Referatsaker. Miljø-, landbruks og utmarkutvalget

Transkript

1 Referatsaker Miljø-, landbruks og utmarkutvalget

2 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Birasgåhttenossodat Adresseliste MO Tï 14 OKT2011 Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/1618 Ark Vår dato Saksbehandlerlditekte telefon: kkjan Wemer Jenssen Orientering om forlenget virkning av naturmangfoldlovens 44 for verneforslag for myrer og våtmarker i Finnmark Direktoratet for naturforvaltning har forlenget virkningen av naturmangfoldlovens 44 for de 23 kandidatområdene til vemeplan for myrer og våtmarker i Finnmark fram til 7. mai De 23 områdene framgår av vedlagte kart, det ligger også ved en link til zoombart kart på internett. Direktoratets vedtak er også vedlagt. Hensikten med naturmangfoldlovens 44 er å hindre at viktige naturverdier blir skadet eller ødelagt mens det vurderes om et område skal vernes. Lovbestemmelsen gjelder for alle offentlige forvaltningsorganers håndtering av eget sektorregelverk og er gjengitt i vedlegg. Hovedpunktene er som følger: 1. forvaltningsorganet kan uten videre avslå enhver søknad om tillatelse mv. til tiltak i områdene, med henvisning til nml forvaltningsorganet kan bare gi tillatelse dersom tiltaket mv. er uten nevneverdig betydning for det potensielle verneområdet [har man noen grad av tvil, kontakt Fylkesmannen] 3. forvaltningsorganet kan ikke gi tilskudd til tiltak som ligger i/berører noen av områdene. Fylkesmannen kan gi unntak fra dette for tiltak som vurderes å ikke ha betydning eller er positive for verneverdiene. Som eksempler på forvaltningsvedtak som berøres vil Fylkesmannen nevne tillatelser til anlegg slik som byggverk, gjerder, veger, kraftlinjer mv., uttak av masse eller motorferdsel på barmark i et slikt omfang, med slikt kjøretøy eller langs en så bæresvak trasé at det kan skape større terrengskader, samt tilskudd til slike tiltak/aktiviteter. Dette til orientering. Med hilsen Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef Ørjan Werner Jenssen seksjonssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og er derfor uten underskrift. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post Intemett Statens hus postmottak@fmfi.no VADSØ

3 Side 2 av 4 Vedlegg: 1. Naturmangfoldlovens Kart over områdene samt link til zoombart internettkart 3. DNs vedtak om forlenget virkning Adresseliste Alta kommune Gamvik kommune Hasvik kommune Karas'ok kommune Kautokeino kommune Kvalsund kommune Lebesb kommune Måsø kommune Nesseb kommune Porsan er kommune Tana kommune Vadsø kommune Sør-Varan er kommune Finnmark Ikeskommune Reindriftsforvaltningen Vest- Finnmark Reindriftsforvaltningen Øst- Finnmark Reindriftsforvaltnin en i Alta Forsvarsb Statens ve vesen re ion nord Statnett SF, re ion Nord-Nor e Ber vesenet Innovas"on Nor e Pb Pb. 174 Pb. 43 Råddeviesso eaidnu 4 Bredbuktnesveien 6 Rådhusveien 18 Pb. 38 Tor et 1 Rådhuset Rådhuset Rådhusveien 3 Pb. 614 Pb. 406 Hen Karlsens lass 1 Bredbuktnesv. 50B Postboks 174 Postboks 1104 Postboks 309 Dre ushammaren 31 Rai as Boks 3021 Lade Pb Alta 9770 Mehamn 9593 Breivikbotn 9730 Karasbk 9520 Kautokeino 9620 Kvalsund 9790 Køllef ord 9690 Havø sund 9840 Varan erbotn 9712 Lakselv 9845 Tana 9811 Vadsø 9915 Kirkenes 9815 Vadsø 9520 Kautokeino 9735 Karas'ok 9504 Alta 9401 Harstad 8001 BODØ 9509 Alta 7441 Trondheim 9811 Vadsø

4 Side 3 av 4 Vedlegg 1: Naturmangfoldlovens 44 (Understrekingeneer gjort av oss for å framheve de vesentligste punktene.) Når det er foretatt kunngjøring etter 42 kan et forvaltnin sor an uten videre avslå en s knad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inn år i verneforsla et. Tillatelse kan bare is dersom tiltaket er uten nevneverdi bet dnin for forsla et. Når vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig kan Kongen likevel gi tillatelse til tiltaket. Samtidig med, eller etter en kunngjøring som nevnt i 42, kan departementet for hele eller deler av det foreslåtte vemeområdet fastsette meldeplikt for tiltak som ikke trenger tillatelse etter annen lov. Meldeplikten kunngjøres på samme måte som verneforslaget. Høring etter fon/altningsloven 37 første ledd gjennomføres etter at meldeplikten er bestemt, for å avgjøre om meldeplikten bør opprettholdes og om det bør fastsettes nærmere regler for meldeplikten. Når det er foretatt kunngjøring etter 42 kan offentli m ndi het ikke i tilskudd til tiltak i et område som inn år i verneforsla et. Vernemyndigheten kan gjøre unntak fra dette dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning eller er positivt for forslaget. Kongen kan bestemme at reglene i første til tredje ledd helt eller delvis skal anvendes også før et verneforslag er kunngjort, hvis sentrale offentlige myndigheter har satt i gang samlet planlegging for vem. Virkningene av første til fjerde ledd er begrensetil fire år etter at forslaget er kunngjort. Departementet kan forlenge virkningene med inntil to år.

5 Side 4 av 4 Vedlegg 2: Kart over de 23 kandidatområdene i verneplan for myrer og våtmarker Finnmark Overalktskart vonieforotag Wrnepion for myror og vitmarker I Finommk Link til zoombart kart på internett (NordAtlas): htt :// x? ui=1 &lan =2&minX=689664&minY= &maxX = &maxY= &la ers=292&basela er=2&visibleoloverla s= Gå evt. på åpne temaet "Natur og miljø" og slå på temaet "Myrverneplan kandidatområder". Datasettet ligger også i Naturbase under Verneverdige områder.

6 DIREKTORATET FOR FYLKESMA NNEN S.nr L. 1+++,11 Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Arknr Salcsir Deres ref.: vår ref. (bes oppgitt ved svar): ARE-VE-HEH Arkivkode: Dato: Forskrift om forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag for myrer og våtmarker i Finnmark fylke etter naturmangfoldloven 44, jf 42 Det vises til direktoratets høringsbrev av Det har innen horingsfristen kommet ni uttalelser, i all hovedsak fra reinbeitedistrikt berort a verneforslaget. Uttalelsene omhandler hovedsakelig innsigelser og andre kommentarer til verneforslaget og de foreslåtte verneforskriftene. Av de registrerte uttalelsene for øvrig er det ingen som har konkrete innsigelser til den foreslåtte forskrift om virkningsforlengelse. Direktoratet presiserer at foreslåtte forskrift kun gjelder forlengelse av virkningene av det kunngjorte verneforslaget etter naturmangfoldloven 44, jf 42. Merknader til selve verneforslaget vil således ikke vtere relevante i denne sammenheng. Disse vil bli hensymatt i forbindelse med verneprosessen. Direktoratets vurdering Av naturmangfoldloven 44 siste ledd følger at virkningene av samme bestemmelses første til fjerde ledd kan forlenges med inntil to år. Forskriftsmyndighet til slik forlengelse er lagt til Miljøverndepartementet, men er delegert til Direktoratet for naturforvaltning i brev av 23.oktober Formålet med naturmangfoldloven 44 er å hindre at viktige naturverdier skades eller blir ødelagt mens det overveies om de bør inngå i et verneområde i henhold til naturmangfoldlovens kap. V. Oppstart av arbeidet med Verneplanen for myrer og våtmarker i Finnmark ble kunngjort den 7.mai Områdene er foreslått vernet på grunn av sine unike kvaliteter. For en mermere redegjørelse for dette vises til høringsbrevet samt selve verneforslaget. Arbeidet med vemeforslaget har vsert komplisert og krevende. Verneforslaget er sendt på høring, men denne er ikke sluttført. Det tas sikte på å få et endelig vernevedtak innen to år. Det er i forbindelse med høringen ikke fremkommet konkrete argumenter som taler mot en foriengelse etter naturmangfoldloven 44 siste ledd. Det foreligger etter direktoratets vurdering heller ikke for øvrig momenter som med vekt taler mot denne, sterlig sett i lys av formålet bak naturmangfoldloven Bes~adresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Videokonf: Telefaks: Intemett: E-post: PostmottakOdimat.no Saksbehandler: Helene Harsvik Telefon:

7 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 44. Vemeprosessen har vært krevende, og det er i forarbeidene (0t.prp.nr 52 for ) til naturmangfoldloven 44 siste ledd uttalt at en forlengelse på inntil to år særlig kan være aktuell i store og kompliserte saker. Direktoratet har vurdert hvorvidt en forlengelse på to år er nødvendig, og er kommet til at det under henv isning til prosessen så langt ikke er hensiktsmessig å sette denne kortere. Vedtak Direktoratet for naturforvaltning vedtar folgende forskrift: Forskrift om fortengelse av virkningene av kunngjort vemeforslag for myrer og våtmaticer i Finnmark etter naturmangfoldloven 44 jf. 42. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 44 siste ledd, jf. Miljøverndeportementets delegasjonsbrev av 23. oktober I Forlengelse av virkningene av naturmangfoldloven 44 første, tredje og gerde ledd Oppstart av Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark ble kunngjort den 7. mai Virkningene av denne kunngjøringen etter naturmangfoldloven 44 første, tredje og fjerde ledd forienges med to år frem til og med 7. mai Iverksettelse Forskriften trer i kraft straks. Videre saksbehandling Direktoratet yil kunngjøre forskriften i Lovdata. Fylkesmannen i Finnmark bes kunngjøre forskriften lokalt. for aturf al ing 0 o -V haug e.. Fung. direktør Arealforv tningsavdelingen Knut Fossum Kopi til: Miljøverndepartementet, Pb 8013 Dep, 0030 Oslo Sametinget, itvjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok 2

8 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim MOTTATT 14 OKT 2011 / Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/3421 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Harald Muladal Innspill til regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 Vi viser til direktoratets brev til fylkesmennene datert , hvor vi blir bedt om å sende forslag til reguleringer fra Fylkesmannen i Finnmark henviser til bakgrunnsnotatet fra direktoratet om reguleringene fra 2012, og legger til grunn kunnskapsgrunnlaget som er listet opp i kapittel 1.4 i notatet. Bakgrunn Bestandene av anadrome laksefisk i Finnmark påvirkes av mange faktorer som det må tas hensyn til når reguleringer i både elv og sjø skal fastsettes. Fylkesmannen er bekymret for det høye innslaget av rømt oppdrettslaks som er registrert i mange av elvene i Finnmark. Nylig konkluderte Havforskningsinstituttet med at Vestre kobselv er genetisk påvirket av oppdrettsfisk. For å motvirke effekten av rømt fisk bør bestandene av villfisk i elvene være sterkest mulig. Vi er også bekymret for påvirkningen fra lakselus. Havforskningsinstituttets overvåking av lakselus i sommer viste at fra Nordland og nordover ble det generelt funnet mer lus på undersøkt sjøørret enn tidligere år. Det ble funnet mye lus i forhold til de siste årene i og utenfor Altafjorden. Ytterst i Porsangerfjorden var det en liten økning, Lokal og regional prosess Fylkesmannen har jevnlig kontakt med lokale og regionale aktører innen lakseforvaltning i fylket, og har fått mange innspill gjennom dette. Den 1. september samlet fylkesmannen dessuten fagrådet for anadrome laksefisk i Finnmark til møte. Hovedtema på møtet var reguleringene som skal komme fra Fagrådet brukte mye tid på å diskutere reguleringer, og konkluderte med følgende felles innspill: 1. Fagrådet ønsker at fisketiden (eventuelt begrenset til et gitt antall fiskedøgn totalt pr. sesong) i hvert enkelt vassdrag kan tilpasses lokale forhold innenfor rammen 1. juni august, forutsatt at uttaket begrenses gjennom andre lokalt tilpassede tiltak som fredningssoner, kvoter, gjenutsetting og så videre. Postadresse: Statens hus 9815 VADSØ Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmfi.no Intemett:

9 Side 2 av 4 2. Fagrådet er bekymret for laksebestandene i Tanavassdraget, og ber om at det iverksettes reguleringer som begrenser uttaket av laks. Reguleringene i vassdraget og i sjøen må samordnes. Det bør ikke reguleres ytterligere i sjølaksefisket før laksebesparende tiltak i Tanavassdraget er iverksatt. 3. Fagrådet ønsker ikke flere oppdrettsanlegg i Finnmark. Dersom det likevel skal gis nye konsesjoner, må oppdrettsvirksomheten foregå i lukkede anlegg. Representantene for sjølaksefiskerne i fagrådet hadde i tillegg følgende innspill: Sjølaksefiskerne ønsker å få tilbake fisketidene fra 2007, og viser til at sjølaksefiske bidrar med uttak av pukkellaks og oppdrettslaks. Fylkesmannens innspill til regulering i sjø fra 2012 Fylkesmannen deler Vitenskaplig råd for lakseforvaltning sin bekymring for bestandene knyttet til flere av kyst/fjordregionene i Finnmark. Vi mener imidlertid at det ikke bør reguleres ytterligere i sjølaksefisket før laksebesparende tiltak i Tanavassdraget er iverksatt. Beregninger fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning viser at med dagens beskatning i elvefisket, vil ikke bestandene i Tana og Laggo nå gytebestandsmålet (GBM) selv om alt sjølaksefiske opphører. Derimot vil GBM bli nådd dersom elvefisket i Tanavassdraget reduseres med ca. 50 %, og sjølaksefisket fortsetter med dagens regulering. Fylkesmannens innspill til regulering i elv fra 2012 Forvaltningsmål ble fra og med 2008 grunnlaget for reguleringene. Forvaltningsmål betyr at bestandene av laks skal nå gytebestandsmålet i tre av de fire siste årene. Gytebestandsmål defineres som den mengde holaks som må delta i gytingen om høsten, og føre til at elvens naturlige potensial for produksjon av laks blir fullt utnyttet. Ved reguleringen i 2008 la vi til grunn at forvaltningsmålet for laks ikke var nådd i mange av elvene. For å nå forvaltningsmålene, ble kortere fisketid og opprettelse av fredningssoner for laks og sjørøye brukt som hovedvirkemidler. Forskriften ble litt justert i 2009 og Reguleringen i 2011 ble som i Kortere fisketid ble benyttet der kunnskap om bestandene, organisering, og kontroll med fisket kunne bli bedre. Fredningssonene ble lokalisert til gode fiskeplasser, og ble innført i alle elver som ikke hadde fredningssoner fra før. Frednin ssoner Fylkesmannen vurderer at fredningssonene som ble opprettet har virket for laks. Resultatene fra dykkertellinger siden 2008 viser at det står generelt mer laks tilknyttet fredningssonene enn i de områdene som er åpne for fiske. Komagelv er et eksempel på dette. Her har man dykket og telt fisken flere ganger i de to siste årene. Resultatene var entydige på at det var rundt dobbelt så mange laks i de fredete kulpene som i kulpene med fiske. Morten Falkegård sin rapport "Status og vurdering av laksen i nord" konkluderer også med at fredningssoner har effekt. Erfaring viser dessuten at fisket reduseres i større områder av elvene enn det selve fredningssonene representerer. Re ulerin av fisket i små vassdra Det er utarbeidet gytebestandsmål for de aller fleste bestandene av laks i fylket. I de minste elvene er kunnskapen om bestandene likevel begrenset. Årsakene til dette er at inntektene fra fisket er svært lave, og at driften av fisket foregår på dugnad enten av privatpersoner eller forening. Det er dermed lite ressurser tilgjengelig for oppbygging av kunnskap om disse bestandene, utover de begrensede midlene som Fylkesmannen fordeler fra Fiskefondet.

10 Side 3 av 4 I mange av de små elvene er den begrensede kunnskapen problematisk i forhold til om fisket vil være forsvarlig. Hvis forvaltningsmål og vurderinger knyttet til bestemmelsene i naturmangfoldslovens 8, 15 og 16 legges til grunn, vil neppe fisket kunne åpnes i mange av disse elvene. Lokalt engasjement er avgjørende for om fiske kan tillates i slike elver. Dersom elvene ikke åpnes for fiske, er det etter vår vurdering fare for at det lokale engasjementet opphører. Dermed stanser etableringen av kunnskap som er nødvendig for å åpne for fiske. Manglende engasjement vil også føre til at oppsyn og kontroll opphører, noe som kan føre til ulovlig fiske. En slik situasjon mener vi vil være mer til skade for bestandene enn at det er åpnet for fiske. Vi foreslår derfor at fisket i disse vassdragene skal åpnes, men at det skal etablere store sammenhengende fredningssoner der alt fiske skal være forbudt. Samtidig mener vi at fisketiden kan fastsettes av rettighetshaver, innenfor rammene som vårt forslag gir. Vi foreslår likevel at forskriften har bestemmelser som gjør det mulig å stenge fisket i vassdrag, på kriterier gitt i forslag til forskrift nedenfor, og som dermed har vært omfattet av høring på forhånd. Re ulerin av s'ørø e Ved reguleringen av sjørøya i 2008 la vi til grunn at det var lite kunnskap om flere av bestandene, og at det måtte etableres mer kunnskap for å tillate fiske. Flere bestander av sjørøye ble fredet i perioden I 2011 var 11 sjørøyebestander fredet. Grunnen til at sjørøya ble fredet var mangelfull kunnskap om bestandene, og at fangstene var på vei ned i hele fylket. Dette førte igjen til at engasjementet for sjørøya var dalende. Reguleringene som ble innført har, sammen med reguleringen i sjøen i samme tidsrom, virket. Det blir nemlig rapportert om gode bestander både i elver hvor det har vært fisket sjørøye, i elver med fredningssoner, og der hvor sjørøya har vært fredet. Telling av oppvandrende sjørøye i feller i tre elver styrker denne oppfatningen. Samme resultat rapporteres fra dykking i tre andre elver. Kunnskapen om bestandene er bedre, men fortsatt er det behov for mer kunnskap. Derfor foreslår vi at der det åpnes for fiske på sjørøye så skal dette bare skje i juli. Vi foreslår også at forskriften, i hele, gir mulighet til å frede sjørøya uten at det blir gjennomført høring i hvert enkelt tilfelle, men at bestemmelsen blir omfattet av denne høringen. Forsla til forskrift Det er fortsatt behov for å regulere fisket på flere av bestandene av både av laks og sjørøye. I vassdrag med for lite laks i forhold til forvaltningsmålene foreslår vi at det etableres fredningssoner. I vassdrag med begrenset kunnskap om sjørøye, og hvor bestanden vurderes som sårbar, foreslår vi at fisket ikke skal åpnes. Fredningssonene som foreslås for laks vil også beskytte sjørøya. Fylkesmannen tilrår at det ikke blir gitt redskapsbestemmelser i forskriften, og at de generelle reglene om fiskeforbud ved laksetrapper og lignende ikke blir angitt. Begrunnelsen er at disse forholdene er regulert i egne forskrifter. Fisketid Fisketiden er for laks fra 1. juni til og med 31.august. Fisketiden er for sjørøye fra 1. juli til og med 31. juli. Fisketiden er for sjøørret 1. juni til og med 15. september. Fylkesmannen kan gi tillatelse til fiske etter oppdrettsfisk og pukkellaks fra og med 1. til og med 24. september på bakgrunn av søknad fra rettighetshaver. Fredningssoner Fisket etter laks skal organiseres etter alternativ A, B eller C nedenfor. Forskjellen mellom alternativene er kravet til størrelse på fredningssonene. For 2012 fastsetter Fylkesmannen alternativet for fisket. Deretter skal rettighetshaver organisere fisket avhengig av hvordan

11 Side 4 av 4 utviklingen i forhold til forvaltningsmålet blir. Dette betyr at rettighetshaver årlig må plassere fisket i ett av de tre alternativene, med bakgrunn i forvaltningsmålet. Dersom rettighetshaver er i tvil om plasseringen, vil fylkesmannen gi råd om plasseringen. Dersom organisering etter alternativ C varer i mer enn ett år, skal rettighetshaver stenge for alt fiske inntil kunnskap om bestanden sannsynliggjør at fiske vil være forsvarlig. - Alternativ A I elver der forvaltningsmål for laks med stor sannsynlighet er nådd, skal det etableres fredningssoner eller gjennomføres andre tiltak med tilsvarende effekt for å sikre at forvaltningsmålet opprettholdes. - Alternativ B I elver der det er usikkert om forvaltningsmål for laks er nådd, skal fiske ikke være tillatt i minst 1/3 av total lakseførende strekning i vassdraget. Sonen skal lokaliseres til den øverste delen av lakseførende strekningen. Alternativt skal 1/3 av gode fiskeplasser, høler eller områder for fiske etter laks være fredet for alt fiske. - Alternativ C I elver der forvaltningsmål for laks ikke er nådd, skal fiske ikke være tillatt i minst 2/3 av total lakseførende strekning i vassdraget. Sonen skal lokaliseres til den øverste delen av lakseførende strekningen. Sjørøye Fylkesmannen kan stenge fisket og opprette fredningssoner for sjørøye når det blir vurdert å være nødvendig ut i fra hensyn til bestanden. Fylkesmannen har lagt reglene for den enkelte elv inn i forskriftsmodulen. Modulen foreslår om fisket skal være åpnet eller stengt for det enkelte vassdrag, foreslår hvilket alternativ fisket etter laks skal skje etter, og om det gjelder spesielle bestemmelser for den enkelte elv. Med hilsen Bente Christiansen Paul A. Nilsen Lutnæs fylkesmiljøvernsjef seksjonsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Adresseliste Vedlegg: Adresseliste Regneark med reguleringsforslag for det enkelte vassdrag i Finnmark

12 Kopi til: Kommunene i Finnmark unntatt Kautokeino Finnmark Fylkeskommune Sametinget Stabburdalen Grunneierforrening, Ikkaldas, 9710 Indre BHIefjord Lakselv Grunneierforening, Kirkeveien 28 Pias Kurssenter, 9700 Lakselv Finnmark Fiskarlag, Postboks 383, 9751 Honningsvåg Tana og omegn sjølaksefiskeforening, v/ Bjarne Johansen, 9845 Tana Sjølaksefiskeforeningen i Finnmark, Postboks 372, 9751 Honningsvåg Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Håbeth 38, 9910 Bjørnevatn Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Ringveien 41, 9845 Tana denelvens Fiskefellesskap, 9930 den KS i Finnmark, Postboks 253, 9701 Lakselv FeFo, Torget, 9700 Lakselv NJFF Finnmark, Postboks 26, 9915 Kirkenes Alta Laksefiskeri Interessentskap, Steinfossveien 1, 9518 Alta

13 Samletabell fiskeforskrift Tiltak Merknad Fiske etter innlandsfisk tillatt i Sautso tii og med Rettighetshaver skal Rettighetshaver skal justere alternativene i justere alternativene i Isfiske forbudt i Storvannet. Utvidet fisketid etter innlandsfisk i Mathisvatn til 14. september. Utvidet fisketid etter innlandsfisk til og med 31. august i Neverfjordvatna. Rettighetshaver skal justere fisketid i Sideelv til Repparfjordelva. Utvidet fisketid etter innlandsfisk i Njidggojåvri/Vesterelwatn mer enn 200 m fra inn- og utløpsos fram til og med 14. september. Fiske med inntil 3 garnpr fisker tillatt fra og med 15. juni til og med 31 august i Njigojavri/Vesterelwatn. Største tillatte maskevidde er 29 mm (22 omfar). Garna skal stå å"bunnen slik at overtelna er neddykket til minst 2 m. Det er ikke tillatt å sette garn nordvest for en linje mellom UTM til UTM , N-50 kartblad 2335 III Ingen organisering av fisket Grensevassdrag; unntatt fra forskriften Sør-Varanger Pasvikelva Dette er en tidligere lakseelv med stor flott laks hvor laksen etter mitt syn er utryddet selv om det foregår noe reproduksjon i Russlands del nedenfor demningen. I norsk del av Passvikelven kan ikke laksen formere seg på grunn av saltvannspåvirkning i dette område. Foreslår å fjerne Pasvikelva fra forskrifta.

14 Sør-Varanger Nesseby Sør-Varanger Berlevåg Berlevåg Berlevåg Båtsfjord Båtsfjord Båtsfjord Båtsfjord Sandneselva Reppenelva Grenelva (Myggvatn) Kongsfjordelva Stordalselva (Berlevåg) Vesterdalselva Austerelva (Båtsfjord) Sandfjordelva (Båtsfjord) Storelva (Båtsfjordelva) Syltevikelva Alternativ C Alternativ A Alternativ C Ikke anadrome bestander i denne elva Båtsfjord Vesterelva med Ordo (Båtsfjord) Gamvik Gamvik Gamvik Futelva (Gamvik) Mehamnelva Risfjordvassdraget Gamvik Sandfjordelva (Gamvik) Gamvik Skittenfjordvassdraget Alternativ B Alternativ C Alternativ A Alternativ B Er dette Syltefjordelva?, Vesterelva er et gammelt navn. Det som brukes i dag er Syltefjordelva Flaks om det finnes anadrom bestander her, kanskje sjørøye. Uansett fiske på anadrome bestander åpnes ikke. Hammerfest Storvatnet Lebesby Blåfjellvassdraget (Lebesby) Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby Lille Porsangerelva Oksevågvassdraget Stordalselva (Lebesby) Store Torskefjordvassdraget Storelva (Lebesby) Tømmervikvassdraget Isfiske forbudt. Kan bli åpnet for fiske om undersøkelse konkluderer med at det vil være forsvarlig å fiske sjørøye. Forutsetter at kommunen som rettighetshaver sørger for at fisket blir organisert.. Isfiske forbudt på Nedre Kjæsvatn (Mellomvannet og Lillevannet). Utvidet fiske etter innlandsfisk til og med 14. september mer enn 200 m fra inn- og utløpsoser i Kjæsvatn. Fisketid etter innlandsfisk til og med 14. september i Straumvatn. Er dette Storelva (Kunes)?. Lebesby Loppa Veidneselva Sandlandselva Loppa Loppa Måsøy Måsøy Måsøy Sør-Tverrfjordelva Vassdalselva Hamneelva Ryggefjordelva Snefjordvassdraget Isfiske forbudt på alle vant i vassdraget.fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre tillatt i vatna. Isfiske tillatt fra 15. mars til 30. april. Hamneelva og Ryggefjordelva er samme elv og heter Hameelva. Ryggefjordelva er Hamneelva Nordkapp Nordkapp Nordkapp Lafjordelva Rekvikvassdraget Strandelvvassdraget Bestandene er sterkt preget av at det fraføres vatn til produksjon av elektrisitet av Repvåg kraftlag uten krav om minstevannføring i Lafjordelva.. Neppe egen bestand av laks

15 Grense kobselv skal ikke være med i forskriften og skal tas ut av tabellen Isfiske forbudt i Soppavatn. Elva ligger i og renner ut i sjøen i Vadsø kommune Ny kunnskap kan føre til at fisket etter sjørøye blir åpnet i