Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom)"

Transkript

1 OBS: Work in progress. Dette paperet, som er identisk med mitt framlegg på konferansen, er en foreiøpig skisse som jeg seinere vil bygge ut til en artikkel. Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom) 1 Krenkelsen En høstkveld for et par år siden lå jeg på operasjonsbordet på Oslo kommunale legevakt, for å få sydd sammen et kutt i pannen. Det var litt smertefullt; det foregikk uten bedøvelse for å unngå opphovning, slik at arret siden skulle bli penest mulig. Bakgrunnen var at jeg tidligere på dagen hadde løpt inn i en glassdør på vei ut av et stort kjøpesenter i Oslo. Jeg så ikke glasset, trodde døra var åpen. Men den gikk altså i knas, og hovedinngangen til hele senteret måtte dermed stenges. Grunnen til at jeg ikke så døra, var nok også at jeg var litt distrahert, brakt ut av balanse av noe som hadde skjedd noen minutter tidligere. Spoler vi litt tilbake, står jeg inne i kjøpesenteret med en vekter over meg og sletter bilde etter bilde fra digitalkameraet mitt, ganske irritert, med en ubehagelig følelse av skam, men ikke skyld. Jeg hadde tatt noen bilder til et arkitekturprosjekt inne i den store hallen på kjøpesenteret, et prosjekt for skolen, finansiert av Utdanningsdirektoratet og altså i offentlighetens tjeneste. Så ble jeg stanset av en privat vekter som ganske bryskt fortalte at fotografering var forbudt (han henviste til skilt jeg ikke hadde sett, og heller ikke kunne se etterpå), og krevde at jeg slettet bildene ett for ett mens han sto og fulgte med. Til historien hører også at jeg etterpå fikk fotograferingstillatelse av senterets leder, som var svært hyggelig og behjelpelig og ga meg interessant informasjon om anleggets arkitektur, og at jeg også fikk en foreløpig sår-rens og plastring av en vennlig vekter nr 2, før det bar videre til legevakta. Det hører til historien, men siden det var utslag av personavhengig velvilje og omsorg, hører det ikke til min argumentasjonsrekke, som går som følger: Jeg trodde jeg befant meg i et åpent rom, med de friheter, bl.a. til fotografering, som man har i et offentlig rom. Så viste det seg at friheten var en illusjon; rommet var privat, og det var 1

2 jeg som var lovovertrederen idet jeg fotograferte, det var ikke vekteren idet han fratok meg mine bilder. Det fikk meg siden til å tenke på en annen hendelse, som er årsaken til at det i dag muligens fins en mappe på meg i STASI-arkivene til det tidligere DDR, muligens også med noen av mine fotografier. Da må vi spole lenger bakover, til en ettermiddag i 1981, da jeg plutselig ble stanset av en sivilkledd politimann i det gamle Øst-Berlin mens jeg naivt, men ikke bevisstløst, gikk og fotograferte tett innpå Muren. ( Darf ich fragen was Sie hier machen? var setningen som plutselig rammet meg bakfra, og som jeg besvarte med Ich fotografiere.) Den gangen måtte jeg skru tilbake og gi fra meg filmen ( Der Film wird bei uns entwickelt ), før jeg etter et lengre forhør (som var høflig korrekt, men ubehagelig fordi jeg ikke visste hvor det bar hen) ble sluppet fri med et vennlig Auf wiedersehen. Den gangen visste jeg at jeg gjorde noe som var litt på grensen, for å si det sånn (jeg hadde bl.a. ignorert noen forbudsskilt). Men det ante jeg ikke den høstettermiddagen i Oslo. Rommet jeg befant meg i den gangen i Berlin, var et offentlig rom, og jeg ble arrestert av en representant for myndighetene. Men alle visste at rommet også var et fengsel, at D en i DDR sto for demokratisk i en ganske ironisk forstand, at muren var høyst synlig og ugjennomtrengelig og at alle som prøvde å forsere den ville bli såret i bokstavelig forstand, eller drept. Det som såret meg på kjøpesenteret i Oslo, var usynlig glass. Jeg trodde det var åpent, men åpenheten var en illusjon. Friheten var falsk. 2 Det offentlige rom Hendelsen om kjøpesenteret kan illustrere et vesentlig poeng: en tiltakende omforming og begrensing av det offentlige rommet. Det gamle byrommet tømmes i dag for flere av sine tradisjonelle funksjoner som møtested og handelssentrum, funksjoner som flyttes inn i kjøpesentre som i siste instans er private. Det er en utvikling vi registrerer, men som kanskje berører oss lite i egenskap av privatisering, fordi vi ikke rammes av den. Men den innebærer bl.a. retten til fotoforbud, og retten til å bortvise for eksempel tiggere og andre som ikke passer inn kontrolloppgaver som utføres av privat engasjerte vektere. I kjøpesenteret er man ikke medborger, men gjest, med de spesielle regler for respekt og samhandling som det innebærer, dvs. at man møter pent kledd og blir vel mottatt, men er der på vertskapets premisser. Dette er 2

3 en utvikling flere sosiologer og arkitekturteoretikere har påpekt og sett som bekymringsverdig. Det kan også sees som en parallell eller illustrasjon til det fenomenet Noreena Hertz har kalt The silent takeover, og som innebærer at flere og flere avgjørelser i dag unndras demokratiske beslutningsprosesser, for i stedet å bli styrt av markedsinteresser. Begrepet det offentlige rom brukes i dag først og fremst som metafor, dvs. for fenomenet offentligheten. Det har en tilvarende funksjon som begrepet forum, som var en konkret møteplass i antikken (jf. også det greske agora), men i dag brukes om en kontekst for samtale og samhandling på samme måte som arena; vi greier rett og slett ikke å komme unna rommetaforene når vi skal beskrive disse fenomenene. Språklig sett kommer offentlig av ordet åpen. Klassisk offentlighetsteori har også tatt utgangspunkt i romlige fenomener: Hos Jürgen Habermas er idealet den åpne, herredømmefri dialogen som ble et politisk styringsmiddel på 17- og 1800-tallet, med konkret utspring i samtalen som utspilte seg i kaffehusene som da hadde vokst fram i Europa (Strukturwandel der Öffentlichkeit, Borgerlig offentlighet) et fenomen også sosiologen Richard Sennett viser til i boka The Fall of Public Man. Rundt kaffebordet møttes borgere til samtale om offentlige anliggender, ideelt ubundet av særinteresser, men med en felles interesse av at det beste argumentet skulle vinne fram. Den fysiske rammen speilet da også denne flate strukturen, kafeen og kaffebordet inneholdt ikke symboler som markerte forrang ut fra posisjon og penger; de materielle rammene både fremmet og avspeilet et demokratisk likeverd-ideal. 3 Metafor og metonymi Når jeg sier både fremmet og avspeilet, er det for å aktivere to forståelsesformer eller to former for billedbruk - som vi kjenner fra litteraturteorien, nemlig metafor og metonymi. Dette begrepsparet, som har hatt en virkningshistorie langt ut over strukturalistisk teori, kan knyttes til Roman Jakobsons klassiske skille mellom to typer språklige forbindelser: dvs. forbindelse gjennom nærhet (syntagmatiske forbindelser) og likhet (paradigmatiske forbindelser). Metonymien baserer seg på berøring, og kan vise kausalsammenhenger: årsakvirkning. Noe skjer fordi noe annet har skjedd først; en ting fører til noe annet. Metaforen baserer seg på sammenlikning, dvs. de assosiasjoner som vekkes ved at vi ser at et fenomen likner et annet. Etymologisk dreier det seg om overføring (gresk: metafora) av betydning fra ett 3

4 fenomen til et annet. Vi får aktivert en assosiasjonsrikdom som vi allerede har knyttet til et fenomen, og får en plutselig nyerkjennelse gratis i fanget til prøving. Begge de to fenomenene vil være viktige for didaktisk refleksjon, fordi de begge kan knyttes til spørsmålet om verdien av ulike grunnleggende erkjennelsesformer. Lærer vi hva noe er når vi får en ny erkjennelse av hva det kommer fra (og hva det kan føre til) eller lærer vi hva noe er når får en ny erkjennelse av hva det likner? Innenfor historievitenskapen er det i dag flere som vil kjempe for at den første forståelsesformen ikke skal tape terreng for den andre; dvs. for at det er avgjørende å forstå årsakssammenhenger for å forklare endring, og dermed også for å kunne handle og skape endring (seinest fremmet av historikeren Knut Kjeldstadli på det idéhistoriske tidsskriftet ARRs jubileumskonferanse forrige uke; publiseres i ARR til høsten). Fienden er en variant av den språklige vending der historiske forklaringer blir forstått som speilinger av litterære strukturer (jf. Hayden White: Metahistory), dvs. at de tilsynelatende årsaksrekkene er ferdige former vi projiserer inn i begivenhetene. Fra den språklige vendingens side kan det hevdes at å forstå hva noe er, gjør man ikke bare ved å peke på noe annet som det kommer fra, men ved å utforske dets egenart og særtrekk på en måte som nettopp metaforen kan gjøre fordi den bringer inn en uventet assosiasjonsfelt og dermed kan gi aha-opplevelser av noe nytt, men kanskje desto mer vesensrelevant ved det vi studerer. For å knytte an til de to hendelsene jeg var utsatt for: Berlin-muren var et konkret stengsel, den kunne forklares og den kunne falle. Den var et stykke arkitektur som det var lett å lære av. Den sto der som ledd i en prosess, enten i makroperspektiv, en politisk prosess, eller i mikroperspektiv som et konkret hinder i en personlig historie (flukt, hinder for gjenforening etc). Slik møter vi arkitektur: Den fungerer metonymisk, lærer oss noe fordi den er et ledd i en historie; den er bygd av noen og brukes til noe, og fordi den er visuell og konkret, gir den oss direkte førstehånds erfaring av historien. Men Berlin-muren er også som fenomenet mur i det hele tatt et symbol, en metafor for ufrihet, skiller. Eller for beskyttelse, slik den ble fortolket i DDR: den anti-fascistiske beskyttelsesmur. Det betyr at to trekk ved det samme fenomenet stengsel og vern aktiveres ulike konnotasjoner, ulike assosiasjonsfelt, ulike verdier. Metaforen åpner dermed for tvetydighet og problematisering. Er vernet et stengsel? Er stengslet er vern? Det konkrete fenomenet inneholder mange betydningsbærende elementer, og metaforen tenner eller aktiverer noen av disse på bekostning av andre. 4

5 Min opplevelse på kjøpesenteret var også ledd i en årsak-virkning-rekke: Ingen skal fortelle meg at såret i pannen min bare var et bilde på noe. Jeg opplevde hinderet fysisk og brutalt. Det fysiske glasset hadde den egenskapen at det stengte, samtidig som det var transparent og tilsynelatende åpent. Slik er glass. Men glasset er også en virkningsfull metafor: for det første for åpenheten, slik det tidvis har vært framhevet i arkitekturteorisk sammenheng; for det andre for stengslet, den tilsynelatende åpenheten, en metaforisk funksjon som er mindre velbrukt, men ikke desto mindre betydningsbærende (og erkjennelsesfremmende?), sett på bakgrunn av min opplevelse: Kjøpesenterets tilsynelatende åpenhet og inkludering er ikke reell, men illusorisk. Arkitektur kan altså virke på oss på to måter som er didaktisk relevante. Didaktikk har sitt språklige opphav i det deiktiske, dvs. pekende. Arkitekturen er noe vi kan peke på, den møter blikket vårt direkte. Hvordan kan vi så bruke dette i undervisning? Har eksemplene jeg nevnte noen overføringsverdi? 4 Arkitektur og livssyn Ett av kompetansemålene for det norske grunnskolefaget Religion, livssyn og etikk (RLE) er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk (mål etter 10. trinn). Er dette mulig? For å ta arkitektur: Kan abstrakte ideer leses ut av (inn i?) konkrete hus/rom? Her er fare for vilkårlighet. Samtidig uttrykker planen en ambisjon om en klassisk integrert dannelse: det skjønne skal tjene det sanne og gode, estetikk skal bidra til erkjennelse og etikk. Elevene skal her lære av, ikke om arkitektur. Spørsmålet er så hvordan denne intensjonen kan legitimeres teoretisk og gjennomføres praktisk. Det er dette jeg arbeider med med utgangspunkt i RLE-planen, men med sikte på relevans på tvers av fag. Spørsmålet har fått fornyet aktualitet i samfunn og skole: Det kan hevdes (Wolfgang Welsch i Undoing Aesthetics) at vi nå opplever en estetisering der ytre stil erstatter indre etiske normer. Samtidig har arkitekturen fått en sentral plass i skolens praktiskestetiske fag. Hvordan gripe fatt i dette? Her er mange muligheter, men jeg går (som antydet ovenfor) inn via den nærliggende forestillingen om kunst in casu arkitektur som språk. Kan hus tale? Og kan de tale bedre enn (andre) tekster åpne flere muligheter for forståelse? Griper vi tilbake til Roman Jakobsons toakse-teori (syntagme/paradigme), ser vi som sagt at bygninger kan kommunisere 5

6 metonymisk: formidle en årsakskjede, fortelle om sitt opphav, leses som historisk kilde. Men kanskje ligger det et større didaktisk potensial i at de kommuniserer metaforisk. I seinere år har metaforen fått oppgradert sin epistemologiske status fra ornament til erkjennelsesform. Lakoff og Johnsons Metaphors we live by viste metaforens grunnleggende betydning for vår tenkning. Metaforen bringer en ballast av konkret sanseerfaring inn til refleksjonen over det abstrakte. For å ta et eksempel knyttet til humanistiske ideer og verdier : Modernismens international style visualiserer en protest mot historismens forståelse av det menneskelige som partikulært og kulturavhengig; det menneskelige er universelt, det fellesmenneskelige er fornuft. Men hva assosierer vi med glass og stål? Pregløshet, renhet, ufølsomhet? Med (andre) ord: Hva er fornuft? Og når en postmoderne søyle mangler bærefunksjon, uttrykker den da et tragisk meningstap eller en befrielse fra nyttetvang? I lærebøker har kunst og arkitektur gjerne fungert som illustrasjon men i min sammenheng er arkitekturen snarere utgangspunktet. Kan arkitekturen gi form til tanken? Kan metaforens flertydighet åpne for en kritisk, prøvende erkjennelsesform? Jeg arbeider nå med å utvikle en nettside med temaet Arkitektur og livssyn under Nettverk for religion og livssyn (www.rlnett.no). Her vil jeg ta opp flere teoretiske sider av dette, kombinert med en serie konkrete byvandringsopplegg til hjelp for studenter og lærere som har lyst til å arbeide videre med temaet i RLE-planen. Jeg har skrevet litt foreløpig om emnet i artikkelen Humanisme via arkitektur (Religion og Livssyn 4/06, også utlagt på Her antyder jeg ulike veier å gå, og tar spesielt opp en kunsthistorisk innfallsvinkel: de humanistiske ambisjonene i tre varianter av nytidig arkitektur: historismen (det menneskelige som historisk/nasjonalt partikulært), modernismen (det menneskelige som universelt og rasjonelt) og klassisismen (det normativt menneskelige forankret i en partikulær tradisjon, men med universelle ambisjoner). Jeg skal ikke referere denne artikkelen i detalj her, men har med noen kopier for den som vil se nærmere på den. 5 Case: Det moderne gjennombrudd og framveksten av det offentlige rom Til slutt en case, med relevans for fag som norsk, historie/samfunnsfag og RLE og kanskje ikke minst: det danske lærerutdanningsfaget KLM, som bl.a. kan sees som en opplæring i citizenship. Det offentlige rom er et svært relevant begrep innenfor disse fagområdene, ikke minst fordi mulige endringer av et offentlige rom kan true vår status som demokratiske samfunnsaktører. 6

7 Her er det mulig å ta utgangspunkt i en arkitektur-framstilling for skoleelever: Eldbjørg Dahl og Randi Johansen har for eksempel tatt opp temaet i læreverket Akantus, Kunst og håndverk for ungdomstrinnet men naturlig nok innenfor en kunstfaglig ramme. I farmstillingen finnes imidlertid hele tida ansatser til en verdi-diskusjon. Teksten gir basiskunnskaper om det offentlige rommets innhold og funksjoner, og åpner seg så ved spørsmål som inviterer til vurderinger og kreativ refleksjon. Dermed er grunnlaget lagt for en videre bearbeidelse innenfor for eksempel en samfunnsfaglig eller RLE-faglig ramme. Tilsvarende reflekteres det innenfor arkitekturforskningen. Bare noen løse eksempler: Anthony Alofsin spør i boka When buildings speak, med utgangspunkt i arkitekturen fra det habsburgske dobbeltmonarkiet, hvordan arkitektur via ulike stilarter taler ulike språk, som har en konkret funksjon i en kompleks nasjonsbyggingsprosess. Allan Greenberg hevder i Architecture of Democracy at amerikansk arkitekturtradisjon på en særlig måte artikulerer demokratiske idealer, og vi har fått litteratur om ulike parlamentsbygningers arkitektur, der det drøftes hvordan romutformingen representerer demokratiske idealer og funksjoner. Og i fjor høst utkom Tore Brantenberg med boka Italias urbane fenomen, der han reflekterer over verdier knyttet til italienske byrom. Tidsskriftet Nordisk Arkitekturforskning (http://www.arkitekturforskning.net/) viet i 2005 et temanummer til Public space (nr 1/05), og året etter fulgte man opp med temaet Konsum og urbanitet (nr 2/06), der privatiseringen av det offentlige rommet ble drøftet, og bl.a. Erling Dokk Holm bidro med artikkelen Om kaffe og det offentlige rum, der han knytter an til flere av offentlighetsteoretikerne jeg har streifet i dette framlegget (Habermas, Sennett); han kombinerer med egne observasjoner og ender med å stille vesentlige spørsmål om hvordan individets rolle er endret i det nye (i motsetning til det sennettske/habermasianske) kaférommet; det framstår mer som et rom for tilbaketrekning enn samhandling. Det er på dette punktet vi som representerer idéfagene, burde brenne etter å få tak i stafettpinnen og spørre: Ja, og hva så? Hva innebærer dette for forståelsen av det moderne mennesket? Ett av temaene på arkitektur-nettsiden min vil være knyttet til dette emnet; framveksten av en borgerlig offentlighet, demokratisk samtale knyttet til et egalitært menneskesyn i tallets Norge. Utgangspunkt er en byvandring i det offentlige rom, Oslos Karl Johans gate med slott og storting, universitet, teater, kafeer (men ingen kirker). (Vi skrur altså tiden halvannet århundre tilbake i forhold til den formen for offentlighet vi møter i det moderne kjøpesenteret.) 7

8 Hvordan ser bygningene ut? Hvilken former for samhandling fremmer de? Slottets lukkethet, universitetets åpne trapperom men metaforen er ironisk: Georg Brandes ble avvist som foreleser, henvist til Studentersamfunnets mindre innbydende lokale i sidegaten. Hva slags samhandling kan koples (praktisk, symbolsk) til interiøret i en stortingssal, et auditorium, en teatersal, en kafé? Igjen metaforens kritiske potensial: likner politikk teater, eller tvangsfri samtale rundt småbord? 6 Spørsmål til samtale Jeg tror at arkitektur kan brukes som en tverrfaglig didaktisk ressurs, dvs. at vi ikke bare kan lære om arkitektur i kunstfagene, men av arkitektur i flere ulike fag, først og fremst fordi den gir oss konkrete utgangspunkter for samtale. Den appellerer til det didaktiske, dvs. i bunn og grunn deiktiske, ved at den representerer et felles konkret utgangspunkt som gir oss visuelle erfaringer som vi så kan knytte til teoretisk bearbeidelse, for eksempel via grep som metafor og/eller metonymi. At arkitektur kan brukes slik, har jeg også erfart i undervisning, dels knyttet til konkrete byvandringsopplegg. Er dette holdbart? Hva mener dere? Kan arkitektur fremme forståelse og hva slags forståelse? Muligheter, begrensninger? Tekster jeg har skrevet om arkitektur og livssyn: «Less is more? The modernist headquarters of the Norwegian Lutheran Home Mission Society (1935): an inspiration for aesthetic/theological reflection», i Sigurd Bergmann (red.): Theology in Built Environments. Exploring Religion, Architecture, and Design, Transaction Publishers, New Brunswick (US) & London 2009, s «Humanisme via arkitektur», Religion og Livssyn 4/06 s , 4. «Classicism, historicism and modernism. Architectural concepts as a gateway to Norwegian cultural debate », i Sigurd Bergmann (red.): Architecture, Aesth/Ethics, and Religion, IKO-Verlag für interkulturelle Kommunikation, Frankfurt am Main 2005, s «Modernity vs. tradition or other axes?», Nordisk Arkitekturforskning / Nordic Journal of Architectural Research 4/03, s «Ove Bangs bygg Ole Hallesbys hus. Arkitektur og ideologi i Staffeldts gate 4», i Asbjørn Aarnes og Ole Andreas Bjerkeset (red.): Gjensyn med Hallesby, Lunde Forlag, Oslo 2002, s / Per Anders Aas Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Avd. for lærerutdanning og internasjonale studier. E-post: 8

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og GHA Trinn: 8. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI RELIGIONER OG LIVSSYN I DAG - vise respekt for menneskers tros-

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

LEGO Education BuildToExpress - skolens schweizerkniv

LEGO Education BuildToExpress - skolens schweizerkniv LEGO Education BuildToExpress - skolens schweizerkniv Thomas Rose Med et faglig verktøy som LEGO BuildToExpress kan elevene bygge sine svar på det emne eller oppgave de arbeider med. Verktøjet er et svært

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen

! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen ! Digitale fortellinger som kreativ tekstproduksjon i skolen LNU konferansen! Tromsø, 2015!!!! Anita Normann! Program for lærerutdanning, NTNU! DST er akkurat som et Kinderegg. Du får tre ting på en gang.!!

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum 910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:

Detaljer

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust

NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust FYR-SKOLERING 17.-19. november 2014 NORSK DEL 2 Design og håndverk Johanne Husum og Terese Kr. Aarsund Myklebust Sammenfallende kompetansemål fellesfag og programfag PERIODE 7 Eldre og funksjonshemmede

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland.

Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Utdrag fra lærerhefte som ble laget i i forbindelse med forestillingen Spor gjennom ingenmannsland. Dette utdraget er hentet fra lærerheftets innledning, i tillegg til den det pedagogiske arbeidet i tilknytning

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014

Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Detaljer