Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester"

Transkript

1

2

3 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester Reduced use of pesticides through improved warning systems TemaNord 2006:591

4 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester Reduced use of pesticides through improved warning systems TemaNord 2006:591 Nordisk Ministerråd, København 2006 ISBN Opplag: Print-on-Demand Publikasjonen kan bestilles på Flere publikasjoner på Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 Store Strandstræde Copenhagen K 1255 Copenhagen K Telefon (+45) Telefon (+45) Fax (+45) Fax (+45) Det nordiske samarbeidet Det nordiske samarbeidet er et av de eldste og mest omfattende regionale samarbeider i verden. Det omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Samarbeidet styrker samhørigheten mellom de nordiske land med respekt for de nasjonale forskjeller og likheter. Det øker mulighetene for å hevde Nordens interesser i omverdenen og fremme det gode naboskap. Samarbeidet ble formalisert i 1952 med Nordisk Råds opprettelse som forum for parlamentarikerne og regjeringene i de nordiske land. I 1962 underskrev de nordiske land Helsingforsavtalen, som siden har vært den grunnleggende rammen for det nordiske samarbeidet. I 1971 ble Nordisk Ministerråd opprettet som det formelle forum til å ivareta samarbeidet mellom de nordiske regjeringer og den politiske ledelsen i de selvstyrende områder, Færøyene, Grønland og Åland.

5 Innhold Innhold... 5 Sammendrag... 7 Mål for prosjektet... 9 Prosjektgjennomføring Prosjektets viktigste resultater Resultater Resultater Nordisk Plantevernvarsling for redusert bruk av plantevernmidler Seminarier i projektet Jordbruksverkets IT-lösningar inom växtskydd, med möjliga Nordiska kopplingar Inledning Växtskyddscentralernas Internettjänster VIPS - Varsling innen planteskadegjørere et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Landbrukets Forsøksringer og muligheter for nordisk samarbeid innen varsling av skadegjørere Innledning Utvikling og utveksling av klimadata til bruk i modell for vanningsbehov/fordampningsmodell Utveksling av bilder søkemotor, innhenting/sammenkopling Utvikling og utveksling av varslingsmodeller Varsling om tørråte i potet Nordisk feltforsøksdatabase Nasjonale nordiske løsninger Danmarks JordbrugsForsknings- og Dansk Landbrugsrådgivnings IT-løsninger inden for plantebeskyttelse med mulighed for nordisk samarbejde Frågor kring nordiskt samarbete PlanteInfo Web-blight Blight Management (BM) Eucablight Planteværn Online Registreringsnettet Middeldatabasen SortInfo Nordic Field Trial System Beslutningstøttesystmer og modeller for forskellige skadegørere, som anvendes i Danmark Rapport om nordisk samarbejde om Planteværn Online (PVO) Baggrund Kort introduktion til Planteværn Online Nordisk seminar på Thorbjørnrud hotell, mars Kort beskrivelse og vurdering av arbeidet med å tilpasse ugrasmodulen i det danske beslutningsstøttesystemet Planteværn Online (PVO) til norske forhold for bruk i VIPS..43 Innledning Forutsetninger Utvikling av VIPS Ugras Kommentarer Referanser Further development of the XML-scheme for agro meteorological data: loose or strong typing? Introduction... 47

6 6 Reduced use of pesticides through improved warning systems Question for the group to answer:...48 The term weather element...48 Comments on the XML schema...49 Oppsummering...53 Appendix Udkast til samarbejdsprojekt vedrørende implementering af PVOs ukrudtsmodul i Sverige...55

7 Sammendrag En kan umiddelbart ikke se hvilke varslingsmodeller som kun kan gjelde for ett land. Kulturer og vekstforhold er relativt like i de nordiske land, og selv om det er forskjeller på f.eks. produktvolum og struktur, burde varslingen, ev. med nasjonale tilpasninger, kunne være felles. Dessuten er alle de nordiske land små landbruksland internasjonalt sett, og utvikling av varslingsmodeller er dyrt. Et nordisk samarbeid burde gi lavere utviklingskostnader og bedre modeller. Det bør samtidig understrekes at ved samarbeid om utvikling og utveksling av varslingsapplikasjoner, vil en få tilgang til hverandres fagkunnskap. Landenes forskning- og rådgivingsstruktur bør heller ikke være et hinder for samarbeid. Innen forskning har det lenge vært et nordisk samarbeid. Det burde la seg gjøre å «styre» allerede etablert forskersamarbeid også i retning av felles utvikling av varslingsmodeller. Vil de nordiske språkene være et hinder for samarbeid? Problemet burde la seg løse gjennom oversettelse. I alle tilfeller må det bli billigere enn at en skal utvikle egne varslingsmodeller. En mulig løsning på eventuelle språkhindre, er at en i størst mulig grad lager animasjoner. Prosjektet har etablert en felles nordisk plattform for samarbeid innen varsling om fare for angrep av skadegjørere, og ikke minst vilje til utvikling av et nordisk samarbeid. Prosjektet har ikke hatt som mål å bygge opp nye datatekniske løsninger, men på sikt å kunne utvikle dataverktøy som legger til rette for kommunikasjon mellom landenes allerede eksisterende datasystemer. Ved å utnytte synergiene vil en også kunne redusere drift- og utviklingskostnadene for denne type systemer. På sikt vil dessuten nordiske løsninger være et meget godt utgangspunkt for å påvirke internasjonale standarder innen området. Prosjektet har bidratt til en god start, men mye tid og arbeid gjenstår.

8

9 Mål for prosjektet Bakgrunnen for initiativet er et sterkt behov for å samle kreftene i Norden innen varsling av planteskadegjørere. Hver for seg har fagmiljøene strevet med å utvikle egne systemer. Det synes tydelig at en ville ha kommet lengre, både økonomisk og kvalitetsmessig på planteverntjenestene, dersom en hadde samarbeidet tettere over landegrensene. En ville oppnå en betydelig synergieffekt til beste for miljø og konsument. Intensjonene med forprosjektet er derfor å kartlegge de nordiske landenes systemer og dataverktøy når det gjelder varsling av skadegjørere og bidra til nordisk samarbeid innen fagområdet. Øke kvaliteten på varsling i Norden om fare for skadegjørere i planteproduksjon for å oppnå redusert bruk av plantevernmiddel Redusere drift- og utviklingskostnader for denne type systemer ved å legge til rette for nordisk samarbeid ved å ta i bruk ny teknologi for standardisering (XML-standardisering, Extensible Markup Language). Eksempel på dette er MetBroker server-software som knytter sammen nettverk av klimastasjoner online for å gi applikasjoner som benytter landbruksmeteorologiske data konsistent tilgang. I dag mangler en landbruksmeteorologisk standard for datautveksling av landbruksmeteorologiske data, felles nasjonale plattformer (f.eks. VIPS) som også kan brukes til regional varsling (HAGIS, nettbasert informasjon for fruktdyrkerne i Norge). Samordne og koordinere innsatsen innenfor plantevernvarsling i de nordiske land Kartlegge IKT-støtteverktøy ( IKT informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i Norden, a) eksisterende og b) framtidige Identifisere aktuelle samarbeidsområder

10

11 Prosjektgjennomføring Prosjektgjennomføringen ble delt i seks faser. Kartlegging av status og forankring i de deltakende landene, Sverige, Danmark og Norge. Finland med fra og med Gjennomføring av et framtidsverksted (workshop), København, des (Dokumentasjon se vedlegg) Oppsummering og dokumentasjon Anbefalinger og prioriteringer i de deltakende landene Nordisk møte i Norge, mars 2006, med deltakere fra Finland, Sverige, Danmark og Norge Oppsummering og dokumentasjon (se vedlegg) Hvert land (Sverige, Danmark og Norge) fikk høsten 2004 tilsendt skjema hvor de enkelte IKT-prosjektene/løsningene ble kartlagt. På workshopen i des ble dette presentert og satt sammen til et helhetlig bilde. Hvert land beskrev også målsettinger og visjoner for IKTarbeidet. På bakgrunn av dette tegnet en i fellesskap et bilde hvor synergier kunne identifiseres. Målet var synergier på et overordnet nivå. En definerte også innen hvilke områder/temaer et nordisk samarbeid ville være mest hensiktsmessig, og hvilke temaer som hadde lavest terskel for å komme i gang. I tillegg definerte en noen grunnpilarer i et felles IKT-arbeid, f.eks.: Standardisering av data (enighet om XML-skjema). Utveksling av data, for eksempel kan de andre nordiske land hente klimadata fra norsk Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) gjennom Web Services. Utnyttelse av hverandres applikasjoner, for eksempel kan varslingstjenesten i Sverige sende klimadata til VIPS, bestille tørråtevarsel (Web Services) og få standardiserte varslingsdata (følger XML-skjema) tilbake og presentert på sin egen måte. Felles utvikling av applikasjoner, enten ved plug-in-arkitektur eller felles utviklingsteam.

12

13 Prosjektets viktigste resultater På seminaret i København, (nov. 2004) var en enig om at hvert av de nordiske landene har sitt eget IKT-system for plantevernvarsling, og at det generelt er lite samarbeid og koordinering av hverandres kunnskap og kompetanse. Som en begynnelse på et mer forpliktende nordisk samarbeid, plukket en ut følgende konkrete fagområder. Kort sikt Felles utviklingsformat for klimadata med utgangspunkt i MetBroker Utvikle en vanning/fordampingsapplikasjon bygget på dansk modell Utveksle bilder søkemotor, innhenting/sammenkopling/henting Brukerstyrt utvikling dele informasjon og kompetanse Etablere et nordisk, forpliktende nettverk Lang sikt Utvikle et nordisk fagbibliotek Utvikle en XML-standardisering klima, bilder, observasjoner, fagbibliotek, modeller, pålogging Utvikle søkemotorer, felles teknologi, flere databaser, flere språk (kompetanse i Skejby, Danmark) Utvikle nye grensesnitt/brukervennlighet, øke anvendelsen av varslingstjenesten Nordisk matvaredokumentasjon, Danmark bygger system i dag, Norge har KSL (Kvalitetssystem i landbruket) E-rådgiving Resultater 2005 Konkrete resultater etter seminaret i København er en norsk utgave av danske Planteværn Online (PVO) (ugrasdelen) og en norsk utgave av dansk vanning/fordampingsmodell. Begge ble lagt ut på Varsling Innen- PlanteSkadegjørere (VIPS) i Det ble arbeidet videre med et felles nordisk utviklingsformat for klimadata med utgangspunkt i MetBroker. Det har siden november 2004 vært kontakt mellom de nordiske aktørene innenfor de identifiserte fagområdene (Se ovenfor «kort sikt»). Spesielt innen nordisk bildedatabase, innsamling av klimadata og fordampningsmodell

14 14 Reduced use of pesticides through improved warning systems Resultater 2006 Som en videre oppfølging av prosjektet ble det i mars 2006 avholdt et nordisk seminar i Norge. Temaet var «Nordisk samarbeid innen varsling av skadegjørere» På seminaret var det enighet om at følgende faggrupper skulle fortsette sitt samarbeid: PVO, norske erfaringer og dansk videreutvikling (Gruppeleder: Per Rydahl, Danmark) Utveksling av klimadata til bruk i modell for vannregnskap (Gruppeleder: Trond Rafoss, Norge) Bilder og nordiske navn utvikling av søkemotor (Gruppeleder: Magnus Grøntoft, Sverige) Det ble også opprettet en ny faggruppe: Utveksling av varslingsmodeller knyttes opp til NJFs gruppe «Forecasting of pests and diseases» (Gruppeledere: Guro Brodal, Norge og Alf Djurberg, Sverige) Våren 2006 ble det lagt ut en ny modell i VIPS for varsling av sjukdommer i korn. For én av kornsjukdommene bygger modellen på svensk modell og for en annen på dansk-norske feltforsøk. Modellen er utviklet av Oleif Elen, Bioforsk Plantehelse. Emner hvor det er etablert et nordisk samarbeid og helt eller delvis relatert til dette prosjektet: Vannregnskap, svenske og norske erfaringer Svensk utgave av PVO (ugras-modellen) I juni 2006 ble det sendt prosjektsøknad til NKJ The Nordic Joint Committe for Agricultural Research med prosjekttittel Decision support for supply of irrigation water and fertilizer nitrogen to highvalue crops with respect to yield, quality and environmental effects. Prosjektet involverer forskere fra de nordiske landene og er et resultat av seminaret i København i nov Iver Thysen, Danish Institute for Agricultural Sciences, Danmark, er prosjektleder. Nordisk database for feltforsøk (Tatt i bruk i Norge 2006) Varsling av tørråte i potet Beslutningsstøtteverktøy for tilførsel av vann og nitrogen med hensyn på avling, kvalitet og miljøeffekter

15 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 15 Planlagte/ønskede samarbeidsområder Nordiske navn/ordliste kan også brukes i andre sammenhenger Tilpassing av nasjonale produkter til nordisk løsning Nordisk plantevernmiddeldatabase utvikling av søkemotor E-learning, bruke et igangsatt bieprosjekt i Danmark som prototype Mulige, framtidige samarbeidsområder Kulturlandskapet (f.eks. skjøtsel/gjenngroingsproblematikk) Planteverninformasjon Risikoindikator for miljøbelasting testes i Norge i dag Tenkeloft for nye samarbeidsområder

16

17 Nordisk Plantevernvarsling for redusert bruk av plantevernmidler Varsling av planteskadegjørere om behov og riktig tidspunkt/eller ikke behov for sprøyting, er et viktig tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler. En avgjørende forutsetning for optimal synergieffekt av et nordisk samarbeid innenfor varslingstjenesten av skadegjørere, er et IKTsystem hvor det enkelte lands datasystem kan kommunisere med de andre landenes, for eksempel ved utveksling av biologiske data. Hver for seg har fagmiljøene strevet med å lage nasjonale systemer. Det synes å være tydelig at en ville ha kommet lenger, både med kvaliteten på plantevernvarslene,i formidling av varslingstjenesten og til sparte kostnader, om en hadde samarbeidet tettere over landegrensene. En er kjent med at det er nordiske faggrupper og andre prosjekter, for eksempel dansk-norsk samarbeid om felles datasystem for feltforsøk og NJFs «Working group on forecasting pests and diseases» hvor arbeidet er konsentret om forskning og utvikling av modeller innen plantevernvarsling. Resultatet av dette prosjektet vil bli sendt til de aktuelle faggrupper og nøkkelpersoner, og prosjektet skal i den grad det er mulig legge til rette for videre samarbeid.

18

19 Seminarier i projektet Det er blitt avholdt to seminarer i prosjektperioden. Det første fant sted i København, nov Målet med seminaret var å få en presentasjon av dagens situasjon innenfor varsling i Sverige, Danmark og Norge, identifisere felles utfordringer og avklare tjenester og områder hvor en kunne samarbeide. En opprettet dessuten samarbeidsgrupper innen de ulike samarbeidsområdene. Program for seminaret: 25/11-04: 1200: Oppstart og presentasjon av deltagerne 1215: Hva er dagens situasjon/målsettinger i fremtiden 1400: Felles utfordringer (gruppearbeid) 1630: Eksempel: Presentasjon av nordisk tørråtevarsling (Paul Larsen) 1700: Eksempel: Presentasjon av felles utveksling av klimadata: MetBroker (Trond Rafoss) Vi avslutter for dagen 1900: Middag 26/11-04: 0900: Oppsummering av i går 0915: Felles grunnpilarer (gruppearbeid) 1115: Videre samarbeid: avklare tjenester og områder hvor samarbeidet kan viderføres 1245: Oppsummering 1300: Avslutning, lunsj og hjemreise Deltagere: Iver Thysen, Jordbrugsproduktion og Miljø, Danmark Niels Holst, Forskningscenter Flakkebjerg, Danmark Magnus Grøntoft, ogrãs- och växtskyddscentralen, Sverige Alf Djurberg, ogräs- och växstskyddscentralen, Sverige Guro Brodal, Bioforsk Plantehelse, Norge Rolf Risnes, Norge Christian Brevig, Landbrukets Forsøksringer, Norge (På grunn av sykdom måtte Paul Larsen og Trond Rafoss melde forfall) Det andre seminaret fant sted på Jevnaker i Norge, mars Målet med seminaret var å kartlegge hva som hadde skjedd med de identifiserte samarbeidsområdene fra seminaret i København, og en presenta-

20 20 Reduced use of pesticides through improved warning systems sjon av relevante, nasjonale prosjekter. Eksempler på identifiserte samarbeidsområder fra seminaret i København er: utveksling av klimadata, utvikling av fordampningsapplikasjon, utveksling av bilder, nordisk feltforssøksdatabase, og videreutvikling av PVO (Planteværn Online). Deretter diskuterte en veien videre og ev. nye samarbeidsområder. Samarbeidsgrupper ble opprettet for å arbeide videre innenfor de ulike fagområder. Sentralt i diskusjonen var også datateknologi som verktøy for å underlette et nordisk samarbeid. På seminaret deltok også to representanter fra Finland. Program: 14/3-06: 1100: Frammøte og innsjekkking 1200: Lunsj 1300: Oppstart av seminaret 1330: Kort presentasjon av pågående arbeidsoppgaver og relevante, nasjonale prosjekter i de deltakende landene diskusjon. Utveksling av klimadata v/trond Rafoss, Iver Thysen Utvikling av fordampningsapplikasjon v/trond Rafoss Utveksling av bilder søkemotor, innhenting/sammenkobling v/erling Fløystad, Magnus Grøntoft og jens Bligaard Videreutvikling av PVO og PVO-ugras v/per Rydahl og Jan Netland Presentasjon av ny plantevermiddeldatabase i Norge v/ Trond Hofsvang Presentasjon av dansk plantevernmiddeldatabase v/jens Bligaard Oppdatering av publikasjonen Nordiske plantepatologiske navn fra 1985 v/magnus Grøntoft E-læring/animasjoner brukt i nordisk samarbeid v/rolf Risnes Nordisk feltforsøkdatabase v/trond Rafoss Registreringsnet registrering av sykdomsangrep i Danmark v/jens Bligaard 1930: Middag og sosialt samvær 15/3-06: 0830: IKT (dataverktøy) som et nyttig, fellesnordisk verktøy for å nå miljømål og samtidig til beste for bondens økonomi v/else.marie Mejersjø, Jordbruksverket, Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse og Anders Heen, Landbrukets Forsøksringer 0930: Gruppearbeid med videreføring av tidligere identifiserte samarbeidsområder, ev. nye samarbeidsområder. Gruppene settes sammen med én fra hvert land og velger selv leder. Gruppene skal utarbeide prosjektplan for det enkelte samarbeidsområde.

21 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester : Presentasjon av gruppenes prosjektplaner og diskusjon i plenum om videre arbeid/framdrift og finansieringsmuligheter 1230: Lunsj og hjemreise Deltagere: Else-Marie Mejersjø, Jordbruksverket, Sverige Alf Djurberg, Jordbruksverket, Sverige Magnus Grøntoft, Jordbruksverket, Sverige Sven Fajersson, Hushållningssällskapet i Kristianstad, Sverige Ingemar Gruveus, Hushållningssällskapet i Skaraborg, Sverige Eliisa Ketola, Trädgårdsförbundet, Finland Irmeli Markkula, MTT, Finland Iver Thysen, Dansk Jordbrugsforskning, Danmark Per Rydahl, dansk Jorbrugsforskning, Danmark Jens Bligaard, Dansk Landbrugsrådgivning, Danmark Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Plantehelse, Norge Guro Brodal, Bioforsk Plantehelse, Norge Trond Hofsvang, Bioforsk Plantehelse, Norge Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Norge Trond Rafoss, Bioforsk Plantehelse, Norge Erling Fløystad, Bioforsk Plantehelse, Norge Anders Heen, Landbrukets Forsøksringer, Norge Rolf Risnes, Hyperlinkto, Norge Chr. Brevig, Landbrukets Forsøksringer, Norge

22

23 Jordbruksverkets IT-lösningar inom växtskydd, med möjliga Nordiska kopplingar Magnus Gröntoft, Alf Djurberg, Jordbruksverket Sverige Inledning Frågor kring nordiskt samarbete Var gör Nordiskt IT-samarbete bäst nytta? Vad bör vara nationellt och vad kan vara nordiskt? Påverkar (kräver) våra olika strukturer på rådgivningsarbetet olika lösningar, eller är IT neutralt? Är språken bara ett hinder eller ger det även möjligheter? Är stora eller små IT-system bättre eller sämre för samarbete? Svenskt deltagande i pågående nordiskt samarbete Vannräkenskaper (bevattningsmodeller) Bladmögelprognos (under utveckling) Gemensam nordisk fältförsöksdatabas för lantbruksförsök. Växtskyddscentralernas Internettjänster Bildarkiv Bildarkivet är en viktig del i Växtskyddscentralernas informationsverksamhet och innehåller ca 1200 bilder. Arkivet är uppdelat i en personlig del, som är tillgänglig mellan kollegorna på Växtskyddscentralerna, samt en officiell del som nås via Växtskyddscentralernas hemsida. Här godkänns bilderna innan de läggs ut, för att bildkvalitén skall vara god. Tekniskt ligger bilderna i en svensktillverkad modul, utvecklade av samma firma som Jordbruksverkets övriga webbplats. Programvaran är dock så öppen att ett tekniskt utbyte av bilder är möjligt. Ett nordisk samarbete på detta område har varit etablerat under lång tid, men kan avsevärt underlättas via Internet. Frågor kring bl.a. copyright och betalning

24 24 Reduced use of pesticides through improved warning systems måste dock undersökas och överenskommas innan gemensamma lösningar, alternativt samsökningar utvecklas. Nordiska namn Ett större nordiskt samarbete resulterade i mitten av 80-talet i flera publikationer där man listade alla, på lantbruksgrödor, skadliga svampar, bakterier och insekter. Antalet arter uppgår till ca 6000 styck. Dessa listor försågs, förutom med sina latinska namn, även med de nordiska, där sådana förekom. Publikationerna överfördes 1990 till en databas som senare även gjordes tillgänglig på Internet. Databasen har bl.a. används för att länka in Nordiska namn på Växtskyddscentralens bilder och göra dem sökbara på alla nordiska språk. Att underhålla innehållet visade sig dock vara ett problem och trots ihärdiga försök ville ingen ta ett övergripande ansvar för att underhålla namnen. Ett mindre steg på vägen skulle kunna vara att uppdatera de patogener som ingår i rådgivningen. Här handlar det om ett begränsat antal skadegörare och kan lätt skötas via Internet. Här krävs dock någon form av åtagande från berörda organisationer så att man kan lita på innehållet. Växtskyddscentralernas Ogräsdatabas och växtskyddsinfo Växtskyddscentralernas ogräsdatabas innehåller: Biologisk fakta om olika ogräsarter Fodervärde och giftighet för olika ogräs i vallar Olika preparats bekämpningseffekt mot enskilda ogräs Länkar till registreringstext Länkar till företagens preparatinformation Koppling till bildarkiv Förebyggande bekämpning mot enskilda arter Mekaniska bekämpningsmetoder mot enskilda arter VäxtskyddsInfo innehåller: Biologisk fakta om olika sjukdomar och skadegörare Bekämpningsrekommendationer (behov, prep., doser, tidpunkter mm) Koppling till bildarkiv Koppling till nordiska namn Ogräsdatabasen och VäxtskyddsInfo kommer under 2006 att löpande uppdateras, vilket även inkluderar layouterna. Till databaserna har vi nu även beslutat att inkludera preparatens egenskaper. Här finns en möjlighet att samordna arbetet med de databaser som byggds upp i Norge och Danmark och som i princip innehåller samma uppgifter.

25 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 25 Växtskyddsbrev Regionalt anpassade växtskyddsbrev skrivs under odlingssäsongen för fem olika områden. Där tas det aktuella läget mot sjukdomar och skadegörare upp och lämpliga bekämpningsåtgärder föreslås. Breven kompletteras med bilder för att göra beskrivningarna tydligare. Här kan finnas ett inter-regionalt intresse att utbyta brevinformation. Vädersamarbete LantMet Pga. tidigare ointresse från svenska SMHI att erbjuda väderdata till överkomliga priser, utvecklades runt år 2000 ett svenskt nät av väderstationer (LantMet), som stod placerade i jord- och trädgårdsgrödor. Under senare år har dock samarbetet med SMHI ökat och vi ser nu en utveckling där beroendet av egna väderstationer minskar. Inom LantMet och tillsammans med SMHI diskuteras hur väderdata kan användas för olika tjänster mot jordbruk och trädgård. Inställningen hos rådgivare och lantbrukare, för modellbaserade råd, är ganska skeptisk trots många års arbete. Huvudorsaken är svårigheten att se direkta fördelar med modeller kontra traditionell rådgivning. Undantag finns dock, inom t.ex. frukt och i vissa fall även potatis. Ett nordiskt samarbete kan innebära delade kostnader men också att utnyttja resultat för att skapa översikter. Denna typ av översikter diskuteras nu inom djursektorn (fågel-influensa, galna kosjukan etc.) och bör även vara relevant inom växtområdet. Ett första steg är att enkelt kunna utbyta data, t.ex. i en XML-definierad fil. Modeller för olika skadegörare som används i Sverige Följande växtskyddsmodeller (DSS) används i Sverige: Fritfluga Morotsfluga Bomullsmögel Potatisbladmögel (PlantPlus, (NegFry)) Potatisvirus Y Jordfly - Agrotis spp Lökbladmögel (EMMA) Sallatsbladmögel (EMMA) Äppleskorv (RimPro) Äpplevecklare Fickminerarmal Rönnbärsmal

26 26 Reduced use of pesticides through improved warning systems Monitering i fält (veckovisa fältgraderingar) Ca 1000 obehandlade ytor (ca 20*40 m) i lantbrukares fält (stråsäd, oljeväxter, ärter, potatis) inventeras varje vecka under säsongen (ca 10 veckor från maj-juli) för olika sjukdomar och skadegörare. Resultaten samlas i en databas och visas på olika sätt på Växtskyddscentralernas webbplats. Möjligt samarbete: Gemensam visning av moniteringsresultat inom Norden. Här borde även karantänskadegörare ingå. Problemet är att graderingsmetodiken i fält är olika. VäxtEko VäxtEko är en fulltextdatabas (www.vaxteko.nu) med huvudsakligen svensk litteratur inom växtskydd, växtnäring och ekologisk odling. Material har fyllts på sedan 1988 och innehåller allt nyskrivet materiel inom dessa områden. Vissa urval, av särskilt intresse, är dock av äldre datum. Det är möjligt att samordna VäxtEko med danska och norska fulltextdatabaser, men kräver då en genomtänkt strategi för språkhanteringen. Några andra tjänster med IT stöd Greppa näringen Stort miljöprojekt i Sverige vars mål framförallt är att minska utlakningen av växtnäringsämne till sjöar och hav. Säker hantering av bekämpningsmedel ingår också. Hela projektet bygger på frivillighet där ett stort antal individuella rådgivningspaket erbjuds alla lantbrukare över en viss areal och djurantal, i de miljökänsliga områdena. All rådgivning är gratis. Greppa näringen är en stor, kostsam satsning, där det personliga mötet mellan rådgivare och lantbrukare är centralt. IT blir här ett tydligt stöd vid olika lantbrukarsmöten. Riskindex Modell (MACRO) används för att bedöma diffust läckage av bekämpningsmedel genom markprofilen till yt- och grundvatten. Modellen är tänkt att användas inom Greppa Näringen som ett diskussionsunderlag på gårdsnivå då man vill bedöma riskerna för att olika preparat ska hamna i vattenmiljön.

27 VIPS Varsling innen planteskadegjørere et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Landbrukets Forsøksringer og muligheter for nordisk samarbeid innen varsling av skadegjørere Trond Rafoss. Bioforsk Plantehelse, Norge Arne Hermansen, Bioforsk Plantehelse, Norge Christian Brevig, Landbukets Forsøksringer, Norge Innledning Hvor kan nordisk samarbeid bidra til synergieffekter innen varsling Er landenes rådgivingsstruktur et hinder for samarbeid Er de nasjonale IKT-løsningene til hinder for nordisk samarbeid? Er de nordiske språkene til hinder for samarbeid? Norsk deltagelse i pågående samarbeid PVO, norske erfaringer og dansk videreutvikling Utvikling og utveksling av klimadata til bruk i modell for vanningsbehov/fordampningsmodell Utveksling av bilder søkemotor, innhenting/sammenkopling Etablering av et nordisk, forpliktende nettverk innen varsling av skadegjørere Utveksling av varslingsmodeller kan knyttes opp til NJFs gruppe «Forecasting of pests and diseases» Varsling av tørråte i potet Nordisk feltforsøksdatabase Bioforsk og Landbrukets Forsøksringers (LFR) nettbaserte tjenester til bruk i rådgivning VIPS er et nettbasert varslingssystem for varsling om fare for angrep av planteskadegjørere. Samarbeidet om Varsling innen planteskadegjørere (VIPS) ble etablert i Det politiske fundamentet var Handlings-

28 28 Reduced use of pesticides through improved warning systems plan for redusert risiko ved bruke av plantevernmidler ( ). Samarbeidet er formalisert gjennom 5-årige samarbeidsplaner. Bioforsk Plantehelse har hovedansvaret for utvikling og kvalitetskontroll av varslingsmodellene. LFR har hovedansvar for gjennomføring av feltforsøk og registreringer, samt rådgiving til den enkelte dyrker. VIPS er en åpen og gratis tjeneste, og varslene blir for noen skadegjørere oppdatert 6 ganger/døgn, for andre 4 ganger/døgn. Det har vært en fortløpende utvikling av VIPS, og i 2006 har VIPS inneholdt følgende: Klimadata Vanningsbehov/fordampningsmodell Ugras i korn, doser og blanding Sjukdommer i korn Nitrogenstatus i jorda 11 varslingsmodeller for frukt, bær, potet og grønnsaker Meldingstjeneste fra forsker og rådgiver til dyrker Vanningsmodellen bygger på en dansk modell, men er tilpasset norske forhold. Ugras i korn er en norsk variant av dansk Planteværn Online, for «Sjukdommer i korn» er det etablert samarbeid med DJF. Vi hadde tidligere en norsk modell for varsling av sjukdommer i korn, men etter kontakt med danske kolleger, kom en fram til at den danske modellen var mer funksjonell og kan dessuten brukes av den enkelte dyrker for egen gård. De dansk-norske løsningene ble også billigere sammenlignet med å utvikle nasjonale løsninger. Varslingsmodellen for tørråte i potet er et annet godt eksempel på nordisk samarbeid. Det bør også nevnes at den norske middeldatabasen, Plantevernguiden, er lenket til VIPS. Det samme gjelder «Nitrogenstatus». Begge er utviklet av Bioforsk. Det har vært diskutert og ønsket - felles søkemotor til landenes middeldatabaser. Det gjenstår fortsatt behov for flere varslingsmodeller innen de ulike kulturer, og disse burde være gjenstand for nordiske løsninger/samarbeid. Sist, men ikke minst, ved samarbeidsløsninger får vi utveksling og tilgang til hverandres fagkunnskap. Utvikling og utveksling av klimadata til bruk i modell for vanningsbehov/fordampningsmodell I Norge er 80 klimastasjoner knyttet til landbruksmeteorologisk tjeneste. De eies stort sett av Bioforsk og forsøksringene, se (http://lmt.bioforsk. no/lmt/showstationsongoogle.php) for oversikt. På grunn av stor, lokal variasjon i klimaet, er det et konstant ønske fra dyrkere og rådgivingstjeneste om flere klimastasjoner, men stasjonene er dyre, både i innkjøp og

29 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 29 drift, og Landbruksmeteorologisk tjeneste ser seg dessverre ikke i stand til å ha dette som prioritert oppgave. En vil i stedet arbeide videre med å forbedre kvalitet og presisjon på klimadataene levert fa eksisterende klimastasjoner. En vil dessuten fortsette arbeidet med beregning av oppdaterte og gårdsbruk-spesifikke værforhold for ethvert gårdsbruk ved å ta i bruk det nyetablerte nettverket av vær-radarer i Norden og resultater innen klimainterpolering. Værdata fra de nærmeste værstasjoner interpoleres til det enkelte gårdsbruk time for time, mens nedbør for gårdsbruket hentes med radarmålinger. Ettersom priser på måleutstyr og værstasjoner fortsetter nedover, vil enkelte gårdbrukere eller entreprenører ønske å koble opp egne værstasjoner mot online beslutningsstøttesystemer. I siste revisjon av Bioforsk's værdatahåndteringssystem ble det utviklet et lite java-basert klientprogram for overføring av dataloggerfiler til sentral database. Denne lille programsnutten sender rådata med overføringsprotokollen for hypertekst (HTTP). Programmet ble utviklet for å tillate store avstander mellom datamaskinen som henter data fra datalogger og databasetjeneren for sentral lagring, selv om disse maskinene i vårt tilfelle var lokalisert i samme rom. Bruk av dette prinsippet åpner nye store muligheter for samarbeid om værdatahåndtering over lange avstander. Selv om programvare for innsamling av data fra dataloggere i dag vanligvis har mulighet for innsamling fra dataloggere som er direkte tilknyttet internett, står fortsatt de fleste dataloggere på telefon- eller mobiltelefon-samband som har høye transmisjonskostnader over lange avstander. Det burde være i nordisk interesse å utvikle et samarbeid for optimal utnyttelse av dette programmet for innsamling av klimadata.

30 30 Reduced use of pesticides through improved warning systems (http://met.no/radar/radar_norden.html) Utveksling av bilder søkemotor, innhenting/sammenkopling Både Bioforsk og forsøksringene har et stort bildemateriell, men det er ikke enhetlig, enkeltpersoner og institusjoner har laget sine egne bildearkiv. Sverige har et godt og stort bildearkiv, også Danmark har gode bildeløsninger. I Norge har det lenge vært ønske om å systematisere eksisterende bilder, og etablere felles kvalitetskrav og kriterier som bildene skal ha. Dette arbeidet er i gang i Norge, men som resultat av prosjektet er det parallelt startet et nordisk arbeid for tilgang til hverandres bilder gjennom internett. Dette arbeidet er godt i gang og burde fullføres og ansvarlig for ajourføring i hvert land bør oppnevnes. Utvikling og utveksling av varslingsmodeller NJF har arbeidet med utvikling av varslingsmodeller. Daglig ledelse for varslingen i Norge finner det naturlig at NJFs gruppe «Forecasting of

31 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 31 pests and diseases» koples mer inn i utvikling av nye varslingsmodeller ( men noen må trykke på ). Første skritt er tatt i forbindelse med prosjektet, og en håper å få etablert kontakt i løpet av høsten Varsling om tørråte i potet Nordisk samarbeid om tørråteforskning relatert til varsling har i det siste tiåret foregått som utgangpunkt i en NJF arbeidsgruppe med representanter fra alle de nordiske land. Fra norsk side har Bioforsk Plantehelse vært med i denne gruppen. I de første årene ble det utvekslet erfaringer, resultater og applikasjoner fra nasjonale prosjekter. Web- blight, (http://www. web-blight.net) som er utviklet ved Dansk jordbruksforskning (DJF), er implementert i VIPS. Negativprognosen, opprinnelig en tysk modell som ble programmert inn i «Negfry» varslingssystemet utviklet ved DJF, er også implementert i VIPS. I perioden har en hatt et NKJ- prosjekt, «Norphyt». I dette prosjektet arbeider en i Norden sammen om å karakterisere tørråtepopulasjonen i de nordiske land og det gjennomføres både klimakammerforsøk og feltforsøk for å forbedre dagens varslingsmodeller. Detaljer om NJF-arbeidgruppen og Norphyt prosjektet kan finnes på (http:// /lbnordic/lbnordic.asp) Nordisk feltforsøksdatabase Selv om denne tjenesten ikke er direkte relatert til varslingstjenesten, nevnes den her. Tjenesten bygger på dansk løsning og har vært i bruk i Norge fra og med Det har i den forbindelsen vært arrangert flere kurs for opplæring om hvordan en legger inn forsøksresultater, og hvordan en bruker dem i f.eks. rådgiving og egen kunnskapsoppbygging. Nasjonale nordiske løsninger Vil det være synergieffekter ved nordisk samarbeid? En kan umiddelbart ikke se hvilke varslingsmodeller som kun kan gjelde for ett land. Kulturer og vekstforhold er relativt like i de nordiske landene, hvis en ser bort fra de arktiske strøk, og selv om det er forskjeller på f.eks. produktvolum og struktur, burde varslingen, ev. med noen nasjonale tilpasninger, kunne være felles. Dessuten er alle de nordiske landene små landbruksland internasjonalt sett, og utvikling av varslingsmodeller dyrt, så ved et nordisk samarbeid burde vi få lavere utviklingskostnader og bedre modeller. En vil igjen understreke at ved et nordisk

32 32 Reduced use of pesticides through improved warning systems samarbeid om utvikling og utveksling av varslingsapplikasjoner, vil en samtidig få tilgang til hverandres fagkunnskap. En kan heller ikke se at rådgivningsstrukturen i det enkelte land skulle være til noe hinder for et samarbeid. Det avgjørende er at det er vilje til samarbeid. Vil nasjonale IKT-løsninger være til hinder for nordisk samarbeid? I prosjektet har en kartlagt landenes IKT-systemer som brukes i forbindelse med varsling, og på bakgrunn av denne kartleggingen har en definert noen forutsetninger for felles IKT-løsning, dvs. en løsning hvor landenes IKT-systemer kan kommunisere med hverandre. Det kan f.eks. gjelde standardisering av data. Her er en blitt enige om å bruke XML, en utbredt standard for datautveksling. Ved en slik løsning, kan f.eks. de andre nordiske landene enkelt hente klimadata fra Norsk landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT), eller en kan utnytte hverandres varslingsapplikasjoner ved at varslingstjenesten i Sverige kan sende klimadata til VIPS, bestille tørråtevarsel og få standardiserte varslingsdata tilbake og presentert på sin egen måte. Vil de nordiske språkene være et hinder for samarbeid? Det er den enkelte dyrker og rådgiver som benytter seg av tjenesten. Innen forskning er det lenge vært et nordisk samarbeid. Det burde la seg gjøre å «styre» allerede etablert forskersamarbeid også i retning av felles utvikling av varslingsmodeller. Når det gjelder språklige hinder for samarbeid, kan det kun gjelde finsk, men det problemet burde la seg gjøre gjennom oversettelse. I hvert fall må det bli billigere enn at Finland skal utvikle egne løsninger. Arbeidsspråket i utviklingsfasen kan være engelsk hvis det skulle bli nødvendig. En mulig løsning på eventuelle språkproblemer, er at en i størst mulig grad lager animasjoner.

33 Danmarks JordbrugsForskningsog Dansk Landbrugsrådgivnings IT-løsninger inden for plantebeskyttelse med mulighed for nordisk samarbejde Per Rydahl, Flakkebjerg, Danmark Frågor kring nordiskt samarbete Var gör Nordiskt IT-samarbete bäst nytta? Vad bör vara nationellt och vad kan vara nordiskt? Påverkar (kräver) våra olika strukturer på rådgivningsarbetet olika lösningar, eller är IT neutralt? Är språken bara ett hinder eller ger det även möjligheter? Är stora eller små IT-system bättre eller sämre för samarbete? PlanteInfo PlanteInfo (www.planteinfo.dk) is a Danish information and decision support system for Danish farmers and agricultural advisers. Most of the information is generated dynamically with models using frequently updated databases. A subscription system enables personalised information. For example, since the geographical location of the user's home is known after login, local weather data are used for model calculations. PlanteInfo can store previously entered information, like fields, crops and actions for the user for future use of the system. Components in PlanteInfo related to Plant Protection: Weather information including animated weather forecast Crop specific information including forecasting models, registration of attacks, variety databases and fungicide information. Crop cultivar DSS including influence of pesticide use SMS service providing weather and disease forecast information

34 34 Reduced use of pesticides through improved warning systems Web-blight International Collaboration on Information and Decision Support for Potato Late Blight. Web-Blight brings day to day information on the first occurrences and the development of potato late blight in Denmark, Norway, Sweden, Finland, Estonia, Latvia, Lithuania and Poland. This Internet service was developed by DIAS in 1999 and it is still operational. There is a great Nordic interest to develop a new collaborative system that easily can be adapted to monitoring of any pest and disease in the Nordic countries. Pest and diseases don t stop at borders! Blight Management (BM) A new DSS is under development in a Nordic framework ( ). A test and development version is running at DIAS. Hourly weather data including forecasting data are transferred automatically via ASP scripts several times every day from Denmark, Norway, Sweden and Finland to a central BM database. The risk of late blight and recommendations on control strategies are calculated and visualized in Blight Management. New models and applications developed from research projects are tested and currently integrated in BM. When new features and sub-models are tested positively in each country, BM applications and methods are implemented in national information and decision support systems. Eucablight Eucablight provides tools for investigating variation in host resistance to late blight and in P. infestans populations. A database containing information on the resistance of past and current potato cultivars and late blight populations in European countries has been developed (www.eucablight.org). In addition, protocols for testing host resistance and pathogen diversity have been designed and tested and recommendations made. Target groups include DSS, advisers who can access the model parameters needed to build locally adapted forecasting systems, and scientists, who can employ the data to study host and pathogen interactions, and to place this in an historical perspective. Submission of data is open to anybody who wishes to contribute and who follows the standard protocols. Data from the Nordic project, Norphyt is uploaded to Eucablight as well as data from test of potato cultivars for late blight resistance. DIAS is responsible for the technical development of the Eucablight database/analysing tool web system.

35 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 35 Planteværn Online Planteværn Online (PVO) (pvo.planteinfo.dk) er et beslutningstøttesystem, som er udviklet med afsæt i politiske handlingsplaner, som kræver reduktion af forbruget af pesticider i Danmark. PVO udnytter: at forskellige skadevoldere under forskellige biologiske omstændigheder kræver forskellige grader af bekæmpelse at forskellige pesticider har forskellig effektivitet overfor forskellige skadevoldere under forskellige omstændigheder Disse relationer er i PVO omsat til beslutningsalgoritmer og beregnings funktioner, sådan at behovet for bekæmpelse af skadevoldere kan kvantifices i forhold til tid og sted, og sådan anvendelsen af pesticider minimeres i forhold hertil. Den centrale beregningskerne er ud over Danmark også tilpasset dyrkningsforhold, sprog mv. i de 3 Baltiske lande, Polen og Norge. Omfattende valideringsarbejde i Danmark viser, at anvisningerne fra PVO er dyrningsmæssigt robuste, og at PVO fortsat indeholder betydelige potentialer for reduktion af pesticidforbruget. Den danske udgave af PVO indeholder for tiden: beregningsmodeller for alle vigtige ukrudsarter, sygdomme og skadedyr i alle de vigtigte kornafgrøder beregningsmodeller for ukrudt i raps, ærter, majs og sukkerroer billednøgler til hjælp for identifikation af ukrudt, sygdomme og skadedyr Nye undersøgelser viser, at relativt billige standardbehandlinger og kravet om at inspicere marker inden behandling udgør nogle vigtige barrierer for en større udnyttelse af PVOs potentialer. Registreringsnettet Siden år 2000 er der i Danmark foretaget systematiske registreringer af sygdomme og skadedyr i en række afgrøder, herunder hvede, vinterbyg, triticale, vinterrug, vårbyg, havre, vinter- og vårraps, kartofler og ærter. Registreringerne, der foretages af planteavlskonsulenter, er dels foretaget i ubehandlede forsøgsparceller og dels i marker (ubehandlede og behandlede), hvor planteavlskonsulenterne alligevel kom på markbesøg. I forsøgene er der bedømt en gang ugentligt, hvorimod der i den sidstnævnte gruppe er bedømt i forskellige marker fra uge til uge. Alle registreringer indtastes på internettet med geografiske positioner, og kan efterfølgende vises hhv. grafisk og på baggrund af Danmarks kort (www.landscentret.dk/regnet). Med baggrund i planteværnsmodellerne i

36 36 Reduced use of pesticides through improved warning systems Planteværn Online beregnes endvidere hvor i landet, der er bekæmpelsesbehov indenfor de enkelte sygdomme og skadedyr. Middeldatabasen Middeldatabasen (www.middeldatabasen.dk) indeholder oplysninger om de plantebeskyttelsesmidler, der bliver eller har været anvendt i Danmark. Databasen vedligeholdes af Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret i samarbejde med Danmarks JordbrugsForskning. Data er indhentet fra Miljøstyrelsen, kemikaliefirmaerne, Dansk Planteværn m.fl. Middeldatabasen indeholder oplysninger om godkendelser, priser, blandingsmuligheder, afstandskrav, dispensationer og meget andet. SortInfo SortInfo (www.sortinfo.dk) er Danmarks mest omfattendes samling af sorts information. SortInfo indeholder pt. oplysninger om udbytter, dyrkningsegenskaber, sygdomsmodtagelighed, kvalitet, solgt mængde udsæd og fremavlsareal for en lang række afgrøder, herunder vinterhvede, vinterbyg, vinterrug, triticale, vårbyg, havre, hestebønner, majs, valmue, vinterraps, vårraps, markært og oliehør. Informationerne opdateres løbende efterhånden som der indløber høstresultater fra bl.a. de officielle sortsafprøvninger. Nordic Field Trial System Nordic Field Trial System er et IT-system til forsøgsplanlægning og datahåndtering i markforsøg. Forsøgene anlægges lokalt i landmændenes marker for at sikre, at afprøvningen er tæt tilknyttet det praktiske landbrug, og at der samtidig opnås en stor vidensspredning. Forsøgene udføres af lokale forsøgsmedarbejdere, der har gennemført kurser i kvalitetssikring. Alt fra forsøgsplanlægning, over indberetning af resultater til statistikberegninger og resultatvisning foregår elektronisk over internettet (www.landscentret.dk/landsforsoegne). Pt. gennemføres årligt ca landsforsøg i Danmark. Nordic Field Trial System er fra 2006 udvidet til også at omfatte forsøgsarbejde i hhv. Norge og Sverige.

37 Redusert bruk av plantevernmidler ved forbedring av varslingstjenester 37 Beslutningstøttesystmer og modeller for forskellige skadegørere, som anvendes i Danmark Følgende beslutningsstøttesystemer og planteværnsmodeller anvendes i Danmark: 1. Planteværn Online a. Brunrust (Puccinia recondita) b. Bygbladplet (Drechslera teres c. Bygrust (Puccinia hordei) d. Fusarium (F. avenaceum, F. culmorum, F. poae og F. graminearum) e. Goldfodsyge (Gaeumannomyces graminis) f. Gulrust (Puccinia striiformis) g. Hvedebladplet (Drechslera tritici-repentis, Pyrenophora triticirepentis) h. Knækkefodsyge (Pseudocercosporella herpotrichoides) i. Meldug (Erysiphe graminis) j. Ramularia bladplet (Ramularia collo-cygni (Rcc)) k. Septoria (hvedegråplet og hvedebrunplet) (S. tritici/stagonospora nodorum) l. Skoldplet (Rhynchosporium secalis) m. Bladlus (Sitobion avenae / Rhopalosiphum padi / Metopolophium dirhodum) n. Kornbladbillens larve (Oulema melanopus) o. 99 ukrudtsarter 2. Webblight a. Kartoffelskimmel

38

39 Rapport om nordisk samarbejde om Planteværn Online (PVO) Per Rydahl fra Danmarks Jordbrugsforskning og Jan Netland fra Bioforsk Baggrund Christian Brevig fra Landbrukets Forsøksringer i Norge (rådgivningstjenesten innen jord- og plantekultur) havde indkaldt til Nordisk møde om planteskadegørere i Jevnaker i Norge den 14. og 15. marts Her blev der fremlagt og drøftet ideer til mulige fremtidige nordiske samarbejdsprojekter i relation hertil, herunder Planteværn Online Kort introduktion til Planteværn Online I begyndelsen af 1980erne var der relativt store stigninger i salget af pesticider i Danmark, og i samme periode blev der gjort et stigende antal fund i grundvand af pesticider, hvor grænseværdier var overskredet. I 1986 blev den første danske pesticidhandlingsplan iværksat. Denne plan indeholdt en bred vifte af tiltag på området. Eksempelvis blev eksisterende kriterier for godkendelse af pesticider revurderet, og samtidig blev der iværksat en række målrettede aktiviteter med henblik på at reducere det samlede forbrug af pesticider. I samme periode skete der en ændring i sortimentet af markedsført herbicider, sådan at gamle produkter, der blev doseret i størrelsesorden»kilogram pr. hektar«, blev erstattet af nye produkter, som blev doseret i størrelsesordenen»gram pr. hektar«. Fra dansk politisk side blev præciseret, at det ikke var acceptabelt at indfri reduktionskrav alene ved at udskifte produktsortimentet, og som følge heraf blev måleparameteren»behandlingindex«(bi) introduceret. En udbringning af den godkendte dosering udløser BI = 1,0. I perioden gennemføres i Danmark den 3. handlingsplan med specifikke reduktionsmål for BI. Der har siden 1986 været utallige både politiske og faglige diskussioner i Danmark i relation til problemstillinger i relation til BI. En af de igangsatte aktiviteter med henblik på reduktion af pesticidforbruget, var udviklingen af såkaldte beslutningsstøttesystmer. Baggrunden herfor var, at der forelå relativt omfattende datasæt, som kvantificerer pesticiders tiltænkte effekt under forskellige biologiske forhold. Disse

40 40 Reduced use of pesticides through improved warning systems data viser eksempelvis, at nogle ukrudtsarter kan bekæmpes fuldt tilfredsstilllende med blot 5 10 % af den godkendte dosering, medens andre ukrudtsarter ikke bekæmpes nævneværdigt selv med den højst tilladte dosering. Samtidig er det veldokumenteret, at forekomsten af ukrudt varierer meget over tid og sted. En grundlæggende idé bag beslutningsstøttesystemerne er, at såfremt herbicider kan anvendes målrettet i forhold til stedlige og dagsaktuelle biologiske forhold, vil det samlede forbrug af herbicider kunne reduceres meget begragteligt, uden at dyrkningsmæssige krav tilsidesættes. PC-Planteværn og senere Planteværn Online (PVO), som i Danmark distribueres fra er et beslutningssøttesystem, som er udviklet specifikt til dette formål. Systemet indeholder anvisninger for de vigtigste afgrøder og skaldevoldere i Danmark, og dette system har været markedsført i Danmark siden Meget omfattende afprøvninger af PVO i Danmark viser, at systemet giver dyrkningsmæssigt meget robuste anvisninger, og at især herbicidforbruget kan reduceres yderligere, ca. 50 % i forhold til salget af herbicider i gennemsnint af årene Dette svarer til en økonomisk besparelse på indkøb af herbicider på ca. dkr. 140 pr. ha pr. år. Herfra skal trækkes evt. øgede udgifter til inspektioner marker, inden der foretages behandlinger. Undersøgelser viser imidlertid, at danske landmænd fortsat i vid udstrækning foretrækker at anvende mere rutineprægede behandlinger, frem for at foretage markregistreringer og konsultere beslutningsstøttesystemer. En mulig vej ud af dette dillemma er udvikling af sensorer, som automatisk og ideelt set i et real-time koncept kan identificere arter og tætheder af skadevoldere. PVO er med tilfredsstillende resultat blevet tilpasset og implementeret i de 3 baltiske lande, Polen i bilaterale samarbejdsprojekter i perioden Siden 2004 har der været samarbejde med Bioforsk i Norge med henblik på udvikling og tilpasning af PVO til norske forhold. En driftsversion har været frigivet i Norge siden marts 2004 fra og systemet har udvist en god robusthed i anvisningerne samt et potentiale for reduktion af herbicidforbruget. Systemet er blev vel modtaget af forsøksringene i Norge. Nordisk seminar på Thorbjørnrud hotell, mars 2006 Per Rydahl fra Danmarks Jordbrugsforskning og Jan Netland fra Bioforsk gav en kort introduktion til PVOs ukrudtsfaglige indhold. I det efterfølgende gruppearbejde om samme emne deltog repræsentanter fra Bioforsk, Danmarks Jordbrugsforskning og Jordbrugsverket. Else-Marie Mejersjö fra Jordbrugsverket udtrykte specifik interesse for at vurdere mulige

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Norway Grants In the period 2009-14, the Norway Grants support 61 programmes in 13 countries in Europe. Available to the 13 EU member

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018)

Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges Forskningsråd (2015-2018) SMARTCROP Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert

Detaljer

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE Juni 2013 Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE En standard for endring ISO 26000 Et nordisk prosjekt Et nordisk initiativ November 2010 Global referanse Definerer Rammeverk Systematisk tilnærming

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Arbejdsudvalget under Embedsmandskomiteen for Miljøspørgsmål, AU Mødetid 16. juni 2015 Mødested København, NMRS sreferat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396

Detaljer

Forprosjektrapport. Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012

Forprosjektrapport. Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012 2012 Forprosjektrapport Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012 1 Innhold 2 Presentasjon... 3 3 Sammendrag... 3 4 Dagens situasjon...

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Side: 1 av 5 Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Bakgrunn for GNA- prosjektet (Felles nordisk anleggsmarked) Prosjektet Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad,

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi?

Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi? Hvilke muligheter kan nordisk samarbeid om kliniske studier gi? Maiken Engelstad, DPhil, MPH Avdelingsdirektør Seksjon for forskning og utvikling Norges forskningsråd, 20. januar 2015 Muligheter ved nordisk

Detaljer

Personaleomsætningsstatistik

Personaleomsætningsstatistik Personaleomsætningsstatistik Statistikken er baseret på månedlige indberetninger med data for ansat i den kommunale eller regionale og registreret med løn. Dette kan medføre, at i ulønnet orlov eller i

Detaljer

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

HMS-møtet Molekylærbiologisk institutt 16. mars 2010 Oppsummering

HMS-møtet Molekylærbiologisk institutt 16. mars 2010 Oppsummering HMS-møtet Molekylærbiologisk institutt 16. mars 2010 Oppsummering Antall påmeldte deltagere: 77 (inkludert 5 studentrepresentanter) Antall avbud (inkl to ikke møtt): 23 Antall deltagere: 54 (inkl to studentrepresentanter)

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1.

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1. Litteraturlista (MPA 7) Organisationsteori och strategi (10 hp) Busch T, Johnsen E, Valstad, S J och Vanebo, J O (2007): Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Universitetsforlaget: Oslo (kap10) (15

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Byggherreprosjektet, bransjekontakt

Byggherreprosjektet, bransjekontakt Bransje og kontaktmøte Vegdirektoratet 8. oktober 2004 Byggherreprosjektet, bransjekontakt Bjørn Erik Selnes -Kort oppsummering bransjekontakt -Nordisk prosjekt GNA (veg- og jernbane) -Effektivisering

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 12:00 13.00 Lunsj Program Torsdag 21. januar 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltaker 14:00 14:10

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1

Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge. Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Arbeid med universell utforming av IKT i Standard Norge Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Universell utforming av IKT 2011-02-17 1 Sektorstyre IKT DIFI IKT Norge DNB Nor OLF UiO, Mat. Nat Abelia

Detaljer

Remote control your lock with Verisure App

Remote control your lock with Verisure App Remote control your lock with Verisure App Digital Door Lock Extension Kit Control your digital door lock with the Verisure App. Gör ditt lås smartare Fjärrstyr ditt nya Yale Doorman-lås med din mobil

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København PROGRAM Torsdag den 10. juni 2010 8:00-9:15 Registrering 9:15-10:00 Konferenceåbning v/formand for EUSE Danmark, Henning Jahn

Detaljer

Kundeorientering i de nordiske vegforvaltningene

Kundeorientering i de nordiske vegforvaltningene Utvalg 21 Transportplanlegging Artikkel fra seminar i Norge september 2005 - Toril Presttun Kundeorientering i de nordiske vegforvaltningene Nvf 21 har gjennomført et seminar om kundeorientering i de nordiske

Detaljer

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi?

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi? «COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI Hvor er vi og hvor går vi? Mona Paulsrud, Riksrevisjonen/Compliance Audit Subcommittee Hva jeg skal snakke om? 1. Status

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt En praktisk tilnærming til tjenestekatalog Svein Erik Schnell, Senior Consultant Steria AS Tine Hedelund Nielsen, Consultant Steria AS Steria Agenda

Detaljer

Teknik til beising av potet

Teknik til beising av potet Teknik til beising av potet Gjennestad Gartnerskole 25. 26 oktober 2011 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Maskinteknisk rådgiving Hedmark Landbruksrådgiving Emner Presentasjon Formål og mål Metoder

Detaljer

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning.

BSAB systemet er koblet til AMA beskrivelser til forskællige deler inom byggprocessen. AMA står for Allmän Material och Arbetsbeskrivning. FOKUS I BIM med BSAB Kort beskrivelse af Svensk Byggtjänst projekt Fokus I der BSAB klasifikationssystem og AMA beskrivelser og udførendeløsninger kobles til en aktiv BIM model. Det svenske BSAB system

Detaljer

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.april 2011 - Molde

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.april 2011 - Molde Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.april 2011 - Molde Til stede: Bo Andersson, Åsa Kyrk Gere, Monica Rhodiner, Johan Gert, Per Firring Jensen, Gudrun Johannesdottir, Tiina Peltola-Lampi, Thomas

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER RESTEN ER TEKNOLOGI CHARLOTTA TINGSHAMMAR OSLO 2013-03-01 TRENDER OG UTFORDRINGER EFFEKTIVITET ØKOSYSTEMER PARTNERE INTERESSENTER HØYERE KRAV TIL PRODUKTIVITET

Detaljer

Innstilling: at EK-K godkjenner protokollen fra EK-K 1/2006 sammen med protokollen fra EK-K 2/2006 på neste møte den 4. mai i Oslo.

Innstilling: at EK-K godkjenner protokollen fra EK-K 1/2006 sammen med protokollen fra EK-K 2/2006 på neste møte den 4. mai i Oslo. NOTAT Nordisk Ministerråd Til EK-K Kopi Fra Sekretariatet Emne EK-K Møte 2/2006 den 6. mars 2006 kl. 13.00 på Lysebu, Oslo Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0201

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene.

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene. PROJEKTBESKRIVNING TEMAGRUPP 3 - OSKYDDADE TRAFIKANTER PROJEKTMÅL Att utveckla de nordiska nätverken där ökad trafiksäkerhet är huvudintresset. Att lyfta fram den kunskap som är aktuell genom att mötas

Detaljer

Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse..

Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse.. Econa Seminar Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse.. Performance management (PM) includes activities that ensure that goals are consistently being met in an effective and

Detaljer

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering Erlend Øverby erlend.overby@hypatia.no Internasjonal standardisering SN/K186 Standard Norge, Komite 186 Norsk skyggekomite: ISO IEC/JTC1/SC36 CEN TC353 ISO/IEC JTC1/SC36 (ITLET)

Detaljer

Alfons og Albert Ett delprojekt inom Interreg IIIA-projektet Ord utan gränser 2004-2006

Alfons og Albert Ett delprojekt inom Interreg IIIA-projektet Ord utan gränser 2004-2006 Alfons og Albert Ett delprojekt inom Interreg IIIA-projektet Ord utan gränser 2004-2006 Bakgrund Gode leseferdigheter er viktigere enn noensinne. Høytlesning og språkleker i førskolealderen er viktige

Detaljer

NVF utvalg drift og vedlikehold

NVF utvalg drift og vedlikehold NVF utvalg drift og vedlikehold Møtereferat ordfører/sekretærmøte 3/2012 Gardermoen, 30. oktober 2012 kl 11-16 Deltakere Island Finland Sverige Danmark Norge Einar Pálson, Vegagerdin (leder) Anders Östergård,

Detaljer

Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon

Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon What climate zones do we have now? What will the future bring? Models used? Variation in Norway considered? Where are we going? Klimate scenarios of Norway

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Workshop innen faste kjørespor; CTF

Workshop innen faste kjørespor; CTF Blæstad, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 Bankgiro: 1800.07.09413 Orgnr: 960 476 573 hedmark@lr.no hedmark.lr.no/ Bli introdusert til een av mulighetene til å øke avlingene i åkerkulturer og gras: Workshop

Detaljer

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet

Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Program 09:00: Åpning v/torbjørg Breivik, ASTIN 09:20: Status, Finland v/kimmo Koskenniemi 09:40: Status, Norge v/koenraad

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

JERNBANEVERKET TEKNISK REGELVERK TUNNELER

JERNBANEVERKET TEKNISK REGELVERK TUNNELER JERNBANEVERKET TEKNISK REGELVERK TUNNELER Til Jernbaneverket Dokumenttype Rapport Dato Juni 2013 JERNBANEVERKET TEKNISK REGELVERK TUNNELER JERNBANEVERKET TEKNISK REGELVERK TUNNELER Revision 1.0 Dato 07-06-2013

Detaljer

Jens Nørve 3 september 2015

Jens Nørve 3 september 2015 DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte

Detaljer

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Presentasjon av sluttrapporten på Økologifagdagen Nofima Mat 8. Oktober 2008 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Vejens konstruktion. Tid: Sted: Helsinki - Finland. Formænd og sekretærmøde referat 08. møde Indkaldte: Agenda:

Vejens konstruktion. Tid: Sted: Helsinki - Finland. Formænd og sekretærmøde referat 08. møde Indkaldte: Agenda: Formænd og sekretærmøde referat 08. møde 2010-07.10. Tid: 11.00-15.30 Sted: Helsinki - Finland Indkaldte: Danmark: Mads Jegsen Jens Adamsen Finland: Island: Norge: Sverige: Agenda: Matti Vehviläinen Mikko

Detaljer

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn?

Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Hvordan kan legemiddelkomiteene bidra til økt legemiddelsikkerhet hos barn? Øyvind Melien Leder av Legemiddelkomiteen, Oslo universitessykehus, Rikshospitalet Fung. leder Regionalt legemiddelforum, Helse

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik. Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik

Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik. Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik Svanhildur Bogadóttir byarkivar Reykjavik Det kommunale arkivmiljøet på Island, byarkivene, og Byarkivet I Reykjavik I foredraget mitt vil jeg diskutere Det kommunale arkivmiljøet på Island, Regionale

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Bethany Harris Jente 11 år 0 Jenny Fosli Jente 11 år 0 Erik Kaldheim Gutt 11 år 0 Oda Skaar Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stavanger 2012. Bethany Harris Jente 11 år 0 Jenny Fosli Jente 11 år 0 Erik Kaldheim Gutt 11 år 0 Oda Skaar Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Røyneberg extrem lego team Vi kommer fra Røyneberg Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 3 jenter og 5 gutter. Vi representerer

Detaljer