posten Desember 3/2008 Boreoppdrag utenfor allfarvei

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "posten Desember 3/2008 Boreoppdrag utenfor allfarvei"

Transkript

1 posten Desember 3/2008 Boreoppdrag utenfor allfarvei

2 Nedrigging av anlegget på Istjødna. Innhold Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3 Veiløst boreoppdrag på høyfjellet s. 4-6 Ny leder av Sprøytebetongavdelingen s. 6-7 Forankring av barriere for skipspåkjørsel s Ny rigg til Sprøytebetongavdelingen s. 11 Rehabiliteringsaktivitetene skilt ut som egen avdeling s Skanskasamling i Fredrikstad s Nye oppdrag s Mekker med et stort hjerte s ES bedriftsidrettslag s Opplæring kursvirksomhet HMS s Brede Lunden studenten s. 26 Personalia s ES-kryss s. 31 Finanskrisen gir også ES nye utfordringer Igjen har vi lagt et år bak oss, og tiden har kommet for å gjøre et lite tilbakeblikk på 2008 samtidig som vi forsøker å titte inn i glasskulen for å se hva fremtiden bringer har vært et svært godt år for Entreprenørservice. De fire driftsavdelingene har hatt travle dager og levert gode tall. Spesielt hyggelig synes jeg det er å se at R-aktiviteten nå er snudd fra lav omsetning og svake resultater til stor aktivitet, god stemning og flotte resultater. Gratulerer med snuoperasjonen! For de andre avdelingene har det, med god hjelp fra verksted, lager og staber, som vanlig gått bra med stor aktivitet og hektiske dager. Det har i de senere år nesten vært slik at vi trodde trær kunne vokse inn i himmelen. Men etter de siste måneders uro i finansmarkedet har vi ettertrykkelig fått svaret på dette gjennom et marked som er uforutsigbart og prosjekter som utsettes i påvente av bedre tider eller simpelthen skrinlegges. Det å spå om fremtiden er en risikosport vanskeligere enn på lenge. Vi er inne i en finanskrise som sannsynligvis vil sette sitt preg på samfunnet vårt en tid fremover. Hvor lenge tør ikke jeg spå. Det er mange som mener mye om dette om dagen, og sammenligningene strekker seg fra børskrakket på Wall Street på slutten av tjuetallet til nedgangen i bygg- og anleggsmarkedet her hjemme på nittitallet. Forklaringene er mange og sammensatte. For de fleste av oss tror jeg spørsmålet simpelthen blir; Hva betyr dette for meg og mine nærmeste? Vil dette ha noen effekt på E-Service sin situasjon? Det vil det helt klart! Boligbyggingen har på det nærmeste stoppet opp og er en utfordring særlig for betongpelevirksomheten vår. Dette gjelder både vår egen virksomhet og vår betongpelefabrikk på Lierskogen. Prosjekter med egenkapitalfinasiering under % har nå vist seg vanskelig å få realisert. Dette er en totalt ny situasjon etter en tid da vi har vært vant til at prosjekter har kunnet la seg realisere selv med 100 % lånefinansiering. Med dette bakteppet trenger man ikke være spåmann for å skjønne at det vil bli igangsatt færre prosjekter i tiden som kommer. For oss blir det da viktigere enn noen gang å satse på de riktige prosjektene og tenke langsiktig. Vi er følgelig i en alvorlig situasjon. Det gode er at vi jobber i et selskap som gjør det bra, har gjort det bra og planen er å fortsette slik også i fremtiden. Men det vil bli krevende og vi må regne med noen omstillinger. Det er ikke sikkert vi lenger kan gjøre alle ting slik vi alltid har gjort det. Da er det godt å vite at vi har god økonomi og er en del av et konsern med evne og vilje til å takle vanskelige situasjoner. Vi har en god ordreserve med oss inn i Til tross for dette forventer vi lavere aktivitet gjennom vinteren før det løsner igjen på vårparten. Med andre ord ingen dramatisk endring i forhold til det vi er vant til. Det nye er et marked som stiller helt andre krav til oss. Dette vil kreve det beste av oss hvis vi skal vinne frem i konkurransen. Vi vil derfor se på alle deler av virksomheten og vurdere om det er mulig å drive mer kostnadseffektivt og gjennom dette bli mer konkurransedyktige. Markedsprisen for oppdragene kan vi ikke gjøre så mye med. Planlegging, produktivitet og egne kostnader kan vi derimot gjøre en hel del med. Dette vil bli svært viktig i tiden som kommer. Nå er det imidlertid tid for en velfortjent ferie i det julen står for døren. Jeg takker alle for strålende innsats i året som har gått og ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år. Håper dere får en fin høytid sammen med familie og venner før vi tar fatt på nye utfordringer i Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: Redaksjonen avsluttet Steinar Myhre Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: Ann Karin Thoresen Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 2 posten posten 3

3 Veiløst boreoppdrag på høyfjellet Boreavdelingen liker seg høyt til fjells. I Røldalsfjellene 1276 m over havet, det høyeste prosjekt noensinne for avdelingen, rigget de seg til og boret i rekordfart en sjakt på 422 m. Her er oppdragsgiver i ferd med å grave frem boreplassen fra snømengdene, bildet ble tatt i mai/juni 08. Ikke særlig attraktivt arbeidssted vil mange kanskje tenke, men for en del av boreoperatørene i ES er dette et drømmeprosjekt. Det bød derfor ikke på problemer å få bemannet prosjektet. Sauda er kjent for sin vannkraft. Den stadig økende etterspørsel av kraft gjør videre utbygging lønnsomt. Elkem startet vannkraftutbygging i Saudafjellene i Går alt etter planen er utbyggingen ferdig i Som et ledd i denne utbyggingen fikk Boreavdelingen i oppdrag å bore en 422 m lang sjakt med en diameter på 1060 mm. Alternativ til boring av sjakt er sprengning, men det er ikke mulig å sprenge så små diametre og massene som må tas ut blir av et helt annet omfang. Boring er tingen! ESposten på anleggsbesøk ESposten dro på anleggsbesøk i oktober sammen med prosjektleder Trond Øiseth. Dessverre ville ikke værgudene at vi skulle komme helt frem til anleggsplassen slik vi hadde planlagt. Tåken lå tykk i fjellet, og vi måtte nøye oss med å se landingsplass for helikopteret ved enden av bilveien et stykke opp i fjellet. I ettertid har vi fått høre at gutta satt og ventet med nystekt brød og godt smør fra Røldal. Lærte et nytt ord i løpet dagen, å fyke betyr nemlig å fly med helikopter. Vi venter på fykevær, ble de sagt gang på gang, men fykeværet kom ikke den dagen. Fikk derimot anledning til å møte oppdragsgivers, Elkem Saudafaldene, prosjekt leder Helge Nilsen og vår egen anleggsleder for prosjektet Harald Solheim, staute, hyggelige karer. Forarbeidet Boreavdeling startet sine arbeider medio august 08, to måneder senere var de ferdige. Men oppdragsgiver startet forarbeidene til prosjektet allerede sommeren 07. Boreplass skulle sprenges ut og fundament støpes. Sommer sesongen er kort i disse fjellene, så allerede i mai i år startet arbeidene med å måke bort snø på boreplassen. En løypeprepareringsmaskin kjørte opp spor og en gravemaskin beltet seg så innover og begynte å lempe på snø, det var masse å ta av. Tilrigging av utstyr I midten av august var det klart for tilrigging av boreutstyr. Utstyret ble kjørt med bil så langt veien gikk, derfra ble det helikoptertransport. På grunn av helikopterets begrensede Anleggsleder Harald Solheim. lasteevne er det viktig å ha utstyr som kan deles opp i mindre enheter, og som uten for mye tekniske grublerier lar seg skru sammen igjen. Dette er forhold avdelingen har i bakhodet når de går til innkjøp av utstyr. Planlegging er ekstremt viktig under slike forhold. Flygningene er kostbare og væravhengige, her må absolutt alt med når anledningen byr seg. Har man glemt noe er det bare å vente til neste flygning, og det er ikke nødvendigvis hver uke. Alternativt var det 1 til 1 1/2 times gange i terreng til parkeringsplassen hvor bilene sto parkert. Innkvartering Boremannskapet må innkvarteres på en skikkelig måte, folk er vant til å ha det godt, både hjemme og på jobb, slik skal det være også i fjellheimen, fortalte Harald Solheim. Og slik ble det. Fire helt nye brakker ble fløyet inn. En innholdt lomperom, en hadde kjøkken og oppholdsrom, og i de to siste var det hybler. Parabolantenne kom på plass, likeledes flatskjerm og behagelige hvilestoler hvor gutta kunne strekke på bena etter endt arbeidsdag. Ved hjelp av 300 m Elvestadledning, ledning med innlagt strøm så den ikke fryser, fikk de lagt inn vann. Vannklosett måtte de droppe, fikk ikke utslipstillatelse. Forbrenningstoalett ble løsningen. Mannskap med erfaring Det er attraktivt å være boremannskap på fjellprosjekt, forklarte Harald Solheim. Det er ikke bare det økonomiske som tiltrekker, skjønt det utbetales et tillegg til ordinær timelønn for ubekvemme forhold. Her har vi ingen problemer med trafikkavvikling og naboer som ikke liker støy. Nei, her er miljøet behagelig, lite mas og stress, selv mobiltelefonene når ikke alltid frem. Akkurat rundt flyvningene kan temperaturen stige litt, men det er stort sett det hele. Men det er viktig å ha folk med erfaring fra både fjellet og arbeids livet, fortalte Harald Solheim videre. Skjer det noe langt fra sivilisasjonen som vi er, må en kunne tenke praktisk, være selvstendig, kunne skru og mekke litt. På dette prosjektet har de jobbet 12 timers skift i 15 dager og så har de hatt 14 dager fri, alltid minimum 2 mann på jobb. Mannskapet har bestått av Reinhard Miglavs, Tor Arild Skogheim, Leif Gunnar Pedersen og Magnar Eikeland. Den som ble igjen skrev handleliste til den som kom på, slik ble forsyningene komplettert, det gjaldt så vel mat og drikke, som verktøy og reservedeler. Bare sunn og god mat, bekreftet prosjektleder Trond Øiseth, det var han som fikk regningene på bordet for attestasjon og så hva som ble handlet inn. Tidsplanen overholdt Boringen har gått over all forventning med et bortimot perfekt treff, fortalte Trond Øiseth. Oppdragsgiver er meget godt fornøyd. Dette er god markedsføring for eventuelt fremtidige prosjekter. Boreplassen i august. Til høyre: Opprømmingskronen er under montering. Tor Arild Skogheim overvåker operasjonen. Til venstre: Transport av utstyr fra kjørbar vei og inn i høyfjellet. Magnar Eikeland, en av fagarbeiderne på prosjektet. 4 posten posten 5

4 Til alles hell var det til og med en naturlig bekk der hullet kom ut. Bekken vil nå føre vannet videre dit det er ønskelig, nemlig til Nedre Sandvatn. Dette reduserer videre inngrep i naturen, noe som er helt i tråd med dagens politikk. NVE kontrollerer all byggeaktivitet innen kraftindustrien. De har også vært på befaring på Istjødna. De fokuserer spesielt på inngrep i naturen, alt skal foregå så skånsomt som mulig. Borekakset kan man ikke kvitte seg med uten videre. Den harde massen i kakset må skilles fra vannet. På Istjødna benyttet man et sedimenteringsbasseng til dette, og det rensede vannet kunne til slutt slippes ut i et av vannene i området. NVE sa seg godt fornøyd med anleggsdriften til Boreavdelingen. Vinteren lurer i fjellet Brøytepinner var allerede satt ut. Først vanlige pinner med refleks, lengre opp i fjellet 4-5 m høye, solide stålrør, og på det høyeste 6-8 m høye trestammer. Ble fortalt at vinden noen ganger var så sterk at stålrør bøyde seg og knakk, derfor ble det benyttet trestammer på den høyeste strekningen. De var litt mer bevegelige i vindkastene og hadde derfor lengre levetid. Dimensjonene forteller litt om snømengder og vindforhold i området. Gutta hadde allerede opplevd vinterens første snøfall, en morgen, i begynnelsen av oktober, vasset de i 60 cm nysnø. De måtte ta sine forbehold. Bilene ble flyttet til en parkeringsplass på et lavere nivå, og piggdekkene ble lagt klar bak i bilene. Sommersesongen var tydeligvis over i høyfjellet, det var godt jobben var ferdig. Dagen etter ble det fykevær en periode og det rekvirerte Sea King helikopteret fikk ut 20 hiv med boreutstyr. Neste dag var forholdene også gode, det ble 38 hiv, til sammen 160 tonn. Innkvarteringsutstyret ble stående, oppdragsgiver ønsket å leie det til sine videre arbeid på stedet. Lykkes det avdelingen å få flere oppdrag i Røldalsfjellene vil ESposten gjøre et nytt forsøk på å besøke anleggsplassen, så fremt det blir fykevær selvfølgelig. Ann K. Ny leder av Sprøytebetongavdelingen Den 1. september 2008 fikk Sprøytebetongavdelingen (S-avd.) ny leder. Overgangen gikk stille for seg, ingen festivitas eller andre synlige tegn ble observert. Jan Erik Hetlebakke (42) begynte i ES i Han stortrivdes i firmaet, men han var småbarnsfar og hadde bostedsadresse i Sarpsborg, han syntes for mye av dagen gikk bort i reising til og fra jobb. Han skaffet seg derfor jobb hos en entreprenør innen bygg nær hjemstedet. Jobben var grei nok og miljøet bra, men han savnet likevel ES og sprøytebetong, det gikk på humøret løst. I 2001 kom han tilbake som prosjektleder i Sprøytebetongavdelingen (S-avd.). Prosjektene går til alle døgnets tider 7 dager i uka Til tider er det meget hektisk i avdelingen, telefonene kimer i et strekk, det ropes mellom kontorene, kjappe skritt i korridorene, det formlig koker. Oppdragsgivere, leverandører og fagarbeidere, alle må ha sine beskjeder i rett tid for at alt skal gå på skinner. Og det gjør det jo stort sett. Men dette er ikke en avdeling med normale arbeidsdager, det jobbes til alle døgnets tider syv dager i uken. Ni års fartstid i avdelingen har sikkert gitt Jan Erik en god pekepinn på hva han har i vente. ESposten ønsket en liten prat. Gratulerer med ny stilling i ES. Hva var det som fristet deg til å akseptere jobben som avdelingsleder? Fordi jeg trivdes veldig godt i avdelingen slik den var. Men jeg innser at ting endrer seg over tid, f.eks. varer ikke Karl Erik Lunde evig. I stedet for å få inn en person utenfra som ikke kjenner kulturen og historien til ES, valgte jeg å ta jobben. En enda større grunn er at jeg nå kan tilrettelegge min egen arbeidsdag mer, tross større ansvar. Hvorfor tror du valget falt nettopp på deg? Mangel på alternativer, svarer Jan Erik spøkefullt. Fra spøk til alvor, jeg har jobbet i avdelingen i snart 10 år, det burde være lang nok læretid. Ledelsen vet hva jeg står for, så de vet hva de får. Hva forventer du av denne stillingen? Utfordrene og slitsomt, men like moro som det alltid har vært. Jeg kjører 22 mil hver dag for å være på kontoret, det må være gøy å jobbe skal jeg holde ut all bilkjøringen. Føler du du har den nødvendige indre trygghet for å meste oppgavene som medfølger stillingen? Ja, jeg har lang praksis fra dette feltet nå, det burde holde. Har du gjort deg noen tanker om hva du vil vektlegge som leder, har du en ledelsesfilosofi eller programerklæring? Jeg har veldig stor tro på Lead by Example, oversatt til nynorsk: gå foran som et godt eksempel. Det gjelder bl.a. ikke å be andre om noe jeg ikke ville ha gjort selv. Sprøyteoperatørene i avdeling trives, de har vært her i mange år. Det er viktig for oss å holde på dem, vi kan ikke kjøpe deres kompetanse på butikken. Operatørene er klart det viktigste vi har. Tror du jobben som leder vil bli mer krevende enn prosjektlederstillingen du gikk ifra? Ja, det tror jeg fordi det blir mer personalansvar. I tillegg må jeg tenke litt mer helhetlig på ES i stedet for bare å sysle med sprøytebetong. Viktig å tenke ett firma. Hva tror du blir avdelingens størst utfordring de nærmeste 5 10 årene? Det blir nok rekruttering og kostnadsreduksjon. Mange av dagens ungdom vil ikke bli skitten på hendene og i hvert fall ikke reise land og strand rundt slik vi gjør. Kanskje vi må innføre andre arbeidstidsordninger hvis vi skal klare å rekruttere til denne bransjen. Å kutte kostnader er en prosess vi allerede har startet. Opplæring er viktig, utdanningsprogrammet ES fagekspert er et bra tiltak og vil nok bære frukter etter hvert. For oss vanlige folk er det vanskelig å forstå hva det er med sprøytebetong som er så spennende. Hvorfor er dette feltet så attraktivt for deg? Etter gymnaset jobbet jeg noen år på Toro fabrikker som fabrikkarbeider. Det var kjedelig og ensformig. Jeg fant ut at å ta en utdannelse var bedre enn å la være. På den tiden var det olje som var det store satsningsområdet i Norge. Derfor søkte jeg linjen for ingeniørgeologi ved NTH i Trondheim, geologi er felles for både olje- og bergteknologi. Det viste seg at oljefagene var ufattelig kjedelige, derfor konsentrerte jeg meg mer om bergteknologi. Etter studiene jobbet jeg i 5 år ved ulike veikontor som kontrollingeniør på veiprosjekter i Statens vegvesen før jeg kom til ES. Sprøytebetong er et fagfelt som spenner over betong, geologi og anleggsdrift, og det passer bra til min utdannelse som ingeniørgeolog. Hvordan ser familien på forfremmelsen? Foreløpig har de ikke merket noen stor forskjell. Min bedre halvdel er litt skeptisk. Med tre barn som skal følges opp og min lange reisevei faller det mye på henne. Men hun har sagt at det er bedre med en blid gubbe enn en sur en som kommer hjem hver dag kl , det har vi prøvd. Det er stor fleksibilitet i ES, jeg skal nok få kabalen til å gå opp på hjemmefronten. Vi har registrert at du er interessert i sport, bl.a. er du en ivrig Brann supporter, regner med det blir en del TV-titting. Hva driver du ellers med på fritiden? Å følge opp tre barn tar tid, det blir ikke mye fritid igjen. Jeg trener fotball og ser på fotball. Ellers er jeg glad i å gå i fjellet. Turen til Aurland, som FF planla, men som dessverre ble avlyst på grunn av liten oppslutning, gjennomførte jeg. Det var en flott tur og kan absolutt anbefales. Noen trapper ned mens andre trapper opp Karl Erik Lunde ledet Sprøytebetong avdelingen i perioden En periode var Rehabiliteringsavdeling også innlemmet i denne avdelingen. Karl Erik Lunde jobber nå som prosjektleder, en stilling han er vel tilfreds med. Å henge med i alle disse nymotens rapporteringskrav, personalansvar og nitid oppfølging av alle prosjektene, krever sitt døgnet rundt noen ganger. I en alder av 62 år kan det være godt å ha en jobb med mindre ansvar, timingen av lederskifte var midt i blinken, en stor byrde har falt av hans skuldre. ESposten ønsker begge lykke til i sine nye posisjoner. Ann K. Karl Erik Lunde ønsker Jan Erik Hetlebakke lykke til i sin nye stilling. 6 posten posten 7

5 Forankring av barriere for skipspåkjørsel Entreprenørservice på plass. Ferdig borede foringsrør i forgrunnen. Casagrande M9 i bakgrunnen. På Tjuvholmen, langs kaiområdet mellom Filipstad og Aker Brygge, skjer det store og spennende saker. Det pågår for tiden stor byggeaktivitet med å omforme det tidligere kaiområdet til en ny og spennende bydel. Oversiktstegning av Tjuvholmen. Aker bryg ge og Råd husutstikkeren i bakgrunnen. Aspelin Ramm gruppen og Selvaag har i felleskap kjøpt området av Havnevesenet, og er ansvarlig for prosjektutviklingen. Prosjektet er oppdelt i flere byggetrinn, og de første byggene nærmest Aker Brygge er ferdige. Undersjøisk parkeringshus Skanska Norge AS er engasjert i oppdraget med å etablere en kunstig halvøy ytterst på området, kalt Holmen. Denne kunstige halvøya bygges opp av kraftige betongkasser som sammen med mellomliggende kaidekke danner nytt land som fundament for den fremtidige bebyggelsen. Betongkassene skal i tillegg fungere som undersjøiske parkeringshus. Betongkasser og kaidekke er fundamentert på rammede stålrørspeler og borede pilarer. Pilararbeidene utføres i underentreprise av Zublin Skandinavia, et selskap Skanska har benyttet tidligere til utførelse av en pilarvegg, Secant Wall, på et stort prosjekt i Kristiansand. Oversikt kaidekke og kasser. Stålrørspelingen utføres i egenregi av Skanskas sjøavdeling. Kassene er støpt i dokk i Fredrikstad og fløtet inn Oslofjorden der de senkes på plass på pilarene. Mellom kassene monteres kaidekket på stålrørspeler. Illustrasjon av betongkasse og peler til fjell. Illustrasjon av undersjøisk parkeringshus og peler til fjell. Dette er et av Skanskas aller største prosjekter for tiden, med en kontraktssum på over kr. 900 millioner. Kontrakten er en totalentreprise der Skanska har alt ansvar for prosjektering og utførelse. Beskyttelsesbarriere mot påseiling Ytterst mot fjorden etableres det en egen kasse, kasse 5, som skal fungere som en beskyttelsesbarriere mot påseiling av eventuelle løpske skip. Det er til tider er stor trafikk av cruiseskip i det indre havnebassenget som skal til og fra Akershuskaia. En mulig ulykkessituasjon er påseiling av et cruiseskip som mister styringen på vei ut fjorden fra Akershuskaia tvers over havnebassenget fra Tjuvholmen. For å ta opp påseilingslasten må kasse 5 forankres i berggrunnen med strekkpeler. Det er her Entreprenørservice AS kommer inn i bildet. Under planlegging av denne barrieren ble Entreprenørservice på et tidlig stadium kontaktet av Skanskas konstruksjonsavdeling for å diskutere mulige løsninger. Sammen med Skanska konstruksjonsavdeling og deres byggtekniske konsulent, Aas- Jakobsen AS, ble det enighet om at en løsning med borede stålkjernepeler var best egnet. Totalt skulle det installeres 8 stk. skrå Ø200 mm stålkjernepeler som føres ned gjennom vann, bores gjennom løsmasser og inn i berg. Forankringslengde i berg er 13 m. Pelelengder varierer fra ca. 45 m 53 m. Tverrsnitt av kasse 5 med skrå stålkjernepel boret 13 m inn i berg. Ikke noe hverdagskost akkurat, med meget krevende boring for å oppnå nødvendig retthet av borehullene slik at pelene i det hele tatt kan monteres i hullene. Under støpingen av kassen monterte Skanska inn Ø400 mm foringsrør i betongkonstruksjonen. Gjennom disse rørene ble det ført Ø323 foringsrør gjennom vann og ned i sjøbunnen. For at rørene ikke skulle få for stor nedbøyning ble rørendene tettet med en betongpropp slik at oppdriften av røret motvirket nedbøyning. Når rørene var ført ned i sjøbunnen ble borestrengen senket ned til rørbunnen og betongproppen ble slått ut med borhammeren. Videre boring av foringsrøret gjennom løsmasser og inn i fjell ble så utført. Retthet av rørene ble målt med lasermåling til meget godt resultat. Boringen av de 13 m lange forankringshullene ble vurdert til å være en stor utfordring, og fra verkstedet på Rud ble det lagt mye arbeid i å etablere gode styringer på borhammeren 8 posten posten 9

6 og borestrengen. Boringen ble utført med følsom og forsiktig hånd av Dag Dalen. Rettheten i to av hullene ble testet med en mal av Ø219 rør som ble senket ned til bunnen, og resultatene var meget bra. 300 års levetid Levetidsbetraktninger for konstruksjonene har vært sentrale i prosjekteringen av kassene og kaidekket. Vanligvis legges en 100 års levetid til grunn for betongkonstruksjoner, men i dette tilfellet har Byggherren stilt krav om at 300 års levetid skal legges til grunn i prosjektering og utførelse. Dette betyr strengere krav til betongsammensetningen og krav om øket betongoverdekning for armeringen for å redusere faren for armeringskorrosjon. Kravet om 300 års levetid gjelder også for stålkjernepelene Entreprenøservice utfører, og det medfører noen spesielle tiltak. Vanligvis er mørteloverdekningen i foringsrøret tilstrekkelig for å gi stålkjernen en tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, men her ble det stilt strengere krav. Løsningen som ble valgt var en dobbel beskyttelse ved at et plastrør (PE) Ø280 mm monteres inne i Ø323 mm foringsrøret før stålkjernen tilslutt monteres og støpes inn. PE-røret føres i hele lengden av foringsrøret ned til fjell. I forankringslengden i berg er stålkjernen bare beskyttet av sementmørtelen, Hans Martin Hansen og Egil Dahl ved ferdig installert pel. men dette vurderes til å være tilfredsstillende, da det kritiske området er på den frie lengden gjennom sjøvann. Store, kompliserte løfteoperasjoner PE-rørene ble levert i ca. 13 m lengder av Hallingplast. De ble så skjøtesveiset opp til fulle lengder opp mot 40 m ved såkalt speilsveising. Til dette arbeidet ble Oskar & Tormod Wiike AS benyttet som vår underentreprenør. PE-rørene ble montert ned i foringsrørene i fulle lengder ved samløft av Skanskas tårnkran og innleid mobilkran fra Sundsten Kran AS. Disse løfteoperasjonene ble vurdert som såpass riskofylte at de ble utført på kvelden etter at øvrig aktivitet i området var avsluttet. Alle 8 PE-rørene ble montert på en kveld i en vellykket operasjon. I skrivende stund er de mest spennende operasjonene med montasje av stålkjernene akkurat sluttført, og torsdag 6. november var alle 8 peler montert med vellykket resultat. Peleelementene ble levert på plassen i ca. 4 m lengder og ble skjøtt sammen med en kombinasjon av gjenget og sveiset skjøt. Etter en del vurderinger kom en frem til at montasje i to Youssef Zedan i arbeid med skjøting av pel. lengder ville være det beste, dvs. elementene ble skjøtt opp til to lengder av m og heist på plass i samløft med to kraner. Det var planlagt å benytte boreriggen Casagrande M9 i kombinasjon med kranene for kontrollert nedføring av pelen i røret, og boreriggen ble tilpasset ved at to hydrauliske klemmer ble montert i boretårnet. Ved montasje av den første pelen viste det seg at dette ikke var nødvendig da en hadde god kontroll med nedføringen kun ved bruk av kranene. Montasjearbeidet startet ved at det først ble fylt teoretisk mengde sementmørtel i røret, deretter ble det første elementet heist på plass og føret kontrollert ned i foringsrøret. Element nr. 1 ble hengt fast og element nr. 2 heist på plass og skrudd på. Deretter ble skjøten mellom element 1 og 2 fullført med sveising før endelig nedføring til bunn i fjellhullet. Når alle pelene er montert sveises strekkhoder til peletoppene, som siden støpes inn i betongkonstruksjonen. Så får vi vel håpe at skipspåkjørselsbarrieren aldri blir utsatt for den beregnede ulykkeslast, men i verste fall: Entreprenørservice stiller 300 års garanti Hallvard Sindre Ny rigg til Sprøytebetongavdelingen Det var stor stas på verkstedet vårt da en ny sprøytebetongrigg ankom Rud i september, mange skuelystne flokket seg om den. Det var den siste av i alt tre nye rigger som er levert de siste årene, Gaupa kom i 2006, Ulven i 2007 og så Elgen i Det er Andersens Mek. Verksted, Flekkefjord, som leverer riggene, men konkurrentene er allerede på markedet med et tilsvarende system. S-avdelingen disponerer nå totalt ni rigger. Vi har hatt en rigg med navnet Elgen tidligere, den ble solgt til Chile for ca. 10 år siden. Under byggingen av den nye Elgen har Bjørn Kristoffersen vært med og ytret ønsker om spesialtilpasninger. Riggen er den andre av sitt slag i Norge, en litt mindre utgave er levert i Kiruna. Den er elektrisk drevet og utstyrt med datasystemet Canbuss. Systemet vil hele tiden informere om hvordan det står til. Oppstår det feil vil operatøren i hytta bli informert via tekst eller symboler i displayet. Informasjonen fra de enkelte komponentene vil også bli mye bedre. Desto mer informasjonen desto bedre blir det for de som blir sendt ut for å reparere feil, hverdagen vil bli vesentlig forenklet for våre reparatører. Blant andre forbedrede eller nye finesser ved riggen kan nevnes nødkjøring for betongpumpe. Det fungerer slik at hvis alt annet kræsjer kan man, ved å skru over en bryter, overstyre problemene og fortsette sprøytingen med det lasset man har begynt på. Sikkerhetsmargin på støttebeina er endret. På de gamle riggene må støttebeina bak kjøres helt ut før hovedbommen beveger seg. På den nye kan du kjøre ut det beinet som er nødvendig, og således komme nærmere inntil fjellet. På dashbordet er installert en Ny ute belysning dataplugg, fra denne kan det feilsøkes selv når sprøyting pågår, noe som vil forhindre driftsstans. På grunn av Canbuss-styringen er slangepakke på hovedbom mot korg halvert i fysisk størrelse. Dette gjør vedlikeholdet mye lettere, det er rett og slett ikke så mye som er i veien lenger. Korgen (sprøytehytta) er også videreutvikling. Stolen er blitt anatomisk riktig og er utstyrt med vippestilling. Panelet er nytt, også det vippbart, praktisk ved inn- og utstigning. Varmekapasiteten er forbedret, likeledes ventilasjonsviften og støyisolasjonen. Frontvinduet er hevet, det bedrer sikten oppover. Korgen har musikkanlegg i stereo med CD-spiller, men kjøleskap med forfriskninger ble det dessverre ikke plass til. Dette er en ny generasjon innen riggverdenen, og for så vidt også innen andre typer anleggsmaskiner. Ved ytterligere forbedringer tenker man seg at riggen utstyres med et modem som man kan ringe til og få informasjon om feil, med andre ord, man behøver ikke være fysisk til stede der Den gamle belysningen var så gammel det var ikke lenger mulig å få kjøpt reservedeler. Da det ble bestemt at tomta vår på Rud skulle kameraovervåkes, var det i tillegg nødvendig med mer og riktigere lys. 9 lamper av metallhallogen 250 W ble kjøpt inn. 3 ble montert i bakgården med bevegelsesbryter, 5 i front på lager- og verkstedsbygning med fotocelle, og den siste på taket til kontorbygget, også den med fotocelle. Bjørn Bringaker og Bjørnar Hansen under ledelse av Bjørn Kristoffersen stod for monteringen. rigger befinner seg for å feilsøke. Riggoperatørene har vært på et 3-dagers kurs/gjennomgang hos leverandøren pluss 1/2 dags kurs på Rud med en representant fra leverandøren. Første oppdrag var LS 04 i Sandvika, Jernbaneverkets utbygging av dobbeltspor Oslo Asker. Roger Høgli, fast sprøyteoperatør på dette anlegget, er meget godt fornøyd med riggen så langt. Verkstedet melder om få problemer i oppstarten i forhold til erfaringer med tidligere rigger. Det har rett og slett gått over all forventning, la oss håpe det fortsetter slik, sier en fornøyd Bjørn Kristoffersen. Riggene vi liker å omtale som nye er allerede 10 år gamle, og noen er enda eldre, det vil si de begynner å bli gamle og slitne. De er dieseldrevet og begynner å bli litt sure i motoren, noe som gjør dem uegnet innendørs. Det gjelder særlig Solan og Mjøsbil. Ønsket er å anskaffe en Oslo-rigg om ikke for lenge som kan ta små oppdrag i Oslo-området. Ann K. Elgen er kommet til Rud. Mange skuelystne samlet seg på verk stedet for å se på den nye sprøyteriggen. Bjørn Bringaker i full gang med montering av belysning. 10 posten posten 11

7 Rehabiliteringsaktivitetene skilt ut som egen avdeling Bergenserne slår seg frem i Entreprenørservice. En meget energisk utgave er satt til å lede Rehabiliteringsavdelingen. Tore Thorsheim bretter opp armene for å bedre lønnsomheten av R-aktivitetene. Pr skilte Rehabiliteringsaktivitetene lag med Sikringsaktivitetene og ble en selvstendig avdeling. Fra samme dato ble Tore Thorsheim utnevnt til leder av avdelingen. Tore Thorsheim har ni års fartstid i ES som prosjektleder, først for S-aktiviteter og senere for R-aktiviteter. Før det drev han eget firma, Lightcem, det var også innen betongsektoren. Tore er bosatt i Bergen, og har pr. i dag sikkert 100-vis av flyreiser på strekningen Bergen Oslo. ESposten gratulerer med ny jobb! Da forrige nummer gikk i trykken hadde han tiltrådt, men var ikke varm nok i trøya til å svare på spørsmål. Nå har han fått noen måneder på seg og vi gjør en ny henvendelse. Føler du deg som sjef nå eller er du ikke kommet inn i rollen enda? Jo, det kommer seg nå, begynner å føle at jeg har fått lederansvar, sier Tore ettertenksomt. Egentlig har det vært så hektisk at jeg har hatt liten tid til overordnede ting, drift av prosjektene har vært første prioritet. På sikt vil dette bedre seg. Anleggsledersiden må styrkes og lederne må utstyres med PC er. Kommunikasjonen vil da bli lettere og driften mer rasjonell. Mange av oppgavene vi gjør inne på kontoret i dag vil kunne flyttes ut på anleggene. Kom utnevnelsen som en overraskelse eller var det noe du gikk og ventet på? Vel, det var ikke akkurat noen overraskelse. Allerede for et år siden vurderte vi om aktivitetene skulle avvikles pga. lav lønnsomhet eller drives videre. Jeg ønsket å bevise for meg selv og for selskapet at R-aktiviter har livets rett. Jeg viste at det var mye å ta tak i og hadde en plan på hvordan vi skulle klare å snu den negative utviklingen. Når jeg sa ja til å ta ansvaret så lå det også i kortene at utviklingen måtte snus og at det ville medføre at det ble en egen avdeling som jeg på litt sikt skulle være leder for. Allerede nå etter 6 måneder som egen avdeling ser vi positive tall og god inntjening. Avdelingen er på rett vei. Tore Thorsheim får en klapp på skulderen av Karl Erik Lunde med ønske om lykke til i sin nye stilling. Hvilke egenskaper hos deg tror du ble vektlagt når valget falt nettopp på deg? Det bør vel egentlig andre uttale seg om, sier Tore litt beskjedent. Men jeg har jo lang erfaring, kjenner selskapet og R-aktivitetene meget godt. Å rekruttere internt er dessuten i tråd med selskapets policy. Hva slags type sjef vil du være, hva vektlegger du? Det viktigste for meg er en stabil arbeidsstokk. Gjennomtrekken i R-avd. har vært større enn i andre avdelinger. Jeg vil vektlegge at folk skal trives på jobben, de bør gis betingelser og utviklingsmuligheter. Fritid er viktig for folk, derfor ønsker vi å innføre 12-9 ordning på flest mulige prosjekter. Så, de ansatte blir hovedsak. Har vi trivelige arbeidsforhold, en stabil arbeidsstokk med høy kompetanse tror jeg lønnsomheten vil gjøre seg selv. Jeg må være flink til å lytte, opptre på en real og rettferdig måte, og være synlig ute på prosjektene. Vi antar at oppgavene er vesentlig større og mer komplekse når du går fra en prosjektlederjobb til en avdelingslederjobb. Sover du godt om natten? Fokus har vært på produksjon. Oppgavene som avd.leder har kommet på toppen av en allerede hektisk hverdag. Det har i vært fall blitt lange dager og innimellom korte netter, men mest sliten blir jeg av alt jeg ikke har får gjort. Hva tror du blir avdelingens største utfordring de nærmeste 5 10 årene? Tror det vil komme flere konkurrenter på markedet, det blir selvsagt en utfordring. Mulighetene er imidlertid store. Det er et stort etterslep innen samferdsel i Norge, broer alene utgjør reparasjoner for flere milliarder kr. Forutsatt at det bevilges penger til dette, så kan vi se veldig lyst på framtiden. Som avdelingsleder blir du automatisk medlem av ledergruppen i selskapet, hvordan ser du på det? Det ser jeg positivt på, det gir meg muligheter til å påvirke beslutninger som tas på dette nivået. I tillegg får jeg en veldig god oppdatering på hvordan det står til på de andre avdelingene. Å være sjef betyr det at dagene er planlagt i lang tid fremover? Hva sier planen for i dag foruten denne samtalen? Dagene er delvis planlagt for lang tid fremover. Men når jeg er så nær produksjonen så må jeg holde åpent for saker som umiddelbart må tas hånd om. Det er en tøff oppgave å prioritere oppgaver når ikke tiden strekker til. I dag har jeg vært i møte helt frem til kl , resten av dagen skal jeg prøve å få noe unna, det er nok å ta. I morgen er det møte hele dagen. Har du vært innom andre fagområder i løpet av din yrkeskarriere eller er betong din store og eneste lidenskap? Nei, det er det ikke. Jeg har jobbet i bilbransjen, med eiendom, finans og sport. Det er rene tilfeldigheter at det ble betong. Produksjon, økonomi og ledelse er kombinasjonen som interesserer mest, betongen kommer som et tillegg. Jeg har alltid likt meg godt i ES, miljøet i ES er fint, firmaet har blitt min andre familie Det blir mye pendling mellom Bergen og Oslo. Hvordan ser familien på forfremmelsen? De var positive til at jeg sa ja til oppgaven. Prøver å jobbe fra Bergen en dag i uken, det hjelper. De forsto at jeg ønsket å ta utfordringen og ville gi meg muligheten, men de håper likevel at den tid kommer at de kan få se mer til meg. Fritid har du noen aktiviteter du dyrker når du skal koble av fra stress og mas på jobben? Vi drar mye på hytta på Geilo og står på ski, både langrenn og alpint. Hele familien deler denne interessen. Det betyr mye å ha helger og ferier sammen der når jeg ellers er mye borte hjemmefra. Golf har det ikke blitt tid til de siste årene, køllene er foreløpig lagt på hylla. Vi håper den positive trenden fortsetter og at den nye avdelingslederen når de målsetninger han har satt for seg selv og for avdelingen. Ann K. Borenytt Kjære kollegaer! Atter et år er snart slutt og igjen har vi lagt bak oss en godt år med stor aktivitet. Vi omsetter det samme som i fjor eller noe mer, og det er veldig bra. Penger har vi også tjent, vi har mange kunder som er imponert over det vi presterer, og sist fikk vi skryt for god og rask gjennomføring på Istjødna av Saudafallene. Jeg kan nevne mange andre teknisk avanserte prosjekter hvor tilbakemeldingene er de samme, stor stå på vilje. Vi opererer med høy risiko derfor er det bra at vi oppnår disse resultatene. Det som gleder meg mest er at alle mann har klart seg skadefrie gjennom året. Jeg ser bort fra slitasje og alderdommen som alltid bringer med seg noen plager. Hold alltid høy fokus på egen sikkerhet. Bruk hodet før armer og bein. Hva så med framtiden i disse ulvetider med finanskrise og derav et litt komplisert marked? Jeg er sikker på at vi kommer igjennom den også. Det er fortsatt mange forespørsler og vi har en god markedsposisjon. Nå fortjener vi en god pust i bakken til jul. Batteriene må lades for nye, spennende oppgaver i Takk for hyggelig samarbeid i året som snart er slutt. For B-avd. Trond Ø. 12 posten posten 13

8 Skanskasamling i Fredrikstad Siste uke i august var det samling for anleggslederne i Skanska, det vil si bortimot 700 personer. Hver region hadde fått i oppdrag å produsere og fremføre et kunstnerisk innslag. Kreative sjeler i ES hentet inspirasjon fra selskapets Heat Map, en slags sjekkliste for risikokartlegging av forespørsler. Risikofaktorene blir påført farger, grønt er OK, gult er tvilsomt, kan til nød ha to gule, alt som blir rødt må unngås. Med dette som utgangspunkt forfattet de et skuespill. Skuespillet ble fremført som et eventyret om Lille Es som måtte gå den lange veien til Qua for å rapportere. Forfatter har vært Steinar Myhre og en arbeidsgruppe bestående av: Hallvard Sindre, Morten Berner, Karl Erik Lund, Jan Erik Hetlebakke og Tore Thorsheim. Omtrent slik lød eventyret: Det var en gang for lenge, lenge siden. Da ble det født en liten datter som hette Es. Es hadde mektige foreldre med stor innflytelse. Faren var av svensk opprinnelse og litt pompøs. Moren derimot, Selma, var norsk som geitosten, men ansett for å være litt godmodig og glad i ulike rapporteringssystemer. Dette være seg enten de var til nytte eller ikke. Hun var svært nøye med å innprente dette i Es allerede som liten. Når lille Es ble uoppmerksom og litt frittalende pleide mor Selma å løfte en advarende pekefinger og si: Es, hvis du ikke passer deg nå så kommer Ågebjørnen og tar deg. Ågebjørnen var fryktet og viden kjent for sine tallmagier. Han bodde hos Qua. Her pleier vi å ta det med det gode, og hvis det ikke hjelper har vi også andre metoder, pleide Ågebjørnen ofte å si før han fortsatte: Tall er ikke noe man kødder med. Ågebjørnen var svært glad i tallene sine og stelte pent med disse. Dette satte spor i en liten datter og preget Es i hele oppveksten. Onde tunger ville ha det til at Ågebjørnen også var blitt skremt i oppveksten. Det ble sagt på folkemunnen at han var livredd for det Den fryktede Ågebjørnen. Ikke rart Lille Es var redd. store Eiketrollet. Eiketrollet ferdes ofte i grensetraktene mellom Norge og Sverige, ble det sagt, og skulle visstnok ha nord Europas lengste pekefinger og en tunge så skarp som en nyslipt tollekniv. Ja, noen hevdet til og med at Eiketrollet var blitt skremt, men det fører for langt å komme inn på det her. Uansett var dette imidlertid bare rykter, og man voktet seg vel for å snakke om dette der mange var samlet, men koste seg med dette i små grupper der ikke så mange kunne høre hva som ble sagt. En dag ble lille Es kalt inn til Qua for å rapportere om hvordan livet hadde vært den siste tiden. På sin vei til Qua møter lille Es en stor, kraftig kar som ser litt arrogant og selvgod ut, en HE (hovedentreprenør). Hei, hvem er du, spurte lille Es. Hei, jeg heter HE. Hvem er du? Jeg heter Es og skal til Qua for å rapportere. Så flott, men du rekker vel å gjøre en jobb for meg først? Ja, det kan jeg godt. Hvordan er betingelsene? Å, det blir lange dager og tungt arbeid, så kjedelig blir det ikke. Noen ganger betaler vi også hvis det blir noe igjen etter at vi har fått vårt. Du kan bare skrive under her på disse standardbetingelsen så er alt tatt hånd om og det er ikke mer å bekymre seg over. Hm, men hva betyr dette da HE, innrette seg etter en til hver tid gjeldende fremdriftsplan? Å, det er bare så dere skal slippe å holde orden på alle revisjonene. Når det står slik vet dere at det er den siste som gjelder, sa HE. Ja vel, er det så enkelt? Stiller dere garanti da, spurte lille Es. GARANTI! Ha, ha, å nei, det gjør vi ikke. Du skjønner det er bestemt på høyeste hold her i selskapet og er ikke noe vi får gjort noe med. Nei, det får holde at dere stiller garanti, så blir det ikke så mye å passe på heller. Ja, ja, vi får heller komme tilbake til det. Hva er det som skal gjøres, spurte lille Es. Spunt og betongpeler, det er vel det dere kan? Har dere tilgjengelig utstyr om dagen? Ja, vi har nå slikt å gjøre og slikt å føre, så det skal vel gå greit. Da setter jeg opp et forslag til kontrakt så kan vi møtes senere og gå igjennom den. Ja, det er fint, men det avhenger av at jeg ikke ser rødt. Rødt, hva mener du med det? Jeg får bare lov å gå på grønt av moren min, skjønner du. Hva hvis det blir gult da? Gult og rødt er ikke bra noen av delene, da må vi heller få de grønne. Det høres fornuftig ut, det må vi få til sammen. Ja, samarbeid gir resultater vet du, men nå må jeg komme meg videre til Qua for å rapportere. Ja, ja, lykke til, sa HE. Etter dette gikk lille Es videre til Qua og kunne rapportere om små og store tall. Hun kunne fortelle at bruken av Heat Map hadde gitt bedre kontroll av kritiske risikofaktorer forut for kontraktsinngåelse. Dette likte Ågebjørnen og Qua svært godt og ba inn til festlig lag med god mat og godt drikke. Og er de ikke å finne her i dag så holder de det vel gående enda. Og snipp, snapp, snute, så er det eventyret ute. Lille Es ble spilt av Jan Erik Hetlebakke iført nikkers (avklippe arbeidsbukse), hjemmestrikkede nikkersstrømper og den berømmelige Lunde-capsen. HE ble spilt av Hallvard Sindre, iført et ulastelig kontorantrekk, toppet med gullhjelm. Fortellerstemmen i kulissene var Steinar Myhres. Fremføringen ble en suksess. Skuespillerne fra ES mener selv de var blant de beste både mht. fremførelse og innhold. (Men ESposten har ikke sette noen teateranmeldelser i de største avisene på Østlandet, så da må vi bare tro på det vi hører.) Ann K. Fra generalprøven på Rud. Lille Es møter den arrogante hovedentreprenøren på vei til Qua. HISTORIEHJØRNET Da Historiehjørnet startet var det meningen at å fremskaffe bidra skulle gå på omgang blant våre lesere, man skulle utfordre hverandre. Dette fungerte i flere år, det var ikke noe problem å få inn bidrag. Men så ble det stopp. Folk hadde ikke tid, de kom ikke på noen historier, de var ikke i det rette lune osv. Heldigvis har vi noen lesere som uoppfordret kommer med bidrag, her ser du hva vi fikk inn denne gangen. Utvidelser Vil du fortelle meg hvilket menneskelig organ som kan utvide seg 30 ganger, spurte professoren en kvinnelig medisinstudent. Hun rødmet og svarte litt spisst: Det nekter jeg å svare på. Professoren spurte en mannlig student, som svarte: Pupillene. Riktig, sa professoren. Og du unge dame må nok skru ned forventningene litt. Trønderskrøne På Støren va ein kar som hadde så overlag fin ein føggelhund, ei tispe. Og det va sjølsagt ikke ein hund nordafjells som va bra nok te å parre deinner tispa med. Så vart det da løpetid, åsså vart det et døgns bilkjøring nedgjennom landet, åsså vart det itj nå tå det. Neste løpetid ville eier n i hvert fall unngå at tispa havna i uløkka med ein skabb-hund fra nabolaget, så han dynka litt bensin atti enden på ho for at ikke friaran skulle ane ka som var på gang. Det svei sånn at hunden stakk av og vart borte i dagesvis. Da satte eier n inn annonse i Melhusbladet, der han føyde inn til slutt at det lukta bensin tå n. Jau da, det ringte ein kar og sa at: Deinn huinn, denn ha je sett je, ja. Men je trur hainn har gått tom for bensin, no. Sist je så n gikk det ein annan huinn bak og skuva på n. Jakten Vi fikk han, ropte drengen, da bonden brente løs på en elg. Hvem vi, sa bonden skarpt. Men det var ingen elg. Pokker, vi har skutt en hest, ropte bonden. Hvem vi, spurte drengen. Så fikk vi det bekreftet igjen... På sykehuset var pårørende til et alvorlig sykt familiemedlem samlet i oppholdsrommet. Legen kom inn, han var trett og dyster. Jeg er redd for at jeg bringer dårlige nyheter, sa han og så på de engstelige ansiktene. Det eneste håp som er tilbake for pasienten på dette tidspunkt er en hjernetransplantasjon. Det er en vanskelig og risikabel prosess, og dere må selv betale for hjernen. De pårørende satt stille og tenkte over saken. Etter en stund var det en som spurte: OK, hvor mye koster en hjerne? Kr for en mannehjerne og kr for en kvinnehjerne, svarte legen. Stemningen ble litt pinlig. Mennene i rommet prøvde ikke å smile, unngikk øyekontakt med kvinnene, men satt med et tilfreds uttrykk i ansiktet. Men en av mennene var ute av stand til å styre sin nysgjerrighet og spurte om det alle ønsket å spørre om: Hvorfor er en manns hjerne så mye dyrere? Legen smilte av den enkle mannens undring og sa: Kr er en standard pris for en manns hjerne. Når det gjelder kvinners hjerner er vi nødt til å sette ned prisen fordi de har vært i bruk. 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG Boreavdelingen HÅLOGALANDSBRUA Sted: Narvik Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Nord, Midtre Troms distriktskontor Tid: Prosjektleder: Torgeir Øksne Ingvild Bakka, avisen Ryfylke. Fra arbeidene ved Hålogalandsbrua. Boremaskin er montert oppå et stillas som står på en flåte. Båten i bakgrunnen støtter arbeidet. Det planlegges ny bru over Rombakfjorden og E6 vil dermed bli km kortere. For å kartlegge fjellkvaliteten ble B-avdelingen bedt om å kjernebore på begge sider av fjorden der brofundamentene antas å bli plassert. I alt ble det boret 5 hull, det lengste var 42 m, diameter 56 mm, og samlet lengde for alle hullene var ca. 140 m. Jobben gikk greit og var ferdig i løpet av 22 dager. De var fantastisk heldige med været, havblikk i 3 uker. Men to lokale forhold skapte litt problemer. På Narvik-siden påtraff de et skipsvrak fra krigens dager og borepunktet måtte flyttes. På Øyjordsiden lå høyspentledningene ikke helt i henhold til kartet og borepunktet måtte flyttes. Det spesielle ved denne jobben var at de boret fra 30 m vanndyp. Gjennom en føring ble det ført sjaktborerør ned til bunnen. Føringen bidro til å holde rørene i ro, selv om flåten beveget seg i takt med flo og fjære eller bølger. Det første røret hadde en spesiell utforming med bl.a. to pigger nederst for å få feste. Boremaskinen ble satt oppå et stillas som var montert på en flåte. Kjerneboringen ble utført gjennom sjaktborerørene. Ideen til dette noe spesielle fundamentet kom fra Ola Holstad og Torgeir Øksne, mens Andreas Lien designet sjaktborerørene gjennom føringen. En undervannsbåt sjekket at alt under vann fungerte. Alt arbeid ble støttet av en båt. Båten hadde hvilerom for mannskapet og matservering. Båten og flåten ble leid av Seløy, en lokal sjø og landentreprenør, som gjorde en utmerket jobb. Geologer fra NGI var til stede hele tiden. Jobben hadde en lang planleggingsperiode, men alt fungerte som planlagt under selve gjennomføringen. Ola Holstad og Frøyne Jørgensen avlastet hverandre som borebas, og med seg hadde de John Petter Stangnes. ISTJØDNA Sted: Saudafjellet Oppdragsgiver: Aktieselskapet Saudafaldene Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Boring av en 422 m lang sjakt, diameter 1060 mm. Vannet fra et lite fjellvann i Røldalsfjellene Istjødna 1276 moh, skal ledes ned i Nedre Sandvatnet som ligger på 1017 m. Dette for å utnytte høydemeterne bedre og få større utnyttelse av kraftstasjonene. Fagarbeidere på prosjektet har vært: Reinhard Miglavs, Tor Aril Skogheim, Magnar Eikeland og Leif G. Pedersen. Se egen artikkel om prosjekt annet sted i ESposten. Fra anlegget på Istjødna. Fra venstre: Tor Arild Skogheim (ES), oppdragsgivers prosjektleder Helge S. Nilsen og Leif G. Pedersen (ES). NORRA LÄNKEN Sted: Norrtull, Sverige Oppdragsgiver: PEAB Sverige Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth/Torleiv Johannessen Et nytt trafikksystem i flere nivåer under bakken er under bygging i Stockholm. En rekke ledninger og kabler i grunnen måtte legges om. B-avd. hadde fått i oppdrag å bore to korte sjakter, en på 12 m og en på 35 m, en til vann og avløp, og en for kabler. Avdelingen var også ansvarlig for boring av injeksjonshull og injisering, men satte bort dette arbeidet til to lokale underentreprenører. Fagarbeidere fra ES var: Rolf Valestrand og Jan Gunvaldjord. DAM HARTEVANN Sted: Bykle kommune Oppdragsgiver: CM Consulting AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim En gammel tømmerkassedam bygget ca Dammen er fylt med sprengstein og har en frontal tetningsplate av betong. Problemet var at støttefyllingen ble for lett, den hadde for høy porøsitet. Man var ikke sikker på hvordan dette skulle løses og valgte derfor å gjøre en test på en del av dammen. Stålrør ble boret noen meter inn i fyllingen. Injeksjonsmasse ble så pumpet inn i rørene, deretter ble rørene trukket ut igjen. Løsningen har vist seg å fungere meget bra, og neste år vil resten av dammen bli utbedret med denne løsningen. Noe av arbeidet er utført av UE under Harald Solheims ledelse, i tillegg har Tor Arild Skogheim vært med på prosjektet. ANKERSKOGEN Sted: Hamar Oppdragsgiver: Løvlien Georåd AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Kjerneboret et hull, lengde 170 m, under Ankerskogen svømmehall fordi man planlegger en utvidelse av hallen. En ren undersøkelsesboring for kartlegging av bergartstyper. Sjekket spesielt forekomsten av Alunskifer, som var observert tidligere i området. Oppdragsgiver hadde etablert en fin boregrop som fungerte bra. Fagarbeiderne, Frøyne Jørgensen og Geir Langen var innlosjert på Bellevue Pensjonat mens jobben pågikk. HOPSELVA KRAFTVERK Sted: Fusa kommune, Hordaland Oppdragsgiver: Sunnhordland Kraftlag AS Tid: Kontraktssum: 3,8 mill.kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bygging av nytt kraftverk. ES hadde sin første befaring på stedet for 4 år siden. Siden den gang har prosjektet fått ny oppdragsgiver. B-avd. skal bore et hull 375 m langt hull med et fall på 4 %. Pilothullet har en diameter på 280 mm, skal rømmes opp til 1,6 m. Selve kraftverket skal ligge nede ved sjøen. Fra utløpet av borehull og ned til sjøen skal vannet gå i en nedgravd rørgate. Fra punktet hvor boringen starter og ned til sjøen er det et fall på 180 m. Sigmund Eide, Geir Langen og Knut Magne Olsen er fagarbeiderne på prosjektet. Boremaskinen de benytter er en Rhino 600. Fundamenteringsavdelingen STORO KJØPESENTER Sted: Oslo Oppdragsgiver: Øie AS Tid: Kontraktssum: 16 mill.kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Utvidelse av kjøpesenter med bl.a. to nivåer under bakken med parkeringsplasser. Nivåene over bakken skal benyttes til enda flere butikker og et 3 Fra boreplassen ved Hopselva Kraftverk utenfor Bergen. 16 posten posten 17

10 NYE OPPDRAG ABI riggen i aksjon ved Storo kjøpesenter, Oslo. lite parkanlegg. F-avd. utførte spunt og stagarbeider, og når tomten var ferdig utgravd ble det boret og satt stålkjernepeler. Rune Alfsen, Per Hanis, Jimmi Alriksson, Erik Tvedt, Runar Hanes, Tom Runar Hanes og Thomas Gjærum var fagarbeiderne på prosjektet. TJUVHOLMEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: medio november 08 Kontraktssum: 2,8 mill.kr Prosjektleder: Hallvard Sindre Anleggsleder: Egil Dahl Bas: Harald Olsen Forankring av skipspåkjørselsbarriere ved hjelp av 8 skrå, 45º, 200 mm stålkjernepeler gjennom løsmasser og videre ned i 13 m lange forankringshull i fjell. Lang levetid, ca. 300 år, er kravet. Derfor dobbel korrosjonsbeskyttelse av stålkjernen. Inni foringsrøret er det montert et plastrør, stålkjernen senkes ned i plastrøret, etterpå støpes røret igjen med sementmørtel. Rørene er 50 m lange på det lengste, de monteres i to lengder som holdes sammen med en kombinasjon av gjenget og sveiset skjøt. Løfteoperasjonene er voldsomme og har stor fokus med egen sikker jobbanalyse. Å bore helt rette borehull har vært en stor Fra anlegget vårt på Tjuvholmen, Oslo. utfordring. Dag Dalen har boret så nøyaktig som mulig, og ved prøving av to rør fungerte hullene meget bra. F-avdelingen ble koblet inn i prosjektet allerede på planlegningsstadiet. Spennende å se om valgt løsning fungerer optimalt. Fagarbeidere på prosjektet har vært: Dag Dalen, Youssef Zedan, Hans Martin Hansen, Per Almløv og Jan Rune Haugli. HOFFSVEIEN 4 Sted: Skøyen, Oslo Oppdragsgiver: AF Skandinavia AS Tid: Kontraktssum: ca. 20 mill.kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Alf Aurland Fundamentering for nytt kontorbygg. Slo svevespunt rundt byggegrop. Monterte puter og lange, innvendige rørstivere. Tomten ble så gravd ut. Fra utstøpt magerbetongplate skal det så bores m stålkjernepeler. Mange fagarbeidere har vært innom prosjektet, og flere kommer til senere. Nevnes kan: Egil Arntsen, Jan Oskar Frigård, Jimmi Alriksson, Geir Olsen, Thomas Hansen, Kenny Håkansson, Brede Lunden, Jan Rune Haugli og Erik Tvedt. KARL JOHANSGATE 37 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Aktiv Bygg AS Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Egil Dahl Kinesisk restaurant i kjøpesenteret Paleet i Oslo ble bygget om til en sportsbutikk. Ny heis var påkrevet, og Fundamenteringsavdelingen stilte opp med sin minirigg og boret fire stålkjernepeler til heissjakten. Fag arbeidere på jobben var Ørjan Ausland og Jan Rune Haugli. AULESTAD Sted: Follebu, Østre Gausdal Oppdragsgiver: Maihaugen Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Egil Dahl Et oppdrag i forbindelse med restaureringen av Bjørnstjerne Bjørnsons verneverdige gård på Aulestad i Østre Gausdal. Den gamle stallen har fuktskader i gulv og nedre del av tømmerveggene. Nå skal bygningen stabiliseres ved refundamentering og bygges om til et lite grendehus og benyttes til kulturformål. Bygningen har fått navnet Folkestua. Stallen var heist opp på bjelker da ES startet arbeidene. 50 borede rør ble satt ned i bakken, ca. 8 m ned til morene. Gyste opp inni røret og monterte deretter 32 mm stål med plate på toppen. Deretter ble det støpt ny såle, men det arbeidet ble utført av en annen entreprenør. Arbeidene måtte utføres med stor forsiktighet, særlig med tanke på brann, bygningen var skjør og gammel. På prosjektet jobbet: Thomas Gjærum, Per Almløv og Hans Martin Hansen. KONGSVINGER KRAFTVERK Sted: Svartfossen, Kongsvinger Oppdragsgiver: Skanska Tid: Prosjektleder: Hallvard Sindre Anleggsleder: Rolf Holtmon Forankring av en gammel fisketrapp som lå midt ute i Glomma. Trappen skulle inngå i en ny konstruksjon ifm. utbygging av kraftverket. Trappens forankring måtte forsterkes for at den skulle tåle motvekten til den nye konstruksjonen. Boreplassen var trang, gutta sto oppå selve trappen og boret, kun en liten maskin kunne benyttes. Redningsvester måtte være på hele tiden. Ved boring gjennom den gamle konstruksjonen støtte de på en del jern, det slet sterkt på utstyret. En borekrone ble ødelagt i tillegg til et rørbrudd. Alt gikk greit helt til stagene skulle spennes mot bjelkene som ble lagt over trappen. Restaurering av stallen på gården til Bjørnstjerne Bjørnson. F-avd. refundamenterte bygningen. Dimensjonen på stagene var blitt forstørret underveis, bjelkene tålte ikke presset, og oppspenningen måtte avbrytes. En annen konstruksjon måtte velges for å endre trykket på bjelkene. Da fungerte forankringen som forventet. På dette prosjektet jobbet Thomas Gjærum, Hans Martin Hansen, Orlando Tello og Torben Grindal. RYEN VERKSTED Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Egil Dahl Jobben gikk ut på å lage fundament for svingkrans (snubrett) for trikken. Tilsvarende jobb utført tidligere for trikkestallen på Storo. På grunn av godt utført arbeid på Storo ble vi kontaktet igjen. Stålkjernepeler ble boret til fjell, og liten spuntgrop spuntet. Innvendige arbeider, og for en gangs skyld var takhøyden normal. Mannskap på denne jobben var Thomas Gjærum, Erik Valen og Per Almløv. TOYOTA BILSENTER Sted: Økern, Oslo Oppdragsgiver: Aspelin Ramm Eiendom AS Tid: Kontraktssum: 9 mill.kr Prosjektleder: Dag Haug Utvidelse av bilsenter, salg og verksted under samme tak. Fundamenteringsarbeidene besto blant annet av m3 spunt, boring og setting av m stålkjernepeler og m betongpeler. Grei og problemfri jobb utført av Kenneth Håkansson, Geir Olsen, Egil Arntsen og Jan Oskar Frigård. ULVEN SINSEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: NCC Tid: Kontraktssum: 16,5 mill.kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Rolf Holtmon Et stort veiprosjekt i forbindelse med utbedring av Store Ringvei (Ring 3). Prosjekter har mange elementer, og er delt opp i mange entrepriser med flere hovedentreprenører og underentreprenører. ES del av prosjektet omfatter spunting av større spuntgrop, ca m2 spunt. Spunten slås i flere etapper. Kalkstabilisering av gropen utføres så av annen entreprenør. Deretter kommer ES tilbake for innvendig avstivning av spunten med bl.a. 200 stag til fjell. Deretter skal det slås 4 stålrørspeler for en bro på Alnabanen. Flere broer skal bygges og ES har fått i oppdrag å slå 32 stk., 1200 lm, stålkjernepeler og 50 stk., 350 lm, betongpeler, dette er foreløpig ikke tidsbestemt. Fagarbeidere fra ES vil variere alt etter hvilke oppgaver som skal løses, men 3 18 posten posten 19

11 NYE OPPDRAG PORTRETTET så langt har det vært: Rune Alfsen, Per Hanis, Kenneth Håkansson, Hans Martin Hansen, Egil Arntsen og Geir Olsen. Anleggsleder fra NCC er Trond Storm-Hansen, tidligere leder av fundamenteringsavdelingen i ES. BÆRUMSVEIEN 136C Sted: Jarmyra, Jar i Bærum Oppdragsgiver: Topaas & Haug Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Fundamentering for en stor dobbel garasje. Gammel garasje revet. Sto oppå det gamle fundamentet og boret. Flytende grunn i området krevde fire stålkjernepeler for å forankre den nye garasjen. Arbeidet ble utført av Dag Dalen og Youssef Zedan. Rehabiliteringsavdelingen VÆRLEBRYGGEN Sted: Moss Oppdragsgiver: Moss Havn Tid: medio juli medio des. 08 Kontraktssum: 7,2 mill.kr Prosjektleder: Svein Erik Ajer Formann: Nils Olav Grandalen / Ivar Solberg Rehabilitering av kai. Oppdraget gikk ut på å fjerne dårlig betong på 30 dragere pluss et dekke ved hjelp av vannmeisling. Når skadene er utbedret med betong skal katodisk beskyttelse monteres før det legges et nytt komplett lag med betong. Dessverre er jobben flere uker forsinket. Ekstrem høy vannstand og mye vind i Oslofjorden, storm ved minst en anledning, har skapt store problemer for utførelsen. Hele stillaset raste ned en gang, dykkere måtte engasjeres for å plukke det opp igjen. På grunn av mye vind er det stadig problemer med å holde arbeidsplattformen på plass. Dette gir lav produksjon og uforutsette utgifter. Faste fagarbeidere på prosjektet har vært: Tommy Bjørkmann og Nils Olav Grandalen. I tillegg har Morten Øverbø, Sigtryggur Benediktsson og Petter Halvorsen trådt til med vannmeisling når det har vært behov. De som jobber der må bare berømmes for sitt stå-på-humør så langt. PUSNES DEL II Sted: Arendal Oppdragsgiver: Aker Pusnes Tid: medio nov. 08 Kontraktssum: 3,2 mill.kr Prosjektleder: Tore Thorsheim Anleggsleder: Knut Thorsheim Rehabilitering og montering av katodisk anlegg på kaien til Aker Pusnes. Totalt 680 m2 kaiareal. Jobben har gått i henhold til tidsskjema, men ble overlevert før fristen. Parallelt med denne jobben utførte de også rehabilitering av to mindre broer i området. Den ene i Risør og den andre i Arendal. Gutta jobbet 12-9 ordning. Prosjektet hadde god bemanning som gav rom for ekstra oppgaver. I tillegg ble maskinene maksimalt utnyttet. Fagarbeidere på dette prosjektet har vært Tomas Stoltz, Halvor Solberg, Didrik Herlofson, og Rolandas Samuolis pluss en prosjektansatt ved navn Marek Adam Sowizdzal. Det har også vært tre innleide fra firmaet Bemanning og Bygg. Dette er arbeidere som vi tidligere har benyttet på Follafoss og på Kolsåsbanen. STAVANGER KONSERTHUS Sted: Stavanger Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 21 mill.kr Prosjektleder: Tore Thorsheim Anleggsleder: Knut Thorsheim i samarbeid med Ivar Solberg R-avd. er UE for Skanska Bro og Marine. Jobben omfatter av rehabilitering av eldre kai, den gamle utenriksterminalen i Stavanger, samt montering av katodisk anlegg både på betongdelen og på cellespunten. Det katodiske designet har vært en utfordring både mht kompleksitet og krav til levetid. Nytt konserthuset skal senere bygges på dette arealet. Så langt har samarbeidet med Skanska vært nært og tett, og avdelingen har tro på at det skal vedvare gjennom hele prosjektet. Mannskap ikke tatt ut i skrivende stund. Sikringsavdelingen WAPRO RINGVEI VEST Sted: Bergen Oppdragsgiver: Mesta AS Tid: Kontraktssum: ca. 4,5 mill.kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Brannsikring av alternativ til PEskum, totalt m2. Et eget system utviklet av Mesta. Frode Skoglund og Helge Knutsen utfører sprøytingen. RV45 GILJAJUVET Sted: Gjesdal, Rogaland Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: ca. 2 mill.kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Vi er underentreprenør for Skanska, som igjen er underentreprenør for Risa Rock. For ES er det et rent utleieprosjekt, vi leier ut fagarbeider, Birger Omland, og en sprøyterigg. Jobben omfatter både fjell- og brannsikring. ÅLESUND TUNNELENE Sted: Ellingsøy Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: ca. 10 mill.kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Stabilitetssikring av havarinisjer i eksisterende tunneler i Ålesund. I tillegg utføres brannsikring av PEmembran med m2 sprøytebetong. Fagarbeider på prosjektet er Helge Knutsen. MARIENBORGTUNNELEN Sted: Trondheim Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 7,7 mill.kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Stabilitetssikring av ny tunnel, en videreføring av Steinberget II, ca m3 sprøytebetong. Utfører også brannsikring, ca m2. Tunnelen ligger i tettbebygd strøk, støybegrensninger etter kl Svein Haugli startet opp prosjektet, flere sprøyteoperatører kommer til etter hvert. Mekker med et stort hjerte Valget denne gangen falt på en operatør ansatt i Sprøytebetongavdelingen siden Fleksibel og lojal, stødig og omgjengelig, litt over gjennomsnittet interessert i store biler, alt som durer og går er helt topp. Får han skru litt i tillegg får han en god dag. Roger Høgli (43) er navnet. Født, oppvokst og bosatt midt inne i skauen ved Gullverket på Eidsvoll. Her kan han breie seg litt utover tomtegrensen, for Roger trenger en del plass, han er nemlig en lidenskapelig samler av militærbiler og militæreffekter fra siste verdenskrig. Han har samlet siden han var år. Beholdningen teller nå 10 militærbiler, diverse uniformer og hjelmer, pluss en hel del andre effekter. For å lagre tekstiler o.l. på en forsvarlig måte har han gått til anskaffelse av en container med oppvarmingsmuligheter. I tillegg leier han egen tomt for de største samleobjektene. Noen bekjente påstår at han har så mye utstyr at han kan føre en krig alene. Alt kan ikke stå rundt hushjørnene hjemme, det kan bli for mye av det gode noen ganger for en ektefelle som kanskje har litt andre interesser. Interessen for sprøytebetong våkner Sommeren 1978 var Mjøsaaksjonen i full gang, alle møkkakjellerne rundt Mjøsa skulle tettes for å redusere forurensningen av Mjøsa. Faren, onkelen og et søskenbarn jobbet i Furuholmen, Roger fikk være med dem på jobb denne sommeren. De drev med betongsprøyting av møkkakjellere. Arbeidet ble utført med håndsprøyte, sprøyteroboter var nokså uvanlig i de dager. Roger ble tent, dette ville han drive med. Men nei, det gikk ikke, kravet var 18 år og sertifikat i klasse II. Roger måtte tilbake til skolebenken. Neste sommer var det slutt, Roger Høgli sluttet skolen som 15-åring. Han var så skoletrett at det nyttet ikke å fortsette. Skolen var behjelpelig med å skaffe arbeid. Ikke så mye å velge i for en ungdom som ikke skulle dra så langt hjemmefra. Drømmen var å kjøre skogsmaskiner, men han var ikke gammel nok til det heller. Han Har du sett de nyeste riggene? Kan ikke drømme om noe mer da, sa Roger Høgli. Her sitter han stolt ved rattet på den største og fineste sprøyteriggen i ES, den nye Elgen. fikk arbeid hos en slakter i nærområdet. Hos slakteren ble han i 8 år. Ble ansatt i ES Så fikk han jobb i ES. Broren hadde begynt året før, han viste hva han gikk til. De første 4-5 årene var det mye håndsprøyting, litt etter litt kom robotene og arbeidet ble fysisk lettere. Men hva er det egentlig som er så tiltrekkende ved anleggsbransjen? Jeg kan ikke tenke meg å jobbe innendørs, forteller Roger, å være ute er best. Miljøet og arbeidsoppgavene på anleggene kan ikke sammenlignes med ensformig fabrikkarbeid. Det er trivelig å jobbe på anlegg. Men får du utnyttet dine evner og ferdigheter i nåværende stilling? Ja, jeg har ingen andre fremtidsdrømmer innen arbeidslivet, sier Roger fornøyd. Har du forresten sett de nyeste riggene? Kan ikke drømme om noe mer da, skjønner du. Sønnen min har allerede vært med og sprøytet med Elgen den aller nyeste riggen, og den er bare helt topp. Sønnen går i farens fotspor At sønnen Roy (18) går i farens fotspor har vi alt registrert. Så snart det er skoleferie er han på jobb i ES. Slik har det vært i flere år. Han har vært med å skru og mekke på biler før han kunne gå, ikke rart at interessen går i retning av biler av alle slag og anleggsmaskiner, og da sprøyterigger spesielt. For tiden utdanner Roy seg til anleggsreparatør, vi kommer sikkert til å se mer til han i fremtiden. Fleksibel og lojal Roger jobber til alle døgnets tider, det vil si han tar alle typer skift. Det 3 20 posten posten 21

12 skal ikke stå på han om oppdragsgiver krever jobb utført på et ugunstig tidspunkt. Litt trasig er det at døgnet blir så oppstykket og vanskelig å planlegge, men kona og barna har vendt seg til det, tror han. Men hvordan fungerer samarbeidet i avdelingen? Veldig bra, forteller Roger, jeg har ingen problemer med det. Vi er ikke så mange, kontakten blir bedre når vi er få. Det er hektisk til sine tider, alt går ikke på skinner bestandig, men jeg har vendt meg til det og reagerer ikke så sterkt lenger om lydnivået stiger på kontoret. På spørsmål om han savnet noe, så var det slettes ingenting, men han setter pris på faglige og sosiale sammenkomster. Det er hyggelig å treffe de andre sprøyteoperatørene, vi jobber mye hver for oss, så samlinger setter jeg pris på. Har du fått noen tilbakemeldinger på hvordan ES oppfattes i anleggsbransjen? Det jeg hører er stort sett bare positivt. Vi stiller opp når vi skal. Det er ikke så mange som stiller med reparatører midt på natten eller sender ut nytt utstyr i ekspressfart når ting stopper opp. Det gjør nemlig vi, forteller en stolt Roger Høgli. Og ingen kan betvile at det er kvalitet over arbeidet han utfører, redelig og punktlig som han er. Man sitter igjen med et inntrykk av at ES står hans hjerte nær. Har det godt i ES Jeg trives kjempebra, forteller Roger videre. Har pratet med operatører som har sluttet for å prøve andre entreprenører, men innen samme aktivitet. De vil tilbake til ES. Lønningene er gjengs, men jeg tror det er mye med hvordan avdelingen ledes og ånden i avdelingen. Jeg synes jeg har det godt i ES og i avdelingen, så her har jeg tenkt å bli. Men alt er ikke bare rosenrødt. Det hender jeg blir forbannet noen ganger, særlig når jeg står og kludrer alene midt på natta. Heldigvis går det fort over. Så haster Roger videre til sine oppgaver, men lover ESposten et bilde bare Elgen kommer til Rud. Elgen er det gjeveste innen sprøyterigger for tiden, mange nye finesser å sette seg inn i for en som er hekta på store maskiner og biler. Ann K. GRENSERITTET Det første rittet sykkelgruppen deltok i i år var Grenserittet 2. august. Det er et 80 km langt ritt som går fra Strømstad til Fredriksten Festning i Halden. Løypa går mye på grus med terrengpartier innimellom. Det var lett regn denne dagen, og løypa ble ganske våt og sykkelføre trådt. De som stilte til start: Morten Berner Kari Bye Olav Gjerskvål John Petter Holtmon Dag Haug Magnus Langlien Kay Grøtta og Bjørn Kristoffersen var også påmeldt, men av grunner som ikke er kjent uteble de. De andre gjennomførte foruten Kari som fikk tekniske problemer med sykkelen. John Petter kjørt meget bra og fikk en fin tid som gav han en god seeding til Birkebeinerrittet. DRAMMENSRITTET Neste ritt var Drammensrittet 16. august. Dag Haug, Magnus Langlien og Kay Grøtta stilte til start, totalt deltok 850 syklister, som er ny rekord. Rittets lengde var 65 km, med stort innslag av terreng. Mange betraktet rittet som en generalprøve til Birken. Magnus kjørte kjempebra, og fikk dermed en bra seeding til Birkebeinerrittet. Fint vær og bra forhold. Resultater til ES deltakerne: Dag Haug 2,49 Magnus Langlien 3,06 Kay Grøtta 3,50 Koselig pølsefest hos Magnus etter rittet. BIRKEBEINERRITTET Forberedelser Birkebeinerrittet er årets høydepunkt for syklistene våre, det har vært hovedmålet for treningen det siste året. Det har vært felles spinningtimer i den mørke årstiden, ellers utendørs trening med korte og lange felles turer. Den siste tiden satset de på intervalltrening for å spisse formen litt ekstra fram til rittdagen. Utstyr har vært et tema i år som i fjor. Sykler innkjøpt til fjorårets ritt var ikke bra nok for alle i år, så noen lot seg friste til å investere i nye, kostbare sykler. Men selv ikke alle nyinnkjøpte sykler holdt mål, dekk måtte skiftes. Dekk og slange har vært et hyppig tema. Det har vært veiing, måling og testing. Problemstillingen dekk og slange kontra dekk og guffe har også vært tema. Våre to fremste syklister, Dag og Magnus, har valgt dekk og lateksguffe i stedet for slange. Dette skal gi lavere vekt og bedre rulleegenskaper. Her har det tydeligvis gått på grammene løs. Men hva med syklistenes egen vekt, er den vurdert? Hadde jo blitt langt billigere og enklere å gå ned litt, og da tenker vi kilo og ikke gram. Man kan undres. Fokus har også vært rettet mot ernæring. Rikelig med proteiner etter hver trening. I uken før Birken måtte væskelagre fylles, og det ble spist mat rik på karbohydrater for å få glukoselagrene opp på maksimum. Det er mye å tenke på! De halv-proffe Blant de mest iherdige syklistene i ES, de halv-proffe, valgte vi ut Kay Grøtta (51) og Magnus Langlien (35) for å høre hvordan det sto til sånn like oppunder dagen. Kay, hvordan står det til med formen, når det toppen i rette øyeblikk? Ja, det tror jeg. Hva er det som motiverer deg til å stå på? Det er et enkelt svar på det, jeg ønsker å holde meg i form, og kjenne gleden ved å trene sammen med arbeidskollegaer. Målet i år er å sykle like bra som i fjor selv om jeg er blitt et år eldre. Når en har passert 50 år skal en være fornøyd om prestasjonen er like bra som året før. I tillegg vil jeg si at trening gjør meg bedre forbredt til å takle en travel hverdag, arbeidsmessig. Det er i hvert fall ikke skadelig å være i god form. Det har vært fokus på antall mil på sykkel, Hvor mange mil har du i år: Je, veit itte, hakke peiling! Kommer du til å fortsette å trene? Ja, det tror jeg. Birkebeinerrittet er en del av Birkebeinertrippelen. Tre uker etter rittet er det tredje og siste Det er godt å få litt kos når man har syklet veldig langt og er trett og sliten. Grete Storhamar tar vel imot Bjørn Kristoffersen når han kommer i mål på Birkebeinerrittet. del, løping 23 km i terreng, start på Sjusjøen og mål på Lillehammer. Så trening må jeg bare fortsette med, nye utfordringer kommer. Hvordan er formen, Magnus? Tror den er i rute. Jeg har ikke fått trent slik jeg egentlig hadde tenkt, jeg har små barn som forplikter, jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Har fått kjørt et ekstra ritt i år, Drammensrittet, det var en del av treningsopplegget mitt. For å spare litt tid har jeg syklet litt til og fra jobben, Drammen/ Rud det er 3,5 mil hver vei. Men, uansett sykkelstrening tar mye tid, det må vi bare innse. Hva er det som gjør at du holder motivasjon? Birkebeinerrittet er det store målet. I år er jeg også med Birkebeinertrippelen, det holder meg i gang hele året. Det ble mange ekstra skiturer i vinter som jeg aldri ellers hadde gått, 10º C, tett snøvær og mørkt, hodelykt måtte til. Møtte ikke mange mennesker på de turene. Moro å trene sammen med kollegaer, i tillegg er det motiverende. Har du latt deg påvirke av utstyrshysteriet? Litt kanskje, har ny sykkel i år, den tredje, fjorårets sykkel er solgt. Denne er lettere og riktigere størrelse. Har ikke talt gram når det gjelder utstyr for øvrig, og matchvekten er som i fjor, litt mindre fett og litt mer muskler. Hva med maten, spiser du etter en spesiell diett? Ikke noe spesielt, har tro på å spise det jeg pleier, vanlig sunn mat, med et par utskeielser. Under selve rittet spiser jeg bananer, energisjokolade og litt energigel mot sluttet. Har med 1 1/2 liter væske, sykkelen har to flaskeholdere. De siste dagene før rittet drikker jeg Farris, det skal være bra å få i seg litt salter også. Under rittet må jeg drikke ca. en liter i timen for å holde oppe væskebalansen. Gleder meg til å få det overstått, er spent. Deilig følelse å fullføre rittet. Målet er å slå tiden jeg fikk i fjor, Håper jeg klarer å ta merke. Merketiden varier fra år til år. Merketiden regnes ut ved å ta gjennomsnittstiden til de fem første i hver klasse som kommer i mål + 20 %. Så snart årets merketid er kjent slås den opp på et av passeringspunktene. Mosjonistene Noen dager før dagen ble stemningen hos mosjonistene, Kari Bye (32) og Olav Gjerskvål (61) loddet. Ser du frem til dagen for rittet, Kari? Å, jeg skulle ha vært bedre trent, dagen kom litt brått på meg i år, sier Kari Bye. Men jeg gleder meg veldig selv om det blir et kjempeslit. I to år har det vært et stort mål for meg å fullføre dette rittet, nå må jeg klare det. Innerst inne vet jeg at å presse meg selv gjør godt, jeg blir veldig fornøyd etterpå. Hvordan har du trent? Jeg har vært med på spinning og fellestreningene på tirsdager. I tillegg har jeg syklet noen ganger sammen med Olav Gjerskvål og noen ganger for meg selv. Til sammen har jeg vel ca. 50 mil på sykkel i år. Kjenner at jeg er blitt sterkere i lårene, bakkene går lettere nå. Hvordan er formen, Olav? Akkurat i dag er jeg litt tung, var på byen i går kveld, vi hadde avskjedsmiddag for Tore Lunde på lageret. Men jeg tok det ganske pent, var hjemme kl posten posten 23

13 Hvordan har du trent? Jeg satte meg høyere mål enn det jeg har gjennomført og det skyldes ene og alene slapphet fra min side, forteller Olav. Jeg har det for godt hjemme, godstolen og flatskjermen blir for fristende. Kunne ønske at Birkebeinerrittet kom før sommerferien, i midten av juni f.eks. Det blir dårlig med trening i sommerferien, føler jeg blir usosial når jeg trener da. Jeg har vært med på fellestreningene, men noen langturer har det ikke blitt. Har tatt noen småturer på egenhånd, men det har ikke vært noe system på det. Km-telleren har jeg mistet, så jeg vet ikke hvor mange mil det har blitt på sykkelen. Vil tippe I tankene forberedte jeg flere skippertak etter ferien, men gjennomføringen har det vært dårlig med. Målet for meg i år er å gjennomføre rittet, og jeg gleder meg til å få det overstått. Tenker du noe på kosthold? Nei, det tenker jeg ikke på i det hele tatt. Spiser næringsrik mat, så det får holde. Kommer du til å trene videre etter Birken? Ja, det tror jeg. Må vedlikeholde det jeg har opparbeidet så langt. Det er inspirerende å trene sammen med andre, jeg hadde aldri kommet så godt i gang hadde jeg vært helt alene. Rittdagen 30. august var dagen for Birkebeinerrittet. Stor bil og tilhenger ble leid inn for transport av våre deltakere. Av totalt 12 påmeldte stilte 10 på startstreken, og det var kun en person som ikke kom til mål. Resultatene for våre deltakere ble: Dag Haug 3.03* 3.09* Magnus Langlien 3.23* 3.48* Kay Grøtta 3.48* 4.07 John Petter Holtmon 4.06 Bjørn Kristoffersen Morten Berner David Brown 4.38 Olav Gjerskvål Per Hanis 6.23 Kari Bye Brutt * klarte merket Været var helt ideelt for sykkelritt. Litt sol, litt skyer, passe temperatur. Løypa var stort sett tørr og fin, kun noen våte partier innimellom. Som vanlig var det masse liv langs løypa, musikk, sang og masse folk som heiet deltakerne fremover. Tilbud om mat og drikke manglet heller ikke. Barn med norske flagg skapte 17. mai stemning. Alt dette virket motiverende på de som slet seg frem i løypa. ES sin mest engasjerte supporter Grete Storhamar var som vanlig tidlig på plass i målområdet med blokk, blyant, hjemmelaget sjokoladekake og mange gode klemmer. Mellomtidene tikket inn på hennes mobiltelefon etter hvert som deltakerne passerte registreringspunktene, noe hun ivrig formidlet videre til andre interesserte. Hvordan gikk det med den enkelte? Jeg er veldig godt fornøyd med min egen innsats, svarer Kay Grøtta. Jeg forbedret meg med 19 min. i forhold til i fjor og det mer enn innfrir det mål jeg hadde satt meg. Forholdene var meget gunstige i år, vindstille og ideell tempertur. Gjennomføringen av arrangementet er også veldig bra, det imponerer meg virkelig. Kay Grøtta har i år vært med i et halvvitenskapelig eksperiment om kostholdets effekt på utholdenhet under ekstreme påkjenninger og forhold. Eksperimentet ble kalt Klare Merket 2008 og det var Läntmannen AXA som sto bak. De ønsket å samle noen deltakere som hittil ikke hadde klart merket og gi dem råd og veiledning om kosthold i forhold til trening og gjennomføring slik at de klarte merket. 15 prøvekaniner ble valgt ut blant de påmeldte til årets Birkebeinerritt, en av dem var Kay. Gjennom prosjektet fikk han økt kunnskap om hvor viktig kostholdet er, og hvordan mat og drikke har innvirkning på prestasjonene. I de tre siste månedene før rittet fikk han personlig oppfølging av en ernæringsfysiolog som hjalp han med en individuelt tilpasset kostholdsplan. Slik lærte han mer om hva og når han burde spise og drikke i forhold til trening og gjennomføring av rittet. Det gikk kjempebra, jeg er strålende fornøyd, forteller Magnus Langlien. Det var gøy å sykle, alt fungerte, følte meg aldri helt tom. Tror jeg kommer til å delta flere ganger. Vel gjennomført ritt! Fornøyde deltakere i Birkebeinerrittet utveksler erfaringer i målområdet. Fra venstre: Bjørn Kristoffersen, Magnus Langlien og Olav Gjerskvål. Den mest engasjerte supporter i ES, Grete Storhamar. Her noteres mellomtidene som tikker fortløpende inn på mobiltelefonen hennes. Akkurat trippelen kommer jeg til å vurdere nest år, det tar mye tid. Det gikk helt ræva, forteller Kari Bye, som dessverre valgte å bryte etter neste fire timers innsats. Men jeg er likevel fornøyd med det jeg klarte. Løypa var tøffere enn forventet. Men det var en utrolig folkefest, og det er moro å ha opplevd det. Rittet gav ikke mersmak, neste år vil jeg heller være tilskuer. Jeg synes til gikk greit, faktisk over all forventning, sier Olav Gjerskvål. Målet mitt var å komme under 6 timer og det klarte jeg. Jeg tok det pent, kjente på kroppen hva den tålte, så det begrenser seg selv. Stoppet til og med og spiste matpakken min. Stort sett tørt og fast dekke som var OK å sykle på. Siste øvelse i trippelen, 23 km terrengløp, ble gjennomført lørdag 20. september. Alle deltakere fra ES fullførte. Alle fire var meget plaget av ømme muskler den påfølgende mandag, gangelaget var merkelig og virket ganske smertefullt for enkelte, å gå i trapper var spesielt plagsomt. Slik ble tidene: Navn deltaker Tid løp Tid samlet Dag Haug Magnus Langlien Kay Grøtta David Brown Tid samlet = 3 øvelser (Renn, ritt og løp) Og med det er Birken 2008 avsluttet. ØVRIGE AKTIVITETER Generelt Kay Grøtta har tatt på seg vervet som styreleder i bedriftsidrettslaget, mens Morten Berner fungerer som regnskapssjef. Regnskap og budsjett må fremlegges når det skal søkes om økonomisk støtte. Inneværende års budsjett er på kr Bedriftsidrettslaget dekker startkontingenter ved deltakelse i forskjellige konkurranser. I tillegg dekkes også inntil kr pr. ansatt av medlemskapsavgift ved treningssentra. I hovedtrekk er det dette vi satser på foreløpig. Hvordan stimulere flere ansatte til å delta på aktivitetene, har dere noen konkrete planer? Vi hadde håpet at turgruppa var den aktiviteten som ville engasjere folk flest på alle nivåer, men gruppa er ikke kommet i gang enda. Videre har vi tenkt at Sognsvann Medsols er noe som vil fenge mange. Man går eller løper rundt Sognsvann når som helst, en eller flere runder à 3,6 km. Deltakerne er utstyrt med en brikke, denne registrerer aktiviteten. På hjemmesiden blir deltakernes resultater offentliggjort, og slik stimuleres det til konkurranse mellom deltakerne. I bedriftsidrettslaget er Sognvanns Medsols foreløpig bare på planleggingsstadiet. Sykkelgruppa Kay Grøtta er leder av gruppa. Vi har registrert at aktiviteten i gruppa har vært stor helt til Birkebeinerrittet. Hvordan har det vært etterpå? De som var med i trippelen prioriterte løping frem til løpet. Etter det har det vært en down periode. Årets sesong er på en måte over, det er naturlig med et avbrekk etter at året høydepunkt er over. Men spinningtimer kommer i gang igjen i uke 45. Invitasjon pr. SMS er sendt ut til alle ansatte. Du antydet i forrige nr. av ESposten at dere prøver å finne frem til ritt som har både en kort og en lang distanse for at flere kan bli engasjert. Har dere funnet det ideelle rittet for ES-ansatte? Pr. i dag ser det ut til at vi velger Raumerrittet. Det har flere distanser, 36, 62 og 84 km. Rittet har egen bedriftssklasse. Man kan starte enkeltvis eller danne lag. Det er et seedingritt til Birken. Start og mål på Hellerudsletta i Oslo, praktisk og greit for oss. Ski/løpegruppe I denne gruppen er det Magnus Langlien som styrer. Hva har gruppen bedrevet i høst? Fint lite, har ikke fått til noe opplegg, innrømmer Magnus. Har dere konkret jobbet med å stimulere de ansatte til aktivitet? Synes styret i bedriftsidrettslaget har gjort noe. Har gått rundt og snakket med folk for å få de med, og de tilbud vi har kommet med har vært til alle. Jeg vet faktisk ikke hvordan vi skal få aktivisert folk. Men styret bør nok prøve å være mer aktivt. Har du funnet frem til noen stafetter eller skirenn dere vil stille lag til? Jeg har lett, men ikke funnet noe enda, leter fortsatt. Må finne et tilbud som når mange og som ikke tar for mye tid å arrangere. Turgruppa En tur i uka var målet gruppas leder Kari Bye satte seg i våres. Hvordan har det gått? Har ikke kommet i gang..., men vi begynner i november. Nattevandring over Krogsskogen er midtsommersnatt var også en flott ide som ble lansert i våres, men ikke gjennomført. Kan vi håpe på sommeren 09? Ønske om å gå denne turen er der ennå, vi skal få gjort det, men det tar bare litt tid. Ann K. 24 posten posten 25

14 OPPLÆRING KURSVIRKSOMHET HMS PERSONALIA SKADER Vi har dessverre hatt ett par alvorlige uhell i det siste i tillegg til flere småskader. På anlegget vårt på Oslo S falt en bjelke ned over en gravemaskin og skadet føreren så han fikk et kutt i hodet og måtte på legevakten der det ble sydd 21 sting. Årsaken var at løftekjettingen ikke var festet til bjelken, og den falt ned på maskinen når den ble brent av. Den traff hjørnet på førerhytta der den er sterkest og slo inn vindusramma som igjen traff føreren i hodet. Hadde den truffet noen centimeter lenger inn mot midten av hytta hadde det bare vært vindusramma som hadde tatt imot og utfallet kunne blitt mye alvorligere. Det har vært total mangel på kommunikasjon mellom maskinfører, anhuker og han som kappet. På anlegget på Ulven i Oslo falt en spuntnål ned på Ulvenveien. Bare flaks gjorde at det ikke var biler på veien da det skjedde. En time senere sto det kø på veien, og hadde det skjedd da kunne det ha fått alvorlige følger. Årsaken her var at en bit av spunten, der klemma var festet, røk og spuntenålen, som ikke var sikret, falt ned og la seg ca 5-6 meter ut i veien. Den skulle vært sikret med kjetting. Å sikre gjenstander som blir løftet eller arbeidet med er helt Møte med leverandører. Fra venstre Helge Knutsen verneombud ES, Gunnar Valle produksjonsjef Unicon, Karl Erik Lund ES, Andre Fiksdal salgsleder Unicon, Jo Furunes HMS Skanska. elementært, og det må presiseres hvor viktig det er å ha fokus på dette. Vi må være oppmerksomme og kommunisere med hverandre i alle arbeids operasjoner, og spesielt når vi arbeider med maskiner og løfting. De andre sakene er småskader som klem og kuttskader der de involverte måtte til legevakten for å sy, men skadene medførte ikke fravær. Alle disse skadene kunne vært unngått med mer forsiktighet og riktig bruk av verneutstyr. SIKKERHETSUKE I uke 45 ble det arrangert sikkerhetsuke på alle avdelingene i Entreprenørservice. Hensikten med sikkerhetsuken er å fokusere på farlige forhold og målet er null skader. Alle våre aktiviteter er forbundet med risiko, og erfaringene viser at Brede Lunden Studenten Brede Lunden. ESposten ringte til den travle studenten for å høre hvordan det sto til. Hvordan går det med studiene, Brede? Det går bra, men det er slitsomt og tidkrevende. Det første halve året har vi hatt tre fag, som har medført en god del innlevering av besvarelser på nettet. Før jul skal vi ha matteprøve, da vil jeg få inntrykk av hvordan jeg har jobbet i høst. Ellers har vi hatt to samlinger, som har bestått av kun forelesninger og det blir lite fokusert på de daglige aktivitetene. Det kan fort skape farlige situasjoner. Temaet for årets sikkerhetsuke var farlige forhold mellom menneske maskin, som f.eks. oppmerksomhet ved arbeide på og rundt maskiner, og kommunikasjon mellom maskinførere og bakkemannskap. F-avdelingens anlegg på Oslo S ble besøkt. Der ble arrangert et møte med alle som arbeider på prosjektet. I tillegg ble det gått vernerunde sammen med adm.dir. Steinar Myhre og styreformann Ola Bye. Anlegget på Storo fikk besøk av avdelingsleder Halvard Sindre og Morten Berner. Ved anlegget i Hoffsveien var det møte med alle våre fagarbeidere på prosjektet og prosjektleder Dag Haug og Olav Gjerskvål. B-avdelingens prosjekt på Istjødna i Røldalsfjellene fikk besøk av Steinar Myhre og Astrid Weider Ellefsen, mens Torleiv Johannessen besøkte prosjektet på Hopselva. informasjon om nytt stoff som skal gjennomgås i gruppen og hver for oss. Jeg er kommet i gruppe sammen med tre fra Skanska DK Agder. Vi treffes en gang i måneden som oftest på en fredags kveld. Hver torsdag har gruppen telefonkonferanse, da gjennomgår vi oppgaver som vi har satt oss som mål å utføre i uken og eventuelt andre ting. Det er viktig å ha noen å prate med, det hender det er ting jeg ikke skjønner, og da er det fint å ha noen å henvende seg til. Helge Knutsen og Karl Erik Lunde med Ulven. Jan Erik Hetlebakke og Karl Erik Lunde besøkte noen av S-avdelingen prosjekter, nemlig tunnelene i Marienborg,Trondheim og Ålesundtunnellene. Der ble det fokusert på betongbilsjåførenes oppførsel og sikkerhet i tunnelen. Anleggene Assurtjern og Sandvika fikk besøk av David Brown og Hans Chr. Haakestad. Tore Thorsheim dro til Arendal og besøkte anlegget på Pusnes. Ved R-avdelingens anlegg på Kårstø har sikkerheten hatt høy fokus hele tiden. HJERTESTARTER Vi har anskaffet to hjertestartere, og grunnkurs i førstehjelp og bruk av hjertestarteren har blitt arrangert. Totalt 30 personer deltok på kursene og har mottatt kursbevis for det. Kursbeviset har en gyldighet på et år. Hjertestarteren er enkel å bruke da den er selvforklarende, det vil si det er stemme som trinn for trinn forklarer fremgangsmåten. En av hjertestarterne er plassert i kontorbrakka til Lasse Seierstad på Oslo S, mens den andre er plassert på verkstedkontoret hos Stig Rune Magnor. Dette er i første omgang en prøveordning og vi vil etter en stund vurdere om vi skal utplassere flere. Olav Gjerskvål Hvordan ser timeplanen ut fremover? Vi skal ha en samling til før jul, og den 17. desember blir det julebord og semesteravslutning på Skanska-huset. Er du fornøyd med opplegget? Opplegget er meget bra. Livet består bare av jobb og skole for tiden, men dagene flyr av sted. Noen fag er yrkesrettet og det er interessant å få litt mer forståelse for faget jeg driver med til daglig. Det er 11 år siden sist jeg gikk på skole. Litt tungt å komme i gang igjen var det, men jeg er ganske motivert nå. Selvstudier krever en del selvdisiplin, det kan være vanskelig å opprettholde den bestandig. Får stort sett jobbet inn fredager slik at jeg har en fast studiedag i uken. Ellers går hele helgen med, det gjør den stort sett uansatt. Bruker ca. 15 timer i uken på skolearbeid. Å studere gjennom Skanska synes jeg er en kjempefin mulighet til å få en gratis utdannelse samtidig som at jeg tjener like mye som før. Jeg kan virkelig anbefale dette opplegget, forteller Brede Lunden over telefonen. Ann K. Velkommen til oss! Per Almløv (30) begynte i F-avd. i august, og ble straks sendt ut på vårt anlegg ved Schous plass i Oslo. Siden har han vært på bl.a. Aulestad og på Ryen i Oslo. På videregående skole gikk Per på elektronikk linjen. Senere tok han utdannelse som sveiser. Per kommer fra Malung i Sverige. Jobbtilbudet på hjemplassen var ikke stort, og det som var å få var oftest dårlig betalt. Han dro til Stockholm, og ved en tilfeldighet fikk han seg jobb i plateindustrien. En periode jobbet han også i anleggsbransjen. I 2-3 år arbeidet han i Stockholm. Så dro han til Norge, og via et utleiebyrå fikk han oppdrag rundt om i landet, bl.a. i Haugesund, Larvik og Bergen. Mange av oppdragene var innen skipsverftindustrien. Totalt har han jobbet i Norge i 7 år nå og er godt vandt med det norske språket. ES ble han kjent med via kamerater som jobbet i selskapet. Tok selv kontakt og ble ansatt. Synes det er greit å jobbe i ES, arbeidskollegaer er hyggelige og innkvarteringen bra. 2-3 ganger i måneden tar han turen hjem. Han har stor interesse for musikk, spiller gitar sammen med kammerater. Kenneth Håkansson (20) begynte i F-avd. i august. Han kommer fra Härjedalen i Sverige. De er fire fra samme sted som jobber i ES nå. Det var broren hans, Kenny, som skaffet 3 26 posten posten 27

15 PERSONALIA ham jobben. Godt at det er noen kjente når man drar så langt hjemmefra. Dialekten på hjemplassen har mange likhetstrekk med norsk. Derfor har han få problemer med norsken, bare man ikke snakker for fort. Kenneth har gått mekanikerlinjen på videre gående skole. Kan utføre små reparasjoner på boreriggene om det skulle bli nødvendig. Etter fullført skole kjørte han torvtraktor for et firma på hjemplassen. Jobben varte i kun 3 måneder, en typisk sesongjobb. Jobben i ES er hans første ordentlige jobb. Kenneth trives godt i ES, innkvarteringen er OK, og muligheten til å jobbe inn hver annen fredag er meget gunstig for en som ønsker en tur hjem, men har 50 mil å kjøre hver vei. På fritiden liker han å kjøre snøscooter, fiske og være sammen med venner. Ivar Solberg (34) ble ansatt som anleggsleder i R-avd. september. Ivar utdannet seg først som tømrer, senere plusset han på med utdannelse som høyskoleingeniør innen stål, betong og konstruksjoner. Han har 5 år erfaring fra byggebransjen, hvor han har jobbet som arbeidende formann. Ivar har også drevet eget firma i 6-7 år innen bygg, tømring og forskaling. Hovedinteresse på fritiden er fluefisking i vannene i Nordmarka. Sykkelturer i Nordmarka er også noe han trives med, Ivar har meldt seg på Birkebeinerrittet i august 09. En tur til svømmehallen et par ganger i uka prøver han også å få til. Det har blitt lite av fritidsaktiviteten i det siste pga. ny jobb, men han har til hensikt å flinkere utover vinteren. Ivar er en ekte Bærums-gutt, født og oppvokst i kommunen, for tiden er han bosatt på Bekkestua i Bærum. Første anlegg var Værlebryggen i Moss, deretter venter Stavanger. Han trives godt i ES, hyggelig arbeidsmiljø og bra kollegaer. Petter Halvorsen (43) begynte i R-avd. medio juni. Hans første jobb i ES ble avdelingens anlegg på Kårstø. Av utdannelse har han et år med sveising og konstruksjon, fullført 3-årig tømrerlinje, for så å avslutte med betong- og armeringsutdannelse. Han har fagbrev både i betong og armering, begge med utvidet kontroll. Han kan fungere som støpeleder. Petter Halvorsen har jobberfaring fra flere fagområder. Hans siste jobb var som formann i NCC. Etter 1/2 år måtte selskapet trappe ned og han ble overflødig. La CV en sin ut på nettet, Tore Thorsheim fikk øye på den og tok kontakt. Slik ble det ansettelse i ES. Ifølge ham selv stortrives han i ES, synes kjemien er god med de øvrige gutta på R-avd. Petter Halvorsen er bosatt i Moss sammen med samboer og to barn. Biler er en av hans fritidssysler. Har i alt tre, to nye og en gammel som kan skrus på. Veteranbil er i sikte. Han er en forhenværende, aktiv håndballspiller, men skader har gjort at den interessen måtte avsluttes. Han mener selv han er utstyrt med et godt humør og en positiv innstilling til det meste. En av hans leveregler: Er du sur om morgenen, gå og legg deg, stå opp igjen med det riktige beinet først - og det er det høyre. Tommy Bjørkmann (51) kom tilbake til R-avd. i august. I perioden jobbet han også i ES med R-aktiviteter, men ble syk og måtte slutte. Ved en tilfeldighet tok han kontakt med ES igjen for å få opplysninger om tidligere arbeidsforhold. Da det ble klart at han var frisk igjen, men uten arbeid, tok det ikke lang tid før han ble ansatt igjen. Det er ikke enkelt å få jobb innen betongrehabilitering i Sverige. Jobbformidling går ofte via kontakter. Tommy har totalt jobbet 15 år i Norge, så kontaktnettet i Sverige er borte. Det er bare positivt å jobbe igjen, sier Tommy på telefonen, å gå hjemme er ingenting å trakte etter. Nå som før trives han i ES sammen med gamle kompiser, for tiden på anlegget ved Værlebryggen i Moss. Tommy er utdannet murer og har jobbet som det i mange år i Sverige. Ønsket litt forandring, innen armering og betong er det mange muligheter i Norge. Tommy er bosatt i Karlstad. Jobber han i traktene rundt Oslo kommer han stort sett hjem hver helg. For det meste trives han som pendler, litt ulystbetont i perioder, men han trøster seg med at det er mange i samme situasjon. På fritiden går han på jakt eller han tar seg en fisketur. Som selskap på turene tar han med hunden sin, en Dachs. Han stortrives i skog og mark, tilbringer mye tid der hver eneste gang han er hjemme. Linn Delbæk (31) ble ansatt i SAavd. 1. september i en 30 % stilling, (de resterende 70 % er i Skanska). Linn skal bistå ES i personalspørsmål, personalsaker, seniorsamtaler og rekruttering. Hun er prosjektleder for ES-fagekspert og har tatt personaldelen på det nye styringsverktøyet Slik gjør vi det, som har vært under utarbeidelse i høst. Linn Delbæk har 4-års studier innen administrasjon og personal fra OMH og Høyskolen i Lillehammer. Hun bor på Røa i Oslo sammen med katten Leopold. Hennes første jobb var på Louvisenberg sykehus i Oslo, ved en av personalavdelingene. Deretter ble det et år hos ICA Norge, avdeling for HR og personal. I mars 08 kom hun til Skanska Norge i HR-avdelingen mot anlegg. (HR = human resources) På fritiden trener hun en del på treningsstudio, er glad i gå tur, reiser litt og liker å være sammen med venner. Stortrives i ES og anleggsmiljøet i Skanska, et litt annerledes miljø enn det hun tidligere har erfaring fra. Erik Tvedt (24) ble ansatt i F-avd. i slutten av august. Han kommer fra Røyken i Buskerud. Erik har jobbet i et firma innen rivningsbransjen. Firmaet var ikke stort og han fikk allsidig erfaring, bl.a. med betongboring og betongsaging. Senere jobbet han i et budbilfirma i Bærum, kjørte skapbil med lem. I perioder har han vært innleid til ES, F-avd. Første gang til Breigata hvor han drev med skjæring av spunt og holdt vakt ved pumpen. På Storo ble han leiet inn som hjelpemann på borerigg. I disse periodene fikk han godt inntrykk av ES, og dermed var veien kort til å få fast jobb. På fritiden spiller han litt fotball, men det er seiling som er den største interessen. Seiling er noe han og familien har drevet med bestandig. Han har vært med i et fast team på en seilbåt i flere år, har deltatt i mange regattaer, inkludert NM og VM. Erik er interessert i trening og sport, og håper han etter hvert kan bli med på noen av bedriftsidrettslagets aktiviteter. Youssef Zedan (46) ble ansatt i F-avd. i september. Kommer opprinnelig fra Palestina, har vært bosatt i Norge i 18 år. Youssef har 4 års universitetsstudier i økonomi bak seg, delvis fra Palestina og delvis fra Polen. Utdannelsen gir han status siv. økonom. Han fikk ikke praktisert utdannelsen sin før han måtte forlate hjemlandet. Hans første og eneste bosted i Norge er Arendal. Etter kort tid begynte han på norskkurs som varte i 6-7 måneder. Deretter begynte han på 2-årig yrkesskole, sveiserlinjen. Etter skolegangen ble det praksisplass for å skaffe seg erfaring. Etter den tid har han ikke hatt problemer må å få jobb, har vært på oppdrag rundt omkring i Norge, pluss litt offshore i Nordsjøen og litt i lokalt i Arendal. ES har de senere år ikke hatt nok sveisere og har leid inn ekstra folk i perioder. Ved en slik anledning kom Youssef i kontakt med ES. Etter 4 ukers utleie forhørte han seg om mulighetene for fast jobb, og det fikk han. Fritiden tilbringer han sammen med barn, familie og venner. Hjemlandet har han ikke besøkt siden han forlot det. Youssef synes det er fint å bo i Norge, et fredelig land som tar vare på mennesker og menneskeverdet. Inntrykket av ES er positivt, bare hyggelige mennesker så langt, forteller han. Frode Olsen (34) begynte i B-avd. medio november. Ved årsskifte skal Frode overta stillingen som avdelingsleder i B-avd. Frode er født og oppvokst på Notodden. Etter videregående skole, realfag, dro han til Australia for å studere til sivilingeniør. Der møtte han hun som senere ble hans kone, en utvekslingsstudent fra Canada. Etter et års studier dro de til Canada hvor han fullførte studiene. Hans første jobb var hos Holcim, et sveitsisk entreprenørselskap i Toronto området. Arbeidsområdet var brobygging. I dette selskapet hadde han forskjellige stillinger som prosjekt ingeniør, bl.a. et år i HMS avdelingen, en rotasjonsstilling for prosjekt lederne. En periode var han kalkulatør/ prosjektleder, en kombinert stilling. I 2007 flyttet familien til Milwaukee i USA. Her skaffet Frode seg jobb hos Super Excavators som drev med microtunnelling. Samfunnet i USA er lite tilrettelagt for småbarnsforeldre som ønsker å være yrkesaktive sammenlignet med forholdene i Norge. Med to små barn, 26 og 9 mnd., fant de ut at det var bedre å bosette seg i Norge. Fritidsinteresser er lagt litt på is i denne fasen av livet, jobb og familie krever sitt. Tidligere drev han med slalåm og terrengsykling. På flyttelasset befinner det seg et trommesett, som han tar seg tid til å spille på en gang i mellom. Jan Rune Haugli (26) kom til bake til F-avd. medio september etter å ha jobbet hos Mesta en kort periode. Jon Søren Barstad (48) valgte å komme tilbake til F-avd. i oktober etter noen måneders ansettelse hos Mesta. Ørjan Vårtun (35) er presentert tidligere, da uten bilde. 28 posten posten 29

16 PERSONALIA KRYSSORD NR. 14 Takk for innsatsen! RuH-rapportering Takkekort fra ansatte Jan Rune Stokke Tore Lunde Jan Anders Olsson Roger Olsson Fødselsdagshilsen I tiden Ånund Skatter Gunnar Arnseth Kjell Væråmoen Karleif Henninen Kjell Finstad Hans Chr. Haakestad Torbjørn Lauvålien Morten Berner Sofie E. Kallaar Bjarne Olsen Leif G. Pedersen Svenn Erik Solheim Runar Hanes Tor Arild Skogheim Jan Åke Haglund Tor Inge Holmvik Magnus Langlien Tom Runar Hanes Bjørnar Hansen Jubileum tiden Svein Magne Haugli Tor Arild Skogheim Terje Klodvig Tor Håvard Ausland Bjørnar Hansen 75 år 70 år 70 år 70 år 65 år 60 år 60 år 55 år 55 år 55 år 55 år 55 år 50 år 50 år 45 år 40 år 35 år 25 år 25 år 30 år 10 år 5 år 5 år 5 år Premiering Vi har gått igjennom innsendte RuHrapporter siste halvår og lett etter gode tiltak som kvalifiserer til premiering. Det var ikke mange å velge blant, men disse to tilfredsstilte våre krav: RuH-rapport nr. 1 Hva har skjedd: Kvalm og dårlig i halsen/luftveiene av eksos ved sprøyting med sprøyteriggen Solan. Forslag: Riggen byttes ut med nytt utstyr. Strakstiltak iverksatt: Operatører som er ømfintlige skal ikke bruke Solan eller Mjøsbil. Bilene skal brukes i fri luft og ikke inne i tunneler. Premiering: Frode Skoglund får tre Flaxlodd. RuH-rapport nr. 2 Hva har skjedd: Maskinfører fylte diesel på borerigg. Satte på pumpa og trakk seg unna for å snakke i mobiltelefonen. Tanken ble overfylt og det rant ut mellom liter diesel. Forslag: Få automatisk stoppfunksjon på håndtaket til dieselpumpa. Strakstiltak iverksatt: Hentet absorberende middel for å få sugd opp diesel. Premiering: Brede Lunden får tre Flaxlodd. Til Entreprenørservice Tusen takk for nydelig blomster bukket som jeg fikk til min 75-årsdag. Vennlig hilsen Ånund Skatter Jeg vil herved takke Entreprenørservice for Peer-Gynt kniven jeg fikk til min 50-årsdag i september. Jeg vi også få takke de av mine kollegaer som var med på gavekortet jeg mottok. Tusen takk alle sammen, det var veldig hyggelig gjort av dere. Vennlig hilsen Tor Arild Skogheim Kjære kollegaer! Til gutta på S-avd. må jeg si tusen takk for pengene jeg fikk til min 60-årsdag, de skal jeg kjøpe vinskap for. Til dere andre må jeg si takk for blomster, flasker med edle dråper, glass og en alle tiders tur til Danmark, som tilfeldigvis hadde utreise på min bursdag. Mange hilsener fra Hans Chr. Haakestad LØSNING AV ES-KRYSS NR. 13 Vi mottok fire besvarelser denne gangen. Oppslutningen er ikke så stor som vi forventer, kanskje vi skal vurdere en annen type konkurranse. Har du noen forslag? Kay Grøtta ble trukket ut som vinneren av gavekortet på kr 500,-. Gratulerer! Kryssord nr 14. Løsningen sendes til: Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud Innen , merket ES-kryss nr. 14. Premien er et gavekort pålydende kr 500,- Navn:... Adresse:... Postnr. og sted: posten posten 31

17 Fra nedrigging på Istjødna i begynnelsen av november. Containerne må måkes fri for snø før uttransport med helikopter. posten ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 32 posten

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Innføring i Programmering Arbeidskrav Frist 1.10 kl 23:59

Innføring i Programmering Arbeidskrav Frist 1.10 kl 23:59 Innføring i Programmering Arbeidskrav Frist 1.10 kl 23:59 Du skal lage en nettside hvor du gjør alle oppgavene. Det er opp til deg hvordan du strukturerer nettsiden(e). Vi skal ikke bruke Jsfiddle... Dere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Noteringshefte. B O K M Å L Trinn 3 5

Noteringshefte. B O K M Å L Trinn 3 5 Noteringshefte B O K M Å L Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens navn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skole/Institusjon:... Klasse:.... Testleder:... Dato:.. Merknader: 1. Leseflyt og leseforståelse

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA.

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. Status pr 2. april 2013. Hei; En fantastisk påske er (dessverre) over, med flott vær både ved sjøen og til fjells. For oss som valgte å være i Valle gjennom påsken kan meldes

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene.

Teknisk sjef Cato Lund er også fornøyd med status for ombyggingen av ORV nå. Han rapporterer om god stemning på skiftene. Internavis for Store Norske Nr. 2 2012 Snart klart til ny start De siste månedene er ORV i Svea sjekket ned til hver minste mutter. Nå er ombyggingen straks ferdig og verket klart til ny oppstart. - Operatørene

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober

Møte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no

60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no 60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no Vestnorsk Brunnboring A.s -60 år! Det er med stolthet vi kan kalle oss landets eldste brønnboringsbedrift. Gjennom alle år har vi utviklet både kompetanse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer