Kanaljenes minnebok. s&s&&&&&*&&&s&&e&&s&s&s&&&&* HOLGER FANGEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kanaljenes minnebok. s&s&&&&&*&&&s&&e&&s&s&s&&&&* HOLGER FANGEL"

Transkript

1 s&s&&&&&*&&&s&&e&&s&s&s&&&&* Kanaljenes minnebok HOLGER FANGEL FORSTAELSE AV SPEIDING. I tidsrommet for opptagelsen som speider fikk aspiranten i min tid utlevert et skjema til utfylling av svar pt noen sporsmtl til lederens orientering om forst8else og utvikling. sporsmslene: - Hvorfor vil du bli speider? - Hva er en speider? Jeg husker at engang var Aspiranten Per var en spinkel liten kar som stvidt var 1l ir, var viken nok for han svarte: rren speider er et emnerr. - sa kunne lederen fundere videre! men han DER VILLMARKEN SUSER. Til forberedelse av troppens herlige tur i Vassfaret la vi ut depoter med matvarer for 5 sikre troppens forsyning pl de steder hvor det ikke var kjopmenn ivillmarken. Da vi var kommet s6 langt at vi overnattet p8 setervollen p5 det gode sted olsenheimen, m8tte Knut Korsvold og jeg purres klokken 4.00 den Srle morgen for 3 rekke med tomme ryggsekker ned til Hedal hvor matvarene var opplagret og rekke tilbake til troppsleiren til passende spisetid for avmarsj til orneflaket og Hallingdal. Vi trasket lystig ivei og fikk et av vsrt livs fineste minner: Da vi skulle passere et leiret elveos ved Aurdalsvatnet stod det i den solklare sommermorgen tydelige spor efter Bamsefar som hadde labbet over oset inn i et kratt som vi ogst mitte passere ned til matdepotet. i Hedalen. Vi hadde leert av en gammel bjornejeger at Bamsen ikke liker plutselige forstyrrelser i sin morgendupp, s6 jeg m6 innromme at vi jodlet et par ganger da vi vasset over elven for I melde at nu kom vi og Bamsen kunne fe tid til 6 fortrekke til et roligere sted og snorke videre der. om vi var lette til sinds st hadde vi tung nok bor 6 dra opp gjennem den veglose villmark, for boren ble omtrent 30 kilo for hver, og det var 129

2 rikelig under omstendighetene - og det fikk greie seg. SKIKJELKEN FREM - OG TILBAKE, MEN AMBULANSEN BARE HALVVEIS. Pi hjemveien fra en skitur i Nordmarka en vintersondag, vistnok 1921, passerte vi Heggehullet og s8 da at ved foten av den ene skibakke var noen skilopere samlet om en gutt som lt ubevegelig pt bakken, ubevegelig og uhyggelig blek. Det ble berettet at gutten var g5tt overende i et skihopp, hadde slatt hodet og hadde vart bevisstlos siden. Noen av hans kamerater var straks g8tt til Froensvolden for I hente Skiforeningens skikjelke som var parkert der. Guttene kom med denne skikjelke akkurat samtidig med v8r ankomst til ulykkesstedet. Vi sendte straks bud til Froensvolden for 5 f8 telefonert til Legevakten og anmode om straks I fe sendt en ambulanse oppover for I hente den forulykkede gutt som vi pakket pi skikjelken og straks begynte t trekke pi Bomveien mot Midtstuen og veien mot oslo. ambulansen p8 vei oppover for I hente pasienten. Ved hver veisving hipet vi I mote I mangel av denne hielp til I overta transporten strevet vi nedover Sorkedalsveien, og forst ved oslo bygrense, dengang Majorstuen, stod ambulansen og ventet, fordi den kommunale legevaktbil ikke hadde adgang til 6 kjore til nabokommunen. Det varte bare et oieblikk I overfare den forulykkede gutt fra skikjelken til ambulansen, og straks efter ulte den sin vei nedover mot Legevakten. Tilbake stod patruljeforer Gunnar Alvin og jeg med en tom skikjelke og et Spent sporsm8l: rrhva gjor man da med et ssdant redningsutstyr?" Eller rettere sagt: rrnu m5 skikjelken tilbake til sin vante plass pi Froensvolden for I vinre klar til ny innsatsrr. Og s8 var det bare I traske ivei. FOTTUR TIL HOJFJELLET. Om man tar et kart over Ostlandet og finner frem en passer for I sirkle inn nermeste hojfjell fra Oslo, vil man finne Norefjell med Hogevarde i vel 1400 meter hojde omtrent 120 kilometer mot vest. N8r man vil ta turen til fots vil det vare rimelig 5 avtale Majorstuen som motested, medbringende nodvendig leirutstyr. En passende rute blir folgende: Majorstuen Roa Lommedalen Krokskogen Krokkleven Sundoya Vikersund Sandumseter 130

3 Hogevarde Gulsvik Vi fant at n8r vi skulle legge ut pi vandring vel 120 kilometer, kunne vi gjerne gi avkall pi offentlige transportmidler til Smestad. Se vi la like godt ivei med 3 traske fra Majorstuen oppover Sorkedalsveien. P5 den annen side syntes vi at det var en hyggelig avveksling 5 bruke motorbst fra Sundoya over Tyrifjorden til Vikersund, si vi kostet p5 oss denne luksus og brukte jernbanen fra Culsvik tilbake til Oslo. Forovrig var det en opplevelse for Oslo-guttene 5 komme opp pe hojfjellet, hvor villreinen holder til. DA VI YDET FORSTEHJELP I PASKEFJELLET. En p6skehelg leiet vi en stue i Uvdalen og fikk en nyttig og dermed serlig minnerik dagstur til Hallingskarvet. Midt p5 dagen hadde vi en pust i bakken og mens vi satt i solveggen p8 en seter hygget vi oss med 3 se ut over vidda og feste oss ved at p5 den annen side av et dalsokk var det fire mgrke flekker som beveget seg ned fjellsiden. sted. Plutselig beveget de seg ikke mere, men samlet seg pi et Det var ganske narliggende 3 komme til den konklusjon at de fire flekker var skilopere, og at det var mulig at de samlet seg p8 et sted fordi en hadde vaert utsatt for en ulykke, og at de hadde vanskelig for 5 komme videre. Oistein Arnesen og jeg dro derfor avg8rde over dalsokket og avtalte med Rolf Lykken og Erling Normann at dersom den ene, storre flekk psny ble oppdelt til fire flekker n5r vi kom over dalsokket og de inntok en horisontal formasjon, si mstte det forsties som ulykkestilfelle og anmodning om bistand. Da vi kom over til Sstedet viste det seg at det var en gutt som ved utforkjoring hadde falt og brukket den ene foten. Uten 5 gi horisontalt bortover fjellsiden og stanse med 50 meters mellomrom og komme tilbake bedt om. bruke tid til ytterligere forklaring bad vi de tre friske om 5 efter 10 minutter. Tilliten til oss var i ethvertfall god nok, for de gjorde som de ble Heldigvis hadde vi med vsre ryggsekker med vanlig utrusting, si p5 kort tid hadde vi sovepose klar til bruk for pasienten, forbindingssaker og hammer, spiker og remmer til 5 lage skikjelke. Kort tid senere kom Rolf og Erling over fra seteren med en gammel skinnfell og noen plankebiter som kunne komme vel med til forsterkning av skikjelken. P5 Geilo fant vi frem til en lege for toget skulle g8 tit Bergen. Men han fant vir spjelking si effektiv at han ikke ville ta den opp, men 131

4 sendte hele skikjelken med gutten til Bergen. En uke senere fikk Norsk Speidergutt-Forbund kr. 100,- fra en lege i Bergen som var far til gutten og ville takke for den hjelp han hadde fitt. Det var mange penger dengang, men st var det litt av en tur og god opplaring som speidingen hadde gitt. LYSEKRONE OG SMYKKE. Som ledd i tiltak for 5 gisre guttene selvstendige ble det gitt oppgaver i h8ndarbeider under betegnelsen: ttcjar noe ut av intet eller av ubekvem materie." Jeg husker et par tilfeller da slike htndarbeider ble gitt som oppgaver i Kjede-konkurransen: Noen ruller jernbtnd og noen klypetenger ble levert ved begynnelsen av et troppsmote. vakker tre-armet lysekrone. l.premie gikk til Ragnar Hartsang som tryllet frem en Telefon og Kabel, s8 noe 13 ham vel i blodet. Han ble isin tid teknisk sjef for Standard En annen gang var en hjemme-oppgave 6lage noe av ben-avfall. Beste-mann kom med et smykke-halsb8nd fremstillet av avkokte fiskeben. En gammel hermetikboks kan bli til en ganske stilig stslampe med et nydelig tvundet stativ. okonoml. I min tid it.tropp hadde vi gjerne troppsfest to ganger om Sret med overlevering av flagg eller banner inarvar av foreldre og andre venner. Dessuten var det vanlig 5 ha et mote med bare foreldre en gang om Sret med beretning om virksomheten og fremleggelse av planer. P8 de tider var okonomien vanskelig. og sparesansen ganske streng. Eksempelvis var troppens utgifter ilret 1925 kr.468,03. Men inntektene var kr.688,37, si tendensen var jo bra, og troppens eiendeler var antatt 5 vare verd ca. kr. 200,-. Jeg husker at p8 et foreldremote ble det referert at vi regnet kr. 1,- pr. dag for deltagelse itroppens turer. En av fedrene sa spokefullt at det mstte ansees som en utfordring til husmodrene om 6 holde de hjemlige kjokkenutgifter like beskjedne. Jeg mitte hevde at guttene fikk nok mat og god mat p5 troppsturene, men vi gjorde gunstige innkjop istore partier. Faktisk var okonomien p8 turene si gunstig at vi gjorde overskudd som hjalp til i dekke troppens utgifter resten av 6ret. Foravrig hadde vi den gunstige ordning at KFUM stillet lokaler til av disposisjon for v8rt arbeide, uten avgift, ntr troppsforeren var medlem KFUM. Dessuten fikk vi bruke KFUMs lokaler til "Arbeidende verkstederrl, sang- og musikk aftener mot billetter og utlodningsaftener av gaver som var gitt av interessenter og venner. 132

5 JULELYS - GOD TORN I SLUMKVARTER. I en lang Srrekke har speidere fra l.oslo avdeling samarbeidet med Oslo kommunes forsorgsvesen eller Menighetspleien om fordeling av julegaver til fattige familier med smsbarn. Sm8 juletrer og julekaker eller annen julemat ble gjerne samlet i KFUM-sentralen til pakking og fordeling. Noen ganger samlet T.tropp dessuten gamle leker til reparasjon og opppussing for ny anvendelse. Noen dager for juleaften fikk speiderne liste over navn og adresse pi de familier som skulle oppsokes for i samle samtykke til sidan utdeling. Selve iuleaften ble utdelingen av gavene foretatt med gode onsker for helgen, kanskje opplesning av jule-evangeliet og sang av noen julevers, men som oftest ble dette begrenset for ikke 5 virke pttrengende. Et minne jeg har fra den tid var et mgte med en av byens kjente skuespillere som var fortvilet over at iuletrar var utsolgt p5 Stortorvet og tigget om 5 f8 kjope den busk vi kom med fra KFUM. Helt gr6teferdig over mangel p5 den tradisjonelle julebusk tilbod han en fyrstelig betaling p8 10 kroner for den julebusk som vi kom dragende med, men den var jo lovet bort, si det ble ikke noen handel. En jul husker ieg at jeg valgte I ta en av mine patruljeforere med pb den ruten jeg skulle gi med julelys i Sentrum. Vi m6tte g5 over en bakgsrd i Skippergaten og opp en steil, smal og mark baktrapp. Ved hjelp av en lommelykt fant vi over loftet til en bod, hvor en ung mor bodde med to smt barn. Da vi efter utfort iobb skulle g5 hver til sitt, stod patruljeforeren tankefull og sa stille; "Takk for idag! Ne vet jeg hva andre mangler - og hva jeg har ioverflod!'r Og s8 ble det julekveld p5 Frogner. EN SPEIDER ER ENHVER ANNEN SPEIDERS BROR.IALLE LAC. Det er naturlig og rimelig at gutter som er blitt speidere onsker I dra andre gutter fra sitt nabolag eller skolekamerater med i laget. Men hvis en s8dan tendens tar overhsnd, kan en tropps sammensetning bli betenkelig ensidig. Jeg har aldri hort om mobbing i noen speidertropp, men jeg tror at det i ethvert fall er tilrsdelig I sorge for allsidig sammensetting av troppene, og dermed gi troppens medlemmer fordelen 5 f5 kjenne - og dermed forst8 - og dermed 3 like alle varianter. Jeg minnes at imin tid som troppsfarer for 7.Oslo, var det en periode, hvor seerlig positive og aktive gutter dro mange av sine tilsvarende venner med i speider-livet. P3 den annen side ble det da mindre plass til varianter. For I soke en utjevning gikk jeg da til et pleiehjem for foreldrelose gutter og innbod 5-6 av dem til e bli med it.oslo fra neste opptagelse av 133

6 aspiranter. Bestyrinnen p8 pleiehjemmet tok i mot tilbudet med stor interesse og var enig i I la de foreldrelose fi speiderantrekk s8 det ble likestilling med de ovrige i troppen. Troppen pi sin side unngikk e ta hele gruppen inn ien patrulje som jo da ville fremtre som en merkverdighet. Og i stedet ble pleiehjemsguttene fordelt med en eller to p8 hver patrulje, st alle ville kjenne seg som like. Jeg er glad for I kunne attestere at bedre vennskap og bedre samarbeide enn i den sammenblandete tropp har aldri forekommet. Holger Fangel, fgdt 1902 og medlem nr. 3 i 7.Oslo speidergruppe, er en av de store personligheter ikanaljenes historie. Han ble med fra starten, og var troppsleder fra 1923 til Sammen med Rolf Lykken som var Sjuendes forste troppsleder, bragte han Gillwell-treningen til Norge i 1929, og fremdeles er dette den hoyeste ledertreningen innen Norges speiderforbund. Ved flere anledninger representerte han ogst norsk speiding i internasjonale fora. I 1985 laget Holger Fangel, i samarbeid med Odd Hopp og Sheldon Reinholdt, en beretning om sitt speiderliv. Han forteller historien fra 1914, og de fsrste opplevelser iden danske l.charlottenlund Trop, til 1969 og det siste motet i Oterpatruljen av Kanaljenes minnebok som er et utdrag av denne beretningen, gir et bilde av hvordan speidingen ble drevet it.oslo for ca. 60 tr siden. Originalberetningen er nedskrevet og kalt 'rminner om speiding, - fortiden er grunnlaget for fremtiden.rt Beretningen finnes ogs8 i lydbindsversjon med innlegg av Sheldon R. og Odd H., og med opptak av sanger diktet av Fangel og Lykken. 134

7 &&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Bare vi er Kanaljer SHELDON REINHOLDT Av T.Oslos to troppssanger er oppsangen ther kommer kanaljenes brautende tropprr den mest brukte. Hvorfor? For Holger Fangels I'Her kommer vi, 7.tropp" er da innholdsmessig og dikterisk av absolutt hoyere kvalitet! Og melodien er ogsi mer serios. Begge sanger ble skrevet itroppens oppsang har en mer umiddelbar appell til gutter. forste ir., 1920, men Lykkens Med sikker musikalsk sans valgte Lykken en revy-preget melodi blant danske barnesanger. Komponisten var Elith Worsing og teksten rrmin elskede Dukke, hvor er du keerrrvar skrevet av Ludvig Brandstrup. Til Melodien laget Lykken en tekst som i rytme og rim passer ypperlig. Innholdet er lettfattelig og har noe tidlost over seg. Sangen er optimistisk samtidig som den b8de er litt selvkritisk og dessuten skrytende, ja, forsiktig brautende. Det er en OPPSANG, til bruk som oppmuntring nir det ikke 96r s8 bra og til bruk som uttrykk troppen er vellykket. for glede og begeistring nir virksomheten i Sangen har et par spesielle elementer. Det ene er ttbulldogen,', som jo er et klenge-/oppnavn Lykken aksepterte og brukte om seg selv: "Den gamle Bulldog'r. Vi som kjente ham, vet at han hadde evnen til I 'lbjeffe" n6r det var noe han ikke var fornoyd med. ham klengenavnet, er det visst ingen som husker lenger. Hvem som hadde gitt Det andre spesielle elementet i sangen er "Kanaljenerr, oppnavnet p8 alle medlemmene i T.Kristiania Speidertrop. de 3 versene og refrenget. Ordet kanalje er av italiensk opprinnelse; canaglia, som betyr hundepakk. Hele 5 ganger brukes ordet i Den latinske formen er canis med betydningen hund/hundepakk. Da ordet slo rot i fransk, ble det til une canaille med omtrent samme meningsinnhold som p6 italiensk og latin. skjellsord. Kort sagt m5 det vel sies 6 vare et 135

8 I forskjellige ordboker finnes ogss andre betydninger av kanalje: Pakk, skurk, slubbert, slyngel, krabat og skoyer. Ludvig Holberg brukte ordet kanalje i sitt forfatterskap og nordmannen Trygve Andersen i "Fortallinger lrr s.173 (1916). Norsk RiksmSlsordbok (1937) sier at kanalje da er brukt iet litterart-familiart spr6k. Ordet kanalje har altss rrvandretil opp gjennom Europa til Norge. Etter den mening ordet opprinnelig hadde og innholdet i vire dager, er det et hsnsord eller ukvemsord. Det kan umulig ha vart Lykkens tanke 5 omtale troppens medlemmer s3 negativt. Det ville vare I g5 over streken selv i en slags selvironi. Forholdet er ganske enkelt at det omkring 1920 var mulig 5 bruke ordet med et avdempet meningsinnhold; i en slags overfort betydning. Meningsinnholdet i ordet kanalje mi sees i sammenheng med at han i 3.vers kaller seg "Bulldogenrrsom "alltid giar" (bjeffer). Lykken s5 seg selv som en fgrer'l lederhund og de andre i troppen som en flokk viltre og muntre smibikkjer, som tidvis var b5de litt tankelost uoppdragne og vanskelige 3 holde styr p8. Sammen gjorde de feil, erkjente dem, endret kurs, sang misstemninger bort og hadde hele tiden som m8l 3 bli bedre speidere. Og selv om ikke alle troppsmedlemmene i lopet av disse 63 8r har tenkt s3 noye over hva de har sunget, si har de sunget. Alle de ca. 770 guttene som har vart medlemmer av troppen har vel lart sangen, og den er fortsatt en hoyst levende tradisjon som synges med gnist og appell. Da Lykken 30 8r etter skrev sin artikkel til iubileumsboken I'Kanaljene gjennom 30 5r'r i1949, avsluttet han med: " Med en hjertelig takk og hilsen til alle mine trofaste Kanaljer rr Ja, betegnelsen p8 7.Oslo sto urokket slik gen.sekr. Odd Hopp i Norsk Speidergutt-Forbund ialle 3r har hilst oss med: "Se der har vi " Kanaljenes brautende tropprr. " "Kanaljene" er like uloselig knyttet til 7.Oslo som til eksempel 15.Oslo hadde tilnavnet "St.Halvards gutterr', 17.Oslo kallesrrkampianernerr, og andre enheter har andre tilnavn. Pi gamlekarsamlingen 6/1.84 bekreftet de gamle troppslederne Holger Fangel ( ) og Knut Korsvold ( ) dette. De var begge speidere i S.Kristiania far delingen i Fangel og Korsvold var med blant dem som dannet T.Kristiania, og i lopet av det forste Sret ble,,kanaljenerrtatt ibruk som en serbetegnelse p8 troppen. Hverken for eller siden har disse eller andre ledere og medlemmer fra troppens senere historie hort "Kanaljene" bli brukt av eller om andre tropper. I den tiden troppen delte ut erestitler til hoyt fortjente ledere, det var forresten mellom 1931 og 1949, fikk Rolf Lykken erestittelenrrover- 136

9 kanaljeil og Holger Fangel, Knut Korsvold og Einar Aas arestittelen rrstorkanaljerr. Og v6r venn Lord Ventry iengland ble utnevnt til medlem av 7.Oslo og fikk arestittelen rrkanaljerr. For det er en spesiell heder t kunne titulere seg med'rkanaljerr. Det kan bare aktive medlemmer og gamlekarer av T.Kristiania/Oslo speidertropp. Og skulle noen likevel prove t plagiere vtrt oppnavn, vil de nok havne i en rrfelle" fordi man ikke vil kunne overfore virt interne og spesielle meningsinnhold som er uloselig knyttet til Rotf Lykken og hans gutters situasjon i troppens forste Er. Dette saregne meningsinnhold kan bare viderefores innen 7.Oslo. 137

10 s&&&&&&&&&&&&&&&&&&e&&&&&&s& Kjernen i speiderbevegelsen SHELDON REINHOLDT Nir man ved forskjellige anledninger treffer nye mennesker og det oppst6r narmere kontakt hvor en gir hverandre opplysninger om bakgrunn og livssituasjon, hender det ofte at begge har vart med ispeiderarbeidet for kortere eller lengre tid. Et sporsm6l man stiller hvgrandre, er dette: rrhvilken tropp- var du med i?'r opplysninger om deltagelse i ulveflokk og eventuelt roverlag og annen aktivitet i speiderbevegelsen utveksles etter hvert for 5 fylle ut bildet av tirknytningen til bevegelsen. At sporsm8let formes srik det blir gjort, er helt naturlig fordi troppen alltid har vert kjernen i speiderarbeidet. Tropps- og patruljearbeidet er bygd opp pe det psykologiske faktum at spesielt gutter i rs alderen ser ut til I ha en naturgitt trang til I organisere seg i smi gjenger/grupper med en leder innen gjengen og med hemmelighetsfulle lover og formsl. En interessant vitenskapelig undersokelse ble gjort ibyen Turku (Abo) ifinland noen 8r etter siste verdenskrig. Resultatene bekreftet nettopp organiseringstrangen hos gutter i denne aldersgruppen. Gutter fra 11 6r og oppover er s3 fysisk og psykisk utviklet at de har behov og trang til I utforske sine omgivelser og muligheter i stgrre grad enn hjem og skole gir anledning til. De vil utforske verden mer pg egen h6nd og holde mye av det de erfarer innenfor en kameratkrets som er lukket for de voksne i hjemme- og skolemiljo. Innsikt idisse forhotd hos gutter har vel vart noe av grunnlaget da det kristne guttearbeidetrrboys Brigade" ble startet iengland omkring 1gg6. Da Robert Baden-Powell ble nasjonalhelt i England v8ren 1900, etter 5 ha utholdt 7 m8neders beleiring i Mafeking i Syd-Afrika med svart beskjedne styrker mot tallmessig overlegne boer-tropper, ble en bok han hadde skrevet i 1888 gjenstand for stor interesse blant gutter. Boken het "Aids to scoutingrl og var beregnet pt opplaring av militare speidere/observatorer. Grunnen til at gutter ble s8 interessert, var flersidig. For det forste 138

11 ble det snakket mye om gutters innsats under beleiringen. til sansen for spenning og helter. alminnelig tilgjengelig. Det appellerte Og si ble boken I'Aids to scoutingil Og dermed begynte gutter i et raskt okende antall rundt om i England E lage sine rrspeider-patrulierrr. Etter hvert som dette ble alminnelig kjent, og Baden-Powell ble klar over utviklingen, innss han ogs8 at mye av det han hadde skrevet om i den militare hindboken kunne danne sunne fritidsaktiviteter for gutter. Disse aktivitetene mente han kunne tas opp av allerede eksisterende organisasjoner, f.eks. i"boys Brigade" som i1905 hadde ca medlemmer iengland. Men Baden-Powells onsker ga sm8 resultater, og han innss etter hvert, ogs8 etter press fra samfunnet, at han mstte selv prove I organisere guttene i en egen organisasjon for t f8 kontroll over utviklingen. Derfor laget han den forste troppsleir pe Brownsea lsland i Syd- England i eksperimentleiren. P8 grunnlag av erfaringene fra leiren og alt han ellers hadde samlet av kunnskap om gutters interesser, skrev han den f6rste speiderguttboken, I'Scouting for Boysrr, som kom ut som en serie hefter de forste mtnedene av Speiderbevegelsen for gutter i alderen fra 11 6r og oppover var i full utvikling. Uten at det skal omtafes narmere, viste ogsi piker i stadig okende grad interesse for speiderarbeid, slik at Baden-Powell ogsi tok initiativ for 6 fe organisert dem i det som fikk betegnelsen 'rgirl Guides" med hans hustru Olave Baden-Powell som senere overste leder. Speiderbevegelsen var ogss smittsom til yngre Srsklasser enn 11-Sringene. var dirlige. ikke lyst til I ilmenge seg" Det ble gjort en rekke forsok mange steder, men resultatene De yngste ble kalt juniorspeidere, men de eldre guttene hadde med smsgutter, og smiguttene kunne ikke klare I vare med pe de storres speiding, som var bide fysisk og psykisk mye mer krevende. Baden-Powell si at situasjonen var begynt 6 bli kritisk. annet m8tte skapes som tilbud for de yngste. som passet smiguttene. Noe helt Man m5tte finne et tema Fra hosten 1913 til hosten 1916 ble det arbeidet intenst, og s5 var rrthe Wolf Cub's Handbook" ferdig. Underveis hadde Baden-Powell kommet p8 at Rudyard Kiplings jungelboker kunne bli en ypperlig ramme. Her var historien om Mowgli, menneskeungen som vokste opp blant ulver og adlod den gamle ulv, den vise Akela. jungelloven. Her var den makelige, gamle bjornen Baloo, som larte Mowgli og her var den tause svarte panteren Bagheera. P8 Baden-Powells foresporsel svarte Kipling omg6ende ttlatt til 5 bruke jungelbokene. Han hadde selv en s6nn som var speider. I lopet av 1917 rullet ulvunge-"sngballenrr over England. Ved 139

12 utgangen av tret var det registrert 3O0OO ulvunger ialderen r. og s6 begynte en ny gruppe I fange oppmerksomheten; det var de fra omkring 17 tr og oppover. spranget meilom l1-12-iringen og 17-Sringen var for stort. fellesskap til at dette kunne fortsette. voksnes rekker pt de fleste plan. En hel ny jeg-bevissthet utvikles. med nye og kritiske oyne. andre autoriteter, ofte under sterke brytninger. livsholdninger utvikles. Hverken fysisk eller psykisk var det tilstrekkelig l7-iringen er p6 vei inn ide Verden i videste forstand oppleves ungdommen frigior seq fra hjemmet, skolen og lgjen ble opmerksomheten rettet mot Baden-Powell. 5 skape et tilbud ogss for de eldste guttene? Nye og mer personlige Kunne han klare 1922 hadde han etrrprogram" ferdig. Det var boken "Rovering to successrr. Av de 30 bokene han skrev, regnes denne for den best redigerte og best skrevne. Det fortelles at han arbeidet svert mye og lenge med den og ba mange mennesker om r8d og forslag. og boken ble totalt forskjellig fra bokene og programmene for ulvunger og speidere. I'Rovering to Successrr inneholder ingen grads- eller merkekrav, men etter et langt innledningskapitel om livsmtl, har han samlet mye livsvisdom og stoff til ettertanke og utfordring i 5 hovedkapitler. Under: mottoet rrstyr kanoen din selv" vil han gi rover-speiderne muligheter for i et fellesskap I utvikle seg tii selvstendige og ansvarsbevisste menn med hoye idealer og med valgsprsket "Tjenesteil. I begynnelsen av 1930-trene hadde ogse roveringen fett vind iseilene i mange europeiske land, men den har aldri fgtt et slikt omfang som arbeidet for ulvunger og speidere. Mens de verdensomspennende Jamboreer for speidere har samlet opptil deltagere, har tilsvarende Rover Moots neppe overskredet 3000 noen 94n9. I de optimistiske forste trene ville man Spne muligheten til I bli rover for alle, uansett om ungdommen hadde vaert speider tidligere eller ikke. Men erfaringene var ofte si dsrlige at da rovering ble en offisiell arbeidsgren i Norge fra var reservasjonene helt klare. veltiente speidere - tidligere medlemmer av troppsrtdet ved siden av personlig dyktighet Bare eldre, og speidere som hadde lagt for dagen stor interesse og godt arbeid for troppens saker, skulle kunne bli opptatt som rovere. De engelske regler ble strammet inn i samme retning i lg3o. under l.world Rover Moot i Kandersteg i 1931, med deltagere fra 23 nasjoner, ble dette enda kraftigere understreket. om, var utvelgelse. ble ansett for I vare sarlig skikket. og Et viktig prinsipp man samlet seg Blant tidligere speidere kunne bare de bli rovere som Det er lite trolig at denne stramme utvelgelseslinje ble fulgt i sarlig 140

13 grad utover i rene i Norge, for antall rovere gkte raskt. drevet mye godt arbeid. sett var jevnaldrende og rettet blikket utad. Men det gikk imange tilfelle galt ogst. Det ble Sarlig gikk det bra ntr hele roverlaget stort Det er interessant t lese om dette i beretninger fra 1930-trene og sammenholde opplysningene med egne opplevelser og erfaringer fra min egen ledertid Pi nytt og pa nytt synes roverlag I utvikle seg til 5 bli en belastning for gruppen, og i de verste tilfellene blir de trsaken til troppens og flokkens undergang. men det g5r galt for ofte. Det er dermed ikke sagt at det alltid ender slik, Derfor har jeg lyst til t feste noe av min kunnskap om rovering til papiret i h8p om at yngre ledere i tide kan bli oppmerksomme p8 at rovering besttr av en rekke "skjar i sjoent'. I N.S.F.s "H8ndbok for rovere" (utg og fortelles det: rr--- Mange roverpatruljer ble s6 intense i sitt arbeid innad i troppen, at de til dels umyndiggjorde troppsr8det. --- rl roverne. I andre tilfelle ble aldersforskiellen for stor mellom de eldste og yngste Man fikk flere generasjoner som farte til at det ble for stor spredning i modenhet og interesser. Etter min vurdering bor rovertiden avsluttes etter 3-4 tr. Deretter skal man konsentrere seg om ren lederinnsats i flokk eller tropp eller bli gamlekar. Selv om rovere enkelte ganger kan gjore tjeneste-oppdrag for flokk og tropp, er det langt fra deres primare arbeidsfelt. Pt samme mite som flokk og tropp lever sitt selvstendige liv, skal ogs6 roverne leve sitt, bortsett fra de ft naturlige fellesarrangementer man vil ha i en levende gruppe. I for stor utstrekning har forbund og krets oppmuntret til start av roverlag uten I gjare oppmerksom pe de mange "skjer i sjoen,,. Roverarbeid mt ikke startes for bsde flokk og tropp er sikret s8 mange av de dyktigste lederne at arbeidet i disse grunnenhetene er sikret. me bli et overskuddstilbud, ikke et primartilbud. Rovering En annen graft man lett faller i, er ntr alle gruppens medlemmer over 17 8r er medlemmer av roverlaget. Det vil svart lett trekke lederne i flokk og tropp bort fra hovedarbeidet blant smespeidere og speidere. En tid drev vi etter det monsteret i7.oslo, og jeg husker svart godt Rolf Lykkens flengende, kritiske kommentar mot Per Torpen og meg da vi snakket med ham en gang under landsleiren pi Brunlanes i1960. B6de Per og jeg bar vire roverpsletter med stolthet i tillegg til v6re lederdistinksjoner. Innholdet i Lykkens kritikk var at vi ikke mttte stokke kortene. Krast og ubarmhjertig understreket han at I vere leder iflokk, tropp eller gruppe var en ting. A vare rover var noe helt annet. Ingen sammenblanding, takk! Vi var dypt s8ret over hans sterke form, 141

14 men i dag forstir jeg fullt ut hvor rett han hadde. Et roverlag for alle de store ien gruppe utvikler seg lett til et si hyggelig og interessant miljo at det andre lederarbeidet nedprioriteres. Det blir ikke tid til en skikkelig lederinnsats og et forpliktende roverarbeid samtidig. Og si "sager man over den grenen man sitter pt.t' virksomheten i flokk og tropp forsommes, blir det mindre inspirerende fordi det gir dsrligere. Da blir det enda hyggeligere ilaget, og en vakker dag har man hverken flokk eller tropp. Nir Det, hap jeg sett flere eksempler pi. I vir medinnflytelsestid er mulighetene for at rovere skal bli en for sterk maktfaktor i en gruppe storre enn noen gang. La meg begrunne dette n.ermere. Det finnes ikke sterke nok begrensninger for antall ledere iden enkelte enhet. Det er lagt til rette for at den enkelte enhet selv kan ha det antall eldre man selv Onsker. len flokk pi ca.25 medlemmer vil det vinre naturlig 3 ha en lederstab p5 ca.4 stk. ca.4 len tropp p8 patruljer og et medlemstall p8 omkring 30, vil en effektiv og tilstrekkelig lederstab vare pi omtrent den samme som i flokken med tillegg av noen hjelpere. Med et slikt medlemstall og et godt miljo, vil dette ofte gi et roverlag pi medlemmer n8r ikke lederne iflokk og tropp regnes med og laget ikke har noen ovre aldersgrense. Dette laget vil ofte pists 3 ha behov for mange ledere, og det vil vere nok eksempler pi at 3-delen av lagets medlemmer har lederstatus. Med et medlemstall pi mellom 1/5 og 1/6 av gruppens medlemmer vil likevel roverne ha mer enn 1/3 av der samlede lederstab n6r man motes til gruppeting, gruppens overste organ. har n6 en ypperlig sjanse til I skaffe seg den. En lagledelse med onske om makt, Med litt fraternisering med ledere i flokk og/eller tropp kan laget sorge for 6 velge menige medlemmer av laget til gruppeleder og gruppeassistenter. Dermed har laget kontrollen. P5 lagsmotene planlegger man driften av gruppen si detaljert som man onsker, og s5 vedtas det hele i gruppetinget som er gruppens overste styringsorgan og hvor roverne har skaffet seg flertall. Tidligere ble nye ledere i de enkelte enheter oppnevnt av den bestiende lederstab: for alle enhetene. Og gruppens overste leder hadde en meget sterk stilling idet vedkommende ikke var p5 valg. enhetslederne kunne gruppelederen hindplukke lederassistenter og i spesielle tilfelle gi ledere avskjed. lsamarbeid med Med det rrdemokratisertetr system hvor gruppeleder og gruppeassistenter har valgperioder p5 2 3r og samlet maksimum funksjonstid p8 6 5r, blir den overste ledelses handlefrihet sterkt begrenset. Det er spesielt beklagelig ner "opprydding" enkelte ganger er ngdvendig. og det er sarlig innenfor rovering at skjev utvikling skjer. Mulighetene for 3 utvikle et dirlig, indre rovermiljo, som er lite i pakt med speideridealene, er Spenbare. 142 Hvorfor akkurat der? Ganske enkelt fordi ringen har en

15 oppbruddsperiode i sitt liv. De fleste ting blir revurdert. Gamle sannheter er ikke nodvendigvis sanne lenger. I denne kampen med seg selv og omgivelsene finner den unge fram til sin voksne plattform i livet. Og det kan blir et ganske stort brudd med speideridealene. Mens man som barn ble styrt av andre, vil man n6 styre b6de seg selv og andre. Mens gruppe- og lagledere tidligere mitte vare 25 Zr, er aldersgrensen senket til henholdsvis 20 og l8 5r for disse stillingene. Det oker ikke akkurat sjansen for ansvarlig ledelse. Norsk speiding generelt har dessverre s5 vidt mange uherdige erfaringer med rovering at rovere f.eks. ikke kan ligge iegen leir under fandsleire, men m5 vare psmeldt under den tropp de kommer fra. I den enkelte tropp kan rovere delta som hjelpere p5 leiren, hvis de ikke har saroppdrag under leiradministrasjonen. Leseren vil muligens synes at dette var mye negativt om rovering. Dessverre er det et faktum at speiderbevegelsen hverken nasjonalt eller internasjonalt har klart I rydde opp i denne arbeidsgrenen. Men andre ungdomsorganisasjoner, som f.eks. skolekorpsene, har klart det. Nflr man er ferdig med grunnskolen etter 9 6r og er blitt 16 5r, m3 man vanligvis slutte. gruppe. Noen g8r over i ungdomskorps og noen blir instruktorer. Jeg mener bestemt at alt roverarbeid m3 losrives fra den enkelte Roverarbeidet mi organiseres som fellesenheter for en rekke grupper. Rovere skal ikke ha annen mulighet til innflytelse pi sin gamle tropp og flokk enn gjennom aktiv lederstilling i en slik enhet. De samarbeidende tropper i l.oslo avdeling i Molrergaten r, hvor 7.Oslo horte til i1930-8rene, hadde et felles roverlag. Sa ideen er ikke ny. Roverne/rangerne i Norges speiderforbund representerer ca. 8 - l0? av medlemsmassen. AltsS ikke noe stort antall, men med for stor innflytelse i mange enheter. Kunne man f6 til en utskillelse av lagene, ville man f5 det speiderbevegelsen primart har vart fra sin begynnelse: En barneorganisasjon for 8-16 Sringer, delt iflokker og tropper og ledet av idealistiske unge og eldre voksne. DET ER KJERNEN I SPEIDERBEVEGELSEN! MStte det lykkes! 143

16 e&s&&&&&&&&&s&&es&s&&&&&s&es Vi pusser opp ERIK JORGENSEN Lokaler som blir mye brukt, stadig vedlikehold. lst unntak. spesielt av barn og ungdom, trenger m5te er ikke kjellerrommene itonsen kirke noe Mye av dette vedlikeholdet er utfort av ledere, foreldre og de eldste av guttene itroppen isjuende. Alt arbeidet er utfort p8 dugnad om kvelden. Vinteren 1980 ble Hjorterommet malt, og det ble satt opp akustiske takplater i Hjorte- og Ulverommet. Vinteren 1981 ble de to tilfluktsrommene vasket, gulvene ble sparklet og malt. Det ble ogs8 skiftet ut ll5 odelagte plater itakene. En del hengsler og dorvridere ble reparert eller byttet, og tre darer som var sprukket, ble limt. Det ble ogs6 malt et veggmaleri pt den ene veggen i Troppsrommet i lopet av sommeren. Ansvarlig for kunstverket er Per Schoning. Vinteren 1982 fikk vegger og tak i Troppsrommet to strok maling og de'store oppslagstavlene / akustikktavlene fikk en overhaling og litt maling. Det har ogs8 kontinuerlig ptgitt blitt skranglete. en restaurering av bord og stoler som har I slutten av sommerferien 1983 startet et av de to store prosjektene som Siuende har stttt for dette ti6ret. trengte et eget rom, og vi mistet Beverrommet. et rom, og diverse losninger ble vurdert. Kraft, kirkens ungdomsarbeid, Det forte til at vi manglet Valget falt p6 I dele det ene tilfluktsrommet itre rom. Planene ble godkjent av kirken som ogs6 skulle betale materialene hvis vi gjorde arbeidet. En del ledere og foreldre jobbet tif langt ut ide smt timer, tre, fire kvelder iuka, ito uker. Resultatet ble to patruljerom og et storre forrom. loktober 1984 startet kirken med I bygge kontorer iden gamle Ungdomssalen. Flokken ble da henvist til I drive sitt arbeid i Kjellerstua, noe som var lite tilfredsstillende. som til n8 var blitt brukt som lager. Vi kastet derfor raskt vtre oyne pt det Innerst irommet var det et fotorom 144

17 og et keramikkrom som ikke lenger ble brukt. Det ble utarbeidet diverse planer og tegninger, og tilslutt ble det enighet med menighetsrgdet. Keramikk- og fotorommet samt en bod som menighetspleien hadde, skulle rives. Det skulle st settes opp en vegg tvers over hele rommet to og en hafv meter fra den innerste veggen. Delen innenfor her skulle deles i tre, en stor bod til kirken og to smt, en til menighetspleien og en til 7.Oslo. Vi ville da sitte igjen med et bruksrom pt Sttifem kvadratmeter. Menighetsr6det satte s5 ned en komit6 som skulle se pt kostnader og arbeidsoppgaver. Senvinteren i 1987 fikk vi beskjed om at menighetsrsdet dessverre ikke hadde penger til I finansiere en slik oppussing, selv om arbeidet ble gjort p6 dugnad. Gruppen bestemte seg da for at 7.Oslo selv skulle bekoste oppussingen. Rommet ble ryddet, og mye soppel ble kiart p8 Gronnmo. Gulvet trengte en avretting, da det bare var rtstopen som 16 der. Vi fikk tre murere til I pusse ut gulvet, og resultatet st meget bra ut. Deretter gikk det i rask rekkefolge; Vegger ble slammet, tak og vegger ble malt, deleveggen ble satt opp, bodene laget, og det ble hengt opp lysrorsarmatur i taket. Det viste seg etter en tid at gulvet begynte I sprekke. Etter flere misl'ykkete forsgk pi reparsjoner, ble det lagt et flytende gulv av gulvspon. Det ble dekket med vinylbelegg og listet. Til slutt ble det limt opp akustiske plater i taket. Da rommet ble tatt i bruk februar -gg, var det lagt ned omkring, 320 dugnadstimer av ledere og foreldre, samt kroner fra gruppens kasse. Det hele ble nok et mye dyrere og mer tidkrevende prosjekt enn det vi hadde regnet med, ikke minst p.g.a. gurvet. Likevel synes alle at det var en riktig satsing. Et godt speiderarbeid trenger egnede lokaler, og etter tre og et halvt 8r i et rom ganske uegnet for smtspeiderarbeid, var det deilig for flokken igjen I ft et skikkelig arbeidsrom. Vinteren 1989 var det igjen p8 tide med litt oppussing itroppsrommet og ibever- og Elgerommet. Tak, vegger og gulv fikk to strok med maling. De store oppslagstavlene / akustikktavlene og patruljeskapene ble ogss malt. 145

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne. SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming

Detaljer

Informasjons- og foreldremøte

Informasjons- og foreldremøte Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund (NSF) Informasjons- og foreldremøte 16.09.2014 Arne Sørbø, Gruppeleder Side - 1 Agenda Side - 2 Hva er speiding Speideridealene Ord og uttrykk

Detaljer

Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07

Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07 Norges speiderforbund St. Olavs gate 25 0130 Oslo Dok. nr. 24/07 Komite speiding REFERAT FRA MØTE I KOMITE SPEIDING (KS) 9 10. FEBRUAR 2007 Til stede: Hanne Mette Lundberg (leder), Inger Bjørshol, Kirsten

Detaljer

102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund

102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund 102.1 Lover og retningslinjer for Norges speiderforbund Her finner du lovene i kortversjon, der det viktigste for gruppe, krets og forbund er tatt med. I 102.2 finner du grunnregler og lover for Norges

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne. SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr

Detaljer

Kjeden, flagg og banner

Kjeden, flagg og banner e&&&&&&&&&&&e&&&&&&&&&&&&&&& Kjeden, flagg og banner SVEIN BERGERSEN Det meste av arbeidet for patruljene i troppen dreier seg om innsats for I vinne Kjeden, flagg og banner. Kjeden er ganske spesiell

Detaljer

Grue 2016 1. Grue Speidergruppe av Norges speiderforbund

Grue 2016 1. Grue Speidergruppe av Norges speiderforbund Grue 2016 I 2016 er det ett år til mange danske, svenske og norske speidere skal på henholdsvis Spejdernes lejr i Sønderborg, Nationell Jamboree i Kristianstad og landsleiren Nord i Bodø. Det betyr at

Detaljer

Nyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om]

Nyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om] Nyhetsbrev - grupper - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #2.11. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Nytt peffkurs er her Spillekroner å hente Skal dere

Detaljer

Foreldremøte 11 sep 2013 Norges speiderforbund Agenda > Hvem er vi? > Hva forventer dere og speiderne deres? > Økonomi > Foreldrelaget > Kirken! > Møte med enhetsledere! 2 Kjølberg speidergruppe 3 Kjølberg

Detaljer

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon

Ny speiderlov. Første avsjekk BEREDT. Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013. Speidernes fellesorganisasjon BEREDT - HVER DAG Ny speiderlov Første avsjekk Toppledersamling NSF, Gruppeledersamling KFUK-KFUM-speiderne november 2013 Speidernes fellesorganisasjon Forord Speiderlovskomiteen presenterer her første

Detaljer

Baden Powellsiste hilsen

Baden Powellsiste hilsen Baden Powellsiste hilsen Jeg er overbevist om at Cud slapp oss inn i denne verden for at vi skulle veere lykkelige og glede oss ved livet. Lykke kommer ikke fra rikdom, ikke fra suksess i din karriere,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Flokken. e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& ERIK JORGENSEN

Flokken. e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& ERIK JORGENSEN e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&& Flokken ERIK JORGENSEN De siste ti trene har vart Er med store forandringer ntr det gjelder flokken, btde pt forbunds- og gruppe-plan. Da det nye forbundet startet i 1978,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Min tid som gruppeleder

Min tid som gruppeleder +&&&&&&&&&&&e&&&e&&&&&&&&&&& Min tid som gruppeleder HARALD ANDERSSON Etter et opphold pt Svalbard flyttet ieg tilbake til Oslo 1981. Hele tiden hadde jeg beholdt kontakten med Kanaljene. Jeg var vitne

Detaljer

DRØBAKS STØRSTE SPEIDERAVIS

DRØBAKS STØRSTE SPEIDERAVIS NOV 2010 Inneholder bla: SPEIDING I NITTI ÅR DRØBAKSPEIDERNE! NYTT PORTRETT JULE- AVSLUTNINGEN VAFFELSALG FULLMÅNE- MØTE, HVA ER DET? Siste side: Dette skjer Følg oss på nettet : www.drobakspeiderne.no

Detaljer

Nyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende:

Nyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: Nyhetsbrev - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Kjempemulighet: Opplev Liberia i to måneder Speiderkalenderen

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Rundløype - Speiderhistorie - Dommerinstruks

Rundløype - Speiderhistorie - Dommerinstruks Rundløype - Speiderhistorie - Dommerinstruks Her har Programkomiteen til NM i speiding 2011 beskrevet for postmannskapene hvordan denne posten skal fungere og hvordan speiderne skal bedømmes på denne posten.

Detaljer

$$KSkl$tts* fi$n$hall. AnsMorr TORSDAG 22. MARS 2OT2. h Ui. ltf. h,$ tiln shleffitffim frlsnffihmill. SSK Skjetten Hindball Styret

$$KSkl$tts* fi$n$hall. AnsMorr TORSDAG 22. MARS 2OT2. h Ui. ltf. h,$ tiln shleffitffim frlsnffihmill. SSK Skjetten Hindball Styret $$KSkl$tts* fi$n$hall AnsMorr ssk SKJETTEnATDBALL TORSDAG 22. MARS 2OT2 h Ui. ltf h,$ tiln shleffitffim frlsnffihmill SSK Skjetten Hindball 14. marc2012 Ansuore ssr( skj ETTE N uat{ oeett Dag: Torsdag

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november

KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 Norsk grunnkurs i 1.hjelp Sikkerhet på tur Praktisk speiderledelse Trinn

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus 2012-13 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har vi nådd

Detaljer

Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november. 5 hovedlinjer:

Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november. 5 hovedlinjer: Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 - Norsk grunnkurs i 1.hjelp - Sikkerhet på tur -Praktisk speiderledelse

Detaljer

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik.

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik. REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 30. OKTOBER 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud

Detaljer

Speidernes fellesorganisasjon (Vedtekter vedtatt av Representantskapet 14.03.04)

Speidernes fellesorganisasjon (Vedtekter vedtatt av Representantskapet 14.03.04) Speidernes fellesorganisasjon (Vedtekter vedtatt av Representantskapet 14.03.04) VEDTEKTER Speidernes fellesorganisasjon er en sammenslutning av selvstendige, norske speiderforbund som ved sammenslutningen

Detaljer

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund Invitasjon til Kretskonkurransen 2013 Tropp Østre Østfold krets Det er igjen til for den tradisjonelle Kretskonkurransen. I år er konkurranse lagt til Kulåsparken. En stor bypark midt i Sarpsborg sentrum.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR!

Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR! Mercy2Asia 2004 GODT NYTTÅR! Så brant det igjen! Denne gangen gikk det bare 2500 hus. 8 barn døde i flammene! 3 barn til døde ett par dager etter, i en barnesykdoms epidemi i telt leiren. Det brant i mars

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008 JUBILEUMSTUR PÅ STIFTELSESDAGEN WWW.ROLVSOYSPEIDERNE.NO. Søndag 27. april var det dagstur til Torsnes.

ÅRSRAPPORT 2008 JUBILEUMSTUR PÅ STIFTELSESDAGEN WWW.ROLVSOYSPEIDERNE.NO. Søndag 27. april var det dagstur til Torsnes. ÅRSRAPPORT 2008 REFERAT FRA NOEN AV VÅRE ARRANGEMENTER OG AKTIVITETER JUBILEUMSTUR PÅ STIFTELSESDAGEN Søndag 27. april var det dagstur til Torsnes. Det var på dagen nøyaktig 75 år siden gruppa ble stiftet.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 DET BESTE AV BAYERN REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 nyttig.no VELKOMMEN TIL BAYERN! Bayern er den største forbundsstaten i Tyskland. Regionen er kanskje best kjent for sine særegne folkedrakter, «lederhosen»

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig.

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig. Nytt fra VESTERLEN SPEIDERMUSEUM - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Gutten lever! Henvisninger 1. Kongebok 17,17-24; Alfa og Omega 3, side 37-38. Minnevers «Herren tar seg av dem som tyr til ham.

Gutten lever! Henvisninger 1. Kongebok 17,17-24; Alfa og Omega 3, side 37-38. Minnevers «Herren tar seg av dem som tyr til ham. LEKSE År A 3. kvartal Lekse 7 Gutten lever! NÅDE Nåde betyr å høre Gud til. Henvisninger 1. Kongebok 17,17-24; Alfa og Omega 3, side 37-38. Minnevers «Herren tar seg av dem som tyr til ham.» (Nahum 1,7)

Detaljer

BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND

BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND VELKOMMEN 2008/2009 VELKOMMEN SOM SPEIDER I BØNES SPEIDERGRUPPE I denne trykksaken vil dere finne en del opplysninger om vårt arbeid samt diverse praktiske detaljer.

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Speidertinget nærmer seg med stormskritt. Helgen 3.-5. november skal ny speidersjef og nytt speiderstyre velges, nye lover skal vedtas eller forkastes,

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Arne Nørstebø (leder), Anders Myhr Nielsen, Elin Vannes, Hans Olav Hygen, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen og Jens Morsø (sekretær)

Arne Nørstebø (leder), Anders Myhr Nielsen, Elin Vannes, Hans Olav Hygen, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen og Jens Morsø (sekretær) REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 12. APRIL 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Anders Myhr Nielsen, Elin Vannes, Hans Olav Hygen, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen og Jens Morsø (sekretær)

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

JOTA. God lesning. Roverhilsen Sigrid Lagleder i Ullsokk R/R

JOTA. God lesning. Roverhilsen Sigrid Lagleder i Ullsokk R/R Skrevet av Cecilia, Ida, Leif-Einar og Sigrid Redigert av Sigrid 24. mars 2009 Utgave 1 Alle ting har en begynnelse, så også Ullsokk roverlag. Men før Ullsokk fantes det et annet lag, nemlig Smekk. Det

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

K R E T S T I N G 2011

K R E T S T I N G 2011 K R E T S T I N G 2011 Det innkalles herved til Kretsting i ABspeiderne, Norges speiderforbund ONSDAG 2. MARS 2011 KLOKKEN 18.00 Adresse: Wøyen Gård Rett overfor speiderkontoret. Gruppetinget skal ha valgt

Detaljer

Kanaljene vandrer. y.oslo Gruppe av Norsk speidergutt-forbun dtgsg-6g

Kanaljene vandrer. y.oslo Gruppe av Norsk speidergutt-forbun dtgsg-6g Kanaljene vandrer y.oslo Gruppe av Norsk speidergutt-forbun dtgsg-6g e&&&&&&&&&&&&&&&&&&&e&&&&& Hva vi ville... Med dette presenteres 3. bind ao Kanaljesagaen slik at det nfr kan aises til en trilogi bestfrende

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2015

HANDLINGSPLAN 2011-2015 HANDLINGSPLAN 2011-2015 KORPSETS HOVEDOPPGAVE ER GJENNOM VÅRT SPEIDERARBEID: - Å bevare og vinne korpsets medlemmer for Gud. - Orientere dem om vårt kirkesamfunn. - Føre dem inn i menighetslivet. FSKs

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene!

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! PRIKK TIL PRIKK Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! 45 46 47 22 23 42 43 44 25 26 24 27 50 49 48 21 1 54 51 8 17 20 18 19 40 39 36 4 3 2 53 52 7 5 32

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Troppen. & && &&& & e &&& "s & & & & &&&&& & &&& &&& ARNE HAUGEN. Vi er - og har vart,

Troppen. & && &&& & e &&& s & & & & &&&&& & &&& &&& ARNE HAUGEN. Vi er - og har vart, & && &&& & e &&& "s & & & & &&&&& & &&& &&& Troppen ARNE HAUGEN Vi er - og har vart, heldige I ha et stabilt og solid ledermirjo. Ledermangel har ikke vart noe problem. Alle lederne har gltt sin speidertid

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Møte i Speiderstyret Speiderstyret har møte i helgen 13.-15. januar 2012. Leder av Komité speiding har ikke anledning til å delta i dette møte.

Møte i Speiderstyret Speiderstyret har møte i helgen 13.-15. januar 2012. Leder av Komité speiding har ikke anledning til å delta i dette møte. REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 10. JANUAR 2012 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Raymond Homme og Jens Morsø (sekretær) Solveig Ugelstad Rivelsrud

Detaljer

Fremtidsundersøkelsen. KFUK-KFUM-speiderne 2019

Fremtidsundersøkelsen. KFUK-KFUM-speiderne 2019 Fremtidsundersøkelsen KFUK-KFUM-speiderne 2019 2008 Innhold: Innledning... 3 Sammendrag og tolkning av resultatene... 4 Generelt om KFUK-KFUM-speiding... 5 Verden rundt oss... 9 Arbeidet i speidergruppene...

Detaljer