Handlingsplan for ulykker og kriser i barnehagen HANDLINGSPLAN FOR HÅNDTERING AV ULIKE KRISER OG ANDRE AKUTTE HENDELSER I BARNEHAGEN HOBØL KOMMUNE

Transkript

1 Internkontroll Hobøl kommune [ ] Handlingsplan for ulykker og kriser i barnehagen Rutine HANDLINGSPLAN FOR HÅNDTERING AV ULIKE KRISER OG ANDRE AKUTTE HENDELSER I BARNEHAGEN HOBØL KOMMUNE Definisjon på en kriseplan: En kriseplan er forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko og normalbelastning. Godkjent HOO xx.xx-2010 Skrevet av: [ ] Utgave: 1.00 Gjelder fra: Godkjent av: KBj Side: 4 av 54

2 Internkontroll Hobøl kommune [ ] Handlingsplan for ulykker og kriser i barnehagen Rutine INNHOLDSFORTEGNELSE: Telefonliste side 2 Barnet og barnets familie Risikoanalyse(0-9) Når et barn blir skadet i barnehagen 3 side 3 Når et barn blir alvorlig skadet i barnehagen 3 side 4 Når et barn dør og dødsfallet skjer i barnehagen 3 side 7 Når et barn blir borte på tur 1 side 11 Når et barn blir borte fra barnehagen 1 side 12 Når et barn blir alvorlig syk 6 side 13 Når et barn dør, og dødsfallet skjer i hjemmemiljøet 6 side 14 Når ett av barnets omsorgspersoner blir alvorlig syk 4 side 18 Når en av barnets omsorgspersoner blir utsatt for alvorlig ulykke 4 side 19 Når barnets mor, far eller søsken dør 4 side 20 Skilsmisse og samlivsbrudd 4 side 22 Medisinering i barnehagen 2 side 23 Personalet Når personalet blir utsatt for vold eller trusler 4 side 29 Kidnapping, når dette skjer i barnehagen 4 side 30 Når barn hentes av ruset person 2 side 31 Når barn ikke hentes til kl side 32 Når en ansatt blir alvorlig syk 4 side 33 Når en ansatt dør 6 side 34 Alvorlig sykdom i ansattes nærmeste familie 4 side 36 Dødsfall i ansattes nærmeste familie 4 side 37 Takling av media side 38 Kollegastøtte side 39 Oppsamling av blodsøl 4 side 40 Stikkskader fra sprøytespisser 4 side 41 Stelleinstruks side 42 Barn og sorg Barn i sorg og kriser og omsorgen for dem side 43 Sorgreaksjoner hos barn side bud for riktig omsorg side 46 Gruppesamtale med barn side 47 Minnestund i barnehagen side 49 Vedlegg Vedlegg, litteratur og sanger side 50 Hvor skal de forskjellige barnehagene være om det oppstår krise side 53 Skrevet av: [ ] Utgave: 1.00 Gjelder fra: Godkjent av: KBj Side: 1 av 54

3 TELEFONLISTE Ved alvorlige kriser og ulykker skal ordfører og rådmann varsles. NØDNUMMER OG LEGEVAKT Nødtelefon ambulanse og helikopter 113 Politi 112 Follo politikammer Brannstasjon 110 Legekontor Giftinformasjonssentralen KOMMUNALE INSTANSER: Ordfører Håvard Jensen / / Varaordfører Hilde Borger Rådmann Bjørn Sjøvold(beredskapsansvarlig) / Kommunalsjef Torrey Tvete / Barnehagekonsulenten Barneverntjenesten Barnevernsvakta PPT BUP Helsestasjon Kommunelegen Psykiatrisk konsulent Tannklinikk Knapstad FORSIKRINGSSELSKAP: KPL ANDRE INSTANSER: Kirkekontoret / Smittevernkontor BARNET OG BARNETS FAMILIE Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 2 av 54

4 Tema: Når et barn blir skadet i barnehagen DEN FØRSTE FASEN - Undersøk skadens omfang. - Barnet tas vare på av sitt faste personale. - Foreldre kontaktes først dersom skaden ikke er alvorlig. Gi og motta relevante opplysninger. Avklar bl.a. om foreldre vil møte hos lege dersom barnet må til lege. - Hvis barnet må til lege; ring legevakten. - Hvis man er usikker på om legebehandling er nødvendig; kontakt legevakt å avtale hva som skal gjøres videre. - Hvis barnet må til lege, blir en av personalet barnet kjenner godt med. - Ta med barnets data som fødselsdato, adresse, helseinformasjon, skademeldingskjema o.l. - Hvis foreldrene ikke velger å møte opp hos legen; ring dem etter legebesøk for orientering. - Meld fra til styrer. - Dersom det er påløpt utgifter i forbindelse med skaden leveres kvitteringer til styrer. DEN ANDRE FASEN - Dersom skaden skal meldes forsikringsselskap følges egne rutiner for melding av skade. - Ved søknad om refusjon av utgifter følges egen rutine utarbeidet for slik søknad. - Personalet vurderer i ettertid årsaken til skaden og sørger for at eventuelle utbedringer av f.eks. fysisk miljø eller rutiner, som man selv kan iverksette, blir foretatt. Dersom nødvendige tiltak ikke ligger innenfor styrers myndighetsområde følges prosedyre for avviksbehandling i internkontrollsystemet. BARNET OG BARNETS FAMILIE Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 3 av 54

5 Tema: Når et barn blir alvorlig skadet i barnehagen DEN FØRSTE FASEN Personalet gir nødvendig førstehjelp mens: - Lege og/eller ambulanse kontaktes - Kontakt politiet. Skadested holdes under oppsyn til politiet ev. er ankommet. - Barnet skal ikke være alene i ventetiden. Vurderes situasjonen som kritisk bør det være to ansatte sammen med barnet. - Foreldre kontaktes og informeres, av styrer eller stedfortreder/verneombud. - Foreldre, eller en av det faste personalet blir om mulig med i ambulansen/drosjen. Ta med barnets data som fødselsdato, adresse, helseinformasjon, skademeldingskjema o.l. - Hvis ønskelig er styrer, eller en annen fra personalet sammen med foreldrene på sykehuset/legevakten. - Personalet som er igjen i barnehagen, må prøve å beholde roen. Resten av barna i gruppen og i barnehagen forøvrig, samt personalet som har opplevd situasjonen vil kunne trenge omsorg og støtte. - Evakuer barnehagen ihht evakueringsrutiner. - Det er sykehuset/legevakten som skal formidle medisinske opplysninger til foreldrene. - Det skal ikke gis opplysninger om saken til andre før foreldrene er informert. - Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker foreldrene har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges (til personalet/andre barn/ andre foreldre/presse etc.). - Det øvrige personalet i barnehagen informeres om situasjonen. Behov for eventuelle strakstiltak for å ivareta personale og/eller barn bør klarlegges. - Styrer informerer barnehagekonsulent. Eventuelle avklaringer i forhold til strakstiltak foretas. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 4 av 54

6 DEN ANDRE FASEN Avhengig av bl.a. skadens omfang kan følgende tiltak være aktuelle: - Oppfølging av ansatte * Kontakt med det kommunale hjelpeapparat. * Personalet som er mest berørt, eller som har behov for det kan få individuelle samtaler med styrer. * Personalet får mulighet til samtaler med hverandre. * Styrer vurderer behov for vikar. Bruk av vikar må også sees i lys av barnas behov. * Ekstraordinært personalmøte. - Oppfølging av barna * Kontakt med relevant kommunalt hjelpeapparat f.eks. PPT. * Informasjon kan gis ved at f.eks.: - Andre foreldre - Barna deles i grupper etter alder og modning. En ansatt har ansvar for hver gruppe. - Det som har skjedd fortelles på en så rolig og konkret måte som mulig. Det er viktig å ta seg tid til å la barna sette ord på følelser og til å komme med spørsmål. Svar på det barna spør om uten å utbrodere for mye. - Fang opp reaksjoner hos barna. * Etter avtale med pårørende/ foreldre, informerer styrer andre foreldre og ansatte om det som har skjedd. Send gjerne skriftlig informasjon. Vurder behov for foreldremøte. - Pressen * Det er kun styrer eller barnehageeier som uttaler seg. * De andre er taushetsplikt. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 5 av 54

7 DEN TREDJE FASEN - Eventuelle ønsker foreldrene har mht. videre oppfølging fra/samarbeid med barnehagen klarlegges. - Det kan være aktuelt å gi styrere i andre barnehager relevant informasjon for å unngå ryktespredning. - Hvis behov kan nettverk blant styrerkolleger etableres. - For søknad om refusjon av utgifter følges ordinære rutiner for slike søknader. - Personalet vurderer i ettertid årsaken til skaden og sørger for at ev. utbedringer av f.eks. fysisk miljø eller rutiner, som man selv kan iverksette blir foretatt. Dersom nødvendige tiltak ikke ligger innenfor styrers myndighetsområde, følges prosedyre for avviksbehandling i internkontrollsystemet. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 6 av 54

8 Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Når et barn dør og dødsfallet skjer i barnehagen DEN FØRSTE FASEN Personalet gir nødvendig førstehjelp mens: - Lege og/eller ambulanse kontaktes. - Den forulykkede skal ikke være alene i ventetiden. - Foreldre kontaktes av styrer. Dødsfall skal ikke meldes på telefon. Dette er politiets ansvar. - Foreldre, eller en av det faste personalet blir om mulig med i ambulansen. - Politi kontaktes. Dersom dødsfallet skjer som følge av skade, holdes skadested under oppsyn til politiet er ankommet. - Om ønskelig er styrer, eller en annen av personalet sammen med foreldrene første dagen. - Personalet som er igjen i barnehagen, må prøve å beholde roen. Resten av barna i gruppen og i barnehagen forøvrig, samt personalet som har opplevd situasjonen vil kunne trenge omsorg og støtte. - Evakuer barnehagen ihht evakueringsrutiner. - Det er de ansatte på sykehuset/legevakten som skal formidle dødsbudskapet og dødsårsak til foreldrene. - Det skal ikke gis opplysninger om saken til andre før foreldrene er informert. - Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker foreldrene har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges (til personalet/andre barn/ andre foreldre/presse etc.). - Det øvrige personalet i barnehagen informeres om situasjonen. Behov for eventuelle strakstiltak for å ivareta personale og/eller barn bør klarlegges. - Styrer informerer barnehagekonsulenten. Evt. avklaringer i forhold til strakstiltak foretas. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 7 av 54

9 DEN ANDRE FASEN Avhengig av behov kan følgende tiltak være aktuelle: - Oppfølging av ansatte * Kontakt med det kommunale hjelpeapparatet. * Kirkekontoret kan brukes som ressurs i forhold til oppfølging av ansatte. * Personalet som er mest berørt, og som har behov for det, kan få individuelle samtaler med styrer. * Personalet får mulighet til samtaler med hverandre. * Styrer vurderer behov for vikar. Bruk av vikar må også sees i lys av barnas behov. * Ekstraordinært personalmøte. - Oppfølging av barna * Kontakt med det kommunale hjelpeapparat som PPT. * Informasjon kan gis ved at f.eks.: - Andre foreldre - Barna deles i grupper etter alder og modning. En ansatt har ansvar for hver gruppe. - Det som har skjedd fortelles på en så rolig og konkret måte som mulig. Ikke bruk omskrivninger som søvn eller reise. Det er viktig å ta seg tid til å la barna sette ord på følelser og til å komme med spørsmål. Svar på det barna spør om uten å utbrodere for mye. - Fang opp reaksjoner hos barna. * Andre foreldre informeres så snart som mulig, både for å forberede dem og slik at de kan svare videre på spørsmål hjemme. - Pressen Det er styrer eller barnehageeier som uttaler seg. De andre har taushetsplikt. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 8 av 54

10 DEN TREDJE FASEN - Dagen etter dødsfallet bør det holdes en minnestund i barnehagen. Alder på barna og antall barn kan gjøre det best å ha denne avdelingsvis. Kirkekontoret kan bidra med stoff som kan være aktuelt i en slik minnestund. * Under minnestunden bør barna samles i et rom hvor man ikke blir forstyrret av andre ting som f.eks. telefon. Alle ansatte på avdelingen bør være til stede. * Avklar på forhånd hvem av de ansatte som leder minnestunden. * Stearinlys, bilde av barnet, en blomst og kanskje et kosedyr eller en leke barnet var glad i, er ting de kan være aktuelt å ha med i minnestunden. * La barna få snakke om hva de husker om den døde. De kommer ofte med utrolige detaljer og det kan være godt å minnes de tingene. Det bør være rom for spørsmål. Sanger og eventuelt en fortelling/eventyr som den døde var glad i, kan også være med. - I tiden frem til begravelsen bør det lages en liten minneplass med bilde av den døde, en blomst, lys, en tegning etc. Lyset kan tennes hver dag. Dette opphører når begravelsen er over. - Eventuelle ønsker foreldrene til den døde har mht. videre oppfølging fra/samarbeid med barnehagen klarlegges. Foreldrene informeres om barnehagens planer. - Foreldregruppen må informeres om hva barnehagen ønsker å gjøre. Gi foreldrene anledning til å komme med synspunkter på hvor mye deres barn skal involveres. Et eget foreldremøte kan være aktuelt, med deltagelse fra hjelpeapparatet som f.eks. prest eller PPT. - Kirkekontoret kan brukes i forhold til barna. Barn er ofte opptatt av praktiske sider ved en begravelse, som hvordan en kiste ser ut inni, hva den døde er kledt i o.l. Ved kirkelig begravelse kan barn som ev. skal delta få møte presten som skal forrette. - Det kan være aktuelt å informere etterlatte om hjelpeapparatet. - Ha størst mulig personaltetthet i barnehagen. - På selve begravelsesdagen bør krans/bukett fra barn/foreldre først sendes til barnehagen slik at barna får se den. Kransen danner ramme rundt en eventuell samtale i forkant av begravelsen. - En eller flere av personalet deltar i begravelsen. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 9 av 54

11 DEN FJERDE FASEN - Forsikringsselskapet informeres. Eventuell videre oppfølging overfor forsikringsselskapet fra barnehagens side avtales. - Det kan være aktuelt å gi styrere i andre barnehager relevant informasjon for å unngå ryktespredning. - Dersom det er behov kan nettverk blant styrerkolleger etableres. - Personalet vurderer i ettertid årsaken til dødsfallet og sørger for at ev. utbedringer av f.eks. fysisk miljø eller rutiner, som man selv kan iverksette blir foretatt. Dersom nødvendige tiltak ikke ligger innenfor styrers myndighetsområde følges prosedyre for avviksbehandling i internkontrollsystemet. - I tiden etter begravelsen kan smågrupper av barn besøke gravstedet. Ta med blomster som barna har plukket hvis det er årstid til det. Bruk tid til å fange opp sorgreaksjoner hos barna under disse besøkene. - Tekstskaping, dikt og tegning kan brukes for å sette ord på følelser. - Rolige sanger og musikk kan brukes. - Ansatte og barn kan lage bok til avdødes foreldre med tegninger, dikt, brev og bilder av barnet i barnehagen. * Observer reaksjoner hos barna over tid. * Vær ærlig og direkte uten for detaljerte opplysninger - Tidspunkt for inntak av nytt barn vurderes i samråd med barnehagekonsulenten. - Årsdagen for dødsfallet kan være en spesiell opplevelse for enkelte. Leder/kollegaer bør være oppmerksomme i denne fasen. Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Når et barn blir borte på tur med barnehagen Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 10 av 54

12 Avdelingsleder/den ansvarlige for turen har ansvar for at rutiner og regler blir fulgt før man reiser/går på tur. De må foreta en risikovurdering. Styrer er ansvarlig for at det blir utarbeidet regler for hvor mange barn en ansatt kan ha ansvar for på tur. DEN FØRSTE FASEN Styrer varsles umiddelbart. Dette gjelder også dersom barnet blir borte på tur. Den som oppdager at barnet er borte melder fra til avdelingsleder dersom denne er med på turen. Spør barn og personale om når de sist så barnet. Bli enige om felles beskrivelse av barnet/barnets påkledning før dere spør forbipasserende. Let etter barnet i 15 min. Varsle barnehagen (styrer), som så varsler eier av barnehagen eller barnehagekonsulenten. Det skal alltid være en i barnehagen som skal ha oversikten når et barn har blitt borte og telefoner eller beskjeder skal rettes mot denne. Sørg for transport tilbake til barnehagen for de andre barna og nødvendig personale. Personalet som er igjen forsetter å lete, men sørger for at en av dem kontakter politi telefon 112 eller (nærmeste politikammer), og møter dem og evt. presse. Evt. presse henvises til kontakt med barnehagens styrer eller eier, alle andre har taushetsplikt Barnehagen (styrer) kontakter foreldre. Vær behjelpelig med leting når politiet kommer. DEN ANDRE FASEN Det skal vurderes en samling med barna for å snakke om hva som skjedde, om følelser og tanker. De ansatte som var med på turen møtes sammen med styrer. Avklar hva som skjedde, sett ord på opplevelsen. Vurder om det bør gis samlet rapport til foresatte i barnehagen. Gå gjennom egne rutiner og evaluer handlingsplanen. BARNET OG BARNETS FAMILIE Tema: Når et barn blir borte fra barnehagen Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 11 av 54

13 Avdelingslederne er ansvarlige på sine respektive avdelinger. Styrer er overordnet ansvarlig DEN FØRSTE FASEN Spør barn og personale om noen har sett barnet. Let etter barnet systematisk inne og ute. Meld fra til styrer, som melder fra til eier eller barnehagekonsulent. Let etter barnet i nærmiljøet. Tenk: Hvor går vi på tur? Hvor er barnet kjent? Hvor bor barnet? Har barnet søsken på skole i nærheten? Sjekk farlige områder som sjø/vann, stup eller andre områder definert som farlige. Let i 10 minutter. Ring styrer som kontakter politi 112, eller (nærmeste politikammer). Varsle foreldre (styrer). Organisere resten av barnehagen, slik at flest mulig kan være med på leting. (Organiseres av styrer og avdelingsleder(e).) De som har mulighet for det fortsetter å lete etter barnet. Styrer blir i barnehagen for å møte og informere politi, foreldre og evt. presse. Alle andre har taushetsplikt. Styrer starter loggskriving eller delegerer dette arbeidet til en annen i personalgruppe. DEN ANDRE FASEN Samling med barna. Snakke om hva som skjedde, vise omsorg og evt. avdramatisere. Dempe frykt. Organiseres avdelingsvis. Møte med ansatte. Avklare hva som skjedde, sette ord på frykt og usikkerhet. Vurdere om det må gis samlet informasjon til foreldregruppen. Gå gjennom egne rutiner og evaluer handlingsplanen. Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Når et barn blir alvorlig syk DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 12 av 54

14 - Styrer kontakter foreldrene for å vise støtte og for å motta/gi informasjon. Dersom det faller naturlig, bør evt ønsker foreldrene har mht. hvem som skal informeres om hva og hvem som skal gi denne informasjonen klarlegges. - Ved eventuell alvorlig smittsom sykdom avklares tiltak med kommuneoverlege/smittevernkontor. - Det øvrige personalet, barn og foreldre informeres etter samråd med de pårørende. - Styrer vurderer behov for tiltak for å ivareta barn og/eller foreldre. - Styrer informerer barnehagekonsulenten. DEN ANDRE FASEN - En av de ansatte får ansvar for oppfølging av/kontakt med den syke/de pårørende. - Ønsker foreldrene har mht. videre oppfølging fra/samarbeid med barnehagen klarlegges. Det informeres om hva barnehagen kan bidra med. - Kontaktpersonen bør skrive ned viktige avtaler og informasjon til foreldrene. - Vurder om en av personalet skal besøke hjemmet eller evt reise til sykehuset på besøk. - Sende hilsener som kort, brev eller tegninger fra barna på avdelingen. - Fang opp reaksjoner hos barna. DEN TREDJE FASEN - Informasjon om endringer i sykdomsbildet gis som nevnt over. - Ved forverring av sykdommen må personalet igjen være oppmerksomme på reaksjoner fra barna. Styrer vurderer på nytt behovet for tiltak for å ivareta barna og/eller personalet. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 13 av 54

15 Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Når et barn dør og dødsfallet skjer i hjemmemiljøet DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer kontakter foreldrene for å vise deltakelse og for å motta/gi informasjon. Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker foreldrene har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges(til personalet/andre barn/andre foreldre etc.). Dersom styrer får meldingen utenom barnehagens åpningstid - Alle i personalgruppen kontaktes. Nødvendige avklaringer foretas, eller det kan sammenkalles til et planleggingsmøte samme kveld, eller ved felles oppmøtetid dagen etter. Møtets innhold kan være: * Planlegge hvordan dødsbudskapet skal formidles til barn og foreldre. * Klarlegge evt behov for strakstiltak for å ivareta personalet og/eller barn. * Ivareta personalet. Snakke sammen. Dersom styrer får meldingen i barnehagens åpningstid - Det øvrige personalet i barnehagen informeres f.eks. ved å samle personalet i to eller flere grupper. Nødvendige avklaringer mht. informasjon videre til andre barn og foreldre foretas. Behov for eventuelle strakstiltak for å ivareta personale og/eller barn bør klarlegges. Felles - Styrer informerer barnehagekonsulenten. Nødvendige avklaringer i forhold til eventuelle strakstiltak foretas. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 14 av 54

16 DEN ANDRE FASEN Avhengig av behov kan følgende tiltak være aktuelle: - Oppfølging av ansatte * Kontakt med det kommunale hjelpeapparatet. * Kirkekontoret kan brukes som ressurs i forhold til oppfølging av ansatte. * Personalet som er mest berørt, eller som har behov for det kan få individuelle samtaler med styrer. * Personalet får mulighet til samtaler med hverandre. * Styrer vurderer behov for vikar. Bruk av vikar må også sees i lys av barnas behov. * Ekstraordinært personalmøte. - Oppfølging av barna * Kontakt med det kommunale hjelpeapparatet som PPT. * Informasjon kan gis ved at f.eks.: - Andre foreldre - Barna deles i grupper etter alder og modning. En ansatt har ansvar for hver gruppe. Budskapet bør formidles samtidig slik at ingen får høre om dødsfallet av andre barn. - Det som har skjedd fortelles på en så rolig og konkret måte som mulig. Ikke bruk omskrivninger som søvn eller reise. Det er viktig å ta seg tid til å la barna sette ord på følelser og til å komme med spørsmål. Svar på det barna spør om uten å utbrodere for mye. - Fang opp reaksjoner hos barna. * Andre foreldre informeres så snart som mulig, både for å forberede dem og slik at de kan svare videre på spørsmål hjemme. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 15 av 54

17 DEN TREDJE FASEN - Dagen etter dødsfallet bør det holdes en minnestund i barnehagen. Alder på barna og antall barn kan gjøre det best å ha denne avdelingsvis. Kirkekontoret kan bidra med stoff som kan være aktuelt i en slik minnestund. * Under minnestunden bør barna samles i et rom hvor man ikke blir forstyrret av andre ting som for eksempel telefon. Alle ansatte på avdelingen bør være til stede. * Avklar på forhånd hvem av de ansatte som leder minnestunden. * Stearinlys, bilde av barnet, en blomst og kanskje et kosedyr eller en leke barnet var glad i, er ting de kan være aktuelt å ha med i minnestunden. * La barna få snakke om hva de husker om den døde. De kommer ofte med de utroligste detaljer og det kan være godt å minnes de tingene. Det bør være rom for spørsmål. Sanger og eventuelt en fortelling/eventyr som den døde var glad i, kan også være med. - I tiden frem til begravelsen bør det lages en liten minneplass med bilde av den døde, en blomst, lys, en tegning etc. Lyset kan tennes hver dag. Dette opphører når begravelsen er over. - Eventuelle ønsker foreldrene til den døde har mht. videre oppfølging fra/samarbeid med barnehagen klarlegges. Foreldrene informeres om barnehagens planer. - Foreldregruppen må informeres om hva barnehagen ønsker å gjøre. Gi foreldrene anledning til å komme med synspunkter på hvor mye deres barn skal involveres. Et eget foreldremøte kan være aktuelt, med deltagelse fra hjelpeapparatet som f.eks. prest eller PPT. - Kirkekontoret kan brukes i forhold til barna. Barn er ofte opptatt av praktiske sider ved en begravelse, som hvordan en kiste ser ut inni, hva den døde er kledt i o.l. Ved kirkelig begravelse kan barn som ev. skal delta få møte presten som skal forrette. - Det kan være aktuelt å informere etterlatte om hjelpeapparatet. - Ha størst mulig personaltetthet i barnehagen. - På selve begravelsesdagen bør krans/bukett fra barn/foreldre først sendes til barnehagen slik at barna får se den. Kransen danner ramme rundt en eventuell samtale i forkant av begravelsen. - En eller flere av personalet deltar i begravelsen. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 16 av 54

18 DEN FJERDE FASEN - Hvis behov kan nettverk blant styrerkolleger etableres. - I tiden etter begravelsen kan smågrupper av barn besøke gravstedet. Ta med blomster som barna har plukket hvis det er årstid til det. Bruk tid til å fange opp sorgreaksjoner hos barna under disse besøkene. - Tekstskaping, dikt og tegning kan brukes for å sette ord på følelser. - Rolige sanger og musikk kan brukes. - Ansatte og barn kan lage bok til avdødes foreldre med tegninger, dikt, brev og bilder av barnet i barnehagen. * Observer reaksjoner hos barna over tid. * Vær ærlig og direkte uten for detaljerte opplysninger - Tidspunkt for inntak av nytt barn vurderes i samråd med barnehagekonsulenten. - Årsdagen for dødsfallet kan være en spesiell opplevelse for enkelte. Leder/kollegaer bør være oppmerksomme i denne fasen. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 17 av 54

19 BARNET OG BARNETS FAMILIE Tema: Når en av barnets omsorgspersoner blir alvorlig syk DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer tar kontakt med foresatte for å motta/gi informasjon. Eventuelle ønsker foreldrene har mht. hvem som skal informeres om hva og hvem som skal gi denne informasjonen klarlegges. - Dersom barnehagen får høre om alvorlig sykdom av barnet selv, eller av andre enn foreldre, tar personalet selv kontakt med foresatte for avklaring. - Det øvrige personalet, barn og foreldre informeres etter samråd med de pårørende. - En av de ansatte kan få ansvar for oppfølging av/kontakt med den berørte familien. - Sett av tid til samtale ved bringing og henting fordi: * Det er viktig å fange opp nyansene i sykdomsbildet slik at barnehagen kan være i forkant av utviklingen og derved ta best mulig vare på barnet. * Eventuell sykehusinnleggelse kan gi reaksjoner hos barnet. - Det er barnehagens ansvar å legge til rette for god informasjonsflyt. * Dersom barnet bringes og hentes av andre enn foresatte, må barnehagen sørge for å holde skriftlig og muntlig kontakt med barnets hjem om det som skjer i barnehagen. - Barnehagen kan være til støtte for barnets hjem i en vanskelig familiesituasjon. * Barnehagen kan bidra til å løse praktiske problemer som henting og bringing ved f.eks. å formidle kontakt til andre foreldre med barn i barnehagen. * Det kan være aktuelt å informere om hjelpeapparatet. - Fang opp eventuelle reaksjoner hos andre barn. BARNET OG BARNETS FAMILIE Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 18 av 54

20 Tema: Når en av barnets omsorgspersoner blir utsatt for alvorlig ulykke DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer tar kontakt med foresatte eller de som er andre aktuelle i deres sted for å motta/gi informasjon. Eventuelle ønsker foreldrene/kontaktpersoner har mht. hvem som skal informeres om hva og hvem som skal gi denne informasjonen klarlegges. - Det øvrige personalet, barn informeres etter samråd med de pårørende. - En av de ansatte kan få ansvar for oppfølging av/kontakt med den berørte familien. - Sett av tid til samtale ved bringing og henting fordi: * Det er viktig å fange opp nyansene i ulykkesbildet slik at barnehagen kan være i forkant av utviklingen og derved ta best mulig vare på barnet. * Eventuell sykehusinnleggelse kan gi reaksjoner hos barnet. - Det er barnehagens ansvar å legge til rette for god informasjonsflyt. * Dersom barnet bringes og hentes av andre enn foresatte, må barnehagen sørge for å holde skriftlig og muntlig kontakt med barnets hjem om det som skjer i barnehagen. - Barnehagen kan være til støtte for barnets hjem i en vanskelig situasjon. * Barnehagen kan bidra til å løse praktiske problemer som henting og bringing ved f.eks. å formidle kontakt til andre foreldre med barn i barnehagen. * Det kan være aktuelt å informere om hjelpeapparatet. - Fang opp eventuelle reaksjoner hos andre barn. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 19 av 54

21 Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Når barnets mor, far eller søsken dør DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. Hvis barnet det gjelder ikke er i barnehagen når meldingen mottas - Styrer kontakter barnets hjem for å vise deltakelse og for å motta/gi informasjon. Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker foreldrene har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges(til personalet/andre barn/andre foreldre etc.). - Det øvrige personalet informeres etter samråd med de pårørende. Hvis barnet det gjelder er i barnehagen når meldingen mottas - Avhengig av hvem som kontakter barnehagen avtales det hva som skal skje videre mht. barnet, f.eks. henting, hvem som henter osv. - Det er pårørende som skal fortelle barnet hva som er skjedd. - Kun de av personalet som det er nødvendig å informere om, blir orientert før barnet selv er gjort kjent med det som er skjedd. - Barnet det gjelder orienteres om det som skal skje, f.eks. at det blir hentet, av hvem osv. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 20 av 54

22 DEN ANDRE FASEN - Hvis det er naturlig ut fra barnas alder, kan man samle de andre barna på avdelingen og formidle det som er skjedd. * Det som har skjedd fortelles på en så rolig og konkret måte som mulig. Ikke bruk omskrivninger som søvn eller reise. Det er viktig å ta seg tid til å la barna sette ord på følelser og til å komme med spørsmål. Svar på det barna spør om uten å utbrodere for mye. * Fang opp reaksjoner hos barna. * Det kan samtales om hva som kan gjøres for å hjelpe barna det gjelder. * Vær oppmerksom på at andre barn kan reagere med redsel for å miste en av sine nærmeste. - I den grad det skjer planlagt informasjon til andre barn mens barnet det gjelder er til stede i barnehagen, må barnet på forhånd informeres om det som skal skje. - Andre foreldre informeres etter samråd med de etterlatte. - Det kan være aktuelt å informere om hjelpeapparatet. - Eventuelle ønsker familien har mht. videre oppfølging fra/samarbeid med barnehagen klarlegges. - Kirkekontoret kan brukes som ressurs i forhold til både ansatte og barn. - Avtale med familien når barnet skal komme tilbake til barnehagen. - En ansatt får ansvar for oppfølging av barnet når det kommer tilbake. - Barnehagen må forholde seg til begravelsen. * Vurder om det ut fra barnets alder og modenhet er naturlig å ha en samling i barnehagen i forbindelse med begravelsen. Barn er ofte opptatt av praktiske sider ved en begravelse. Kirkekontoret kan brukes som ressurs her. * Vurdere og avklare om det skal sendes blomster. * En ansatt fra avdelingen og styrer skal delta i begravelsen for barnets skyld. - Sorg er en langvarig prosess. Barn sørger på sin egen måte og går ofte ut og inn av sorgreaksjoner. Vær til stede på barnas premisser. BARNET OG BARNETS FAMILIE Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 21 av 54

23 Tema: Skilsmisse og samlivsbrudd - Vær oppmerksom på barnets ulike reaksjoner. - Ta barneperspektivet. - Kom barnets følelser i møte. Som i alt annet sorgarbeid, skal ansatte ikke presse frem følelser hos barnet, men «være der» når/hvis barnet trenger det. Barn reagerer ulikt. - Lytt til foreldrene dersom de kommer til deg, men vær varsom med å ta standpunkt til saken. Foreldrene kan få hjelp andre steder f.eks. ved Kirkekontoret eller familievernkontor. Tema: BARNET OG BARNETS FAMILIE Medisinering i barnehagen Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 22 av 54

24 Formål: Utføres av: Når: Sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap og gode rutiner og god kommunikasjon for at barn som trenger legemidler i barnehagetiden får riktige legemidler til rett tid. Sikre gode rutiner for oppbevaring av legemidlene. Navngitte personer i personalgruppen etter skriftlige avtaler med foresatte. Når et barn har behov for medisinering i barnehagetiden. Foreldrene må i samarbeid med lege nøye vurdere nødvendigheten av at barnet skal medisineres i barnehagen. Dokumentasjon: Ansvar: Skriftlige avtaler mellom foreldre og barnehage. Når enheten skal utlevere legemidler mens barnet er i barnehagen, skal foreldrene levere skriftlig informasjon (medisinoversikt) som viser de medisiner barnet må ha, og gi personalet informasjon og veiledning i hvordan medisinene brukes. Avvik skal meldes på avviksmelding eller registreringsskjema og leveres styrer. Styrer er ansvarlig for å avgjøre om barnehagen skal overta medisineringsansvaret, og for å bestemme hvem av de fast ansatte som skal foreta dette. Navngitte personer i barnehagen etter skriftlige avtaler med foresatte. Styrer er overordnet ansvarlig. Gjennomføring Som hovedregel skal foresatte medisinere barnet utenom barnehagetiden når det er mulig, men barnehagen kan fritt inngå avtale om å overta ansvaret for medisinering fra foreldrene. Styrer skal sende ut informasjonsskriv om medisinering i barnehagen til alle foresatte. Foresatte er ansvarlig for å gi nødvendig informasjon og opplæring til de som skal gi medisin til barnet i barnehagetiden. Det må aksepteres at personalet ikke ønsker å delta i legemiddelhåndtering dersom de mener det ikke er gitt nødvendig opplæring. Legemidler som leveres barnehagen skal ligge i dosett eller originalemballasje med bruksanvisning fra apoteket. Legemidlene må være merket med barnets navn. Legemidler skal oppbevares i låst skap/låst rom/evt. høyt i kjøleskap. Medisin som oppbevares i kjøleskap skal låses ned i for eksempel et pengeskrin. Kun navngitte fast ansatte skal levere ut daglig medisin. Disse personene er da ansvarlig for: At de har fått den nødvendige informasjonen fra foresatte og/eller lege. At legemidlene gis til rett barn til rett tid og i riktig dose. At medisinen som gis samsvarer med legemiddelkortet. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 23 av 54

25 Å kvittere for at legemiddelet er gitt. Dersom styrer ikke ønsker at barnehagen skal overta ansvar for medisinering, er det foreldrene eller kommunehelsetjenesten som vil være ansvarlig for medisineringen. Dersom det skjer feil med medisinering, skal barnets fastlege kontaktes straks. Foresatte skal alltid kontaktes. Avviksmelding og registreringsskjema skal fylles ut. ANSVAR FOR DAGLIG MEDISINERING Med dette gis ansatte ved ansvar for medisinering i perioden fra til. Følgende fast ansatte personer gis ansvar for å gi legemidler til (barnets navn) i barnehagetiden: Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 24 av 54

26 Oversikt over barnets medisinbehov finnes på vedlagt legemiddelkort. Det tillates at barnehagen oppbevarer legemiddelkortet på egnet sted. Legemidlene oppbevares i låst skap, låst rom eller evt. høyt i kjøleskap i låst skrin. Foresatte har ansvar for å gi riktige opplysninger på legemiddelkortet, levere legemidlene til barnehagen og for at det er gitt opplæring i bruken til dem som skal gi legemiddelet. Tabletter leveres i doseringseske så langt dette er mulig, med barnets navn, dato, klokkeslett og innhold. Andre legemidler leveres i original forpakning med etikett fra apoteket. Dato / Foresattes underskrift Vi påtar oss ansvaret for legemiddelhåndtering etter opplysninger på legemiddelkort og opplæring gitt av foresatte: Dato/underskrift Dato/underskrift Dato/underskrift Dato/underskrift Dato Styrers godkjenning LEGEMIDDELKORT FOR MEDISINERING AV BARN I BARNEHAGEN Barnehage: Barnets navn: Avdeling: Født dato: Navn på legemiddel, styrke, form og mengde: Klokken: Klokken: Dato, foresattes sign. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 25 av 54

27 Personalet har fått følgende informasjon/opplæring fra foresatte: Spesielle observasjoner personalet i barnehagen skal være oppmerksomme på: Dato / Foresattes underskrift Dato: godkjenning: Styrers UTLEVERING AV LEGEMIDLER Barnets navn: Barnehagens navn: Måned: Avdelingens navn: År: Navn på legemiddel: Dato/sign: kl. kl. Merknad: Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 26 av 54

28 LEGEMIDDELKORT FOR AKUTT MEDISINERING Legemiddelkortet skal alltid fylles ut ved akutt medisinering av et barn i barnehagen. Kortet skal leveres foreldrene når de henter sykt barn eller medbringes til evt. legekonsultasjon. Barnehage: Barnets navn: Fødselsdato:.. Navn på legemiddel Form Styrke Mengde Gitt klokken Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 27 av 54

29 Medisinering ble gitt av: Foreldrene er informert om medisinering før den ble gitt: Lege er kontaktet før medisin er gitt: Ja/nei Ja/nei Observasjoner av barnet før medisinering: Observasjoner av barnet etter medisinering: Dato:.. Underskrift:.. Tema: PERSONALET Når personalet blir utsatt for vold eller trusler DEN FØRSTE FASEN Ved vold - Hjelp den som utsettes for vold og få denne i sikkerhet. - Ta barna bort fra situasjonen. - Ring politiets nødtelefon: 112 eller Ved alvorlige trusler Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 28 av 54

30 - Kontakt politiet og redegjør for hendelsen. Felles - Få oversikt over barnegruppen og hvem av barna som har sett opptrinnet. - Mens inntrykkene er ferske lages det en skriftlig redegjørelse over hva som er skjedd. Kopi sendes barnehagekonsulenten. Det skriftlige materialet kan bli viktig ved eventuell videre politietterforskning. DEN ANDRE FASEN - Informer barnehagekonsulenten. - Klarlegg behov for eventuelle strakstiltak for å ivareta den/de av personalet som ble utsatt for vold eller trusler. Det kan være kontakt med kommunens hjelpeapparat, samtaler med andre nære voksne o.l. - Styrer informerer det øvrige personalet i barnehagen om situasjonen - om nødvendig på ekstraordinært personalmøte. Dette er viktig dersom en mistenker at vold/trusler kan gjentas. - Styrer vurderer behov for vikar. Bruk av vikar må også sees i lys av barnas behov. - Hvis behov kan nettverk blant styrerkolleger etableres. - Planlegg hvordan man best skal ivareta barna og hvordan/hvor mange foreldre som skal informeres. Dette blir en avveining i forhold til taushetsplikt. Foreldre til barn som har bivånet vold/trusler må informeres slik at barna også kan ivaretas hjemme. - Styrer har fortløpende kontakt med politiet når dette er nødvendig. - Barna som har sett overgrepet hjelpes med å bearbeide følelser. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 29 av 54

31 Tema: PERSONALET Når et barn blir kidnappet og dette skjer i barnehagen DEN FØRSTE FASEN - Personalet forholder seg rolig for å sikre at barnet/barna ikke utsettes for unødige påkjenninger. Hvor aktivt eller passivt personalet forholder seg må vurderes ut fra situasjonen. Når kidnappingen er skjedd gjøres følgende - Ring politiet. - Kontakt styrer. - Ring barnets mor/far eller andre pårørende. - Kontakt barneverntjenesten. - Informer barnehagekonsulenten. DEN ANDRE FASEN - Send melding til barnevernet. - Få oversikt over barnegruppen og hvem som har sett hendelsen. - Klarlegg behov for eventuelle strakstiltak for å ivareta de av personalet som opplevde hendelsen. Det kan være kontakt med kommunens hjelpeapparat, samtaler med andre nære voksne o.l. - Planlegg hvordan man best skal ivareta barna og hvordan/hvor mange foreldre som skal informeres. Dette blir en avveining i forhold til taushetsplikt. Foreldre til barn som har bivånet hendelsen må informeres slik at barna også kan ivaretas hjemme. - Få klarlagt hvilke ønsker pårørende har mht. oppfølging. - Styrer informerer det øvrige personalet i barnehagen om situasjonen - om nødvendig på ekstraordinært personalmøte. Dette er viktig dersom en mistenker at vold/trusler kan gjentas. - Styrer vurderer behov for vikar. Bruk av vikar må også sees i lys av barnas behov. - Hvis det er behov, kan nettverk blant styrerkolleger etableres. - Styrer har fortløpende kontakt med politiet når dette er nødvendig. - Barna som har sett overgrepet hjelpes med å bearbeide følelser. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 30 av 54

32 Tema: PERSONALET Når barn hentes av ruset person DEN FØRSTE FASEN Barn skal ikke utleveres til ruset person som ikke kan ta hånd om barnet. I noen situasjoner kan dette likevel bli nødvendig. Gjør da som følger: - Barnet tas rolig bort fra situasjonen - Gi melding til barnevernet. - Dersom vedkommende kjører bil i beruset tilstand, kontaktes politiet. - Gjør vedkommende oppmerksom på barnehagens prosedyrer. En ansatt snakker rolig og saklig til den rusede personen, opptrer rolig, informer at barnehagen ikke kan levere barnet til en ruset person. Vurder situasjonen. Ved aggressiv holdning, ring politiet Dersom barnet hentes av er noen annen enn barnets foresatte ringes barnets foresatte. PERSONALET Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 31 av 54

33 Tema: Når barn ikke hentes til kl DEN FØRSTE FASEN - Kontakt foreldre/kontaktperson etter stengetid. - Dersom barn ikke hentes til kl skal styrer kontaktes etter ca 30 minutter. - Etter 45 minutter kontaktes barnevernet. Avvent videre instruks. - Foresatte signerer for å bekrefte for sen henting av barnet/barna. - Foresatte skriver under på for sent hentet barn dokument, og bekrefter når det er gjort at de skal betale gebyr for hver påbegynt halvtime, fastsatt av kommunestyret. Ved bekymring - Kontakt barnevernet: I kontortiden: Tlf / (sentralbord) Etter kontortid: Tlf: Følg instuks fra barnevernet - Heng lapp på døra til barnehagen med telefonnummer dit foreldrene skal henvende seg. - - Ved bekymring kontaktes barnevernet påfølgende dag - Dersom barnet gjentatte ganger blir hentet for sent, innkalles foresatte til samtale. PERSONALET Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 32 av 54

34 Tema: Når en ansatt blir alvorlig syk DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer kontakter den berørte/hjemmet som støtte. Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker den syke/hjemmet har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges (til personalet/barn/foreldre etc.). - Ved eventuell alvorlig smittsom sykdom avklares tiltak med kommuneoverlege/smittevernkontor. - Øvrige ansatte, barn og foreldre informeres etter samråd med den syke/pårørende. - Styrer vurderer behov for tiltak for å ivareta personale og/eller barn. - Styrer informerer barnehagekonsulenten. Avklaringer i forhold til evt tiltak foretas. DEN ANDRE FASEN - Ansvar for oppfølging av/kontakt med den syke fra personalets side avklares. - Fang opp reaksjoner hos barna. - Styrer følger opp ansatte. DEN TREDJE FASEN - Informasjon om endringer i sykdomsbildet gis som nevnt over. - Ved forverring av sykdommen, må personalet igjen være oppmerksomme på reaksjoner hos barna. - Ved forverring vurderer styrer igjen behovet for tiltak for å ivareta personalet og/eller barn. - Gjeninntreden i stilling forberedes av styrer i samarbeid med den berørte f.eks. med tanke på arbeidsmengde etc. - Øvrige ansatte informeres om hvordan gjeninntreden vil bli lagt opp. - En ansatt kan få spesielt ansvar for å følge opp den berørte når denne er i arbeid igjen. Tema: PERSONALET Når en ansatt dør Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 33 av 54

35 DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer kontakter de etterlatte for å vise deltakelse og for å motta/gi informasjon. Dersom det faller naturlig bør eventuelle ønsker etterlatte har mht. hvordan barnehagen skal informere videre til andre klarlegges.(til personale/andre barn/ foreldre etc.) Dersom styrer får meldingen utenom barnehagens åpningstid - Styrer informerer øvrige ansatte. Nødvendige avklaringer mht. informasjon til barn og øvrige foreldre foretas. Dersom styrer får meldingen i barnehagens åpningstid - Det øvrige personalet i barnehagen informeres f.eks. ved å samle personalet i to eller flere grupper. Nødvendige avklaringer mht. informasjon videre til andre barn og foreldre foretas. - Nødvendige avklaringer i personalgruppa mht. informasjon til barn og øvrige foreldre foretas. Felles - Styrer vurderer tiltak for å ivareta personalet og barn. - Styrer informerer barnehageeier eller barnehagekonsulent. Nødvendige avklaringer i forhold til eventuelle strakstiltak foretas. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 34 av 54

36 DEN ANDRE FASEN - Informasjon til barna vurderes ut fra alder og modning og barnas tilknytning til den ansatte som er død. Budskapet bør formidles samtidig til barna slik at ingen får høre om dødsfallet av andre. Kan gjøres ved at f.eks.: * Barna deles i grupper etter alder og modning. En ansatt har ansvar for hver gruppe. * Det som har skjedd fortelles på en så rolig og konkret måte som mulig. Ikke bruk omskrivninger som søvn eller reise. Det er viktig å ta seg tid til å la barna sette ord på følelser og til å komme med spørsmål. Svar på det barna spør om uten å utbrodere for mye. * Fang opp reaksjoner hos barna. - Foreldre informeres om det inntrufne. De bør også få informasjon om det barnehagen har formidlet til barna, slik at de kan svare på evt videre spørsmål hjemme. - Deltakelse i begravelsen/blomster avklares. Barnehagen skal fortrinnsvis være i ordinær drift. Styrer vurderer behov for vikarer. Bruk av vikarer må også sees i lys av barnas behov. - Det avtales en person som tilbyr kontakt med de etterlatte i en periode. DEN TREDJE FASEN - Fang opp sorgreaksjoner hos barna. - Styrer følger opp ansatte. - Årsdagen for dødsfallet kan være en spesiell opplevelse for enkelte. Leder/kollegaer bør være oppmerksomme i denne fasen. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 35 av 54

37 Tema: PERSONALET Alvorlig sykdom i ansattes nærmeste familie DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer. - Styrer kontakter den berørte som støtte. Det kan være aktuelt å gi informasjon om vedkommendes rettigheter i forbindelse med sykdom i familien. - Styrer informerer øvrige ansatte i samråd med den berørte. DEN ANDRE FASEN - Personlig kontakt med den berørte i form av medmenneskelige henvendelser er viktig i denne fasen. - Dersom den berørte er fraværende fra sitt arbeid over lengre tid, tar styrer kontakt med jevne mellomrom slik at den ansatte fortsatt følger tilhørighet til arbeidsplassen. - Dersom den berørte har vært fraværende fra sitt arbeid, planlegger styrer/leder dennes gjeninntreden i samarbeid med den berørte f.eks. med tanke på arbeidsmengde etc. - Øvrige ansatte informeres om hvordan gjeninntreden vil bli lagt opp. - Dersom det er behov for det kan en ansatt få spesielt ansvar for å følge opp den berørte når denne er tilbake i arbeid. Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 36 av 54

38 Tema: PERSONALET Dødsfall i ansattes nærmeste familie DEN FØRSTE FASEN - Den som mottar meldingen informerer styrer, evt barnehagekonsulent, dersom dødsfallet er i styrers nærmeste familie. - Styrer kontakter den berørte for deltakelse. Det kan være aktuelt å gi informasjon om vedkommendes rettigheter i forbindelse med dødsfall i familien. - Styrer informerer øvrige ansatte i samråd med den berørte. DEN ANDRE FASEN - Personlig kontakt med den berørte i form av medmenneskelige henvendelser er viktig i denne fasen. - Evt deltakelse fra ansatte i begravelsen og blomster avklares. - Dersom den berørte er fraværende fra sitt arbeid over lengre tid, tar styrer kontakt med den berørte med jevne mellomrom slik at den ansatte fortsatt følger tilhørighet til arbeidsplassen. - Dersom den berørte har vært fraværende fra sitt arbeid, planlegger styrer dennes gjeninntreden i samarbeid med den berørte f.eks. med tanke på arbeidsmengde etc. - Øvrige ansatte informeres om hvordan gjeninntreden vil bli lagt opp. - En ansatt får spesielt ansvar for å følge opp den berørte når denne er tilbake i arbeid. PERSONALET Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 37 av 54

39 Tema: Takling av media Vær forberedt på at pressen er på plass når det er spesielle omstendigheter rundt en ulykke eller dødsfall. Erfaringen viser at de har en adferd som til stadighet lager nye grenser for seg selv. Derfor er det viktig at personalet er med og setter grenser for dem. Det er viktig å være forberedt på dette for ikke å bli overkjørt av medias ønsker, behov og av og til mangel på etisk refleksjon. Evt. presse henvises til kontakt med barnehagens styrer. Alle andre har taushetsplikt Journalister vil gjerne ha bilder med gråtende barn og sørgende pårørende, og der må de møtes med en klar og kontant avvisning når det gjelder nærgående journalistikk. Vær med å skjerme barna fra journalistene, og sett klare grenser for hva de får lov til å fotografere. Ta dette opp på det første møtet personalet har med hverandre, og bli enige om hvilke regler som skal gjelde, hvem som svarer på spørsmål, og hvilken informasjon som skal gis. Likevel er det lurt å samarbeide med pressen. Få til en dialog. Et eksempel som tidligere har vært utprøvd med hell, er å invitere pressen til å være med på en minnestund, men med klare forutsetninger i form av ingen kamera, mikrofoner eller blyant og papir. Barnehagen er en offentlig bygning, men styrer kan likevel nekte journalister å tre inn i barnehagens område. Problemet er ofte at journalistene får tak i barn før eller siden uansett. Forbered derfor barna på dette, og advar dem mot å la seg intervjue og bli tatt bilde av. Sørgende unger er et lett bytte for media, men det er kun media som vinner på dette. Sett grenser. Dersom det blir presseoppslag om det som har skjedd, er det ikke alltid det som står på trykk stemmer med virkeligheten. Dette kan øke forvirringen blant barna og gi grobunn for nye spekulasjoner og rykter. Gå gjennom avisutklippene, og sørg for at barna og voksne får den riktige informasjonen. Tema: PERSONALET Kollegastøtte Skrevet av:[ ] Utgave:1.00 Gjelder fra: Godkjent av:kbj Side: 38 av 54