STORKOMMUNE OG STORINDUSTRI - Kommunerevisjonen på Karmøy på 1960-tallet

Transkript

1 STORKOMMUNE OG STORINDUSTRI - Kommunerevisjonen på Karmøy på 1960-tallet I Stortingsarkivet heter saken: «Om revisjon av kommuneinndelingen i Rogaland - kommunene på Karmøy» Arkivref.: st.prp /64

2 Kommunerevisjonen på Karmøy i 1965: Føyer seg inn i rekken av mange slike saker i Norge på 1960-tallet. Denne var litt spesiell fordi: Den var relativt turbulent, med etterdønninger inn i flere påfølgende kommunevalg hvor prosessen var omfattende og skapt 1 storkommune av 7 små. Og storkommune snakket man først om i sakens sluttfase.

3 Kommunegrenser - noen historiske linjer: Formannskapsloven av 1837 etablerer kommunal sektor i Norge. 392 kommuner i 1837 basert på de gamle prestegjeldene. Max. 747 kommuner i i dag. Rogaland: Max. 57 kommuner i dag 26. Tallene vitner om snart 200 år med splittelser og sammenslåinger. De største endringene kom i årene mellom 1958 og (Først ut var Skåre og Haugesund.) Arbeidet startet i 1946 og ble ledet av Schei-komitéen. Oppkalt etter formannen Nikolai Schei som var fylkesmann i Sogn og Fjordane. På Karmøy gikk tallet fra 7 til 1 i 1965, men det kunne ha blitt 4.

4 Kommunegrenser på Karmøy i kart 1801: -----: Dagens kommunegrenser -----: Herredsgrenser 1801

5 Kommunegrenser på Karmøy i kart 1964: Kommuneendringer på Karmøy før 1965

6 Kommunegrenser i Rogaland i dag:

7 Befolkning før kommunerevisjonen Karmøy: Kommune: Type: Innbyggere: Torvastad Herredskommune 3504 Avaldsnes Herredskommune 4952 Stangaland Herredskommune 2496 Kopervik Bykommune 1812 Åkra Herredskommune 5769 Skudenes Herredskommune 3456 Skudeneshavn Bykommune 1307 I alt pr. 1. januar 1963: 23296

8 Schei-komiteens retningslinjer var i hovedsak slik: En minstestørrelse som kan sikre kommunene tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat innbyggere og innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det. Enheter med et så allsidig næringsliv at det kan gi flere ben å stå på i vanskelige tider og demme opp mot fraflytting. Enheter der en har eller kan utvikle et kraftig, levedyktig sentrum. Enheter der en kan rasjonalisere skoleverket og danne grunnlag for en vellykket utbygging av den niårige skolen.

9 Fra sluttmerknader til st.prp. nr /64: Etter de alminnelige retningslinjer for revisjon av kommuneinndelingen ligger det nær å reise spørsmålet om det vil være en god løsning å legge hele øya inn under en kommunal forvaltning. Kommuneinndelingskomitéen har vært inne på tanken, men kom ikke til å sette fram forslag om en så omfattende kommunesammenslutning. Komitéen antok at de markerte sentrumsdannelsene omkring Skudeneshavn, Åkrehamn, Kopervik og Salhus ville gjøre det vanskelig å samle alle 7 kommunene på øya i en forvaltningsmessig enhet. Den så det som en naturlig løsning å bygge på de eksisterende sentra og danne 4 kommuner omkring disse.

10 Schei-komiteen innstilte på 4 kommuner. - Hvorfor ble det 1? Statsråd Andreas Cappelen til Haugesunds Avis 16. januar 1963: Det er blitt sagt fra ledende hold i Rogaland fylke at Hydro-prosjektet har skapt en ny situasjon for kommuneinndelingen? Jeg mener også at kommuneinndelingskomiteen ville ha kommet fram til et annet resultat dersom Hydros prosjekt hadde vært aktuelt den gangen. Fra departementets sluttmerknader til St.prp. 26: Etter at komiteen avga sin innstilling har imidlertid de næringsmessige forhold på Karmøy endret seg vesentlig. Næringslivet har til nå vært preget av fiske og jordbruk med noe industri, særlig i de nordligste deler av øya. En radikal endring i dette noe ensidige næringsgrunnlag er innvarslet ved at Norsk Hydro har lagt planer for en storstilt industrireising på øya. Planene har i løpet av det siste år tatt så vidt fast form at det kan regnes med start for første etappe av det nye anlegg i nær framtid. [ ] Kommuneinndelingskomitéens innvendinger mot en større kommunal sammenslutning på Karmøy har etter dette mistet mye av sitt grunnlag, på samme tid som fordelene ved en stor felleskommune trer langt sterkere fram. Kommuneinndelingskomitéens innvendinger mot en større kommunal sammenslutning på Karmøy har etter dette mistet mye av sitt grunnlag, på samme tid som fordelene ved en stor felleskommune trer langt sterkere fram.

11 Kommunenes holdning til sammenslåing: Ved første behandling de 7 kommunestyrene gikk kun Stangaland subsidiært for full sammenslåing av alle kommunene til en stor kommune. Etter Hydro kom på banen, og like før St.prp /64 ble sendt til Stortinget var bildet en god del endret.

12 Kommunenes holdning like før St.prp /64: Skudeneshavn Skudenes Åkra Stangaland Kopervik Avaldsnes Torvastad Enstemmig for Enstemmig for For storkommune Subsidiært for Fellesvedtak for Mot storkommune Mot, men kunne akseptere sammenslåing med Torvastad. Mot - ønsket hels å fortsette aleine

13 Holdninger konklusjoner: 5 kommuner var for storkommune. 2 kommuner var imot. Motstanden var minst i sør. Størst i nord. Hvorfor motstand i Avaldsnes og Torvastad?

14 Avaldsnes mente: I et møte i Haugesund 15. januar 1963 formidlet ordfører Vilhelm Østhus følgende til kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen: Ved behandlingen av kommuneinndelingssaken var det en sterk motvilje mot at noe av kommunen skulle skilles ut. Man fant det akseptabelt å gå sammen med Torvastad slik som Scheikomitéen hadde foreslått. Avaldsnes stilte seg også positivt til interkommunale samarbeid.

15 Torvastad mente: [...] da Schei-komitéen kom til Karmøy, var den først inne på at her lå en øy som naturlig høvde som én kommune. Etter å ha sett nærmere på forholdene, hadde komitéen forlatt dette syn. Og det var alminnelige mening i kommunen at Scheikomitéens framlegg var det beste, trass i storindustrien som nå kommer. Vi vil føle det som om vi blir fratatt vår frihet om vi blir tvunget inn i noe mot vår vilje. Torvastad har aldri hatt sine interesser sørover Karmøy, men utelukkende med Avaldsnes og Haugesund. I forbindelse med Hydro er det tatt opp et godt samarbeid, og det kan sikkert fortsette [...]. (Ordfører Thomas Stange til Haugesunds Avis den 16. januar 1963.)

16 Tolkinger av motstanden i nord: Tradisjonelt syn på lokalt selvstyre. Ville beholde status quo eller kun tillate mindre endringer. Mente at Hydro sine planer ikke hadde skapt en ny situasjon i kommuneinndelings saken. Det var fortsatt de lokale interesser som måtte settes i sentrum. Avaldsnes og Torvastad så sin framtid i lys av utprøvde samarbeidsmodeller og en tradisjonell orientering mot Haugesund som sentrum for områdene rundt den nordlige delen av Karmsundet. I dette perspektivet blir frykten for å måtte avgi land et vektig argument mot storkommuneplanene.

17 En alternativ tolking av motstanden i nord (- som jeg lot ligge åpen for framtidig forskning) Ting tyder på at det kan være et kulturelt aspekt ved motstanden i nord. Den kom fra de tyngste jordbruksområdene på Karmøy. Forsvaret for en storkommune lå, med varierende argumentasjon, hos de mer fiskeriorienterte kommunene på sør Karmøy. I artikkelen "Jordbruk og fiske på Karmøy " argumenterer Målfrid Snørteland for eksistensen av et næringsbasert mentalitetsskille mellom nord og sør på Karmøy. (Årbok for Karmsund folkemuseum ) Min artikkel utdyper ikke denne problemstillingen. Her kan det være interessante ting å forske på i framtiden. Det kan ligge tradisjonelle næringsbasert motsetning mellom nord og sør på Karmøy i dybden av kommunerevisjonen på 1960-tallet.

18 Frykten for å tape land fastlandssideproblemet: Foruten dagens områder på fastlandssiden, omfattet revisjonen også kretsene: Førre, Stegaberg og Gismervik i dagens Tysvær kommune. Fylkesutvalget mente at fastlandssiden måtte sees i sammenheng med kommuneinndelingen på fastlandet. Utvalget anbefalte at Avaldsnes og Torvastad sine områder på fastlandssiden burde legges til Tysvær kommune.

19 Frykten for å tape land fastlandssideproblemet: For kretsene Stegaberg, Førre og Gismarvik i Avaldsnes kommune fikk fylkesutvalget støtte for sitt syn. For områdene på vestsiden av Førdesfjorden mente departementet at områdene var forbundet med Karmøy med bro, og at industrireisingen på Karmøy vil knytte disse områdene sterkere til øya. Departementet ønsket derfor ikke å trekke grensen i Karmsundet. Dette viser klart hvordan ny storindustri var tenkt å skulle sementere den nye kommunen.

20 Frykten for å tape land fastlandssideproblemet: Fylkesutvalgets forslag skapte reaksjoner i Torvastad. Et flertall i Torvastad kommunestyre anbefalte at områdene Spanne, Norheim og Moksheim ble lagt til Haugesund. Vibrandsøy ble ikke nevnt og ble lagt til Haugesund. Samtidig vet vi at Avaldsnes ikke ønsket å miste områder.

21 Frykten for å tape land fastlandssideproblemet: Haugesund kommune viste liten interesse for områdene på fastlandssiden på denne tiden. De ønsket ikke en kommune mellom Haugesund og Karmøy. Haugesund og Skåre ble slått sammen i trolig viktig grunn til at Haugesund var lite interessert.

22 Frykten for å tape land fastlandssideproblemet: Undheims særvotum til kommunalkomiteens innstilling: "Torvastadområdet på fastlandet hører naturlig til Haugesund, og folket i denne kretsen ønsker så å si enstemmig å bli lagt til Haugesund. Dette er også i samsvar med et enstemmig vedtak i Haugesund bystyre og et vedtak mot en stemme i Torvastad kommunestyre. Etter dette vil Undheim i Stortinget ta opp forslag om at Norheim krets av Torvastad blir lagt til Haugesund, og at fastlandsområdet i Avaldsnes blir slått sammen med Tysvær kommune". Allerede i 1963 konstaterte altså departementet at grensene på fastlandssiden ville bli problematiske i framtiden. Derfor heter det i departementets sluttmerknader til st.prp. 26 at "en framtidig arrondering i dette området vil bli nødvendig".

23 Stortingsvedtaket og sammenslåingsperioden: 11. april 1964 gav kommunalkomiteen sin instilling til Stortinget. Fra da av var kommunesammenslåingen på Karmøy endeleig. Den 14. mai 1964 avholdt ordførerene og samtlige 136 kommunestyrerepresentanter i de 7 Karmøy kommunene et konstituerende møte på Utgarden folkehøyskole. Møtet ble ledet av fylkesmann Ingebretsen. Dette var startskuddet for den lokale sammenslåingsprosessen. Man ble enig om at det nye kommunestyret skulle ha 61 representanter.

24 Stortingsvedtaket og sammenslåingsperioden: Markant debatt om kommunenavnet - alternativene: Karmøy eller Karmsund. Det var også diskusjon om sammensetningen av fellesnemnda som skulle forberede sammenslåingen. Sammenslåingen skulle være en realitet fra 1. januar Detaljer om disse lokale prosessene kan følges i møtebøkene til valgstyret og kretsstemmestyrene. I disse kildene er det også detaljer om den lokale folkeavstemninger knyttet til kommunesammenslåingen. Dette er kildemateriale som det er forsket lite på.

25 Perioden etter 1965 Det var som nevnt spenninger i sammenslåingsprosessen. Forplantet seg inn i de påfølgende kommunevalg i 1967, 1971 og I form av bygdelister og distriktskummulering. Dette kan dere lese mer om i artikkelen: STORKOMMUNE OG STORINDUSTRI

26 Takk for oppmerksomheten!