NOU. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern"

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern

2 Norges offentlige utredninger 2011 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Bedre rustet mot finanskriser. Finansdepartementet. 2. Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall. Nærings- og handelsdepartementet. 3. Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet. Kommunal- og regionaldepartementet. 4. Mat, makt og avmakt. Landbruks- og matdepartementet. 6. Et åpnere forskningssystem. Kunnskapsdepartementet. 7. Velferd og migrasjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 8. Ny finanslovgivning. Finansdepartementet. 9. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Helse- og omsorgsdepartementet. 5. Grunnlaget for inntektsoppgjørene Arbeidsdepartementet. Omslagsfoto: Karin Neidt, Besseggen

3 NOU Norges offentlige utredninger 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. mai Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2011

4 ISSN ISBN Aurskog AS

5 Til Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 28. mai 2010 et lovutvalg for å utrede regler om tvang mv. innen psykisk helsevern. Utvalget avgir med dette sin utredning med forslag til endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven. Formålet med lovforslagene er å styrke selvbestemmelsesretten og rettssikkerheten til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, samtidig som samfunnets omsorgsansvar for denne gruppen, og andre mennesker i psykisk krise, fortsatt søkes ivaretatt. Videre er formålet å forebygge og begrense bruk av tvang. Utredningen er ikke enstemmig. Medlemmet Orefellen har valgt å dissentere fra innstillingen i sin helhet. Oslo, den 17. juni, 2011 Kari Paulsrud (leder) Nadia Ansar Marit Bjartveit Marius Emberland Børre Oscar Bilset Gundersen Unn Hammervold Anne Grethe Klunderud Tor Kolden Mette Yvonne Larsen Ståle Luther Hege Orefellen Harald Sunde Ingunn Sætervadet Bjørn Henning Østenstad Trond Fjetland Aarre Mona Keiko Løken Olav Nyttingnes

6 Innhold 1 Innledning Utvalgets arbeid Oppnevning og sammensetning av utvalget Utvalgets mandat Bakgrunnen for mandatet Møter og arbeidsform i utvalget Sammenfatning av utvalgets konklusjoner Styrking av pasientens selvbestemmelse i psykisk helsevern Tvungent psykisk helsevern Gjennomføring av tvungent psykisk helsevern Kontroll- og overprøvings- ordningene Del I Bakgrunnskunnskap Gjeldende rett Pasientrettighetslovens samtykkebestemmelser Hovedregelen om samtykke Nærmere om samtykke- kompetanse, forståelse og informasjon Samtykke til og avslag på (fortsatt) tilbud om helsehjelp Når pasienten mangler samtykkekompetanse Psykisk helsevernloven med forskrifter Innledning Frivillig psykisk helsevern Tvungent psykisk helsevern Prosessuelle og personelle vilkår i etableringsprosessen Gjennomføring av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern Opphør og opprettholdelse av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern Tilsyn, kontroll og overprøving Rettsstillingen i andre land en kortfattet oversikt Danmark Sverige Overprøving og klagebehandling Island Finland Tyskland Særlig om forhåndserklæringer England og Wales Skottland Nord-Irland Frankrike Italia Forholdet til menneske- rettslige krav Innledning Generelt om menneske- rettigheter Rettslig bindende instrumenter Innledning Den europeiske menneske- rettighetskonvensjon (EMK) Den europeiske konvensjon om forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff Den europeiske sosialpakt Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo- konvensjonen) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs konvensjon mot tortur FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Ikke rettslig bindende instrumenter Europarådets rekommanda- sjoner 2004 (10) og 2009 (3) FNs prinsipper om beskyttelse av pasienter med psykiske lidelser WHOs prinsipper for lovgivning om psykisk helsevern FNs spesialrapportør om tortur FNs spesialrapportør om retten til helse FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Innledning Enkelte konvensjonsrettigheter av relevans for psykisk helsevern- loven... 71

7 6.5.3 Tolkningsuenigheter Standpunkter fra internasjonale organisasjoner for mennesker med nedsatt (psykososial) funksjonsevne Menneskerettigheter i praksis Prøving av menneskerettigheter i klage- og domstolsbehandling Historisk oversikt Kort om norske lover om tvang ved alvorlige psykiske lidelser Forutsetninger for institusjonalisering utvikler seg Veien mot et medisinsk system Utviklingen av norsk sinnssykelov Inspirert av moral treatment Utbygging av asyler Akuttpsykiatri og somatiske behandlingsformer Sosialpsykiatri og deinstitusjonalisering Lov om psykisk helsevern av NOU 1988: 8 Lov om psykisk helsevern uten eget samtykke og psykisk helsevernloven av Stortingsmeldingen «Åpenhet og helhet» og Opptrappingsplanen for psykisk helse Omfang av tvungent psykisk helsevern Innledning Datakilder for omfang av formell tvang Tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger Henvisninger om tvang Vedtak om tvang Antall tvangsinnlagte per innbyggere Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Forholdet mellom tvungne og frivillige innleggelser Institusjonstyper og tvungent psykisk helsevern Hoveddiagnose og hovedvilkår Tilleggsvilkår Tvangsbehandling Tvangsmidler Skjerming Andre tvangstiltak Politiets rolle Geografiske variasjoner Hvor i helsetjenesten skjer tvang i psykisk helsevern? Klager og kontroll Klage til fylkesmannen på vedtak om tvungen legeundersøkelse Klager til kontrollkommisjonene på vedtak om tvungen innleggelsesformalitet og tilbakehold Klage til kontrollkommisjonen på gjennomføring av psykisk helsevern Klage til Fylkesmannen på vedtak om tvangsmedisinering Avgjørelse om psykisk helsevern i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Klager til pasient- og bruker- ombudene Klager til Sivilombudsmannen Domstolsprøving av saker om psykisk helsevern Oppsummering av omfang av klager Behandling av alvorlige psykiske lidelser med medikamenter uten eget samtykke Psykoser Antipsykotiske medikamenter Effekt ved akutte psykotiske symptomer Effekt av vedlikeholds- behandling Sammenligninger av behandlingsresultat før og etter innføring av antipsykotika Bivirkninger og komplikasjoner ved bruk av antipsykotika Oppstart av behandling med legemidler Hvordan slutte med antipsykotika og andre psykofarmaka Opplevelser og virkninger ved bruk av tvang Tvangens betydning for behandlingsresultatet Skadevirkninger av tvang i psykisk helsevern

8 Oppsummering av skade- virkninger fra kunnskaps- oppsummering Positive virkninger av tvang Brukererfaringer Pasienttellingens bruker- undersøkelse av opplevd tvang Kvalitativ kunnskap om opplevd tvang Opplevelser av å være underlagt tvangsmidler Individuelle erfaringer erfaringsbasert kunnskap Opplevelser av medisinering i psykisk helsevern Alternative behandlings- metoder Brukerstyrte plasser for mennesker som er godt kjent av psykisk helsevern Soteria House Earth House og ernærings- tilnærminger Åpen dialog/nettverkssamtaler Ny inspirasjon fra moral treatment? Del II Utvalgets drøftelser Prinsipielle forhold ved tvang i psykisk helsevern Etiske spørsmål Noen sentrale verdier og prinsipper i helsetjenesten Verdikonfliktene og utviklingen i den norske helsetjenesten de siste tiårene Sentrale hensyn i eksisterende lovgivning Menneskerettslige krav og særlig om betydningen av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Innledning Metodespørsmål Diskrimineringsforbudet Speiles retten til helse av en plikt til å underlegge seg behandling? Diskriminerende særlovgivning? Styrket rettssikkerhet Omfanget av tvang Utvalgets hovedanbefaling Styrking av pasientens selvbestemmelse i psykisk helsevern Innledning Utgangspunktet for gjeldende lov Forholdet mellom samtykke- kompetanse og nektings- kompetanse Fravær av beslutningskompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern Vurdering av beslutnings- kompetanse i klinisk praksis Nærmere om kriteriene for beslutningskompetanse og forholdet til sykdomsinnsikt Pasienter med spiseforstyrrelser Pasienter med alvorlig psykisk lidelse, samtidig ruslidelse og rusutløst psykose Utvalgets vurdering Andre tiltak for å styrke pasientens selvbestemmelsesrett Pasienter som mangler beslutningskompetanse og som ikke uttrykker motstand mot helsehjelpen Krav om antatt samtykke Forhåndserklæringer Fremtidsfullmakter i ny verge- målslov Vilkår for tvungent psykisk helsevern Alvorlig psykisk lidelse Behandlingsvilkåret Innledning Utvalgets vurdering Offensiv og defensiv intervensjon Særlig om behandlingsvilkårets bedringsalternativ Særlig om behandlingsvilkårets forverringsalternativ Forslag til nytt behandlings- vilkår Særlig om fare for eget liv og helse Innledning Villet egenskade Nærmere om selvmord og selvmordsfare Selvmordsfare uten alvorlig psykisk lidelse

9 Utvalgets vurdering Fare for andres liv og helse Innledning NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden (Olsen-utvalget) Utvalgets vurderinger Økt selvbestemmelse og konsekvenser for voldsrisiko Økt bruk av vilkåret om fare for andre Frivillighetsvilkåret Skjønnsmessig helhets- vurdering Institusjonens faglige og materielle egnethet Særlig om mennesker med aldersdemens Prosessuelle spørsmål knyttet til innleggelse, saksbehandling og kontroll med vedtak Innleggende lege og uavhengighetskravet Vedtak om tvungen lege- undersøkelse Etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Kontrollkommisjonenes dokumentkontroll Etterprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern uten klage Klageadgang for offentlig myndighet og nærmeste pårørende på vedtak om ikke bruk av tvang Samtykke til tidsbegrenset tvang Innledning Særlig om barn under 16 år Særlig om voksne uten beslutningskompetanse Konverteringsforbudet Innledning Utvalgets vurderinger Konverteringsforbudet og pasientens ønske om å avslutte eller fortsette behandling Gjennomføring av psykisk helsevern Innledning Tvangsbehandling Generelle betraktninger Behandlingstiltak som ikke innebærer et alvorlig inngrep Tvangsmedisinering Tvungen ernæringstilførsel ECT Tvangsmidler Nærmere om isolering Kompetansekrav Debriefing og dokumentasjon i etterkant av bruk av tvangs- midler Skjerming Urinprøve Kontroll- og overprøvings- ordningene Innledning Kontrollkommisjonene Sammensetning og oppnevning Vedtakenes innhold og kvalitet Velferdskontrollen Fylkesmannens overprøving av vedtak etter psykisk helsevern- loven Helsedirektoratets rolle Utvalgets forslag Domstolskontrollen Økonomiske og administrative konsekvenser Effekter i et samfunnsøkonomisk perspektiv Økt vekt på beslutnings- kompetanse i psykisk helsevern Ny spesialistvurdering ved avslag på begjæring om tvang Tvungen observasjon ved selvmordsrisiko uten alvorlig psykisk lidelse Rett til tre timers advokatbistand uten behovsprøving ved etablering av tvungent vern Mer omfattende prøving av vedtak i kontrollkommisjonen Skjerpet krav til begrunnelse for vedtak om tvangsbehandling, herunder tvangsmedisinering Rett til fri rettshjelp uten behovs- prøving ved klage på vedtak om tvangsbehandling, herunder tvangsmedisinering Domstolsprøving av tvangs- behandlingsvedtak Kompetansekrav ved bruk av tvangsmidler

10 17.11 Omlegging av klageordningen fra kontrollkommisjonene til fylkesnemndene Utkast til utvalgets lovendringsforslag Merknader til de enkelte bestemmelsene Merknader til endringene i pasientrettighetsloven: Merknader til endringene i psykisk helsevernloven: Referanser Vedlegg 1 Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre Merknad til medlemmet Orefellens dissens Fråvær av avgjerdskompetanse som mogeleg vilkår for tvunge psykisk helsevern og tvangs- behandling m.m Vurdering av beslutnings- kompetanse Kunnskapsstatus med hensyn til skadevirkninger av tvang i det psykiske helsevernet. Utredning for Paulsrud-utvalget Årsaker til alvorlige sinnslidelser Pasienters egenrapporterte formelle innleggelsesstatus

11 NOU 2011: 9 11 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning Psykisk helsevernloven gir adgang til omfattende inngrep overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Pasienter kan tvangsinnlegges og holdes tilbake mot sin egen vilje i institusjoner, utsettes for behandling de protesterer mot, og helsepersonell kan ta i bruk ulike tvangsmidler og andre inngripende tiltak. For noen kan dette oppleves som invaderende og krenkende. Slike inngrep må derfor alltid være gjenstand for demokratisk kontroll, som er et tungtveiende hensyn bak det grunnleggende kravet om at staten ikke kan gripe inn i innbyggernes rettssfære uten klar lovhjemmel. Muligheten for demokratisk kontroll må stå særlig sentralt når det gis adgang til å benytte tvang overfor mennesker i sårbare situasjoner. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities, CRPD) fra 2006 er ennå ikke ratifisert av Norge, men har likevel spilt en sentral rolle for utvalget. Hvor strenge juridiske begrensninger CRPD legger på konvensjonsstatene med hensyn til å opprettholde en særlig tvangslovgivning på psykisk helsevernområdet er riktig nok omstridt, men på et verdimessig plan får konvensjonen betydning ved at det blir vanskeligere å opprettholde særregler også med hensyn til bruk av tvang. Utvalget kan slutte seg til en visjon om at tvangshjemler ikke skal rette seg inn mot spesielle grupper. Internasjonalt er det likevel bred aksept for at konvensjonens formål må realiseres gradvis, og utvalget (unntatt Orefellen) er av den oppfatning at de forslag som ligger nedfelt i denne innstillingen blant annet knyttet til fravær av beslutningskompetanse som vilkår for inngrep representerer viktige skritt i riktig retning og som også er realistisk å gjennomføre på kort sikt. Det er mer enn tjue år siden det sist ble avgitt en offentlig utredning som drøfter lovgivningen på psykisk helsevernområdet. Det er ti år siden gjeldende psykisk helsevernlov trådte i kraft. En lov som hjemler omfattende bruk av tvang bør evalueres med jevne mellomrom. Siden 2001 da fire nye helselover, herunder gjeldende psykisk helsevernlov, trådte i kraft, har det blitt vedtatt en rekke endringer i helselovgivningen. Hyppige lovendringer kan føre til «reformtrøtthet» hos helsepersonell med den følge at praksis ikke endres i tråd med lovgivers intensjoner. Denne faren kan likevel ikke være et avgjørende argument mot at tvangslovgivningen vurderes jevnlig og at det foretas nødvendige endringer med tanke på å redusere bruken av tvang, og for å styrke pasientenes rettssikkerhet der tvang er nødvendig. Det hviler et særskilt ansvar på helseforetakene å sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Helsepersonell må ha kunnskap om de rammer lovgivningen setter for bruk av tvang, og kompetanse i hvordan vanskelige situasjoner bør håndteres for å unngå bruk av tvang. Når tvangsbruk er nødvendig, må dette skje basert på kunnskap og med verdighet og respekt for pasienten og de pårørende. Informasjon om omfanget av og innholdet i dagens tvangsbruk er sentralt når det skal tas standpunkt til hvilke tiltak som kan bidra til reduksjon i og kvalitetssikring av tvangsbruken. Dette gjelder også når lovgivningen skal vurderes. Utvalget har måttet konstatere at det foreliggende tallmaterialet er mangelfullt, og etterlyser tiltak som sikrer at all tvangsbruk registreres og rapporteres jevnlig. Det knytter seg også særskilte utfordringer til kunnskapsgrunnlaget på psykisk helsevernområdet. Dette skyldes blant annet at tvangsbegrepet er sammensatt, og at det er vanskelig å finne et godt mål for tvang sett i forhold til behandlingsresultatet. Det er forsket lite på bruk av tvang i Norge, og internasjonal forskning er av varierende kvalitet og ikke alltid overførbar til norske forhold. Mandatet for utvalget legger opp til at det skal foretas en gjennomgang av etiske, faglige og rettslige sider av alle deler av psykisk helsevernloven og av praksis. Loven skal vurderes i lys av pasient-

12 12 NOU 2011: 9 Kapittel 1 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet rettighetslovens samtykkebestemmelser og menneskerettighetene. Utvalget har hatt ett år til arbeidet. Dette er svært kort tid for et så omfattende og viktig oppdrag. Den begrensede tiden utvalget har hatt til disposisjon, har ført til at det ikke har vært mulig å fordype seg i alle de problemstillinger som mandatet reiser. Det har vært nødvendig å prioritere enkelte sentrale tema. Viktige spørsmål som utvalget har møtt på underveis i arbeidet, har måttet forbigås. Utvalget har manglet særskilt kompetanse når det gjelder barn og unge, og har derfor ikke kunnet gå inn i spørsmål knyttet til disse gruppene i særlig grad. Av aktuelle problemstillinger som derfor ikke er vurdert nærmere, er forholdet mellom foreldresamtykke og tvang overfor barn og unge under 16 år, spørsmål knyttet til rettssikkerhet ved poliklinisk behandling, og krav til døgnenheter som behandler unge mellom 12 og 16 år mot deres vilje. Det er også behov for å styrke rettsikkerheten ved anvendelse av bestemmelser i barnevernloven som gir hjemmel for tvang rettet inn mot regulering av atferd. Dette spørsmålet bør inngå i arbeidet med en samordning av tvangsreglene innen helse- og omsorgstjenesten. Utvalget har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. kommenterer spørsmålet om det er hensiktsmessig å samle reglene om bruk av tvang i helse- og sosialtjenesten i en felles tvangslov. Det er departementets oppfatning at målet på lengre sikt er å oppnå en samordning av de forskjellige tvangsreglene. Utvalget er enig i en slik vurdering, og vil peke på at en egen lov som gir hjemmel for tvang overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser, kan ha uheldige konsekvenser og føre til stigmatisering. Det er usikkert om det å ha en særlov for denne gruppen er en egnet løsning for de oppgavene psykisk helsevernloven er ment å løse. Historien har vist at det har mange uønskede virkninger å ha et lovverk som gir adgang til bruk av inngrep fra det offentlige overfor særskilte eller marginaliserte grupper. Utvalget kan også se en rekke andre argumenter for at tvangsreglene i den gjeldende helse- og sosiallovgivningen bør samles i én felles lov. Sosialtjenesteloven kapittel 4A som regulerer rettssikkerhet ved bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning, er tolket slik at der årsaken til den utfordrende atferden er en psykisk lidelse, står man utenfor dette regelsettets virkefelt og inne i psykisk helsevernloven. Dette skarpe skillet etter årsak er vanskelig å håndtere, og er etter alt å dømme en sentral grunn til at psykisk helsevern spiller en tilbaketrukket rolle i behandling av utviklingshemmede med atferdsmessige problemer. Utfordringen ligger dermed i en bedre samordning mellom psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven kapittel 4A for å tilrettelegge grunnlaget for en bredere faglig tilnærming til disse problemene. Utvalgets sammensetning og den knappe tiden som har vært til rådighet, har hindret at utvalget har kunnet vurdere lovgivningen særskilt med tanke på pasienter som har samtidig psykisk lidelse og ruslidelse. Utvalget ser at det kan reises særskilte spørsmål knyttet til beslutningskompetanse for personer i denne kategorien. Etter utvalgets vurdering er spørsmålet om en felles tvangslov svært relevant også for å sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud og forsvarlig bruk av tvang overfor denne gruppen. En grundig gjennomgang av spørsmål knyttet til en felles lov om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten, krever et bredt sammensatt utvalg med kompetanse fra flere fagområder enn psykisk helsevern. Dette faller utenfor utvalgets mandat og tidsramme å gå nærmere inn på. Det foreslås derfor at det settes i gang et arbeid med sikte på å utrede spørsmålet om et felles lovverk. Utredningens tittel «Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet» står som sentrale stikkord for i hvilken retning utvalgets forslag går. Undertittelen «Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykiske helsevern» beskriver den sentrale, underliggende etiske problemstillingen for de fleste av utvalgets drøftelser. Psykisk helsevernlovens tvangsregler bryter med det grunnleggende kravet i helseretten om at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Hvis pasienten ikke ønsker helsehjelp, skal det respekteres. Tvangsinngrep overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan bare rettferdiggjøres, i lys av den krenkelse av selvbestemmelsesretten det her er tale om, der det foreligger et svært sterkt behov for å verne personens egne interesser. Der pasienten utgjør en fare for andre er de hensyn som gjør seg gjeldende noe annerledes. I lys av tidsrammen for utvalgets arbeid har denne problemstillingen likevel måttet stå mindre sentralt i utredningen. Spørsmålet om en «generell farlighetslov» som ikke bare fokuserer på bestemte grupper slik som alvorlig sinnslidende har således ikke blitt drøftet i noen dybde i denne utredningen. Utvalget (unntatt Orefellen) foreslår å videreføre adgangen til tvangsinngrep både i form av fri-

13 NOU 2011: 9 13 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 1 hetsberøvelse og tvangsbehandling overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Dette anses som nødvendig for å hindre vesentlig helseskade og dekke nødvendige behandlingsbehov. Samtidig ser flertallet at det er svært viktig og mulig å styrke bruker- og rettighetsperspektivet, og foreslår derfor tiltak for å imøtekomme dette. Fravær av beslutningskompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling, krav om antatt samtykke der personen ikke er beslutningskompetent og skjerpet krav til begrunnelse og kontroll, er sentrale forslag fra dette utvalget. Utvalget ser også dette som en ønsket utvikling for å nå de mål som er fastslått i CRPD. Den omfattende adgangen som helsepersonell er gitt til å utøve tvang, må etterfølges av betryggende saksbehandling og et uavhengig kontroll- og overprøvingssystem med høy kompetanse. Pasientenes reelle og formelle adgang til å få overprøvd vedtak er foreslått styrket på ulike måter. Utvalget foreslår å erstatte begrepet «alvorlig sinnslidelse» med det mer tidsmessige «alvorlig psykisk lidelse». Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring. Utvalget benytter i utredningen begrepet «beslutningskompetanse» i stedet for «samtykkekompetanse» for å fange opp at spørsmål knyttet til selvbestemmelsesretten også omfatter retten til å nekte helsehjelp. Psykisk helsevernloven gir det rettslige grunnlaget for helsepersonells tvangsutøvelse. Loven skal også være et virkemiddel for styring av psykisk helsevern. I Ot.prp. nr. 65 ( ) Om lov om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven m.v. fremgår det at: «Realisering av lovfestede pasientrettigheter i det psykiske helsevernet er en sentral forutsetning for å nå de mål som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse.» Utvalget vil peke på at det er en rekke andre virkemidler enn lovgivning som har stor betydning for hvordan mennesker med alvorlige psykiske lidelser blir møtt av helsetjenesten. Ikke minst er innsatsen fra den kommunale helse- og sosialtjenesten av avgjørende betydning for mennesker med langvarige og sammensatte lidelser. Gode boliger med nødvendig oppfølging, arbeidstilbud og meningsfulle aktiviteter som legger til rette for sosial kontakt, vil redusere behovet for og varigheten av tvangsinnleggelser. Fagkompetanse om alternative arbeidsmåter både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil føre til at bruk av tvang kan unngås. Samhandlingsreformen vil legge til rette for et samarbeid om tjenestetilbudene på tvers av forvaltningsnivåene og økt vekt på forebyggende arbeid. Variasjonene i tvangstall kan også være uttrykk for ulike holdninger til tvang og manglende kunnskap om lovgivningen. Lovgivning og andre styringsmidler må derfor virke sammen, dersom tvangsbruken skal reduseres. Utvalgets medlem Hege Orefellen stiller seg ikke bak de vurderinger og forslag som fremgår av utredningen, og har valgt å gi en samlet fremstilling av sitt syn. Dette fremgår av vedlegg 1. En flertallsmerknad til Orefellens dissens fremgår av vedlegg 2. Når det i utredningen benyttes begrepet «utvalget (unntatt Orefellen)» knyttet til vurderinger og forslag, vil dette gjelde alle utvalgets medlemmer unntatt medlemmet Orefellen, med mindre det fremgår noe annet.

14 14 NOU 2011: 9 Kapittel 2 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 2 Utvalgets arbeid 2.1 Oppnevning og sammensetning av utvalget Ved kongelig resolusjon 28. mai 2010 oppnevnte regjeringen et lovutvalg for å utrede regler om tvang mv. innen psykisk helsevern. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Kari Paulsrud, advokat (utvalgsleder) Nadia Ansar, psykolog Marit Bjartveit, avdelingsleder/avdelingsoverlege, Akuttpsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF Marius Emberland, advokat, Regjeringsadvokaten Børre Oscar Bilset Gundersen Unn Hammervold, psykiatrisk sykepleier/ avdelingsleder, Rogaland A-senter Anne Grethe Klunderud, landsleder i Mental Helse Tor Kolden, advokat Mette Yvonne Larsen, advokat Ståle Luther, prosjektleder, Troms politidistrikt Hege Orefellen Harald Sunde, allmennlege, Kirkenes legesenter Ingunn Sætervadet, nestleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) Bjørn Henning Østenstad, førsteamanuensis doktor (ph.d.) i rettsvitenskap, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Trond Fjetland Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter Utvalgets sekretariat har bestått av: Rådgiver Mona Keiko Løken og seniorrådgiver Olav Nyttingnes. Utvalget takker alle eksterne bidragsytere for verdifulle bidrag. Det må imidlertid understrekes at synspunkter, vurderinger og anbefalinger i utredningen står for utvalgets egen regning. 2.2 Utvalgets mandat Ved kongelig resolusjon 28. mai 2010 ble utvalget gitt følgende mandat: «1. Utvalget skal utrede etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis om tvang innen psykisk helsevern. Følgende skal særlig gjennomgås: Forholdet mellom psykisk helsevernloven og samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og menneskerettigheter. Behandlingsvilkåret for etablering av tvungent psykisk helsevern. Vilkårene for iverksetting av behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) og bruk av tvangsmidler. Gjeldende kontrollordninger for overprøving av tvangsvedtak. 2. Siktemålet med å utrede tvangsbestemmelsene er å: sikre en grundig gjennomgang av de gjeldende tvangsbestemmelsene innenfor psykisk helsevern i forhold til pasientenes rettsikkerhet, herunder ivaretakelse av hensynet til lik og forsvarlig utøvelse av tvang i landet sikre at eventuelle forslag til lovendringer er godt begrunnet og vurdert både tverrfaglig og av brukere/pårørende 3. Utvalget skal vurdere om regelverket bør endres for å klargjøre rettstilstanden i saker der domstolen kommer til at en pasient under psykisk helsevern skal skrives ut etter psykisk helsevernloven 3-3 første ledd nr Dersom utvalget kommer til at det bør foretas lovendringer, skal det foreslås konkrete lovendringer. Betydningen eventuelle lovendringer kan ha for annet regelverk skal vurderes og beskrives. Både konsekvensene av å beholde behandlingsvilkåret og av å fjerne vilkåret, skal vurderes og beskrives.

15 NOU 2011: 9 15 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 2 5. Utvalget skal i arbeidet legge til grunn bl.a. følgende dokumenter: Rapport 2. juni 2009 «Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven» fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, ledet av Jan Fridtjof Bernt. Utredning januar 2009 «Menneskerettslige aspekter ved tvangsmessig frihetsberøvelse, herunder lovoppsatte vilkår. Kort om bruk av tvang i behandlingsøyemed i psykisk helsevern, i og utenfor institusjon.» av professor dr. juris Aslak Syse. Prop. 1 S ( ) s. 140 avsnitt 3 og 4, kap 732 (innledningen) under overskriften «prioriterte områder» s. 112, 2. spalte jfr også kap 734, post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus, s. 139/140 Politisk plattform for flertallsregjeringen ( ): kap. 9: Helse og omsorg Brev fra Utenriksdepartementet 12. juni 2009 vedrørende FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rt s. 752 NOU 2010:3 Drap i Norge i perioden Relevante konvensjoner som berører menneskerettighetene 6. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen kapittel 2. Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk. 7. Utvalget skal i løpet av arbeidsperioden avholde minst et høringsmøte hvor ulike brukergrupper er bredt representert. Det vises til artikkel 4 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalget skal legge frem en NOU innen ett år fra det oppnevnes. Dersom det oppstår tvil om mandatets innhold og omfang, eller dersom utviklingen i arbeidet skulle tilsi det, kan utvalget ta opp med Helse- og omsorgsdepartementet en presisering eller justering av mandatet.» 2.3 Bakgrunnen for mandatet Utvalgets mandat har følgende bakgrunn: «I politisk plattform for flertallsregjeringen ( ) kapittel 9 fremgår det at regjeringen skal fortsette å styrke arbeidet med å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang. Parallelt med opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) og fremveksten av tydelige lovfestede pasientrettigheter, har debatten om tvang innen psykisk helsevern i større grad åpnet seg mer for bruker- og rettighetsperspektivet. Særlig har spørsmålet om berettigelsen av det såkalte behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven vært gjenstand for debatt. For at en person skal kunne tvangsinnlegges må pasienten ha en alvorlig sinnslidelse. I tillegg må minst ett av to alternative tilleggsvilkår være oppfylt. Enten må tvangsinnleggelsen være nødvendig for å hindre at pasienten: eller «får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er en stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret» (behandlingsvilkåret) «utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse». (farevilkåret) Det mest omdiskuterte er behandlingsvilkåret. Stortinget ba i Innst. O. nr. 66 ( ) om en grundigere vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. I august 2008 nedsatte Helsedirektoratet en arbeidsgruppe som blant annet ble gitt i mandat å foreta en slik vurdering. Arbeidsgruppen, ledet av professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, avga sin rapport i juni Arbeidet resulterte ikke i et samlet standpunkt til spørsmålet om lovendringer. Et flertall anbefalte imidlertid at det bør nedsettes et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern, særlig sett i forhold til pasientrettighetsloven og menneskerettighetsforpliktelser. De menneskerettslige aspektene knyttet til bruk av tvang i det psykiske helsevernet er utredet av professor dr. juris Aslak Syse. Hans utredning fra januar 2009 lå til grunn for arbeidsgruppens arbeid. Utredningen konkluderer med at den norske reguleringen av tvang innen psykisk helsevern ikke er i strid med konvensjoner om menneskerettigheter som Norge er bundet av. I forbindelse med norske forberedelser av mulig ratifikasjon av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har det vært reist spørsmål om Norge må endre tvangsbestemmelsene i psykisk helsevernloven,

16 16 NOU 2011: 9 Kapittel 2 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet herunder behandlingsvilkåret. Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet uttalelse fra Utenriksdepartementet i saken og Utenriksdepartementet konkluderer i brev 12. juni 2009 med at tvangsbestemmelsene ikke er i strid med konvensjonen og at det således ikke er nødvendig med lovendringer før en eventuell ratifikasjon. Helseog omsorgsdepartementet slutter seg til denne fortolkningen. Denne fortolkningen samsvarer også med hva flere andre stater som har ratifisert konvensjonen har lagt til grunn (Tyskland, Sverige, Australia). Behov for lovutvalg I tråd med anbefalingen fra flertallet i arbeidsgruppens rapport fra juni 2009 mener regjeringen at det er behov for å oppnevne et utvalg som skal gjennomgå tvangslovgivningen innen psykisk helsevern. En oppnevning av lovutvalg vil også være i tråd med Stortingets ønske om at det skulle foretas en grundigere vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven, jf. Innst. O nr. 66 ( ). Selv om dagens regler om tvang innen psykisk helsevern ikke synes å være i strid med menneskerettighetene, kan det likevel ikke utelukkes at bestemmelsene bør gjennomgås og eventuelt endres. Det vises til debatten om behandlingskriteriet. Ulike verdier, som hensynet til individets rett til selvbestemmelse og integritetsvernet på den ene side og samfunnets plikt til å minske og forebygge lidelser hos personer med psykisk sykdom på den andre side, kan komme i konflikt. Det kan være behov for en vurdering av hvor grensen skal gå mellom de ulike hensynene. Videre kan geografiske variasjoner i bruk av tvang tale for at det bør foretas en gjennomgang av regelverket og praktiseringen av det. Et lovutvalg vil også bidra til å ivareta deltagelse og nær kommunikasjon med representative organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, noe konvensjonen forutsetter. Behov for klargjøring av rettstilstanden i saker der domstolen konkluderer med utskriving i medhold av psykisk helsevernloven 3-3 første ledd nr. 6. Det er også behov for en vurdering og eventuelt forslag til klargjøring av reglene som gjelder tidspunktet for når utskriving kan finne sted i saker der domstolen konkluderer med utskrivning i medhold av psykisk helsevernloven 3-3 første ledd nr. 6. Dette gjelder særlig på hvilket grunnlag domstolen kan gjøre unntak fra hovedregelen om at en utskriving skal finne sted straks, jf. tvisteloven 36-9 og Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratet har påpekt overfor departementet at rettstilstanden kan oppfattes som noe uklar i slike saker. En Høyesterettsdom fra 2001 (Rt s. 752) kom til at pasient A skulle utskrives fra tvungent psykisk helsevern etter 3-3 tredje ledd (dagens 3-3 første ledd nr. 6). I den forbindelse kom Høyesterett (HR) til at: «Utskrivingen skjer senest 1-en- måned etter forkynnelsen av Høyesteretts dom.» Det ble blant annet vist til at «det er grunn til å frykte raskere forverring dersom han (pasienten) blir utskrevet uten at noe tilbud er forberedt for ham». Av dommen fremgår også følgende: «Når utskriving skjer etter 3-3 tredje ledd, må det være anledning til å treffe en slik bestemmelse.» Ifølge Regjeringsadvokaten har det i ettertid hersket usikkerhet om hvordan dommen skal fortolkes. Flere domstoler har utsatt utskriving i lengre perioder enn en måned med henvisning til HR dommen og begrunnelsene har variert. I ett tilfelle har Oslo tingrett ved dom 29. oktober 2008 utsatt utskriving til senest seks måneder etter forkynning av dommen. HR-dommen er ikke omtalt i forarbeidene til ny tvistelov. Det er særlig bestemmelsene i tvisteloven 36-9 og som har betydning i denne forbindelse. Tvisteloven 36-9 angir hovedregelen som går ut på at opphør av tvangsvedtak skal få virkning straks. (Dette er også i tråd med grunnleggende menneskerettigheter EMK). Retten har imidlertid anledning til i visse tilfelle, dersom tungtveiende grunner tilsier det, å bestemme at dommen ikke skal få foregrepet virkning.» 2.4 Møter og arbeidsform i utvalget Utvalget hadde sitt første møte 18. juni Det siste møtet ble avholdt 3. mai Til sammen har utvalget hatt ti samlinger, hvorav seks har vært dagsmøter og fire har gått over to dager. De fleste møtene har vært avholdt i Oslo-området. Fristen for avlevering av utredningen er ifølge mandatet «innen ett år» fra oppnevnelsestidspunktet.

17 NOU 2011: 9 17 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 2 I den første halvdelen av utvalgets virketid, i 2010, ble det foretatt en kunnskapsinnhenting som ligger til grunn for utvalgets vurderinger. I den andre halvdelen av virketiden, i 2011, har utvalget arbeidet med overordnede vurderinger, veivalg og konkret utforming av utvalgets forslag. Utvalget inviterte til åpent høringsmøte med bruker- og pårørendeorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner og helsepersonell 10. januar Møtet samlet over 200 deltakere. Det var valgt tre temaer for høringsmøtet: samtykkekompetanse i psykisk helsevern, om dagens særlovgivning for psykiske lidelser er legitim, og spørsmålet om hvordan faren for selvmord best kan møtes. Møtet i september 2010 var lagt til Nordfjordeid med besøk ved Nordfjord psykiatrisenter og møte med lokal kommunal helse- og sosialtjeneste og politi. Møtet i oktober 2010 var lagt til Akuttpsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål. I februar 2011 besøkte deler av utvalget Skottland og England. Utvalget ble orientert om den skotske psykisk helsevernloven som har et kriterium om beslutningskompetanse for bruk av tvang, og Irlands arbeid med en felles lov om økonomiske beslutninger, velferdsbeslutninger og helsebeslutninger på vegne av mennesker som mangler beslutningskompetanse. Utvalget ble også orientert om begrunnelsene for England og Wales avvisning av et kriterium om manglende beslutningskompetanse for tvang i psykisk helsevern. Deler av utvalget besøkte i mars 2011 Förvaltningsrätten i Stockholm for orientering om domstolens overprøving av tvangsvedtak og klagebehandling i psykisk helsevern. I tillegg besøkte utvalget Socialstyrelsen, og fikk der en presentasjon av svensk psykiatrilovgivning og ordningen med Personligt Ombud. Utvalget har som en del av kunnskapsinnhentingen invitert et bredt utvalg av brukere, pårørende, forskere, helsepersonell og jurister som har bidratt med foredrag og presentasjoner. I tillegg har utvalgsleder, utvalgsmedlemmer og sekretariatet alene eller sammen avholdt en rekke møter med enkeltpersoner, organisasjoner og tjenester for å få innspill til arbeidet. Det er innhentet kunnskapsoppsummeringer og skriftlige innspill fra ulike kompetansemiljøer. Flere av disse er vedlagt utredningen.

18 18 NOU 2011: 9 Kapittel 3 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 3 Sammenfatning av utvalgets konklusjoner 3.1 Styrking av pasientens selvbestemmelse i psykisk helsevern Det følger av mandatet at utvalget skal vurdere forholdet mellom psykisk helsevernloven og samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og internasjonale menneskerettighetsdokumenter. På bakgrunn av dette har spørsmålet om å innføre et kompetansebasert system også innenfor tvungent psykisk helsevern stått sentralt i utvalgets arbeid. I tillegg har utvalget vurdert andre tiltak som virkemidler for å styrke selvbestemmelsesretten med henblikk på tvungent psykisk helsevern, herunder spørsmålet om innføring av et krav om antatt samtykke som vilkår for tvang i de tilfeller der pasienten mangler beslutningskompetanse. Begrepet beslutningskompetanse er foreslått å erstatte begrepet «samtykkekompetanse» i pasientrettighetsloven, for å synliggjøre at pasientens selvbestemmelsesrett omfatter både det å samtykke og det å nekte. Utvalget anbefaler en overgang til et kompetansebasert system for psykisk helsevernloven og at det ikke kan anvendes tvungent psykisk helsevern mot mennesker som har beslutningskompetanse. Ved selvmordsfare og ved fare for andres liv og helse mener utvalget imidlertid at hensynene mot en slik modell er såpass tungtveiende at utvalget ikke finner grunnlag for å foreslå at spørsmålet om kompetanse skal gjøres til et avgjørende vilkår for inngrep i disse situasjonene. Utvalget legger stor vekt på at tvang kan ha negative konsekvenser for behandlingsalliansen mellom pasienten og helsepersonellet. Dette tilsier at det bør være en todeling av psykisk helsevern basert på frivillighet: frivillighet basert på gyldig samtykke og frivillighet uten gyldig samtykke. Rettssikkerhets- og kontrollordningene som gjelder ved tvungent vern blir foreslått gitt tilsvarende anvendelse ved frivillig vern for pasienter som mangler beslutningskompetanse, men som ikke motsetter seg helsehjelpen. Utvalget mener at et krav om antatt samtykke har en høy etisk legitimitet ved inngrep som er begrunnet ut fra hensynet til pasienten selv. Dersom det må antas at personen i beslutningskompetent tilstand ville ha samtykket til helsehjelpen, foreligger det en sammenheng mellom den alvorlige sinnslidelsen og risikoen for funksjonsfall eller skade som kan legitimere inngrepet. Utvalget foreslår derfor at det oppstilles et krav om antatt samtykke som vilkår for tvungent psykisk helsevern på behandlingsindikasjon. Utvalget anbefaler ut fra dette at det i alle sammenhenger der tvang vurderes, legges opp til en konkret vurdering av all informasjon om hvordan pasienten ville ha stilt seg til bruk av tvang dersom han eller hun hadde vært kompetent. Det bør i en slik vurdering blant annet legges vekt på hvor klare holdninger som er vist, hvor fast de er uttrykt over tid, hvor nært i tid de ligger og hvor dekkende de er for den aktuelle beslutningen. Utvalget legger til grunn at hensynet til pasientens medvirkningsrett tilsier at alle tiltak som ikke er uforsvarlige eller praktisk umulig å gjennomføre, men som pasienten har gitt eller gir sin tilslutning til, må vurderes som reelle alternativer til det aktuelle tvangstiltaket. 3.2 Tvungent psykisk helsevern Utvalget ser at det finnes betydelig prinsipielle argumenter for å fjerne hovedvilkåret, men vurderer at en opphevelse vil kunne innebære risiko for mer tvang. Hovedvilkåret foreslås videreført, men begrepsbruken er foreslått endret fra «alvorlig sinnslidelse» til det noe mer tidsmessige «alvorlig psykisk lidelse». Begrepet vil fremdeles være en rettslig standard, og beholde samme innhold som i dag. Det foreligger en bred og begrunnet kritikk av tvungen behandling, særlig når det gjelder langtidseffekten av antipsykotika. Utvalget har likevel kommet til at dagens behandlingsvilkår bør opprettholdes. Utvalget legger til grunn at ulike typer

19 NOU 2011: 9 19 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Kapittel 3 behandling, også med antipsykotika, har en positiv og avgjørende betydning for bedring ved mange tilfeller av alvorlige psykiske lidelser. Utvalget legger avgjørende vekt på at konsekvensene av manglende behandling kan bli svært alvorlige for mennesker med alvorlige psykiske lidelser uten beslutningskompetanse. Behandlingsvilkårets bedringsalternativ er foreslått omformulert slik at det primære utgangspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern ved behandlingsbehov skal være å hindre vesentlig helseskade. Behandlingsvilkåret bygger på et skadeprinsipp, som også tar opp i seg fare for eget liv og helse. Behandlingsvilkårets forverringsalternativ er foreslått opprettholdt, men må ses i sammenheng med utvalgets øvrige forslag til krav om antatt samtykke, vektlegging av forhåndserklæringer, krisehåndteringsplaner og tidligere erfaringer med tvang. Personer som ikke har en alvorlig sinnslidelse i lovens forstand, kan også være i stor selvmordsfare. Nødvendigheten av å gripe inn, også med tvang, for å hindre selvmord kan være like påtrengende. Utvalget foreslår at personer som søkes innlagt på grunn av alvorlig selvmordsforsøk eller alvorlig og nærliggende selvmordsrisiko og som motsetter seg frivillige tiltak, kan legges inn til tvungen observasjon i inntil tre dager. Utvalget har vurdert om NOU 2010: 3 Drap i Norge i perioden tilsier behov for endringer i psykisk helsevernloven. Utvalget foreslår ingen endringer i tilleggsvilkåret «fare for andre». Det foreslås heller ikke at manglende beslutningskompetanse skal være et vilkår ved anvendelse av farevilkåret. Kravet om en helhetsvurdering basert på rimelighet og forholdsmessighet videreføres. Dette er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og er foreslått inntatt i lovens formålsbestemmelse. Utvalget foreslår å åpne for at undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos aldersdemente skal kunne skje med tvang i kommunale sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie ved å bygge ut ordningen med tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Det foreslås at det stilles krav om vedtak for alle legeundersøkelser som gjennomføres med henblikk på tvungent psykisk helsevern, uavhengig av om pasienten unndrar seg slik undersøkelse eller ikke. Videre foreslår utvalget at den faglig ansvarlige skal ha plikt til å rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell før det fattes vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Utvalget foreslår å tydeliggjøre og skjerpe kravene til begrunnelse for etableringsvedtaket. I tillegg foreslås det at pasienten ved etablering av tvungent vern gis rett til tre timers gratis advokatbistand etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Etter utvalgets vurdering er det ikke formålstjenlig at dagens ressursbruk knyttet til dokumentkontrollen opprettholdes for vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern. Utvalget foreslår derfor at ressursene omprioriteres fra dokumentkontroll til en prøving i kontrollinstansen med muligheter for muntlig høring etter fire uker. Ytterligere kontroll bør etter utvalgets vurdering foretas hver tredje måned, og karantenetiden for fremsettelse av ny klage tilpasses dette. Utvalget mener det er problematisk å gi klagerett over beslutninger om ikke å anvende tvang, særlig når psykisk helsevern vurderer at vilkårene for tvungent vern ikke er oppfylt eller at pasienten ikke er best tjent med tvungent vern. Som et alternativ foreslås det en anledning for pårørende og den offentlige myndighet som har fremsatt begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, til å be kontrollinstansen sørge for en ny vurdering av annet vedtakskompetent helsepersonell. 3.3 Gjennomføring av tvungent psykisk helsevern Utvalget mener det også i framtiden må være anledning til å gjennomføre behandlingstiltak mot pasientens vilje. Utvalget er kjent med at det foreligger en bred og begrunnet kritikk av langtidseffekten av antipsykotika, og av hvordan behandlingseffektforskningen har blitt tolket og omformet i behandlingspraksis ved alvorlige psykiske lidelser. På den annen side har en rekke komiteer og arbeidsgrupper sammensatt av fremstående eksperter utformet anbefalinger og retningslinjer for behandling som legger til grunn at antipsykotika har en positiv og kanskje avgjørende plass i bestrebelsene med å skape kortsiktig og langsiktig bedring ved alvorlige psykiske lidelser. Utvalget anser at det vil være naturlig å stille krav om antatt samtykke for tvangsbehandling. Kravene til begrunnelse for vedtak om tvangsbehandling er foreslått skjerpet, og det foreslås å øke obligatorisk undersøkelsestid til seks dager før det kan fattes vedtak om tvangsmedisinering. Det foreslås at pasientene skal gis samme krav på rettshjelp ved klage over vedtak om behandling uten eget samtykke, som ved klage over vedtaket

20 20 NOU 2011: 9 Kapittel 3 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet om tvungent psykisk helsevern. Det åpnes for domstolsprøving av tvangsmedisineringsvedtak etter tvisteloven kapittel 36. Utvalget foreslår at gjennomføringsbestemmelsene om urinprøve etter vedtak skal gjelde både for pasienter innlagt på tvang i psykisk helsevernloven og for pasienter innlagt på tvangsbestemmelser i andre lover. Kravet til vedtak ved skjerming er foreslått skjerpet. Vedtakskravet vil gjelde dersom pasienten motsetter seg skjermingen, uavhengig av om tiltaket varer mindre enn 12 timer eller ikke. Utvalget har lagt avgjørende vekt på at halvparten av norske helseforetak i psykisk helsevern ikke finner bruk av isolering nødvendig, og foreslår hjemmelen til å anbringe pasienter i isolat opphevet. For å ivareta pasienten på en faglig forsvarlig måte, foreslås lovfestet at autorisert helsepersonell observerer og vurderer pasienten før, under og i timene etter tvangsmiddelbruk. Den danske psykiatrilovens 4 inneholder bestemmelser om at pasienten skal tilbys samtaler ved opphør av enhver bruk av tvang. Utvalget forslår lovfesting av en tilsvarende ordning i Norge. 3.4 Kontroll- og overprøvingsordningene Etter utvalgets vurdering bør det foretas grunnleggende endringer i kontroll- og overprøvingssystemet. Det foreslås etablert én felles kontrollog overprøvingsinstans for alle vedtak som fattes med hjemmel i psykisk helsevernloven. Flere forhold tilsier at overprøvingsansvar og klagebehandling som gjelder tvangsbruk etter psykisk helsevernloven, legges til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Utvalget har kommet til at det ikke er hensiktsmessig å utarbeide et eget lovforslag når det gjelder et nytt kontroll- og overprøvingsorgan. Dersom oppgavene skal legges til fylkesnemndene, bør det vurderes om det skal utarbeides en egen lov om fylkesnemnder. Utvalget vurderer den pasientnære velferdskontrollen som kontrollkommisjonene i dag utfører som viktig rettssikkerhetsmessig, og foreslår at denne funksjonen ivaretas av egne tilsynsutvalg. Utvalget skal i henhold til mandatet vurdere om regelverket bør endres for å klargjøre rettstilstanden i saker der domstolen kommer til at en pasient under psykisk helsevern skal skrives ut etter psykisk helsevernloven 3-3 første ledd nr. 6. Det foreslås en lovfestet adgang til tilbakehold for en periode på fire uker når tungtveiende hensyn tilsier det. Denne adgangen bør etter utvalgets vurdering være felles for kontrollinstansen og for domstolene.

Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet DET KONGELIGE HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENT Sevedlagtehøringsliste Deres ref Vår ref Dato 201102469 25.08.2 11 Høring - NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Helse-og omsorgsdepartementet sendermeddettepåhøringnou2011:9økt

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse

Detaljer

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) Møllerveien 4 Telefon: 23 29 19 68 0182 OSLO Fax: 23 29 19 01 e-post: lpp@lpp.no Organisasjonsnr.: 976 785 029 LPP Dato: 03.01.2012 Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse til NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse til NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo 6. februar 2012 Høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse til NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Rådet for

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt bestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt bestemmelse og rettssikkerhet Advokatforeningen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Også sendt pr. e-post til ostmottak hod.de.no Deres ref.: Dok. nr.: 129824 Saksbehandler: Trude Hafslund 08.02.2012 201102469

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov?

Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Per i dag er lovene om bruk av tvang i helsevesenet spredt i ulike lovverk. De viktigste lovene er Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Lovutvalget for vurdering av tvangsreglene i lov om psykisk helsevern

Lovutvalget for vurdering av tvangsreglene i lov om psykisk helsevern Lovutvalget for vurdering av tvangsreglene i lov om psykisk helsevern Om utvalgets mandat & sentrale spørsmål i utvalgets arbeid. Nasjonal konferanse om psykisk helse 26.10 2010 Kari Paulsrud Statsråd

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven

Endringer i psykisk helsevernloven Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling Oslo Kongressenter, 19.10.16 Oslo kongressenter 19.10.2016 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato ES/IHK

REGJERINGSADVOKATEN. Deres ref Vår ref Dato ES/IHK Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2011-0651 ES/IHK 10.02.2012 NOU 2011:9 - ØKT SELVBESTEMMELSEOG RETTSSIKKERHET 1 INNLEDNING Jeg viser til departementets

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2011:9: Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern

Høringsuttalelse til NOU 2011:9: Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Høringsuttalelse til NOU 2011:9: Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Kontrollkommisjonen for Diakonhjemmets sykehus, Kontrollkommisjonen mener at det er behov for å opprettholde særlovgivningen

Detaljer

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 Oslo, 20.10.06 Til Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen

Detaljer

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Hvorfor lovreguleringer/endringer innen psykiatri/rus nå? Relativt nye lover Psykisk helsevernl.

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer

Detaljer

Lovendringer med ikrafttredelse i 2017

Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang

Detaljer

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene VÅR REF: / OUR REF: 2011/1080 II ASO Høringssvar NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene VÅR REF: / OUR REF: 2011/1080 II ASO Høringssvar NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet HELSETILSW1ET tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep L0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: 20102469 VÅR REF: / OUR REF: 2011/1080 II ASO DATO: / DATE:.

Detaljer

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hvordan redusere og kvalitetssikre

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, «Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver Eksempler på lovbestemmelser/konvensjoner som slår fast selvbestemmelse

Detaljer

Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov

Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov Oppsummering over viktigste foreslåtte endringer i tvangsbegrensningsloven i forhold til dagens psykiske helsevernlov Følgende tar for seg utkastet fra Østenstad-utvalget til ny felles tvangslov, og endringer

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Psykologer, tvang og ledelse

Psykologer, tvang og ledelse Psykologer, tvang og ledelse Psykologforeningen er forpliktet til å evaluere hvorvidt psykologer har bidratt til en endring i bruken av tvang etter at de fikk adgang til å fatte tvangsvedtak. TEKST Bjørn

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet Høsten 2013 Oversikt over psykisk helsevern Alminnelig legehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven (ikke tema

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering

Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 1 Psykisk helsevernloven 2 1-1. Formål Formålet med loven

Detaljer

Akutte tvangsinnleggelser utvalgte grensetilfeller (særlig om rus og tvang) Professor dr. juris Karl Harald Søvig Foredrag 3.

Akutte tvangsinnleggelser utvalgte grensetilfeller (særlig om rus og tvang) Professor dr. juris Karl Harald Søvig Foredrag 3. Akutte tvangsinnleggelser utvalgte grensetilfeller (særlig om rus og tvang) Professor dr. juris Karl Harald Søvig Foredrag 3. februar 2017 Oversikt (?) over regelverket Primærregelverket Psykisk helsevernloven

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Grunnleggende: Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget

Detaljer

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 Ved advokat/ seniorrådgiver Vårin Hellevik Avdeling psykisk helsevern og rus 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr. Saksframlegg HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.: 05/10212 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Funn og erfaringer fra besøk til institusjoner innen psykisk helsevern 2015-2016 Kontorsjef Helga Fastrup Ervik Forebyggingsenheten 16. desember 2016 LPP-konferanse

Detaljer

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad

TVANG PSYKISK KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 HELSEVERNLOVEN. Linda Endrestad TVANG PSYKISK HELSEVERNLOVEN KURS I SAMFUNNSMEDISIN HELSERETT OG SAKSBEHANDLING OSLO 24. OKTOBER 2012 Linda Endrestad LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN Kap 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Store endringer i psykisk helsevernloven er vedtatt til styrking av psykisk sykes pasientrettigheter

Store endringer i psykisk helsevernloven er vedtatt til styrking av psykisk sykes pasientrettigheter Store endringer i psykisk helsevernloven er vedtatt til styrking av psykisk sykes pasientrettigheter Helserettskonferansen 7. mars 2017 Aslak Syse Hvorfor spørsmålene er viktige? Tvangsinnleggelser: Årlig

Detaljer

Besl. O. nr. 69. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 69. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 65 ( )

Besl. O. nr. 69. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 69. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 65 ( ) Besl. O. nr. 69 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 69 Jf. Innst. O. nr. 66 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 65 (2005-2006) År 2006 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 17.01.2011 2010/5686-7 720 Nils Aadnesen 77 64 20 64 Deres dato Deres ref. 18.10.2010 200903950-/ATG Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori Helse Sør-Øst RHF postmottak@helse-sorost.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 18/1050-2- MIKV 22.05.2018 Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet

Detaljer

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Informasjon og invitasjon Endringer i psykisk helsevernloven med ikrafttredelse 1. juli og 1. september 2017

Informasjon og invitasjon Endringer i psykisk helsevernloven med ikrafttredelse 1. juli og 1. september 2017 v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

Til: - Helsedepartementet Oslo, 1. februar 2012 Ref: 139/3900/AH/ph

Til: - Helsedepartementet Oslo, 1. februar 2012 Ref: 139/3900/AH/ph Til: - Helsedepartementet Postmottak@hod.dep.no Oslo, 1. februar 2012 Ref: 139/3900/AH/ph Høringssvar fra Norsk Psykologforening på NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Balansegangen mellom

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Psykisk helsevernloven

Psykisk helsevernloven Aslak Syse Psykisk helsevernloven Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Kommentarutgave med forskrifter 2. reviderte utgave Den kvite fuglen Vil einkvan deg vel,

Detaljer

Ulovlig tvangs medisinering fortsetter

Ulovlig tvangs medisinering fortsetter Ulovlig tvangs medisinering fortsetter For andre gang i løpet av en måned har Sivilombudsmannen slått ned på ulovlig tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Tvangsmedisinering bør forbys, sier menneskerettsaktivist

Detaljer

Tvang og makt i helsetjenesten

Tvang og makt i helsetjenesten Tvang og makt i helsetjenesten PMU 2016 Kurs 26 Henning Mørland fylkeslege i VesAold leder av Norsam Kursprogram Torsdag 27. oktober 08.00-08.25 Ole Paus 08.30-10.00 Innledning Henning Mørland 10.30-12.00

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet - Forslag til samleforskrift for psykisk helsevern - høringsinnspill

Helse- og omsorgsdepartementet - Forslag til samleforskrift for psykisk helsevern - høringsinnspill Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: VHE Vår ref.: 10/5678 Dato: 15.12.2010 Helse- og omsorgsdepartementet - Forslag til samleforskrift

Detaljer

Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar Du innvilges fullt innsyn. Dokumentet følger vedlagt. Vennlig hilsen

Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar Du innvilges fullt innsyn. Dokumentet følger vedlagt. Vennlig hilsen Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge Walter Keim Vi viser til din begjæring om innsyn datert 26. januar 2019. Du innvilges fullt innsyn. Dokumentet følger vedlagt. Vennlig

Detaljer

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet

FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet Høsten 2015 Forbered dere til kurs ved å lese dommer! Fjerde dag: Psykisk helsevern og menneskerettigheter Rt.

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Kontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss.

Kontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss. Kontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss Besøk: Statens hus, Tordenskiolds gate 12, inngang Sjøsiden Telefon: 22 00 37

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Stortingets arbeids- og sosialkomité Dato: 09.10.2012 Uttalelse fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i forbindelse med høring om samtykke til

Detaljer

Høring NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. 1. Innledning og LDOs likestillings- og diskrimineringsperspektiv

Høring NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. 1. Innledning og LDOs likestillings- og diskrimineringsperspektiv Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 11/1586-4 / GHE SF-LDO: 06.02.2012 Høring NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet 1. Innledning

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer