kongress i sommer drøftet muligheten for å støtte et prosjekt som tar sikte på å utvikle en datateknologi som kan sørge for effektiv, rimelig og lett tilgjengelig gentesting. Kjernen i prosjektet, ledet av professor Rando Allikmets på Columbia-universitetet i USA, og med et medisinsk dataselskap i Estland som medarbeider, er å lage en diagnostiseringsbrikke som inneholder de fleste kjente RP-mutasjonene. DNA-materiale fra en RP-pasients blodprøver skal datateknologisk måles, screenes, mot diagnosebrikken, og resultatet skal etter planene kunne foreligge i løpet av et døgn, og til overkommelige priser. Det har vært snakk om fra 1500 til kroner pr. prøve. Utviklingen av diagnosebrikken vil ta omlag 2 år, og koste omlag 1,5 millioner kroner. Som oppfølging tenker man seg en internasjonalt tilgjengelig database, der man integrerer klinisk og genetisk innsikt, og der den enkelte kan få adekvat oppfølging og veiledning på basis av den genetiske kunnskap som avdekkes. En rekke av medlemsorganisasjonene i Retina International har nå engasjert seg i å skaffe midler til prosjektet, og det hele samordnes gjennom RI sentralt. Det blir første gang en rekke lands RP-organisasjoner samhandler

4 4 INNKALLING TIL ÅRSMØTE RP-NYTT 4/2004 på denne måten. Det er lett å se at prosjektet kan støte på problemer og hindringer underveis, men når og hvis det lykkes er gevinsten for RP-forskningen og de framtidige behandlingsmuligheter meget stor. RP-foreningen i Norge har som kjent et forskningsfond, som har økt jevnt og sikkert de senere år. Foreningens økonomi har også i år utviklet seg ganske gunstig, riktignok særlig på grunn av automatinntekter som vil bli vesentlig mindre om kort tid. Betydningen av å kunne bestemme den enkeltes genfeil er så stor, og diagnosebrikken så lovende, at også vi er positive til prosjektet. Vi vil vurdere endelig bidrag til prosjektet så snart ytterligere detaljer foreligger, og RI kommer tilbake med den detaljerte finansierings- og gjennomføringsplan. Innkalling til årsmøtet 2005 Av Anne Berit Gransjøen Tid: Lørdag, 5. mars 2005, kl Sted: Rica Forum Hotell, Stavanger. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være styret i hende senest 23. januar Forslag på medlemmer til verv må være valgkomiteens leder i hende innen 23. januar Forslag meldes til: Atle Lunde Hjelmelandsgate 62, 4012 Stavanger Tlf , mobil E-post: Følgende personer står på valg: Styret Leder: Anne Berit Gransjøen, på valg for 1 år. Styremedlemmer: Ole Christian Lagesen, gjenstående 1 år. Bernt Elde, på valg for 2 år. Grethe Lunde, gjenstående 1 år. Håkon Gisholt, på valg for 2 år. 1. varamedlem: Elisabeth Jensen, på valg for 1 år. 2. varamedlem: Marit Crawfurd, på valg for 1 år. Valgkomité Leder: Atle Lunde, på valg for 1 år. Medlemmer: Arild Øyan, på valg for 1 år. John Gustav Moe, på valg for 1 år. Varamedlem: Åse Line Leer, på valg for 1 år. Fullstendig saksliste for årsmøtet samt øvrig program for helgen mars 2005, kommer i RP-Nytt nr. 1, 2005.

5 RP-NYTT 4/2004 VELKOMMEN TIL STAVANGER 5 Velkommen til Stavanger! Av Atle Lunde Til våren er det Stavangers tur til å ha den store æren av å avholde RPforeningens årsmøte. Ja, dette har vi venta på så lenge ja så lenge. Norges oljehovedstad vil være beredt til å ta imot en så celeber gjeng som RPforeningens medlemmer er. Vi fra Rogaland gleder oss til å treffe dere alle i vår kjære by. Stavanger er en gammel og ærverdig by, men har også det urbane som skal til for å bli en spennende by for alle. Sentrum er preget av småhusbebyggelse, noe som gir den et småbyaktig preg. En vandring gjennom gamle Stavanger er en opplevelse i seg selv. På veien kan en stikke innom forskjellige museum som Hermetikkmuseum, Sjøfartsmuseum og ikke minst det nye Oljemuseum. Midt i byen ligger Domkirken. Et ærverdig bygg fra 1125-tallet med utsikt over torget der livlig handel med frukt og grønnsaker har vært bedrevet siden byen ble til. Fisketorget ligger rett nedenfor, helt innerst i Vågen der en kan finne de fristelser havet kan gi. Men en må ikke glemme det utrolige utelivet. Bare på en omkrets av noen hundre meter kan en velge fra nærmere 100 steder med utsøkt mat og drikke. Puber og barer ligger tett i tett rundt Vågen. Her er det bare å sette i gang å utforske atmosfære og kulinariske opplevelser. Hotellet vi har valgt ligger rett utenfor Stavanger. Det er byens nyeste og best tilgjengelig for synshemmede. Rett utenfor døren ligger Mosvannet med en tursti på ca. 3 km. Fin løype både for tobeinte og firbeinte. Flybussen stopper 50 meter fra døren. Så her skal alt være lagt tilrette for alle og enhver. Med denne lille beskrivelsen av vår fine by håper vi at du tar turen til årsmøtet mars 2005 og får med deg en liten opplevelse på kjøpet.

6 6 HØSTKONFERANSEN RP-NYTT 4/2004 Referat fra høstkonferansen på Hurdal september 2004 Av Elisabeth Jensen På Høstkonferansen i år stilte 73 voksne og 7 barn i alderen 7 til 14 år. I tillegg var det 3 spesielt inviterte; Sigmund Spetalen og to fra Retinitis Pigmentosa gruppen i Dansk Blindesamfund. Det var 12 personer som ikke hadde vært med på høstkonferansen før. Fredag startet med informasjon fra styret om RP-foreningens strategiske plan et resultat av den idèmyldringen som ble gjort på fjorårets høstsamling. Styret ønsker å samle ideene i en strategisk plan inneholdende 5 hovedtema. Planen har et perspektiv på 5 år. Hovedtemaene er: Informasjonsarbeid forskning likemannsarbeid pådrivervirksomhet økonomi. Mye er gjort eller gjøres allerede. RP-Nytt har endret layout og åpnet for leserinnlegg. Håndboka er lagt ut på hjemmesidene og blir jevnlig oppdatert. Informasjonsmateriellet vårt er under stadig utvikling. Styret har hatt felles møter med LMBB foreningen og Norges Blindeforbund. RP-foreningen er representert ved flere internasjonale konferanser og møter. Den avholder nasjonale konferanser og regionale samlinger. Vi søker økonomiske midler fra Helse og Rehabilitering til ulike prosjekter, tar inn annonser i RP-Nytt og søker likemannsmidler fra Sosialog Helsedirektoratet. Andre delmål blir laget under hovedtemaene. Disse er under utarbeiding. Ole Christian Lagesen presenterte så RP-foreningens veileder. Veilederen er en samling av informasjon, rutiner og praktiske tips. Den er ment som en hjelp i styremedlemmers daglige arbeid, og kan i tillegg være en hjelp for andre, slik som fagrådet, valgkomiteen, regnskapsansvarlig og andre. Styret har en plan for å holde veilederen oppdatert, og har fordelt ansvar mellom styremedlemmene. Styret presenterte veilederen ved Retina Internationals konferanse i Nederland, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Også informasjonsvideoen ble presentert, noen større RP organisasjoner fikk en gratis kopi, og informasjon om at den nå er tilgjengelig til å kunne legges ut med ulik nasjonal språkdrakt. Rikshospitalets og Ullevåls øyelegeavdelinger er slått sammen, og RPforeningen var til stede ved åpningen ved Brynjulf Norheim og Ole Christian Lagesen. Ledelsen av avdelingen var svært fornøyd; diagnostisering og behandling er forbedret. Men arealet avsatt til forskning er langt fra ferdig-

7 RP-NYTT 4/2004 HØSTKONFERANSEN 7 stilt og mangler elementær utrustning som ventilasjon og vasker. Det ser derfor ut til å være et påfallende sprik i økonomisk mulighet mellom behandling/diagnostisering og forskning. RP-foreningens mobilitetsvideo er forsinket, det mangler noe teknisk bearbeiding samt et siste opptak med demonstrasjon av en såkalt Tracker: Et GPS system med digitalt kart slik at det er mulig å orientere seg med stor detaljgrad bl.a. i bybilder. Men videoen vil være klar i løpet av høsten og vil gi innsikt i hva problemene med mobilitet vil si for personer med RP, og hva som kan gjøres for å overkomme disse problemene. Målgruppen vil være personer med RP, nye med RP diagnose, pårørende, nærmiljø, samt alle andre med behov for denne innsikten. Fredags kveld var deretter fri for å melde seg på lørdagens aktiviteter, samt pleie gamle og nye vennskap. En av de erfarne Hurdal-deltakerne inviterte de nye på omvisning i senteret. Lørdag opprant med pøsregn. Vi håpet alle det ville gi seg før vi skulle ut. Vi startet friskt: Ole Christian refererte det nyeste på forskningsfronten. Hovedkonklusjonen ble klar fra starten: Det er ikke mye nytt, referatene fra ARVO og Retina International som sto i RP-Nytt nr. 3 dekker det meste. Generelt kan det sies at forskning på aldersrelatert macula degenerasjon får mye mer midler enn forskning på RP, rett og slett fordi de store farmasøytiske industriene ser mer penger i dette og derfor satser her. Gjennombrudd i macula-forskning vil likevel kunne vise seg svært nyttig for RP-forskning, siden vi vet at sykdommene har mange fellestrekk. Også macula viser seg sannsynligvis å være genetisk betinget. Det er funnet et protein som utvikles av tappene og som holder liv i stavene; hvis forskerne kan finne ut hvorfor produksjonen av dette proteinet i tappene stoppes, vil vi kanskje forstå mer. Forskningsfrontens største problem nå er pengemangel. Kliniske forsøk med personer koster 1 2 mill. dollar og dette er bare sikkerhetsundersøkelser, deretter kommer fase 2 og 3, nemlig å vise at middelet faktisk virker slik det er tenkt i liten (opp mot 100 personer) og stor skala. Derfor er det mange som jobber hardt med å få tak i penger for å prøve ut sin teori i praksis. Det foregår en hemmelig, større klinisk utprøving på Harvard universitetet, og resultatene av denne forventes å bli presentert i fagtidsskrift i oktober. Ryktene sier at det hemmelige medikamentet er kostholdstilskuddet DHA. DHA er en umettet Omega-3 fettsyre, kjent også for å hjelpe mot hjerte/ karsykdommer. DHA finnes i feit, hvit fisk, tran og mange ulike fiskeoljeprodukter. DHA er til stede i netthinnen, og derfor tror man denne kan ha en hemmende effekt på utvikling av RP. Når resultatene blir offentliggjort, vil disse bli formidlet medlemmene.

8 8 HØSTKONFERANSEN RP-NYTT 4/2004 Så fortalte Unn Ljøner Hagen om likemannsbegrepet og hva dette omfatter. En likemann er en som selv er synshemmet og som har bearbeidet sine følelser og funnet frem til praktiske hjelpemidler. Likemannen bruker sine erfaringer til å være en hjelp og støtte for nyblinde og svaksynte, og gir eksempler på hvordan man skal klare å leve livet med den diagnosen man har fått. Likemenn har større mulighet til å nå gjennom til den rammede fordi de selv har vært i situasjonen, i motsetninger til f.eks. helsepersonell. De har kunnskap om rettigheter, eller vet hvor de skal finne informasjon. Likemenn brukes også i synspolitiske tiltak, og kan hjelpe til med å få hjelpeapparatet i kommunen i sving, eller dra sammen med hjelpeapparatet på hjemmebesøk. Spesielt egnede likemenn kan brukes på sykehusene for å støtte personer som er blitt blinde som følge av ulykke. Det er utdannet likemenn med innvandrerbakgrunn for å nå gruppen av svaksynte/ blinde innvandrere. Norges Blindeforbund har satt likemannsbegrepet i system og tilbyr kurs. Likemenn skal være empatiske, ha intellektuell og følelsesmessig intelligens, kunne takle følelsesmessige situasjoner, være villig til å dele erfaringer, informasjon og kunnskap og ha en evne og vilje til egen videreutvikling. Likemenn blir knyttet til Blindeforbundet ved tilknytningskontakter, men får ikke betalt og er derfor frivillige. Overfor Høstkonferansen påpeker Hagen at det mangler likemenn med RP, og oppfordrer foreningen til å bruke Blindeforbundets skoleringsopplegg og eventuelt inngå samarbeid. Etter foredraget til Unn Ljøner Hagen, var det to parallelle sesjoner: Ole Christian snakket mer om forskning, og Øyvind Myrvold fortalte om Ridderrennets venner. Han viste en video om rennet og kunne svare på spørsmål. Etter lunsj var det på med regnhyre og ut i øs-pøs. Vi kunne velge mellom lydgeværskyting (innendørs! Instruktør Arne Tømta), natursti med oppgaver (disse krevde sin mann og kvinne! Forfatter: Håkon Gisholt), kanopadling (spesiell opplevelse å padle i pøsende regn. Instruktør Vibeke Bernts), tademsykling (på eget ansvar!), prøve førerhund (her var det mange interesserte! Hundene Ibbe, Ifa, Keiser og Karat og trenerne AnnSofi Engelund Evensen, Anett Vardal og Hans Petter Gamborg Nilsen, alle fra Norges Blindeforbunds Førerhundskole). Kommentar fra Lars Joakim, en av ungdommene: Lydgeværskyting er kjempegøy! Bra aktivitet for svaksynte! Etter å ha tørket, varmet vi oss med lattersalver utløst av stand-up komikeren Lars Weimoth. Han tok oss med i sine samtaler med norske A-kjendiser, hvor Nils Arne Eggen ga råd til fotballlaget Real Pigmentosa, og Odd Karsten Tveidt rapporterte engasjert fra demonstrasjonen på Majorstua, med fektende hvite stokker og glefsende førerhunder.

9 RP-NYTT 4/2004 VELKOMMEN TIL HURDAL! 9 Under middagen delte Anne Berit ut RP foreningens 2. hederspris til øyelege Sigmund Spetalen: Et grafisk trykk kalt Lampelys av Giske Sigmundstad. Etterpå var det uformelt, sosialt samvær i stuene. Søndag var det tid for ettertanke og refleksjon. Rune Gustavsen formidlet sine følelser og tanker gjennom å dele sin svært tragiske opplevelse med oss. Gustavsen mistet flere nære familiemedlemmer i en trafikkulykke for halvannet år siden. Gjennom enkel monolog og musikk fortalte han om sorg, fortvilelse, sinne, men også bearbeidelse, samhold, vennskap, håp og livsglede. Jeg snakket med flere av de nye deltakerne i løpet av helgen. De uttrykte glede over å være i fellesskap med andre med RP, og å få mulighet til å knytte kontakter og dele erfaringer. Barnegruppen hadde det som vanlig helt topp, aktivitørene skaper glede og samhold blant barna. Ungdommene går som alltid litt sine egne veier, og har sine egne aktiviteter. Så takk for en fin høstsamling! Velkommen til Hurdal! Av Tiril, 8 ½ år Her perler vi, tegner, maler, fletter hår og belter, og er på skattejakt. Ute leker vi har n, går på standa og hopper på trampoline. Det er morsomt å leke med rullestoler og springe rundt i hele lokalet; gangene, trappene og heisene. Vi leker på treningsrommet. Vi har barnevakter og det er morsomt. Det er TV her, vi så på Spice-jentene. Om morningen spiser vi frokost med masse forsyne seg selv. Så har vi lunsj med forsyn selv seg med masse god mat og dessert. Om kvelden har vi middag med servert mat og kjedelige taler. Det er trist å dra derfra fordi det er så gøy der!

10 10 TETT PÅ RP-NYTT 4/2004 Tett på: Bedir Yiyit Av Bernt Elde Bedir Yiyit er 30 år, kommer opprinnelig fra Tyrkia, men er nå bosatt i Våler i Østfold. Bedir jobbet på en restaurant på turiststedet Marmaris i Tyrkia. Der ble han kjent med Eva, som var på ferie. Hun inviterte ham med til Norge, og hjalp han slik at han får være her. Da jeg kom til Norge for fire år siden visste jeg at jeg hadde en øyesykdom som het Retinitis Pigmentosa, at et av symptomene var dårlig mørkesyn, og at det ikke fantes behandling for sykdommen. Det hadde jeg fått vite av en øyelege i Tyrkia, forteller Bedir. Jeg hadde også nedsatt hørsel, men jeg fikk digitalt høreapparat først etter at jeg kom til Norge. Noe av det første jeg gjorde etter at jeg kom hit, var å begynne på skole for å lære norsk. Det var ikke helt enkelt, jeg hadde ikke høreapparat eller synshjelpemidler den første tiden, sier han. etter en måneds venting kom han til Huseby, og etter det begynte ting å ordne seg. Da jeg så etterhvert ble medlem i Norges Blindeforbund, RP-foreningen, Døvblindeforeningen, og fikk besøk av synskontakten i kommunen, fikk jeg masse hjelp. Det ble mye lettere med skolearbeidet etter at jeg fikk lese-tv og datautstyr. Etter hvert begynte Bedir å søke etter jobb, men det var ikke lett å få noe. Han gikk fremdeles på skole, og ønsket å jobbe om kveldene og i helgene. Men til slutt fikk han gjennom kjente jobb på en restaurant, en jobb han hadde i Etter to-tre måneder fikk jeg besøk av en sosial- og besøkskontakt fra Norges Blindeforbund. Da han hørte at jeg også hadde hørselsproblemer, anbefalte han meg å ta kontakt med Andebu døvblindesenter. Jeg fikk beskjed om prøve å få en time hos øyespesialist på Huseby. Der viste det seg å være 6 7 måneders ventetid, og jeg kunne ikke regne med å få hjelpemidler før de hadde fastslått min diagnose. Men Bedir var heldig. Allerede

11 RP-NYTT 4/2004 TETT PÅ 11 to år mens han gikk på skole. Som om ikke det var nok, var han også aktiv i organisasjonsarbeid og idrett i denne tiden. Han er bl.a. medlem av Moss Handikapidrettslag der han er aktiv med svømming og curling. I år begynte jeg å sykle tandem. Jeg hadde så vidt prøvd dette, hadde fått låne en 20 år gammel sykkel av en blind dame. Jeg meldte meg på til Ridderrittet i Son, men dagen før konkurransen gikk den gamle tandemsykkelen i stykker, forteller Bedir. Men han visste råd. Han visste at Ole Christian Lagesen hadde tandemsykkel, og spurte om å få låne den til konkurransen. Det fikk han, og siden Ole Christian likevel skulle selge sykkelen, ble det til at Bedir senere kjøpte den. Men først hadde han vunnet Ridderrittet! Ja, jeg hadde aldri trodd at vi skulle vinne konkurransen. Det var i alt 24 deltagere som stilte til start på den 30 km lange løypa. De andre deltagerne stilte i profesjonelle sykkeldrakter og sko, mens vi nærmest så ut som vanlige turister. Vi kom i mål etter 47 minutter, som seierherrer. Det er jeg stolt av, smiler Bedir. Det er ikke bare idrett som opptar Bedir. Han er med i styret i NBFs fylkeslag i Østfold, og i regionstyret i LSHDB (forening for døvblinde). Både i 2002 og 2004 var Bedir representant på nordisk ungdomslederkonferanse. På denne konferansen diskuteres ungdomspolitiske saker. Bedir er også leder for NBFs nettverksgruppe for innvandrere. Før jul i fjor var vi samlet på Hurdal til samkurs for innvandrere. Her kom ideen til å danne en egen innvandrergruppe i Norges Blindeforbund. Det er mange av de synshemmede innvandrerne som sitter hjemme og isolerer seg. De kjenner ikke til hvilke rettigheter de har, og språkproblemer gjør alt ekstra vanskelig. 14. januar i år ble Norges Blindeforbunds innvandrergruppe (NBFIG) stiftet. Vi har gått ut med informasjon over hele landet, men det er naturlig at de fleste av våre 25 medlemmer bor i Oslo området. Vi har medlemsmøter en gang i måneden, med forskjellige temaer hver gang. Det er mange nasjonaliteter representert, men vi prøver å bruke norsk som et felles språk, da får vi også språktrening. Historien om Bedir Yiyit viser at det nytter å stå på, og ikke gi opp! Bedir forteller at han trives godt i Norge, og han har ingen planer om å flytte tilbake til Tyrkia, det holder med en ferietur dit hvert år.

12 12 Å LEVE MED RP RP-NYTT 4/2004 Å leve med Retinitis Pigmentosa Av Karine Jørstad Jeg hadde aldri før hørt om sykdommen Retinitis Pigmentosa før jeg selv fikk diagnosen. Så lenge jeg har levd har min mormor alltid hatt dårlig syn, men jeg hadde aldri trodd det skulle skje meg. Men da jeg ble 16 år slo virkeligheten til, da fant de ut at jeg hadde arvet den samme sykdommen som min mormor hadde, nemlig Retinitis Pigmentosa. Når folk ser på meg ser jeg kanskje ut som en vanlig frisk ungdom, men det de ikke vet er at jeg er en av de ca som er rammet av Retinitis Pigmentosa her i landet. Det var da jeg var 16 år at jeg fikk diagnosen, og det skjedde på Haukeland sykehus i Bergen. Jeg skulle bare på en øyekontroll på Hamar sykehus fordi vi trodde jeg trengte briller, men ble så sendt videre til Bergen der jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått denne sykdommen. Det må ha vært den verste dagen i mitt liv. Å få beskjed om at en dag kan jeg risikere å bli blind var helt uvirkelig. Er det noe jeg har fryktet mest i livet etter døden, så er det å miste synet mitt. Å ikke kunne se verden og omgivelsene rundt seg, det kan ikke forklares. Jeg er nå 19 år og det har enda ikke gått opp for meg at synet mitt blir dårligere og dårligere for hver dag som går. Jeg må gå til jevnlig legekontroll, og hver kontroll er like skremmende. Hvor ille har det blitt? Den psykiske påkjenningen er enorm. Det som også er vanskelig er å få andre personer til å forstå hvordan det er å leve med denne sykdommen. Men jeg tror ikke at noen kommer til å forstå det samme hvor mye du prøver å forklare, for de kan ikke forstå det før de selv er i samme situasjon. Hver gang jeg blir kjent med nye folk og det etter hvert blir aktuelt å fortelle dem om min sykdom, reagerer de alle likt. De blir forbauset og synes synd på meg, men er det noe jeg ikke vil er det at de skal synes synd på meg. Det gjør saken bare verre for min del fordi jeg helst ikke vil bli minnet om temaet. Men det er ikke slik at jeg ikke setter pris på omtanken, for det gjør jeg. Men det eneste jeg vil er å få fjernet dette problemet så fort som mulig og ikke bruke min energi på å bekymre meg for hva som kan skje. Enkelte perioder i livet mitt takler jeg dette bra, for jeg greier å glemme at jeg har denne sykdommen, men de gangene tankene styrer litt for mye inn på tema, kan jeg rett og slett klikke. Det er mange ganger da min mor og far har vært fortvilet, for det eneste jeg gjør er å gråte og gråte, helt til jeg er helt utmattet og sovner. Dette har skjedd noen få ganger, men det er like ille hver gang. Det problemet har heldigvis avtatt litt med tiden, men grubler jeg for mye er det lett at følelsene tar overhånd.

13 RP-NYTT 4/2004 FØRERHUNDEN 13 Så som dere sikkert forstår er det veldig vanskelig for meg å godta at jeg har denne sykdommen, selv om jeg vet jeg må gjøre det en dag. For en dag vil denne sykdommen bli virkelig for meg, en dag vil jeg merke at synet mitt er i ferd med å svikte. Men som mange andre som har denne sykdommen håper jeg at de en dag skal finne en måte å kurere den på, og med tanke på all forskningen omkring denne sykdommen burde dette være mulig. Når kan dette skje? Jeg håper så fort som mulig En god hjelper og venn til mosjon og glede! Av Atle Lunde Selvfølgelig mener jeg førerhunden. Jeg har selv vært førerhundbruker i 5 år og stortrives med det. Noen av dere kjenner min lille labrador Donna. Skjønnere hund finnes vel ikke. Det er vel noe vi alle sier om vår egen hund. Ja, den blir som et lite barn. Helt utrolig. Det viser seg at vi som har RP er flittige førerhundbrukere. Mye skyldes nok at vi lettere får førerhund enn andre. RP er en sykdom som først tar nattsynet og så sidesynet. Dermed får en store bevegelsesproblemer når lyset forsvinner eller blir for sterkt. Dere kjenner dere vel igjen. For å unngå tapet av mobilitet under slike forhold får vi med RP lettere hund. Det er ikke å legge skjul på at RP er en progredierende sykdom, som blir et viktig moment når vi søker førerhund. Men så over til det kjekke. En førerhund er til god hjelp, men den er også en perfekt venn og kompis. Alltid like glad i deg, alltid like glad for å se deg, og viser deg alltid en hengivenhet uten sidestykke. Ja, jeg kan ramse opp en hel del områder der hunden er unik. Det er det som gjør forholdet mellom den syndshemmede og førerhunden så spesiell. Den er en hjelper og venn samtidig. Donna og jeg har daglig turer der felles mosjon er agendaen. Da får vi frisk luft og hyggelige stunder sammen. Treffer andre med hund, leker og nyter livet. Mitt behov for hund er primært mosjon, men selvfølgelig går vi til byen for å gå i bank, post osv. Også kafé besøk må til. Her treffer jeg gode venner over en kopp kaffe, og gjerne en liten godbit til Donna. Hun blir liksom et midtpunkt uansett hvor vi ferdes. Mange sier at de ikke ønsker hund fordi de blir så bundet. Ja, det kan nok hende, men hvem er ikke det til daglig. Vi har jo alltid så mye å gjøre som også er bindende. Men snu litt på flisa og se heller på de muligheter

14 14 HEDERSPRIS RP-NYTT 4/2004 hunden gir deg. Det vil som regel veie tyngre enn det å bli bundet til en venn. Hvis en har gode venner og familie rundt seg er det ingen problem med at andre kan passe hunden når du er på ferie eller er på plasser der det ikke er så greit med hund. De fleste synes bare det er kjekt å få passe en så veloppdratt hund. På vår høstsamling i år var Norges Blindeforbunds førerhundskole på Hurdal med 4 hunder slik at vi kunne prøve å gå i sele, men også få muligheten til å bli bedre kjent med det å ha hund og hva som må til for å få egen førerhund. Det var stor oppmerksomhet rundt hundene og spenningen var nok stor hos den enkelte når de skulle ut en tur. Jeg håper dere som prøvde fikk en liten aha-opplevelse og at mange flere av oss med RP tar i bruk dette fantastiske hjelpemidlet. Ring gjerne Norges Blindeforbunds Førerhundskole og få vite mer om det å få førerhund. Tlf Hederspris til øyelege Sigmund Spetalen Av Anne Berit Gransjøen Det er en kjensgjerning at mange øyeleger i vårt land ikke har god nok kunnskap om RP. Det er derfor av meget stor betydning for oss at vi får fremhevet de som har gjort en stor innsats på området. For å kunne hedre de fagpersonene i Norge som har og bruker sine kunnskaper på området RP, etablerte RP-foreningen i 2003 en hederspris. Som dere sikkert husker var det øyelege Ruth Riise som fikk foreningens hederspris Øyelege Sigmund Spetalen er en av de personene som fortjener å få heder for sin innsats. I vår begrunnelse for å gi RP-foreningens hederspris for 2004 nettopp til Sigmund Spetalen, ble følgende momenter framhevet: Når RP-foreningen på sin høstkoferanse skulle dele ut hedersprisen for 2004, ble valget enkelt. Vi som har diagnosen RP vet mye om hvor lite engasjement det er blant mange øyeleger. Vi har opplevd liten vilje til innsikt og menneskekunnskap. Slik har vi lært oss å finne våre venner. Gjennom ditt mangeårige arbeid ved Huseby kompetansesenter har vi lært deg å kjenne som en venn. Du har din oppmerksomhet på og vilje til innsikt i området RP. Mange har fått gle-

15 RP-NYTT 4/2004 NYTT FRA FORSKNINGEN 15 den av å ta del i kompetansen, fagkunnskapen og erfaringene dine. Du viser entusiasme og engasjement tar oss rett og slett på alvor. Sant og si er det ikke mange av ditt kaliber. Det er derfor en stor glede å kunne tildele deg vår hederspris for Prisen er et grafisk trykk laget av Giske Sigmundstad. Trykket bærer navnet Lampelys, som vi mener er en god beskrivelse på ditt arbeid. I sin takketale kom Sigmund Spetalen inn på hva som bl.a. hadde vekket hans interesse for RP. Han så at de som hadde fått diagnosen RP hadde store problemer med å forstå at synet var dårlig. Bevisstheten rundt sidesynet er på langt nær den samme som når lesesynet blir dårligere. Han så den ekstra utfordringen denne usikkerheten førte med seg og hvilke konsekvenser det kunne få for den enkelte. Han fortalte videre at disse personenes møte med øyelegene ofte ble lite informativt. Som regel fikk de beskjed om at de kom til å miste synet og at de måtte levere inn sertifikatet. Han så det som sin oppgave å gi nettopp disse personene korrekt informasjon og å gi dem håp for framtiden. At mange har gått klokere ut igjen etter en samtale med Sigmund Spetalen, kan vi i RP-foreningen skrive under på. Hans gode formidlingsevne og hans behagelige væremåte, har også gitt inspirasjon til foreningens videre arbeid. En stor takk til øyelege Sigmund Spetalen. Stamceller fra beinmarg forhindret blindhet hos mus med RP Av Ole Christian Lagesen I høst har det vært skrevet en god del, også i norske aviser, om forskning foretatt ved The Scripps Research Institute i USA, der mus med RP har fått sprøytet inn stamceller fra beinmarg. Virkningen har vært overraskende. Stamcellene, som er av en type som primært utvikler seg til blodlegemer og celler som støtter og utvikler blodårene, viste seg å overleve og utvikle seg i netthinnen. Blodårene i netthinnens underliggende cellelag opprettholdt sin funksjon, og også synscellene, som ordinært i mus med RP ville sykne hen og dø i løpet av kort tid, beholdt funksjonsevne. Det gjaldt først og fremst tappene i sentrum av øyet. Dr. Martin Friedlander og

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 Jonny Bugge Persson støtter Blindeforbundets lokale arbeid i hjemfylket. Det er Else Marie Solberg veldig takknemlig for. Hun er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus. smånytt Fra ADHD-foreningen Oslo og Akershus fylkeslag Februar 2007 OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.no

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND Styret har bestått av Leder Gro Marie Hetland Nestleder: Karl Edvard Eidsvåg Sekretær: Guri Risa Kasserer: Aslaug Mydland Styremedlemmer: Ingeborg Hald Jørn

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger...

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001 Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... 2 Erik med sin gode og trofaste venn gjennom tolv år. Livsglade

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

GIVERGLEDE. - Det gjelder å ta det første steget... Maren (88) dagsenterbruker, Tønsberg.

GIVERGLEDE. - Det gjelder å ta det første steget... Maren (88) dagsenterbruker, Tønsberg. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 2/2002 - Det gjelder å ta det første steget... Maren (88) dagsenterbruker, Tønsberg. - Det gjelder å ta det første steget 3 Maren Larsen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Reisebrev fra Alaska:

Reisebrev fra Alaska: Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer