Når overgrepet blir identitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når overgrepet blir identitet"

Transkript

1 Når overgrepet blir identitet Fra 2/14. Når mennesker som har vært utsatt for seksuelt misbruk i barndommen står frem i mediene, er det både en personlig og politisk handling. Men hvordan former denne doble rollen identiteten deres? Så ønsker jeg å både opplyse og gi håp. Opplyse folk om hva som faktisk skjer i samfunnet vårt. Hva små barn går gjennom uten at noen ser eller hører. Hvor ille det faktisk kan være, uten at noen skjønner hva som skjer. Og om hvordan det ble sånn. Hvordan slike ting kan få lov til å foregå uten at noen griper inn. Jeg tror at mange ikke kan tro at slike groteske og organiserte kriminelle handlinger kan skje. Og ihvertfall ikke på tallet! Før internett og moderne kameraer! MEN, det skjedde! Det skjedde med MEG!. Det var grusomt! Det var vondt! Og det var helt for jævlig! Og den historien må ut! Sitatet er hentet fra en blogg. Det finnes etter hvert mange slike blogger, og felles for dem er at pasientene som skriver, har vært innlagt for behandling ved norske traumeavdelinger hvor seksuelle overgrep fra barndommen bearbeides. Traumeterapien for seksuelle overgrep har bakgrunn i to ulike, men parallelle strømninger. Den første er feministiske selvhjelpsgrupper fra 1970-tallet. Her var slagordet at det personlige er politisk, og at en kvinnes lidelse forteller om alle kvinners lidelse. I en tid da incest og andre overgrep mot barn ble både fortiet og bortforklart, vokste det frem feministiske nettverk og selvhjelpsgrupper hvor kvinner bearbeidet seksuelle overgrep ved å fortelle. Disse vitnemålene ble igjen grunnlaget for politiske endringer ved at de ble brakt ut til offentligheten. Den andre strømningen kom fra det profesjonelle terapimiljøet, der en nokså perifer og nærmest glemt diagnose ble plukket frem igjen for å brukes om ofre for seksuelle overgrep i barndommen: multippel personlighetsforstyrrelse. Nye teorier om fortrengning av minner om seksuelt misbruk i barndommen dannet grunnlag for en bevegelse for traumebehandling som fikk et bredt nedslagsfelt. Begge retningene har vært aksjonistiske og oppfordret til at ofre skal stå frem med overgrepshistorien sin og fortelle for å bli sett, hørt og trodd, og dermed bli stolte, hele mennesker igjen. Men kan de offentlige, og samtidig svært personlige, fortellingene også vise seg å bli et tveegget sverd? For hva skjer egentlig når terapi, aktivisme og dypt personlige tragedier veves så tett sammen? Jeg ble interessert i problemstillingen i forbindelse med de stadige kontroversene rundt traumeenheten ved Betania Malvik utenfor Trondheim. Betania Malvik er en del av spesialisthelsetjenesten og behandler voksne som har opplevd gjentatte seksuelle overgrep i barndommen. Institusjonens åtte år lange virksomhet frem til den ble vedtatt nedlagt tidligere i år, har skapt sterke frontlinjer. På den ene siden har forskere og journalister beskyldt institusjonen for uforsvarlig behandling. På den andre siden har «brukere», pasienter og tidligere pasienter ved traumeenheten, stått frem med en felles front, støttet av andre forskere og journalister. 1/12

2 Kan det harde debattnivået forstås som en kamp om identitet? Sadistisk barnetortur i Trøndelag Traumeenheten ved Betania Malvik startet opp i 2006, etter langvarig kamp fra incestofre som mente at de daværende behandlingstilbudene var mangelfulle. I spissen for aksjonen stod organisasjonen Blålys, landsforeningen for seksuelt misbrukte, som ble opprettet for å kjempe for et slikt tilbud i Midt-Norge. Ved Betania Malvik skulle voksne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten, behandles gjennom et intensivt og sammensatt traumeprogram som strakk seg over en periode på ti uker. Små grupper på seks personer i hovedsak kvinner skulle leve sammen på institusjonen under behandlingen og ha tilbud om hjelp døgnet rundt. Dette var i prinsippet en lignende modell som den mer etablerte traumeavdelingen ved Modum Bad kjørte. Svein Magnussen har ved flere anledninger vært kritisk til historiene som har kommet ut fra traumeterapien ved Betania Malvik. Han mener det kan dreie seg om falske minner, altså minner som har oppstått på terapirommet, og som ikke gjenspeiler fakta. Foto: Jan Petter Lynau/VG. Mye av behandlingen foregikk i grupper. Overgrepshistorier ble gjenfortalt og fikk respons fra de andre pasientene. Teknikker som bevegelse for å frigjøre traumatiske symptomer som hadde satt seg i kroppen og psykodrama, hvor man spilte ut scener fra overgrepene, utgjorde også en del av behandlingen. Et slagord for avdelingen var «skreddersøm», altså at tilbudet skulle tilpasses den enkeltes behov. De ansatte ble beskrevet som «hjelpere», ikke behandlere, og pasientene altså som «brukere». Det ble raskt bråk rundt institusjonen, som allerede i 2007 stod i fare fr å miste den videre finansieringen. 18. januar 2007 hadde Adresseavisen et hovedoppslag på forsiden med overskriften «Torturert som barn». Her stod en av pasientene fra traumeavdelingen frem med navn og bilde. Inne i avisen var det en omfattende reportasje hvor seks tidligere pasienter og ansatte ved traumeavdelingen var intervjuet. Opplysningene de kom med, var sjokkerende. 2/12

3 Aud Steinsbekk, som jobbet som psykodramaterapeut ved traumeenheten, uttalte at de ansatte stadig oftere fikk høre «historier om gruppevoldtekter, om sadistisk tortur og om flere overgripere som har stått i ledtog med hverandre. [ ] Minnene om de verste overgrepene ser ut til å være så fortrengte at et sammenhengende behandlingstilbud som Betanias (altså ti uker, journ. anm.) er nødvendig for å få de vondeste overgrepsopplevelsene fram i lyset». Pasienthistoriene i reportasjen bekreftet det terapeutene sa. «Da behandlingen startet, hadde jeg klare bilder av to overgripere. Nå er jeg oppe i 16,» fortalte en anonym pasient. Andre fortalte også om overgrep de hadde fortrengt, men husket under terapien. Historiene som kom frem, var groteske. «Mine overgripere eksperimenterte med meg som om jeg var en bruksgjenstand. De torturerte meg med strøm og vann,» fortalte en av kvinnene. En annen husket å ha blitt «tvunget til seksuelle handlinger med dyr samt å se på mens et annet barn ble voldtatt». «Flere i gruppen forteller at de ble tvunget til å drikke urin, spise avføring og eget oppkast. [ ] Å se på drap av dyr de var glad i, var også en del av torturen. Slik viste krenkerne at de mente alvor med drapstruslene sine. Skrikene fra dyrene husker de ennå, blodsølet og de fæle luktene også,» skrev Adresseavisen. Reportasjen ble fulgt opp av en lederartikkel som støttet behandlingstilbudet dagen etter. Falske minner? Reportasjen ble startskuddet til den første runden med bråk. En drøy uke etter publiserte nemlig nettstedet Forskning.no en artikkel hvor professor Svein Magnussen, ekspert på vitnepsykologi, uttalte at pasienter kunne få falske minner under behandlingen. «En del personer med psykiske problemer leter etter en årsak til problemene i tidligere faser av livet. De spør seg om det har skjedd dem noe som gjør at de har det så ubehagelig. Dersom overgrepstemaet kommer opp, enten fordi personen selv kommer på det, har hørt om det i media eller psykoterapeuten foreslår at et overgrep kan være årsaken og ber vedkommende søke i sin historie, så kan det i en terapisituasjon oppstå falske minner om overgrep,» uttalte han. Ifølge Magnussen var nettopp det at historiene var så groteske, noe som kunne tyde på at de var bygd på falske minner. Han påpekte at slikt tidligere hadde ført til ryktepanikk og klappjakt på overgripere, uten at man hadde funnet belegg for påstandene. [1] Ulike aktører kastet seg inn i debatten. Psykiater Harald Reppesgaard skrev et leserinnlegg i Adresseavisen til støtte for Betania Malvik. Han så ingen grunn til å tvile på historiene: «I snart 40 år som psykiater kan jeg forsikre at disse tause, martrede og mentalt skadde sinn finnes i tusenvis.» [2] Adresseavisen utdelte sin «Hedersrose» til pasienten som hadde stått frem med historien sin på den samme avisens forside. Politikere fra flere partier ga sin støtte til Betania. Det samme gjorde flere andre fagfolk. Pasientene var også høyst til stede i debatten. En tidligere pasient ved Betania skrev i et leserinnlegg at hun hadde gått i årevis i terapi og ikke følt at hun fikk ordentlig hjelp. Minnene hennes hadde ikke vært fortrengt. Hun beskrev opplevelsen fra traumeavdelingen slik: «Det var tøft. Det var skremmende. Det var trygt. Det var latter. Tårer. Oppkast. Vennskap. Omsorg. Omsorg. Og omsorg. Jeg ble hørt. Det ble lyttet». Flere som hadde blitt behandlet andre steder enn ved Betania, stod frem i reportasjer i Adresseavisen og fortalte at de også hadde fortrengt minnene, og først «husket» overgrepene etter å ha gått i terapi. En av dem stod frem med navn og bilde. «Magnussen er livsfarlig,» hevdet hun om den kritiske professoren. Hun hadde selv fått avslag på voldsoffererstatning med begrunnelse om at minnene var falske: «Da jeg for tre år siden mottok avslag på søknaden min om voldsoffererstatning med påstander om at mine overgrepsminner var falske, mistet jeg fotfestet fullstendig. Det var så dramatisk at det var like før jeg gjorde slutt på alt sammen.» [3] 1. mars samme år kunne Adresseavisen rapportere at traumetilbudet i Malvik var sikret finansiering 3/12

4 ut «Uten brukernes kampvilje ville vi ikke jublet. De har vært fenomenalt dyktige til å reise kampen for egne rettigheter,» uttalte ledelsen ved traumeenheten til avisen. [4] Det har stormet rundt traumebehandlingen til Betania Malvik ved en rekke anledninger. Kritikken har i første rekke gått på at de pasienthistoriene som kommer ut, er så ekstreme. De er også svært like tilsvarende historier som har kommet frem i mange land under terapi, og som man ikke har funnet dekning for gjennom forskning. Men kritikken forstummet ikke med det. 13. mars 2007 kom VG på banen med den første av flere kritiske saker om Betania Malvik. Artikkelserien ble innledet med en reportasje som bar tittelen «Pasientene husker sex-tortur og SADISME». Falske minner ble omtalt, blant annet i forbindelse med flere anmeldelser som hadde fulgt i kjølvannet av terapien. Avisen rettet også et skarpt søkelys mot spesialpsykolog Turid Kavli, som tidligere hadde fått kritikk for ledende forhørsmetoder av barn. Avisen trakk frem en frifinnelse i en incestsak hvor Kavlis ekspertuttalelse om overgrep hadde blitt sterkt kritisert av retten. Retten fant at det ikke var hold i påstandene om overgrep, og at anklagene var basert på falske minner. Eksperter advarte mot behandlingen ved traumeenheten, og familiemedlemmer som ikke kjente igjen beskyldningene som var fremkommet i terapi, fikk komme til orde. NRKs «Dagsnytt 18» fulgte opp saken samme dag som det første VG-oppslaget med intervjuer med flere forskere som var kritiske til behandlingen ved Betania Malvik. Dagen etter tok NRK også saken videre med en omfattende radioreportasje i programmet «Sånn er livet». [5] De hadde, i likhet med Adresseavisen, sluppet inn på traumeenheten for å intervjue pasientene. Her kom det frem at enkelte av dem ikke husket noen overgrep før innleggelsen. «Jeg fikk jo sjokk en av de første dagene for jeg skjønte ikke, jeg trodde ikke jeg hadde noe der å gjøre, for jeg husket jo ingenting, trodde jeg,» fortalte en av pasientene på avdelingen. «Det kom jo en masse minner fra barndommen som jeg ikke hadde klart å ta frem før,» fortalte hun videre om det som hadde kommet frem under terapien, som inkluderte minner om en gruppevoldtekt hun skulle ha vært igjennom som barn, og om et voldtektsforsøk på en katt. Så roet det hele seg ned, inntil videre. Året etter ble psykodramaterapeut Aud Steinsbekk tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin mangeårige innsats for incest- og overgrepsutsatte. Initiativet for tildelingen kom fra incestofre. 4/12

5 Mange personligheter i én Dissosiativ identitetsforstyrrelse vil si at en tilpasser seg til en langvarig overgrepssituasjon, blant annet ved å utforme flere identiteter. I en situasjon med frykt er man én person, mens i en annen situasjon er man en annen person. Og så veksler man mellom de ulike personlighetene man utvikler. Eggen veksler mellom tolv ulike personligheter, og mister mye tid, fordi hun ikke er tilstede når de andre personlighetene trer inn. Jeg måtte vekk, og smerten var så sterk at jeg brukte alle kreftene mine på å eliminere kroppen min. Jeg har levd adskilt fra kroppen. Alt gikk med på å fornekte hendelsen. Jeg har brukt alle kreftene på å fremstå som normal. Jeg har skjult det for alle. Pasienthistorien over er hentet fra hjemmesiden til en annen traumeenhet, Modum Bad. Den forteller noe om den teorien som ligger bak både behandlingen ved Betania Malvik og andre norske traumeenheter det har vært langt mindre kritisk fokus på. Men hva i all verden er egentlig fortrengte minner og dissosiasjon? Husker man det ikke hvis noe grufullt har skjedd med en? Det vi i hvert fall kan si, er at de to tingene henger nøye sammen. Da man på 1970-tallet begynte å anerkjenne at seksuelle overgrep mot barn var et problem, var det ikke utviklet gode behandlingsmetoder for overgrepsofre. Markedet var dermed åpent. En bok som utkom i 1973 og som ble filmatisert i 1976, Sybil, skulle komme til å få stor innflytelse på den gryende bevegelsen for overgrepsutsatte. Boken og filmen var basert på et virkelig terapeutisk forhold. Beretningens lege, Cornelia Wilbur, hadde forsøkt å få vitenskapelige tidsskrifter til å trykke historien om terapien. Da det ikke lyktes, henvendte hun seg til en journalist som skrev en mer salgbar versjon for det kommersielle markedet. Fortellingens hovedperson, Sybil, er en vikarlærer som har uforklarlige episoder med fullstendig hukommelsestap. [6] Hun kan plutselig våkne til seg selv et helt annet sted uten å ane hvordan hun har kommet seg dit, eller hva som har skjedd i tiden som har gått, og hun har mareritt. En av disse episodene fører til at hun kommer på sykehus etter å ha skadet seg selv. Der oppdager legen at Sybil oppfører seg merkelig og tilkaller en psykiater, dr. Wilbur. Med det begynner et langvarig terapiforløp. Sybil veksler spontant mellom ulike personligheter med ulike navn. De har forskjellig alder og snakker med hver sin stemme. Det viser seg også at de ulike personlighetene i Sybil har hver sine minner, og ved at dr. Wilbur forhører hver av dem, klarer hun å finne ut det som Sybil selv ikke husker at hun har blitt utsatt for grusomme, seksualiserte overgrep av moren sin. Etter at det fortrengte minnet, som har levd videre i en delpersonlighet, har blitt avdekket, kan Sybil begynne å bli frisk igjen. Sybil populariserte en psykiatrisk teori om personlighetssplitting som på det tidspunktet var noe ytterst perifert. Filmen traff det amerikanske markedet samtidig som offentligheten begynte å fatte interesse for seksuelle overgrep mot barn. Den var ikke den eneste årsaken til teorien om fortrenging av slike minner, men den ga en modell for hvordan et slikt terapiforhold og den psykiske lidelsen multippel personlighetsforstyrrelse (som siden ble omdøpt til dissosiativ identitetsforstyrrelse) kunne arte seg. I perioden mellom 1944 og 1969 var det kun registrert til sammen 14 tilfeller av lidelsen, og 5/12

6 halvparten av disse pasientene hadde gått i terapi hos Sybils lege Cornelia Wilbur. [7] I løpet av tallet begynte lidelsen å bli mer populær, men det var på 1980-tallet den slo igjennom, med tusenvis av nye diagnostiserte tilfeller. Organisasjoner for terapeuter som jobbet med lidelsen, og det bredere feltet dissosiasjon, ble dannet, kurs og konferanser avholdt. Et nytt fagfelt var født. I 1980 ble diagnosen multippel personlighetsforstyrrelse tatt opp i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, den internasjonale diagnosemanualen som utgis av American Psychiatric Association og oftest forkortes til DSM. Dermed hadde den fått et faglig godkjenningsstempel. Det samme skjedde med en annen diagnose som skulle komme til å få stor betydning for behandling av voksne overlevere etter seksuelle overgrep: PTSD, eller posttraumatisk stresslidelse. Den terapeutiske kvinnebølgen og det nye faget dissosiasjon hentet mye fra hverandre. En av de bøkene som skulle komme til å fungere i begge bevegelsene, var The Courage to Heal. A Guide for Women Survivors of Child Sexual Abuse av Ellen Bass og Laura Davis, utgitt i Bass hadde bakgrunn i å lede selvhjelpsgrupper for voksne kvinner som hadde vært seksuelt misbrukt som barn, og som en ettertraktet foredragsholder. Hun skriver i bokens innledning at hun selv er gift med en overlever etter seksuelt misbruk. Davis hadde på sin side selv blitt seksuelt misbruk. De to hadde ingen terapeutisk utdannelse, noe som altså ikke hindret at boken ble en bibel for store deler av den nye terapeutiske bevegelsen. I boken finner vi blant annet en rekke fortellinger fra kvinner som har opplevd seksuelt misbruk som barn, inkludert ritualisert misbruk og seksualisert tortur. Boken innledes med en påstand om at en av tre jenter og en av sju gutter blir seksuelt misbrukt før de fyller 18. Deretter kommer en enda mer kontroversiell påstand: «Om du ikke er i stand til å huske noen spesifikke hendelser som de som er nevnt over, men allikevel har en følelse av å ha blitt utsatt for et overgrep, har du nok det.» Forklaringen til forfatterne er at: «Barn håndterer ofte misbruk ved å glemme at det har skjedd.» Det finnes dog tegn som kan fortolkes, og det er viktig å stole på intuisjonen: «Ofte starter kunnskapen om at du har vært misbrukt med en anelse, en intuisjon. Det er viktig å stole på denne indre stemmen og starte derfra.» Minnene som er «glemt», kan nemlig hentes frem igjen. På jakt etter overgrep I 1992 ga psykiateren Judith Herman ut en bok som skulle komme til å få enorm innflytelse på behandlingen av seksuelt misbrukte. I Trauma and Recovery koblet Herman teorier om multippel personlighetsforstyrrelse, fortrenging av minner og possttraumatisk stress, og hun lanserte diagnosen kompleks PTSD, som siden har blitt en bærebjelke i behandling av ofre for seksuelt misbruk. Blant annet henviser traumeenheten ved Modum bad til denne boken som en del av grunnlaget for deres behandlingsform. Herman hevdet at traumatiske minner lagres annerledes i hjernen enn andre minner. De fortrenges, eller dissosieres. Dette var årsaken til at små barn som hadde vært utsatt for overgrep, ikke husket dem, men kunne gjenskape overgrepene under lek, ofte i en fordekt form. Ifølge Herman er det slik at jo alvorligere og mer langvarige seksuelle overgrep et barn har vært utsatt for, desto mer fortrenger det overgrepene. Barnet begynner å dele opp personligheten i ulike deler, som kan ha hver sine navn, hver sine psykologiske funksjoner og hver sine minner som de andre delpersonlighetene ikke er klar over. Hermans bok har historier som ligner veldig på dem vi kjenner fra Betania Malvik. Hun skriver om barn som blir innviet i hemmelige sexsekter og må delta i misbruk av andre barn, om tortur i mørke kjellere og om drap på kjæledyr. Ifølge Herman vil man ved vanlig PTSD i det første intervjuet kunne få rede på hva som har skapt 6/12

7 den psykiske skaden. Diagnosen har tradisjonelt vært brukt om psykiske skader som har oppstått hos soldater i krig og andre som har vært i livsfare, som flashbacks, mareritt og angst. For å få diagnosen må pasienten ha vært i en ekstrem situasjon, symptombildet er ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må ha en klar, bakenforliggende årsak. I kompleks PTSD er dette vanskeligere å diagnostisere, hevder Herman, ettersom pasienten ofte har fortrengt hele eller deler av overgrepshistorien. Det underliggende problemet vil derfor manifestere seg i symptomer, mens det mangler en helhetlig fortelling om hendelsene bak traumet. Dette ligner på den beskrivelsen Bass og Davis ga i sin teori, hvor man på grunnlag av symptomer leter etter fortrengte overgrep. Herman skriver: «Pasienten har ikke nødvendigvis komplette minner om traumehistorien og kan innledningsvis nekte for at noe slikt har skjedd, selv ved direkte, konfronterende utspørring.» Jo sterkere pasienten dissosierer, desto lengre tid vil det ta å komme til bunns i hva som har skjedd og sette riktig diagnose. I tilfelle pasienten lider av multippel personlighetsforstyrrelse, går det ifølge Herman i gjennomsnitt seks år fra den første kontakten med det psykiske helsevesenet til korrekt diagnose stilles. Det er imidlertid viktig at terapeuten deler sin teori om en slik underliggende overgrepshistorie med pasienten. Til tross for at Herman tar med en kort advarsel om at terapeuter ikke skal gå ut fra at det har forekommet overgrep kun på bakgrunn av symptomer, vier hun langt mer spalteplass til fortrengning og fornektning som psykologen skal prøve å trenge igjennom. Og dersom de fortrengte minnene ikke kommer til overflaten gjennom samtaleteknikkene, kan hypnose, intensiv gruppeterapi eller psykodrama benyttes. En viktig del av Hermans traumeterapi er at pasienten skal konstruere en sammenhengende fortelling om overgrepene, for så å integrere denne fortellingen i livsfortellingen for øvrig. Her skal terapeuten være en hjelper og alliert. Behandlingen skal foregå i tre etapper. Først skal pasientens symptomer tas hånd om, slik at vedkommende får gjenopprettet en slags trygg base. Deretter skal traumehistorien kartlegges og bearbeides aktivt og dyptgående, med den allerede etablerte trygge rammen som basis. Til sist kommer en fase hvor fokus er på livet videre, hvor traumet har blitt en integrert del av livsfortellingen. Målet er å se seg selv som en som har overlevd noe forferdelig, men lært noe av det og kommet seg videre. I 1997-utgaven av boken har Herman tatt med et omfattende etterskrift hvor hun går i rette med de mange kritikerne som hevdet at dissosiasjonsteorien og de ledende spørsmålene og teknikkene terapeutene bruker, kan føre til falske minner. Hun innleder kritikken med å slå fast at det er de samme kreftene som har forsøkt å holde undertrykte ofre tause tidligere, som nå har vist seg igjen. Overgrep i Satans navn antallet påståtte saker begynte å vokse og vokse. Vi har nå hundrevis av ofre som hevder at tusenvis av overgripere misbruker og til og med myrder titusenvis av mennesker som en del av organiserte satanistiske sekter, og det finnes få eller ingen beviser som underbygger påstandene. Grunnen mange «eksperter» oppgir for å tro på disse beskyldningene (dvs. mange ofre som aldri har møtt hverandre, men allikevel rapporterer om like hendelser), er for meg nettopp hovedårsaken til at jeg begynte å stille spørsmål ved i hvert fall noen av disse beskyldningene. Sitatet er fra en rapport for FBI, skrevet av FBI-agent Kenneth Lanning i [8] Det Lanning henviser til, er det som har blitt den aller mest kontroversielle siden ved dissosiasjonsbevegelsen: påstander om rituelt barnemisbruk i stor stil, med fortrengte minner som basis. 7/12

8 Dette begynte med en bok utgitt i Michelle Remembers var skrevet av pseudonymet Michelle Smith, i samarbeid med hennes psykiater, Lawrence Pazder. Michelle påsto at hun var et offer for omfattende misbruk i en satanistisk sekt. Flere bøker med samme tema fulgte, og ofre for satanistisk misbruk begynte å dukke opp i mediene over hele USA, før bølgen også forflyttet seg til andre engelsktalende land. Deretter nådde den resten av Vesten og Norge. I 1983 startet den kanskje mest berømte rettssaken med basis i dette forestillingskomplekset: McMartin-saken i USA. Ved hjelp av svært ledende forhørsteknikker og dukker med kjønnsorganer påsto mellom 360 og 400 barnehagebarn at de hadde blitt seksuelt misbrukt i barnehagen. De skulle ha vært med i pornofilmer og i groteske ritualer. Rettssaken tok 30 måneder og endte med full frifinnelse av alle de tiltalte. Den var allikevel bare en av mange slike runder med avsløring av satandyrkende barnemisbrukere. Bare i USA ble 100 barnehager og barneskoler på 1980-tallet etterforsket for lignende påstander. En del ble domfelt, og mange av dem har siden blitt frifunnet. I Norge ligner Bjugn-saken påfallende på det mønsteret vi kjenner fra utlandet. I kjølvannet av sakene har man endret reglene for hvordan barns vitnemål skal innhentes og vurderes i juridiske sammenhenger. Dissosiasjonsbevegelsen møtte også motstand fra en forening som ble etablert i 1992; False Memory Syndrome Foundation. Foreningen ble startet av Pamela og Peter Freyd etter at Peter hadde blitt anklaget for incest av sin voksne datter, som hadde begynt å huske fortrengte minner i terapi. Foreningen argumenterte for at dissosiasjonsterapi produserte falske minner. For det første, argumenterte den, ville man huske grove overgrep, for det andre fungerer hjernen simpelthen ikke slik at minner kan fortrenges og så hentes frem ved bruk av spesielle teknikker. Foreningen fikk med seg andre foreldre som var utsatt for det samme som ekteparet Freyd, og også en rekke eksperter på hukommelse. De fikk sin versjon ut til mediene, og bidro sterkt til å snu trenden med ukritisk bruk av fortrengte minner i rettssaker. Er alt ved det samme? Til tross for motbør er dissosiasjonsbevegelsen i dag altså dominerende på traumeterapifeltet i Norge. Forskningen på norsk traumebehandling er i høyeste grad mangelfull, og i tillegg preget av at institusjonene får forske på seg selv. Det er derfor vanskelig å vite hvor stor forskjellen er mellom Betania Malvik og andre traumebehandlingssentre. Hvis vi ser på grunnlaget i terapien, er den ganske lik den som ble utviklet på 1980-tallet og tallet. Det dukker fremdeles opp historier om organiserte overgrep, men det har blitt mindre vanlig å skylde på satanistene. Faglitteraturen som benyttes, er full av referanser til «rituelle overgrep», til tross for at omfattende etterforskning i mange land ikke har klart å avsløre spesielle «sekter» som forgriper seg på barn. I hvert fall ikke på den måten det har blitt fortalt om i slik terapi. Onno van der Hart, som blant annet besøkte traumeavdelingen ved Modum Bad i 2013, har lansert en teori om strukturell dissosiasjon som ligger nært opp til tidligere teorier om multippel personlighetsforstyrrelse, og den senere diagnosen dissosiativ identitetsforstyrrelse. Han forklarer dissosiasjonsteorien slik: «Traumene ødelegger og skygger for vår personlighet. De gjør noe med hva vi er og hvordan vi oppfører oss. Ved dissosiasjon kan man oppleve at pasienten får en oppdeling i personligheten, hvor noen deler lever det daglige livet, mens andre bærer på traumene. Det er når man blir minnet om vonde hendelser tidligere i livet, at symptomene aktiveres.» [9] Fenomenet med veksling mellom ulike personlighetsfragmenter beskrives også av tidligere traumepasienter, som her på bloggen til en pasient ved Betania Malvik: 8/12

9 Jeg er ikke bare lita for tiden, på et vis er vi tilstede alle i meg.. Så jeg er en sånn merkelig blanding av voksen og lita når jeg er der. Det er ikke noe som utløser vekslinga mi. Jeg har alltid vekslet. Før tok vi nok forskjellige situasjoner i livet, og de små kom jo for å avløse meg fra overgrep.. Men selv da vekslet vi litt også utenom det. Mest fordi jeg alltid var så sliten. Nå er det ikke noe som helst som trenger å utløse det, det bare skjer utifra behov de enkelte har. Van dor Hart har for øvrig skrevet om satanistisk rituelt misbruk ved en rekke anledninger og gått god for at fenomenet eksisterer. Han mener pasientene som har vært utsatt for slikt har den aller alvorligste varianten av dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID): «DID-pasienter som rapporterer om SRA [satanisk rituelt misbruk] i løpet av terapien, ser ut til å ha mer komplekse systemer av personligheter enn andre DID-pasienter. De skiller seg ut også fra andre DID-pasienter på grunn av de indoktrinerte trossystemene som kan hindre den terapeutiske progresjonen.» [10] Terapeutiserte og terapeuter Bråket rundt Betania Malvik dro seg til igjen i Da ble en rapport om traumeavdelingen levert til Helse Midt-Norge. I rapporten kom det frem at en del av pasientene ble verre av behandlingen. Betania hadde heller ikke vært særlig velvillige til å delta i forskningen; blant annet hadde de ikke sluppet rapportens forfattere inn. I stedet ble forskeren bak rapporten ved flere tilfeller truet og overfalt. [11] Psykologiprofessor Kirsten Rasmussen ved NTNU gikk ut i Adresseavisen og mente at Betania Malvik minnet om en sekt. «Vi har blitt kontaktet av flere personer som ikke ønsket å delta i forskningsprosjektet av frykt for represalier fra miljøet i Malvik,» uttalte hun, og utdypet: «De er redde for represalier både fra fagmiljøet i Malvik og fra andre medpasienter.» [12] Etter å ha mottatt rapporten erklærte Helse Midt-Norge at de ville trekke støtten til traumeavdelingen. Det var ikke spor etter de misfornøyde pasientene i mediene. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal skrev en kronikk i Adresseavisen hvor han kommenterte dette: «Det å ikke melde om bedring gjør deg totalt fraværende i mediebildet. De som gjør det blir, nok en gang, usynlige og stemmeløse. Ikke bare det. Den undergruppen som mener de er blitt verre får også sin historie fornektet, i sterk kontrast til dem som melder bedring. De blir dermed dobbelt stemmeløse: Ikke er deres stemme der, og selv det de har sagt blir skjøvet under teppet.» [13] I motsetning til dette var de fornøyde brukerne godt synlige. I leserinnlegg og reportasjer i Adresseavisen stod pasienter frem med historier om hvordan Betania hadde reddet livet deres, og om den omsorgen og godheten de var blitt møtt med under behandlingen. Betania-pasientene fikk støtte fra andre deler av det norske traumemiljøet, og fra biskopen i Trondheim. I denne omgangen vant Betania. Men det skulle komme flere runder. 8. april 2014 meddelte Helse Midt-Norge at de ville nedlegge trauemetilbudet ved Betania. Årsaken var at Helsetilsynet hadde levert en tilsynsrapport med krass kritikk av behandlingen. Den direkte foranledningen var at en kvinne hadde tatt livet sitt et års tid etter å ha vært gjennom traumebehandlingen ved i Malvik. Det er i og for seg ikke uvanlig at psykiatriske pasienter begår selvmord, men Helsetilsynet mente at denne pasienten hadde blitt verre av behandlingen. 9/12

10 Under satanismepanikken på og 1990-tallet fusjonerte groteske historier fra terapirommet og ledende avhørsteknikker av barn med folkelige forestillinger om hemmelige overgrepssekter. Tegninger av pentagrammer og rockemusikk ble tolket som tegn på at de farlige satanistene faktisk fantes og var ute etter uskyldige barn de kunne misbruke og ofre til satan. Foto: Yaymicro. Nok en gang forsøkte tidligere pasienter å endre vedtaket ved å aksjonere, men denne gangen ser det ikke ut til å lykkes. Å identifisere seg som offer Judith Herman skriver i Trauma and Recovery at pasienter som lider av kompleks PTSD, en diagnose som for øvrig ennå ikke er offisielt anerkjent i noen diagnosemanualer, ofte har en lang historie i psykiatrien bak seg, med en rekke feilaktige diagnoser. Dette stemmer godt overens med hva norske traumeavdelinger rapporterer. Herman påpeker at det er viktig å forsikre pasienten om at hun har en naturlig reaksjon på ekstreme hendelser, og ikke en psykisk sykdom eller personlighetsforstyrrelser. Også dette kan vi finne igjen i rapporter fra norske traumeavdelinger. Fokuset på å bygge opp en positiv identitet finner vi også i et dokument hvor en av terapeutene ved Betania Malvik redegjør for tanken bak terapien. Vi som hjelpere, med kunnskap om ettervirkningene av seksuelle og andre overgrep, skal hjelpe pasientene å skape mening og forståelse i erfaringer, egne reaksjoner og opplevelser, sett i lys av det de har opplevd. En rød tråd er fokuset på det i pasientens 10/12

11 livserfaringer som har bidratt til overlevelse og som bunner i viktige verdier som pasienten på tross av påkjenninger, har bevart. Å kontinuerlig lytte etter historier som forteller om dette, og synliggjøre og utvide disse, gir økt styrke, autonomi og selvrespekt; økt følelse av hvem en er. Behandlingskulturen baserer seg på åpenhet, samarbeid og omsorg og en ide om at skader som har oppstått i relasjoner, best heles i relasjoner. [14] Mange pasienter forteller om dårlige erfaringer med andre deler av psykiatrien, hvor de opplever å ha fått diagnoser de ikke er enige i. Ved å fortelle og gjenfortelle livet sitt i en terapeutisk gruppesituasjon, har noen kunnet oppleve en versjon av seg selv som føles bedre. Man finner en forklaring som sier at det er ikke en selv det er noe galt med, det er andre overgriperne. Tvert imot er man en sterk person, og fortjener respekt for å ha klart seg. Ikke alle historier som fremkommer i slik terapi, er basert på glemte minner. Noen er «delvis glemte», men blir gjerne til en mer dramatisk historie enn den man husket i utgangspunktet. Sterke fortellinger om kampen mellom ondt og godt skapes, og offeret kommer ut i den andre enden som heltinnen som lærte å bekjempe dragen ved å fortelle. Denne nyvunne identiteten kan så vises frem på blogger eller i mediene, i kamp mot verdens skjulte ondskap, og for de gode hjelperne som har stått last og brast ved offeret der andre har delt ut diagnoser og medisiner. Samtidig befinner pasienten seg også i et polarisert landskap hvor hun på den ene siden blir trodd fullt ut i terapirommet, men kan risikere å bli trukket i tvil utenfor. Fortellingene hun har skapt, enten de beskriver virkelige hendelser eller falske minner, oppleves som reelle, og de er dypt personlige. Å kritisere terapien, blir derfor å kritisere offeret som forteller om seg selv. Og det blir ofte kritikk, ikke minst fra familiemedlemmer som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene som gis av oppvekst og overgrep. Og fra kritiske fagfolk som tviler på om minnene er ekte. I en fiendtlig verden står terapeuten klar til å trøste og anerkjenne. Men dette forholdet er symbiotisk: Jo verre historier som fortelles, og jo mer pasienten har omfavnet alle sider ved terapien, desto sterkere blir støtten fra terapeuter og desto mer skeptisk møtes det erklærte offeret i verdenen utenfor. Man forsterker hverandre internt, mens avstanden til omverdenen vokser. Dermed kan identiteten bli veldig nært knyttet opp til å se seg selv som et offer. Har man stått frem, blir man også identifisert med overgrepshistorien sin fra andre. Bloggere får massiv støtte fra andre ofre som har vært igjennom samme type terapi. Det dannes et eget miljø eller en subkultur, om du vil med en omstridt fortelling som felles identitetsfaktor. Forskning på slike terapigrupper viser imidlertid at gruppen også bidrar til å strukturere fortellingene innenfor en godkjent form. I denne prosessen vil det være noen fortellinger og fortolkninger som passer inn, mens andre faller utenfor. De som forteller på «riktig» måte, vil oppleve støtte, mens de som forteller «feil», vil oppleve å bli korrigert. Kanskje er ikke traumehistorien deres «ille nok», kanskje har de ikke vært nok positive til å gi seg over til terapien, ikke «modne nok». Faren for disse pasientene er at høyst reelle overgrep forsvinner i ståket fra de mer spektakulære fortellingene. Og at pasientene blir enda mindre sett enn før. Litteratur American Psychiatric Association 2013: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fifth Edition. DSM V. Washington/London: American Psychiatric Association. 11/12

12 Bass, Ellen og Laura Davis 1988: The Courage to Heal. A Guide for Women Survivors of Child Sexual Abuse. New York: Harper & Row. Hacking, Ian 1995: Rewriting the Soul: Multiple Personality and the Sciences of Memory. Princeton, NJ.: Princeton University Press. Herman, Judith Lewis 1997 (1992): Trauma and Recovery. New York: Harper Collins (Basic Books). Haaken, Janice 2010: «The Seventh Veil. Feminism, Recovered Memory, and the Politics of the Unconscious». I: Susannah Radstone og Bill Schwarz (red.): Memory: Histories, Theories, Debates, s New York: Fordham University Press. Skoglund, Audhild 2011: Sekter. Oslo: Humanist forlag. Van der Hart, Onno, Suzette Boon og Olga Heijtmajer Jansen 1997: «Ritual Abuse in European Countries: A Clinician s Perspective». I: George A. Fraser (red.): The Dilemma of Ritual Abuse: Cautions and Guides for Therapists, s. 137 f. Washington, D.C.: American Psychiatric Press. Worrell, Marcia 2003: «Identity, gender and participation in self-help groups». I: Paula Reavey og Sam Warner (red.): New Feminist Stories of Child Sexual Abuse: Sexual Scripts and Dangerous Dialogues, s London: Routledge. Fotnoter: 1. Artikkelen ble for øvrig skrevet av Humanists redaktør, Didrik Søderlind. 2. Adresseavisen , s Adresseavisen , s Adresseavisen , s «Sånn er livet» Her baserer jeg fremstillingen på filmen. 7. Hacking 1995: Gjengitt etter Skoglund 2011: Van der Hart et al e5b4/ /multimodal_traumebehandling_grete_romundstad_ pdf 12/12

Skribler Audhild Skoglund Når overgrepet blir identitet

Skribler Audhild Skoglund Når overgrepet blir identitet Fra 2/14. Når mennesker som har vært utsatt for seksuelt misbruk i barndommen står frem i mediene, er det både en personlig og politisk handling. Men hvordan former denne doble rollen identiteten deres?

Detaljer

Metoderapport Skup 2007. Incestterapi. ved Betania, Malvik. Hans Kringstad

Metoderapport Skup 2007. Incestterapi. ved Betania, Malvik. Hans Kringstad Metoderapport Skup 2007 Incestterapi ved Betania, Malvik Hans Kringstad PUBLISERT Verdens Gang 13.mars, 14.mars, 15.mars og 17.mars 2007. REDAKSJON Verdens Gang AS REPORTASJEN Pb. 1185 Sentrum 0107 Oslo

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det

Du ser det ikke før du tror det Inga Marte Thorkildsen Du ser det ikke før du tror det Et kamp skrift for barns ret tig he ter Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forside de sign: Øystein

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Interessepolitisk program

Interessepolitisk program Ideologisk plattform Interessepolitisk program for Landsforeningen mot seksuelle overgrep Visjon Vår visjon er hva vi skal strekke oss etter i alt vi gjør. Visjonen er vårt fremtidshåp og er en drivkraft

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

AUDHILD SKOGLUND SEKTER

AUDHILD SKOGLUND SEKTER AUDHILD SKOGLUND SEKTER Humanist forlag 2011 Audhild Skoglund Omslag: Lilo Design AS Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-82820-30-1 ISBN: 978-82-92622-85-8 Takk til Fritt Ord for støtte til

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer*

STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* STEMMEHØRING OG TILFRISKNING -Debra Lampshires erfaringer* Innlegg *SEPREPs landssamling på Høsbjør 20 09 12 *SEPREPs TU på Knappentunet 25 09 12 Leif Jonny Mandelid *Presentasjonen er basert på Debra

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby

Metoderapport. 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby Metoderapport 1) Journalister: Arne O. Holm og Svein Bæren Klipping: Magne Østby 2) Tittel: Bucharestrapporten (Det pedofile nettet) 3) Publisert: Brennpunkt 4. februar 2003 4) Redaksjon: Brennpunkt, OFFD,

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/09 Videreføring av tilbud om traumebehandling Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer 01.10.09 90/09 Saksbeh: Henrik A. Sandbu Arkivkode: Saksmappe: 2009/29 Forslag

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer