PS 11/53 Interpellasjon

Transkript

1 PS 11/53 Interpellasjon Side 456

2 Til ordføreren i Bodø, fra Venstres bystyrerepresentant Terje Cruickshank. Interpellasjon - Avklar papirløses rettigheter i Norge! En rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken om Maria Amelie, viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene til papirløse i Norge. Norske myndigheter må sørge for at de som ikke kan returnere får et oppholdsgrunnlag. Det må være et mål at så få som mulig skal oppholde seg ulovlig i Norge. Det må fortsatt arbeides med å tilstrebe frivillige returordninger og bruk av tvangsretur der retur er mulig. Men en rekke personer kan ikke sendes ut etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller fordi det praktisk ikke er mulig eller svært vanskelig å returnere personene. Vi mener det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. Fra 2007 ble det mulig å gi oppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter til retur, men det er grunn til å være bekymret for om vilkårene for opphold etter denne forskriften er for strenge og at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis. Vi vil be regjeringen vurdere å lempe på muligheten for å gi opphold når personen viser seg å være ureturnerbar, for eksempel ved at personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning. Vi er særlig bekymret over alle barna som lever ulovlig i Norge. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Dette må også gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag. Hensynet til barnets beste er i flere saker så tungtveiende at det ikke kan være adgang til å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn. Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i det daglige. Papirløse må ha tilgang til nødvendig helsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene videre til somatisk behandling og DPS-tilbud. Dette er også en utfordring for den enkelte kommune. Venstre ber Bodø kommune oppfordre regjeringen om følgende: 1. At det gjennomføres en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge. 2. At det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse av lengeboende i Norge ut fra en vurdering av ulike modeller i europeiske land. 3. At det gjennomgås praksis for omgjøringsadgang for å se om nye fakta blir tatt Side 457

3 hensyn til i tilstrekkelig grad. 4. At det gjøres nødvendige endringer i utlendingsloven slik at det klart fremgår av lovteksten at et avslag på en søknad må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv. 5. At det ytterligere konkretiseres hva som faller under begrepet innvandringsregulerende hensyn. 6. At det sørges for at de som oppholder seg i landet ulovlig skal få rett til helsehjelp utover akutthjelp når dette er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv eller andre. 7. At det gis en ny instruks til landets NAV-kontorer slik at anmodninger om nødhjelp i henhold til lov om sosialtjenester behandles på en human måte. 8. At det vurderes å gi mulighet for de som søker om beskyttelse, til å endre sin søknad til oppholdstillatelse etter utlendingslovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring). Vil ordføreren ta initiativ til å slutte seg til et nasjonalt, folkelig initiativ for en mer human asyl- og flyktningpolitikk, særlig overfor barn og papirløse? Terje Cruickshank Bodø Venstre Side 458

4 Tilpasset svømmeundervisning ved grunnskolene i Bodø. Som kjent har jeg tatt til orde for en, etter min mening, viktig tilpassning av svømmeundervisningen ved skolene i Bodø. Saken handler om å tilrettelegge for svømmeundervisning. Jeg synes det er trist at enkelte har satt en religiøs vinkling på saken, når sakens budskap er tilrettelegging av svømmeundervisningen for elever som av ulike årsaker ikke ønsker å delta på felles svømmeundervisning uansett etnisk bakgrunn. Så dette dreier seg ikke om å splitte undervisningen generelt, som ble hevdet av AN - i overskrifts form. (''vil splitte gutter og jenter'') Jeg mener skolene bør strekke seg langt for å overbevise alle foreldre om at deres barn bør delta på felles svømmeundervisning, men i de tilfeller hvor situasjonen krever det, mener jeg at skolen har plikt til å tilrettelegge for at den enkelte skal ha mulighet til å lære seg å svømme. Dette med bakgrunn i at det har kommet frem at det i vårt lokalsamfunn finnes elever -både blant unge med minoritetsbakgrunn og etnisk norske, som av ulike grunner motsetter seg å delta på felles svøvmmeundervisning. Eksempler på dette kan være: Tidligere utviklet kropp enn jevnaldrede Seksuelle overgrep; for mange kan det oppleves som et nytt overgrep å bli tvunget til å blottlegge seg foran andre Kroppsstørrelse (for tynn eller for tykk) Vannskrekk (det å være i vannet sammen med andre bråkende og herjende barn, vil ofte redusere læreevnen) Når det gjelder barn og unge med minoritetsbakgrunn -og deres deltakelse av felles svømmeundervisning, vil det for enkelte ta tid å venne seg til organiseringen av dette. Med andre ord; våre nye landsmenn blir ikke integrert over natten. En vellykket integrering krever gjensidig forståelse og aksept fra, og for, enkeltindivider. Samfunnet vi lever i er flerkulturelt og mangfoldig. Et fargerikfellesskap handler om at alle mennesker er ulike, og innebærer også en innrømmelse av disse ulikhetene. Det handler om aksept og respekt. Og det handler om å forstå hverandre og sette pris på mangfoldet hver og en av oss bidrar med, Kunnskap om andre kulturer, tradisjoner er en viktig forutsetning for at vi skal kunne møte framtidens utfordringer. Så lenge Norge forholder seg til sine forpliktelser om å ta imot kvoteflyktninger, vil disse utfordringene alltid eksistere. Side 459

5 Da må det i kunnskapsrike Norge være mulig å skape en forståelse for hverandre. Jeg vil forsvare den enkelte elevens rett til å vise bluferdighet, som mange med meg vil forsvare. Denne bluferdigheten er ikke kulturbasert, men finnes i alle kulturer og tradisjoner. Alle har derfor rett til å bestemme over sin egen kropp, noe som er en selvfølge i enhver demokratisk stat. Er det slik at skolen har rett til å frata enkeltpersoners rett til respekt for deres bluferdighet, spesielt når det i denne saken dreier seg om viktig svømmeopplæring. Mine spørsmål til Ordføreren: Kan Ordføreren si noe om hvordan skolene i Bodø håndterer tilrettelegging av svømmeundervisningen i forhold til de som, av ulike årsaker, vegrer seg for å ha felles svømming - også av samme kjønn? Møter skolene noen utfordringer knyttet til tilretteleggingen - og hvordan kan vi hjelpe skolene med disse utfordringene? Kan Ordføreren støtte at administrasjonen legger frem en egen sak for bystyret, som beskriver status for tilrettelegging av svømmeundervisning i Bodø kommune? Med vennlig hilsen Ali Horori Bystyrerepresentant. Tlf Hvis du ikke bestemmer deg for neste skritt, blir du stående hele livet på et ben Side 460

6 Interpellasjon Bystyremøte 14.april 2011 Igangsetting av arbeid for å få flyttet rullebanen i Bodø 2 km lengre mot syd. Bodø har siden tidlig på 1950-tallet vært vertskap for Nord-Norges viktigste flyplass, både sivilt og militært. I dag er flystripen i ferd med å gå i oppløsning og har også dispensasjon fra sikkerhetskrav på grunn av at avstand mellom taxibane og rullebane er for liten, når større fly tar av eller lander samtidig som taxibanen benyttes. Imidlertid er forfatningen til rullebanen så kritisk at den største flytypen som nå kan lande i Bodø, er Boing Bodø er i dag landets viktigste militære flystasjon, hvor 2 av de 3 norske jagerfly skvadronene er lokalisert her. Bodø Lufthavn antas også for fremtiden å kunne være sentral for tung nasjonal og internasjonal flytrafikk, og fremtidens knutepunkt for Nord-Norge. Selv om Bodø framstår som det klart beste alternativet for neste generasjon jagerfly, kan vi likevel ikke ta som noen selvfølge at Bodø blir valgt i denne sammenheng. Dette har blant annet sammenheng med at de foreløpige støymålinger av F-35, viser at de støyer vesentlig mer enn dagens F-16 fly. For best mulig å sikre framtiden til Bodø som sivil stamruteflyplass og samtidig på alle områder framstå som det beste alternativet for de nye kampflyene og fremtidig sivil knutepunkt for sivil luftfart, er vi fra Bodø nødt til å få igangsatt et arbeide som får fortgang i prosessen med planlegging og realisering av utbygging av Bodø lufthavn/flystasjon. Vi vet at det verken i Nasjonal transportplan (NTP), eller i dagens planverk fra Avinor foreligger noen konkrete planer om ny rullebane i Bodø, samtidig som i prosessen med valg av framtidig jagerfly- base, ikke kan forventes at Forsvarsdepartementet tar eget initiativ om dette. Bodø kommune bør også av miljømessige hensyn søke å etablere ny flystripe slik den fremgår av høringsuttalelse fra Forsvarsdepartementet av Etablering av ny flystripe fremstår som en vinn vinn situasjon for Bodø kommune hva gjelder blant annet samferdsel, næringsutvikling og miljø. Det synes derfor nokså klart at Bodø må ta et selvstendig initiativ for å få realisert ny rullebane på flyplassen i Bodø. Dette innebærer at kommunen må avsette nødvendige (økonomiske) ressurser og starte planarbeide snarest mulig. Bodø har alt å vinne med å ta et initiativ her, både i forhold til å sikre framtiden til kommunens viktigste arbeidsplass, beholde status som Norges viktigste luftfarts by og ikke minst i forhold til å få bort all flystøy fra både sivil og militær flytrafikk. I tillegg vil byen få frigjort store arealer til å utvikle Bodøs næringsliv og sikre nye og gode arbeidsplasser for framtiden. Med andre ord: Bodøs kinder-egg. Side 461

7 Forslag til vedtak: Bodø kommune i gangsetter snarest mulig og senest innen første halvår 2011 nødvendig forprosjekt og planarbeid for å få flyttet rullebanen 2 km lenger mot syd. Dette planarbeidet forutsettes utført i samarbeid med Avinor, Forsvaret og nødvendige myndigheter (Luftfartstilsynet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet). Bodø kommune forutsettes snarlig å etablere kontakt med nevnte myndigheter for å meddele Bodø kommunes igangsettelse av dette arbeidet. Ole H Hjartøy Bodø Høyre Side 462