HI-TECH LAKSESEX s. 29 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING KOMMUNAL FAGOPPLÆRING 4 KINDEREGG PÅ LIER 10 FIRING UP! 17 BOKELSKERNE I GAMLEBYEN 43

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HI-TECH LAKSESEX s. 29 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING KOMMUNAL FAGOPPLÆRING 4 KINDEREGG PÅ LIER 10 FIRING UP! 17 BOKELSKERNE I GAMLEBYEN 43"

Transkript

1 NR. 3 - SEPTEMBER ÅRGANG 59 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING HI-TECH LAKSESEX s. 29 KOMMUNAL FAGOPPLÆRING 4 KINDEREGG PÅ LIER 10 FIRING UP! 17 BOKELSKERNE I GAMLEBYEN 43

2 INNHOLD Redaktørens spalte Ulikeverdig opplæring?... 3 Fagopplæring i kommunal regi... 4 Kinderegg på Lier Pionerarbeid i Østfold FIRING UP Relevans, mening og demokrati Fra fotball til yrkesopplæring Forskende yrkesfaglærerstudenter Mange lærere vil ha nytt stipend år og bussjåfør Hi-tech laksesex Tokah i Aure og Hemne Forbundskommentaren: Framtidige kompetansebehov en sjeldent komplisert øvelse.. 32 Englandsfarerne fra Lørenskog Smart å ta fagbrev Yrkesutdanningene skal fornyes Einar Skjervold er død Pølser og politikk Bokelskerne i Gamlebyen Lager smakfulle kunstverk på kjøkkenet Lykkes med minoritetsspråklige Indisk utdanningsrevolusjon Hvor finner vi vaktmester n? Arbeidslivets skole? Liten, men god skole Mat og drikke Indisk utdanningsrevolusjon 1. Yrkesopplæring gir håp i dødens by 26 - Bussjåfør er en trygg jobb for fremtiden, sier Roberto Nordbø Henriquez Forsiden: Fra Aqua Gens settefiskanlegg. Se s 29 Foto: Petter Opperud

3 YRKE SEPTEMBER ULIKEVERDIG OPPLÆRING? REDAKTØRENS SPALTE Som vi tidligere har skrevet i YRKE, er fleksibiliteten innen videregående opplæring nå svært stor. Med de siste tiders presseoppslag om supertilbud på studiespesialisering på 2 år for de superflinke, er det i grunnen ikke lett å skulle forklare for en utenforstående hvordan norsk videregående opplæring er organisert. Hvis det da ikke godtas som en forklaring at «Norsk videregående opplæring tar mellom 2 og 5 år, fører fram til studie kompetanse eller yrkeskompetanse eller begge deler og kan tas i skole (offentlig eller privat) eller bedrift eller en kombina sjon.» Situasjonen er jo også den at skolene nå kappes om å frambringe stadig nye kombinasjonsmuligheter for å kunne skreddersy tilbud til flest mulig elever. Her er spennet stort. Alt fra TAF eller YSK til «Steigenmodellen» der en skole tilbyr 4-årig yrkesopplæring i bedrift. Det som kan være en ørliten årsak til bekymring er at det kan virke som om det hele tiden er skolen som er på vikende front. Skolene kappes om å tilby mest mulig opplæring utenfor skole, i praksis, i bedrift. Yrkesopplæring i skole er for tiden ikke veldig prestisjefylt. Hva skal man så mene om det? Det er i hvert fall verdt å merke seg at situasjonen i Norge slett ikke gjenspeiler verdenssituasjonen. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne et land der situasjonen er omvendt. Yrkesopplæring foregår i skole. Et forsøk med lærlingeordning som ble iverksatt for noen år siden, ble totalt mislykket. Reform 94 innførte 2+2-modellen i så godt som alle fag. Det var en ordning som Norge var alene om. Reformen var et stort framskritt på mange måter, særlig med hensyn til gjennomstrømming. Men det sviktet totalt på området finansiering. Skal yrkesopplæring foregå i skole, må skolenes utstyrsnivå oppgraderes deretter. Og lærerne må få nødvendig etterutdanning. Det skjedde ikke. Det fikk stor, negativ betydning. Spørsmålet som etter hvert tvinger seg fram er hvor lenge vi kan leve med en situasjon der vi har en hovedmodell som stadig færre følger og der elever og lærlinger får totalt forskjellig opplæring før de skal opp til den samme fagprøven. Siste utvikling: Se side 41. REDAKSJONEN: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ ABONNEMENT OG ANNONSER Hilde Aalborg Telefon: UTGIVER Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: LAYOUT OG PRODUKSJON Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag: ISSN

4 4 YRKE SEPTEMBER 2015 FAGOPPLÆRING I KOMMUNAL REGI TRONDHEIM TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD - Vi fungerer som et tverrfaglig opplæringskontor, sier seksjonsleder Tone Solberg. Hun er leder for 12 ansatte i Opplæringsseksjonen i Personaltjenestene, Trondheim kommune. - I dag har vi 367 løpende lærekontrakter, forteller Solberg. - Vi kan ta inn inntil 200 i året. KS anbefaler kommunene å ha en lærling pr 1000 inn byggere, så vil ligger godt foran det. Vi er Midt-Norges klart største lærebedrift. -Vi har lærlinger i disse fagene: Helsearbeider, BU-arbeider, Aktivitør, Anleggs gartner, Idrettsanlegg, IKTservice, Institusjonskokk, Kjemi/ prosess, Kontor og adm, Mediegrafiker, Renholdsoperatør, Skomaker (!), Veiog anlegg, Byggdrifter. I tilknytning til Helsefag og BU-faget har vi egne kampanjer for å få flere mannlige søkere. Det er for å gjenspeile brukermassen bedre og for arbeidsmiljøets skyld. Helsearbeider er det største lærefaget, dernest BU. Kjemi/prosess er knyttet til renholdsverket her i byen. Skomakerfaget er litt tilfeldig, og er knyttet til driften av Stavne gård. Byggdrifter (vaktmester) er helt nytt, det ble lærefag i fjor, og så hadde vi to jenter som gikk på Byggfag som tente på faget. Det er et særløp med 3 års læretid. De ansatte i seksjonen har ansvaret for en bestemt gruppe lærlinger, ikke bestemte fagområder. Det er Bystyret som i siste instans er sjefen vår. De lager en plan hvert 3. år og bestemmer bl a hvor mange læreplasser kommunen skal tilby. Vi har masse søkere. Bare til læreplassene i BU-faget måtte vi gi avslag til over 100. I tillegg til lærefagene driver vi også med veilederopplæring for de som fungerer som veiledere ute på arbeidsplassene. MENN I HELSE Joakim Holmberg er prosjektleder for Menn i helse og er ikke fast ansatt i seksjonen. Han forteller at «Menn i helse» startet i Trondheim for 5 år siden. Tone Solberg - Det er viktig å få menn til å søke helsefag for at de ansatte i større grad skal gjenspeile brukermassens sammensetning. Men det er også sånn at en masse undersøkelser viser at arbeidsmiljøet blir bedre med en jevnere kjønnsfordeling. Nå er mannsandelen 10 %. Så er det et åpenbart problem at helsefagene har lavt lønnsnivå og at det er vanskelig å få full, fast stilling. Men likevel er det altså viktig å få inn menn, og det kan jo hende det også vil bidra til å heve lønnsnivået. I dag har Menn i helse spredt seg til 6 fylker og min tittel er rent formelt Fylkeskoordinator for Menn i helse. Jeg er i et vikariat, han som hadde jobben tidligere, er nå i en nyopprettet stilling som nasjonal koordinator. Vi rekrutterer fra NAV. Vi inviterer alle potensielle deltakere til allmøte. Da kan det møte opptil 100 personer. Der blir det gitt informasjon om opplegget, som kort fortalt er et komprimert opplærings løp der du får fagbrev på 2 år. Men det er krevende for deltakerne. Alle som vil gå videre, blir så innkalt til intervju. Der skal de skrive og tegne og fortelle om seg selv. Ut fra dette velger vi ut 30 som vi intervjuer litt mer i dybden og ender opp med 20 som blir tatt opp til opplegget. De som blir med er garantert læreplasser i institusjoner som er med i prosjektet og frafallet blant disse 20 er nesten null. Nasjonalt - Jeg er en av 3 nasjonale koordinatorer for Menn i helse, sier Frode Rønsberg. - Opplegget skal både få folk i arbeid, og gi landet sårt tiltrengt påfyll av Helsefagarbeidere.

5 YRKE SEPTEMBER Øverst f.v.: Joakim Holmberg, Rolf Krogstad Under: Frode Rønsberg Menn i Helse starta i Trondheim i 2010 og til nå har 42 tatt fagbrev gjennom ordningen. Opplegget tar totalt 2,5 år å gjennomføre og ble en komplett utdanningsvei for 2 år siden. Nå har vi 5 fulle klasser på gang med 101 deltakere. Dette er i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold, Hedmark og Buskerud. 6 fylker i ferd med å slutte seg til ordningen. De som er under utdanning kalles Helserekrutter % er inn vandrere. Den typiske rekrutten er mann i 40 åra med bakgrunn fra et praktisk yrke. De skiller seg fra mann folk som tar tradisjonell helsefag utdanning ved at helserekruttene oftest forblir i yrket, mens de som velger den tradisjonelle veien ofte blir administratorer. Mann i helse Rolf Krogstad var bilselger og drev med bilutleie. - Det var en bransje der det var krav om full gass hele dagen, man måtte være topp motivert hver dag. Men så ble jeg syk og ble sengeliggende i 2 år. Da jeg ble frisk, følte jeg meg ikke klar til å gå tilbake til den gamle jobben og tok kontakt med NAV. NAV fortalte meg om prosjektet Menn i helse og anbefalte meg å søke. Det gjorde jeg og jeg kom med. Det var fint med en prøveperiode, men jeg følte raskt at dette var det riktige for meg. Jeg ble ferdig med fagprøven 17. august og er nå i full jobb i et vikariat her på Østmarka Psykiatriske Sykehus i Trondheim. Jeg er ansatt i en helsefagarbeiderstilling på Sikkerhets Psykiatrisk Avdeling. Det er en lukket avdeling med 9 senge plasser. Pasientenes historier er relatert til rus og psykose. Mine arbeidsoppgaver er knyttet til miljøterapi og kognitiv adferdsterapi. Det er krevende arbeid der jeg på mange måter fungerer for som støttekontakt for pasientene. De kan ikke skrive ut seg selv eller forlate avdelingen. Jeg var første lærling på avdelingen og er nå ansatt. Jeg nølte ikke med å søke jobb her, jeg visste hva jeg gikk til og jeg trives veldig godt med arbeidet. Jeg er også svært godt fornøyd med den opplæringen jeg har fått gjennom Menn i helse og kommer til å fortsette som helsefagarbeider, men kan godt tenke meg å ta videreutdanning for å spesialisere meg etter hvert, forteller Rolf Krogstad. Gruppebilde fra personalmøte.

6 6 YRKE SEPTEMBER 2015 BYGGDRIFTERNE Jan Strand jobber i Personaltjenesten i Trondheim kommune og fikk i år den sjeldne opplevelsen å få ansvaret for to lærlinger i et helt nytt fag: Byggdrifterfaget. - Byggdrifter ble et lærefag i 2014, så dette er helt nytt, forteller Strand. - Vi hadde to jenter med litt variert bakgrunn som gikk på Byggfag, men var usikre på veien videre. Vi ga dem informasjon om dette nye faget og de tente med en gang. Byggdrifter er et særløp med ett år på skole og 3 år i lære. Faget tilsvarer i stor grad det de fleste forbinder med vaktmester, men alle bitene dette yrket kan bestå av, er nå organisert i et helhetlig og kvalitetssikret opplæringsløp. «Vil bli.no» sier dette om byggdrifter: En byggdrifter drifter og vedlikeholder bygg for oppvekst, omsorg, næring og boliger, for eksempel barnehager, skoler, sykehjem, sykehus, kontor- og industribygninger og boligbygg. Byggdrifterfaget bygger på og videreutvikler vaktmesteryrket. Sentrale arbeidsområder er å foreta daglig ettersyn av bygg og uteanlegg og utføre enkle reparasjoner og vedlikehold. Drifte lys-, ventilasjons-, varme- og kjøleanlegg og vann- og avløpsinstalla sjoner. Betjene avfallssystemer, alarm systemer og anlegg for brannvarsling og nødstrøms forsyning. Bruke programmer for forvaltning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SDprogrammer). Gi primærhjelp ved heisstans. Drifte basseng- og fonteneanlegg og foreta legionellakontroll. Gi råd om valg av tekniske installasjoner og anlegg En byggdrifter må kunne arbeide planmessig og effektivt. Byggdrifteren skal være en ressurs for eiere og brukere av bygninger og skal kunne rekvi rere ekstern kompe tanse ved behov. Gode ferdig heter innen service og kommunika sjon er derfor sentrale egenskaper. Jan Strand Lærlingene På Sjøveien Gamle Yrkesskole utenfor Trondheim treffer vi de to jentene, Helen og Siw, som kanskje er de første lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet. - Jeg var utplassert som hjelpevaktmester på et sykehjem da jeg ble fortalt om denne utdanningen, forteller

7 YRKE SEPTEMBER Siw og Helen på Sjøveien Gamle Yrkesskole utenfor Trondheim, er kanskje de første lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet Siw. - Jeg har Vg1 BA og Vg2 Byggteknikk, men var likevel usikker på om det var veien å gå, men da jeg hørte om dette tilbudet, slo jeg til med en gang. Helen forteller at hun har både Vg1 Helse og Sosialfag, pluss Vg1 BA og Vg2 BT, samt et halvt års læretid som murer. - Men da Siw fortalte om hva hun skulle begynne på, ble jeg med. De to er venninner på fritida og synes det er gøy å ta samme utdanning, men de kommer ikke til å jobbe sammen, i alle fall ikke i læretida. De to mener dette er et veldig allsidig yrke, der ingen dag på jobben er lik den neste. - Det er masse helt forskjellige arbeidsoppgaver. Det kan være sånt som ventilasjon og varme, som krever både kjennskap til forskrifter og teknikk, men det kan også være å redde folk ut av heiser som står fast, eller å måke snø av fortauet om vinteren. Den utdanningen vi har fått fra de to årene på byggfag, er ikke bortkastet på noen måte i dette yrket. - Mange forventer mye av en vaktmester, men det er kanskje ikke så mange som vet at økonomi er en vesentlig del av jobben. Akkurat nå er vi i praksis på hver vår ungdomsskole, men vi skal til gamlehjem, kulturbygg, boliger, barnehager, brannstasjon og bibliotek. De to er helt sikre på at de kommer til å jobbe som vaktmestre noen år etter utdanningen, men de har ikke noen klar oppfatning av akkurat hvor de kommer til å søke jobb. - Det er mange som stusser litt når de ringer etter vaktmesteren, og så er det en ung jente som kommer. De føler seg nok ikke helt sikre på at vi virkelig kan gjøre den jobben, men det skal gå bra.

8 8 YRKE SEPTEMBER 2015 Tord Bentzen skal mest sannsynlig bli båtbygger. HEFFI FOR HELSEFAG - Heffi står for Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere og startet som prosjekt for år siden. Da kalte vi det Omsorgsarbeiderprosjektet, forteller Jorunn Aasan. - Det er i hovedsak to momenter som er drivkraften i Heffi. For det første har Norge et desperat behov for flere Helsefagarbeidere. For det andre var vi i ferd med å få en stor gruppe innvandrer kvinner som ikke var i arbeids livet og ikke kunne norsk. Mange i denne siste gruppa hadde egent lig lyst til å lære seg norsk, lære seg et fag og komme ut i jobb. Dermed utviklet vi dette 4-årige tilbudet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Deltakerne er 2 dager i uka på skolen i 4 år, 3 dager i uka er de i bedrift. Det første året er de i praksis de dagene de er i bedrift, de 3 siste årene har de lærlingestatus. Jorunn Aasan Vi rekrutterer til denne utdanningen gjennom Norsk for innvandrere i Voksen opplæringa i Trondheim. Vi har også laget en brosjyre om saken Vi har inntak hvert annet år. Først har vi et åpent info-møte, der det pleier å komme interesserte. Dag to går vi nærmere inn på plikter og økonomi. Dag 3 er det vanligvis ca 20 igjen. Da går vi gjennom norsk-kunnskaper, for de må være gode i norsk. Vi forsikrer oss om at dette er avklart med ekte fellen. Så avsluttes det hele med et intervju dag 4, før de aktuelle blir tatt opp. Dette er vanligvis voksne mennesker som har lite utdanning fra hjemlandet. Derfor er det mye de må lære. Norsk er veldig viktig hele tiden. Fra Kenya Anne er fra Kenya. Hun kunne vært en helt vanlig elev på Byåsen vgs, skiller seg ikke ut verken i alder eller stil, men hun er godt i gang med Helsefagarbeider utdanning gjennom Heffi, sammen med 15 andre elever i klassen, menn og kvinner i alle aldre. - Jeg vil utdanne meg som Helsefagarbeider fordi jeg vil jobbe med mennesker. Denne jobben gir veldig mye, den er veldig trivelig. Jeg synes også at selve opplegget på Heffi er fint. Vi kommer ut på mange forskjellige arbeidsplasser og får god bakgrunn for å søke en jobb vi vil like. Jeg gikk på Helsenorsk for innvandrere da jeg fikk høre om opplegget og tenkte med en gang at dette er noe for meg. Så fikk jeg 3 mnd prøvetid i Helsevesenet. Jeg vil fortsette som Helsefagarbeider i noen år og det er hjemmetjenesten som er min favorittjobb. Da er folk hjemme hos seg selv og ikke så tydelig i pasientrollen. Og det er veldig variert hva de trenger hjelp til, noen må dusjes og stelles, noen trenger bare hjelp til innkjøp eller å stelle håret. I klassen har jeg fått mange gode venner. Vi har både faget og innvandrerbakgrunnen felles.

9 YRKE SEPTEMBER NESTEN FAGARBEIDER Marit Lovise Jacobsson er bare 6 uker fra fagprøven da vi treffer henne på sykehjemmet Trondhjem Hospital. Lokalene er fylt av musikk og munter allsang, for her er det underholdning for brukerne hver dag. Men vi finner et rolig bord i den koselige kantina i kjelleretasjen. - Jeg tror vel fagprøven skal gå bra, det vil jo være ting jeg har gjort i mange år nå. En oppgave kan f eks være morgenstell. Det er jo egentlig ikke så mye som kan gjøres galt, og skulle det oppstå noen problemer, så kan man jo bare forklare hva man hadde planlagt å gjøre og hvorfor det ikke gikk slik det skulle. Jeg vil fortsette som helsefagarbeider noen år, men jeg skal spesialisere meg på fagskole 2 år på deltid ved siden av, så jeg vil nøye meg med en 50 % stilling. På god vei til å bli helsefagarbeider: Anne fra Kenya Dette med å skifte mellom skole og jobb hele tiden er veldig bra. Dagene på skolen kan vi bruke til å reflektere over det vi har opplevd på jobb og kanskje få hjelp til å løse noen problemer. Dagene på jobb kan vi forsøke å praktisere det vi har lært på skolen. Jeg tror dette er en ideell opplæringsform. Lærerne her er også veldig gode. De er flinke til å lytte, flinke til å tilpasse opplæringen, avslutter Anne. Liker jobben godt - Jeg stortrives her på Hospitalet. Jeg jobber på avdeling for nevrologiske lidelser. Jeg liker både jobben, kollegene og brukerne. Her er jo mange forferdelige skjebner, men det er fint å se hvordan de tar det. Man kan lære mye av det. Brukerne er fra 70 år og oppover. Man blir godt kjent med dem, og det er jo noe av det fine med jobben. Jeg har jobbet på sykehjem eller med sykepleie siden jeg var 16, så dette liker jeg. Jobben er ikke tung, man har mange hjelpemidler, men av og til må man ta i et tak. Vi får mye opplæring i HMS for ikke å ødelegge ryggen f eks. Det er 12 lærlinger her på Hospitalet til enhver tid. Jeg har hatt samme veileder hele tida og det har fungert veldig bra. Så er jo Jorunn fra Personal tjenesten innom rett som det er for å sjekke at alt går etter planen. Marit Lovise Jacobsson Én gang i måneden har lærlingene en felles «refleksjonstime». Det er fint. Da samtaler vi om opplevelser og erfaringer vi trenger litt tilbakemeldinger på. Dette er et travelt yrke. Noen dager går alt i et eneste jag, men så, av og til, opplever du øyeblikk som gjør at du skjønner hvorfor du er her.

10 10 YRKE SEPTEMBER 2015 KINDEREGG PÅ LIER - Dette er jo som et Kinderegg, du får fagbrev og studiekompetanse sammen med masse arbeidslivserfaring i tillegg! Slik oppsummerer avdelingsleder Nina Forsberg de 2 nye 4-årige tilbudene ved Lier videregående skole. TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Yrke får treffe 2 elever fra det 4-årige tilbudet «Helsefagarbeider med studiekompetanse» og 2 fra det tilsvarende på «Salg, Service og Sikkerhet». Begge tilbudene leder til fagbrev og studiekompetanse. Elevene har «dobbelstatus» og er både elever og lærlinger (arbeidstakere) og får lønn allerede fra 1. opplæringsår. Tilbudene gir elevene muligheter for å tenke utdanning og karriere ut over å skulle fullføre videregående opplæring. Venera Gashi og Kristina Furuseth går på 4-årig Helsefagarbeider. Selv om lærlingene i første omgang skal bli helsefagarbeidere tenker de på denne utdanningen som en karrierevei inn i helsesektoren. De tenker seg å ende opp som sykepleiere på sikt, men mener denne skoleveien gir et mye bedre grunnlag for en sykepleierutdanning enn 3-årig studiespesialisering. - Når vi er ferdige her, og har fagbrev og studiekompetanse, har vi også praktisert i yrket i 4 år. Mens de som starter på sykepleien rett fra studiespesialiserende har null erfaringer. Venera er nå i praksis på Frogner sykehjem. Siden hun går i første klasse, har hun praksis to dager i uka. - Arbeidsoppgavene er stell, mating og aktivisering. Pasientene er stort sett gamle, men det er også noen som er demente eller har sterk diabetes. Det er veldig fint å veksle mellom skole og praksis, for da kan du hele tiden teste ut det du har lært og stille spørsmål på skolen om noe du opplever i praksisen. Venera skal gå direkte til sykepleierhøyskolen etter de 4 årene på videregående. Kristina er i praksis på Nøstetangen boog omsorgssenter. Hun har også mest med eldre fra 75 og oppover å gjøre. - Disse er demente, diabetikere, noen har lammelser, andre har ryggskader eller amputasjoner. Jeg jobber med stell og mat og så litt underholdning av og til. Da vi tar opp det litt problematiske at begge går på Helsefagarbeiderutdanning, men ingen av dem har tenkt å praktisere i yrket livet ut, sier kontaktlærer Torunn Lund, at det å tilby disse ungdommene en fremtidig jobb, er kommunenes ansvar. - Så lenge kommunene ikke kan tilby faste og hele stillinger, vil ikke ungdom ha disse jobbene. Lønna er lav i utgangs punktet, og med bare deltid, blir det helt umulig. Avdelingsleder Nina Forsberg tilføyer at det er bra at de to unge har tenkt å bli innen sektoren. - Vi trenger den kompetansen disse ungdommene får. Forsberg mener dessuten at også vei leder i bedriftene får økt sin kompe tanse gjennom å jobbe med elevene. Elevene spør om masse som man som veileder kanskje ikke har 100 % klart for seg. Da må man sette seg inn i stoffet for å kunne gi et godt svar. Veilederne er spesialhjelpepleiere med lang erfaring. LIER PÅ LIER VGS: Venera Gashi og Kristina Furuseth, på 4-årig Helsefagarbeider, sammen med avdelingsleder Nina Forsberg. Da vi spør hvorfor de to jentene søkte på det 4-årige opplegget, svarer Kristina at hun alltid har hatt klart for seg at hun ville ha et yrke der hun kunne jobbe med mennesker. Hun hadde vurdert både politi, frisør og brannmann! - Men da jeg fikk høre om dette tilbudet, måtte jeg bare søke! Her kommer jeg til å få en allsidig praksis som vil være svært relevant for sykepleiestudiene. Jeg skal rullere mellom sykehjem, hjemmesykepleie, psykisk utviklingshemmede og barn. Venera innrømmer at hun synes det blir utfordrende å skulle jobbe med psykisk

11 utviklingshemmede, fordi kommunikasjonen blir vanskeligere. Hun hadde hatt ansvar for en hovedpasient der kommunikasjonen hadde måttet utvikle seg veldig forsiktig. Kristina på sin side synes barn var vanskelige, av nettopp samme årsak, kommunikasjon. Hun hadde i en periode hatt ansvar for ett barn som ikke ville snakke, og ett med Downs. Det hadde vært svært krevende. Før vi forlater dette opplæringstilbudet understreker faglærer at det er en stor fordel for eventuelt videre arbeid at institusjonene blir kjent med jentene, vet at de møter opp, hvilke situasjoner de kan takle osv. Salg, kontor og administrasjon Mens Kristina og Venera gikk på 4-årig utdanning mot samme fagbrev, går Adrian Thomassen og Ingrid Larsen begge på 4-årig utdanning innen salg, service og sikkerhet, men mot hvert sitt fagbrev. Adrian retter seg inn mot Salgsfaget, Ingrid mot Kontor- og administrasjonsfaget. - Det viktigste for meg er studiekompetansen, sier Adrian. Jeg retter meg inn mot et yrke innen økonomi eller service. Men med dette skoletilbudet får jeg sjansen til å se mange sider av en bedrift innenfra. Veilederen min har ansvar for økonomi og administrasjon for Meny-butikken der jeg jobber. Han viser meg hvordan alt fungerer, hvordan vi, som en privat enhet, jobber med logistikk, økonomi, kundebehandling, HR, HMS, renhold og alt annet. Ingrid har sin praksis i resepsjonen på rådhuset i Lier kommune. Hun forteller at hun fikk vite om tilbudet gjennom veileder på ungdomsskolen, som var veldig flink til å informere. - Gjennom praksisen på rådhuset har jeg ikke bare lært mye rent faglig om kontor- og administrasjonsfaget, men også om kommunen, om

12 12 YRKE SEPTEMBER 2015 kommunikasjon og om å behandle mennesker. Folk kommer for å spørre om mye rart og jeg lærer av å forsøke å finne svarene. Kommuneadministrasjon er mye mer enn jeg visste. Ide fra YRKE - Ideen til dette 4-årige tilbudet fikk vi faktisk fra en artikkel i YRKE, forteller Tone Lundbye, avdelingsleder for Service og samferdsel. - Artikkelen handlet om et liknende tilbud på Fredrik II vgs. i Fredrikstad. Det førte til at vi tok kontakt og fikk masse hjelp derfra, særlig fra avd. leder Veslemøy Gjelnes, i arbeidet med å planlegge dette tilbudet. Lundbye og Forsberg forteller videre at representanter for de to skolene også var på gjensidige besøk. - Skolen må utvikle tilbud som er attrak tive for ungdommene slik at flere blir interessert i yrkesfaglig utdanning. Tilbudene må også være attraktive for ungdom som av ulike årsaker heller velger studieforberedende tilbud til tross for at de på sikt ønsker å ta profesjonsutdanninger som ofte ligger nært opp til fagarbeiderkompetanse, for eksempel sykepleie. Dette er også med på å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Vi trengte et større mangfold av elever inn, særlig på Helsefagarbeider, fortsetter Forsberg. Yrkesfagene gir muligheter både for elever som har svært gode forutsetning er og elever som er mer praktisk orientert. De som nå søker disse to tilbudene er interesserte og engasjerte, noe som også er inspirerende for lærerne. Disse elevene er topp motiverte. De har for det første søkt dette som sitt førstevalg, og siden det er oversøkning, også konkurrert om plassene. Alle er blitt intervjuet og bedriftene har fått velge hvem de vil ha i praksis. Søkningen er stor nok til at vi kunne hatt 2 3 parallelle klasser, men vi er avhengig av praksis-/læreplasser i arbeidslivet. Det å finne nok praksisplasser/læreplasser er krevende og vi kommer til å fortsette med en klasse på hvert trinn. Rektor Anne Johanne Guldvik Lærere: f.v.: Torunn Lund, Tone Lundbye, Nina Forsberg Å gi disse tilbudene krever mye mer av skolen og oss ansatte på alle måter, til gjengjeld lærer vi også mye. Vi er f. eks. mye mer tilstede med elevene ute på praksisplassene nå enn vi var tidligere. Den gangen snakket vi ofte bare med veilederne. Elevene lærer også mye mer gjennom dette opplegget, de får konkrete erfaringer fra første dag i praksis (lære) og tar med seg høyst relevante problemstillinger inn i programfagene på skolen. Dette øker yrkesrelevansen i opplæring. Veilederne sier at de merker at dette skjer og vi opplever at elevene får en veldig bratt læringskurve. Elevene er nå svært unge, bare 16 år, når de kommer ut i helt autentiske praksisopplevelser. De skal f eks vaske og stelle gamle mennesker. Skifte bleier Arbeids plassene var i utgangs punktet litt skeptiske til dette, men det har gått veldig bra. Det skyldes nok at disse elevene er topp motiverte og har interesse for det utdanningsvalget de har gjort. De visste hva de gikk til og det var dette de ønsket.

13 YRKE SEPTEMBER Adrian Thomassen, Tone Lundbye og Ingrid Larsen Elevene har også taushetsplikt og har skrevet under på taushetserklæring. Denne er nok ikke juridisk bindende så lenge elevene ikke er myndige, men elevene tar det svært seriøst. Kontaktlæreren og de to avdelingslederne kan også fortelle at det har vært minimalt med frafall. En elev har sluttet fordi selve opplegget var for tøft. Elevene som følger det 4-årige løpet har flere timer og færre feriedager enn de som følger 2+2. Kontaktlærer Torunn skal følge den samme klassen i 4 år. Hun har nå fullført det første året sammen med elevene, men skal følge dem i alle 4 årene. - Dette opplegget fører til at jeg blir mye bedre kjent med elevene og kommer langt tettere inn på selve læringsproses sen. Det gjør det lettere å legge opp opplæringen slik at det blir god sammen heng mellom teori og praksis, noe som også er inspirerende for meg som lærer. Erasmus+ Både elever, lærere og avdelingsledere er opptatt av å fortelle litt om internasjonale aspekter ved opplæringen, særlig gjennom Erasmus+. Finansiert av EU-midler kan elever og lærlinger ta deler av utdanningen i utlandet. Lier videregående skole har søkt og fått støtte for to år til et arbeidsutvekslingsprogram for elevene på dobbeltkompetanseløpene. Skolen har valgt et samarbeid med ADC College i London, England. Elevene skal til London i høst og dette har de jobbet mot nesten et helt år, bl.a. gjennom såkalte FYR prosjekter: «Fellesfag, Yrke og Relevans». Elevene vil få tildelt praksisplass innenfor sine valgte fagretninger. Arbeidsplassen er ansvarlig for opplæring i bedrift, og stiller med en veileder som vil følge de gjennom de to ukene med arbeidstrening. Elevene blir innlosjert i private hjem. Kontaktlærer og ADC-college følger også opp med møter og besøk til bedrift ene under oppholdet. - Gjennom dette håper (og tror) vi at vi vil oppnå en styrking av elevenes språklige ferdigheter, men også økt kunnskap, respekt og toleranse, samt bedre forståelse av ulike kulturer og samfunn, forklarer avdelingslederne. Gjennom å bli kjent med andre kulturer, kan man igjen få en bevisstgjøring om sin egen kultur, samt egne verdier og holdninger, utvidelse av horisonter og perspektiver, og rett og slett personlig vekst og allmenndannelse. Sluttkommentar fra rektor - Det først året med de nye og fremtidsrettede utdanningstilbudene har gitt skolen masse erfaring, sier rektor Anne Johanne Guldvik. - Systematisk og forpliktende samarbeid med både offentlige og private virksomheter har tilført skolen ny kompetanse. For lærerne betyr dette at de er i en form for «hospitering» ukentlig, der de er til stede ute hos samarbeidspartnerne våre og utveksler erfaringer og kompetanse hele tiden. Dette er gull verdt for skolen, men også for arbeidslivet som får en nye innsikt i hvordan skolen organi serer opplæringen innenfor yrkesfagene. Vi ser at interessen ute i arbeidslivet for disse tilbudene er økende, forteller Guldvik videre. - Det er mye lettere å skaffe samarbeidspartnere slik at elevene i disse tilbudene får læreplasser nå enn da vi startet opp tilbudene. Selv om noen kritiske røster har hevdet at disse tilbudene «stjeler» læreplasser som læreplassøkere som følger normalordningen med 2 +2 skulle ha hatt, ser vi at vi også har fått samarbeidspartnere som tidligere ikke har vært interessert i å tegne lære kontrakter, på banen. Vi vet også at virksomheter som ellers har vært restriktive til å ta inn lærlinger, nå heller tar en til, men da fra disse utdanningsløpene. Gjennom de nye utdanningstilbudene er skolen med på i bidra i arbeidet med å oppfylle Samfunnskontrakten for flere flere læreplasser. Som rektor er jeg stolt av at skolen kan ta samfunns ansvar. Jeg tror at disse tilbudene «svarer» på noen av utfordringene som det ble pekt på i St.meld. 20 ( ) På rett vei. Å utvikle utdanningstilbud som er fleksible, som er fremtidsrettet og som legger til rette for forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig om vi skal lykkes i arbeidet med å skaffe den kompetansen samfunnet trenger framover, avslutter rektor Anne Johanne Guldvik.

14 14 YRKE SEPTEMBER 2015 LIER VIDEREGÅENDE SKOLE VIL GJENREISE STATUS FOR YRKESFAGENE Lier videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt plassert i Lier kommune rett øst for Drammen i Buskerud. Skolen startet opp i 1998 etter en fusjon mellom to tidligere videregående skoler. Skolen arbeidet målrettet med å gjenreise statusen for yrkesfagene, bl.a. gjennom å utvikle tilbud som oppfattes som attraktive for dagens ungdom og som er i overensstemmelse med framtidens kompetansebehov i arbeidslivet. Lier vgs har ca. 70 lærere og 480 elever fordelt på 4 utdanningsprogram (DH, Elektro, SS og HO) med tilbud både på Vg1 og Vg2. Skolen tilbyr også Vg3/ Vg4 Påbygging til generelle studiekompetanse i tillegg til å være et ressurssenter for elever med autisme diagnoser. I nært samarbeid med arbeidslivet har skolen utviklet nye utdanningstilbud med yrkes- og studie kompetanse over 4 år, såkalte dobbeltkompetanseløp. Normalt tar det 5 år å oppnå både fagbrev og studiekompetanse. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede fra starten i Vg1 gir dobbelkompetanseløpene status som både elev og lærling fra 1. dag. For å «utkvittere» læretid, arbeider lærlingene både i skoleferie og helger. Tilbudene, som er svært krevende, har vært tilgjengelige som søkbare tilbud ved skolen fra skoleåret Fra høsten tilbys 4- årige løp innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel (fagbrev og studiekompetanse) innen 5 fag, nemlig Helsearbeiderfaget (med mulighet for å velge Portørfaget), Kontor og administrasjonsfaget, Salgsfaget, Sikker hetsfaget og Logistikkoperatørfaget. Tilbudene gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeids liv. Fra høsten 2015 har skolen til sammen 60 elever med løpende lærekontrakter på hhv Vg1 og Vg2. Tilbudene er søkbare som egne tilbud og er svært populære. Inntaket til tilbudene skjer på bakgrunn av karakterer og ikke minst, interesse og motivasjon for det aktuelle lærefaget og yrke. Alle elever må gjennom flere runder med intervjuer og samtaler og møter bedriftene til speed-intervjuer før de blir prioritert til plass. Inntaket skjer gjennom det ordinære inntaket til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. I år var det 2,6 søker pr plass til dobbeltkompetanseløpet i helse- og oppvekstfag. Dette dobbeltkompetanseløpet er det mest populære tilbudet blant søkerne til videregående opplæring, Vg1 i Buskerud. Derfor har skolen økt antall plasser på tilbudet til 17 plasser i stedet for 15 som er det normale. Skolen er med i nasjonal satsing rettet mot å øke samarbeidet mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv og mottar støtte over Statsbudsjettet til dette. Innenfor arbeidet med å styrke sam arbeidet med lokalt arbeidsliv, har skolen stor suksess med frokostseminarer der samarbeidspartnere møtes til erfaringsdeling og nettverksbygging. I samarbeid med opplæringskontorer og fagopplæringsavdelingen hos skoleeier arrangerer også skolen kurs og samlinger for veiledere ute i offentlige og private samarbeidsvirksomheter. Dette bidrar også til å styrke og utvikle det tette samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet. MEDLEMSBEDRIFTENE Askim ASVO FASVO, Fredrikstad Hobøl ASVO Hvaler arbeidssenter Halden Arbeid og Vekst Innovi, Indre Østfold KIAS, Moss Personalpartner, Moss Rause, Rakkestad Sarpsborg ASVO Viuno, Fredrikstad -Jeg møter ungdommer som engstelige og usikre. Men så skjer det noe med dem. De får en mestringsopplevelse, de får positive tilbakemeldinger og de vokser til å bli stolte yrkesutøvere. De gjør rett og slett et kvantesprang. Det er derfor jeg sier at jeg har verdens beste jobb, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvta. PIONER I dag har opplæringskontoret rundt 150 opplæringskontrakter, og lærekandidat ene kan velge mellom en rekke yrkes retninger. Opplæringskontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKvta) har ikke bare vokst i antall opplærings kontrakter, men også i antall ansatte. I dag er de snart seks på kontoret, alle med spesial pedagogikk som tilleggsutdanning. Daglig leder Heidi Solbakken, sykepleier med lang erfaring fra skoleverket, har vært med helt siden oppstarten i 2011.

15 YRKE SEPTEMBER ARBEID I ØSTFOLD ØSTFOLD TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN Et definert behov -Det hele startet med at en gruppe elever i videregående skole med behov for spesialundervisning trengte utplassering i bedrift. De hadde blitt organisert i små grupper på skolene og hadde behov for en ny opplæringsarena, i tillegg til selve skolen. Man så da at VTAbedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid) var en mulig sam arbeidspartner, og en samarbeids og økonomiavtale, kalt VTA-avtalen i Østfold, ble så inngått Østfold var det første fylket som etablerte et eget opplæringskontor for elever med behov for tilrettelagt opplæring. Fra en sped start 1. januar 2011, har virksomheten bare vokst. Nå har flere andre fylker kommet etter. i Tre år senere sa politikerne at avtalen ble lite brukt, bare 25 personer hadde fått en kontrakt med en VTA-bedrift, og de etterlyste et økt samarbeid. Dermed ble alle 11 VTAbedriftene i Østfold innkalt til møte, og 1. januar var opplærings kontoret oppe og gikk. Vi hadde da én ansatt og 40 kontrakter, i dag er vi i ferd med å ansette en sjette person. I fjor hadde vi om lag 140 kontrakter, i år har det økt til 150, forteller Solbakken. OKvta ble i fjor definert som en del av spesialundervisningstilbudet i Østfold fylkeskommune, og en slik status gir brukerne en rekke muligheter og rettigheter.

16 16 YRKE SEPTEMBER 2015 Sammensatt problematikk De unge som fanges opp av OKvta er ungdommer som ikke kan får en ordinær lærlingeplass, ungdommer som har hatt spesialundervisning i VG1 og VG2, og ungdommer som har vært gjennom en yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene. I Fylkeskommunen fattes det et vedtak om spesialundervisning for hver enkelt kandidat og alle får en IOP (individuell opplæringsplan). -Vi snakker om ungdom med lære vansker, mange med skjulte handikap. Lærekandidatene våre har behov for forutsigbarhet, struktur, tett oppfølging og må få lov til å ha dårlige perioder, forteller Solbakken. De fleste som kommer til oss har uføre rettigheter og prosent av de som avslutter her, har behov for en fast VTA-plass. For tiden er det venteliste på slike plasser i Østfold, så derfor må våre kandidater gjerne vente en tid. I 2015 er det rundt 1000 unge som søker læreplass i Østfold, av dem er det kun 60 som faller inn under OKvta. Det er dermed sagt en liten gruppe det er snakk om. OKVTA HAR VOKST siden starten i Snart er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar, Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var ikke tilstede da bildet ble tatt. Joakim Reinertsen Som å komme hjem -Hvordan finner dere ut hvem som har behov for tilrettelagt opplæring? -Vi har informert alle videregående skoler i Østfold at vi ønsker å vite så tidlig som mulig hvem som har behov for en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og råd givertjenesten i skolen som avdekker elever som skal til oss. Alt dette skjer ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de følger to pluss to modellen som alle andre elever. -Kan kandidatene deres lett bli stigmatisert? -Mange har nok fortsatt en forestilling om at i VTA-bedrifter er det bare mennesker med Downs syndrom, men i virkeligheten jobber det jo folk med ulike yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan møte foreldre som synes at vårt opplegg ikke er det riktige, og vi møter lærere som føler at dette er en nød løsning. Men det er mer unntakene. Veldig ofte når elevene har vært utplassert i en VTAbedrift, føler de seg endelig hørt og forstått, og de får en positiv opplevelse. De beskriver det ofte som å komme hjem, sier Solbakken. -Hva skiller dere fra andre opplæringskontorer? -Vi driver etter det samme regelverket, men i tillegg driver vi med spesialundervisning i bedrifter. Det som skiller oss er at alle lærekandidatene våre har en IOP, og disse kan være veldig forskjellige. Dessuten krever vi at alle våre ansatte har spesialpedagogikk i tillegg til en bachelorutdanningen innen pedagogikk eller helse og sosialfag. Det er dette som skiller oss fra de andre kontorene. Samtidig er kravene til dokumentasjon av opplæringen mye høyere hos oss, derfor er vi også høyere bemannet. Vi er også tettere på lærekandidatene, og er mye ute og veileder, forteller Solbakken og legger til at OKvta er godkjent for 26 ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart. Får et kompetansebevis Joakim Reinertsen er en av 20 lærekandidater som VTA-bedriften FASVO i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er i gang med sitt tredje år for å bli anleggsgartner, etter først å ha vært innom bilmekanikerfaget ved en videregående skole. Førstevalget var landbruksmekanikk ved FASVO, men så ble det anleggsgartneryrket i stedet. -For meg er det mye bedre å være ute i stedet for å sitte på skolebenken, jeg er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes oppfølgingen her er grei, det er et hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe ute som kan bli stående en stund, sier Reinertsen som for tiden er travelt opptatt med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver er gressklipping, nyanlegg og ellers mye vedlikehold. Sammen med han er syv andre i gang med samme utdanning. På spørsmål om hva slags jobb han ønsker seg, sier han at han tar det som kommer. -Joakim har hatt en veldig bra utvikling og nå prøver han seg med én dag i uka på skolen. Han skal ha totalt fire år i lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev for han. Det tror jeg han kommer til å klare, sier veileder Tomas Hofmo ved FASVO. Lærekandidatene ved OKvta får etter endt løp et kompetansebevis og et kompetansebrev i stedet for et fag eller svennebrev. Kompetansebrevet har samme format som et fagbrev, men det er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg får de et kompetansebevis som beskriver det de har vært igjennom, men det gir imidlertid ikke samme kompetanse som et fagbrev.

17 YRKE SEPTEMBER FIRING UP TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Norske Kunsthåndverkere (NK) har mottatt prosjektmidler fra Kunstløftet, Kulturrådet for å sette i gang pilotprosjektet Firing Up våren Prosjektet vil få keramikere på de unges arena, keramikk på de unges agenda ved å ta i bruk glemt utstyr på skolene, tenne gløden for keramikk fra det laveste til det øverste skoletrinn. Keramikere spiller en viktig rolle i prosjektet. Med Firing Up vil keramikere kunne formidle egne erfaringer i en ny sammenheng, på landets mange skoler, på ulike trinn, tenne interessen hos de neste generasjonene og få rik erfaring tilbake. Unge mennesker får fysisk erfare kunnskap med leire, som er ett av verdens eldste materialer. Prosjektet vil formidle til elevene en skaperglede via samtids kunst og kunstnermøter, samt vekke bevissthet på glemte ressurser og gammel kultur. Det vil bli en spennende utfordring å ta i bruk de lenge ubrukte keramikk ovnene på skolene. MÅL 1. Barn og unge får erfare gleden ved å arbeide med leire som et levende materiale. 2. Vekke interessen for keramikk i hverdagen og øke bevisst heten om betydningen av keramikk i kunst- og kultur historisk sammenheng. 3. Fornye og inspirere skolens kunst- og håndverksundervisning. 4. Vise fram hva de unge ved hjelp av kompetent veiledning kan skape selv. 5. Knytte lokale faglige nettverk mellom kunstnere og skole. 6. Bidra til at flere sanser er i bruk i hele skolens undervisning. 7. Rekruttere unge mennesker til kreative yrkesvalg. FAGLÆRER EVA IHLEN ved en utstilling av elevenes keramikkarbeider

18 18 YRKE SEPTEMBER 2015 Elisabeth Sørheim BAKGRUNN Det finnes et høyt antall keramikkovner, utstyr og redskaper rundt om på norske skoler. Mange av ovnene er dessverre ute av ute av drift på grunn av mangl ende kompetanse og prioritering hos personale og ledelse. En har hatt den samme negative utviklingen for keramikkfaget og andre håndverksteknikker i utdanningen i mange vestlige land, også i England. Men i England har Crafts Council (NKs søsterorganisasjon) gjort et vellykket rekrutteringsprosjekt Firing Up, der kunstnere, høgskoler, elever og lærere sammen har fått fyr på keramikkovnene, og en ser en økende entusi asme for keramikk i kunstfagunder visningen. (Se craftscouncil.org.uk/articles/craft-onfilm-firing-up-year-2-evaluation) Vi vet at det dessverre de senere år har funnet sted betydelig reduksjon i antall søkere til formgivningsfaget i videregående skole i Norge. Dette fagområdet skal nå synliggjøres bedre, og rett før jul ble betegnelsen «Utdannings program for kunst, design og arkitektur» vedtatt innført fra høsten Nytt navn kan bety ny giv til studie forberedende estetiske fag i videre gående skole. KNIVER laget av elever Ved å sette i gang Firing Up kan NK yte et viktig bidrag i rekruttering til kunstfagene i Norge. Modell, partnere og forløp Ved å få keramikere inn i skolen, håper man å gi inspirasjon og kunnskap til lærere og elever og entusiastisk undervisning med gode resultater. Man kan oppsøke kunstmuseer, utstillinger og verksteder. Dermed håper man å øke rekruttering til fagutdanningen og øke den allmenne interessen for keramikk og kunsthåndverk. Innenfor keramikkfaget har vi mer enn 300 profesjonelle kunstnere. Noen av dem har mye pedagogisk erfaring. Mange har hatt assistenter i verkstedet og er flinke til å videreformidle kunnskap og entusiasme. Mange skoler er motiverte for å ta i bruk glemt utstyr på keramikkrommet, og de trenger faglig hjelp og inspirasjon for å sette i gang. Kanskje er det allerede kyndige faglærere der, som trenger ny spirit i undervisningen. Om skolen får avtale med en keramiker som gjestelærer over noe tid, vil både lærere, elever og hele skolen få mye igjen for investeringen. Kanskje blir resultatet en utsmykking, eller en kopling for noen til kulturskolen i kommunen med mer fordypning for enkeltelever med særlig interesse. Eller kanskje vil læreren søke videre utdanning innen fagområdet. Læreren som ressurs Entusiastiske faglærere som sitter med erfaring fra egen keramikkunder visning vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Prosjektet fra England har vist at elever som får mer erfaring med material basert undervisning også utvikler positive læringskurver i andre fag. Mange norske elever har ikke tidligere fått erfaring med keramikk fordi skolen har manglet kompetanse, selv om utstyret har vært der fra før. Disse elevene vil nå få en sjanse til å oppleve gleden ved å forme selv og se resultater. Kunsthøgskolene som ressurs Rekruttering til fagområdet keramikk er i kunsthøgskolenes interesse. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Å se den godt utbygde og utstyrte keramikkavdelingen på skolen i Oslo er i seg selv inspirerende og vil kunne motivere både skolefolk og kunstnere. En ønsker også å få med Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og inviterer dem til deltakelse i en oppstartkonferanse. Keramikk kan også sees i kunst- og kultur historisk perspektiv. Dersom kunstmuseum, kunstforening, kulturhistorisk museum med samling eller temporær utstilling kobles inn i prosjektet, vil elever og lærere få økt utbytte av arbeidet. Her kan også «Den kulturelle skolesekken» kobles inn, med aktuelle utstillinger. Skolene kan også ta direkte kontakt med Norske Kunsthåndverkere, Rådhusgaten 20, 0151 Oslo, / Trenger ressurser Fungerende direktør i Norske Kunsthåndverkere (NK), Elisabeth Sørheim, forteller at man trenger nye midler til å videreføre prosjektet etter lanseringen. Deler av midlene vil bli skaffet tilveie av NK selv, ved at dette blir fast budsjett

19 YRKE MAI Tresløydsalen Film/Mediasalen ert over drift av organisasjonen. - Dette prosjektet er veldig viktig for NK, fordi rekrutteringen innen formings fagene er i ferd med å dø ut, noe vi bl a ser på antall masteroppgaver som leveres på Kunshøyskolen i Oslo. Vi kunne valgt å fokusere på et annet formings fag enn keramikk, men ble inspirert av det tilsvarende engelske prosjektet. Og så er keramikk i utgangspunktet et veldig billig fag å starte opp igjen, hvis man først har en oven stående som kan brukes. Jeg tror at det ofte ikke er budsjettet som hindrer skoler i å satse på formings fag, men forståelse og interesse fra skoleledelsens side. Dette med å like å forme leire er noe som ligger dypt i menneskenes gener. Noe vi kanskje har gjort så lenge arten har eksistert. Hvis denne interessen ikke blir fulgt opp gjennom skole og opplæring mister vi noe som er helt essensielt for oss som mennesker. Jeg håper derfor at mange skoler vi følge opp pilotprosjektene og hyre inn keramikere for å få en faglig oppdatering hos læreren og gi inspirasjon til både lærere og elever. LEIRE I TONNEVIS I forrige nr av Yrke intervjuet vi en formingslærer på en grunnskole i Oslo der så godt som all formingsaktivitet var nedlagt av budsjettårsaker. Noen kilometer nord for bygrensa, i formingsavdelingen på den helt nye Bråtevegen Ungdomsskole ved Strømmen treffer vi formingslærer Eva Ihlen. Hennes hverdag er en helt annen. Nytt og fint - Jeg pleier å bestille ett tonn leire ad gangen, forteller hun. - Leire er veldig billig, det er egentlig transporten som koster mest. Ihlen er utdannet formingslærer med bl a keramikk i fagkretsen og her på Bråteveien u-skole er det selvsagt egen keramikksal. Jeg fikk være med da den ble planlagt, forteller hun. - Keramikk salen på den gamle skolen var større, men denne er veldig praktisk. Bl a er gulvet beregnet på hyppig og grundig vasking. Skolen ble tatt i bruk dette skoleåret og her er en flott formings avdeling med keramikksal, tresløydsal, sal for tegning, film og animasjon, og tekstilsal. Dessuten hører kunsthistorie med. Keramikk er en viktig aktivitet, fordi elevene får så direkte kontakt med råmaterialet, de får jobbet med hendene og kjenner skapergleden. Leire er et fantastisk materiale, alle kan mestre det. Dette er også viktig sammen med de andre formingsfagene som en inngangsport til en rekke yrker de kan velge gjennom videregående opplæring. Har de ikke disse fagene i grunnskolen, så vet de ikke hva skaperglede er. Dessverre er det ikke alle skoler som tar seg råd til å ansette rene formingsfaglærere, det kan være vanskelig å sikre full EVA IHLEN i lager for elevarbeider stilling, eller å få det til å gå i hop rent timeplanmessig. Jeg har nå hel stilling på bare forming, da har jeg også valgfagstimer. Jeg har to timer i 8 klasser fast, pluss valgfagene. Jeg har vært lærer i 15 år og stortrives. Selv har jeg barn i Oslo-skolen. De har ikke keramikk. Jeg tror dette skyldes mer holdninger hos skoleledelsen enn egentlige budsjettproblemer.

20 20 YRKE SEPTEMBER 2015 RELEVANS, MENING OG DEMOKRATI Mars 2015 ga Fagbokforlaget ut en flott bok om yrkesopplæring. Boka har 21 kapitler på ca 360 sider. Boka er poengtert og framstår i noen grad som en debattbok. Det er Kari Henriette Hansen, Torlaug Løkensgard Hoel og Grete Haaland som står som forfattere, men hvert kapittel er skrevet av egne forfattere, selv om mange navn går igjen foran flere kapitler. Allerede i innledningen kommer forfatternes Credo: Relevans, mening og demokrati i opplæringen er avgjørende for elevenes motivasjon og for intensiteten og engasjementet i læringsarbeidet. Så vil kanskje mange si: Ja, er ikke dette selvsagt? Men det er det ikke. Eksamensformer er f eks ikke like over hele landet og svært omstridt. Gir det motivasjon til læring, når du kan få eksamensoppgave knyttet til noe annet enn det du har brukt et år på å fordype deg i? Måler du hva elevene egentlig kan da? Eller forsøker du å tvinge fram læring i noe elevene ikke vil gå videre på? Gir det i så fall motivasjon? Som redaktør av YRKE kjenner jeg igjen mange av spørsmålene, temaene og navn fra artikler, reportasjer og debattinnlegg i bladet de seinere åra, og det er en stor glede å se stoffet og meningene belyst enda grundigere i bokform. Blant temaene som belyses i boka er: Yrkesfaglærernes kompetanse og kompetansebehov Hva er relevant yrkesopplæring Interessedifferensiert undervisning Framtidsverksted som metode Tverrfaglig praktisk eksamen i bedrift som vurdering av helhetlig yrkeskompetanse Bruk av læringsdialog Kjønnsdelt yrkesopplæring Yrkesrelevant opplæring og tverrfaglig sam arbeid mellom fellesfag og program fag Lese og skrive for å lære i yrkesfag De 11 første kapitlene i boka er fagfellevurderte, vitenskapelige tekster, de 10 siste er praktiske eksempler fra forsknings- og utviklingsarbeid fra forskjellige klasser, skoler og utdanningsprogram. For oss er det viktig å få til et sam arbeid med lærerne i yrkesfagene, og da er det også spennende å skrive bok sammen med dem, sier professor Grete Haaland ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Sammen med førstelektor Kari Hansen og professor Torlaug Løkensgard Hoel ved NTNU har hun redigert boka Tett på yrkesopplæring. Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig? Samarbeidet om FoU innbefatter dermed ikke bare planlegging og gjennomføring av FOU-arbeid, men også dokumentasjon og publisering, sier Haaland. Dette mener vi er viktig for å nå ut til våre samarbeidspartnere med funn fra forskningen, og for likeverdigheten i samarbeidet. For første gang er dette samlet i en bok. Det er stort behov for konkrete eksempler fra læresituasjoner. Det skjer mye spennende i skolen, og vi har fokus på de gode eksemplene og hva vi får til. De som skriver i boka er lærere som vi har samarbeidet tett med i FoU-arbeid eller de har tatt studier i yrkesfaglærerutdanningen. For oss har det også vært viktig at det er lærernes egne stemmer og ikke at vi omskriver deres erfaringer i våre rapporter og med våre ord og problemstillinger. Vi har gjennom ført flere store aksjonsforskningsprosjekter sammen.» (Hentet fra Kari Aamlis artikkel om boka på HiOAs nettsider) Det har nå i løpet av kort tid kommet to gode og viktige bøker om yrkesopplæring i Norge. Denne siste gir sammen med Anna Hagen/ Torgeir Nyens «Yrkesfagene under press» et svært solid fundament for å mene noe om saksfeltet. «Tett på yrkes opplæring» er pedagogisk/metodisk i sin tilnærming, mens «Yrkesfagene under press» var historisk/ politisk, men så utfyller de hverandre desto mer. Og så kommer jo Espen Lynghaugs «Fagopplæringshåndboka» hvert år. Den passer godt inn med sin mer faktaopplysende innfallsvinkel. Dessverre har de tre bøkene det til felles at lay-out og illustrasjoner er et sørgelig kapittel. I «Tett på yrkesopplæring» er det riktignok noen illustrasjoner i sort hvitt, men de kunne vært fra midten av forrige århundrede. Yrkesfag er så fotogent at det hadde vært den letteste sak av verden å gjøre disse bøkene skikkelig pene. Men det blir som med skomakerens barn.. Petter Opperud

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet.

Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Work shop 4: Karriereveiledning når du ikke passer inn i det ordinære arbeidslivet. Program Filmen «Et glimt i hverdagen i Østfold Asvo» Presentasjon av Okvta Karriereveiledningstilbudet i Okvta Spørsmål/kommentarer

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Alternativt Vg3 i skole

Alternativt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole Halden videregående skole v/kontaktlærer Lasse Sjødahl Eriksen og assisterende rektor Kristin Støten Hva vil vi si noe om Bakgrunn skolens oppdrag, verdier og holdninger Organisering

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Landets første opplæringskontor i vår bransje!

Landets første opplæringskontor i vår bransje! Landets første opplæringskontor i vår bransje! Daglig leder Heidi Ekran, opplæringskontoret for VTA-bedrifter i Østfold E-post: heidi.ekran@okvta.no Opplæringskontoret for VTA-bedrifter er landets første

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013

Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013 Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013 KVALIFISERING AV MINORITETER I AURE KOMMUNE Helsefagarbeider utdanning Eva Alsvik enhetsleder for sykehjemmene i Aure kommune Bakgrunn Planleggingen

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SERVICE OG SAMFERDSEL 16. september 2014 Visjon Drammen vgs åpner muligheter Hjelper deg å komme dit du vil Døråpner mot framtidsdrømmen Hav av muligheter Her er det lov å være

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016. Firing Up. Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere

Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016. Firing Up. Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere Høgskolen i Oslo og Akershus 5.februar 2016 Firing Up Elisabeth Sørheim, Norske Kunsthåndverkere Situasjon i norsk skole Skolenes keramikkovner er blitt færre Lærerne som kan bruke ovnene er blitt færre

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Illustrasjon: Kristoffer Kjølberg

Illustrasjon: Kristoffer Kjølberg FIRING UP - keramikk på de unges arena OPPSTARTKONFERANSE 22. OG 23. APRIL 2015 Norske Kunsthåndverkere initierer til et samarbeid mellom skoler, høgskoler, museer, kulturskoler og Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer