Vår visjon for Nes i 2030: Den grønne og sunne kulturkommunen

Transkript

1 Nes Senterparti - Program for Vår visjon for Nes i 2030: Den grønne og sunne kulturkommunen Nes er en god kommune å bo i. Med gode skole- og barnehagetilbud, idrettsaktiviteter, natur- og kulturopplevelser og økende mangfold av arbeidsplasser, er det mange som ønsker å bo i Nes. Bevisst utbyggingspolitikk har sikret nye innbyggere til alle deler av bygda, innbyggere som valgte Nes nettopp på grunn av gode skoler og barnehager, aktivt nærmiljø, gode idretts- og kulturtilbud og ikke minst flott natur- og kulturlandskap, frisk luft og nok plass. Nes er en av de mest energieffektive kommuner i Norge. God planlegging har lagt til rette for lav-energisamfunnet, slik at både innbyggere og næringsliv har levelige kår på tross av økte energikostnader. Senterpartiet har vært ny-tenker og pådriver for mindre ressurskrevende arbeidsliv, matproduksjon og fritidsaktiviteter. Nær-kontorer har gitt mange pendlere mulighet for å utføre sitt arbeid lokalt og dermed få en enklere hverdag. Mindre reisetid har gitt større mulighet for å delta i frivillig arbeid, i lag og foreninger. Redusert transportbehov har gitt mindre klimagassutslipp; Nes kommune er klimapositiv i den forstand at skog- og jordbruksvekster tar opp langt mer CO2 enn det innbyggere og næringsvirksomhet slipper ut. Grønne næringer som bioenergiproduksjon, småskala reiseliv og lokal matproduksjon har gitt verdiskapning og større aktivitet i Nes. Flere husdyrbruk har gitt økt verdiskapning og redusert kunstgjødselbehov. Kurs- og konferanseaktivitet, særlig knyttet til grønn sektor har gitt mange arbeidsplasser. Samarbeid med høyteknologiklynger som Kunnskapsbyen Lillestrøm og UMB har gitt flere arbeidsplasser også for de med høy utdanning. Frivillige organisasjoner er sentrale i velfungerende lokalsamfunn. I nært samarbeid med offentlige myndigheter, bidrar lag og foreninger til å aktivisere og engasjere innbyggere i alle aldre. Gode idrettsanlegg og tilrettelagte friluftsaktiviteter bidrar til god folkehelse og aktive og inkluderende lokalsamfunn. God drift og økonomistyring har gjort Nes kommune i stand til å øke støtten til idrettslag, kultur- og andre foreninger. God økonomi har også gitt rom for omfattende vedlikehold av kommunale veier og bygninger, og fornuftige skole- og barnehageløsninger har redusert behovet for ny-investeringer. Helse- og omsorgssektoren drives effektivt gjennom bruk av kommunens egne anlegg og kjøp av plasser ved lokale institusjoner som Udnes omsorgssenter. I mange kretser er det lagt til rette for samlokaliserte aldersboliger. 1

2 Innhold 1. Innbyggervekst Boligbygging s Skoler og barnehager Barnehager s. 5 Grunnskoler s. 6 Videregående skoler s Helse og omsorg Hjemmehjelp s. 8 Sykehjem s. 8 Samhandlingsreformen s. 9 Legevakt s. 9 Barnevern s. 9 Folkehelse s Kultur, idrett/friluftsliv, frivillighet Kultur og kulturminner s. 10 Idrett / friluftsliv og frivillighet s Næringsutvikling Næring til grønn vekst s. 12 Reiseliv s. 12 Landbruk og primærnæring s. 12 Ressursøkonomi Resirkulering av næringsstoffer s. 13 Arealforvaltning Vern dyrka og dyrkbar jord s Miljø, ressurs- og naturforvaltning Energieffektivisering s. 13 Klima utnytt skogen s Samferdsel Kongsvingerbanen og busstilbud s. 15 Gang- og sykkelveier s. 15 Vedlikehold av kommunale veier s. 15 2

3 1. Innbyggervekst, boligbygging og prognoser Nes kommune har pr drøye innbyggere. Det forventes formidabel befolkningsvekst på Øvre Romerike de neste 10-årene, og Nes vil også få sin del. Skolekontoret har lagt til grunn 1,5 % vekst for sine elevprognoser; det betyr opp mot 300 flere innbyggere pr. år. Gitt at det av dagens befolkning fødes like mange som det dør, må veksten komme fra innflytting. Den typiske innflytter til Nes er småbarnsfamilien som søker bedre plass, kanskje også tryggere oppvekstvilkår. For disse er det eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus som er attraktivt. Mange innbyggerne på flere av de eldre boligfeltene (Auli, Fjellfoten, Tomteråsen) når snart pensjonsalder og noen av disse flytter til leilighet på Årnes. Dermed frigjøres det eneboliger til en rimelig pris i godt etablerte boligområder. Dette må i større grad enn tilfellet er hensyntas i elevprognosene og dermed barnehage og skoleutbygging. Regulerte boligområder, antall ledige tomter og boligtyper: Ledige tomter Type Auli: Ca. 100 Rekkehus Nordre Auli Ca. 15 Eneboliger Framtun/Haga: Ca. 20 Eneboliger? Bodding: Ca. 10 Eneboliger? Fjellfoten: Ca. 110 Eneboliger? Årnes: - Svarverud Ca. 50 Eneboliger / tomanns - Evangtunet Ca. 100 Rekkehus, blokker - Drognes Ca. 300 Rekkehus, blokker - Sentrum (Eide) Ca. 60 Blokkleiligheter - Raumnes Brygge Ca. 200 Blokkleiligheter - Rimibygget v/brua Ca. 35 Blokkleiligheter Østgård: Få Spredt Oppaker - Bjertnes: Ca. 200 Eneboliger / tomanns Skogbygda: Få Spredt Fenstad Furuholmen Ca. 20. Brårud Låvegg?? Opp til 300?? Ikke regulert Vormsund Kvernberget: Opp til 400 Eneboliger og blokker (?) Neskollen: Opp til 500 Eneboliger / rekke Tomteråsen: Ca. 10 Eneboliger / rekke Sum ledige, regulerte: Ca eks. Låvegg og Kulmoen Herav til barnefamilier: Ca

4 1750 nye familieboliger vil, med 3-4 personer pr. bolig, gi nye innbyggere. Om en antar at det vil ta 15 år å få bygd alle, vil det gi ca. 120 nye boliger / nye innbyggere pr. år utgjør drøye 2 % vekst i forhold til dagens innbyggertall. Om vi antar at de ca. 300 nye leilighetene på Årnes vil gi tilsvarende antall ledige eneboliger i løpet av samme periode, gir det et årlig innbyggertilskudd på personer. Det er altså rom for opp mot flere Nesbuer uten av flere områder reguleres til boligformål. Skolekontorets elevprognoser, basert på følgende boligutbyggingstall for de neste 5 10 år: Gammel prognose fra april Nyere prognose fra år 10 år 5 år 10 år Auli Auli 5 50 Brårud 4 8 Låvegg? Brårud 5 10 Fjellfoten 5 15 Fjellfoten 5 15 Framtun 5 15 Framtun 5 15 Jerpestad Jerpestad Neskollen Ikke skissert oppstart Neskollen Oppaker Ferdig 2017 Opaker Skogbygda 5 10 Skogbyda 5 10 Udnes Udnes Vormsund Brulia + Vingersdalen Vormsund Østgård 5 10 Østgråd 5 10 Årnes Årnes Sum Sum Kommentarer: I den gamle prognosen fra 2008, ble det lag inn meget rask utbygging av Bjertnesfeltet; dette har ikke blitt tilfellet. Også Årnes var forventet å få en formidabel vekst, mens det var beskjedne forventninger til boligbygging i andre kretser av bygda. I den nyere prognosen fra oktober 2010, er Oppaker justert ned og Neskollen opp, trolig til realistiske tall. Årnes-prognosen står fast. Beskjedne tall for Auli / Framtun / Fjellfoten, og også for Skogbygda / Fenstad / Brårud. 4

5 2.0 Skoler og barnehager 2.1 Barnehager Status 2011 (pr ): Antall barn: Kommunale barnehager Skogbygda: 47 Svarverud: 72 Auli: 53 Sum kommunale: 172 Private barnehager Oppaker, Espira 71 Fenstad, Espira 74 (skal bygges ut?) Brårud, Hopp n-sprett 0 (åpnes høsten 2011) Vormsund, foreldre-eid 58 Neskollen, Vifo 179 (bygger ut) Tomteråsen, foreldreeid 50 Udnes utebarnehage, foreldreeid 16 Møllerstua / Husmo, foreldreeid 45 Kløverenga, Espira 113 Fjellfoten, Hopp n-sprett 52 Haga, Læringsverkstedet 50 Haga, foreldreeid 38 Korsdalen, foreldreeid 64 Sum private: 810 Herav foreldre-eide: 271 Familiebarnehager: Orionveien (Neskollen): 4 Skogrostua (Svarverud) 5 Sum familiebarnehager: 9 Grand total, barnehageplasser i Nes 991 P.t. fullt i Skogbygda og i Fenstad, få plasser på Oppaker, Vormsund, Årnes. Bra med plass i Auli-området. 5

6 Kostnader for Kommunen: Kommunal tilskuddssats: pr. barn under 3 år: kr pr. år pr. barn over 3 år: kr pr. år Tilskuddet nå min. 88 % av kommunal kostnad; skal økes til 100 % innen få år. I tillegg: Kapitalsats kr pr. barn pr. år Foreldrebetaling: kr pr. måned (var vesentlig høyere før) Rammetilskudd fra Staten dekker p.t storparten av det kommunen betaler ut i tilskudd. Nettokostnad ca. kr. 10 millioner. Utfordring: Nes burde hatt en stor, kostnadseffektiv barnehage slik at tilskuddene til de private / familieeide kunne vært redusert. Med p.t. full dekning på Årnes (og fortsatt barnehage på Fjellfoten), er det risikabelt å bygge ny, stor barnehage på Årnes. Om denne blir stående halvfull, kommer vi enda dårligere ut. I tillegg vil høyere kapitalkostnader innebære økt tilskudd til de private. Nes Senterparti vil: At kvaliteten i både kommunale og private barnehager må følges opp nøyere; ikke minst gjelder dette krav om tilstrekkelig bemanning med pedagogisk kompetent personell. Ha mer fysisk aktivitet og mest mulig ute-tid for alle barnehagebarn Vurdere eventuell ny kommunal barnehagebygging i forhold til ny kommuneplan og også i forhold til grundige lønnsomhetsberegninger. 2.2 Grunnskolen Skolekontorets prognose fram mot skoleåret : Elevtall per skole totalt. Skole Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Auli Fjellfoten Framtun Fenstad Neskollen Skogbygda Østgård Årnes Sum Ut fra antall regulerte tomter og boligtyper, og også pensjoniststrømmen til leiligheter på Årnes, framstår elevprognosene som lite sannsynlige. Auli og Fjellfoten bør forvente økende elevtall, og det er grunn til å tro på flere elever på Neskollen skole. Årnes vil neppe få den veksten som skisseres. 6

7 Nes Senterparti vil: At våre grunnskoler skal ha dyktige ledere og gode, og tilstrekkelig mange, lærere slik at alle elever får kunnskap og utfordringer tilpasset sitt nivå. Hvordan rekruttere og beholde de beste rektorene og lærerne må ha høy prioritet Renovere Vormsund ungdomsskole Styrke vedlikeholdet av skoler og utearealer. Vaktmestrene tilbake til skolen som operative på løpende vedlikehold, og under rektorenes ledelse. Sikre gode ordninger for overgang mellom barnehage og barneskole, og barneskole og ungdomsskole, og sette inn tiltak tidlig der det er nødvendig. Styrke satsinga på internasjonalisering gjennom utveksling og å lære fra de beste. Styrke entreprenørskap i skolen med fokus på næringsutvikling i tilknytting til lokalt og regionalt næringsliv. Arbeide for større andel praktiske fag og for alternative læringsarenaer Etablere tette bånd mellom godt kvalifisert rådgivingstjeneste på grunnskolen og i videregående skoler. At framtidig grunnskolestruktur ses i sammenheng med kommuneplan og også i forhold til eksisterende idrettsanlegg med tanke på sambruk. Arbeide for svømmebasseng ved Årnes-skolene. 2.3 Videregående skoler Det er Fylkeskommunen som eier og driver de videregående skolene, og Kommunen har dermed liten innflytelse på hvordan disse organiseres. Med p.t. stagnerende elevtall og moderat søkning (primærsøkere) til både Nes og Hvam vgs., kan det være grunn for kommunen å foreslå for Akershus fylkeskommune en fusjon av disse slik at vi får én stor og attraktiv videregående skole i Nes. Med vedtatt utbygging til 1500 elevplasser ved Jessheim vgs., er det en risiko for at våre to videregående skoler vil få enda færre primærsøkere. En utbygging og overføring av alle vgs.-elever til Hvam, vil kunne frigjøre nåværende Nes vgs. til bruk som kommunal ungdomsskole, og at Runni tas i bruk som stor barneskole for Årnes (inkl. Østgård). Nåværende Årnes skole kan dermed kunne bli stor, kostnadseffektiv barnehage. En slik løsning vil redusere investeringsbehovet betydelig og frigjøre midler til mange andre gode formål. 7

8 3. Helse og omsorg Helse og omsorg er den klart største utgiftsposten for Kommunen. Av kommunens samlede utgifter på om lag 1 milliard, går mer enn 400 millioner til denne sektoren. Utfordringen er å tilby enda bedre tjenester uten at kostnadene økes. Hjemmetjenesten: Denne består av praktisk hjelp og hjemmesykepleie. Viktig å tilby hjelp der brukeren kan fortsette å bo i vante omgivelser med forsvarlig omsorg og pleie etter behov. Sykehjem (Nes og Udnes): Med sjukehjem og Bo- og Servicesenteret som én virksomhet fra 2011 og forsterkning av hjemmetjenesten,vil behovet for sjukehjemsplasser forhåpentligvis kunne holdes på dagens nivå. En sjukehjemsplass koster ca. kr. 800 pr. år, mens hjemmebaserte tjenester koster mindre enn kr. 200 pr. år. Nes sykehjem har ledig kapasitet som ved behov vil kunne tas i bruk, men det vil stort sett være rimeligere for kommunen å kjøpe ekstra plasser ved Udnes Omsorgssenter enn å åpne en ny avdeling. Befolkningstall må heile tida legges til grunn for beregning av framtidige og sannsynlige behov. Legevakt: Nes Legevakt er anerkjent av brukerne, men noe dyrere i drift pr pasient enn større interkommunale legevakter. Alternativ med felles løsninger og lokalisering for eksempel på Stensby, Kongsvinger eller Jessheim er lite ønskelig. Nes Sp vil fortsatt arbeide for en forsvarlig ordning og helst legevakt i kommunen. Dette samsvarer med bygdefolks ønsker. Samhandlingsreform: (Gradvis innføring fra ) - Hovedinnhold: Større og tidligere kommunalt ansvar for pasienter etter utskriving fra sjukehus. - Lokalmedisinske sentre kan opprettes, for eksempel bruke ledige sjukehjemsplasser eller avtale interkommunale løsninger, som bruk av tidligere Stensby Sjukehus. - Vurdere oppgradering eller nybygg for eget lokalmedisinsk senter. - Samordne mottak og oppfølging av pasienter fra sjukehus med hjemmetjenestene. - Forebyggende helsearbeid ved aktivisering og motivasjon til brukerstyrt helsevern. - Synliggjøre statlig ansvar til drift og investeringer for reformen. Sykehustilknytning: Naturlig at vi går for Ahus et av Europas mest moderne sjukehus som vårt lokalsjukehus også for somatiske dvs legemlige plager i likhet med behandling av psykiske lidelser nå. 8

9 Folkehelse: Etter ny folkehelselov skal kommunene skaffe oversikt over utfordringer og sette i verk tiltak for god folkehelse. Trivelige og sosiale tilbud vil aktivisere mange til bedre helse. Små beløp og oppmuntring til frivillige tiltak vil gi mangedobbelt igjen i sparte helsekostnader og bedret livskvalitet. Kommunen kontakter kjente lag og organisasjoner samt oppmuntrer til nyorganisering for aktivisering. Nes Senterparti vil at folkehelsearbeidet skal favne både sykdomsforebygging (å forhindre at sykdom oppstår) og helsefremming (å fremme livskvalitet og mestring). En viktig målsetting skal være å utjevne sosiale helseforskjeller. Samhandlingsreformen blir sentral i folkehelsearbeidet fordi den gir økt ansvar for det helsefremmende og det forebyggende arbeidet samt helsetjenestene generelt til kommunehelsetjenesten. Nes Senterparti ønsker å utvikle gode, aktive og levende lokalsamfunn der miljø, helse og kultur sees i sammenheng. For oss innebærer det en arealplanlegging som tar vare på og legger opp til bruk av naturområdene, et mangfoldig aktivitetstilbud med en bredde av frivillige organisasjoner i tillegg til profesjonell kunst og kultur, et grunnleggende servicetilbud, et tilfredsstillende kollektivtilbud, et sunt inneklima med mer. Forebygging av kriminalitet og vold er også folkehelsearbeid. Vi mener dette gir innbyggerne trygghet, trivsel, lokal identitet og samhørighet samtidig som det fremmer toleranse og forståelse. Deltakelse og tillit til samfunnet er viktige byggesteiner for gode og trygge lokalsamfunn. Nes Senterparti vil: Tilpasse hjemmebasert omsorg og sjukehjemsplasser i forhold til behov. Kjøpe plasser ved Udnes Omsorgssenter når det er økonomisk gunstig Legge til rette for daglig fysisk aktivitet for alle. Viktige elementer i dette er arealplanlegging som tar vare på og legger opp til utnyttelse av naturområdene, etablering og vedlikehold av gang- og sykkelstier, gode rekreasjonsmuligheter. Øke arbeidet med helsefremmende tiltak, ikke minst hos barn og unge, i samarbeid med barnehager, skoler og frivillige lag og foreninger. Fremme sunt kosthold gjennom maten som selges på skolene Samarbeide med frivilligheten, næringslivet, kommunene og andre aktører om prosjekter som skaper gode lokalsamfunn. Øke innsatsen i prosjekter knyttet til bekjempelse av vold, rus og diskriminering. 9

10 4. Kultur og kulturminner, idrett/friluftsliv og frivillighet Kulturlivet i alle dets former og utøvelser har stor betydning for menneskers trivsel og helse. Det er med på å bygge gode, trivelige lokalmiljøer gjennom felles opplevelser og egenaktivitet og bidrar til utvikling av identitet, tilhørighet og sosiale nettverk. Kultur Det brede tilbudet av konserter, museum og teater i Osloområdet er en viktig del av kulturtilbudet til innbyggerne også i Nes. Men det er nødvendig med kunst og kulturopplevelser også lokalt, og kulturaktiviteten i Nes er på mange områder imponerende. Nes SP vil arbeide for å gi de mange gode tiltak bedre økonomiske rammer. Kulturminner Nes var et viktig område i historisk tid og har rike kulturminner som må sikres mot arealpress og utbygging. Vi har flere museer som dokumenterer levekår, næringsliv, byggeskikk og historie i vår region. Disse er det viktig å bevare for kommende generasjoner, ikke minst som et levende kunnskapssenter for et enklere levesett. Nes Senterparti vil legge til rette for å ta vare på kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap, og støtte informasjon rettet mot egen befolkning og turisme. Idrett/friluftsliv Nes kommunes innsats for frilufts- og idrettsutøvelse for alle går i stor grad gjennom frivillige organisasjoner. Nes Senterparti vil sikre et mangfoldig og variert tilbud til befolkningen i samarbeid med Nes Idrettsråd. Med økende befolkning, og store ungdomskull, er det ekstra viktig å ha gode idrettsanlegg. Nes Senterparti vil støtte frivillige lag i deres arbeid for å sikre finansiering av anlegg; det være store, regionale anlegg som Nes Arena, lokale idrettshaller, turstier, skiløyper og annet. Gode idrettsanlegg er viktige også for å gjøre Nes mer attraktiv for nye innflyttere. Det et også et viktig mål å hindre frafall; mens aktiviteten blant de yngste er svært god, faller mange fra i ungdomsårene. Utvikling av lavterskeltilbud og uorganiserte aktiviteter er viktig for folkehelsen og for å sikre gode oppvekstmiljøer. Idrett som integreringstiltak kan knapt overvurderes. Konstruktivt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen som bruker, og kommunen eller idrettslag som eiere, vil sikre driftsøkonomien for større idrettsanlegg. Frivillighet Det meste som forstås innenfor kulturbegrepet er mer eller mindre avhengig av frivillig innsats. Dugnadsinnsats er en forutsetning for å holde liv i aktivitetene. Frivillige organisasjoner er ryggraden i det lokale kulturtilbudet. Økt støtte til frivillige organisasjoner er et prioritert mål for Nes SP. 10

11 Nes Senterparti vil: Øke støtten til frivillige lag og foreninger inne kultur og idrett Stimulere til etablering av regionale anlegg som Nes Arena og andre lokale idrettsanlegg. Arbeide for flere friluftsanlegg, som turløyper med kart, offroadløyper, anlegg for skileik og klatrevegger Samarbeide med organisasjonene i arbeidet med inkludering og forebygging av frafall Legge til rette for å utvikle lokale møteplasser og frivilligsentraler Styrke vedlikeholdet av Nes Samlinger og utvikle Stein skole til et regionalt skolehistorisk senter Støtte Lillerommens Venner for om mulig å bevare Lillerommen i offentlig eie Bidra til stor aktivitet i Nes Kulturhus 5. Næringsutvikling Næring til grønn vekst Verdiskaping er grunnlaget for vår velferd, for enkeltmenneskers realisering av det gode liv og utvikling av livskraftige samfunn. Nes trenger en helhetlig og offensiv politikk for å utvikle et kreativt og nyskapende næringsliv. Grønne næringer, som bioenergiproduksjon, biogjødsel (fra Esval), mer lokal matproduksjon og grønt reiseliv bør være sentrale for Nes. Samarbeid med kompetansemiljøene i vår region, som Kjellermiljøet og Høgskolen i Akershus vil kunne bidra til nyskaping i såvel nye, som eksisterende bedrifter. Det er også viktig at flere kan finne et bedre arbeidstilbud i nærheten av der de bor. Nærkontorer tilbud til de mange som pendler til Oslo om å kunne arbeide noen dager pr. uke fra tilrettelagt arbeidsplass i Nes vil kunne gi bedre livskvalitet og være arnesteder for nyetableringer av lokale bedrifter. Reiseliv Nes, som en av de få urørte landbrukskommuner i Oslo-området, ha stort potensial for å utvikle et attraktivt reiseliv. Dette krever mer aktiv utvikling og markedsføring av kommunens severdigheter. Reiselivsbedrifter må utvikle kvalitetsprodukter, og vi må bli bedre til å kombinere attraksjoner, lokale produkter, matkultur og opplevelser. Hvam vgs. har potensiale til å være en krumtapp i dette arbeidet, eksempelvis gjennom opprettelse av etterutdanningstilbud for småskala reiseliv. 11

12 Landbruk og primærnæring Verdens matvarebehov er økende, klima for matproduksjon mer ustabilt og nedbygging av jordbruksarealer skjer over hele kloden. Derfor må Norge ta sin del av ansvaret og øke egen matforsyning. Nes-landbruket er viktig i denne sammenheng som en av de største matproduksjonskommunene i landet. Nes Senterparti vil arbeide aktivt for en politikk som ivaretar et levende landbruk som produserer mat av høy kvalitet og hvor et økt husdyrhold får sin naturlige plass. Et aktivt og produserende landbruk sikrer et åpent og velpleiet kulturlandskap til glede for folk i hverdagen. Ressursøkonomi - Resirkulering av næringsstoffer Den grønne revolusjon, med nye dvergsorter av korn og økt bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, ga mer mat og muliggjorde en befolkningsvekst fra 2,5 milliarder i 1950 til 7 milliarder i Råvarer i kunstgjødselproduksjon er bl.a. fosfat og nitrogen. Fosfatreservene minker, og nitrogenframstillingen er basert på fossil energi som heller ikke varer evig. Det ligger store muligheter i å erstatte kunstgjødsel med husdyrgjødsel dersom landbruksproduksjonen blir mer allsidig; Nes SP vil arbeide for mer husdyr, og særlig melkeproduksjon i vår region. Det ligger også et stort potensial i å føre næringsstoffer fra mennesker tilbake til jorda. Biorest fra matavfall er et eksempel på dette, slam fra renseanleggene et annet. Nes, i samarbeid med forskningsinstitusjoner som Bioforsk og UMB på Ås og Campus Kjeller i Skedsmo, bør bli ledende i Norge på mer effektiv resirkulering av næringsstoffer. Arealforvaltning Vern om dyrka og dyrkbar jord Arealforvaltningen skal sørge for at transport og arealplanleggingen samordnes og skaper attraktive nærmiljøer. Vi lever i et fylke i sterk vekst og følgelig er det er stort press på de grønne arealene. Kulturlandskapet er viktig for innbyggerne og må opprettholdes. Bare 3 % av Norges areal er dyrka mark, og vi er et av de land i verden som er mest avhengig av matimport. Matjorda er en ikke-fornybar ressurs vi må ha i produksjon og beredskap. Nes har fruktbar jord og kan produsere kortreist mat for de mange munnene i Oslo-regionen. 20 % av Norges matkorn produseres i Akershus, og Nes er landets største kornkommune. Senterpartiet vil kjempe for å bevare et levende og produktiv landbruk i Nes og verne dyrka og dyrkbar jord. Nes SP vil også arbeide for å gjeninnføre grøftetilskudd slik at jorda holdes i god hevd. 12

13 Nes Senterparti vil: Etablere Nes Næringsråd som et ideforum for nyskaping og vekst Arbeide for å øke tilgjengeligheten av næringsutviklingsmidler, særlig med tanke på tidligfase finansiering. Satse på kompetanseheving og produktutvikling av grønt reiseliv. Nes skal være et attraktivt reisemål. Arbeide for et livskraftig og allsidig landbruk som gjennom miljøvennlig produksjon tilbyr befolkningen produkter og tjenester av høy kvalitet. Arbeide for økt satsing og styrking av produsentnettverkene innen landbruksbasert næringsutvikling som for eksempel bioenergi, reiseliv og opplevelser, lokal matforedling og omsorgstjenester (grønn tjenesteyting). Stimulere til økt resirkulering av næringsstoffer; fra bord til jord Bevare matjorda og ha en bevisst og styrt bolig- og næringsutvikling Arbeide for økt aktivitet i skogbruket samt legge til rette for økt rekreasjonsaktiviteter i skog og utmark som ivaretar viktige hensyn både for næringsutøverne og befolkningen. Arbeide for at grøftetilskudd gjeninnføres for å holde matjorda i god hevd. 6. Energi og miljø Norges tid som stor olje- og gasseksportør er snart forbi selv om nye funn kan forlenge vår oljealder med noen få år. Også globalt minker det på energiressursene; utvinningen av konvensjonell olje har nådd toppen; vanskeligere tilgjengelig olje, eks. fra tjæresand, må i økende grad dekke behovet. Mindre tilgang på billig olje og gass vil gi økte energi- og råvarekostnader og dermed høyere priser på nær sagt alle produkter vi omgir oss med. I tillegg er det en global utfordring at viktige råvarer som gjødselmineraler og sjeldne metaller blir vanskeligere tilgjengelig. Vi kan håpe at ny teknologi skal løse alle våre framtidige knapphetsutfordringer, men vi gjør uansett klokt i å legge til rette for et mindre energi- og ressurskrevende levesett. Energieffektivisering Vi har stort potensial i å erstatte el-kraft med bioenergi (skogsvirke, avfall, biogass) til oppvarming av tettsteder og offentlige bygg. Vi kan også øke fornybar energi gjennom 13

14 småkraftverk eller varmepumper som henter energi fra jord, fjell eller elvene, jfr. Kommunens nye energi- og klimaplan. Redusert energiforbruk er den mest effektive og miljøvennlige måten å møte framtidas utfordringer på. Nes Senterparti vil sette energireduksjon og effektivisering sentralt i alle politiske spørsmål. Det største potensialet ligger i å utforme samfunnet slik at energibehovet reduseres. Nes SP vil arbeide for at Nes skal bli en foregangskommune på dette viktige feltet, og at energibevissthet blir en viktig del av kommunens profil. Det er uheldig for Norges natur- og ressursbaserte produksjonsøkonomi at en stadig større del lav befolkningen bosetter seg i Oslo-regionen. Gjennom nasjonale organer og partier vil vi vi arbeide for næringsvekst og gjøre det attraktivt med bosetting i hele landet. Det vil lette presset for bosetting og arealbruk på Østlandet. Klima utnytt skogen Verdens økende forbrenning av fossil energi (olje, kull, gass) gir opphav til store mengder CO2 som bidrar til global oppvarming. Binding / rensing / fjerning CO2 er derfor et viktig tiltak for å sikre livsgrunnlaget for våre etterkommere. Den beste, sikreste og minst energikrevende måten å fange og lagre CO2 på, er å utnytte fotosyntesen gjennom optimal skogsdrift og økt skogbiomasse. Fortsatt økning i skogbiomassen gjennom mer optimal skogsdrift, vil binde enda mer CO2. Bruk av trekonstruksjoner i stedet for betong og stål vil både bidra til mindre fossil energibruk under framstilling og lang tids binding av CO2. Nes Senterparti vil: Legge til rette for lav-energisamfunnet på områder som: o Samfunnsstruktur: Mindre avstand mellom bolig arbeidssted og matfat o Redusere pendlingsbehovet gjennom etablering av nær-kontorer Stimulere til redusert strømforbruk gjennom avansert målesystem (AMS) og bruk av bioenergi / fjernvarme i tettsteder og offentlige bygg. Arbeide for god skogskjøtsel og størst mulig bruk av trekonstruksjoner i alle kommunale bygg Styrke energi, klima- og ressursfaget i grunnskolen for å øke kunnskap om og interesse for kanskje den største utfordringen i vår tid Arbeide for redusert utvinningstakt fra olje- og gassfeltene 14

15 7. Samferdsel Mange innbyggere i Nes opplever daglig å bruke mye tid i kø og arbeidsreiser. Mye produktiv arbeidstid går tapt, samtidig som det reduserer folks livskvalitet og skader miljøet. Nes Senterparti mener den store befolkningstettheten i vår region gir grunnlag for at mye av persontransportbehovet bør dekkes av kollektivtransportmidler. Kongsvingerbanen må utbygges med dobbeltspor til Årnes på sikt; flere krysningsspor kan være en god start. Gode parkeringsforhold ved alle stasjoner er nødvendig. Busstilbudet er godt mellom Årnes og Jessheim / Gardermoen og til Oslo / Kongsvinger. Bedre busstilbud i nord-sør-retning må prioriteres; Nes SP vil prioritere ringbusser spesielt for ungdom, slik at det på ettermiddags og kveldstid skal være mulig å komme til og fra alle deler av bygda. Det er også viktig å bygge ut gang- og sykkelveinettet, slik at en får lengre sammenhengende strekninger. Nærområdene må prioriteres, slik at barn og unge kan ferdes til skole og fritidsaktiviteter trygt på egenhånd. Både kommunale og fylkesveiene har dårlig standard i Nes. Nes Senterparti vil doble investeringer og vedlikehold på kommunale veier, og vil arbeide aktivt for at også Fylket prioriterer veinettet i Nes. Nes Senterparti vil arbeide for: Øke veistandarden i kommunen gjennom forsterking og bedre vedlikehold. Øke satsinga på utbygging av gang- og sykkelveier. Minske veisaltinga, men bedre det øvrige vintervedlikeholdet. At fylkeskommunen sammen med Ruter og Jernbaneverket øker satsinga på utbygging av innfartsparkeringer både for bil og sykkel. Arbeide for et bedre busstilbud i hele kommunen. Ringbusser, spesielt rettet mot ungdommer på ettermiddag og kveldstid, Ungdomsbussen Årnes Haga - Auli Hvam - Årnes Skogbygda Oppaker Østgård Årnes Brårud Fenstad - Vormsund - Årnes At ruteplaner for kollektivtrafikken i Akershus forelegges kommunene til uttalelse. At bompengeinntektene fra Oslopakke 3 skal gi et samferdselsløft som kommer hele fylket til gode. 15