LARposten. Medlemsblad av og for oss i Norges største brukerorganisasjon for LAR-brukere, LAR-NETT Norge NR 2. OKTOBER 09 5 ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LARposten. Medlemsblad av og for oss i Norges største brukerorganisasjon for LAR-brukere, LAR-NETT Norge NR 2. OKTOBER 09 5 ÅRGANG"

Transkript

1 LARposten Medlemsblad av og for oss i Norges største brukerorganisasjon for LAR-brukere, LAR-NETT Norge NR 2. OKTOBER 09 5 ÅRGANG

2 Lederens side Hei alle sammen. Så har høsten kommet, selv om den har mange nydelige farger i seg, synes jeg det er en trist tid. Bladene faller av grenene, blomstene dør og egentlig så har vel sommeren glimret mye med sitt fravær i år. Sommeren skal jo være sol og glede, men i år har det vært trist og så utrolig mange overdoser rundt om, så også her i Bergen. Bare i juli ble det registrert mer enn 70 utrykninger til overdoser bare i Bergen, det er mange! Avisene har hatt et sterkt fokus på de narkomanes situasjon, hele sommeren igjennom. Det er bra, slik at folk får øynene opp for hvor dårlig de har det. Heldigvis har politikerne også fått øynene opp for de narkomanes situasjon, og at det er skrikende behov på rehabiliteringsplasser. Derfor undrer det meg, at det legges ned så mange private tiltak, når det jo er et så stort behov for nettopp de også. Vi trenger både det offentlige og privat tilbud. Skal vi klare å få unna køene til en rehabiliteringsplass, nytter det ikke å minske tilbudet. I dag må en rusmissbruker vente i 6 til 8 mnd. på en rehabiliteringsplass. Noen uker eller måneder er ikke nok for de som skal i rehabilitering. 2 3 år virker kanskje lenge, men for de som har vært nesten hele livet på kjøret, er det nesten for lite. Så hvor har politikerne tankene sine? Dette er viktig og har stor betydning for de som skal rehabiliteres og for deres familier. De trenger å vite at deres kjære blir godt ivaretatt i deres kamp for å komme tilbake til livet. Jeg har en god nyhet til alle LARbrukere i Oslo, LNN har nå åpnet et kontor i Nedre Slottsgate 7. Her har vi kontorer sammen med Bergensklinikkene, Fagrådet og FHN (Foreningen for Human Narkotikapolitikk). Det er mye god ruskompetanse på samme gulv, og vi gleder oss til å komme i gang. Det har alt meldt seg en interessert LAR-bruker, som ønsker å drive kontoret for oss i Oslo. Vi har tro på at vedkommende vil kunne gjøre en god jobb og vil gi en nærmere presentasjon av ham og det nye Oslo-kontoret i et senere nummer av LARposten. Er det andre LAR-brukere fra Oslo som kan tenke seg å være med å drive det nye kontoret vårt, hører vi gjerne fra dere. Se s. 17. De nye retningslinjene for LAR er nå til høring. Dessverre ser det ut til at det ikke er så mye positivt nytt å komme med til dere, hva de angår. Aldersgrensen for LAR skal bort, det vil bli vanskeligere å få skrevet ut de som sliter med misbruk, handlingsplan og bolig er ikke lenger kriterier for å komme med i LAR, er noe av det som blir nytt med de nye retningslinjene. Vi vil skrive nærmere også om dette i senere nummer av LARposten. Å være leder for LNN er en krevende jobb. Det er mye reising, foredrag og konferanser vi deltar på tar nesten for mye av vår tid, samtidig som det er viktig å holde seg oppdatert om alt som skjer. Vi er rett og slett for få aktive i LNN, som er med å dra lasset. Men jeg har stor tro på at dere trenger oss, vi kan spesielt være til god hjelp for dere den dagen dere får problemer i eller med LAR. Og vi trenger dere, mange flere av dere, som kan tenke seg å være aktivt med i LNN. Vi har behov for LAR-brukere som kan representere oss på konferanser, vi trenger folk som liker å dra i gang aktiviteter, kanskje noen som liker ulike utfordringer og kan tenke seg å jobbe med ulike prosjekter osv. Det er så mange muligheter, de som ønsker å være med å dra lasset sammen med oss andre, vil få lære mye, vi er en flott gjeng å være sammen med, personlig utvikling blir en naturlig del av å være hos oss. Tenk over dette, i stedet for å sitte hjemme å kjede dere, ta kontakt med oss, for vi har virkelig bruk for dere. Hilsen Karen 2

3 INNHOLD Side 2 Side 4-5 Side 6-7 Side 8-9 Side Side Side Side Side Side Side 24 Lederens side Venter på lyset Dikt Plata fra gata Rio / Ikke særlig ålreit Tannbehandling for oss som er i LAR Mangelfult kunskap om rus arbeid/reflex Politiet ryddre opp / Endelig Oslo kontor Et av kriteriene i LAR / LAR-gravide og barn Hvem er vi Innmeldingsskjema Utgiver: LAR-Nett Norge Den største interesseorganisasjon for oss i legemiddelassistert rehabilitering. Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Anders Brynilsen Redasjonsmedarbeidere: John Henrik Larsen, Dag Myhre og Rita Lund. Layout: Ole Jonny Lindholm Trykk: Pica Print Service 3

4 Venter på lyset Rop på sommer n, så kommer n! Et hardt liv i rus har ikke tatt knekken på humøret til Bjørn Willy Andersen (54). Og nå er endelig nok en kald og lang vinter over. Tekst: Audun Wik 4 Foto: Terje Heiestad Jeg går mye ute på dagen. Jeg peller søppel i timesvis. Har du sett hvor mye folk kaster overalt? Så samler jeg det i poser, sier Bjørn Willy, og titter ut på containerne i bakgården til Akutttilbudet Prinsen i Storgata, der han kvitter seg med noe av dagens søppelfangst. Vi er i 3. etasje, hvor Prinsen har 14 enkeltrom å tilby bostedsløse rusmisbrukere. Standarden er spartansk, med vegger uten pynt, linoleum på gulvene og en seng, et bord og en stol på hvert rom. Bjørn Willy holder dagens første kaffekopp mellom to hender som er tydelig preget av kulde og lite stell. Men vårsola fyller hele det enkle rommet og lover varmere dager. Tilbud til bostedsløse Akuttplassene våre er et tilbud som varer fra én natt til flere uker. Det er et tilbud til personer i aktiv rus, og som kanskje har vært misbrukere i år. Rusavhengige som av en eller annen grunn har mistet bostedet sitt og trenger tak over hodet til de finner noe annet, forteller Leni Gomes, fungerende leder i seksjon for skadereduksjon i Rusmiddeletaten. De fleste som kommer hit til Prindsen har et vedtak fra sosialtjenesten om at de kan bo her én natt, forteller avdelingsleder på Prindsen, Mikael Råheim. De fleste bor her bare noen få netter, men noen blir boende lenger fordi man ikke lykkes umiddelbart med å finne mer permanente løsninger og oppholdet blir fornyet av klientens sosialkontor, forteller Elin Magnussen. Hun har som jobb å videreformidle akuttovernatterne og hjelpe dem videre. Jeg hjelper dem med søknader og lignende. Via kommunens intranett har vi god oversikt over hva som er ledig hvor, og vi lykkes bra med å finne løsninger for mange, sier hun. Alle beboere får tilbud om bistand til å søke behandling eller bolig, og i løpet av 2008 lyttet 36 beboere fra disse institusjonene ut til egen leilighet. Men man lykkes ikke for alle som for Bjørn Willy. Han har fristet en omskiftende tilværelse de siste 30 årene. For det er ikke lett for en

5 tungt belastet heroinist å holde på et bosted. Slik også for Bjørn Willy, som er uføretrygdet. Han er nå rusfri og går på metadon, men er godt kjent med de fleste av kommunens akuttovernattingstilbud. Ålreit personale Personalet her er skikkelig ålreite. Jeg smiler til dem og de smiler til meg! Og det er så deilig å ikke være hekta på heroin lenger. Jeg har ett godt råd til de unge: Hold dere langt, langt unna dop! Jeg blei pælma ut fra den siste leiligheten min like før jul, forteller Bjørn Willy til Oslo nå. Men han er godt fornøyd med kommunens akuttilbud til rusavhengige. Har de ikke tak over hodet, må de på kveldstid møte opp på Sosial vakttjeneste på Legevakten. Det går fort unna på Legevakta, mye kjappere nå enn før, forteller Bjørn Willy. Kort ventetid Dette bekrefter Birgit Fladby, fagleder på Sosial vakttjeneste. Ventetiden på kveldstid her på Legevakten er gjennomsnittlig minutter for å få vedtak om akuttplass, forteller hun. Vi gjorde en inngående studie i fjor, forteller hun. Vi gjorde drøyt 4000 vedtak om akuttovernatting, for totalt ca personer. 63 prosent av personene henvendte seg kun én gang, mens det er en liten gruppe, ca. 4 prosent, som står for om lag en tredel av henvendelsene. Denne gruppen gjengangere har gjennomgående store hjelpebehov, og er en gruppe som kommunen nå setter inn omfattende hjelpetiltak i forholdtil, forteller Fladby. Oslo kommune bruker hvert år tusen millioner kroner på rusomsorg. Det er rundt 3000 injiserende rusavhengige i Oslo. Registreringer viser at bostedsløse sover ute i hovedstaden hver natt. Mange av disse antas å være rusavhengige. Av disse er et tyvetall mer eller mindre faste uteliggere. I 2004 fikk staten alt ansvar for avrusing og behandling av rusmisbrukere, inklusive legemiddelassistert rehabilitering. Oslo kommune har ansvar for forebyggingsarbeid, oppsøkende arbeid og ulike botilbud. Oslo kommune drifter 715 institusjonsplasser for rusavhengige, hvorav ca. en fjerdedel kjøpes fra private organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Rusmisbrukerne mottar først og fremst tilbud fra bydelene sine, slik som resten av byens innbyggere. Dette er for eksempel råd og veiledning fra sosialkontor og økonomisk sosialhjelp, ulike sysselsettingstilbud, kommunale boliger og hjelp til å fremskaffe andre boliger, ulike kommunale bostøtteordninger, hjemmetjenester og hjemmehjelp. I tillegg har de krav på fastlege, og mange mottar relativt hyppig hjelp fra den kommunale Legevakten. Det er også igangsatt gratis tannhelsetjeneste for rusmisbrukere i regi av den kommunale Tannhelsetjenesten, og Bydel St. Hanshaugen har boligtiltak øremerket for rusmiddelmisbrukere. Oslo kommune har i tillegg en egen Rusmiddeletat med 500 årsverk. Rusmiddeletaten har følgende tilbud. Omsorg Tilbud i institusjoner for brukere med helsesvikt som følge av rusavhengighet. Også kortvarig opphold/avlastningsopphold. Fire institusjoner med 87 plasser. Oppsøkende arbeid i rusbelastede miljøer og hjemmebesøk, og Uteseksjonen som driver rusforebyggende arbeid blant unge misbrukere i sentrum. Rehabilitering tilbud i institusjoner som skal bidra til reduksjon eller opphør av avhengighet av rusmidler. Fem institusjoner med 114 plasser. MAR OSLO: Har oppfølgingsansvar for brukere i legemiddelassistert rehabilitering (metadon og subutex) der staten ikke lenger følger opp brukerne. Det er bl.a. etablert fire dagsentre for denne brukergruppen. Skadereduksjon Tilbud til brukere i aktiv rus. Gir døgntilgjengelig overnattingstilbud, og tilbyr også korttidsplasser. Har ansvar for drift av feltpleiestasjonene, som er et lavterskel gratis helsetilbud til rusmiddelmisbrukere. Tiltaket gir også råd og veiledning, deler ut sprøyter og annet brukerutstyr og henviser klienter videre til det øvrige hjelpeapparatet ved behov. Syv institusjoner med 211 plasser. Bjørnerud rehabiliteringssenter: Målgruppen er rusmiddelavhengige menn i aktiv rus. Botid inntil to år. 22 plasser. Inkludert brukere i LAR. Dalsbergstien Hus: Målgruppen er kvinner og menn som er aktive, bostedløse rusmiddelavhengige over 18 år. 50 plasser. Botid inntil tre måneder. Fem plasser er akuttplasser. Akuttilbudet Prindsen: Målgruppen er bostedløse menn over 18 år i aktiv rus. 14 akuttplasser. Heldøgns tilbud. Ila Hybelhus målgruppen er bostedløse menn i aktiv rus over 18 år men helst over 23 år. 76 plasser. Marcus Thranes Hus: Målgruppen er rusmiddelmisbrukere i aktiv rus over 18 år. Begge kjønn. 40 plasser seks av disse er akuttplasser. Felttiltaket Lett tilgjengelig lavterskeltiltak på åtte feltpleiestasjoner. Ingen timebestilling og tilbudet er gratis. Feltpleien gir enkel behandling, sårstell, vaksiner, utdeling av materiell, råd/veiledning. I tillegg driver Oslo kommune en kafé for rusmiddelmisbrukere i aktiv rus og finansierer også kontaktsentre som Frelsesarmeen og Blå Kors driver for denne klientgruppen. Oslo kommune driver også landets eneste sprøyterom for injiserende heroinmisbrukere. Hentet fra Oslo Nå. 5

6 SE PÅ MEG Av Rikke Eriksen Se på meg Bak tomme øyne Og hul latter Bak steinansikt Og likblek hud Innenfor sammenbitte tenner Og en døende kropp Innenfor bedøvede tanker Og et skummelt skrik i natten Se på meg Bak den sylskarpe nål Og de mange sprøytestikk Bak de ferske gleder Og min erkjennelse om tap Innenfor utslitt kropp som rister Og abstinensene som river nådeløst Innenfor sjel i oppløsning Og et helvete av et liv Se på meg På innsiden av alt Der alt nå er dødt Helt isende kaldt Se mitt ødelagte liv Se på meg Vegen hit trenger ikke være lang Det kunne like gjerne vært DEG! 6

7 En fugl innelåst bak gitter. DEN STØRSTE BRUKERFORENINGEN FOR OSS I LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING Napper sine fjær ut, i fortvilelse. Synger ikke. tomt, sort blikk. han åpner luken til buret. Fuglen blunker forvirret, synger prøvende, løfter vingene, og flyr... Camilla 2008 SAMMEN FOR EN MENINGSFYLT HVERDAG 7

8 8 PLATA fra GATA er navnet på cd-en som en del av selgerne av =Oslo har spilt inn i samarbeid med profesjonelle norske musikere. De har skrevet sine egne tekster/dikt og komponert musikken på denne cd-en. Dette er den kuleste og mest spennende Norske cd-en jeg har hørt hittil i år. Så neste gang du er i Oslo og ser en av =Oslos selgere pass da på og kjøp denne cd-en og selvfølgelig også =Oslo. Du hjelper samtidig noen til å opprettholde et verdig liv og du får en sjelden god musikkopplevelse med masser av sjel i tillegg. Skiva har 10 spor, og på første spor leser Rikke Eriksen sitt eget dikt m/ingrid Olava: Skuespiller meg. Spor to: Plata - av og med Arnfinn Rydheim m/lars Martin Myhre komper. Spor tre: When Angels Fall Tom Andersen m/lars Håvard Haugen. Spor fire: She Says Glenaderen Stewart m/ken Stringfellow. Spor fem: Savige Garden Laser: Kent Gustavsen og Clas Andersen m/ HGH. Spor seks: Lengter Hjem Charlie Storøygard m/siri Nilsen.Spor syv: Dark Mind Andrè Storhaug m/ken Stringfel-

9 low.spor åtte: Kian Nathaniel Stina Marit O. Stewart m/odd Nordstoga.Spor ni: Who Will Save You Now Tom Andersen m/paal Flaata.Spor ti: Se PÅ Meg nok et dikt av Rikke Eriksen. Dag Myhre Helt fra starten ville jeg gi artistenes musikk et ærlig utrykk. Dette skulle ikke bli en veledighetsplate hvor en stor organisasjon kjemper for de hjemløse. Vi ville formidle de vanskeligstiltes egne historier. Dette føler jeg at vi har fått til. Vi jobbet etter stuntmetoden. Artistene lever fra hånd til munn, og må grønne på for å overleve fra dag til dag. Organisering var en stor utfordring. Folk måtte møte opp i studio, og de måtte være i rimelig bra form. Mye har vært uforutsigbart, men vi har hatt det veldig kult, med mange flotte øyeblikk. Det aller mest utfordrende for meg var å skape en helhet ut av så mange artister. Jeg håper du som kjøper plata lytter til de flotte historiene artistene forteller. Flere jeg har spilt musikken for, er overasket over at =Oslo Oslo-selgerne selv har komponert og fremfører musikken. I tillegg har vi fått god støtte fra eksterne artister. Alle har vist stor respekt for hvordan selgerne ville ha det. Dette er meget dyktige musikere, som løfter et allerede bra produkt. Og jeg tror de liker og være med på noe annerledes enn We are the world. Sier produsent Øyvind Blomstrøm. 9

10 Vi i LNN sier velkommen til RIO. Denne artikkelen hører hjemme i vår serie som omhandler Frivillige organisasjoner som jobber i rusfeltet. I forrige utgave av LARposten presenterte vi MARBORG og Vidar Hårvik. I denne utgaven vil vi gjerne få presentere RIO (Rusmissbrukernes Interesse Organisasjon) vi lar Hilde Nicolaisen fra RIO fortelle om sin organisasjon, på oppfordring og forespørsel fra LARpostens redaksjon. RIO sendte oss denne artikkelen hvor de beskriver deres organisasjon. Dag Myhre LNN RIO RUSMISBRUKERNES INTERESSEORGANISASJON 10 RIO har eksistert i over 10 år, og dekker i dag hele landet. Alle som arbeider i RIO er tidligere aktive rusavhengige som sitter på en veldig stor kompetanse rundt det å leve i et rusmissbruk og hvordan leve livet uten bruk av rusmidler. Denne kompetansen forlanger vi at hjelpeapparatet skal benytte seg av. Noe av det RIO arbeider med er å forandre måten mange i hjelpeapparatet arbeider på, flytte systemene slik at de tilpasser seg brukerne, vi underviser, driver med politisk påvirkning og vi sitter i mange forskjellige brukerutvalg. Vi hjelper også brukere med klager, rettigheter og diverse annet. RIO driver også et likemannsprosjekt hvor vi ønsker at de som har fått et distansert forhold til eget rusproblem kan være en person som bistår de som står midt oppe i problemet i dag. En likemann sine oppgaver kan være å gå på kafé, trene, prate eller bare lytte til brukeren og dele sine egne erfaringer. RIO jobber for at Likemanns arbeid blir et fast tilbud innen rusbehandling. Cannabisprosjektet i Tromsø Behandlingens innhold består av en kombinasjon av faktaundervisning om hasjens virkning og skadevirkninger, motiverende intervju og kognitiv adferdsterapi. Jeg legger vekt på å holde meg oppdatert i forhold til cannabis og skadevirkninger. Jeg har utformet en presentasjon som egner seg godt som utgangspunkt for undervisning om hasjens virkning/skadevirkning. Jeg bruker behandlingsmanualen fra NDARC Slutte med hasj som jeg oversatte til norsk i prosjektets første år. Sammen med manualen brukes spørreskjemaene; Alvorlighetsgrad av avhengighet, Cannabis problem spørreskjema og Situasjonsbetinget Selvtillits Spørreskjema (SCQ 39). Disse spørreskjemaene er et godt utgangspunkt for samtaletemaer og bevisstgjøring i forhold til eget misbruk. For noen brukere har jeg i tillegg brukt En guide til deg som vil slutte med hasj som Thomas Lundqvist har utarbeidet. Denne egner seg godt der det er mye ambivalens i forhold til endring. Spørsmålene i denne guiden oppleves av mange som det som får vektskålen til å tippe i riktig retning. I tillegg bruker jeg NADA terapi (øreakupunktur) til alle brukere som ønsker det. NADA er et øreakupunkturprogram som hjelper mot fysiske og psykiske ubehag bl.a. under abstinensperioden. NADA gir indre ro, økt bevissthet, bedre fokusering, motivasjon, konsentrasjon og samarbeidsvilje. Det øker også effekten av kognitiv behandling. Brukerne rapporterer om svært positive effekter av denne behandlingen. Behandlingen er inndelt i forskjellige faser; Forberedelse Strategier / Coping skills, Abstinenser, Beslutning / Endring, Forebygging av tilbakefall. Fasene må tilpasses den enkeltes endringsbehov og sluttdato fastsettes i forberedelsesfasen hvis det er mulig. Noen trenger lengre tid for å sette en dato, og noen må utsette den flere ganger før det går. Brukerne selv sier at det at de kan ta direkte kontakt selv (uten hen-

11 visning) gjør at det er lavere terskel for å be om hjelp. Også det at de får bruke den tiden det tar, dvs. at det ikke er en fast grense for når de avslutter behandlingen blir sett på som positivt. Mange trenger lang tid før de er gjennom alle fasene i endringsprosessen, og individuell tilpasning er derfor nødvendig. Det har i hele prosjektperioden vært 81 brukere innom prosjektet. Av disse har 49 blitt rusfrie og er det fortsatt i dag.14 har droppet ut av behandling/unnlatt å møte opp. 8 er usikre, dvs. jeg har ikke fått bekreftet at de enda er rusfrie.10 er ikke rusfrie per i dag. Alderspennet har vært fra 15 til 51 år. Gjennomsnittalder er 30,35 år. 23 av 81 har vært jenter. Gjennomsnittlig behandlingstid er 6-7 måneder for de som har blitt rusfrie, med et spenn fra 2 mnd til nesten 2 år. Brukerne selv har vært aktivt deltagende i prosessen og har derfor selv bestemt når det var tid for å avslutte. Terskelen har vært lav, ingen henvisning har vært/er nødvendig, selv om mange har blitt henvist fra andre steder i kommunen. Kontaktinformasjon finnes på RIOs hjemmesider. Her kan du også laste ned behandlingsmanualen. Hilde Nicolaisen, RIO Ikke særlig ålreit Personlige opplysninger om Ingrid Helene Sværens metadonbruk funnet utenfor en søppelkasse. Papirer som stammer fra Fagavdeling for miljøarbeid og psykisk helse på Grünerløkka lå og slang på bakken i et leskur med søppelkasser på Galgeberg. -Ikke noe særlig ålreit, i grunn. Det sier Ingrid Helene Sværen etter å ha fått vite at en arbeidsliste med opplysninger blant annet om hennes metadonbruk ble funnet i et åpent leskur med søppelkasser utenfor en bygård på Galgeberg onsdag Listene stammer fra Fagavdeling for miljøarbeid og psykisk helse på Grünerløkka i Oslo. -Sånt skal ikke skje. Men for meg hadde det vært verre om dette hadde skjedd for noen år siden, da jeg akkurat hadde begynt på metadon. Da var jeg langt nede. Hvis opplysningene om meg da hadde kommet ut så hadde jeg likt det dårlig, sier Sværen. Hun tenker at det trolig er andre som opplever personvernglippen mer alvorlig enn henne. -Foreldrene mine bor i Belgia. Hadde de bodd i landet hadde det vært verre, sier hun. Mistet av ansatt Listene som er havnet på Galgeberg brukes av de ansatte i den psykologiske hjemmetjenesten på Grünerløkka. De ble mistet på trikken av en ansatt i desember. Hvordan de havnet på Galgeberg, og hvorfor de dukket opp nå er uvisst. -Dette er papirer som våre ansatte trenger for å gjøre jobben sin, for det er veldig mange brukere og umulig å huske hva alle skal ha. Vi oppgir ingen diagnoser, men hva som skal gjøres og medisiner, fortalte Virginia Rajesan ved Fagavdeling for miljøarbeid -og psykisk helse på Grünerløkka. I tillegg til opplysninger om metadon og medisinbruk -blant annet dosering av medisiner mot psykoser og andre psykiske lidelser, er det opplysninger om personlig hygiene, lynne og personlige forhold. «Skal motivers til å vaske seg selv i armhuler og nedentil,» står det om en navngitt person. «Har hemmelig nummer som IKKE skal utleveres til pårørende» om en annen. Lovlig? -Det er ikke tvilsomt at de har adgang til å skrive ut disse listene. Men det skal være strenge krav på hvordan man kvitter seg med dem. Det skjønner jeg at det er her. Menneskelig svikt må man alltid regne med. Det er en risiko som det kalkuleres med, sier Cecilie Rønnevik seniorrådgiver ved Datatilsynet. Hun forteller at Personvernkommisjonen har fremmet et forslag som kan gjøre konsekvensene mindre når slike ting skjer. -Personvernkomisjonen har fremmet et forslag om at pleiejournaler av denne typen avidentifiseres. Det vil si at det brukes et synonym etter et visst system slik at hvis listene først mistes, så vil det ikke være farlig, for da vet man ikke hvem det gjelder. En annen idé er at opplysningene lagres elektronisk på kontoret og kan hentes opp av de ansatte over en kryptert laptopp som de har med seg, sier Rønnevik. Hun synes det er alvorlig når opplysninger av en så personlig karakter som dette havner på avveie. Jeg vil anbefale ledelsen å snakke ordentlig med den dette gjelder, og de andre ansatte for å bevisstgjøre dem, sier hun. Arnhild Aass Kristiansen 11

12 Tannbehandling for oss i LAR. De burde ikke være så raske til å trekke tennene våre Det må gjøres en bedre jobb for at vi LAR brukere skal få et bedre liv og et sted må en begynne. Veldig mange av oss i LAR har dårlige tenner og det er vel derfor vi har fått innvilget gratis tannbehandling. Men hva slags behandling er det vi får, det er det vi lurer på. Først vil jeg si litt om mitt møte med tannbehandlingen. Det å få tannbehandling innvilget var enkelt, men når det kom til behandling var det ikke fullt så enkelt. Behandlingen dro ut med lang ventetid mellom timene (ca. 1 ½ måned), så i løpet av den tiden klarte jeg å miste enda flere tenner de bare knakk. Til slutt hadde jeg kun tre tenner i overmunnen og det ble bestemt at jeg skulle få et gebiss her, men allikevel beholdt de de tre tennene jeg enda hadde igjen. Det tok nesten 8 måneder før jeg endelig fikk dette gebisset. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde vært LAR bruker, hadde jeg fått en helt annen behandling. Men siden jeg viste så lite om mine rettigheter når det gjaldt tannbehandling turte jeg ikke å si noe. Grunnen til at jeg forteller denne historien om meg selv er at vi i styret i LNN avdeling Asker, har bestemt oss for å finne ut mer om lover og regler som gjelder for tannbehandling, til alle som er i LAR. Vi vet at det i Helse og omsorgsdepartementets rundskriv nr. I-4/2008 står at vi som er i LAR skal ha fri tannlegebehandling, les selv på nettet under følgende adresse: Rundskriv er en ting, men hvordan det fungerer i praksis er en annen ting. Så jeg håper dere kan sende oss en e-post eller brev og fortelle hvordan dere har blitt møtt når dere har søkt om tannbehandling, og ikke minst møtet med tannlegen. Synes du at tannlegen gjør det han/hun kan for at du skal kunne beholde tennene dine? Hvis det er noe dere lurer på kan dere kontakt oss på e-post adresse; eller send oss et brev til LAR-Nett Norge avd. Asker/Akershus, Postboks Asker. Vi håper på mange svar da vi synes at tennene våre er veldig viktige. Vi synes også at vi burde få en likeverdig behandling. Videre synes vi at de ikke burde være så raske til å trekke tennene våre. Dette gjøres fordi det er billigst, men de skulle heller prøve å redde tennene ved f.eks. å sette på en krone. Selvfølgelig hadde det vært best om vi kunne få implantert inn nye tenner, men det blir vel for dyrt. Dessuten er det få skoletannleger som utføre slik behandling. Jeg som har skrevet dette heter Kirsti, men vi i LNN Asker/Akershus har bestemt oss for å prøve å finne ut litt mer om tannbehandlingen vi får, og våre rettigheter. Med vennlig hilsen oss i LAR-Nett Norge, avd. Asker/Akershus: Liv Torunn, Bjørn Roger og Kirsti. 12

13 13

14 Vurderer statlig heroinutdeling Helseministeren understreker at han på ingen måte har konkludert i saken Helseministeren understreker at han på ingen måte har konkludert i saken, men at han nå vil bruke tid på å vurdere hvordan en slik ordning kan fungere. De andre partiene er splittet i synet på heroinutdeling. Venstres nestleder Ola Elvestuen har tidligere tatt til orde for utdeling av heroin på resept, mens Frp. ikke har konkludert, men ikke er helt avvisende. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) vurderer å dele ut gratis heroin til rusmisbrukere. Hanssen er dypt bekymret for situasjonen til tunge rusmisbrukere, og vil nå diskutere statlig utdeling av heroin, skriver Dagbladet. - Det finnes en del i rusmiljøet som har ruset seg så kraftig over så mange år at veien fram til å bli helt rusfri kan bli for lang. Da blir spørsmålet hvordan vi kan gi dem menneskeverd. Derfor tror jeg vi må ta en debatt i Norge om det er riktig å bruke utdeling av heroin som virkemiddel for denne gruppen, sier Hanssen til avisen. Høyres helsepolitiske talsmann Inge Lønning er skeptisk, men utelukker ikke at han kan skifte mening hvis et forsøk som nå gjennomføres i Danmark, viser seg å være vellykket. Dag bladet Refleks Redder Liv Gratis LNN refleks i dette nummeret av LARposten Nå er høsten her med mye dårlig vær og mørke. Ulykker kan fort skje, derfor gir LAR-Nett Norge en refleks (med logo) til alle sine medlemmer og støttemedlemmer. (Bruk refleksen flittig i høst og vintermørket.) HUSK BRUK REFLEKS. Hilsen LAR-Nett Norge 14

15 Mangelfull kunnskap om kommunalt rusarbeid Direktoratet vil nå også videreutvikle et kartleggings- og planleggingsverktøy Mangelfull oversikt over rus-situasjonen i kommunene gjør det vanskelig med treffsikker tildeling av tilskuddsmidler, viser ny rapport. Helsedirektoratet skal nå forbedre statistikkinnhentingen og utvikle et kartleggingsverk for rusarbeidet i kommunene. På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomfører Rambøll Management en evaluering av to statlige tilskuddsordninger innen kommunalt rusarbeid; styrking av kommunenes helhetlige oppfølging av rusmisbrukere (STYRK) og tilskuddsordningene knyttet til den kommunale oppfølgingen av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). De øremerkede tilskuddene til det kommunale rusarbeidet er en del av Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet Kartleggingsverktøy Helsedirektoratet er kontinuerlig opptatt av at tilskuddene forvaltes på grunnlag av kunnskap om den faktiske situasjonen og tjenestebehovet i kommunene. I tillegg til å evaluere tilskuddsordningene til det kommunale rusarbeidet, er direktoratet i gang med videreutvikling av statistikk på rusfeltet. Direktoratet vil nå også videreutvikle et kartleggings- og planleggingsverktøy for rusfeltet i kommuner og helseforetak. Utgangspunktet er den store mangelen på sikker informasjon om omfanget av rusmiddelmisbrukere i kommunene, deres livssituasjon, funksjonsnivå, forbruk av tjenester og sannsynlige framtidige etterspørsel etter tjenester, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Helsedirektoratet. Bedre forvaltning Evalueringen av tilskuddsordningene STYRK og LAR skal gi et situasjonsbilde av det kommunale rusfeltet basert på tilgjengelig statistikk og sentrale dokumenter. Hensikten med undersøkelsen har vært å skape et grunnlag for en videreutvikling av tilskuddsordningene og en enda bedre forvaltning av disse. Rapporten viser at kunnskapsgrunnlaget på det kommunale rusfeltet er svært mangelfullt. Situasjonsbildet preges av mangel på en entydig definisjon av målgruppen, mangel på registerdata, og mangel på oversikt over russituasjonen i kommunene. I tillegg forsterkes den generelle usikkerheten rundt russituasjonen av et komplekst lovgrunnlag. Vanskelige anslag Det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget vanskeliggjør en treffsikker tildeling av tilskuddsmidler. Særlig er det vanskelig å anslå den enkelte kommunes reelle behov for tilskuddsmidler når det mangler en oversikt over russituasjonen i kommunene. Evalueringen stiller seg også kritisk til tilskuddsordningenes vide målsettinger og tildelingskriteriene som karakteriseres som uklare. Evaluator konkluderer at det for øyeblikket er dårlige forutsetninger for å måle suksess eller effekt av tilskuddsordningene. Imidlertid er det flere evalueringsfunn som indikerer at det er kommuner med de største behovene som mottar tilskudd. Berit Kolberg Rossine 15

16 Politiet lover å fjerne rusmiljøer i Oslo - Politimesteren har sagt at nok er nok. ÅPENLYST: Oslo ble av den engelske avisen The Guardian kåret til Europas verste narkotikahovedstad. Fire av fem åpne rusmiljøer i Oslo skal fjernes innen utgangen av neste år. Politiet vil ikke tolerere åpenlyst kjøp, salg og bruk. Foto: Heiko Junge / SCANPIX - Politimesteren har sagt at nok er nok. Hele Oslo politidistrikt kommer til å bli involvert for å få fjernet de åpne brukermiljøene, sier Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønland politistasjon til Dagsavisen. Ifølge bladet Politiforum skal innsatsen konsentreres om rusmiljøene langs nedre del av Karl Johan, Vaterland, Grønland, Grünerløkka, Akerselva og ved Oslo S. - Vi skal ta både dem som selger og kjøper narkotika på disse stedene. Hvis de flytter til andre steder, skal vi følge etter dem. Vi skal ikke lenger ha noen åpne rusmiljøer i Oslo, sier Stølen. Stølen anslår at de omtalte rusmiljøene omfatter mellom og personer som bruker heroin og andre tyngre stoffer som amfetamin og kokain. De positive erfaringene med en mobil politipost på Grünerløkka, der det nesten ikke er flere langere igjen, har ført til at man vil opprette slike poster i nærheten av rusmiljøene. Stølen, som tidligere har etterlyst tiltak fra Oslo kommune og helsemyndighetene, håper at helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansens løfte om økt innsats for de narkomane på sikt kan føre til konkrete tiltak. (NTB) De fleste av oss i LAR slipper å forholde oss til dette. Vi slipper å bli jaget fra plass til plass og bli ransaket flere ganger daglig. Da det er mange fordeler med og være i LAR, men det er mange ulemper også. De uendelige urinprøvene som man aldri får noe klokt svar på, når skal de ta slutt? Jeg tenker også på henteordningene som vi langt om lenge endelig klarer å opparbeide oss. Noen steder i landet hjelper det ikke at man er rusfri, så lenge det finnes andre i samme LAR-distrikt som ikke er nyktre. Så lenge det finnes medisiner til salgs på gata som ingen egentlig er helt sikre på hvor kommer i fra. Er det LAR medisiner eller er det ventemedisiner fra en snill lege? Kanskje er det medisiner innført fra Belgia, Tyskland eller Danmark? Dag Myhre 16

17 Endelig har LAR-Nett Norge fått kontorer i hovedstaden. Dette er en gladmelding til alle LAR-brukere i Oslo. Vi har nå fått eget kontor som ligger i Nedre Slottsgt. 7. Vi har fått en som brenner for å arbeide for Lar-brukernes rettigheter til å betjene kontoret. Han heter Per Loge og har en CV som kan ta pusten fra de fleste. Vi traff ham på Fattigdomshøringen på Jungstorget der vi hadde stand sammen med mange andre frivillige organisasjoner. Per har lenge hatt et ønske om å få LNN til Oslo. I Bergen leier vi kontorer av Bergensklinikken, og når det viste seg å være ledige kontorer hos de i Oslo også, var vi ikke sene om å leie disse. Vi har lenge ønsket oss kontorer her og vet at det også har vært et stort savn for mange brukere. I samme bygning har vi Fagrådet, FHN og bergensklinikken så dette blir et gedigent kompetansesenter i alle slags narkotikaspørsmål. Vi hadde mange samtaler med Per og vi fant fort ut at han er man- nen vi ønsket oss i Oslo. Deretter inviterte vi han til vår weekend samling slik at han kan blir kjent med de andre lederne og nestlederne fra andre LAR-Nett s kontorer. Ballen ligger nå hos Oslos LARbrukere og Per for å få dette til å fungere. Så til alle dere oppegående LARbrukere som ønsker å bidra, ta kontakt med Per på Tlf eller på mail adresse per. for en uforpliktende prat og en kopp kaffe. Så da er det bare for styret og alle oss andre i LNN og gratulere Oslo med et nytt LAR-Nett kontor og ønske Per Loge lykke til med alt sitt videre arbeid for og med Larbrukerne i hovedstaden. Lykke til. Dag Myhre 17

18 Et av kriteriene i LAR er at du skal få økt livskvalitet. Det forekommer meg derfor merkelig at LAR-senterene selv er med på å senke livskvaliteten for så mange LAR-brukere. I ett av landets LAR-distrikt har de kollektivt avstraffet en hel gruppe for noe noen få har gjort. Foto Dag Myhre 18

19 Brev fra forbannet og skuffet LAR-bruker i Telemark: Jeg går på Subutex og en mindre dosering Oxazepam men skriver meg mest sannsynlig ut av LAR i august. Jeg får ikke lenger lov å bruke benzo ved siden av, og i tillegg har jeg store problemer med hvordan LAR-Telemark opererer. I over ett år fikk jeg administrere medisinene mine selv Jeg henta en gang ukentlig på apoteket. Urinprøvene har vært uforandra (fine) hele tida siden jeg ble med i april Etter nylig innførte tilstramminger må nå alle som ikke er i jobb/skole el. annet virke, hente 6 ganger ukentlig på sykehuset i Porsgrunn. Der må man sitte foran en kontrollør og svelge, pulver og småbiter. Etter at vi begynte med denne ordninga, er vi uggene om morgenen og på hele veien opp til sykehuset, som for øvrig ligger 2 busser og tre kvarter unna. Så jeg og kjæresten gidder ikke dette lenger og har funnet en lege i Belgia som vil skrive ut. Det beste hadde vært å finne en lege i Danmark siden det jo er et godt stykke til Brussel, men de utgiftene får stå sin prøve. Både jeg og kjæresten min vil fortsatt ha bladet i posten. Beste hilsen fra Espen Carlsen Slik lød mailen. Jeg kjente at jeg ble sint, slik går det ikke an å behandle folk som har sitt på det tørre. Dette skjer fordi det har blitt solgt medisiner på gata i Porsgrunn. De har ikke klart å finne ut hvem som har solgt medisiner, eller om det er lekkasje fra LAR-pasienter eller noen helt andre. Derfor straffer de alle som ikke har arbeid eller skole. Dette er ikke i tråd med de retningslinjer som er utarbeidet av Departementet, men regler de selv har laget i LAR-Telemark. LAR-Nett Norge og prolar hadde i mars i år et møte med LARsenterene i Telemark og advarte på det sterkeste mot å sette i gang slike lite egnede tiltak. ( les: Larposten no. 1: Skal bosted være avgjørende for hvordan man fungerer i LAR..?) Jeg oppfordret derfor Espen til å klage saken sin inn for Fylkeslegen og Helsetilsynet. Alle dere andre som kjenner dere igjen i dette bør også gjøre det samme. Er det slik at du/dere har vanskelig for å skrive, ta da kontakt med nærmeste LAR-Nett kontor og vi hjelper deg gjerne å utforme og sende klagen. De ulike LAR-senterene skal faktisk være med på å legge til rette for å øke livskvaliteten til brukerne og ikke være med på og forringe den. Lykke til, til alle dere som ønsker å klage til Helsetilsynet. Espen har etter dette vært i kontakt med oss igjen og denne gangen skriver han litt mer om seg selv og hva han har gått gjennom hittil i livet. Her kan du lese Espens historie. Dette blir med som vedlegg til klagen hans til fylkeslegen og helsetilsynet. Dag Myhre KLAGE PÅ BEHANDLING I LAR. En gang for 100 år sia var jeg barbeint hippie i slottsparken og røyka vel nok hasj til å støtte frigjøringsbevegelser både her og der. Nå, 30 år seinere har den samme hasjrøykinga bidratt til irreversible hjerneorganiske forandringer og gjort meg engstelig og nervøs. Mulig at 18 års effektiv soning også har mye av skylda for akkurat den delen av problemene mine. Slottsparken var en oase i verden den gang jeg begynte å leke med forbudte stoffer men plutselig satt jeg der med nåla i armen og var heroinist til fingerspissene. Forvist til Nisseberget. Jeg har bodd under bruer, jeg har banna og grått, og i dag skal jeg altså prøve å forfatte en klage som i det alt vesentligste går på menneskeverd. Jeg var tidlig ute når avisene så smått begynte å skrive om legemiddelassistert behandling. Jeg satt inne da jeg søkte første gangen om å få Subutex. Jeg har bodd i rennesteinen og vært så langt nede som det overhodet er mulig å komme. LAR ble for meg presentert slik at om jeg bare greide å styre unna heroinen, politi og fengsel, og også helst miljøet så var det på en måte det som ble forventa av meg. Heroin har jeg ikke rørt siden 2003 minus en sprekk i fengselet for 3 år sia. Miljøet holder jeg meg langt unna og jeg bor greit i et normalt boligområde et godt stykke utafor byen. Kriminalitet er ikke lenger et tema i livet mitt. Jeg kan fremvise legeattest på legeattest som omtaler angstanfall med påfølgende innleggelser i sykehus. Jeg har dager jeg ikke klarer ta bussen og helst holder mobilen avslått. Jeg lukker meg inne og blir der til det går over. Og dette til tross for at jeg får noen få Sobriler i døgnet, men det er akkurat nok til at angstanfall og de hardeste nervetaka holder nødvendig avstand. Det er ikke så mange år siden jeg starta dagen med et halvt gram dop og et brett med Rohypnol. Ikke glem det. Vær så snill og ikke glem det. Jeg har tatt skade av alle disse åra på kjøret og likeledes alle åra i fengsel. Jeg kan ikke skilte med så mye sosial trening. Det er bare to år siden jeg ble løslatt fra siste soning. Jeg er nå med i LAR- Telemark for 3.gang. De to første gangene gikk det ikke så bra, dels pga. unnasluntring fra min side men også veldig mye fordi jeg fikk bråk med LAR fordi urinprøvene mine hele tida slo ut på beroligende midler ved siden av Subutex. Dette prøvde jeg å få legalt men legene i Telemark er redde for LAR når det gjelder utskrivning av benzodiazepiner. For meg fungerer Subutex bedre enn metadon. Subutex i seg selv gir meg dels bivirkninger i 19

20 form av nerver, men det er hovedsakelig måten jeg har levd på som gjør at jeg i dag sliter mer med nerver enn jeg ellers ville ha gjort. Jeg syns å se noe av den samme anti holdninga i LAR når det gjelder folk som sliter med ADHD. En annen ting som forundrer meg er hva pokker folk som har amfetamin som hovedproblem skal med Subutex eller metadon. Nå har jeg vært i LAR i 2 år. Jeg har fått 3 Sobril om dagen ved siden av Subutexen. Prøvetida mi, etter siste soning gikk ut for tre dager siden OG DEN- NE GANG HELT UTEN NYE AN- MERKNINGER hos politiet. Jeg har for første gang i mitt liv klart meg meget bra i 2 år. Min kjæreste har og mye av æren for nettopp det. Nå skal det sies at hun går på de samme medisinene som meg, og hun har sine grunner. Nå vil LAR ha oss bort ifra den delen som går på beroligende. De er svært så behjelpelige i den anledning. Vi vil etter alt å dømme få en avrusningsplass på Borgestadklinikken i nær framtid. Avrusingssenarioet jeg ser for meg er at selv om jeg og min kjæreste strekker oss til det ytterste for å gå av de beroligende medisinene, er dette et altfor tidlig tidspunkt og i det hele tatt diskutere nedtrapping. Sett at vi drar på Borgestadklinikken med de beste intensjoner og bagasjen full av egen fri vilje. Jeg gir det maks tre dager så er vi over alle hauger. Kan vi få fred i stedet tro? Fred til å bygge et liv. 20 LAR NORGE Klokka til LAR går i forteste laget for meg og min kjære nå og vi har allerede sett oss om etter lege i utlandet. Hverken jeg eller min kjæreste går rundt og er euforiske, eller på annen måte rusa fra de medisinene vi pr i dag står oppført på, medisiner vår felles lege mener at vi absolutt trenger. Men i bakgrunnen står LAR-spøkelset klar med sanksjoner, strengere henteordninger som bl.a. medfører at vi vil måtte hente Subutexen vår i LAR verste fall 7 dager i uka. Da vil vi få Subutexen knust til biter og pulver og må sitte skolerett foran en kontrollør å ta denne grøten hvor mesteparten faktisk havner i magen fordi spyttkjertlene jobber på overtid når man tar Subutex på denne måten. En måte det klart og ettertrykkelig står på både eske og pakningsvedlegg at de IKKE SKAL TAS. Tablettene skal ikke knuses eller svelges. Etter at anslagsvis 95 % av brukerne i LAR-Telemark, rundt juletider ble pålagt å ta medisinene sine på denne måten har heroinen igjen gjort sitt inntog i byen og flere faller fra for de fikser det ikke. Det blir rett og slett for mye for folk flest. EUROPA Når jeg og min kjæreste forteller etter sommeren at vi aldeles ikke føler oss klare til å slutte med de beroligende medisinene, og samtidig da sannsynligvis vil bli pålagt en mer rigid henteordning, ja da har vi ikke annet valg enn å skrive oss ut av LAR. Jeg har reagert på mye rart i LAR opp gjennom tidene og jeg har fulgt med på det meste siden det ble etablert en Telemarks-avdeling, men nå er det på tide at myndighetene får beskjed og våkner opp. De lokale LAR-regionene har da vel ikke fått en blanko fullmakt til å styre og lage egne regler så vidt jeg vet. Både jeg og min kjære har en LAR-kontakt vi har vært svært fornøyde med. Hun har vært der for oss når vi har trengt henne, hun er flink til å svare på alle henvendelser vi måtte ha, vi har fått dra på ferier og følt at vi har blitt fulgt opp. Min kjæreste har bl.a. ukentlige samtaler med henne. Nå har vår kjære LARkontakt vært på en rekke seminarer, og fått beroligende midler langt opp i halsen. Mulig hun er pressa fra andre kanter også. Vi er enige om at benzo er noe herk å være hekta på. Ingen tvil om det. Men hva da når man ikke klarer å fungere uten? Og avhengighetsspørsmålet faller på sin egen urimelighet her. Jeg kommer til å være avhengig av enten det ene eller andre resten av livet. Er det slik å forstå at en LAR-bruker ikke kan få et minimum av beroligende ved siden av lenger kan vi like gjerne skrive oss ut med en gang. Ikke sånn å forstå at vi vil havne på kjøret igjen, vi har kommet lenger enn det i utviklinga vår, men vi har

21 altså en backup løsning i en annen lege i et annet land. Men skal dette være nødvendig? Da kommer halve inntekta vår til å gå med til flyreiser vi egentlig ikke har råd til. Etter hvert vil dette også komme andre for øre og bli en greie til slutt. Hvis LAR er bekymra for at det selges en og annen Subutextablett på gatene i Porsgrunn i dag er det ingenting imot det scenarioet som kan bli ytterste konsekvens dersom flere velger å dra utenlands for å få hjelp. Et eksempel på det er et lite bygdesamfunn i Hardanger hvor det har dukka opp en utenlandsk resept og hvor lensmannen har tatt beslag i Subutex forordna av en belgisk lege. Resepten omhandla 12 esker Subutex og 100 valium. Legen ble intervjua og vedkjente seg resepten og skjønte ikke hva som var problemet på forespørsel fra TV2 reporteren i det aktuelle innslaget. Ei heller fant han det særlig ille at Subutex han hadde skrevet ut, ble solgt på gata. Bedre det enn heroin sa han kort. Er det slike tilstander vi vil ha? LAR er en stor og mektig institusjon i stoffbehandlingen i Norge og burde heller gjøre alt de kan for å beholde sine pasienter enn å miste de til f.eks. utenlandske leger uten noen som helst form for kontroll. Kjære Fylkeslegen, Heletilsynet og Pasientombud. Dette vil vi ikke være med på. La oss velge å fortsette i LAR, men ikke på bekostning av å gå av de beroligende medisinene. Et sted der framme vil både jeg og min kjæreste trappe ned, men ikke i dag og ikke i morgen og under enhver omstendighet, ikke på kommando fra LAR. Vi må selv få kunne bestemme når vi føler oss klare til å begynne en forsiktig nedtrapping. Med vennlig hilsen Espen Carlsen LAR-gravide og barn Helsedirektoratet (Helsedir) vil på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeide retningslinjer/veileder for gravide i LAR og oppfølging av LAR-familier med barn opp til skolealder. Oppdraget fra HOD kom i Statsbudsjettet 2007: Utarbeide veileder for gravide i LAR, samt vurdere andre utviklingsprosjekter på området. Arbeidet skal ses i sammenheng med kvalitetsarbeid innenfor svangerskapsomsorgen og tiltak for gravide rusmiddelavhengige for øvrig. Temaet rundt LAR og graviditet/ barn et kontroversielt tema, spesielt i Norge. Det gis ulik behandling i forskjellige deler av landet og det er mange etiske dilemmaer knyttet til disse problemstillingene. Temaet har også fått mye politisk oppmerksomhet og ble bl.a. debattert i Stortinget høsten Temaet er ikke behandlet i den generelle retningslinjen for LAR. Utarbeidelse av retningslinjer forutsetter at det tas utgangspunkt i en kunnskapsbasert prosess. Gjennom å utarbeide retningslinjer er det ønskelig å komme frem til klare nasjonale anbefalinger på dette området og prosjektgruppen er sammensatt slik at forskjellige yrkesgrupper, nivåer i tjenesteapparatet, regioner og synspunkter er representert. I tillegg har Helsedir. bestemt at retningslinjene også skal inkludere oppfølging av barnet/familien frem til skolealder. Derfor er det lagt opp til et nært samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir). Følgende arbeidstittel brukes: Retningslinjer for gravide i LAR og oppfølging av LAR- familier med barn opp til skolealder. Hensikten er å beskrive og gi anbefalinger for hele pasientforløpet. Behandlingen omfatter flere områder innen både førstelinje (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling) og disse tjenestenes rolle og ansvar vil bli omtalt i retningslinjene. Helsedirektoratet. 21

22 Hvem er vi LAR-Nett Norge(LNN) er en landsdekkende bruke rorganisasjon for oss som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vi har hovedkontor i Tønsberg, daglig leder er fra Bergen, og har sitt kontor der. Bakgrunnen for etableringen av LAR-Nett Norge var blant annet det negative bildet vi følte mange har av oss LAR-brukere. Vi ønsker å gi LAR-brukere et ansikt, vise at vi er ressurssterke, og at vi er noe mer enn bare tidligere rusmisbrukere. Vi KAN og vi VIL!! Vi har nå et demokratisk valgt styre bestående av brukere fra Tønsberg, Bergen, Stord og Lillehammer. Anders Brynilsen fra Tønsberg er styreleder, Dag Myhre fra Nøtterøy er nestleder. Vi har også med en pårørenderepresentant, og har en "åpen" styreplass til en fagperson. Alle våre aktive medarbeidere er selv i LAR. Vi ønsker å få med oss flere engasjerte brukere, og har allerede opprettet lokalkontor i Ålesund, Bergen, Tønsberg, Larvik, Lillehammer, Porsgrunn, Kongsberg, Asker, Gjøvik og på Stord. Det jobbes aktivt med å få åpnet kontor i Østfold. Hvis du ønsker å komme i kontakt med en av de som driver kontorene, kan du ta kontakt med oss sentralt, eller ta en titt under kontaktinformasjon. Vi ønsker på sikt å opprette lokalkontorer over hele landet. Hvis du har lyst til å engasjere deg i LNN, ta kontakt. Så kommer vi å holder informasjonsmøte der du bor, og dere oppretter et lokalt styre. Vi hjelper dere i gang. To til tre ganger i året arrangerer vi weekendsamlinger der leder/nestleder/styremedlem fra lokallagene møtes for å utvikle organisasjonen videre i fellesskap. Da brukermedvirkning har vært i fokus de siste årene, så vi behovet for å danne en egen brukerforening som taler vår sak. Hittil har det ofte vært enkeltpersoner, eller RIO, som har blitt plukket ut til å uttale seg på våre vegne. Det vil vi endre på ved å samle oss i en nasjonal brukerforening. Vi er i dag ca 5000 brukere av metadon og subutex i Norge. I løpet av en 5-års periode vil tallet være flerdoblet. En arbeidsgruppe nedsatt at Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å utarbeide nye retningslinjer for LAR. For å få innflytelse på hvordan LAR som behandlingstilbud skal utvikle seg i Norge, er det viktig at vi samler oss NÅ, og deltar i debatten! Vi har hatt som mål å bevisstgjøre LAR-brukere deres muligheter og rettigheter i det norske LAR-systemet. LAR-Nett Norge har jobbet for å sikre brukernes rettigheter og påvirke de avgjørelser som har blitt fattet i det politiske og faglige miljøet som omhandler LAR. For å gjøre denne jobben, og for å etablere en handlekraftig organisasjon, trenger vi flere engasjerte medlemmer. I september 2009 har vi ca 1370 medlemmer i LAR-Nett Norge, og 10 lokalavdelinger rundt om i landet. Noen har egne kontor og tilbyr aktiviteter til brukerne, mens andre jobber med å komme i gang. Dette har vi fått til sammen! Vi har hatt en utrolig vekst i de fem årene vi har holdt på, men trenger fortsatt nye medlemmer. Det er viktig at så mange som mulig engasjerer seg slik at vi får en mulighet til å påvirke de beslutninger, faglige og politiske som omhandler vår hverdag. Medlemskap i LAR-Nett Norge er gratis, og vi er partipolitisk uavhengig. Hovedmedlemmer vil gratis motta "LARposten", vårt eget fagtidsskrift fire til seks ganger i året. Velkommen til oss! Legemiddelassistert rehabilitering er forholdsvis nytt her i Norge, det er viktig at vi som vet hvordan det er å motta denne behandlingen blir tatt med på råd om hvordan den videre utviklingen skal se ut. 22

23 Besøksadresse Hovedkontor: Stensarmen TØNSBERG Postadresse: Postboks 1206 Trudvang TLF / Du kan også kontakte oss på epost: Forslag til LarPosten sendes til epost: Dagligleder: Karen Lise Følling Styreleder: Anders Brynilsen Nestleder: Dag Myhre Organisasjonssekretær : Rita Lund Telefon: Mobil: Dagligleder Mobil: Styreleder Mobil: Nestleder Hovedkontor: / Be oss gjerne om å ringe deg opp igjen! Lokalkontor: LAR-Nett Norge - Oslo Kontaktperson: Per Loge Nedre Slottsgate. 7, 0157 Oslo Mob LAR-Nett Norge - Bergen/Hordaland Kontaktperson: Karen Lise Følling Mob Sekretær: Mona Aas Mob Postadresse: Vestre Torggt BERGEN. (Første etasje i Bergensklinikkens lokaler.) LAR-Nett Norge - Stord Kontaktperson: Øyvind Eikeland Postadresse: P.B. 707, 5403 STORD LAR-Nett Norge - Tønsberg/Vestfold Kontaktpersoner: Dag Myhre Erling Eriksen Postadresse: P.B. 1312, 3105 TØNSBERG Kontor: Stensarmen 1. Tønsberg LAR-Nett Norge - Asker/Akershus Kontakt person Kirsti Lie: Mob Kontaktperson: Liv Torunn Aagedal (sykemeldt) Mob Postadresse: Postboks 369, 1372 ASKER LAR-Nett Norge - Porsgrunn/Telemark Ring hovedkontoret: / Postadresse: P.B 275, 3901 PORSGRUNN Kontor: Tordenskjoldsgate 2, Porsgrunn LAR-Nett Norge - Lillehammer/Oppland Kontaktpersoner: Wenche Kirkelund Gjørlihagen Alf Gjørlihagen Postadresse: LAR-nett co/gjørlihagen Langesgt Lillehammer LAR-Nett Norge - Gjøvik/Oppland Kontaktperson: Cecilie Slåttvik LAR-Nett Norge - Kongsberg/Buskerud Kontaktperson: Christer Nysæther LAR-Nett Norge - Ålesund/Møre og Romsdal Kontaktperson: Per Sigurd Hansen Keiser Wilhelmsgt. 32, 6001 ÅLESUND 23

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer

Et samfunn hvor alle skal fåf. tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer Et samfunn hvor alle skal fåf tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer RIO påvirker og utvikler prosessene som skal gi rusavhengige bedre tilbud Stiftet i 1996 Alle aktive medarbeidere er tidligere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

(Foto: Ann-Elin Wang)

(Foto: Ann-Elin Wang) (Foto: Ann-Elin Wang) 8 Velferd 1/2012 Rundt 50 000 mennesker er langtidsmottakere av sosialhjelp. Det skal ingen være, ifølge norsk lov. En sosialklient har ingen rettigheter, sier Bjørn Jønsberg. Velferd

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG 1 Hvem er MARBORG for. Stiftet 1. juni 2004 Brukerorganisasjon på rusfeltet

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Natthjemmet visjon og mål:

Natthjemmet visjon og mål: Natthjemmet er en virksomhet i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. I likhet med mange av de andre virksomhetene i Kirkens Bymisjon er Natthjemmet finansiert av offentlige midler (Helsedirektoratet og Oslo

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse og service erklæring. For

Tiltaksbeskrivelse og service erklæring. For Tiltaksbeskrivelse og service erklæring For Brukermedvirkning i praksis Tromsø Bodø februar 2006 Innhold: Side 3: Kort oversikt Hvem er for s mål Hva er og gjør s tilbud Kontaktinformasjon Side 4: Organisasjonskart

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til fagpersonell www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon innen rusfeltet, med særlig fokus på opiatavhengige

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Høringsuttalelse om Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika.

Høringsuttalelse om Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika. Stiftelsen Fransiskushjelpen Enerhauggata 4 0651 Oslo Oslo 03.01.2011 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika. Fransiskushjelpens

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer