Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom)"

Transkript

1 OBS: Work in progress. Dette paperet, som er identisk med mitt framlegg på konferansen, er en foreiøpig skisse som jeg seinere vil bygge ut til en artikkel. Per Anders Aas: Arkitektur som tverrfaglig didaktisk ressurs. (Case: det offentlige rom) 1 Krenkelsen En høstkveld for et par år siden lå jeg på operasjonsbordet på Oslo kommunale legevakt, for å få sydd sammen et kutt i pannen. Det var litt smertefullt; det foregikk uten bedøvelse for å unngå opphovning, slik at arret siden skulle bli penest mulig. Bakgrunnen var at jeg tidligere på dagen hadde løpt inn i en glassdør på vei ut av et stort kjøpesenter i Oslo. Jeg så ikke glasset, trodde døra var åpen. Men den gikk altså i knas, og hovedinngangen til hele senteret måtte dermed stenges. Grunnen til at jeg ikke så døra, var nok også at jeg var litt distrahert, brakt ut av balanse av noe som hadde skjedd noen minutter tidligere. Spoler vi litt tilbake, står jeg inne i kjøpesenteret med en vekter over meg og sletter bilde etter bilde fra digitalkameraet mitt, ganske irritert, med en ubehagelig følelse av skam, men ikke skyld. Jeg hadde tatt noen bilder til et arkitekturprosjekt inne i den store hallen på kjøpesenteret, et prosjekt for skolen, finansiert av Utdanningsdirektoratet og altså i offentlighetens tjeneste. Så ble jeg stanset av en privat vekter som ganske bryskt fortalte at fotografering var forbudt (han henviste til skilt jeg ikke hadde sett, og heller ikke kunne se etterpå), og krevde at jeg slettet bildene ett for ett mens han sto og fulgte med. Til historien hører også at jeg etterpå fikk fotograferingstillatelse av senterets leder, som var svært hyggelig og behjelpelig og ga meg interessant informasjon om anleggets arkitektur, og at jeg også fikk en foreløpig sår-rens og plastring av en vennlig vekter nr 2, før det bar videre til legevakta. Det hører til historien, men siden det var utslag av personavhengig velvilje og omsorg, hører det ikke til min argumentasjonsrekke, som går som følger: Jeg trodde jeg befant meg i et åpent rom, med de friheter, bl.a. til fotografering, som man har i et offentlig rom. Så viste det seg at friheten var en illusjon; rommet var privat, og det var 1

2 jeg som var lovovertrederen idet jeg fotograferte, det var ikke vekteren idet han fratok meg mine bilder. Det fikk meg siden til å tenke på en annen hendelse, som er årsaken til at det i dag muligens fins en mappe på meg i STASI-arkivene til det tidligere DDR, muligens også med noen av mine fotografier. Da må vi spole lenger bakover, til en ettermiddag i 1981, da jeg plutselig ble stanset av en sivilkledd politimann i det gamle Øst-Berlin mens jeg naivt, men ikke bevisstløst, gikk og fotograferte tett innpå Muren. ( Darf ich fragen was Sie hier machen? var setningen som plutselig rammet meg bakfra, og som jeg besvarte med Ich fotografiere.) Den gangen måtte jeg skru tilbake og gi fra meg filmen ( Der Film wird bei uns entwickelt ), før jeg etter et lengre forhør (som var høflig korrekt, men ubehagelig fordi jeg ikke visste hvor det bar hen) ble sluppet fri med et vennlig Auf wiedersehen. Den gangen visste jeg at jeg gjorde noe som var litt på grensen, for å si det sånn (jeg hadde bl.a. ignorert noen forbudsskilt). Men det ante jeg ikke den høstettermiddagen i Oslo. Rommet jeg befant meg i den gangen i Berlin, var et offentlig rom, og jeg ble arrestert av en representant for myndighetene. Men alle visste at rommet også var et fengsel, at D en i DDR sto for demokratisk i en ganske ironisk forstand, at muren var høyst synlig og ugjennomtrengelig og at alle som prøvde å forsere den ville bli såret i bokstavelig forstand, eller drept. Det som såret meg på kjøpesenteret i Oslo, var usynlig glass. Jeg trodde det var åpent, men åpenheten var en illusjon. Friheten var falsk. 2 Det offentlige rom Hendelsen om kjøpesenteret kan illustrere et vesentlig poeng: en tiltakende omforming og begrensing av det offentlige rommet. Det gamle byrommet tømmes i dag for flere av sine tradisjonelle funksjoner som møtested og handelssentrum, funksjoner som flyttes inn i kjøpesentre som i siste instans er private. Det er en utvikling vi registrerer, men som kanskje berører oss lite i egenskap av privatisering, fordi vi ikke rammes av den. Men den innebærer bl.a. retten til fotoforbud, og retten til å bortvise for eksempel tiggere og andre som ikke passer inn kontrolloppgaver som utføres av privat engasjerte vektere. I kjøpesenteret er man ikke medborger, men gjest, med de spesielle regler for respekt og samhandling som det innebærer, dvs. at man møter pent kledd og blir vel mottatt, men er der på vertskapets premisser. Dette er 2

3 en utvikling flere sosiologer og arkitekturteoretikere har påpekt og sett som bekymringsverdig. Det kan også sees som en parallell eller illustrasjon til det fenomenet Noreena Hertz har kalt The silent takeover, og som innebærer at flere og flere avgjørelser i dag unndras demokratiske beslutningsprosesser, for i stedet å bli styrt av markedsinteresser. Begrepet det offentlige rom brukes i dag først og fremst som metafor, dvs. for fenomenet offentligheten. Det har en tilvarende funksjon som begrepet forum, som var en konkret møteplass i antikken (jf. også det greske agora), men i dag brukes om en kontekst for samtale og samhandling på samme måte som arena; vi greier rett og slett ikke å komme unna rommetaforene når vi skal beskrive disse fenomenene. Språklig sett kommer offentlig av ordet åpen. Klassisk offentlighetsteori har også tatt utgangspunkt i romlige fenomener: Hos Jürgen Habermas er idealet den åpne, herredømmefri dialogen som ble et politisk styringsmiddel på 17- og 1800-tallet, med konkret utspring i samtalen som utspilte seg i kaffehusene som da hadde vokst fram i Europa (Strukturwandel der Öffentlichkeit, Borgerlig offentlighet) et fenomen også sosiologen Richard Sennett viser til i boka The Fall of Public Man. Rundt kaffebordet møttes borgere til samtale om offentlige anliggender, ideelt ubundet av særinteresser, men med en felles interesse av at det beste argumentet skulle vinne fram. Den fysiske rammen speilet da også denne flate strukturen, kafeen og kaffebordet inneholdt ikke symboler som markerte forrang ut fra posisjon og penger; de materielle rammene både fremmet og avspeilet et demokratisk likeverd-ideal. 3 Metafor og metonymi Når jeg sier både fremmet og avspeilet, er det for å aktivere to forståelsesformer eller to former for billedbruk - som vi kjenner fra litteraturteorien, nemlig metafor og metonymi. Dette begrepsparet, som har hatt en virkningshistorie langt ut over strukturalistisk teori, kan knyttes til Roman Jakobsons klassiske skille mellom to typer språklige forbindelser: dvs. forbindelse gjennom nærhet (syntagmatiske forbindelser) og likhet (paradigmatiske forbindelser). Metonymien baserer seg på berøring, og kan vise kausalsammenhenger: årsakvirkning. Noe skjer fordi noe annet har skjedd først; en ting fører til noe annet. Metaforen baserer seg på sammenlikning, dvs. de assosiasjoner som vekkes ved at vi ser at et fenomen likner et annet. Etymologisk dreier det seg om overføring (gresk: metafora) av betydning fra ett 3

4 fenomen til et annet. Vi får aktivert en assosiasjonsrikdom som vi allerede har knyttet til et fenomen, og får en plutselig nyerkjennelse gratis i fanget til prøving. Begge de to fenomenene vil være viktige for didaktisk refleksjon, fordi de begge kan knyttes til spørsmålet om verdien av ulike grunnleggende erkjennelsesformer. Lærer vi hva noe er når vi får en ny erkjennelse av hva det kommer fra (og hva det kan føre til) eller lærer vi hva noe er når får en ny erkjennelse av hva det likner? Innenfor historievitenskapen er det i dag flere som vil kjempe for at den første forståelsesformen ikke skal tape terreng for den andre; dvs. for at det er avgjørende å forstå årsakssammenhenger for å forklare endring, og dermed også for å kunne handle og skape endring (seinest fremmet av historikeren Knut Kjeldstadli på det idéhistoriske tidsskriftet ARRs jubileumskonferanse forrige uke; publiseres i ARR til høsten). Fienden er en variant av den språklige vending der historiske forklaringer blir forstått som speilinger av litterære strukturer (jf. Hayden White: Metahistory), dvs. at de tilsynelatende årsaksrekkene er ferdige former vi projiserer inn i begivenhetene. Fra den språklige vendingens side kan det hevdes at å forstå hva noe er, gjør man ikke bare ved å peke på noe annet som det kommer fra, men ved å utforske dets egenart og særtrekk på en måte som nettopp metaforen kan gjøre fordi den bringer inn en uventet assosiasjonsfelt og dermed kan gi aha-opplevelser av noe nytt, men kanskje desto mer vesensrelevant ved det vi studerer. For å knytte an til de to hendelsene jeg var utsatt for: Berlin-muren var et konkret stengsel, den kunne forklares og den kunne falle. Den var et stykke arkitektur som det var lett å lære av. Den sto der som ledd i en prosess, enten i makroperspektiv, en politisk prosess, eller i mikroperspektiv som et konkret hinder i en personlig historie (flukt, hinder for gjenforening etc). Slik møter vi arkitektur: Den fungerer metonymisk, lærer oss noe fordi den er et ledd i en historie; den er bygd av noen og brukes til noe, og fordi den er visuell og konkret, gir den oss direkte førstehånds erfaring av historien. Men Berlin-muren er også som fenomenet mur i det hele tatt et symbol, en metafor for ufrihet, skiller. Eller for beskyttelse, slik den ble fortolket i DDR: den anti-fascistiske beskyttelsesmur. Det betyr at to trekk ved det samme fenomenet stengsel og vern aktiveres ulike konnotasjoner, ulike assosiasjonsfelt, ulike verdier. Metaforen åpner dermed for tvetydighet og problematisering. Er vernet et stengsel? Er stengslet er vern? Det konkrete fenomenet inneholder mange betydningsbærende elementer, og metaforen tenner eller aktiverer noen av disse på bekostning av andre. 4

5 Min opplevelse på kjøpesenteret var også ledd i en årsak-virkning-rekke: Ingen skal fortelle meg at såret i pannen min bare var et bilde på noe. Jeg opplevde hinderet fysisk og brutalt. Det fysiske glasset hadde den egenskapen at det stengte, samtidig som det var transparent og tilsynelatende åpent. Slik er glass. Men glasset er også en virkningsfull metafor: for det første for åpenheten, slik det tidvis har vært framhevet i arkitekturteorisk sammenheng; for det andre for stengslet, den tilsynelatende åpenheten, en metaforisk funksjon som er mindre velbrukt, men ikke desto mindre betydningsbærende (og erkjennelsesfremmende?), sett på bakgrunn av min opplevelse: Kjøpesenterets tilsynelatende åpenhet og inkludering er ikke reell, men illusorisk. Arkitektur kan altså virke på oss på to måter som er didaktisk relevante. Didaktikk har sitt språklige opphav i det deiktiske, dvs. pekende. Arkitekturen er noe vi kan peke på, den møter blikket vårt direkte. Hvordan kan vi så bruke dette i undervisning? Har eksemplene jeg nevnte noen overføringsverdi? 4 Arkitektur og livssyn Ett av kompetansemålene for det norske grunnskolefaget Religion, livssyn og etikk (RLE) er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk (mål etter 10. trinn). Er dette mulig? For å ta arkitektur: Kan abstrakte ideer leses ut av (inn i?) konkrete hus/rom? Her er fare for vilkårlighet. Samtidig uttrykker planen en ambisjon om en klassisk integrert dannelse: det skjønne skal tjene det sanne og gode, estetikk skal bidra til erkjennelse og etikk. Elevene skal her lære av, ikke om arkitektur. Spørsmålet er så hvordan denne intensjonen kan legitimeres teoretisk og gjennomføres praktisk. Det er dette jeg arbeider med med utgangspunkt i RLE-planen, men med sikte på relevans på tvers av fag. Spørsmålet har fått fornyet aktualitet i samfunn og skole: Det kan hevdes (Wolfgang Welsch i Undoing Aesthetics) at vi nå opplever en estetisering der ytre stil erstatter indre etiske normer. Samtidig har arkitekturen fått en sentral plass i skolens praktiskestetiske fag. Hvordan gripe fatt i dette? Her er mange muligheter, men jeg går (som antydet ovenfor) inn via den nærliggende forestillingen om kunst in casu arkitektur som språk. Kan hus tale? Og kan de tale bedre enn (andre) tekster åpne flere muligheter for forståelse? Griper vi tilbake til Roman Jakobsons toakse-teori (syntagme/paradigme), ser vi som sagt at bygninger kan kommunisere 5

6 metonymisk: formidle en årsakskjede, fortelle om sitt opphav, leses som historisk kilde. Men kanskje ligger det et større didaktisk potensial i at de kommuniserer metaforisk. I seinere år har metaforen fått oppgradert sin epistemologiske status fra ornament til erkjennelsesform. Lakoff og Johnsons Metaphors we live by viste metaforens grunnleggende betydning for vår tenkning. Metaforen bringer en ballast av konkret sanseerfaring inn til refleksjonen over det abstrakte. For å ta et eksempel knyttet til humanistiske ideer og verdier : Modernismens international style visualiserer en protest mot historismens forståelse av det menneskelige som partikulært og kulturavhengig; det menneskelige er universelt, det fellesmenneskelige er fornuft. Men hva assosierer vi med glass og stål? Pregløshet, renhet, ufølsomhet? Med (andre) ord: Hva er fornuft? Og når en postmoderne søyle mangler bærefunksjon, uttrykker den da et tragisk meningstap eller en befrielse fra nyttetvang? I lærebøker har kunst og arkitektur gjerne fungert som illustrasjon men i min sammenheng er arkitekturen snarere utgangspunktet. Kan arkitekturen gi form til tanken? Kan metaforens flertydighet åpne for en kritisk, prøvende erkjennelsesform? Jeg arbeider nå med å utvikle en nettside med temaet Arkitektur og livssyn under Nettverk for religion og livssyn ( Her vil jeg ta opp flere teoretiske sider av dette, kombinert med en serie konkrete byvandringsopplegg til hjelp for studenter og lærere som har lyst til å arbeide videre med temaet i RLE-planen. Jeg har skrevet litt foreløpig om emnet i artikkelen Humanisme via arkitektur (Religion og Livssyn 4/06, også utlagt på Her antyder jeg ulike veier å gå, og tar spesielt opp en kunsthistorisk innfallsvinkel: de humanistiske ambisjonene i tre varianter av nytidig arkitektur: historismen (det menneskelige som historisk/nasjonalt partikulært), modernismen (det menneskelige som universelt og rasjonelt) og klassisismen (det normativt menneskelige forankret i en partikulær tradisjon, men med universelle ambisjoner). Jeg skal ikke referere denne artikkelen i detalj her, men har med noen kopier for den som vil se nærmere på den. 5 Case: Det moderne gjennombrudd og framveksten av det offentlige rom Til slutt en case, med relevans for fag som norsk, historie/samfunnsfag og RLE og kanskje ikke minst: det danske lærerutdanningsfaget KLM, som bl.a. kan sees som en opplæring i citizenship. Det offentlige rom er et svært relevant begrep innenfor disse fagområdene, ikke minst fordi mulige endringer av et offentlige rom kan true vår status som demokratiske samfunnsaktører. 6

7 Her er det mulig å ta utgangspunkt i en arkitektur-framstilling for skoleelever: Eldbjørg Dahl og Randi Johansen har for eksempel tatt opp temaet i læreverket Akantus, Kunst og håndverk for ungdomstrinnet men naturlig nok innenfor en kunstfaglig ramme. I farmstillingen finnes imidlertid hele tida ansatser til en verdi-diskusjon. Teksten gir basiskunnskaper om det offentlige rommets innhold og funksjoner, og åpner seg så ved spørsmål som inviterer til vurderinger og kreativ refleksjon. Dermed er grunnlaget lagt for en videre bearbeidelse innenfor for eksempel en samfunnsfaglig eller RLE-faglig ramme. Tilsvarende reflekteres det innenfor arkitekturforskningen. Bare noen løse eksempler: Anthony Alofsin spør i boka When buildings speak, med utgangspunkt i arkitekturen fra det habsburgske dobbeltmonarkiet, hvordan arkitektur via ulike stilarter taler ulike språk, som har en konkret funksjon i en kompleks nasjonsbyggingsprosess. Allan Greenberg hevder i Architecture of Democracy at amerikansk arkitekturtradisjon på en særlig måte artikulerer demokratiske idealer, og vi har fått litteratur om ulike parlamentsbygningers arkitektur, der det drøftes hvordan romutformingen representerer demokratiske idealer og funksjoner. Og i fjor høst utkom Tore Brantenberg med boka Italias urbane fenomen, der han reflekterer over verdier knyttet til italienske byrom. Tidsskriftet Nordisk Arkitekturforskning ( viet i 2005 et temanummer til Public space (nr 1/05), og året etter fulgte man opp med temaet Konsum og urbanitet (nr 2/06), der privatiseringen av det offentlige rommet ble drøftet, og bl.a. Erling Dokk Holm bidro med artikkelen Om kaffe og det offentlige rum, der han knytter an til flere av offentlighetsteoretikerne jeg har streifet i dette framlegget (Habermas, Sennett); han kombinerer med egne observasjoner og ender med å stille vesentlige spørsmål om hvordan individets rolle er endret i det nye (i motsetning til det sennettske/habermasianske) kaférommet; det framstår mer som et rom for tilbaketrekning enn samhandling. Det er på dette punktet vi som representerer idéfagene, burde brenne etter å få tak i stafettpinnen og spørre: Ja, og hva så? Hva innebærer dette for forståelsen av det moderne mennesket? Ett av temaene på arkitektur-nettsiden min vil være knyttet til dette emnet; framveksten av en borgerlig offentlighet, demokratisk samtale knyttet til et egalitært menneskesyn i tallets Norge. Utgangspunkt er en byvandring i det offentlige rom, Oslos Karl Johans gate med slott og storting, universitet, teater, kafeer (men ingen kirker). (Vi skrur altså tiden halvannet århundre tilbake i forhold til den formen for offentlighet vi møter i det moderne kjøpesenteret.) 7

8 Hvordan ser bygningene ut? Hvilken former for samhandling fremmer de? Slottets lukkethet, universitetets åpne trapperom men metaforen er ironisk: Georg Brandes ble avvist som foreleser, henvist til Studentersamfunnets mindre innbydende lokale i sidegaten. Hva slags samhandling kan koples (praktisk, symbolsk) til interiøret i en stortingssal, et auditorium, en teatersal, en kafé? Igjen metaforens kritiske potensial: likner politikk teater, eller tvangsfri samtale rundt småbord? 6 Spørsmål til samtale Jeg tror at arkitektur kan brukes som en tverrfaglig didaktisk ressurs, dvs. at vi ikke bare kan lære om arkitektur i kunstfagene, men av arkitektur i flere ulike fag, først og fremst fordi den gir oss konkrete utgangspunkter for samtale. Den appellerer til det didaktiske, dvs. i bunn og grunn deiktiske, ved at den representerer et felles konkret utgangspunkt som gir oss visuelle erfaringer som vi så kan knytte til teoretisk bearbeidelse, for eksempel via grep som metafor og/eller metonymi. At arkitektur kan brukes slik, har jeg også erfart i undervisning, dels knyttet til konkrete byvandringsopplegg. Er dette holdbart? Hva mener dere? Kan arkitektur fremme forståelse og hva slags forståelse? Muligheter, begrensninger? Tekster jeg har skrevet om arkitektur og livssyn: «Less is more? The modernist headquarters of the Norwegian Lutheran Home Mission Society (1935): an inspiration for aesthetic/theological reflection», i Sigurd Bergmann (red.): Theology in Built Environments. Exploring Religion, Architecture, and Design, Transaction Publishers, New Brunswick (US) & London 2009, s «Humanisme via arkitektur», Religion og Livssyn 4/06 s , 4. «Classicism, historicism and modernism. Architectural concepts as a gateway to Norwegian cultural debate », i Sigurd Bergmann (red.): Architecture, Aesth/Ethics, and Religion, IKO-Verlag für interkulturelle Kommunikation, Frankfurt am Main 2005, s «Modernity vs. tradition or other axes?», Nordisk Arkitekturforskning / Nordic Journal of Architectural Research 4/03, s «Ove Bangs bygg Ole Hallesbys hus. Arkitektur og ideologi i Staffeldts gate 4», i Asbjørn Aarnes og Ole Andreas Bjerkeset (red.): Gjensyn med Hallesby, Lunde Forlag, Oslo 2002, s / Per Anders Aas Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Avd. for lærerutdanning og internasjonale studier. E-post: peranders.aas@lui.hio.no 8

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt. Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og GHA Trinn: 8. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI RELIGIONER OG LIVSSYN I DAG - vise respekt for menneskers tros-

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum 910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum Presentasjon av oss som har workshop: Kari Haukås Lunde, lærer ved bryne skole. Sitter i sentralstyret for Landslaget for matematikk i Norge. Email:

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Obj132 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35-40 Hinduismen Kunne forklare

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og SH Trinn: 8. trinn Skoleår: 2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI 33-35 RETT OG GALT 36-38 - presentere noen betydningsfulle filosofer

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA : VÆR OG VIND PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: Med forbehold om endringer PRAKTISK INFORMASJON: Minner om GYMTØY torsdager og fredager. Altfor mange glemmer det. HUSK underskrift

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER 5 Hinduismen Kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning

Detaljer