Premissavklaringer for hovedstadsområdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Premissavklaringer for hovedstadsområdet"

Transkript

1 UTK Premissavklaringer for hovedstadsområdet Anbefalinger om kortsiktige kapasitetsløsninger og føringer for videre utvikling 1 Avlevert 10. desember 2013

2 INNHOLD 1 INNLEDNING STYRINGSGRUPPENS ANBEFALINGER ANBEFALINGER OM TILTAK PÅ KORT OG MELLOMLANG SIKT PREMISSER FOR PLANLEGGING PÅ LENGRE SIKT BAKGRUNN OG ORGANISERING AV ARBEIDET MÅLET FOR ARBEIDET STYRINGSGRUPPENS SAMMENSETNING PROSESS STYRINGSGRUPPENS DRØFTINGER UTFORDRINGSBILDE OG FAKTAGRUNNLAG UTFORDRINGER/STATUS OVERORDNET BILDE STATUS OG UTVIKLING I SYKEHUSOMRÅDENE SOMATISKE AVTALESPESIALISTER I HOVEDSTADSOMRÅDET KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSEUTVIKLING TEMATISKE DRØFTINGER UTNYTTINGSGRAD AV TILGJENGELIGE KAPASITETER EGENDEKNING AV VANLIGE TJENESTER I SYKEHUSOMRÅDENE VIRKNINGER AV SAMHANDLINGSREFORMEN I HOVEDSTADSOMRÅDET BRUK AV DE TRE PRIVATE IDEELLE SYKEHUSENE FRAMTIDIG ROLLE FOR OUS EIERSTRATEGIER OG REGIONALE FØRINGER

3 1 Innledning Dette arbeidets hovedformål er å gi administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF råd om forbedringer i tjenestetilbudet til pasienter og befolkning, ved å utrede/avklare premisser/føringer på sentrale aktivitets- og kapasitetsspørsmål i hovedstadsområdet, i et kort- og langsiktig perspektiv. Det er lagt opp til at konklusjoner legges fram for styret i Helse Sør-Øst RHF i desember I styresaken vil en beskrive utfordringer, tiltak og aktuelle oppfølgingsaktiviteter/prosesser fremover. Tidsperspektiv for vurderingene som gjøres Vurderingene er gjort på overordnet nivå, i det vesentlige med et kort og mellomlangt perspektiv. Det beskrives tiltak som kan iverksettes nærmest umiddelbart og innenfor en tidsramme på under 1 år, samt en rekke alternative muligheter for utnyttelse av eksisterende arealer og mulig kapasitet som bør vurderes nærmere i løpet av de nærmeste 1-2 år. Det gjøres også vurderinger på lengre sikt der styringsgruppen anbefaler enkelte strategiske føringer for det videre arbeid med tjenesteutviklingen i hovedstadsområdet og i regional sammenheng. Avgrensning til somatiske tjenester Styringsgruppens drøftinger og anbefalinger er i hovedsak knyttet til somatiske tjenester. Det legges til grunn at videre arbeid utover det kortsiktige perspektivet omfatter helhetlige vurderinger der også andre tjenesteområder er innbefattet. Videreføring i en regional kapasitetsanalyse Parallelt med dette arbeidet har Helse Sør-Øst RHF startet opp en overordnet kartlegging, fremskriving og analyse av somatikk, psykisk helsevern og TSB for hele Helse Sør-Øst, som vil ferdigstilles i juni Der vil en gjøre fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov med planhorisont fram mot 2030, for bedre å kunne vurdere det langsiktige behovet for eventuelle nye sykehus/nybygg. I tillegg skal det gjøres demografisk fremskriving av aktiviteten til 2040 som grunnlag for en vurdering av utviklingen ut over planhorisonten. I den sammenheng vil justeringer av viktige drivere for aktivitet og kapasitet bli drøftet i denne rapporten. Nasjonal helse- og sykehusplan Det er ventet at regjeringen snarlig vil initiere arbeid med en nasjonal helse- og sykehusplan som skal legges fram for Stortinget. Planen skal blant annet inneholde en definisjon av oppgavene for ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner. Tema som belyses i dette notatet og i videre kapasitetsanalyser i 2014 vil trolig også være sentrale i arbeidet med den nasjonale helse- og sykehusplanen. 3

4 2 Styringsgruppens anbefalinger Hovedretningen for styringsgruppens arbeid og den videre utviklingen av spesialisthelsetjenestene i hovedstadsområdet og regionen må være tuftet på vedtatte overordnede føringer. Helse Sør-Østs Plan for strategisk utvikling peker ut retningen, bl.a. for et tydelig pasientfokus, kvalitet og pasientsikkerhet, trygge og likeverdige helsetjenester, samhandling med kommuner og samarbeid med private aktører. Dette er alle tema som er berørt i denne styringsgruppens drøftinger. Bakgrunn for styringsgruppens anbefalinger er beskrevet i kapittel 4 Utfordringsbilde og faktagrunnlag der utfordringer og tiltak i de tre sykehusområdene beskrives nærmere, og i kapittel 5 Tematisk drøfting der relevante tema fra styringsgruppens drøftinger er belyst. Med bakgrunn bl.a. i befolkningsøkningen og utviklingen for sykehusene i hovedstadsområdet de siste årene har styringsgruppen valgt å rette mest oppmerksomhet til det kortsiktige utfordringsbildet, og spesielt på sengekapasitet. For å møte utfordringene mht. ventetider og fristbrudd er det i tillegg viktig at en arbeider for en videre dreining av aktivitet og kapasitet mot økt dagbehandling og poliklinisk utredning/diagnostikk. 2.1 Anbefalinger om tiltak på kort og mellomlang sikt Utfordringene i sykehusområdene, iverksatte tiltak og oppnådde/forventede effekter er beskrevet i kapittel 4 og 5. Det bemerkes at hovedstadsområdet har større befolkningsvekst enn ellers i regionen/landet. Det er press på kapasitet og ugunstig utvikling i tilgjengelighetsparametere som for eksempel korridorpasienter, fristbrudd og ventetid. Det er identifisert kapasitetsutfordringer særlig ved Ahus. Her er mange tiltak allerede iverksatt, og de har etter styringsgruppens vurdering vært målrettede og hensiktsmessige. En registrerer at disse begynner å gi positive resultater og driftsmessige forbedringer. I tillegg vil Ahus realisere ytterligere tiltak nærmeste måneder, jf. kap Styringsgruppen vil peke på nødvendigheten av at dette gode arbeidet videreføres og videreutvikles Rask og fleksibel utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i hovedstadsområdet Hovedspørsmålet har vært om kapasiteten i hovedstadsområdet er tilstrekkelig på kort sikt. I dialogen med helseforetakene og de private sykehusene er det klarlagt ledig kapasitet av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt. Dette omfatter bl.a. følgende: Diakonhjemmet sykehus (DS) har etablert nytt akuttmottak og vil kunne ta i mot 2-5 ekstra ø- hjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar DS har også mulighet til å ta en større andel av alle eldre Oslopasienter med brudd. Lovisenberg sykehus (LDS) har mulighet til å ta i mot 2 ø-hjelpspasienter fra desember LDS kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder. Styringsgruppen anbefaler at det så snart som mulig iverksettes konkrete avtaler mellom Ahus, OUS, LDS, DS og HSØ RHF om kapasitetsutvidelser, herunder også rutiner og kriterier for henvisning og oppfølging, samt økonomisk oppgjør. Denne kortsiktige utvidelsen bør ses som del av en kapasitetsmessig opptrapping i et lengre perspektiv. RHFet må sikre at gjennomføringen av avtalene løpende følges opp. Det er viktig å sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene. Unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås. 4

5 2.1.2 Tiltak for å forbedre kapasiteten på mellomlang sikt Som en videreutvikling av de kortsiktige løsningene har styringsgruppen registrert følgende muligheter for ytterligere kapasiteter og tiltak, som må vurderes nærmere: Både DS og LDS har angitt at de har mulighet for å ta over én bydel i løpet av 2014 uten vesentlig utbygging. Med bakgrunn i dagens egendekning i DS og LDS, må det avklares nærmere hvordan dette vil påvirke kapasitetsbehovet på OUS og eventuelt Ahus. LDS beskriver også planer for nybygg med om lag nye somatiske senger som kan realiseres i løpet av 2-3 år. Martina Hansens Hospital (MHH) har mulighet til å utvide sin elektive ortopediske virksomhet, noe på kort sikt og ved investeringer på lengre sikt. Dette vil kunne avlaste både OUS og Ahus. Vestre Viken, Bærum sykehus, har mulighet til å bemanne 35 senger, med hovedvekt på indremedisin, ortopedi og noe kirurgi. Sykehuset har også kapasitet til ytterligere 300 fødsler pr. år med nåværende bemanning, men i prosessen har det vært påpekt at behovet for fødeplasser er dekket innen OUS og Ahus. Styringsgruppen har også drøftet KAD-plassenes kapasitetsmessige betydning. Det er hensiktsmessig at dette drøftes videre innenfor de etablerte arenaer. Det er viktig at KADplassenes intensjon om å forebygge unødvendige sykehusinnleggelser realiseres. Det er etablert samarbeid mellom Ahus og Sykehuset Innlandet (SI) bl.a. om behandling av ortopediske pasienter og pasienter med operative gallelidelser ved SI Kongsvinger sykehus. Styringsgruppen anbefaler at samarbeidet med mellom Ahus og SI videreutvikles. Fra OUS side beskrives også tiltak/prosjekter som vil være med på å styrke kapasitet i nær fremtid og på mellomlang sikt. Dette omfatter bl.a. nye operasjonsstuer og postoperativ- /intensivsenger, bruken av Aker sykehus etter flytting av urologi og karkirurgi, samlokaliseringsprosjekter, samarbeid med Oslo kommune bl.a. om storbylegevakt og samarbeid med LDS og DS om videre oppgavedeling. Det er viktig at disse aktivitetene følges opp samordnet og evalueres. Det er i november 2013 nedsatt et særskilt fagutvalg for å vurdere intensivkapasiteten i regionen. Fagutvalget skal bl.a. gi råd i forhold til utnyttelse av den samlede intensivkapasiteten i hovedstadsområdet. Styringsgruppen understreker nødvendigheten av dette arbeidet og at dette sees i sammenheng med øvrige aktiviteter som her er beskrevet. Det legges videre til grunn at den samlede intensivkapasiteten vurderes i den regionale kapasitetsanalysen frem mot Styringsgruppen har også pekt på muligheter og behov for at HSØ initierer videre arbeid med oppgavedelingen i hovedstadsområdet. Eksempler på slike områder er: kreft med palliasjon ortopedi generell indremedisin På enkelte fagområder fins det gode eksempler på nye former for samarbeid mellom sykehusavdelinger og avtalespesialister. I regional målestokk har hovedstadsområdet (spesielt Oslo og Akershus) mange avtalespesialister, og slike samarbeidsmodeller bør videreutvikles for å bidra til målrettet utnyttelse og økning av den polikliniske kapasiteten i området. Styringsgruppen anbefaler at HSØ vurderer hvilke deler av dette mulighetsrommet som skal realiseres fram mot vintersesongen 2014/15, og hva som kan og bør utstå til en har vurdert resultatene av den regionale kapasitetsanalysen. Dette må skje i samarbeid med berørte helseforetak og sykehus, Oslo kommune og KS Samordnet oppfølging og styring av pasientstrømmer Styringsgruppen anbefaler at det etableres et samarbeidsutvalg for samordnet oppfølging og evaluering av kortsiktige tiltak, samt kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer og ledig kapasitet i hovedstadsområdet. Utvalget skal primært arbeide i en overgangsperiode, eventuelt med sikte på å etablere en mer permanent samordning. Utvalget settes sammen av en representant fra DS, LDS, 5

6 OUS, Ahus, VV, Oslo kommune, KS Akershus og HSØ RHF. HSØ har ansvar for at arbeidet igangsettes. Utvalget vil ha følgende hovedoppgaver: Bidra til kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer og øyeblikkelig hjelp gjennom AMK-sentralen, avtaler og andre hensiktsmessige tiltak. Samordnet vurdering av tiltak/prosjekter/ressursutnyttelse Ressursbehov og finansiering Styringsgruppen har merket seg at HSØ i budsjettet for 2014 har avsatt særskilte midler for å sikre kapasitet i hovedstadsområdet, dette samtidig som Ahus gis ekstraordinær inntektsstøtte og aksept for et visst underskudd i En mer fleksibel utnyttelse av tilgjengelig kapasitet og en eventuell ytterligere oppgavedeling anses som positivt, men gir noen utfordringer mht. finansiering og inntektsfordeling. Det anbefales at disse forholdene vurderes i forhold til den regionale inntektsmodellen. 2.2 Premisser for planlegging på lengre sikt Styringsgruppen bemerker at selv om drøftingene i denne prosessen tar utgangspunkt i kortsiktige behov, må løsningene også sees i et langsiktig perspektiv. Forslagene om tiltak på lengre sikt må ses i sammenheng med viktige prosesser som utviklingsplan og idéfase i OUS og VV og den regionale kapasitetsanalysen. Disse arbeidene avsluttes i løpet av første halvår 2014, og må harmoniseres. I denne sammenheng er det også grunn til å peke på at på tross av en jevn befolkningsvekst har antallet sykehussenger gått betydelig ned over mange år, også i årene etter Dette gjelder ikke bare for hovedstadsområdet, men samlet for regionen og landet som helhet. I 2012 var det samlede sengetallet i Helse Sør-Øst redusert med omlag 20 % i forhold til 2002, mens folketallet i samme periode økte med 15 %. Samtidig er kapasiteten for dagbehandling og poliklinikk økt betydelig. Muligheter og begrensninger for at denne utviklingen fortsetter må belyses i de videre kapasitetsanalysene Mindre fokus på egendekning i hovedstadsområdets sykehusområder Dokumentasjon og analyser viser at pasientstrømmene bare til en viss grad følger inndelingen i opptaksområder for enkeltsykehusene. Situasjonen er historisk betinget grunnet i en ulik utvikling av sykehusenes tilbud, samt at avstandene mellom sykehusene er korte. Sett i lys av dette er det et sentralt spørsmål om en fremtidig skal søke å utvikle et helhetlig tilbud innenfor opptaksområdet til det enkelte sykehus, eller om ressurser og kapasiteter skal sees mer samlet. Viktige forhold som må vurderes i denne sammenheng er faglig utvikling, ressurs-/ kapasitetsutnyttelse, spørsmål om tilgjengelighet og likeverdighet, samt vilkår for utvikling av samhandlingsrelasjonen til kommuner og bydeler. Styringsgruppens vurdering er at det bør skje en sterkere grad av koordinering mellom sykehusene i de tre sykehusområdene. Dette kan fortsatt dreie seg om kortsiktige avlastningstiltak og ytterligere oppgavedeling. Det er nødvendig at Helse Sør-Øst RHF bidrar aktivt med arbeidsdelingen mellom helseforetakene/sykehusene, spesielt i Oslo sykehusområde. Som en del av denne samordningen er det også nødvendig å foreta en avklaring av den langsiktige utviklingen av lokalsykehusfunksjonen i Oslo sykehusområde. Det er særlig viktig at dette avklares i sammenheng med den regionale kapasitetsanalysen og idéfasearbeidet i OUS. Oslo kommune må delta i dette arbeidet. På bakgrunn av fremstillinger av dagens egendekning innen de tre sykehusområdene i hovedstadsområdet, samt innspillene fra de private sykehusene, har styringsgruppen drøftet aktuelle retninger for innholdet i hovedstadsområdets sykehustilbud. Selv om de private sykehusene i noen grad kan tenke seg å utvide sine funksjoner, for eksempel til tilgrensende fagområder, er det mest realistiske fremtidsbildet at eventuelle kapasitetsøkninger i hovedsak 6

7 skjer innenfor det tilbudet de har i dag. Dette tilsier eventuelt at OUS også i fremtiden må ivareta vesentlige lokalsykehusfunksjoner både fra egne områder og fra opptaksområdene til LDS og DS. Styringsgruppen vurderer videre at alle de tre helseforetakene (OUS, Ahus og VV) er store og har stort nok befolkningsgrunnlag for fremtidig fagutvikling. Det er ingen spesielle faglige grunner for at det enkelte helseforetak må øke befolkningsgrunnlaget. Sett i forhold til vurderingene i RHF-sak anses det hensiktsmessig å nedtone betydningen av egendekningsgraden for hvert enkelt av de tre sykehusområdene i hovedstadsområdet. Når behandlingstilbudene i Oslo og Akershus (OUS, LDS, DS, Ahus og VV) i større grad sees under ett, vil dette i noen grad kunne innebære en organisatorisk og kommunikasjonsmessig utfordring. Det er viktig å bidra aktivt til at innbyggerne i hovedstadsområdet føler nødvendig nærhet til sykehustilbudet på lokalsykehusnivå. En viktig nøkkel til dette er utviklingen av samhandlingsaktivitetene i samarbeid med kommuner og bydeler. Det må fremgå at retten til fritt sykehusvalg ikke forringes, samtidig som en tydeligere oppgavedeling innenfor hovedstadsområdet vil klargjøre hvor behandlingstilbudene finnes Realisering og videreutvikling av samhandlingsreformen Utviklingen av samhandlingsreformen og samarbeidsrelasjonene til kommunehelsetjenesten er avgjørende både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Premissene for reformen er generelle, og det er krevende å trekke kapasitetsmessige slutninger på grunnlag av de førende dokumentene. For å kunne gjøre simuleringer og vurderinger av kapasitetsmessige følger av samhandlingsreformen i den regionale kapasitetsanalysen i 2014, vil det måtte defineres enkelte grunnleggende dimensjonerende forutsetninger, bygd bl.a. på alternative pasientforløp og andre mulige endringer innenfor gjeldende ansvars- og arbeidsfordeling. Som betydelige aktører må Helse Sør-Øst, det enkelte helseforetak/sykehus og kommunene i fellesskap lede utviklingen i en god retning for pasientene. Målet må være å lage gode løsninger for alle parter. Det er derfor viktig at det utvikles særskilte mål og strategier for samhandlingen. Hovedstadsområdet gir særlige muligheter for utvikling av gode tiltak. I den foreliggende situasjon vil styringsgruppen peke på at hensynet til pasientenes behov for akuttbehandling nødvendiggjør tilpasninger i pasientstrømmene, basert på hvilket sykehus som har best tilgjengelig kapasitet og kompetanse. På lenger sikt bør slike forhold avveies mot kommunenes og bydelenes behov for god samhandling med sitt sektorsykehus. Det følger av gjeldende ansvars- og arbeidsfordeling (basert på LEON-prinsippet og samhandlingsreformens intensjoner) at så mye som mulig av tjenestetilbudet bør ivaretas i førstelinjetjenesten. Med dette som utgangspunkt anbefaler styringsgruppen at det arbeides videre i samarbeid med Oslo kommune om felles overordnede strategier for videreutvikling av Samhandlingsarena Aker. På tilsvarende måte er det ønskelig at kommunene i Oslos nærområder lager gode samhandlingsmodeller og -arenaer. Dette forutsetter et aktivt interkommunalt samarbeid, som samtidig utfordrer og involverer respektive helseforetak/sykehus. Samarbeidet om etablering av ny storbylegevakt bør avklares og konkretiseres så snart som mulig. Partene må i felleskap finne frem til egnet lokalisering. Oslo kommune har satt av midler til forprosjektering i En velfungerende storbylegevakt vil være en viktig faktor for god pasientbehandling, effektiv triagering og kapasitetsutnyttelse i Oslo. Målet om realisering av en permanent storbylegevakt i , med samarbeidsakse mot alle sykehus i hovedstadsområdet vil også være en viktig katalysator i det videre arbeid med samhandlingsreformen. Det er videre viktig at en også får robuste legevaktsordninger med god kapasitet og kompetanse i resten av hovedstadsområdet. 7

8 2.2.3 Rollen til de private ideelle sykehusene i Oslo I de fleste henseender betraktes DS og LDS som en del av det offentlige sykehustilbudet, da sykehusene har et definert befolkningsansvar og driftavtaler med RHFet. Det er ønskelig at det skjer en sterkere samordning av planer og tilbud mellom LDS, DS og OUS. En slik samordning anses som avgjørende for videre utvikling av sykehustilbudet i hovedstadsområdet, slik at behandlingstilbud, forskning og utdanning i større grad fremstår samlet. Styringsgruppen anbefaler at det i de mer langsiktige utredningene arbeides videre med en avklaring og tydeliggjøring av oppgave- og ansvarsfordeling i Oslo sykehusområde: Videreutvikling av eksisterende oppgaveprofil og evt. økt kapasitet ved de private ideelle sykehusene for å dekke flere tjenester og/eller flere bydeler. En videreutvikling av de private sykehusenes fortrinn mht. samhandling med kommunale behandlingstilbud. Det må i så fall knyttes opp til en noe endret oppgavedeling i Oslo sykehusområde. Samarbeidsløsninger mellom sykehusene sentrert rundt en ny storbylegevakt. En strukturert og styrt utvikling og samarbeid om forskning, utdanning og kompetanseutvikling/-overføring mellom sykehusene og universitetet. Inntil det foreligger mer permanente samarbeidsstrukturer for Oslo sykehusområde, anbefaler styringsgruppen at OUS, DS og LDS er representert i hverandres utviklings- og utbyggingsplaner Fremtidig rolle for OUS OUS har en sentral rolle, både i Oslo sykehusområde, regionalt og nasjonalt. I dag er sykehuset noe fragmentert organisert, ved at det driftes med mye gammel bygningsmasse og på mange adresser. Den pågående idéfaseprosessen i OUS omfatter derfor komplekse problemstillinger og avhengigheter, hvor arbeidet er delt i to faser: en faglig-/innholdsmessig og kapasitetsmessig vurdering en byutviklingsorientert og arealmessig mulighetsstudie med sikte på en helhetlig og langsiktig utviklingsplan Det er viktig at arbeidet gjennomføres innenfor de forutsetninger og tidsrammer som er satt og at prosjektet sikrer nødvendig deltakelse og forankring hos alle samarbeidspartnere og i forhold til HSØ RHF. Det er forutsatt at fremtidige byggeplaner utvikles som avgrensede byggetrinn/-prosjekter. Planene må også ivareta nødvendige tiltak ved OUS for å oppfylle bygningsmessige lovkrav og for å opprettholde en forsvarlig drift inntil den endelige utbyggingen er gjennomført. Det er videre viktig at idéfasearbeidet inkluderer anbefalingene fra denne styringsgruppen, og senere også fra RHF-styret. Dette gjelder særlig uvikling av langsiktige og bærekraftige ambisjoner for samhandlingsreformen og forventningen om en realisering av storbylegevakten. Kapasitetsanalyser for fremtidig utvikling vil i noen grad kunne gjennomføres innenfor idéfaseprosjektets rammer. Det legges til grunn at de samlede kapasitetsmessige vurderinger skjer i den regionale kapasitetsanalysen som sluttføres i løpet av første halvår Kompetansebehov og kompetanseutvikling Hovedstadsområdet er generelt den del av Helse Sør-Øst som har det største arbeidsmarked, med et bredt utdanningstilbud og med tilstrømming av arbeidssøkere fra øvrige regioner og fra utlandet. Samtidig er det en høy konsentrasjon av forskning og utdanningsoppgaver. Samlet sett ligger hovedstadsområdet ganske nær det regionale og det nasjonale bemanningsgjennomsnittet. Som følge av region- og landsfunksjoner er det ikke unaturlig at OUS for noen grupper ligger høyere. 8

9 Styringsgruppen vil påpeke at kapasitet i sykehus er et spørsmål både om bemanning, utstyr og arealer. Strategisk kompetanseutvikling er et satsingsområde i Helse Sør-Øst. Bemanning som sikrer at ansatte med oppdatert kompetanse er til stede, på rett sted til rett tid, er avgjørende for å sikre god diagnostikk og behandling, pasientsikkerhet, høy kvalitet og effektiv bruk av ressurser på alle tjenesteområder. Det er nødvendig å vurdere hva slags kompetanse regionen trenger i årene fremover, og vurdere strategier for hvordan en rekrutterer ansatte med de nødvendige kompetanser. Premissavklaringene for hovedstadsområdet må derfor følges opp med vurderinger av spørsmål som: - I hvilket omfang bør hovedstadsområdet være selvforsynende med spesialistkompetanse og hvordan legge til rette for å sikre kapasitet til dette? - Hvordan koordineres bemanningsbehov i hovedstadsområdet med endringer i pasientstrømmer og endringer i oppgavefordelingen, herunder samhandlingsreformen og fremtidig rolle til OUS? Det er viktig at dette arbeidet understøttes av alle helseforetak og sykehus. Styringsgruppen anbefaler at det utvikles konkrete tiltak for samordning og samarbeid om kompetanseutvikling, rekruttering og utdanning i hovedstadsområdet i forlengelse av disse vurderinger Regionale føringer for dimensjonering og planlegging Vurderingene av et fremtidig kapasitetsbehov vil som kjent være sterkt påvirket av demografisk utvikling og faglige utviklingstrender. Mange dimensjonerende faktorer er påvirkbare. Det er viktig at disse faktorene tydeliggjøres og tas med i de planer som utarbeides i det enkelte helseforetak og sykehus. Noen eksempler på slike faktorer er Forholdet mellom bruken av senger og omfanget av dagbehandlings- og polikliniske aktiviteter. Relativt sterkere økning av dagbehandling og poliklinisk aktivitet Økning av andel dagkirurgi, for eksempel dimensjonert til et nivå på % Økt beleggsprosent basert på entydige sengedefinisjoner: Det vurderes at gjennomsnittlig utnyttelsesgrad bør ligge nærmere 90 % enn 85 %, men det må differensieres mellom avdelinger Andel dag- og sammedagskirurgi Åpningstider poliklinikker, inkl. radiologi Generelle åpningstider som dimensjonerende faktorer for planlegging av nye sykehusbygg Gjennomsnittlig liggetid (akutt/elektiv) Bemanningsfaktorer Produktivitet (legges bl.a. til grunn for helseforetakenes økonomiske langtidsplaner) Effektivitetsanalyser, for eksempel liggetidsutvikling (pre- og postoperativt), effektivitet i poliklinikker mv. (jf. også Riksvisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus dokument 3:4, ). Også andre endringsfaktorer bør vurderes: Forbruksrater i kommunene tiltak og effekter Samhandling kommunehelsetjenesten ambisjonsnivå og forventning til resultat, virkemidler Samarbeid med andre HF funksjonsfordeling, pasientstrømmer Faglige krav/utvikling spesielle satsningsområder for pasientgrupper Teknologisk utvikling endringer i tilbud/tjenestene, planer og forventet effekt Organisatoriske tiltak, effektivisering endringer i pasientforløp, liggetider, bruk av observasjonssenger i akuttmottak o.a. 9

10 Styringsgruppen anbefaler at disse føringene tas videre i et helhetlig regionalt perspektiv og at det årlig presenteres et datasett med analyser der helseforetakene og sykehusene sammenlignes mht. produktivitet og viktige dimensjonerende faktorer. Dette vil være en spore for videre utvikling og et grunnlag for erfaringsutveksling og målrettede tiltak. 3 Bakgrunn og organisering av arbeidet 3.1 Målet for arbeidet Dagens organisering i hovedstadsområdet og regionen for øvrig baseres på omfattende og godt forankrede plan- og utredningsprosesser både før og etter helsereformen i I de siste årene har RHF-sak lagt viktige premisser for planarbeidet. Det er viktig at også videreutviklingen av tjenestetilbudet blir basert på langsiktighet og omforente prosesser der alle berørte parter deltar. Hovedformålet med det aktuelle arbeidet har vært å gi administrerende direktør råd om forbedringer i tjenestetilbudet til pasienter og befolkning, ved å utrede/avklare premisser/føringer på sentrale aktivitets- og kapasitetsområder i et kort- og langsiktig perspektiv. Arbeidet er et ledd i vurderingen av hvordan Helse Sør-Øst RHF skal ivareta sitt sørge for -ansvar. De premisser og føringer som utvikles vil også kunne være planforutsetninger for den videre utviklingen i Helse Sør-Øst og i helseforetakenes utviklings- og utbyggingsplaner. Arbeidet har også et særlig kortsiktig tilsnitt da mandatet sier at dersom arbeidet indikerer at det er behov for raske, kortsiktige løsninger på kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet, kan styringsgruppen gi eventuelle råd/forslag om nødvendige tiltak. I styringsgruppen og på arbeidsmøtene ( verkstedene ) har det vært fokus på begge oppgavene, men med mest vekt på de utfordringene sykehusene har i dag. Sykdomsutviklingen og en stadig raskere medisinsk utvikling vanskeliggjør sikre vurderinger av behovene på lenger sikt enn år. Det stiller også krav til at selv nye sykehusbygg må kunne tenkes ombygget og omstilt til endrede behov og funksjoner. 3.2 Styringsgruppens sammensetning Styringsgruppen har bestått av følgende: Peder Kristian Olsen leder av styringsgruppen Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF Stein Vaaler, Akershus universitetssykehus HF Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF Lars Erik Flatø, Lovisenberg Diakonale Sykehus Anders Mohn Frafjord, Diakonhjemmet Sykehus Pål Jeroen Husby, Martina Hansens Hospital Bjørg Månum Andersson, Oslo kommune Øistein Myhre Winje, Brukerutvalget Vestre Viken Tove Nakken, Brukerutvalget Oslo universitetssykehus Jørn Pettersen, Brukerutvalget Akershus universitetssykehus Audun Fiskvik, KS Erik Kjeldstadli, KS Kirsten Brubakk, Unio Lena Hinrichsen, SAN Mette Vilhelmshaugen, YS 10

11 Svein Øverland, LO Terje Keyn, Akademikerne Tommy Johansen, konsernverneombud 3.3 Prosess RHFets direktør for medisin og helsefag har vært ansvarlig for utredningsarbeidet. En RHF-basert arbeidsgruppe har ivaretatt utredning og sekretariat. Videre er det gjennomført tre arbeidsseminarer ( verksteder ). Disse seminarene har vært konstruktive og bidratt både til den prinsipielle drøftingen og konkrete løsningsalternativer. I diskusjonen er temaene i stor grad sett i sammenheng. Resultatet av styringsgruppens arbeid er et viktig element i videreutvikling av den regionale eierstyringen, kapasitetsvurderingen og oppfyllelsen av sørge for -ansvaret i hele regionen frem mot Dette arbeidet gjennomføres i av Sintef Helse og skal gi grunnlag for å klargjøre langsiktige planforutsetninger for oppfyllelse av sørge for -ansvaret for Helse Sør-Øst RHF. 3.4 Styringsgruppens drøftinger Som grunnlag for styringsgruppens vurderinger har en særlig utredet/drøftet følgende tema: Bruks-/utnyttingsgrad av tilgjengelige kapasiteter Egendekning av vanlige tjenester i sykehusområdene Virkninger av samhandlingsreformen i hovedstadsområdet Bruken av de tre private ideelle sykehusene Framtidig rolle for OUS Aktuelle områder for videre funksjons- og oppgavefordeling (innad i Oslo og mellom de tre sykehusområdene) Eventuelle justeringer av opptaksområder Disse temaene blir i det videre belyst særskilt som underlag for styringsgruppens anbefalinger. 11

12 4 Utfordringsbilde og faktagrunnlag 4.1 Utfordringer/status overordnet bilde Generelle utviklingstrender og utviklingen innenfor helseregionen vurderes hvert år og beskrives i årlig melding. Tilsvarende vurderinger gjøres i årlig melding fra helseforetakene. Dette omfatter bl.a. befolknings- og aldersutvikling, innvandring, sykdomsutvikling, sosial ulikhet i helse, utvikling av viktige indikatorer for kvalitet og tilgjengelighet. Videre belyses behovet for aktivitetsvekst, økonomiske rammeforutsetninger og spørsmål knyttet til personell og kompetanse samt bygningskapital og investeringsbehov. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidig aktivitetsbehov og kapasitet for helsetjenester. Det er særlig vanskelig å skille hva som er reelle behov og hva som er en tilbudsdrevet etterspørsel. Normalt vurderes behovene for offentlige tilbud etter utviklingen i forbruket av tjenester målt mot faktorer som demografisk utvikling, endringer i sykdomsmønstre, medisinsk utvikling, nye indikasjoner og prosedyrer, effektivisering og endret arbeidsdeling. God forebygging og behandling kan gi redusert aktivitetsbehov, men et godt utbygd helsevesen og utvikling av ny medisinsk teknologi kan også bidra til å avdekke eller skape ny eller økt etterspørsel etter helsetjenester. Ny etterspørsel kan også oppstå ved at kjent forekomst øker, eller at indikasjon og terskel for behandling endres. Viktige utviklingstrekk som gir utfordringer for spesialisthelsetjenesten generelt er en stadig raskere medisinsk og teknologisk utvikling, som muliggjør at mer utredning og behandling skjer poliklinisk, liggetiden i sykehus blir kortere og det er et økt press på medisinske støttefunksjoner. Tilsvarende gjelder også for faglig utvikling og befolkningens forventninger til tjenestene. Nasjonalt kommer dette til uttrykk i form av for eksempel krav til minimum ventetider for oppstart av behandling, prioritering av spesielle pasientgrupper, økte åpningstider mv. Det er videre forutsatt en økt samhandling med kommunale tjenester, inkl. overføring av ansvar og arbeid. Når det gjelder utviklingen i hovedstadområdet er det viktig å nevne følgende: Området har større befolkningsvekst enn ellers i regionen/landet. Oslo har i mange år hatt store forskjeller mellom bydelene i sykelighet og dødelighet for innbyggerne. Det er press på kapasiteten og ugunstig utvikling i tilgjengelighetsparametere som for eksempel korridorpasienter, fristbrudd, ventetid. Det er identifisert særlige kapasitetsutfordringer ved Ahus, jf. bl.a. Sintef-rapport 1 og styresaker 2 Det er særlige utfordringer i forhold til kompetanse. Dette gjelder både kompetanseutvikling, rekruttering, utdanning mv., jf. kapittel 1.3. Samhandlingsreformen vil ha særlige effekter i hovedstadsområdet. Dette kan innebære både utfordringer og vesentlige muligheter. Tilsvarende vil videreutvikling av storbylegevakten ha betydning for sykehusene og tjenestene på kommunalt nivå, jf. kap. 5. Det er identifisert et betydelig investeringsbehov. Dette utredes i utviklingsplan og idéfase for Vestre Viken 3 og OUS 4. Videre prosess for disse arbeidene må avstemmes mot de pågående regionale prosjektene. 1 Akershus universitetssykehus gjennomgang og fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov somatiske tjenester 2 Ahus styresaker: , RHF-styresak RHF-styresak

13 Det er etablert en evaluering av omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst knyttet til gjennomføringen av vedtatte endringer bl.a. i RHF-styresak Oppdraget har særlig fokus på helseforetakene i Oslo-området. Realisering og standardisering av dataløsningene med felles IKT-systemer vil gi større muligheter for raskere utveksling av pasientdata og mer effektiv pasientbehandling. 4.2 Status og utvikling i sykehusområdene I dette kapitlet gis en kort redegjørelse for hvert av de tre sykehusområdene. Beskrivelsen omfatter de demografiske utfordringene, dagens pasientstrømmer og utfordringsbildet innenfor sykehusområdet. Innledningsvis belyses også befolkningsutviklingen i regionen og samlet for hovedstadsområdet. Som datagrunnlag for framskrivningene er valgt det midlere (MMMM-alternativet) fra SSB, og utvalget er gjort i samarbeid med Sintef. Denne framgangsmåten er valgt for å sikre at denne rapporten og den regionale analysen fra Sintef bygger på samme datagrunnlag. Vår vurdering er at tidligere usikkerhet i prognosene for befolkningsutviklingen i hovedstadsområdet er noe redusert, selv om en aldri vil greie fullt ut å anslå konsekvensene av variable størrelser som innvandring og framtidig by- og regionplanlegging. Tabell 4.1: Befolkningsframskriving per fylke, helseregion Sør-Øst Fylke Folketall Folketall Endring Folketall Endring Folketall Endring Østfold ,1 % ,0 % ,1 % Akershus ,8 % ,9 % ,3 % Oslo ,7 % ,9 % ,0 % Hedmark ,7 % ,9 % ,4 % Oppland ,6 % ,8 % ,1 % Buskerud ,8 % ,0 % ,9 % Vestfold ,0 % ,8 % ,9 % Telemark ,1 % ,9 % ,9 % Aust-Agder ,8 % ,0 % ,4 % Vest-Agder ,0 % ,8 % ,0 % Sum Helse SØ ,5 % ,8 % ,0 % Tabell 4.1 gir et bilde på hvordan befolkningsutviklingen vil bli og de fylkesvise variasjonene. Denne rapporten har et kortere tidsperspektiv enn den regionale analysen, men tabellen indikerer en betydelig vekst i perioden Prognosen er at innbyggertallet i de tre fylkene i hovedstadsområdet vil øke med drøyt av veksten på ca i regionen. Figur 4.1 viser at befolkningen i hovedstadsområdet vil øke noe mer (+ ca ) enn i de tre fylkene. Mange vil være overrasket over utviklingen for noen av aldersgruppene, særlig det forhold at gruppen 80+ holder seg nærmest uendret fram til Til gjengjeld vokser gruppen år med over personer i denne perioden. 13

14 Figur 4.1: Forventet befolkningsutvikling i hovedstadsområdet (summen av Akershus, Oslo og Vestre Viken sykehusområder) , med utgangspunkt i faktiske tall 2012 (Vestby ekskludert fra år 2015, Nes inkludert fra 2015) Antall innbyggere, aldersgruppe 80+ Antall inbyggere, aldersgruppe 0-14 år Antall innbyggere, aldersgruppe år Antall innbyggere, alle Pasientstrømmer Gjennomgang av status for hvert sykehusområde bruker NPR-data for døgnopphold somatikk 2012 (eksklusiv friske nyfødte) som illustrasjon på pasientstrømmene i og ut av sykehusområdet. Ett unntak er figur 4.8, der datagrunnlaget omfatter alle døgnopphold. Det bemerkes at bruken av døgnopphold gir en risiko for et unødvendig fokus på liggedøgn og sengekapasitet, men en har vurdert at de gir et tilstrekkelig greit bilde på pasientstrømmene. 14

15 4.2.1 Akershus sykehusområde Figur 4.2 viser et utdrag av dagens status for sykehusområdet. Nye Ahus ble åpnet i 2008, og i status inngår utvidelsen av sykehusområdet fra 1. januar 2011, da byggingen av sykehuset var fullført. Etter utvidelsen av sykehusområdet har Ahus hatt drifts- og kapasitetsmessige utfordringer, som ennå ikke er løst, jfr. mer utførlig omtale senere i kapitlet. Figur 4.2: Noen sentrale fakta om Akershus sykehusområde 2013 Akershus SO Innbyggere Egendekning somatikk HF/ Sykehus i sykehusområdet Ahus HF består av sykehuset på Nordbyhagen, Lillestrøm sykehus, Ski sykehus, avdelinger for PHV Skytta Nittedal, Gaustad i Oslo, Bråten og Lurud i Skedsmo, DPS, BUP poliklinikker og ruspoliklinikker i Jessheim, Lillestrøm, Grorud, Furuset og Ski. Nettside HF 2013 Andel Skedsmo % Alna % Lørenskog % Ullensaker % Stovner % Ski % Grorud % Oppegård % Eidsvoll % Nittedal % Nesodden % Øvrige % Total % Omfatter alle kommuner i Akershus øst + Follo (ikke Nes innen somatikk), Rømskog i Østfold og tre bydeler i Oslo; Alna, Grorud og Stovner. ~ innb., ~17 % av befolkningen i HSØ SSB.2013, 1.jan. I eget SO Alle opphold ~ 58 % Døgnopphold ~ 73 % Døgnopphold øhjelp ~ 84 % DRG ~ 63 % Andel pasienter bosatt i sykehusområdet som er behandlet av HF/sykehus i sykehusområdet (Ahus) NPR. Anonymiserte Fremtidig befolkningsutvikling Figur 4.3 og tabell 4.2 gir et bilde av forventet befolkningsvekst i sykehusområdet, med utviklingen mot 2030 og et kortsiktig vekstbilde for de nærmeste årene. Figur 4.3: Forventet befolkningsutvikling i Akershus sykehusområde , med utgangspunkt i faktiske tall 2012 (Vestby ekskludert fra år 2015, Nes inkludert fra 2015) Antall innbyggere Akershus SO, absolutte tall (år ), Vestby eksludert fra år 2015, Nes (Hedmark) inkludert fra år 2015 Antall innbyggere i aldersgruppe 80+, absolutte tall Antall innbyggere i aldersgruppe 60-79, absolutte tall Antall innbyggere i aldersgruppe 0-14, absolutte tall

16 I perioden fram mot 2017 vil befolkningsveksten i sykehusområdet være på innbyggere per år. I de første årene vil veksten være sterkest i aldersgruppene og år, jf. også tabell 2. Selv om samlet egendekning holder seg under 70 %, ivaretar sykehuset en langt større del av akuttbehovene for befolkningen i sykehusområdet. Disse forhold innebærer et økt press på sykehuset, som vil ha behov for noe avlastning mellom 2015 og Fram mot 2020 og 2030 vil befolkningsutviklingen gi store kapasitetsmessige utfordringer. Styringsgruppen ser behov for at disse langsiktige utfordringene må finne sin løsning basert på analysene i det regionale arbeidet. Tabell 4.2 Forventet befolkningsutvikling i Akershus sykehusområde , samlet og fordelt på aldersgrupper Sum Pasientstrømmer Figur 4.4 viser et samlet bilde over pasientstrømmer for døgninnleggelser for befolkningen i Akershus sykehusområde. Rundt 75 % av døgnoppholdene går til Ahus, men her drar akuttopphold opp totalen. Med et stort befolkningsgrunnlag blir presset på Ahus stort, fordi egendekningen på øyeblikkelig hjelp er høy med 84 % av akutte døgnopphold for pasienter fra området. Den elektive egendekningen ligger rundt 55 %. Det viser at svært mange elektive pasienter får sin døgnbehandling utenfor eget sykehusområde. Her er det OUS som tar den høyeste andelen med 28,5 % av alle disse oppholdene for pasienter bosatt i Akershus sykehusområde. Figur 4.4 Pasientstrømmer døgnopphold i 2012 for pasienter bosatt i Akershus sykehusområde Sykehuset Innlandet HF 1,3% OUS HF 15,9% Andre HF 3,9 % Sunnaas sykehus HF 0,8% Andre HF 1,8 % Akershus sykehusområde Ahus HF 74,6% Martina Hansens hospital 1,8 % Oslo kommunale legevakt 1, 8 % Lovisenberg 1,2 % Diakonhjemmet 0,8 % To geografiske områder er analysert nærmere. Bruksprofilen for innbyggerne i de fem Follokommunene avviker lite fra totalbefolkningens bruk av døgnopphold. Som forventet går en litt mindre andel til Ahus (71 %), mens OUS har 17 %, MHH nesten 3 og Sykehuset Østfold 2,6 %. For innbyggerne i de tre Oslo-bydelene (Alna, Grorud og Stovner) i Akershus sykehusområde er bruken heller ikke veldig avvikende, jf. figur 4.8. Andelene for Ahus er 69 og OUS 18 %, mens en stor andel av døgnoppholdene (6 %) fra disse bydelene er observasjonsopphold på Oslo kommunale legevakt. Utfordringsbilde ved Akershus universitetssykehus På kort sikt: Hovedutfordringen ved Ahus er en sterk økning av innleggelser, mest innen generell indremedisin og som øyeblikkelig hjelp-pasienter. I de to siste vintersesongene oppgir Ahus at kapasiteten i perioder har vært utilstrekkelig, slik at sykehuset har hatt opp mot 50 pasienter på 16

17 korridor. Ahus har vurdert at å ha pasienter på korridorene er en bedre løsning enn fortetning i sengepostene pga. bedre mulighet for oppfølging og overvåkning av pasientene. Likevel må løsningen anses som en unntakssituasjon som ikke er akseptabel over tid. På Ahus har oppmerksomheten i hovedsak vært rettet mot håndteringen av akuttpasienter og tilgjengelig sengekapasitet, men Ahus har også hatt store utfordringer med lange ventetider og mange fristbrudd. Det er viktig at disse utfordringene ses i sammenheng, ved at sykehusets løsninger samtidig må sikre økt kapasitet på dagbehandling og poliklinisk utredning. Gjennomførte tiltak og oppnådde effekter På bakgrunn av driftssituasjonen forrige vinter har Ahus arbeidet aktivt med strukturelle og driftsmessige tiltak: Sykehotellet er bygget om til sengeposter. Akuttmottaket er utbygget og omorganisert. Inntaket til sengeområdene reduseres med 30 pasienter per døgn. Dette som en effekt av endret organisering av akuttmottaket som med erfarne akuttleger og øhjelp-poliklinikker diagnostiserer/behandler ca. 800 pasienter pr måned. Ahus har åpnet 20 avlastningssenger for indremedisin i Ski sykehus. Gjennomsnittlig liggetid er redusert, og er nede i 3,59 som et snitt for de tre siste månedene (august-oktober 2013). Ahus har gjort en egen avtale med Sykehuset Innlandet - Kongsvinger om avlastning med ca. 60 ortopediske pasienter, 5 galle- og 5 brokkpasienter til utredning og behandling og 16 coloskopikontroller pr uke. I tillegg skal sykehuset ta ortopediske ø-hjelpspasienter fra nærområdene, planlagt med ett hoftebrudd per døgn. Som del av samhandlingsreformen, og for å unngå unødvendige innleggelser i sykehus, etableres det kommunale akutte døgnenheter (KAD) i kommunene. Oslo kommune har foreløpig etablert 32 senger, som økes til 52 i 2014 og 73 i Tilsvarende starter andre kommuner KAD, blant annet med 10 plasser i Lillestrøm vinteren Det er foreløpig for tidlig å si hvilken effekt KAD vil ha på kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten. Driftstiltak og organisatoriske endringer begynner å gi gode effekter på Ahus. Styrking av kompetansen i akuttmottaket med etablering av klinisk beslutningsenhet (Akutt-24) og akuttpoliklinikker har bl.a. bidratt til en betydelig reduksjon i sykehusets gjennomsnittlige liggetid. Etter de 10 første månedene av 2011 var liggetiden 4,72, mens den for tilsvarende periode 2013 er 3,83 døgn. På observasjonspostene i akuttmottaket er liggetiden redusert fra 1,6 til 1,1 døgn pr. pasient. I tillegg til at dette har frigjort svært mange senger og liggedøgn, har det bedret sykehusets kapasitet og muligheter til å håndtere pågangen. Ahus får i tillegg ferdigstilt utvidelsen av akuttmottaket i desember Til tross for iverksatte og planlagte tiltak vurderer Ahus det som vanskelig å unngå perioder med overbelegg og korridorpasienter. Behovet for avlastning fra andre sykehus i vinter anslås til ca. 10 øhjelp-innleggelser indremedisin, og Ahus ser det som positivt om det planlegges noe permanent avlastning for indremedisin ved Ahus allerede fra neste vinter. Ahus har videre ønske om å frigjøre noe kapasitet til elektiv kirurgi, samtidig som de vurderer at en økning innen tyngre ortopedi også er viktig for bedre balanse i driften. Høsten 2013 gjennomfører Ahus en intern strategiprosess som omhandler kapasitet på kort, mellomlang og lang sikt. Hensikten er å få frem et omforent syn på mål og virkemidler mellom ansatte, ledere og de ansattes representanter. LHL har vedtatt planer om å samlokalisere Feiringklinikken og Glittreklinikken i et nytt, moderne sykehus på Gardermoen. Byggingen starter i 2015 med ferdigstilling av sykehuset i Bygget blir 17

18 på kvadratmeter og skal inneholde 13 operasjonsstuer og andre spesialrom, 35 poliklinikkrom og 237 ordinære sengeplasser. På LHLs nettside presenteres det nye sykehuset som et Nasjonalt kraftsenter for hjerte- og lungesyke. Siden det skal erstatte LHLs to nåværende klinikker, og legges til Gardermoen for bedre å dekke hele landet, er det per dato vanskelig å vurdere hvilken tilleggskapasitet det vil gi for Akershus og hovedstadsområdet. Det er etablert kontakt mellom ledelsen i HSØ og LHL for å klargjøre forutsetninger for videre samarbeid Oslo sykehusområde Oslo sykehusområde dekker hele Oslo med unntak av bydelene Alna, Grorud og Stovner, jf. figur 4.5. Tre sykehus (Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet og Lovisenberg) dekker området med 12 bydeler. Diakonhjemmet og Lovisenberg har viktige deler av lokalsykehusfunksjonene for befolkningen i sine definerte opptaksområder, men likevel er det innen somatikken slik at OUS ivaretar mange lokal- og de fleste områdesykehusfunksjoner for hele sykehusområdet. OUS er samtidig regionsykehus for HSØ og har i tillegg landsfunksjoner. Til å ivareta alle funksjonene har OUS fire sykehus: Aker sykehus, Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet. På Aker er deler av sykehuset tatt i bruk som samhandlingsarena. Figur 4.5: Noen sentrale fakta om Oslo sykehusområde per 2013 Oslo SO Innbyggere Egendekning somatikk HF/ Sykehus i sykehusområdet OUS. Lokalsykehus for deler av Oslo, regionssykehus for innb. i HSØ og flere nasjonale funksjoner. Virksomhet på > 40 ulike steder. DHS. Akutt- og lokalsykehus medisin, kirurgi og psykiatri for Vestre Aker, Ullern og Frogner. Områdefunksjon for Oslo og regionfunksjon for HSØ innen revmatologi og revmakirurgi. LDS. Lokalsykehus for flere bydeler med ansvar for indremedisin og psykiatri inkl. øhjelp. + elektiv kirurgi og noen særskilte funksjoner ; hospice, nasjonal oralmed. komp.senter (TAKO). Nettside HF A Innb 2013 Andel LDS området Gamle Oslo % Grünerløkka % St. Hanshaugen % DS området Frogner % Vestre Aker % Ullern % OUS området Nordre Aker % Nordstrand % Østensjø % Søndre Nordstr % Sagene % Bjerke % Uoppgitt % Marka % Sentrum % Total % OUS omfatter: Nordre Aker, Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand, (Sagene), Bjerke, Marka, Sentrum DS omfatter: Frogner, Vestre Aker, Ullern LDS omfatter: Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen (+ Sagene) ~ innb., ~ 18 % av befolkningen i HSØ SSB.2013, 1.jan. I eget SO Alle opphold ~94 % Døgnopph. ~85 % Døgnopph.øhjelp ~82 % DRG ~91 % Andel pasienter bosatt i sykehusområdet som er behandlet av HF/sykehus i sykehusområdet (OUS, DHS og LDS) NPR. Anonymiserte

19 Fremtidig befolkningsutvikling Figur 4.6 gir et bilde av forventet befolkningsvekst i sykehusområdet fram mot 2030, mens tabell 4.3 viser utviklingen per år for de nærmeste årene. Figur 4.6: Forventet befolkningsutvikling i Oslo sykehusområde , med utgangspunkt i faktiske tall 2012 (inkluderer de 12 bydelene som sykehusområdet dekker + innbyggere i marka, sentrum og med uoppgitt bydel (ufb)) Antall innbyggere Oslo SO, absolutte tall ( ), inkludert uoppgitt bydel Oslo Antall innbyggere i aldersgruppe 80+ Antall innbyggere i aldersgruppe 0-14 år Antall innbyggere i aldersgruppe år Antall innbyggere i alle aldersgrupper Befolkningen i sykehusområdet vil de nærmeste årene vokse med innbyggere per år. Veksten er størst innen aldersgruppene 6-12, 30-39, og år. Antallet eldre over 80 år går ned i årene fram til 2020, for så å øke ganske mye, slik at området i 2030 vil ha ca flere innbyggere over 80 år enn i dag. Ellers viser både figuren og tabellen at sykehusområdet ganske raskt vil få kapasitetsutfordringer. Fram til 2020 vil området samlet ha ca flere innbyggere enn i SSBs framskrivninger av innvandrerbefolkingen er forbundet med usikkerhet. En regner uansett med at Oslo får en kraftig vekst fra dagens andel på % til % i Det er samtidig viktig å minne om at SSB og andre forskningsinstitusjoner gjennom mange år har påvist store forskjeller mellom Oslos bydeler mht innbyggernes sykelighet og dødelighet, og at disse forskjellene innad i Oslo by er større enn mellom kommunene i landet. Tabell 4.3 Forventet befolkningsutvikling i Oslo sykehusområde , samlet og fordelt på aldersgrupper Sum Pasientstrømmer Figur 4.7 viser hovedtrekkene for pasientstrømmer døgnopphold for innbyggerne i sykehusområdet. Det mest markerte og viktigste funnet er at rundt 62 % av alle døgnopphold går til OUS, mens de private ideelle sykehusene samlet sett har relativt små andeler med Diakonhjemmets 12,6 % og Lovisenbergs 11,4 %. Både Diakonhjemmet og Lovisenberg dekker 3 bydeler, men i motsetning til 19

20 Lovisenberg har Diakonhjemmet akuttkirurgisk vaktfunksjon for sin sektor. Det er en forklaring på at Diakonhjemmet har en høyere andel av døgnoppholdene enn Lovisenberg, selv om LDS avlaster OUS for indremedisinske pasienter fra bydel Sagene. 7,6 % av døgnoppholdene for pasienter fra Oslo sykehusområde skjer på legevaktens observasjonspost, mens det er relativt få pasienter som går til VV HF (1,1 %) og Ahus (2,7 % (pasienter fra deres egne bydeler er her ikke medregnet)). Figur 4.7 Pasientstrømmer døgnopphold i 2012 for pasienter bosatt i Oslo sykehusområde Diakonhjemmet 12,6 % Oslo kommunale legevakt 7,6 % Lovisenberg 11,4 % Andre HF/sykehus 3,7 % Sykehuset Innlandet HF 0,7% Sunnaas sykehus HF 0,7% Andre HF 2,3 % Oslo sykehusområde OUS 61,7 % Ahus HF 2,7 % VV HF 1,1 % Martina Hansens hospital 0,2 % Figur 4.8 har med alle døgnoppholdene (opphold for friske nyfødte er ikke ekskludert), og gir et svært interessant bilde. Befolkningen i respektive bydeler i de fire sykehussektorene i Oslo har en forbausende lik forbruksprofil. Men selv om profilen er lik, går svært ulike andeler av døgnoppholdene til OUS. Pasienter fra bydelene i OUS sektor har et forbruksmønster med ca. 87 % av døgnoppholdene ved eget sykehus (OUS). I Lovisenberg sektor ligger bruksandelen for døgnopphold ved eget sykehus med et snitt på prosent, mens OUS brukes for ca. 63 % av døgnoppholdene fra sektoren. Den gjennomsnittlige fordelingen av døgnopphold mellom Diakonhjemmet og OUS i Diakonhjemmet sektor er 41 mot 49 prosent, mens bydelsbefolkningen i sektor Ahus har en snittfordeling Ahus/OUS på 68 mot 26 prosent. Disse ulike bruksprofilene har en klar sammenheng med den historiske funksjons- og oppgavedelingen i Oslo og hvilke fagområder sykehusene dekker, og viser i hvor stor grad sektorsykehuset klarer å ivareta egen befolkning. Samtidig har profilene stor betydning, dersom det blir aktuelt å overføre en bydel til annen sektor, fordi konsekvensene for OUS vil være ulike. 20

21 Figur 4.8: Pasientstrømmer døgnopphold i 2012 for pasienter bosatt i hver av Oslos bydeler 100 % 4 % 3 % 4 % 7 % 7 % 7 % 4 % 5 % 5 % 5 % 4 % 6 % 5 % 3 % 4 % 90 % 80 % 28 % 26 % 21 % 2 % 1 70 % 1 2 % 47 % 1 2 % 51 % 49 % 63 % 63 % 61 % 66 % 60 % 50 % 86 % 86 % 87 % 87 % 88 % 40 % 2 % 2 % 2 % 71 % 65 % 68 % 30 % 20 % 39 % 43 % 41 % 27 % 26 % 29 % 25 % 10 % 1 2 % 2 % 2 % 3 % 2 % 3 % 2 % 1 % 1 % 5 % 4 % 2 % 1 % 7 % 3 % % % 5 % 4 % 0 % Ahus DS LDS OUS Øvrige Utfordringsbildet På kort sikt: Oslo universitetssykehus HF har løpende utfordringer med flyttinger/samlokaliseringer og tilpasninger av driften mellom enhetene på Aker, Ullevål, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, mye betinget i mangeårig etterslep av vedlikehold og behov for strakstiltak. Helseforetaket vurderer likevel eksisterende kapasitet som tilstrekkelig i en normal driftssituasjon, men er bekymret for særskilte aktivitetstopper som for eksempel ved en kraftig influensaepidemi. OUS har hatt kapasitetsmessige utfordringer innen indremedisin knyttet til behovet for oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Kapasiteten vinteren 2013/14 vil ikke bli redusert grunnet forskyvninger i oppgraderingsplanene, og det vil i tillegg bli etablert en reservekapasitet med 13 senger i Medisinsk klinikk på Ullevål. Videre oppgradering av sengeposter utsettes til et egnet rokadeareal er tilgjengelig. Det nye akuttmottaket på Ullevål test-driftes i første halvår 2014 og vil være fullt operativt fra juli. I tillegg til at det vil forbedre håndteringen av pasientstrømmene inn i sykehuset, styrkes postoperativ- /intensivkapasiteten med 7 senger. I de nærmeste to årene vil operasjons- og postoperativ-/intensivkapasiteten bli ytterligere økt i andre deler av sykehuset. Det er fortsatt driftsmessige utfordringer som følge av at IKT-systemer ikke er samordnet og på plass. Dette vil bli løst i tråd med detaljert framdriftsplan med implementering av felles PAS/EPJ 20. oktober 2014, og deretter følger innføring av fellest laboratoriesystem og felles system for RIS/PACS. Rehabiliteringen av Oslo kommunale legevakt i har gitt utfordringer for OUS, ved at operativ aktivitet midlertidig er flyttet til Aker. Etter planen vil rehabiliteringen kunne ferdigstilles høsten Dette muliggjør en gradvis åpning for annen type kirurgisk aktivitet på Aker, som vil fortsette inn i OUS igangsetter et arbeid for å vurdere hvordan denne kapasiteten best kan benyttes for driften i sykehuset og for befolkningen i Oslo. 21

22 For Diakonhjemmet Sykehus har samhandlingsreformen gitt store effekter og redusert sykehusets sengebehov, slik at en sengepost står ubrukt. Sykehuset har i tillegg åpnet nytt akuttmottak, som fra medio november 2013 vil gi befolkningen i sektoren raskere og bedre sykehusbehandling. Figur 4.9: Pasientstrømmer døgnopphold i 2012 for pasienter bosatt i Diakonhjemmets opptaksområde (bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker, fordelt pr institusjon) Andre sykehus 3 % Akershus universitetssykehus 1 % Vestre Viken 2 % Oslo universitetssykehus 42 % Diakonhjemmet sykehus 45 % Oslo kommunale legevakt 5 % Lovisenberg diakonale sykehus 2 % Figur 4.9 gir et mer detaljert bilde på fordelingen av døgnopphold på sykehus for innbyggerne i Diakonhjemmet sektor. Den viser at et flertall (45 %) skjer på eget lokalsykehus, mens en nesten like stor del (42 %) går til OUS. Også fra disse bydelene er mange av oppholdene (5 %) på legevaktens observasjonspost. Rundt 8 % av oppholdene fordeler seg på andre HF/sykehus. Lovisenberg Diakonale Sykehus har også hatt betydelige effekter av samhandlingsreformen, som har muliggjort behandling av langt flere pasienter. Et bilde på effekten er at gjennomsnittlig liggetid på sykehuset per september 2013 var 3,81, mens den etter de tre første kvartalene av 2011 var 5,11. Figur 4.10 viser at pasientene bosatt i opptaksområdet til Lovisenberg Diakonale sykehus (LDS) bruker OUS mest for døgnbehandling (52 %), mens 31 % av døgnoppholdene skjer på LDS. Fra disse bydelene er hele 8 % opphold på legevaktens observasjonspost, mens 9 % fordeler seg på andre HF/sykehus, hvorav flest (3 %) til Ahus. 22

23 Figur 4.10: Pasientstrømmer døgnopphold i 2012 for pasienter bosatt i Lovisenbergs opptaksområde (bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og St. Hanshaugen, fordelt pr institusjon) Sunnaas sykehus 1 % Sykehuset Innlandet 1 % Andre sykehus 1 % Akershus universitetssykehus 3 % Diakonhjemmet sykehus 2 % Oslo universitetssykehus 52 % Lovisenberg diakonale sykehus 31 % Oslo kommunale legevakt 8 % Vestre Viken 1 % Gjennomførte tiltak og oppnådde effekter Det pågår et arbeid i samarbeid mellom OUS og LDS/DS for å analysere nærmere hvorfor så mange pasienter fra de to private sykehusenes opptaksområder henvises til og behandles ved OUS. Målsettingen er at disse pasientene i større grad blir betjent i det opptaksområdesykehuset som de tilhører. OUS har også satt av ressurser for en mer aktiv styring av egne sengeressurser. Det er satt i gang et omfattende arbeid med utviklingsplan og idéfase i OUS. Parallelt med dette arbeidet skal en også vurdere løsninger i et mer kortsiktig perspektiv fram mot et ferdig utviklet OUS. Åpning av nytt akuttmottak, økning i operasjonskapasitet og utbygging av sykehusets postoperativ-/intensivkapasitet er eksempler på slike tiltak. På lengre sikt: Den store befolkningsveksten i Oslo sykehusområde må håndteres fram til en endelig utbygging av OUS (jf. arbeidet med utviklingsplan og idéfase) er gjennomført. For de første årene må dette løses gjennom de utbyggingsplanene som DS og LDS har. For OUS er det også nødvendig å iverksette tiltak for å oppfylle bygningsmessige lovkrav, og for å opprettholde forsvarlig drift inntil den endelige utbyggingen er fullført. Den regionale analysen må gi grunnlag for en samlet vurdering av hvordan kapasiteten skal ivaretas i sykehusområdet, og da må en se på behovet for samlet kapasitet i hovedstadsområdet Vestre Viken sykehusområde Figur 4.11 viser et utdrag av dagens status for sykehusområdet. Området har ett helseforetak (Vestre Viken HF) og ett privat ideelt sykehus (Martina Hansens hospital). 23

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR 094-2013 KAPASITETSUTVIDELSER OG KOORDINERINGSTILTAK I HOVEDSTADSOMRÅDET PREMISSER FOR VIDERE UTREDNING OG KAPASITETSANALYSE

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

og Akershus sykehusområder

og Akershus sykehusområder Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Riktig behandlingskapasitet i Oslo

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 082-2015 RAPPORT FRA KAPASITETSPROSJEKT FOR SYKEHUSOMRÅDENE OSLO OG AKERSHUS

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 082-2015 RAPPORT FRA KAPASITETSPROSJEKT FOR SYKEHUSOMRÅDENE OSLO OG AKERSHUS Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 082-2015 RAPPORT FRA KAPASITETSPROSJEKT FOR SYKEHUSOMRÅDENE OSLO OG AKERSHUS Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapport

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Oslo kommune for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådssak 1042.1/16 OSLO KOMMUNES HØRINGSSVAR: KAPASITETSTILPASNINGER I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER Sammendrag: Prosjektrapporten fra

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014 SAK NR 035-2014 UTVIKLINGSPLAN 2014-2016 FOR SYKEHUSET TELEMARK HF Forslag til vedtak: Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder

Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder 2 Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmandat og organisering

Detaljer

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Journalført i Public 360 Fra: Ruth Torill Kongtorp Sendt: 6. april 2016 15:35 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF vedrørende kapasitetstilpasninger

Detaljer

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Som et ledd i arbeidet med å se på ulike alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, vurderes det nå om det er behov for å etablere et nytt lokalsykehus

Detaljer

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF PB 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Telefon: 991 51 874 Dato: 12/00450-4 11/08513-12 Helle D. Gjetrang e-post: helle.gjetrang@ahus.no 19.8.2014 Foreløpig tilbakemelding

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

sykehusområdene Oslo og Akershus.pdf

sykehusområdene Oslo og Akershus.pdf Fra: Annelie Sætre Sendt: 14. mars 2016 11:28 Til: HSORHF PB Postmottak Kopi: Postmottak Diakonhjemmet Sykehus Emne: Høringssvar til sak 082-2015 Rapport fra kapasitetsprosjekt

Detaljer

Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune.

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune. Journalført i Public 360 Fra: postmottak@oppegard.kommune.no Sendt: 7. april 2016 10:16 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Samlet saksfremstilling - Høring - kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 Akershus universitetssykehus (Ahus) har lagt bak seg en periode med rivende utvikling. Vi har flyttet inn i et av Europas mest moderne

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde

Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde Fastlegeseminar Vettre, 7. november 2015 Bjørn Magne Eggen, fagdirektør, dr. med. Verdier som

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

Innst. 321 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:99 S (2010 2011)

Innst. 321 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:99 S (2010 2011) Innst. 321 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:99 S (2010 2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Hensikten med dette skrivet

Hensikten med dette skrivet Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 3TNotat Til: Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 11. juni 21 Dato møte: 23. juni 21 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Programkontoret Prosjektdirektør Vedlegg: 1) Overføring Akershus universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Oppsummering av høringssvar. Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder

Oppsummering av høringssvar. Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Oppsummering av høringssvar Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder 2 Oppsummering av høringssvar Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Oppsummeringer... 4 2.1 Berørte sykehus...

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011 Prop 1S 2011-2012 Helse Sør-Øst budsjett 2012 Budsjettseminar Direktørmøte 12.10.2011 Nytt Østfoldsykehus Prop 1S 2011-2012 Samlet låneramme på 2,5 milliarder kroner (i 2009- kroner ) til bygging av nytt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Prosjektdirektør Ingen SAK 27/2010 VIDERE PROSESS MED AREALTILPASNINGER, TILRETTELEGGING OG

Detaljer

sykehusområder.pdf Hei,

sykehusområder.pdf Hei, Journalført i Public 360 Fra: Nina Ansethmoen Sendt: 21. mars 2016 08:48 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Ski kommune vedr kapasitetstilpasninger i Oslo

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 SAK NR 013-2014 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2015-2018. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Vedtatte mål for perioden 2014-2017

Detaljer

Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring

Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring Utvikling av Oslo universitetssykehus på lang sikt - En kort innføring Vi planlegger for framtiden Vi har mange gamle og uhensiktsmessige bygg Dårlig tilrettelagt for god pasientomsorg Dårlig fysisk arbeidsmiljø

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 066-2014 SYKEHUSET INNLANDET HF SØKNAD OM OPPSTART IDÉFASE Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjenner

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014

Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014 Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014 Saksnr. Sakstittel Vedtak Status/oppfølging Ansvar 27/14 Etablering av enhet for intern revisjon Styret stiller seg positiv til intensjonen

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Oslo Dato: Styremøte 20. juni 2013 Tidspunkt: Kl 0900-1600 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Styreleder Ansgar Gabrielsen Nestleder Turid Birkeland

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidens helsetjenester nærhet og helhet

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 28.05.2009 SAK NR 047-2009 ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 28.05.2009 SAK NR 047-2009 ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO. Forslag til vedtak: Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 28.05.2009 SAK NR 047-2009 ORIENTERINGSSAK: RUSAKUTT I OSLO Forslag til vedtak: Styret tar administrerende direktørs redegjørelse

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren

Vestregionen 18. Juni 2009. Grunnmuren Vestregionen 18. Juni 2009 Bente Holm Mejdell Erik Omland Grunnmuren Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Omstilling er nødvendig Et økende gap mellom behov og finansiering

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Medisin og helsefag Vedlegg: 1) Framdriftsplan Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer