HVORDAN PÅVIRKER OLJEBREMSEN NORSK ØKONOMI?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORDAN PÅVIRKER OLJEBREMSEN NORSK ØKONOMI?"

Transkript

1 HVORDAN PÅVIRKER OLJEBREMSEN NORSK ØKONOMI? Dagrun Aarnes Nisja (303) Marlene Voll Kristiansen (405) Veileder: Joachim Thøgersen Bacheloroppgave mai 2016 Bachelorstudium i Økonomi og administrasjon Handelshøyskolen ved HiOA

2 Sammendrag Norge er inne i en nedgangsperiode innenfor oljenæringen og dette påvirker Norges økonomi. Nedgangsperioden handler om en redusert oljepris og avtakende petroleumsinvesteringer. Den reduserte oljeprisen fører til at kronen målt opp mot andre valutaer depresieres. Arbeidsledigheten har økt betraktelig i oljesektoren på grunn av avtakende petroleumsinvesteringer. I tillegg har styringsrenten blitt redusert, noe som medfører en økning i inflasjonen. Vi har derfor følgende problemstilling: Hvordan påvirker oljebremsen norsk økonomi? Vi skal fokusere på nedgangen i kronekursen målt i Amerikanske Dollar og økningen i arbeidsledigheten. Vi skal tilnærmet oss problemstillingen ved å gjøre en teoretisk analyse og en empirisk analyse, samt se på hvordan utviklingen i norsk økonomi har vært siden tusenårsskiftet. I den teoretiske delen tar vi utgangspunkt i en Keynesiansk modell. Dette er en makroøkonomisk modell som tar utgangspunkt i produksjon, rentesetting og inflasjon. Vi skal se på tre endringer nært knyttet til vår problemstilling. De endringene vi skal se på er en svekkelse av kronekursen, reduksjon i petroleumsinvesteringer og en økning i likevektsledigheten gjennom å se på en reduksjon i potensielt produksjonsnivå. I den empiriske delen skal vi gjøre to regresjonsanalyser. I den første analysen skal vi fokusere på hvordan arbeidsledigheten blir påvirket av produksjonen, inflasjonen, gjennomsnittlig disponibel bruttolønn og rentesettingen. I den andre analysen skal vi se på hvordan kronekursen målt i Amerikanske Dollar blir påvirket av Norge og USA sin produksjon, inflasjon og realrente. Vi baserer våre to regresjonsanalyser på sekundærdata samlet inn fra Norges Bank, SSB, NAV, US inflation calculator, The World Bank, Statista og Global-rates. I den teoretiske delen blir det konkludert med at endringene vi ser på ikke stemmer overens med virkelighetsbildet, siden den tar utgangspunkt i en og en endring om 2

3 gangen. I den empiriske delen blir den første analysen konkludert som god nok, mens den andre analysen er nærmest perfekt. Norges Bank sine prognoser for landets økonomi sier at kronen vil begynne å styrke seg, når oljeprisen tar seg opp og usikkerhetene i økonomien avtar. Arbeidsledigheten vil gradvis øke i tiden fremover. Handelshøyskolen ved HiOA Oslo mai

4 Forord Denne bacheloroppgaven utgjør det avsluttende arbeidet ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen ved HiOA. Vi har valgt å skrive en oppgave om hvordan oljebremsen påvirker den norske økonomien. Vi valgte denne oppgaven, siden det er et svært interessant og dagsaktuelt tema. Interessant siden oppgaven er veldig relevant for de modellene vi har fått kjennskap til innenfor makroøkonomisk teori. Dagsaktuelt siden dette i stor grad påvirker den norsk økonomien og hverdagen til husholdningene. Denne oppgaven har vært svært spennende og lærerik, da vi begge er veldig interessert i samfunnsøkonomi. Å jobbe med denne oppgaven har også vært krevende, men vi erfarte at hardt arbeid fører til gode resultater. Vi er derfor svært fornøyde med vårt endelige resultat. Vi vil gi vår veileder Joachim Thøgersen en stor takk, for tiden han har brukt til å gi oss gode innspill og konstruktive tilbakemeldinger. Dagrun Aarnes Nisja Marlene Voll Kristiansen Oslo, mai

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Forord... 4 Figuroversikt... 7 Tabelloversikt Innledning Oppgavens struktur Nøkkelbegreper Konjunktur og inflasjon Arbeidsledighet Metode Kvalitativ metode Kvantitativ metode Validitet Reliabilitet Kausalitet Kildekritikk Norsk økonomi Teoretisk analyse Grunnleggende begreper Marshall-Lerner betingelsen Endogene og eksogene variabler IS-RR-PK med flytende valutakurs og inflasjonsmål Forutsetninger for modellen Etterspørselssiden: IS Rentesettingen: RR IS-RR likevekten Den kortsiktige Phillipskurven: PK Endringer i IS-RR-PK-modellen Multiplikatoreffekten Svekkelse av forventet kronekurs Fall i petroleumsinvesteringer

6 4.3.4 Reduksjon i potensielt BNP Oppsummering endringer Empirisk analyse Forutsetninger for regresjonsanalysen Datainnsamling Datainnsamling til analysen av arbeidsledighet Datainnsamling til analysen av kronekursen Validitet, reliabilitet, kausalitet og kildekritikk Multippel regresjonsanalyse Multippel regresjonsanalyse av arbeidsledigheten Multippel regresjonsanalyse av kronekursen Konklusjon Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1: Utledning av IS-ligningen Vedlegg 2: Utledning av RR-ligningen Vedlegg 3: Utledning av lønnsfunksjonen på tilvekstform Vedlegg 4: Utledning av prisfunksjonen på tilvekstform Vedlegg 5: Utledning av pris og lønnslikevekten Vedlegg 6: Utledning av Phillipskurven Vedlegg 7: Utledning av den alternative Phillipskurven Vedlegg 8: Samlet dataoversikt for arbeidsledighetsanalysen Vedlegg 9: Samlet dataoversikt for kronekursanalysen

7 Figuroversikt Figur 1. Konjunkturer Figur 2. Høy- og lavkonjunkturer i Norge fra 2000 til Informasjon hentet fra Økonomiske analyser, Norges Bank Figur 3. Styringsrenten i Norge fra 2000 til Tallene hentet fra Norges Bank. 18 Figur 4. Viser andel brukt av SPU, samt hvor mye 4% utgjør av SPU. Dette er i faste 2016-priser. Prisene oppgitt i milliarder kroner. Kilde: Pengepolitisk rapport 1/16, Norges Bank Figur 5. BNP for Fastlands-Norge fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 09190, SSB Figur 6. Inflasjonsmålet sammenlignet med prisveksten i Norge fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 03013, SSB Figur 7. Oljepriser fra 2000 til Kilde: Pengepolitisk rapport 1/16, Norges Bank Figur 8. Påløpte investeringer kostnader i olje og gass fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 04170, SSB Figur 9. Kronekursen målt i Amerikanske Dollar fra 2000 til Tallene hentet fra Norges Bank Figur 10. IS-RR likevekten Figur 11. Lønnskurven Figur 12. Priskurven Figur 13. Pris- og lønnskurven Figur 14. Phillipskurven Figur 15. Den alternative Phillipskurven Figur 16. IS-multiplikatoren Figur 17. RR-multiplikatoren Figur 18. Svekkelse av kronekursen Figur 19. Negativt investeringssjokk Figur 20. Reduksjon i potensielt produksjonsnivå Figur 21. Sammenhengen mellom forventet og faktisk arbeidsledighet Figur 22. Sammenhengen mellom forventet og faktisk kronekurs

8 Tabelloversikt Tabell 1. Regresjonsstatistikk av arbeidsledigheten Tabell 2. Variansanalyse av arbeidsledigheten Tabell 3. Sammenhengen mellom arbeidsledigheten og de uavhengige variablene. 63 Tabell 4. Regresjonsstatistikk av kronekursen målt i Amerikanske Dollar Tabell 5. Variansanalyse av kronekursen målt i Amerikanske Dollar Tabell 6. Sammenhengen mellom kronekursen målt i Amerikanske Dollar og de uavhengige variablene

9 1. Innledning Norge er inne i en nedgangsperiode innenfor oljenæringen og dette påvirker landet på flere områder, som igjen gir ringvirkninger i økonomien. Dette er et svært dagsaktuelt tema, som har hatt store medieomtaler. For det første leser vi om depresiering av kronen. For det andre hører vi om den store nedgangen i oljeprisen. For det tredje reduseres oljeinvesteringene betraktelig og til slutt hører vi om økningen i arbeidsledigheten. Depresieringen fører til at vi må bytte bort flere norske kroner, for å få like mye utenlandsk valuta. Et eksempel er kronekursen målt i Amerikanske Dollar. I januar 2014 måtte vi betale 6,17 kr for en Amerikansk Dollar, mens i desember 2015 måtte vi betale 8,70 kr. Dette påvirker husholdningene når de skal på ferie til utlandet, siden det har blitt betraktelig dyrere enn tidligere. Videre har den norske kronen blitt rimeligere for utlendinger, slik at turistnæringen i Norge har fått en oppgang. Depresieringen fører til en sterkere konkurranseevne hos eksportbedriftene i Norge. Den svekkede kronekursen påvirker også importbedriftene i Norge. Det blir dyrere innkjøpspris for bedriftene, noe som kan gi høyere utsalgspris på varer og tjenester. Sommeren 2014 startet nedgangen i oljeprisen. Fra juni 2014 til mars 2016 har oljeprisen falt fra vel 110 til rundt 40 Amerikanske Dollar per fat (Norges Bank, 2016). Fallet skyldes et tilbudsoverskudd i markedet. Ved et tilbudsoverskudd er tilbudet større enn etterspørselen og prisen vil presses ned. Det er flere grunner til at markedet har tilbudsoverskudd av olje. Den første grunnen er at USA har funnet opp ny teknologi som gjør det raskere og billigere å utvinne olje. For det andre har tilbudet hos land utenfor OPEC bremset opp, men med mindre enn tidligere antatt. Tilslutt har produksjonsveksten i OPEC økt (Norges Bank, 2016). Petroleumsinvesteringene falt med nær 15 % fra 2014 til Det forventes at disse investeringene vil falle med 12 % i For 2017 anslår Norges Bank at investeringene vil falle med 7 %. Videre antas det at de vil reduseres med 2 % i 2018 (Norges Bank, 2016). Fallet har ført til at aktivitetsnivået har blitt dempet og investeringene har blitt utsatt eller kansellert. Dette har fått konsekvenser for petroleumssektoren og leverandørnæringene. Lavere aktivitet fører til mindre 9

10 inntjening og flere kostnadskutt. Som en konsekvens av dette må bedriftene nedbemanne. Økt nedbemanning fører til overflod av ledig arbeidskraft innenfor denne bransjen. Kunnskapen de har innenfor dette fagfeltet er vanskelig å videreføre til en annen sektor. Dette fører til at arbeidsledigheten i regioner med nær tilknytning til oljevirksomheten har økt betraktelig. Arbeidsledigheten har holdt seg ganske stabil i andre sektorer. I juni 2014 var arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken 2,7 % (Arbeids- og velferdsforvaltningen, 2015), mens den i mars 2016 var 3,3 % (Arbeids- og velferdsforvaltningen, 2016). En økning i arbeidsledigheten fører til at produksjonen avtar og det er ledige ressurser i økonomien som ikke blir utnyttet. Grunnet disse endringene i norsk økonomi har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan påvirker oljebremsen norsk økonomi? Oljebremsen er forårsaket av to sentrale faktorer: Uventet fall i oljeprisen. Nedgangen i petroleumsinvesteringene. For å belyse hvordan disse faktorene påvirker norsk økonomi har vi begrenset studien til to sentrale makroøkonomiske variabler, nemlig kronekursen målt i Amerikanske Dollar og arbeidsledigheten. Olje handles globalt i Amerikanske Dollar og dermed har vi valg å se på kronekursen målt i denne valutaen. 1.2 Oppgavens struktur Innledningsvis har vi gjort rede for problemstillingen og sett på noen sentrale faktorer som påvirkes av oljebremsen. Videre i oppgaven går vi gjennom metodedelen. Metodedelen viser hvordan vi skal gå frem for å besvare problemstillingen. Deretter kommer det et kapittel om norsk økonomi. Der vi skal gå grundig gjennom hvordan Norges økonomi har endret seg fra 2000 frem til i dag. Det neste kapitelet er den teoretiske delen. I den teoretiske delen utledes den makroøkonomiske modellen, samt at vi ser på endringer knyttet til problemstillingen. 10

11 I den empiriske analysedelen skal det gjøre en multippel regresjonsanalyse av kronekursen målt i Amerikanske Dollar og arbeidsledigheten. Til slutt kommer en konklusjon på oppgaven. 1.3 Nøkkelbegreper Vi skal nå gå gjennom noen sentrale begreper som gjentas ofte i oppgaven Konjunktur og inflasjon Konjunkturer er svingninger i økonomien som påvirker hele eller deler av landet på en gang (Mork, 2004). Vi kan ha høy og lavkonjunktur i økonomien. Høykonjunktur er når aktivitetsnivået ligger over normalen og vi er inne i en god tid, mens i lavkonjunktur er aktivitetsnivået under normalen og vi er inne i en dårlig periode. Figur 1 viser de ulike konjunkturfasene. Når aktivitetsnivået er normalt, ligger vi på trenden. Når aktivitetsnivået ligger under trenden, er landet i en lavkonjunktur. Ligger aktivitetsnivået over trenden, er landet inne i en høykonjunktur. Figur 1. Konjunkturer. En alternativ måte å se på aktivitetsnivået er å se om økonomien er i en oppgangs eller nedgangsperiode. I en nedgangsperiode faller aktivitetsnivået mer enn trenden. Dette kan føre til at vi havner i en resesjon. En resesjon er definert som en negativ økonomisk vekst i minst et halvt år. En resesjon slår først inn etter at økonomien har vært i en lavkonjunktur i en periode og havner under trenden. Når aktivitetsnivået begynner å gå oppover regnes resesjonen som over og denne oppgangsperioden kalles for gjeninnhenting. 11

12 Gjeninnhentingsperioden varer helt til aktivitetsnivået når trenden igjen. Perioden fra bunnpunktet til toppunktet kalles en ekspansjonsperiode. Aktivitetsnivået måles ved å se på bruttonasjonalproduktet (BNP). Vi skiller mellom nominelt BNP og reelt BNP (Mork, 2004). Nominelt BNP er summen av alle varer og tjenester en økonomi produserer. Den avhenger både av mengdeendringer og prisutvikling. Reelt BNP korrigerer for prisutviklingen og da finner man realaktiviteten i økonomien, altså man ser bare på mengdeendringen. Den generelle prisstigningen kalles for inflasjon. Når konsumentene er villige til å betale mer for varen eller tjenesten stiger prisnivået. Når prisene vokser blir pengene mindre verdt. Konsekvensen av dette er at konsumentene må bruke en større pengesum på en vare enn de måtte før (Norges Bank, 2016). Høy inflasjon kan være ødeleggende for økonomien, men det kan deflasjon også være. Deflasjon er en situasjon med fallende priser. Norges pengepolitiske mål er at prisene på varer og tjenester skal vokse med nær 2,5% årlig (Norges Bank, 2016) Arbeidsledighet For å bli regnet som arbeidsledig må du ikke være sysselsatt og søke aktivt etter arbeid. Arbeidsstyrken består av alle de som er sysselsatt og arbeidsledige (Mork, 2004). Økonomisk teori skiller mellom konjunkturledighet og likevektsledighet (Holden, 2016). Likevektsledighet = friksjonsledighet + strukturledighet Likevektsledigheten blir bestemt av friksjonsledigheten og strukturledigheten. Friksjonsledighet oppstår når det tar tid for mennesker å bevege seg fra en jobb til en annen. Strukturledighet skyldes uheldige sosiale forhold som for eksempel å bli sykmeldt eller å være nyutdannet i arbeidsmarkedet (Mork, 2004). Strukturledigheten er høy når det er misforhold mellom kvalifikasjonene til arbeidstakeren og jobben. I Norge per dags dato mister mange jobben i oljesektoren, mens det samtidig trengs arbeidere i helsesektoren. Arbeidsledighet = likevektsledighet + konjunkturledighet 12

13 Den totale arbeidsledigheten består av likevektsledigheten og konjunkturledigheten (Holden, 2016). Likevektsledighet er det ledighetsnivået økonomien har når produksjonen ligger på normalen og som gir stabil lønns og prisvekst. Likevektsledigheten endres sakte over tid og nivået endrer seg bare om det skjer forandringer i lønnsfastsettelsen eller graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Konjunkturledigheten følger konjunkturutviklingen, altså varierer i takt med aktivitetsnivået. Er økonomien inne i en høykonjunktur, blir flere sysselsatt og arbeidsledigheten reduseres. Da vil arbeidsledigheten være lavere enn likevektsledigheten. I en lavkonjunktur blir færre sysselsatt og flere kan bli arbeidsledige. Dette vil da øke arbeidsledigheten. I en lavkonjunktur vil arbeidsledigheten være høyere enn likevektsledigheten. 13

14 2. Metode I dette kapitelet 1 gjør vi rede for hvordan vi har gått frem for å besvare problemstillingen. Som følge av problemstillingen har vi valg å bruke både en kvalitativ og kvantitativ metodisk tilnærming. Vi vil derfor utdype begge disse tilnærmingene under. Tilslutt i dette kapitelet skal vi se på kildekritikk. Forskningsdesign sier hvordan problemstillingen besvares fra start til slutt. Først skal vi anvende data fra Norges Bank sin pengepolitiskrapport 1/2016. Deretter skal vi bruke relevant samfunnsøkonomisk teori, før vi ser på en empirisk analyse. 2.1 Kvalitativ metode I kvalitativ metode tas det utgangspunkt i myke data. Myke data er data som foreligger i form av tekst. Vi tar utgangspunkt i dataene fra Norges Bank sin pengepolitiske rapport for første kvartal, Denne rapporten er relevant fordi den inneholder mye informasjon om utviklingen i både oljeprisen og den norske økonomien. 2.2 Kvantitativ metode I kvantitativ metode tas det utgangspunkt i harde data. Harde data er data som foreligger i form av tall. Tallene vi kommer til å bruke i vår empiriske analyse er sekundærdata. Sekundærdata er data som er samlet inn av andre og eksisterer allerede. Når man skal analysere data som er samlet inn av andre bør man tenke gjennom dataenes validitet, reliabilitet og kausalitet Validitet Validitet handler om at de dataene vi samler inn representerer virkeligheten. Disse dataene skal gi en gyldig konklusjon, som representerer det vi undersøker Reliabilitet Reliabilitet handler om at datamaterialet vi finner er pålitelige. Påliteligheten til dataene avhenger av innsamlingsmetoden. 1 I dette kapitelet anvender vi teori fra Forskningsmetode for økonomiskeadministrative fag av Johannessen, Christoffersen og Tufte, 3.utgave, 2011, Abstrakt forlag. 14

15 2.2.3 Kausalitet Kausalitet handler om å finne en årsakssammenheng. En årsakssammenheng er tilstede når vi finner at en hendelse fører til at en annen hendelse inntreffer. Altså det er ikke en eller flere bakenforliggende faktorer tilstede, som kan påvirke den direkte sammenhengen. Vi kommer tilbake til vurderinger av validitet, reliabilitet og kausalitet under vår datainnsamlingsprosess i kapittel Kildekritikk Det er viktig å være kritiske til kildene vi bruker. Forholdet mellom kilden og kildematerialet er sentralt. Selv om kildematerialet kan virke pålitelig, bør man være kritisk til kilden. Motsatt kan kilden virke pålitelig, men man bør være kritisk til kildematerialet. For å vurdere kildens kvalitet og relevans er det fire kriterier som vi må vurdere. For det første bør kilden være troverdig, dette betyr at vi må vite at den er til å stole på. For det andre bør kilden være objektiv, altså den bør være nøytral. For det tredje bør kilden være nøyaktig, det vil si at den ikke inneholder feilinformasjon. Det siste kriteriet sier at kilden bør være egnet til å finne svar på det vi undersøker (Store norske leksikon, 2015). Vi kommer tilbake til kildekritikk av dataene vi har samlet inn i kapittel

16 3. Norsk økonomi I dette kapitelet 2 skal vi gå gjennom hvordan den norske økonomien har endret seg siden 2000 og frem til i dag, samt nevne noen prognoser. Vi skal se nærmere på konjunktursituasjonen, inflasjonen, styringsrenten, kronekursen målt i Amerikanske Dollar, arbeidsledigheten og lønnsveksten, samt oljeprisen og oljeinvesteringene og BNP for Fastlands-Norge. I mars 2001 ble det formelt innført et inflasjonsmål i Norge, samtidig som det ble innført en handlingsregel for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) (Statistisk Sentralbyrå, 2005). Norges Bank styrer pengepolitikken ved å endre styringsrenten for å nærme seg inflasjonsmålet på 2,5 %. Handlingsregelen styres av regjeringen gjennom finanspolitikken. Handlingsregelen sier at oljepengene skal fases gradvis inn i norsk økonomi ved at en hvert år kan bruke 4 % av SPU. Dette er for å sikre at fremtidige generasjoner kan få yte godt av oljeformuen. Handlingsregelen er fleksibel og avhenger av konjunktursituasjonen økonomien befinner seg i. Finans og pengepolitikken kan brukes kontraktivt eller ekspansivt for å jevne ut svingninger i økonomien. Ved en kontraktiv finans og pengepolitikk prøver de å redusere aktiviteten i landet gjennom økt styringsrente og redusert innfasing av oljepenger, det vil si at de kan bruke mindre enn 4 % av SPU. Ved en ekspansiv finans og pengepolitikk vil man øke aktiviteten i landet gjennom redusert styringsrente og økt innfasing av oljepenger, det vil si at de kan bruke mer enn 4 % av SPU. Vi skal nå se nærmere på hvordan aktivitetsnivået har endret seg siden tusenårsskiftet i Norge. Figur 2 illustrerer hvordan konjunkturene har svingt seg rundt trenden. Figuren viser at Norge har hatt lav og høykonjunkturer siden Den lavkonjunkturen vi er inne i dag, startet i 2009 etter finanskrisen. Heldigvis er det ikke vanskelig å komme seg tilbake til normalt produksjonsnivå, siden lavkonjunkturen ikke er for dyp. Prognosene forteller oss at lavkonjunkturen vil være over i 2017 (Statistisk Sentralbyrå, 2014). 2 I dette kapitelet anvender vi teori fra Pengepolitisk rapport 1/16, Norges Bank. 16

17 Konjunkturnivå, 2000# 2005# 2010# 2015# Lavkonjunkturen i Norge påvirker arbeidsmarkedet i økonomien. Arbeidsmarkedet i Norge er kjent for å være svært konjunkturfølsomt. Dette vil si at når aktivitetsnivået er lavt, vil det føre til at det er vanskeligere å få seg arbeid, siden tilbudet etter arbeidskraft går ned, som igjen gir flere arbeidsledige. Selv om arbeidsledigheten øker, vil den bli dempet av flere faktorer. For det første vil det bli en avtakende arbeidsinnvandring, siden det norske arbeidsmarkedet er mindre attraktivt og økonomien har en lavere lønnsvekst enn tidligere. For det andre har økonomien en avtakende yrkesdeltakelse. Den siste faktoren er at arbeidstilbudet vil øke noe, som følge av økningen i antallet asylsøkere. I dag er arbeidsledigheten på 3,3 %. Norges Bank sine prognoser sier at arbeidsledigheten kommer til å øke i År, Trend# Konjunktur# Figur 2. Høy- og lavkonjunkturer i Norge fra 2000 til Informasjon hentet fra Økonomiske analyser, Norges Bank. Oljeprisfallet har ført til lavere lønnsomhet i oljesektoren. Dette demper lønnsveksten i den nevnte sektoren og økonomien for øvrig. Lønnsveksten i 2015 var den laveste på mer enn 20 år, og veksten kommer til å være moderat de kommende årene. Mellomoppgjøret i 2015 viste at lønnsveksten ble 2,8 % og prognosen forteller at hovedoppgjøret i år vil øke veksten med 0,7 prosentpoeng. Norges Bank vil i en lavkonjunktur føre en ekspansiv pengepolitikk ved å sette ned styringsrenten. Figur 3 viser at Norges Bank satte kraftig ned renten fra 5,75 % til 1,25 % i perioden september 2008 til juni 2009 (Norges Bank, 2016). Dette var et grep de tok for å komme seg nærmere et normalt produksjonsnivå. Sentralbankene over store deler av verden måtte redusere renten kraftig og gi nesten ubegrensede mengder likviditet til banker for å holde de i gang under finanskrisen (Norges Bank, 17

18 Styringsrenten* 7,00#%# 6,00#%# 5,00#%# 4,00#%# 3,00#%# 2,00#%# 1,00#%# 0,00#%# 2000# 2003# 2006# 2009# 2012# 2015# Figur 3. Styringsrenten i Norge fra 2000 til Tallene hentet fra Norges Bank. 2010). Siden denne kraftige nedgangen har renten vært på sitt høyeste nivå i tredje kvartal 2011, da var den 2,25 %. Sist gang styringsrenten ble endret var 17.mars 2016, da ble den satt ned med 0,25 prosentpoeng til 0,5 % (Norges Bank, 2016). Det siste rentemøtet Norges Bank avholdte var 12.mai 2016, da bestemte de seg for å holde styringsrenten uendret. Dette viser oss at Norges Bank fortsatt bruker en ekspansiv pengepolitikk, siden vi er inne i en lavkonjunktur. År* Figur 4. Viser andel brukt av SPU, samt hvor mye 4% utgjør av SPU. Dette er i faste 2016-priser. Prisene oppgitt i milliarder kroner. Kilde: Pengepolitisk rapport 1/16, Norges Bank. Finanspolitikken vil også bli brukt ekspansivt når vi er inne i en lavkonjunktur. Ved en ekspansiv finanspolitikk kan det bli brukt mer enn 4 % av SPU. Dette for å få i gang aktiviteten i økonomien. Figur 4 viser hvor mye vi har brukt av SPU siden 2003 til 2015, samt prognosene fra 2016 til Den oransje grafen forteller oss hvor mye 4 % utgjør av SPU. Stolpene i figur 4 viser hvor mye vi faktisk har brukt av SPU. Figuren viser at vi ikke har brukt mer enn 4 % av SPU, men bruken har økt betraktelig siden finanskrisen. Figur 5 viser den jevne økningen i BNP for Fastlands-Norge. I perioden fra 2000 til 2008 ser vi fra grafen at BNP for Fastlands-Norge gradvis øker. Den nådde et 18

19 BNP Fastland i mill. kroner Figur 5. BNP for Fastlands-Norge fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 09190, SSB toppunkt i I perioden fra 2008 til 2009 ble BNP redusert. Årsaken til dette var finanskrisen. Underskuddet som oppsto i 2009 ble dekket av overføring fra SPU (Regjeringen, 2009). Aktiviteten i norsk økonomi tok seg opp igjen i Økning i oljeprisen og investeringer og høy befolkningsvekst er noen grunner til at økonomien forbedret seg i 2010 (Norges Bank, 2011). Fastlandsøkonomien har hatt en svak vekst siden nedgangen i oljeprisen i BNP for Fastlands-Norge økte kun med 1 % i Dette er den svakeste veksten siden finanskrisen rammet Norge i 2009 (Statistisk Sentralbyrå, 2016). Det er forventet at BNP for Fastlands-Norge fortsatt skal ha en svak vekst fremover. År Som nevnt forteller aktivitetsnivået vårt om vi er i en lav eller høykonjunktur. Aktivitetsnivået i Norge måles ved å se på Fastlands-BNP korrigert for inflasjonen. Konsumprisindeksen (KPI) er det vanligste målet på inflasjon. Figur 6 viser at KPI har svinget mye rundt inflasjonsmålet siden årtusenskiftet. I mars 2016 var KPI Figur 6. Inflasjonsmålet sammenlignet med prisveksten i Norge fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 03013, SSB. År 19 tolvmånedersveksten i KPI på 3,3 % (Statistisk sentralbyrå, 2016). Prisveksten holdes oppe på grunn av svekkelsen i kronen, siden det blir dyrere for oss å importere varer fra våre handelspartnere. Videre dempes prisveksten av svakere prisimpulser fra

20 våre handelspartnere, lavere lønnsvekst og ledige ressurser i økonomien, altså dårligere kapasitetsutnyttelse. Norges Bank sitt mål er å holde prisutviklingen nær 2,5 % og da bruker de styringsrenten som et hjelpemiddel. Figur 3 viser hvordan styringsrenten har vært fra 2000 til i dag. Dette samsvarer med konjunkturnivået og hvordan Norges Bank har satt renten. Som fortalt over er styringsrenten på et svært lavt nivå i dag, siden vi befinner oss i en lavkonjunktur. Den lave styringsrenten vil vedvare siden Norges Bank tar hensyn til prisutviklingen, samt de ledige ressursene i økonomien. Usikkerheten rundt virkningen av styringsrenten øker når den nærmer seg en nedre grense. Prognosene forteller at Norges Bank vil være mer varsomme med rentesettingen fremover. Den vil mest sannsynlig reduseres i slutten av 2016 til 0,25 %, før den vil øke igjen. Oljenæringen spiller en veldig viktig rolle i norsk økonomi. Oljevirksomheten er viktig på flere områder i økonomien. For det første vil store deler av oljeinntektene bli satt inn i SPU. Videre vil regjeringen bruke penger fra SPU for å dekke underskudd i fastlandsøkonomien. Tilslutt har myndighetene en stor påvirkning gjennom hvor mye av oljeinntektene som skal brukes på investering i utvinning av råolje og naturgass. Dette vil da gi ringvirkninger i økonomien gjennom økt produksjon for underleverandørene som er nært knyttet til oljenæringen (Magma, 2011). Figur 7. Oljepriser fra 2000 til Kilde: Pengepolitisk rapport 1/16, Norges Bank. Figur 7 viser at oljeprisene steg betraktelig fra 2000 til 2008, før prisen fikk en nedgang i Grunnen var at finanskrisen førte til at etterspørsel etter olje reduserte. Etter finanskrisen stabiliserte 20

21 oljeprisen seg opp mot nivået før krisen inntraff. Sommeren 2014 fikk oljeprisen en kraftig nedgang. Denne nedgangen skyldes tilbudsoverskudd av olje på verdensmarkedet. Oljeprisutviklingen fra figur 7 henger sammen med oljeinvesteringene. Figur 8 viser at når oljeinvesteringene er høye, er oljeprisen høy. Når det er høy oljepris har oljenæringen bedre finansiell kapital til å investere i blant annet nye prosjekter og Påløpne investeringer i mill. kroner År bygge ut eller bygge flere felt til boring. Når oljeprisen er lav fører det til redusert inntjening og mindre finansiell kapital som bidrar til nedgang i investeringer i Figur 8. Påløpte investeringer kostnader i olje og gass fra 2000 til Tallene hentet fra tabell 04170, SSB. oljesektoren. Figur 9 viser oss hvor mye vi må betale for en Amerikansk Dollar (USD) i norske kroner (NOK). Når vi ser at grafen synker, vil NOK styrke seg i forhold til USD. Motsatt når grafen stiger vil NOK svekke seg mot USD. NOK/USD 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5, Figur 9. Kronekursen målt i Amerikanske Dollar fra 2000 til Tallene hentet fra Norges Bank År Kronekursen har jevnt styrket seg i perioden fra 2001 til I perioden svekket kronen seg på grunn av finanskrisen. Finanskrisen førte til blant annet at handelspartnerne fikk svekket økonomi på grunn av redusert produksjonsnivå, som igjen førte til lavere eksport av norske varer og tjenester,

22 arbeidsledigheten økte nasjonalt og internasjonalt, og det var en nedgangen i oljeprisen. Men kronen svekket seg mindre enn forutsatt på grunn av den ekspansive finans- og pengepolitikken (Regjeringen, 2009). Andre valutaer svekket seg mer siden bankene ikke ville låne ut penger til hverandre, på grunn av frykten for å ikke få tilbakebetalt lånet. Konsekvensene ble at penge- og kapitalmarkedene stoppet opp. Kronen styrket seg igjen i perioden , før den svekket seg i 2011 til dags dato. Hovedgrunnen til svekkelsen er nedgangen i oljeprisen sommeren I lavkonjunkturen Norge befinner seg i består av en lav styringsrente, høy arbeidsledighet nært knyttet til oljenæringen, lav lønnsvekst, lavere oljeinvesteringer, lav oljepris og svekket krone. Prognosene er relativt gode når vi ser utviklingen på lang sikt. På kort sikt antas det at styringsrenten vil øke i 2017, arbeidsledigheten ventes å øke noe og lønnsveksten vil være lavere i år enn i fjor. Det anslås et videre fall i oljeinvesteringene fra 2017 til 2018, og vil først få en oppgang i Prisen på oljen kommer til å ha store svingninger fremover. Det som trolig vil ha en avgjørende betydning for en økning i oljeprisen er kostnadene ved oljeproduksjonen utenfor OPEC. Kronen vil begynne å styrke seg igjen når oljeprisen tar seg opp og usikkerhetene i norsk økonomi avtar. 22

23 4. Teoretisk analyse I dette kapitelet 3 skal vi gå nøye gjennom hovedmodellen vi bruker i vår studie. Hovedmodellen er inspirert av den britiske økonomen John M. Keynes. Før utledning av hovedteorien, skal det forklares noen sentrale begreper, som vi kommer til å anvende i dette kapitelet. 4.1 Grunnleggende begreper Marshall-Lerner betingelsen Denne betingelsen handler om handelsbalansen. Handelsbalansen er eksport minus import, også kalt nettoeksport. Nettoeksport = eksport import Nettoeksporten måles i hjemlandets valuta. Dette betyr at valutakursen spiller en viktig rolle for handelsbalansen. Valutakursen kan både depresiere og appresiere. Når valutakursen depresierer betyr det at vi må gi flere kroner for å få én utenlandsk valuta, altså kronen svekker seg og vi får styrket konkurranseevne. Ved appresiering vil kronen styrke seg og vi må gi færre kroner for å få én utenlandsk valuta, altså en svekket konkurranseevne. I Marshall-Lerner betingelsen skilles det mellom kvantumseffekten og priseffekten. Grunnen til dette er når valutakursen endrer seg vil det for det første endre prisene og for det andre påvirke volumet. Kvantumseffekten forteller oss at volumet på importen og eksporten vil endre seg. Priseffekten forteller oss at prisene på importen og eksporten endrer seg. Ved en appresiering av kronekursen vil eksporten reduseres i volum og eksportprisene øke. I tillegg vil importvolumet øke og importprisene reduseres. Hvordan nettoeksporten påvirkes av en appresiering er usikkert. Ved en depresiering 3 I dette kapitelet anvender vi teori fra Makroøkonomi av Steinar Holden 1.utgave, 2016, Cappelen Damm. 23

24 av kronekursen vil det øke eksportvolumet, samt at eksporten blir billigere. I tillegg vil importvolumet redusere, samt at importprisene blir dyrere. Hvordan nettoeksporten påvirkes av en depresiering er usikkert. Det er her Marshall-Lerner betingelsen kommer inn. Marshall-Lerner betingelsen går ut på at kvantumseffekten er sterkere enn priseffekten. Altså en depresiering av kronen vil føre til økt nettoeksport, og omvendt vil en appresiering av kronen føre til redusert nettoeksport. I modellen vi skal gå gjennom forutsettes det at Marshall-Lerner betingelsen er oppfylt Endogene og eksogene variabler I modellen er noen variabler endogene og andre eksogene. Når er variabel er endogen betyr det at denne variabelen blir forklart i modellen. Eksempel på en endogen variabel er inflasjonen i hjemlandet. Når en variabel er eksogen betyr det at den allerede er gitt og det er andre faktorer utenfor modellen som påvirker den. Eksempel på en eksogen variabel er utenlandsk inflasjon. 4.2 IS-RR-PK med flytende valutakurs og inflasjonsmål Vi skal nå se på en makroøkonomisk modell som legger til grunn en mellomlang tidshorisont, det vil si 3-5 år. Vi har valgt å se på IS-RR-PK modellen med flytende valutakurs og inflasjonsmål. En flytende valutakurs, som Norge opererer med, utvikler seg i samsvar med situasjonen på valutamarkedet. Kursen blir bestemt av etterspørsel og tilbud på valutamarkedet. Modellen skal gi en forståelse av hvordan endringer påvirker økonomien. Det første vi skal ta for oss er forutsetningene i modellen, før vi ser på IS og RR likevekten. Deretter går vi grundig i gjennom Phillipskurven, som er PK-kurven. Tilslutt skal vi se på hvordan endringer i noen utvalgte eksogene variabler i modellen påvirker økonomien. De endringene vi skal se på er en svekkelse av kronen, reduksjon i oljeinvesteringer og en økning i likevektsledigheten ved en reduksjon i potensielt produksjonsnivå. 24

25 4.2.1 Forutsetninger for modellen For det første ser vi på en åpen økonomi. Det vil si at vi eksporterer og importerer varer med utlandet. Siden modellen er med flytende valutakurs, er den andre forutsetningen at prisene endogene. At prisene er endogene vil si at de blir bestemt i modellen. Den tredje forutsetningen er at modellen har en fast importandel. Importandelen blir bestemt av andelen som husholdningene konsumerer av norske varer. Den fjerde forutsetningen er Marshall-Lerner betingelsen som sier at kvantumseffekten er sterke enn priseffekten. Videre har økonomien ledig kapasitet, noe som betyr at produksjonen er etterspørselsdrevet. Dette betyr at hvis etterspørselen øker, så vil tilbudet øke like mye, siden det må bli produsert mer. Den siste forutsetningen er at modellen er statisk, det vil si at vi ikke tar hensyn til endringer som kan skje i løpet av den mellomlangsiktige tiden Etterspørselssiden: IS IS-ligningen beskriver etterspørselssiden i økonomien og består av åtte ligninger, som vi nå skal gå gjennom. Samlet tilbud er lik samlet etterspørsel Vi skal først gå gjennom ligningen som forklarer samlet etterspørsel Z. Etterspørselen i økonomien er summen av privatkonsum C, private investeringer I, offentlige utgifter som er kjøp av varer og tjenester G og nettoeksporten NX, som består av differansen mellom importen Q og eksporten X. Øker noen av disse variablene, vil det føre til at tilbudet øker. Unntaket er om det skjer en økning i eksport, da vil tilbudet reduseres. Samlet etterspørsel Z skal være lik samlet tilbud Y. Tilbudet er en endogen variabel i denne ligningen og er gitt ved BNP. Y er inntekten i økonomien. (1) Z = C + I + G + Q X Z = Y Y = C + I + G + NX 25

26 Privat konsum Den neste ligningen vi skal forklare er privat konsum. Faktorene som privat konsum avhenger av er et konstantledd z C, disponibel inntekt (Y T) og forventet realrente (i π H ). Privat konsum C er en endogen variabel. Som nevnt avhenger privat konsum av et konstantledd z C. Dette leddet fanger opp faktorer utenfor modellen som kan påvirke husholdningene. Faktorer som kan nevnes er husholdningenes formue, inntektsfordeling, forventinger om fremtiden og forventninger om fremtidig disponibel inntekt. Dette leddet har et positivt fortegn, som betyr at øker z C vil privat konsum øke, og omvendt hvis z C reduseres. Videre avhenger privat konsum av den privat disponible inntekten (Y T). Den privat disponible inntekten er differansen mellom inntekten Y og nettoskattbeløpet T. Dette leddet har et positivt fortegn som betyr at en økning i differansen mellom inntekten og nettoskattbeløpet, vil føre til økt privat konsum. Eller sagt på en annen måte, øker den disponible inntekten vil privat konsum øke. Ved reduksjon i disponibel inntekt vil privat konsum reduseres. Hvor mye husholdningene bruker på privat konsum avhenger av den marginale konsumtilbøyeligheten c J. Denne sier hvor mye privat konsum vil øke dersom disponibel inntekt øker med én enhet. Dette betyr at når husholdningene blir rikere, konsumerer de mer. Den marginale konsumtilbøyeligheten antas å være mellom 0 og 1, det skrives 0 < c J < 1. Denne kan ikke være negativ eller 0, for da vil husholdningene redusere sitt konsum om disponibel inntekt øker eller bruker ingenting på privat konsum. Den kan heller ikke være 1 eller større enn 1, fordi de kan ikke bruke all sin disponible inntekt eller mer enn de disponerer på privat konsum. Til slutt avhenger privat konsum av den forventede realrenten (i π H ). Realrenten er differansen mellom den nominelle renten i og forventet inflasjon π H. Dette leddet har et negativt fortegn, som betyr at når differansen mellom nominell rente og forventet inflasjon øker, vil privat konsum reduseres. Eller sagt på en annen måte når den forventede realrenten øker, vil privat konsum reduseres. Reduseres den forventede realrenten vil privat konsum reduseres. Hvor mye den forventede realrenten påvirker privat konsum avhenger av den konstante parameteren c O. Denne 26

27 parameteren antas å være større enn 0. Hadde denne vært mindre enn 0, ville fortegnet blitt positivt og da ville økt forventet realrente ført til økt privat konsum, og det stemmer da ikke overens med teorien. Teorien sier at øker renten vil husholdningene heller sette pengene i banken, siden det gir større avkastning enn privat forbruk i dag. (2) C = z C + c J (Y T) c O (i π H ) Nettoskatten Den tredje ligningen forklarer nettoskattbeløpet. Nettoskattbeløpet avhenger av et konstantledd z Q og skattesatsen t, som belaster inntekten Y. Nettoskattbeløpet T er en endogen variabel og defineres som skatter og avgifter som betales til det offentlige minus trygder og overføringer som det offentlige betaler til det private. Som nevnt, avhenger nettoskatten av konstantleddet z Q. Dette leddet fanger opp faktorer utenfor modellen som kan påvirke det totale skattebeløpet. Faktorer som representerer dette leddet er koblet til skatte, avgifts og trygdesystemer som ikke er direkte knyttet til BNP. Dette leddet har et positivt fortegn, som betyr at øker z Q vil nettoskattbeløpet øke, og omvendt når z Q reduseres. Videre avhenger beløpet av hvor mye som skattes av inntekten ty. Dette leddet er positivt, noe som betyr at øker inntekten Y, vil nettoskattbeløpet også øke. Beløpet reduseres om inntekten reduseres. Størrelsen t er en konstant parameter som uttrykker hvor mye nettoskatten endres når inntekten endres med én enhet. Parameteren t kan antas å være mellom 0 og 1, det skrives 0 < t < 1. Den kan ikke være negativ eller 0, for da vil det bli utbetalt skatt eller ikke bli betalt noe i skatt på inntekt. Den kan heller ikke være 1 eller større enn 1, for da går all inntekt til skatt eller det bli betalt mer i skatt enn hva inntekten er. (3) T = z Q + ty 27

28 Private investeringer Den fjerde ligningen forklarer private investeringer. Private investeringer avhenger av et konstantledd z R, hvor inntektsfølsom man er b J Y og forventet realrente (i π H ). Private investeringer I er en endogen variabel og er definert som bedrifters og husholdningers kjøp av nye boliger, bygg, maskiner, lagerendringer, utstyr og programvare med varighet på minst ett år (Mork, 2004). Som nevnt, avhenger private investeringer av konstantleddet z R. Dette leddet fanger opp faktorer utenfor modellen som kan påvirke investeringene. Faktorer som representerer dette leddet kan være konkurransesituasjonen, skatteendringer, teknologisk utvikling, finansieringsmuligheter, forventninger og optimisme eller pessimisme om fremtiden. Dette leddet har et positivt fortegn som betyr at øker z R vil private investeringer øke, og omvendt når z R reduseres. Videre vil investeringene avhenge av hvor inntektsfølsom man er b J Y. Dette leddet er positivt noe som betyr at øker inntekten til husholdningene Y, vil private investeringer også øke. Beløpet reduseres om inntekten reduseres. Størrelsen b J er en konstant parameter, som uttrykker hvor mye investeringene endres om inntekten endres med én enhet. Parameteren b J antas å være mellom 0 og 1, det skrives 0 < b J < 1. Den kan ikke være negativ eller 0, for da ville de reversert sine investeringer eller ikke brukt noe av inntekten på investeringer. Videre kan den ikke være 1 eller større enn 1, for da vil all inntekt brukes på investeringer eller bruke mer enn sin inntekt på dette. Til slutt avhenger private investeringer av den forventede realrenten (i π H ). Dette leddet har et negativt fortegn, noe som betyr at når realrenten øker vil investeringene reduseres. Reduseres realrenten vil investeringene øke. Hvor mye den forventede realrenten påvirker private investeringer avhenger av den konstante parameteren b O. Parameteren forteller hvor mye investeringene endres når forventet realrente endres med én enhet. Denne parameteren antas å være større enn 0. Hadde parameteren vært negativ, ville fortegnet blitt positivt og da ville økt forventet realrente ført til økte investeringer, og det stemmer da ikke overens med teorien. Teorien sier at økt forventet realrente vil føre til reduksjon i investeringer. Pengene settes da heller i 28

29 banken, siden det gir større avkastning enn investering i dag. Hadde parameteren vært 0 ville ikke realrenten spilt en rolle på investeringene, og det blir feil å anta. (4) I = z R + b J Y b O (i π H ) Nettoeksporten Den femte ligningen forklarer nettoeksporten. Nettoeksporten avhenger av et konstantledd z ST, andel av inntekten brukt på import a J Y, andel valutakursen påvirker nettoeksporten a O E og hvordan prisene på norske produkter påvirker nettoeksporten a W P. Nettoeksporten NX er en endogen variabel. Nettoeksporten avhenger av konstantleddet z ST. Dette leddet fanger opp faktorer utenfor modellen som kan påvirke nettoeksporten. Leddet har et positivt fortegn som betyr at øker z ST vil private investeringer øke, og omvendt når z ST reduseres. Videre avhenger nettoeksporten av inntektsandelen som brukes på import a J Y. Dette leddet er negativt, noe som betyr at øker inntekten Y vil nettoeksporten reduseres, og omvendt når inntekten reduseres. Størrelsen a J er en konstant parameter som kalles for importtilbøyeligheten. Den forteller hvor mye av inntekten som brukes på import. Presist uttrykker parameteren hvor mye nettoeksporten vil øke om inntekten øker med én enhet. Denne parameteren antas å være større enn 0. Hadde denne vært negativ, ville fortegnet blitt positivt og da ville økt inntekt ført til økt nettoeksport eller rettere sagt redusert import, og det stemmer da ikke overens med teorien. Teorien sier at når inntekten Y øker vil det føre til at norske konsumenter får bedre råd og vil handle mer fra utlandet. Dette fører til økt import, som igjen gir redusert nettoeksport. Nettoeksporten avhenger også av valutakursen E. Valutakursen er prisen på utenlandsk valuta målt i hjemlandets valuta. Hele dette leddet a O E har et positivt fortegn. Dette betyr at når valutakursen øker, vil nettoeksporten øke, og omvendt når valutakursen reduseres. Når vi skriver at valutakursen skal øke innebærer det at kronen blir svakere. Reduseres valutakursen blir kronen sterkere. Det er her forutsetningen om Marshall-Lerner betingelsen kommer til anvendelse. Den 29

30 konstante parameteren a O forteller oss hvor mye nettoeksporten endres om valutakursen endres med én enhet. Parameteren antas å være mellom 0 og 1, det skrives 0 < a O < 1. Er denne negativ ville økt valutakurs ha ført til redusert nettoeksport og eksport, gjennom svekket kronekurs. Dette stemmer ikke overens med teorien. Teorien sier at økt valutakurs fører til økt nettoeksport. Hadde den vært 0 ville valutakursen ikke spilt noen rolle og det blir feil å anta. Hadde parameteren vært 1 eller større enn 1, ville valutakursen spilt en større rolle enn hva det er rimelig å anta. Til slutt avhenger nettoeksporten av prisene på norske varer P. Hele leddet a W P har et negativt fortegn. Dette betyr at øker prisene på norske varer, vil det føre til redusert nettoeksporten, og omvendt når prisene reduseres. Når prisene på norske varer øker, blir det dyrere for utlandet å kjøpe varer fra oss, eksporten vår reduseres, noe som resulterer i redusert nettoeksport. Reduseres prisene, vil eksporten øke og nettoeksporten øke. Hvor mye de norske prisene avhenger på nettoeksporten avhenger av størrelsen på den konstante parameteren a W. Parameteren forteller oss hvor mye nettoeksporten endres om norske priser endres med én enhet. Parameteren a W antas å være mellom 0 og 1, det skrives 0 < a W < 1. Er denne negativ, ville økte norske priser ført til økt nettoeksport gjennom økt eksport. Dette stemmer ikke overens med teorien. Teorien sier at økte norske priser reduserer eksporten og nettoeksporten. Hadde den vært 0 ville de norske prisene ikke spilt noen rolle og det blir feil å anta. Hadde den vært 1 eller større enn 1, ville de norske prisene ha spilt en større rolle enn hva det er rimelig å anta. (5) NX = z ST a J Y + a O E a W P Prisveksten på norske varer og tjenester Denne sjette ligningen forklarer prisveksten på norske varer og tjenester. I vår oppgave kaller vi denne for den alternative Phillipskurven og den er grundig utledet i kapittel Kort fortalt avhenger prisveksten av forventet prisvekst π H, produksjonsgapet YZY[ Y [ og midlertidige inflasjonssjokk z\. Øker noen av disse variablene, vil prisveksten øke og omvendt om de reduseres. Den konstante 30

31 parameteren β forteller hvor mye prisveksten endres om produksjonsgapet endres med én enhet. Prisveksten kalles for inflasjonen π og er en endogen variabel. (6) π = π H + β YZY[ Y [ + z\ Valutakursen Den syvende ligningen viser hvordan valutakursen påvirkes i økonomien. Valutakursen avhenger av forventningene til valutakursen E H og renteforskjellen mellom utlandet og hjemlandet (i^ i). Valutakursen E er i denne modellen endogen. Forventningene til valutakursen E H vil påvirke valutakursen direkte. Hvis markedet forventer at kursen skal svekkes, altså reduksjon i E H, vil det føre til at denne valutaen blir mindre ettertraktet og valutakursen svekkes umiddelbart. Er forventningene at kursen skal styrke seg, vil dette føre til at valutakursen umiddelbart styrker seg gjennom økt etterspørsel etter denne valutaen. Til slutt avhenger valutakursen av differansen mellom utlandets rente i^ og renten i hjemlandet i. Er rentedifferansen positiv i^ > i, har utlandet høyere rente enn hjemlandet. Det vil føre til etterspørselsreduksjon i hjemlandets valuta og resultere i svekket valutakurs. Er differansen negativ i^ < i, har utlandet lavere rente enn hjemlandet. Da vil hjemlandets valuta bli mer ettertraktet og valutakursen styrke seg. Den konstante parameteren κ er større enn 0 og sier hvor mye valutakursen endres, dersom renteforskjellen øker med én enhet. Hadde parameteren vært negativ ville en positiv renteforskjell ført til styrking av valutakursen, mens en negativ renteforskjell ville ført til en svekkelse av kursen. Dette stemmer ikke overens med teorien. Hadde parameteren vært 0, ville rentedifferansen ikke spilt en rolle på valutakursen, og det blir feil å anta. (7) E = E H + κ (i^ i) 31

32 Prisnivået på norske varer og tjenester Den åttende ligningen forklarer prisnivået på norske varer og tjenester. Prisnivået avhenger direkte av inflasjonen i landet π, altså prisveksten på norske varer. Ligningen forteller oss at hvis det for eksempel er 2,5 % inflasjon i landet, vil en vare som koster 1000 kr øke til 1025 kr. Prisnivået på norske varer P er en endogen variabel i modellen. (8) P = 1 + π Likevekten i varemarkedet Underveis har vi nevnt de endogene variablene som inngår i IS-ligningen, men for ordens skyld repeterer vi disse: Y, C, T, I, NX, π, E og P. Totalt består IS-ligningen av åtte ligninger. Når det er like mange endogene variabler som ligninger, sier vi at modellen er determinert. Vi kan da eliminere alle de endogene variablene som inngår i ligning (1). IS-ligningen viser oss likevekten i varemarkedet, altså den bestemmer verdien av samlet tilbud Y på venstre side ved hjelp av eksogene variabler på høyre side, som er samlet etterspørsel. (9) Y = J JZ JZb C c d c e f c e f g h i [ (b O c O ) (i π H ) + a O κ(i^ i) + z C c J z b + z R + G + z ST + a O E H a W (1 + π H ) a W β a W z \ (Matematisk utledning vist i vedlegg 1) Rentesettingen: RR RR-ligningen viser oss hvordan renten settes i modellen. RR-ligningen består av fire ligninger som vi nå skal gå gjennom. Renteregelen Den første ligningen forklarer hvordan Norges Bank normalt setter renten. Sentralbankens mål er å holde inflasjonen så nær inflasjonsmålet π. I tillegg prøver de å holde produksjonen så nær det potensielle produksjonsnivået Y k. Videre påvirkes renten av et konstantledd z l. Renten i er en endogen variabel. 32

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017 Seminaroppgaver ECON 30 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 207 Hensikten med seminarene er å lære anvendelse av pensum gjennom å løse oppgaver. Det forventes at alle studenter forsøker seg

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. Oppgave 1 i) Hva vil det si at en økonomi

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi

Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kv.. kv.

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14 UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13

Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13 Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP

Detaljer

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet

Kapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015 Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Eksamensbesvarelsene

Eksamensbesvarelsene side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarked og konjunkturer 19. januar 2013 Praktisk informasjon Utlevering av semesteroppgave: 13. mars, Innlevering av semesteroppgave: 3. april Oppgaven skal innleveres

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer