ikke Stikka NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ikke Stikka NR. 01 2010 WWW.SENTERMOTINCEST.NO"

Transkript

1 ikke Stikka VI TRENGER HVERANDRE NR UTGITT AV STØTTESENTER MOT INCEST OSLO Tema: SELVHJELP

2 Innhold Tema: SELVHJELP Dikt: Gi meg frihet s. 04 Hjelp til selvhjelp veien til et liv på egne premisser s. 06 Når kameraet blir terapeut s. 08 Selvhjelp et verktøy i eget liv? s. 12 Dikt: Mislykket s. 18 Selvhjelp, et spennende prosjekt s. 20 Dikt: Å leve s. 23 Hva er det som hjelper? s. 24 KRIS et kreativt samtalesenter s. 28 Dikt: Lille jente! s. 32 Jenta med steinhjertet som smeltet s. 34 Kampen for lillegutt s. 38 Å synke eller svømme s. 42 Selvhjelp hva er det? s. 46 Dikt: Sorg s. 51 En fargerik tur i jungelen s. 52 Dårlig økonomi, enda et tabu! s. 56 NAV s. 59 FNs konvensjon om barnets rettigheter, barnekonvensjonen s. 60 Nye lokaler s. 62 Neste nummer av Ikke Stikka s. 62 Forsidefoto: A.K. 2 ikke Stikka VI TRENGER HVERANDRE Redaktør: Hanne K. Helland Postboks 568 Sentrum, 0105 Oslo Besøksadresse: Akersgt. 1 5 Telefon: Telefaks: Opplag: 3000 Abonnement: Gratis Trykkeri: Møklegaards Trykkeri ISSN: Layout: Siste Skrik Kommunikasjon

3 Selvhjelp, betyr det at man må gjøre alt selv? k Av Hanne K. Helland Og hvis man blir veldig god på denne selvhjelpen, kan man da forvente å få noe hjelp av andre? Dette er spørsmål mange stiller seg i møte med et selvhjelpssenter. For noen er selvhjelpsbegrepet positivt ladet og rommer muligheter og håp, for andre er det et skremmende, litt uoverkommelig hinder for å få hjelp på den måten de selv ønsker. I artikkelen Hva er det egentlig som hjelper tidligere på trykk i Ikke Stikka, skriver en bruker av senteret om hvordan frykten for å måtte stå på egenhånd for mange kommer i veien for å våge å praktisere selvhjelp. Hvis man viser fremgang kan det bety at man mister den oppmerksomheten man har blitt så glad i å få fra ansatte og andre brukere. Da Marianne Lind og Inger Gilje startet Støttesenter mot Incest for snart 25 år siden, var det med et ønske om å lage et tilbud de selv hadde savnet da det hadde stormet som verst i livene deres. De ønsket å skape en arena der incestutsatte kvinner kunne komme sammen og dele sine livshistorier. Senteret skulle arbeide etter metoden hjelp til selvhjelp med utgangspunkt i et menneskesyn bygget på prinsippet om at evnen til å heles ligger i personen selv (SMI Oslo). Det kan virke så opplagt at man skal kunne hjelpe seg selv, men som flere av artiklene i dette bladet er inne på er det ikke alltid like lett for incestutsatte å tenke at de skal prioritere seg selv på den måten selvhjelp krever. Mange er ikke vant til å prioritere seg selv. De har ikke troen på at de kan gjøre noe positivt for seg selv. Negativt selvsnakk som Anne- Grethe Herland skriver om i sin artikkel kan bli et stort hinder. Det ødelegger utgangspunktet for selvhjelp. Det skygger for innsikt i egne ressurser og muligheter. Men nå er det faktisk slik at når vi her på Støttesenter mot Incest Oslo sier vi driver med hjelp til selvhjelp, så mener vi ikke at de som kommer innenfor dørene hos oss skal gjøre alt på egen hånd. Vi kaller oss et støttesenter fordi vi nettopp driver med støtte, og vi tenker oss tilbudet vårt i tre faser. Første fase handler om hjelp til å se og erkjenne sin historie. I denne fasen er man kanskje mer avhengig av andre, men å be om hjelp, er også selvhjelp. Når nye brukere kommer til senteret er de redde, overveldet og vet ikke hvor de skal begynne. Da er det godt å forholde seg til få mennesker, gjerne kun en ansatt i en enesamtale for å klargjøre egne behov og ønsker. Fase to handler om å gå videre i erkjennelsen og anerkjennelsen av sin historie ved å gå dypere inn i følelsene og tankene sammen med andre. Det er en bearbeidelsesfase der ansatte ved senteret og mest av alt andre brukere fungerer som støttespillere. Støttegrupper som senteret har driftet helt fra starten er eksempel på en arena man kan bruke til bearbeiding. Gjennom denne fasen blir det for mange lettere å kjenne, erkjenne og anerkjenne sine egne behov og ressurser. Men i møtet med støttesenteret møter man seg selv og sitt eget ansvar også. Og det å ta ansvar for eget liv er ikke en enkel vei og kan by på motstand hos mange. Dette er helt normalt. Fase tre handler om å ta i bruk sin anerkjennelse av seg selv til å våge å ta nye skritt også utenfor støttesenterets vegger. De ulike fasene inneholder alle selvhjelp, men på ulik måte fordi: for å kunne bruke seg selv og sine ressurser er de fleste avhengig av å bli sett og hørt av andre og få bekreftelse på de forskjellige sidene ved seg selv. Når de så kan EIE sine egne ressurser, kan de også bruke dem. Dette bidrar vi til. En bruker av senteret og jeg har hatt en spennende diskusjon gående denne våren om hvorvidt selvhjelpen kan fungere like godt på et så stort og organisert senter som det vi har nå, når man ikke lenger er avhengig av den samme dugnadsånden som i senterets spede begynnelse, da brukere og ansatte sto side ved side med oppbrettede armer og fikk senteret på beina, opp og frem. Jeg tror kanskje det er lett å tenke at det var lettere å drive selvhjelp på den tiden fordi man rett og slett kunne måle det fysisk. Vegger som ble malt, skap som ble skrudd, undervisning som ble holdt ute i skolene osv. Det var mer opplagte anledninger til å ta i et tak for fellesskapet. Det kan man faktisk fortsatt gjøre og kanskje trenger vi det mer nå enn noen gang. En ting er å bygge opp et senter, det er noe helt annet å holde det ved like. Det krever faktisk like stor, hvis ikke større dugnadsånd. I dette nummeret av Ikke Stikka deler flere av senterets brukere og ansatte sine erfaringer med selvhjelp og hva de selv legger i begrepet selvhjelp. Jeg tror og håper at du som leser vil la deg inspirere av disse modige kvinnenes erfaringer. Det har i alle fall jeg gjort. Til slutt vil jeg med den største stolthet og glede meddele at dette nummeret av Ikke Stikka har blitt til med hjelp fra en fantastisk ny Ikke Stikka redaksjon som har jobbet iherdig denne våren. Mange takk til dere nydelige damer! 3

4 GI MEG FRIHET k Av EVA w FOTO: Hanne k. Helland Gi meg frihet Midt i smerten Til å være bare meg Så jeg kan verne Mine grenser Gi meg frihet Til å gjenoppbygge Ødelagte grenser Ved selv å eie Kontroll Midt i smerten Da gir du meg En råderett lik Selve livet Som en ressurs Til livets mestring Så gi meg frihet Innenfor dine rammer Av trygghet Kjære Deg Det er alt jeg ber om Da gir du meg alt. 4

5 5

6 Hjelp til selvhjelp - veien til et liv på egne premisser k Av Ann iren Reierskog Bolme, støttesenter mot incest oslo Historien I 1986 ble SMI grunnlagt etter to modige kvinners kamp for å bli hørt, få lov til å snakke om og bearbeide sin egen incesthistorie. Marianne Lind og Inger Gilje møtte en holdning i hjelpeapparatet som var uforenlig med å kunne heles etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Deres møte med hverandres historier, gjenkjennelse i hverandre, fellesskap, deres mot til å kjempe egen og andres kamp ble grunnlaget for en ideologi med selvhjelp som kjerne. Hva mener vi med selvhjelp? Hjelp til selvhjelp er både menneskesyn, rammer og metodikk. Menneskesyn Den grunnleggende troen på hvert menneskes iboende ressurser er en forutsetning for å drive selvhjelp. Hvert menneske er ekspert på seg selv, og er derfor i stand til å ta egne valg på egne premisser. Ansatte og brukere er likeverdige mennesker, og hjelpen gis primært på bakgrunn av solidaritet og egne erfaringer, ikke på bakgrunn av ekspertise. Rammer De fleste selvhjelpsorganisasjoner er startet, som SMI, på grasrotnivå ut fra en felles problemstilling. De følger en ideell målsetting og brukeren er en aktiv part som tar initiativ til kontakt. Brukernes behov styrer tilbudene og de følger eget tempo i bearbeidelsen av overgrep. Gjennom å dele erfaringer, styrke og håp i et tilrettelagt fellesskap med andre i tilsvarende situasjon, erfarer brukeren selvhjelp i praksis - uansett om han/hun er utsatt selv, mor/far, partner eller annen pårørende til utsatt. SMIs erfaring er at rammene må tilrettelegges på ulike måter ut fra hvor brukeren selv er. De fleste trenger trygge rammer for å kunne snakke om og bearbeide sin egen historie enten den er som utsatt eller pårørende. Vår oppgave som ansatte er å tilrettelegge for at denne tryggheten oppleves i praksis. I tillegg til å støtte den enkelte gjennom en tøff bearbeidelsesprosess har vi også en viktig funksjon i å støtte den enkelte til å bevege seg ut i livet utenfor SMIs vegger på egne premisser. Hele prosessen følges med fokus på hjelp til selvhjelp. SMI har etter hvert blitt en stor organisasjon med mange ulike brukere, og for å sikre brukermedvirkningen og at alle blir hørt er det også opprettet et brukerråd som deltar i utforming av SMIs tilbud. Metoder og tilbud Fellesskap i grupper er en av grunnpilarene hos SMI. Støttegruppene våre er et av kjernetilbudene, hvor deltakerne jobber etter egne målsettinger med støtte fra de andre i gruppa. Hver gruppe har en veileder i oppstart og avslutning, men er ellers selvdrevet. I tillegg har vi lederstyrte grupper for ungdom, mødre, partnere og innenfor 6

7 Den grunnleggende troen på hvert menneskes iboende ressurser er en forutsetning for å drive selvhjelp. Hvert menneske er ekspert på seg selv, og er derfor i stand til å ta egne valg på egne premisser. spesielle tema som mange synes er vanskelig å snakke om. Gruppelederen fasciliterer selvhjelpsprosessen ved å støtte den enkelte og gruppen, og ikke minst dele av egne erfaringer der det hjelper på prosessen. To unike selvhjelpstilbud i grupper er kengubarn for mødre og ungdommer og sommerleir for voksne kvinner. Begge tilbudene foregår utenfor senteret med overnatting, arbeid i grupper, sosiale aktiviteter og fellesskap over flere dager. Det å jobbe intensivt på denne måten er en helt spesiell opplevelse og veldig virkningsfullt. En del av hjelp til selvhjelp er å få økt kunnskap om tema knyttet til egen prosess. I form av kurs, foredrag og type workshops kan brukerne også trene seg på å være i ulike settinger i tillegg til at mange får nye teoretiske rammer og nye perspektiv som støtter egenprosessen. Mange ønsker også å delta i undervisning og media. Brukerne vil bidra til å redusere tabu omkring incest, og gi incestutsatte et ansikt. De fleste starter sin prosess på SMI med å snakke med en ansatt. Dette er en fin mulighet til å skape trygghet for brukeren der han/ hun er, og for å gi et innblikk i hvordan huset kan brukes. Det er dessuten viktig at vi informerer om taushetsplikt og andre forutsetninger for å kunne bruke SMI. Det er imidlertid vesentlig, for å ivareta selvhjelpsideologien, at brukerne også blir støttet til å ta del i fellesskapet. Dette starter ofte med stua (åpent hus), som gir den enkelte mulighet til både å bli kjent med andre i en uformell setting og å erfare at det finnes et sted hvor jeg kan slippe maska. Effekt/Virkning Effekten eller virkningen av selvhjelp er rørende, sterk, fantastisk, tøff, smertefull, gledelig og stor. Det er absolutt en helende prosess. Dere vil lese mange brukerhistorien her som viser noen av opplevelsene brukerne har hatt med selvhjelp. Selv glemmer jeg aldri alle de gode samtalene jeg hadde på stua da jeg nesten ikke klarte å identifisere meg med at jeg var utsatt. Jeg glemmer aldri hvordan de ansatte møtte meg med likeverd, støtte og respekt da jeg følte skammen overmanne meg og da jeg var redd for at jeg ikke hørte til der. Støttegruppe, teatergruppe og min første sommerleir var med på å gi meg mulighet til å ta tilbake verdigheten, stoltheten og gleden over livet og å ta ansvar for meg selv som voksen kvinne med utsattbakgrunn. Som ansatte på SMI ser vi barn, ungdommer, kvinner og menn, utsatte og pårørende som deler sine historier med oss og med andre. Hver dag ser vi hvordan de - med støtte fra oss og andre brukere, tar små og store skritt for å hjelpe seg selv mot et liv på egne premisser. 7

8 NÅR KAMERAET BLIR TERAPEUT k Av GJERTRUD w FOTO: GJERTRUD Jeg vandrer ute. Det er høst. Visne blomster og dødt løv; alle fargenyansene bekrefter at noe som har vært, nå er i ferd med å avsluttes. Motiv etter motiv fanges opp av kameraet, tett på detaljene takket være den gode makrolinsa. Jeg ser og fotograferer, drevet av noe jeg der og da ikke helt vet hva er, men jeg lar meg lede av denne drivkraften. I naturens rytme og vekslinger finnes mange illustrasjoner til menneskelivets mangfoldighet på godt og vondt. Vi snakker så ofte om viktigheten av å sette ord på ting og finne språk for det som kan ha gnagd seg inn i dypet av oss og revet livet i stykker. Alt det som har gjort livet komplisert og kontrastfylt. Vi sier at "vi ikke finner ord" eller at "ordene sitter fast i halsen" når det blir vanskelig å verbalisere det vi har inni oss. Noen ganger blir vi sittende der stumme med en følelse av å være fastlåst og ikke vite verken ut eller inn. Mitt første skikkelige speilreflekskamera ble innkjøpt tidlig på tallet, parallelt med at innleggelser på psykiatrisk sykehus ble en del av livet mitt. Å kunne vandre i skogene på Modum Bad etter dager med hardkjør på avdelingen, ble et kjærkomment pusterom. Der ute følte jeg meg velkommen, slik jeg også hadde opplevd naturen som barn. Jeg husker jeg fotograferte markblomster og lette etter alt som kunne gi en indikasjon på at det fantes liv og 8

9 farger midt i en livssituasjon som var gått helt i svart. Beksvart. Det fantes ingen sammenheng i livet mitt, og det virket heller ikke som om noen ville eller kunne hjelpe meg. Når jeg nå, i ettertid, ser på disse bildene, er det utrolig å registrere hva jeg faktisk så og festet til filmrullene der jeg vandret rundt i skogen og bare ville dø! Noen av bildene viste jeg til personalet på avdelingen. Joda, bildene var jo fine de, men hvorfor fotograferte jeg ikke mennesker? Jeg kunne ikke svare at på det tidspunktet var mennesker det farligste jeg visste! Det jeg tror jeg prøvde på, vandrende i Modumskogen, var å finne bilder der jeg manglet språk: Fotografere det stumme og språkløse inni meg; følelser, lengsler og dyp jeg ikke hadde kontakt med og heller ikke ante hvordan jeg skulle nå inn til. Noe dypt der inne i meg må likevel ha visst råd; en drivkraft som igjen og igjen fikk meg til å ta med kameraet ut. Jeg hadde ingen tanker om hva det var som drev meg. Hadde noen spurt, ville svaret ha vært at jeg tok bilder. Det var alt. "Hva er det du ser som jeg ikke ser?"- en mann stopper ti minutters gange inn i skogen bak blokka der jeg bor. Han ser meg holde på med stativ og kamera ved en liten dam med stillestående, dødt vann."jeg fotograferer speilbilder", svarte jeg, men ante ikke hvorfor. "Skal jeg flytte bilen sånn at du lettere kommer til? Jeg ser du fotograferer den døde svarttrosten på asfalten der", sier en ung kvinne. Det ble bilde på bilde av en vakker fugl som lå der ihjelkjørt med innvollene ute. Knust av det som var for stort og sterkt. Hvorfor den ble så viktig, visste jeg ikke da. Det er tidlig vår, men vinteren nekter å slippe taket helt. Der krokusene i går stod oppreiste og stolte i knopp, har tung, våt snø i løpet av natta lagt dem flate og sørget for at de ser fullstendig herjet ut. Motivene festes til filmrullene. Jeg er trøtt og sliten og bærer på en stor tyngde inni meg. Jeg fortsatte å følge denne indre innskytelsen, men det skulle ta tid før tanken om at jeg satte bilder på livet mitt dukket opp og ble bevisst. Heldigvis ble det ingen flere innleggelser på psykiatrisk sykehus etter 1980-årene. Derimot ble det terapi hos en erfaren psykolog som fortsatt følger meg opp. Endelig ble det mulig å ta fatt på et krevende, langvarig og helt nødvendig terapiarbeid for å nøste opp i en komplisert familiehistorie. Etter hvert veldig snublende i språket til tross for mine gode verbale evner. Ordene var så vanskelige å finne, og så fort de var uttalt, glapp de unna igjen. For knappe ti år siden skjedde det noe som kom til å bli en viktig del av terapiprosessen og mine egne muligheter til å reflektere over historien min og livet mitt: Jeg satt og så på noen av fotografiene mine, og det var som om de begynte å snakke til meg... her var bilder på noe av det jeg strevde så veldig med å sette ord på. Nølende begynte jeg å lete i bildehaugen. Gradvis skjønte jeg at nå hadde jeg funnet en ny og konstruktiv innfallsvinkel til å bearbeide problematikken min. Det ble mulig å finne bilder der jeg lette etter ordene. Etter hvert vokste det fram korte tekster, det var som om bilder og ord fant hverandre. Som oftest var bildet der først, så kom ordene etter hvert, formet av det blikket mitt så. Til sammen ble dette et sterkt og meningsmettet uttrykk. Registrerte jeg at en bestemt type motiv gikk igjen og igjen på mine kameravandringer, ante det meg at her ligger det kanskje en historie jeg ennå ikke kjenner i detalj og derfor ikke kan fortelle nå. Jeg lærte meg å vente på at bilder og bilder og bilder og ord skulle finne hverandre uten å forsere noe om helst. Noen bilder kunne bli liggende i lang, lang tid før det var noe i livssituasjonen min eller i samtalene med psykologen som gjorde at bildene ble hentet fram som en illustrasjon til det jeg tumlet med. I blant satt jeg helt fast og vandret hvileløst i sirkel rundt meg selv. Da kunne det hjelpe å finne fram kamera, komme seg ut av leiligheten og bokstavelig talt få et annet fokus. Å bruke tid på å se gjennom kameralinsa og feste blikket et annet sted, gav avkobling for et slitent sinn, men også en tilkobling til det som seinere kunne bli kombinasjoner av bilder og tekst. Og ikke å forglemme: den gode gleden ved selve det å fotografere. Min hittil sterkeste opplevelse med kameraet fant sted under varmere himmelstrøk seinhøstes 2009 mens det var sur november i Oslo. Fargerik og unorsk blomsterprakt, deriblant utallige kaktusbilder ned til detaljer av "alle piggene ute", ble festet til filmrullene. Det var små planter som klamret seg til livet i et alt for tørt jordsmonn; tydelige bilder på å overleve der ingen ville tenke at livet hadde en reell sjanse. Store gamle oliventrær som hadde båret sin frukt i generasjoner. Jeg var midt i en krevende terapiprosess der psykologen min og jeg lenge hadde snakket om mitt ønske om å bli sett og hørt og trodd av familien min. Bildet vi brukte var at det føltes som å 9

10 skulle snakke til en glatt, perfekt hvit vegg der alt bare prellet av. På veien tilbake til rommet mitt etter en slik vandring med kamera, ser jeg den plutselig: Den hvite, glatte veggen helt uten sprekker eller flekker. Hendene mine konstaterer raskt at her vil ingenting feste seg. Pulsen økte, og jeg tenkte opprømt at nå får jeg endelig tatt bilde av denne metaforen vi bruker så mye i terapien! Kameraet ble gjort klart, og jeg skal til å starte med fotograferingen. Da skjer det som aldri har skjedd før: Kameraet mitt går fullstendig i lås! Makrolinsa lar seg ikke rikke, utløserne er som frosset fast. Jeg strever og strever, men må til slutt gi opp. Aldeles gjennomrystet synker jeg ned på senga på rommet mitt og prøver å forstå hva det var som skjedde. Så er det der i all sin klarhet: Det var ingenting der å fokusere på. Kameraet lette etter fokuseringspunkt, og da ingen var å finne, låste alt seg og veggen ble umulig å avbilde. Innsikten var brennende vond: Jeg kan stå der og stå der foran "familieveggen" og streve med det umulige: Å skulle finne en inngang der jeg blir sett og hørt og trodd, men det er som "å skulle snakke til en vegg". Kameraet hadde anskueliggjort det som var så vanskelig og stilt spørsmålet for meg: Skal jeg da bli stående der og bruke krefter på det umulige? Det ble mange samtaler om opplevelsen da jeg var tilbake hos psykologen min etter ferieturen. Kameraet hadde gitt meg en utvetydig melding om at jeg holdt på med noe aldeles fånyttes. En sterk melding det fortsatt vil ta tid å fordøye. Gjennom det siste tiåret har utallige bilder og ord funnet hverandre og illustrert tankeprosesser, følelser og det som er livet mitt på godt og vondt. Jeg har "satt bilde på" mange deler av familiehistorien min, sortert meg gjennom institusjonspsykiatriens kraftige retraumatisering og lett meg fram til følelser jeg ikke visste hva jeg skulle kalle. Men bildene var der. Jeg har ligget på magen i gresset og betraktet en vanndråpe på et gresstrå og kjent hvor vakkert og sårbart livet er. Jeg har følt meg som en eneste stor floke innvendig og fotografert alt jeg kom over av gjerder, piggtråd, låser og stengsel. Jeg leker med lys og skygge og kjenner gleden over å fange motiver og kunne samarbeide med kameraet mitt. Til sammen har det blitt sterke og meningsmettede uttrykk. Det er så mye å se for den som tar seg tid og går langsomt nok. Å bruke kameraet som en hjelper fikk vokse seg fram innenfra dypet i meg. Mange av ressursene mine befinner seg på det kreative og kunstneriske området, og i blikket som ser det som er rundt meg. Å tenke dypt og lenge, faller helt naturlig for meg. Jeg har holdt på med kameraet helt på egenhånd, godt oppmuntret av de som etter hvert fikk se hva jeg gjorde. Hadde dette blitt påtvunget meg som terapi: "Ta med deg kamera, fotografer livet ditt og kom tilbake med resultatet!", så vet jeg at det hadde låst seg, som det gjorde med de fleste av oppleggene jeg måtte følge som pasient på psykiatrisk sykehus. Skal noe bli til genuin selvhjelp, tror jeg det er helt avgjørende å bli gitt tid og å gi seg selv tid til å finne ut av hvilke uttrykksformer som kan bidra konstruktivt i prosessen med å bearbeide tøffe livshistorier på veien mot å få et liv en kan kalle sitt eget. Samtidig er det viktig å prøve: Jeg skaffet meg kamerautstyr, startet å fotografere og har lært (og lærer) gjennom prøving og feiling. Lite ante jeg i starten hvor viktig det å fotografere skulle bli i livet mitt og hvor stor hjelp kameraet skulle komme til å bidra med. Jeg fortsetter å vandre ute. Det er vinter, vår, sommer og høst. Bilder og tekst fortsetter å finne hverandre, og det er ennå mye jeg trenger "å sette bilde på" og reflektere over gjennom kameralinsa. På motiver er det ingen ende; jeg overraskes stadig over detaljene som er der for den som ser og går langsomt nok. Nå vet jeg mye mer om den indre drivkraften og lar meg lede av den. I tillegg har fotografering blitt en livslang interesse. Kameraet har kommet med viktige innspill i mine egne prosesser; bokstavelig talt ved å hjelpe meg til å rette fokus mot noe bestemt. Der ordene var fraværende eller utilstrekkelige, kom bildene meg til hjelp. På denne måten har kameraet blitt en slags terapeut der vi vandrer ute for å finne illustrasjoner til menneskelivets mangfoldighet på godt og vondt. Å ha fått en så god og trofast følgesvenn har dessuten vært helt avgjørende på veien mot et liv jeg kan kalle mitt eget! 10

11 Skal noe bli til genuin selvhjelp, tror jeg det er helt avgjørende å bli gitt tid og å gi seg selv tid til å finne ut av hvilke uttrykksformer som kan bidra konstruktivt i prosessen med å bearbeide tøffe livshistorier på veien mot å få et liv en kan kalle sitt eget. Samtidig er det viktig å prøve. 11

12 Selvhjelp et verktøy i eget liv? k Denne artikkelen vil beskrive hva selvhjelp er, og hva det er som gjør at selvhjelpsgrupper fungerer så bra for mennesker som opplever livet sitt problematisk. Artikkelen vil ta utgangspunkt i Link Oslo, Senter for selvhjelp og mestring sitt arbeid, og erfaringer gjennom mange år. Link Oslo er et selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum og fullfinansiert av Oslo kommune. Menneskene som oppsøker Link Oslo, har et ønske og behov om å bearbeide egne problemer, og har erkjent at det er noe i eget liv de må ta tak i. Å delta i en selvhjelpsgruppe er en mulighet for å bevisstgjøre seg selv, slik at en lettere ser egne muligheter for selv å håndtere egne problemer, og ta aktiv del i eget liv. Av Astrid Steen Johansen, Link Oslo, senter for selvhjelp og mestring Link Oslo, Senter for selvhjelp og mestring Link Oslo, Senter for selvhjelp og mestring ble åpnet i august 2004, på bakgrunn av erfaringer gjort gjennom prosjektarbeid siden En slik systematisk utvikling og oppbygging av selvhjelpsarbeidet i en kommune var tidligere ikke gjort her i landet. Prosjektet representerte et stykke nybrottsarbeid. Hensikten har hele tiden vært å gjøre selvhjelp tilgjengelig for kommunens innbyggere, en helhetlig tilnærming. Kunnskapsformidling til ansatte i Oslo kommune har også vært sentralt i dette utviklingsarbeidet. Arbeidet i perioden la grunnlaget for å kunne sette ut i livet en modell for selvhjelpsarbeidet med utgangspunkt i et nøytralt selvhjelpssenter og muligheter for samarbeid både med frivillighet og det offentlige tjenesteapparatet, og mellom disse. Link Oslo er et selvhjelpssenter for alle Oslos innbyggere, og arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering av egne problemer. Vi henvender oss til privatpersoner, ansatte i Oslo kommune, frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler. LINK står for Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap om selvhjelp og mestring. Hva er selvhjelp? Selvhjelp representerer en forståelse og er et verktøy for alle mennesker med et livsproblem eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle 12

13 seg til et problem. Selvhjelp kan brukes både forebyggende og rehabiliterende, enten du har en diagnose, eller ikke. Selvhjelp handler om å håndtere problemene i hverdagen - små eller store på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker. Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker gjenerobrer egne krefter slik at endringen kan bli varig. Selvhjelp er styrkingsarbeid ved at: Mennesker setter seg selv i stand til å benytte/nyttiggjøre egne krefter og erfaringer. Mennesker setter seg selv i stand til å be om hjelp, ta i mot hjelp og yte hjelp. Mennesker setter seg selv i stand til å lytte, og å delta i samspill med omgivelsene. Selvhjelp tar utgangspunkt i å ta eget jeg på alvor, uten at det dreier seg om selvrealisering, men om å ta den enkeltes smertefulle erfaringer og erfaringsbaserte kunnskap på alvor. Gjennom å finne tak i og bruke egen kunnskap om eget problem aktiverer den enkelte iboende ressurser som utløser nye måter å tenke på. Den enkeltes selvhjelpsprosses vil alltid foregå i en relasjonell kontekst, enten det er i et kollegialt felleskap, i et nærmiljø, en familie eller det faktisk skjer i en selvhjelpsgruppe. Selvhjelp er definert på flere måter. Link Oslo legger nedenstående definisjon til grunn for vår forståelse av begrepet. Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. (Norsk selvhjelpsforum) Erfaringsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap er basert på menneskers egen kunnskap om eget problem ut fra egen livserfaring. Disse erfaringene handler om opplevelser, følelser, erkjennelser, ærlighet, samhandling og trygghet. Når man har det vanskelig er det viktig å erkjenne at det nettopp er problemordene hver og en av oss må våge å ta i bruk, når vi tenker og snakker om eget liv., og finne ut hva de egentlig innebærer for hver enkelt av oss. Selvhjelp handler om de aktive prosessene der en sakte, men sikkert tar tilbake myndighet og endringskraft i eget liv, ved å ta eierskap og ansvar for eget problem. Ikke ansvar for å få til endring alene, men for å være den første beveger i egen prosess, ved for eksempel å be om hjelp. Slik er det mulig å sette seg selv i stand til å bli aktiv deltaker i eget liv. Egenkraftmobilisering Selvhjelp og egenkraftmobilisering dreier seg om å ta tilbake problemet som drivkraft for endring. I motsetning til å sitte maktesløs og vente på at en løsning skal komme fra det offentlige, fra de profesjonelle. Det dreier seg om å skaffe seg mot til å gå inn i egne prosesser der det blir synlig at det å eie et problem også betyr at en innehar kunnskap. I dette ligger gjenerobringen av egne krefter. Alle mennesker har noen krefter i seg som kan brukes, uansett livssituasjon. Du trenger ikke penger for å endre tanker og handlingsmønstre. Du trenger ikke et perfekt liv for å være ærlig mot deg selv. Mennesket er født med evnen til å tenke selvstendige tanker. Vi er født med evnen til å utføre selvstendige handlinger. Det betyr at vi også er født med evnen til å endre de tankene og handlingsmønstrene vi har. Selvhjelpsprosesser kan være med å synliggjøre dette for oss. Endringsmuligheter Det er ikke alltid lett å se at en har krefter, ressurser eller endringsmuligheter nå eget problem tar stor plass og en knapt greier å klore seg fast i tilværelsen. Hvor er livsressursene? Første skritt på veien er erkjennelse. Erkjenne maktesløsheten. Det er intet lystig budskap. Bruke tid og krefter for å ta inn over seg hvor vondt og vanskelig man egentlig har det for så å bruke disse smertene til å bygge opp et bedre liv. Det lyder ikke som noen enkel prosess. Men kanskje det er nødvendig? Kanskje det som føles som en omvei i virkeligheten er den eneste veien å gå? Erfaringer viser at det nytter. Å bli kjent med eget problem og egen smerte er ikke det samme som å dyrke og kose seg med den. Målet er å finne ut hvorfor og i hvilke situasjoner ting blir vanskelig, uten å drive terapeutisk årsaksforklaring. Bruke problemet som en rettesnor og veiviser for videre valg frem mot det målet eller den endring som den enkelte ønsker seg i livet sitt. Å ta ansvar for eget liv fører til mobilisering av egen styrke og egne krefter. På denne måten utløses ressurser og kompetanse som åpner opp for å ta nye avgjørelser i eget liv, og gjennom dette muligheten til å endre sin egen livssituasjon. Gjennom arbeid i selvhjelpsgrupper deles erfaringer, noe som også er med på å synliggjøre valgmuligheter. Selvhjelpsarbeidet går ut på at man gjennom aktiv deltakelse våger å ta ansvar for eget liv. Det finnes alltid mulighet for å gi andre skylden for at vanskeligheter LINK står for Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap om selvhjelp og mestring. 13

14 oppstår. I mange tilfeller er det slik også, andre har påført enn skader, overgrep, sorg, mobbing, problemer på arbeidsplassen etc, men det er likevel ens eget ansvar i dag å gjøre noe med eget liv og egne livsproblemer. Hva den enkelte lar en hendelse gjøre med seg, er en viktig bevisstgjøring. Bevisstgjøring Selvhjelp er bevisstgjøring. Vi må bli oss bevisst hvilke tanker og handlingsmønstre vi trenger å forandre. Men for å få dette til, må vi først finne ut hvilke tanker og handlingsmønstre vi faktisk har. Dette er tungt arbeid, og erfaringer viser at vi trenger andre mennesker for å finne det ut. Mennesker som kan se oss slik vi ikke ser oss selv, og kanskje er det enklere å se seg selv i møte med andre. Som en i en gruppe sa; Gjennom andre blir vi kjent med oss selv.. Berøre, la oss provosere, pirke borti oss, og synliggjøre for oss selv våre ubevisste reaksjoner. Hva lar jeg skje med meg i samvær med andre? Hvordan påvirker jeg de andre? De viktige spørsmålene og de viktige svarene er altså å finne i ditt samspill med andre mennesker. Samspillet blir tydeligere når begge partene i samspillet er like opptatt av å undre seg, og like ivrige etter å finne ut hva som faktisk skjer. I en selvhjelpsgruppe der alle i utgangspunktet er for å jobbe med eget problem, er det slik. Arbeidet er basert på likeverdige relasjoner. Et arbeidsfellesskap der hver og en jobber med sin egen endringsprosess og alle vet at de trenger hverandre for å få prosessene til. Selvhjelpsgruppene ved Link Oslo Selvhjelpsgruppene våre er verksteder for bearbeiding av erkjente livs problemer. I gruppene arbeider hver enkelt for å skape en bedre hverdag for seg selv, sammen med andre i et forpliktende arbeidsfellesskap. Selvhjelp betyr ikke å klare alt selv. Selvhjelp betyr ikke at enhver er sin egen lykkes smed. Det betyr ikke at målsettingen er å leve et liv der den enkelte ikke er i behov av hjelp fra andre. Tvert i mot; selvhjelp betyr å mobilisere ansvar i eget liv hvilket ofte betyr at det er nødvendig å søke bistand fra andre eller fra fellesskapet. For mange handler selvhjelp nettopp om dette, å sette seg i stand til å være en del av et fellesskap der erfaringer og problemer deles. Når mennesker tar kontakt med Link Oslo og er interesserte i å starte i en selvhjelpsgruppe hos oss så, har de allerede begynt å akseptere og erkjenne at de har et problem som de ønsker/ har behov å gjøre noe med. De har funnet motivasjon til å gjøre noe med egen livssituasjon, og ønsker å prøve deltakelse i en selvhjelpsgruppe. Gruppene møtes regelmessig for å dele og bearbeide opplevelser, erfaringer og problemer. Målet med delingen er ikke bare å dele den enkeltes historie, men også dele reaksjoner som oppstår mellom deltakerne. Den enkelte 14

15 Å bli kjent med eget problem og egen smerte er ikke det samme som å dyrke og kose seg med den. Målet er å finne ut hvorfor og i hvilke situasjoner ting blir vanskelig, uten å drive terapeutisk årsaksforklaring. Astrid Steen Johansen, Link Oslo 15

16 gir uttrykk for sine reaksjoner på det andre sier, og tar innover seg hvordan andre reagerer på deg selv. Gjennom denne speilingen, og å se på egne reaksjoner som oppstår får den enkelte tak i egne tanker og handlingsmønster. Gjennom delingen med hverandre oppdager kanskje enkelte hvordan de har greid å holde avstand til eget problem. Oppdagelsen av dette kan føre til at den enkelte deltaker blir bedre kjent med egne vanskeligheter, men det gjør deltakerne også sårbare, og ofte kan problemet igjen komme til uttrykk. Da er det på'n igjen, men annerledes enn sist, da en har gitt seg selv ny erfaring. I mellomtiden har spiralen dreid en positiv runde. Du har ervervet deg ny innsikt, og du møter problemer litt annerledes enn før. Slik går det runde for runde. Gamle tanker en tidligere har brukt krefter på å motarbeide, starter en nå og bearbeide. Deltakerne i gruppene bruker hverandres kunnskap om eget problem. Deltakerne opparbeider seg masse kunnskap gjennom å bli kjent med eget problem som de nå er i ferd med å bruke på seg selv. Deltakerne våger å oppføre seg annerledes gir og tar i mot tilbakemeldinger uten å falle tilbake til en rolle de ikke lengre vil ha. De velger mer hvordan de selv vil la seg påvirke av sine omgivelser og ikke omvendt. Selvhjelp er som å sykle, har en lært seg tenkningen og arbeidsmåte, er det noe vi kan hente opp igjen, og igjen. Når prosessen først er i gang, vil den fortsette. Deltakerne har lært å samtale med hverandre om det som skjer i øyeblikkene her og nå, og nådd inn til den kunnskapen de trenger for å være en aktiv deltaker i eget liv og ikke en passiv mottaker av hjelp utenfra. Selvhjelp i relasjon til annen hjelp I løpet av de senere årene har det dukket opp en rekke virksomheter som blir kalt selvhjelp eller assosiert med selvhjelp, men som både kan være tuftet på et annet grunnsyn, og som rent praktisk, er forskjellig fra den selvhjelpsforståelsen som er beskrevet i denne artikkelen. Selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til behandling, men selvhjelp er ikke i seg selv behandling selv om noen behandlingsprosedyrer baserer seg på deler av selvhjelpens grunnsyn. Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvhjelp er at behandling forutsetter at en ekspert eller hjelper, ut fra sin fagkunnskap gir råd og/ eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. Selv om brukermedvirkning er blitt mer vanlig innen deler av helse- og sosialtjenesten, handler det fortsatt om at partene som samvirker har fundamentalt ulike roller. Brukermedvirkning er ikke selvhjelp. I brukermedvirkning medvirker brukeren i noe hjelperen er ekspert på. Selvhjelp handler om at den som er inne i bildet er deltaker i en prosess der alle er på like fot og på samme nivå. Det er viktig å få frem at selvhjelp og behandling som begge deler kan være av stor hjelp for mennesker som strever er to vidt forskjellige strategier som kan supplere hverandre. Dersom selv hjelpsarbeidet organiseres ut fra en medisinsk institusjon, kan det være vanskelig både for fagfolk og potensielle deltakere i en selvhjelpsgruppe å se og forstå at det dreier seg om to ulike og atskilte virksomheter. Selvhjelp og selvhjelpsgruppevirksomhet er en egen selvstendig virksomhet, forskjellig fra andre former for hjelp. Det handler om ikke å være passiv mottaker av andres hjelp. Virksomheten er basert på troen på at folk flest kan ta aktivt ansvar for eget liv. 16

17 Litteratur: Interne brosjyrer fra Link Oslo, senter for selvhjelp og mestring Kort om selvhjelp og selvhjelpsarbeid, Selvhjelp Norge Artikkel: Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 1, 2004 Selvhjelp betyr ikke å klare alt selv. Mer informasjon på Når mennesker tar kontakt med Link Oslo og er interesserte i å starte i en selvhjelpsgruppe hos oss så, har de allerede begynt å akseptere og erkjenne at de har et problem som de ønsker/har behov å gjøre noe med. 17

18 Mislykket k Av BRUMMEN w FOTO: A.K Jeg ville tegne en katt i en blomstereng. Jeg fikk det ikke til. Jeg klarer ingenting. Jeg er mislykket! Tegningen ligner mer på en svart dag i et kaos av følelser. Jeg så på det en gang til. Det var kanskje slik jeg følte meg da jeg tegnet. Kanskje var det ikke mislykket, bare noe helt annet enn jeg hadde tenkt Var det slik med livet mitt også? Ikke mislykket, bare annerledes enn jeg hadde tenkt og drømt om som ung? Ingen ting i livet er mislykket, men det meste blir annerledes enn man har tenkt. Nå skal jeg tegne en av mine svarte dager, slik den oppleves en solrik vårmorgen. Kanskje det blir en katt i en blomstereng. Kanskje det.noe blir det i hvert fall. 18

19 19

20 Selvhjelp, et spennende prosjekt k Av Anne-Grethe Herland w Foto: KARI ENGEN SØRENSEN Det er nok en god del år siden jeg startet min selvhjelpsprosess. Jeg har vel ikke alltid hatt ord for det, eller vært klar over at det i bunn og grunn har vært selvhjelp jeg har holdt på med. Selvhjelp er å våge å bli kjent med seg selv, og samtidig ta ansvar for eget liv. Det er også å kunne be om, og våge å ta i mot hjelp fra andre. Selvhjelp er med andre ord mot. Kanskje kan vi kalle det mot til å leve et fullverdig liv. Selvhjelp er å hjelpe meg selv til å komme videre i livet. Valg jeg tar nå kan lære meg noe nytt både om meg selv og andre. Det kan gi meg en dypere innsikt, og gi meg muligheten til å finne det lille barnet som er gjemt inni meg. Ved å finne dette lille barnet, som egentlig er den ekte meg kan jeg la henne vokse og blomstre som aldri før. Det lille barnet som man har undertrykt og ikke våget å vedkjenne seg i flere år trenger mye støtte for å kunne heles. Overgriperen eller overgriperne har hatt for mye makt og kontroll over for lang tid. Denne følelsen av å være i en annens makt kan vare lenge etter at overgrepene har opphørt. For min egen del tok det mange år før jeg klarte å bryte kontakten med min overgriper, og enda flere år før jeg følte meg trygg på at jeg ikke kom til å se ham igjen. Spesielt når overgriper er et familiemedlem, er det mange hensyn man føler at man må ta. Det er så mange involvert, og det kan være svært tungt og vanskelig å ta det store skrittet som det er å fortelle historien sin, for så å kunne starte helingsprosessen. En av de verste konsekvensene etter seksuelle overgrep er tapt livslyst, og dessverre er det noen som ikke makter livet, og avslutter det på et altfor tidlig tidspunkt. Mange starter tidlig rus, fordi følelsene ikke er til å holde ut. Som de fleste vet: Dette valget er en mørk og skyggefull omvei som til syvende og sist forsterker problemene. Skam og selvforakt er ikke uvanlig, og overgriperne som egentlig burde ha skammet seg, de har ikke evnen. De er som regel skamløse, mens vi som har blitt utsatt for overgrep har blitt påførte denne skammen gjennom overgrepene vi har vært utsatt for. Når man bare blir brukt som et redskap for andre blir man fratatt sin identitet. Man blir redusert til et objekt som blir brukt for å tilfredsstille et annet menneskes syke lyster og behov. Et lite barn er prisgitt de voksne, og vil ofte føle seg forvirret. På den ene siden er de glad i overgriper, på den andre siden er de redd ham eller henne. Barnet er i de voksnes vold, og de føler ofte at det ikke finnes noe vei ut. De underkaster seg, og blir fanger i eget hjem. Selv har jeg - lenge etter at overgrepene har opphørt ofte følt meg liten og usikker. Ikke helt visst hvem jeg er i så mange faser og sammenhenger i mitt liv. Det gjør så utrolig vondt. Det er som om noen andre eier meg. Ikke bare når overgrepene skjer, men også ellers i livet. En annen ting er flashbacks som kan komme i situasjoner som kan ha et lite snev av likhet med overgriper eller handlingen. Et eksempel fra mitt eget liv var da jeg gikk på datakurs. En mannlig kursdeltaker som tilfeldigvis ble sittende ved siden av meg hadde kols, og den tunge pusten 20

21 Selvhjelp er å våge å bli kjent med seg selv, og samtidig ta ansvar for eget liv. Det er også å kunne be om, og våge å ta i mot hjelp fra andre. 21

22 hans satt meg helt ut av kontroll. Jeg kunne ikke konsentrere meg, og minner førte meg rett tilbake til barndommen. Uten å oppgi noen grunn stakk jeg fra kurset. Heldigvis hadde jeg kommet så langt at jeg etter hvert forsto hva det handlet om. Jeg sa i fra til læreren dagen etter, og satte meg på en plass lengst mulig vekk fra denne mannen, som jo egentlig var helt uskyldig. Det fikk ikke hjelpe! Hvis jeg skulle gjennomføre kurset, måtte jeg ta hensyn til meg selv. Det er vel en form for selvhjelp det også: å klare å gjøre noe med en situasjon, selv om man kanskje trenger litt tid for å komme i kontakt med nåtiden igjen. Etter at man har blitt bedre kjent med seg selv vil slike situasjoner bli enklere å håndtere. Jeg vil forsøke å formidle at det finnes håp, og at det er mulig å bli et helere menneske. Ta plass i eget liv, og gjør grep for at nettopp dette forunderlige livet skal bli bedre og mer meningsfylt! Vi fortjener å ha det bra, vi også! Vi som har blitt frarøvet barndommen vår. Kanskje kan vi starte som unge, kanskje som middelaldrende eller senere i livet. Det er aldri for sent. Vi må våge! Ofte tar det mange år med terapi eller samtaler på støttesenteret eller begge deler, før man er klar til å fylle livet med gode opplevelser. Når man er på det aller mest såre, kan det være vanskelig å gjøre annet enn å bearbeide. Prate om det vonde, gråte, skrike, sørge; alt ettersom det faller naturlig for den enkelte. Det høres kanskje litt tåpelig ut å si ikke fortvil i en slik situasjon, men da er du på vei. På vei mot noe bedre. Mot et annerledes liv. Et liv du velger selv. Et liv hvor du tar egne valg ut i fra dine behov og ønsker. Man har tatt det første skrittet i det man våger å gå inn i bearbeidelsesprosessen. For min egen del tok det mange år før jeg følte at jeg hadde lov og rett til å gjøre noe jeg virkelig hadde lyst til. Bare det å våge å kjenne etter hva jeg ønsket var svært vanskelig. Jeg var livredd for å ta valg. Livredd for å ta sjanser. Dessuten ville jeg gjøre alt så mye dårligere enn andre. Jeg dugde på en måte ikke til noe som helst. Jeg sa, indirekte, til meg selv at jeg var en taper på alle områder i livet. Dette negative selvsnakket gjør ikke akkurat saken bedre. Dette er et stort hinder det kan være vanskelig å fri seg fra. Jeg kan bli trist av å tenke tilbake. Tenke på det tapte, men jeg nekter å la fortiden være til hinder lenger. Nå kan jeg faktisk klare å si til meg selv at jeg er bra nok. At jeg har akkurat samme rettigheter som andre. Jeg er jo et fritt menneske slik som alle andre mennesker. Nå vil jeg leve. Virkelig leve. Kjenne etter. Ta valg. Gjøre ting som kan styrke og glede meg. Man kan selvfølgelig si at det finnes visse begrensninger. Det gjør det jo som regel. Økonomiske ikke minst, og det kan være perioder i livet hvor man er bundet av små barn. Likevel prøv å få til noe hver uke. En tid som er bare din. Noen dyrebare timer hvor du gjør noe du virkelig kjenner at du har lyst til. Du har lov. Skriv det på en lapp, i dagboken - eller si det til deg selv. Jeg har lyst og lov til å gjøre dette her... og det med god samvittighet. Selv har jeg gått i flere selvhjelpsgrupper. Jeg har møtt andre. Følt fellesskapet, og har fått en dypere forståelse for meg selv og andre. Det har vært veldig spennende; morsomt og sårt, og til tider ganske krevende. Det har absolutt vært verd å gå igjennom. Jeg har sett meg selv på en annen måte i slike grupper. Rett og slett på en mer sannferdig måte. Etter hvert som man blir kjent med seg selv, og finner tilbake til den man egentlig er, kan man også bedre kjenne etter hva man virkelig vil. Mange har en kreativ side som har ligget i dvale i mange år. Det finnes nok mange kunstnere blant oss. Kanskje finner man ut at man vil begynne å trene, kanskje danse eller gjøre Yoga. Det er lov å prøve masse forskjellig, og lære nye ting som kan gjøre livet rikere. Støttesenteret kan være et fint tilbud med ulike kurs, og trygge rammer. Noen har kanskje lyst til å sette seg på skolebenken igjen, og det er vel aldri for sent, er det vel? Det å få ny kunnskap, og kjenne at man kan mestre noe er veldig viktig for alle mennesker. Av og til kan den gamle følelsen av mindreverd komme tilbake. Det er så lett å sammenlikne seg med andre, men det blir egentlig litt urettferdig mot en selv. Et barn som har vært kuet og har levd med angst og frykt i mange år, har ikke hatt de samme mulighetene som et trygt barn fra et solid hjem. Dette tror jeg er viktig å ha i bakhodet, men det betyr ikke at man skal gi opp. Bare vær litt mer barmhjertig mot deg selv! Nå etter alle disse årene kan jeg virkelig se tilbake og våge å være litt stolt av meg selv, fordi jeg har klart å komme dit jeg er i dag. Jobb og utdanning har jeg ikke, men jeg har lært mye om meg selv, og om andre. Jeg har fått mer livskunnskap. Jeg som trodde at jeg var den eneste som hadde opplevd overgrep, men slik var det ikke. Det er både en lettelse og en sorg å ha denne kunnskapen. En lettelse fordi jeg ikke føler meg så rar og alene lenger, men også en sorg fordi jeg vet hva det innebærer. 22

23 Å leve Være nær seg selv som en venn, ikke fiende kjenne virkeligheten med alle nyanser ikke sort hvitt eller bare grå rett og slett leve være til her og nå Anne-Grethe Herland 23

24 Hva er det som hjelper? k Det er snart 4 år siden første gang jeg kom til SMI Oslo som bruker. Før det hadde jeg ikke hørt om senteret og jeg kjente heller ikke til selvhjelpsideologien. Jeg hadde dårlig selvtillit og var ikke spesielt glad i meg selv. Jeg var vant til å holde ting inni meg og skjule det hvis noe var galt. Jeg var vel egentlig en stor hemmelighet hele meg. Av en ekstrahjelp ved SMI Oslo w FOTO: GRO TALSETHAGEN I begynnelsen holdt jeg meg litt for meg selv. Jeg observerte, kjente på atmosfæren og brukte tid i biblioteket. Passer jeg inn? Tør jeg la meg selv passe inn? For skulle jeg passe inn, måtte jeg samtidig åpne opp for erkjennelsen: pappa hadde misbrukt meg i ti år. Etter en del timer på biblioteket med nesa gravd ned i en bok, for da trodde jeg ingen kunne se hvordan jeg fulgte med, våget jeg å kjenne på alle de tingene som minte meg om meg selv. Jeg hørte historiene de andre brukerne fortalte, hvordan de satte ord på og viste ensomhet, fortalte om savnet etter en mamma, tårer, sinne, angst, redsel, mareritt, hvordan det er å holde på en hemmelighet alene, hvordan verden møtte dem, urettferdighet osv. Det var fantastisk godt, men samtidig skummelt å se alt dette. DET ble mitt første bevisste møte med hjelp til - selvhjelpsideologien. Foruten å være tilstede på SMI Oslo, var enesamtale det første tilbudet jeg tok i bruk. Jeg gikk dit med en tung stein i magen og visste ikke helt hvordan jeg skulle beskytte meg selv i en slik situasjon. Kanskje den ansatte fant ut at jeg egentlig ikke hørte hjemme der, at det ikke var overgrep jeg hadde opplevd. Det var vanskelig å stole på meg selv. Men hun møtte meg med åpenhet, varme, omsorg og forståelse. Hun delte sin egen historie og inkluderte meg hele tiden. Jeg følte meg ivaretatt og tatt på alvor og turte for første gang å åpne litt opp. Det var vanskelig å sette ord på alle følelsene og jeg klarte heller ikke kjenne på de hele tiden. Men det var alltid noen som forstod, som kjente seg igjen og kunne finne ordene for meg. Følelsen var fantastisk den dagen jeg kunne gjøre det samme for en annen bruker. Det ga meg en utrolig selvtillit og jeg fikk sparket meg selv enda et hakk videre. Jeg lærte stadig nye ting om meg selv og ble helfrelst av å gå på oppdagelsesferd i meg selv. Støttesenteret var det perfekte sted for å utforske og prøve ut nye sider fordi jeg var så godt beskyttet der. Jeg sjokkerte meg selvstadig og nøt hvordan jeg også klarte å ta plass for å utvikle meg og lære meg selv å kjenne. 24

25 Støttesenteret var det perfekte sted for å utforske og prøve ut nye sider fordi jeg var så godt beskyttet der. Jeg sjokkerte meg selvstadig og nøt hvordan jeg også klarte å ta plass for å utvikle meg og lære meg selv å kjenne. Tidligere, før jeg oppsøkte SMI, pratet folk rundt meg om hva jeg burde gjøre. Jeg burde fortelle hjemme, jeg burde konfrontere faren min, jeg burde oppsøke en psykolog, jeg burde bli tøffere og klare å sette mer grenser osv. På SMI var det ingen som bestemte for meg. Jeg fikk ta det i mitt eget tempo og kunne derfor også ta mer av æren for de nye skrittene jeg tok, og det er noe jeg tror er veldig viktig å huske på. Hele ideologien på SMI Oslo går ut på hjelp til selvhjelp. Men den er vanskelig å få til å fungere, om en ikke er mottakelig for hjelp. Mange er vant til å klare seg selv i mange år, før tausheten og hemmeligheten brytes. De er utsultet på kjærlighet, trygghet, omsorg at noen er rundt dem. Min erfaring er at når jeg først begynte å snakke, var det nesten som å komme til himmelen. Folk rundt meg stilte opp når de så at jeg var langt nede og tok seg av meg. Det var himmelsk, helt nydelig og jeg holdt krampaktig fast på det. Dette var noe jeg ikke hadde opplevd før og det var som en drøm gikk i oppfyllelse. Selv om det også var skummelt å bli sett og tatt vare på, så var det helt fantastisk. Etter hvert erfarte jeg at folk begynte å stille krav til meg, - og de kom ikke lenger automatisk bort når jeg viste mitt lidende blikk. Om jeg trengte noe, så måtte jeg selv si fra, og de kunne ikke alltid være der når jeg hadde det vondt. Hva skulle jeg gjøre? En stund valgte jeg å bli i det vonde. Jeg syntes synd på meg selv og så ingen annen utvei enn å lide med meg selv. Det var dette jeg var mest vant til og som var tryggest. Noe av det jeg var eller mest redd for å si, når noe spurte hvordan jeg hadde det, var at vet du, i dag har jeg det egentlig ganske så bra. Jeg var sikker på at om jeg sa at jeg hadde det bra, så forsvant folk og ble borte. Hadde jeg det bra, så ville jeg nok ikke få deres oppmerksomhet lengre, og de ville vende seg mot noen andre som hadde det verre enn meg. Det var vanskelig og skummelt å stole på mennesker. Da var det mye lettere å forbli i det vonde, - det som var så velkjent for meg. Da hadde jeg fremdeles kontroll. Jeg begynte i en støttegruppe med fire andre kvinner. Dette ble det 25

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Selvhjelp en innføring

Selvhjelp en innføring Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Kan selvhjelp være farlig?

Kan selvhjelp være farlig? Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no Foredragets hensikt er; å inspirere

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

SELVHJELP FMSO. Fellesskap mot seksuelle overgrep

SELVHJELP FMSO. Fellesskap mot seksuelle overgrep SELVHJELP FMSO Fellesskap mot seksuelle overgrep 1 Innholdsfortegnelse Selvhjelp som metode 4 Selvhjelp for deg 6 Selvhjelp virker 8 Selvhjelpsgrupper 14 Litteratur 18 2 Forord Dette temaheftet om selvhjelp

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer