vennskap, mangfold og fellesskap I vår fremragende barnehage: - gjør vi alltid vårt beste og gir vårt beste til andre - setter vi oss høye mål

Transkript

1 Årsplan for Store Brevik barnehage 2015/2016

2 Vår visjon er: Vår fremragende barnehage har fokus på vennskap, mangfold og fellesskap I vår fremragende barnehage: - gjør vi alltid vårt beste og gir vårt beste til andre - setter vi oss høye mål Vennskap innebærer: - at alle skal bli sett og akseptert som den man er - gjensidighet og tillit Mangfold er positivt! Og innebærer: - ulike forutsetninger, fysisk, psykisk og språklig - ulik oppvekst, kultur, familiesituasjon, økonomi, mat - ulike verdier, holdninger, livssyn Fellesskap medfører: - at alle blir sett og hørt - tilhørighet - at alle har betydning for fellesskapet

3 Store Brevik barnehage Myrsnipeveien 5, 1555 Son Eier: Vestby Stiftelsesbarnehager Styrer: Helle Kari Rozmara Telf.: Ring gjerne direkte nummer til avdelingene: SMØRBLOMST BLÅVEIS HESTEHOV HVITVEIS

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til nytt barnehageår side 5 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? side 6 Ansatte side 6 Lover og samarbeidspartnere side 7 Anerkjennende kommunikasjon side 8 Sosial kompetanse side 8 Mobbing side 9 Lek side 10 Mangfold side 11 Ulike kulturbegivenheter side 11 Likestilling side 11 Barns medvirkning - opplæring i demokrati side 12 Språkstimulering side 13 Uteliv og naturopplevelser side 14 Miljøvern side 14 Næringsrik mat for sunne og aktive barn side 15 Grupper på tvers side 15 Lurifaks. Overgang barnehage - skole side 16 Blekkulf side 17 Regnbuen side 18 Småtroll side 18 Vurdering side 19 Refleksjon over egen praksis side 19 Avdelingene lager egne planer side 20 Dokumentasjon side 20 Foreldresamarbeid side 20 Råd til feiring av bursdager side 23 Møter og fester gjennom hele året side 24

5 Velkommen til et nytt barnehageår Lov om barnehager av 17. juni 2005 pålegger alle barnehager å lage en årsplan som skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen inneholder b. a. satsningsområdene vi skal ha søkelys på dette året. Barnas og foreldrenes respons på aktiviteter og uttrykte ønsker er tatt med i planleggingen. Vi har fokus på å forebygge mobbing gjennom å styrke barnas sosiale kompetanse og bruke anerkjennende kommunikasjon, noe som vi har jobbet med gjennom mange år. Vi arbeider med barns medvirkning og hvordan rommene og rutinene skaper rammer for barnas aktiviteter. Vår opplevelse er at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. Vi vektlegger å ha et godt språkmiljø for barna og vi tar dem med på uteliv og naturopplevelser. Vi arbeider også med å ta vare på miljøet og å redusere forbruket og øke gjenbruket. Vi skal være bevisst på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling og at barna får møte ulike kulturer. Vi voksne skal reflektere over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd. Gjennom fokus på det positive både overfor barna og hverandre i alle situasjoner i hverdagen skal vi vente litt for å reflektere over hva som skjer, og stille spørsmål før vi tolker. Vi skal ha fokus på tilstedeværelse, fange de gode øyeblikkene og undre oss sammen med barna. Vi bruker «Vigilo», et verktøy for kommunikasjon og informasjon mellom barnehage og hjem og innad i barnehagen. Foreldrene får informasjon om barnas hverdag i barnehagen og kan lett sende og motta beskjeder. Barnehagen bruker systemet også til planlegging og rapportering. Helle Kari Rozmara, styrer

6 Hva er Vestby Stiftelsesbarnehager? Vestby stiftelsesbarnehager er en selvstendig institusjon som er opprettet av Vestby kommune i Stiftelsen består av Sole Skog barnehage i Vestby og Store Brevik barnehage i Son. Vi har fire avdelinger med barn fra 0-6 år. Til sammen er det ca. 57 barn. Stiftelsen har et styre som består av to valgte politikere som eierrepresentanter, to representanter fra foreldrene og en representant fra personalet. I tillegg møter begge styrerne. Styrets oppgaver fremkommer av Lov om stiftelser og Stiftelsens egne vedtekter. Ansatte Styrer: Helle Kari Rozmara Smørblomst: Caroline Aarum, pedagogisk leder og styrerassistent Nina Mørkland, barnehagelelærer Ragnhild Sanengen, fagarbeider Blåveis: Solfrid Børstad, pedagogisk leder Liv Ragnhild Gebuhr Martinsen, fagarbeider Ann Karin Fosse, assistent HESTEHOV: Marte Johansen, pedagogisk leder Maria Gladys Howard, assistent Elisabeth Nilsen, assistent HVITVEIS: Susanne Glemminge Been, pedagogisk leder Randi S. Davidsen, fagarbeider (80 % stilling) Irene Olsen Schive, assistent (60 % stilling) Katrine Lysiak Hestevik, assistent (60 % stilling) Vaktmester: David Skullerud (20 % stilling)

7 Barnehagen forholder seg bl. a. til: Barnehageloven har følgende formålsbestemmelse: «Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» Rammeplanen er en forskrift til Barnehageloven. Den skal gi barnehagens personale og samarbeidsutvalget en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Begrepene omsorg, oppdragelse, lek og læring er sterkt vektlagt. Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Å forstå barns ulike uttrykk, er av stor betydning. I tillegg inneholder planen 7 ulike fagområder som følger oss gjennom hele året. FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) «Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det.» Barnehagens samarbeidspartnere: Barnevernets hovedoppgave er å bidra til å hjelpe barn og unge som har problemer eller lever under vanskelige forhold. I samarbeid med foreldrene og andre offentlige instanser søker barnevernet å finne fram til løsninger som kan rette på forholdene. Både foreldre og barnehager kan ta kontakt med barneverntjenesten ved spørsmål om hjelp, råd og veiledning. Ved bekymring for mishandling eller grov omsorgssvikt av barn i hjemmet, har vi meldeplikt til Barnevernstjenesten. «Lov om barneverntjenester 6-4)» Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Barnehagen og helsestasjonen samarbeider om 4-års kontrollen.

8 Pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) har sakkyndig utredning, forebyggende og systemrettet arbeid, som f.eks. vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak, som sentrale oppgaver. PPT gir råd, veiledning og hjelp til barn, foreldre og personale i skoler og barnehager. Det kan f.eks. være ved språkvansker, lærevansker, funksjonshemninger eller atferdsvansker. Anerkjennende kommunikasjon er basert på likeverd, en væremåte, en holdning. Anerkjennelse innebærer at en ser på andre (barnet) som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Mål: Personalet reflekterer over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd og samspill mellom dem og oss. Vi har vært med på Vestby kommunes opplæring i ikkevoldelig kommunikasjon (IVK) og bruker vår kunnskaper i all kommunikasjon. Vi voksne hjelper barna til å håndtere konflikter gjennom å: - skille tolkninger fra observasjoner. - omformulere vurderinger til noe barnet trenger eller behøver - lytte og virkelig prøve å forstå barnet uten å sammenlikne, true eller å kreve. - være tilbakeholdne og tillate tvil når vi gjetter på hva som skjer i barnet. - være oppriktig om egne følelser og behov, deltakende i barnets søken etter løsninger. På avdelingsmøtene skal vi bruke praksisfortellinger, dele erfaringer, bruke øvelser og det vi har jobbet med på personalmøtene. Sosial kompetanse Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barns utvikling. Barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og å etablere vennskap. Danning i barnehagen har som mål at barn skal få tidlig sosial erfaring og utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlig og kulturell identitet.

9 Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Sosial kompetanse består av ulike sosiale ferdigheter som er vesentlig å mestre: Empati og rolletaking innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker Prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe og dele med andre Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter Selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke signaler, og la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro Mobbing Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over ett eller annet. Mobbing er noe langt mer alvorlig: - Mobbing er når en person eller en gruppe gjentatte ganger og over tid plager og trakasserer en person - Mobbing handler om makt og avmakt, og det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet Mobbing blant småbarn kan forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og på samværsmønstre i barnegruppen. Mobbing i barnehagen kan stoppes av tydelige og aktivt deltagende voksne som griper inn når det er nødvendig. Samarbeid med hjemmet er nødvendig for å skape et godt miljø. Barn opplever hverandre på en annen måte når de er sammen hjemme hos hverandre.

10 Lek MÅL: Personalet i barnehagen legger til rette for at alle barna kan få en venn Vi kan ikke skaffe barnet en venn, men vi kan legge forholdene til rette ved å støtte opp om vennskap for eksempel på tvers av avdelingene. Vi er opptatt av å verne om tiden til lek slik at barna kan fordype seg i lek over tid. De voksne prioriterer å være med i leken når barna trenger støtte og/eller ønsker det. Gjennom leken bygger barna videre på erfaringer og kunnskap som de har innhentet i andre situasjoner, og de utvikler ny kunnskap. For eksempel kan de voksnes fortellinger og faktainformasjon bli bearbeidet i barnas lek. En annen viktig voksenrolle er å gi barna påfyll i leken når den stopper opp eller for å utvide leken. - Leken har en relativt stor og dominerende plass i barnehagens hverdagsliv. - Først og fremst er leken lystbetont for barnet, lek er glede og moro! - Den er frivillig, og barnets særegne og selvvalgte aktivitet. - Leken er en belønning i seg selv. Alle barn har rett til å leke. - Gjennom leken bearbeider og bruker barnet sine tanker, opplevelser og erfaringer. - Gjennom leken får barna nødvendig erfaring i sosiale ferdigheter som å forstå andres perspektiv og roller, å ta og gi, løse konflikter, gi uttrykk for egne ideer og å innlede og opprettholde vennskap. Gjennom rolleleken eller liksomleken får fantasien fritt spillerom. Virkeligheten har ingen makt i situasjonen. Her kan det lekende barnet skape en verden og en virksomhet etter sitt eget hode. I leken utvikler barnet sin fantasi og kreativitet. Basert på dette, er leken svært nyttig når det gjelder barnets utvikling på alle områder. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse, nettopp fordi det må lære seg å forholde seg til andre og være i samspill med andre. På denne måten gir leken barnet en mulighet til å bli kjent med seg selv og andre. Vi mener at leken alltid må være en sentral virksomhet i barnehagen, ikke minst fordi den er en viktig del av det sosiale samspillet mellom barna, men også mellom barna og de voksne. Det er vel ingen annen periode i livet hvor leken står så sentralt i et menneskes liv som i førskolealderen. Derfor er det helt nødvendig at leken både inne og ikke minst ute, får den plass den og barna fortjener i barnehagen.

11 Det hevdes at om menneskene bare hadde hatt evnen til å leke lenger i livet, ville man antagelig evnet å møte nye situasjoner på mer kreative og lystbetonte måter! Mangfold Mål: «Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og kulturer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles, kan gi grunnlag for forståelse og innsikt.» (Kunnskapsdep. 2006a:18) Vi er bevisst at barna og deres familier har ulike forutsetninger, ulik kultur, ulik familiesituasjon, ulike verdier, holdninger og livssyn, og ser på dette som er ressurs og en positiv utfordring. Ulike kulturbegivenheter Mål: Barna og personalet har kjennskap til og erfaring med noen tradisjoner fra andre kulturer Vi ønsker at barna skal bli litt kjent med andre kulturer enn sin egen, og ønsker kommende barnehageår å gi barna noen smakebiter fra kulturer som noen barn i barnehagen vår har tilknytning til. Foreldre og personale med tilknytning til andre kulturer, trekkes med i planleggingen. I forbindelse med FN-dagen samler Lurifaks inn penger til en barnehage i en Barneby i Afrika (21.10.). Vi markerer Boliviansk Allehelgensdag (30.10.). Thanksgiving (26.11.) Samefolkets dag ( ). Svensk midtsommerfeiring ( ). Likestilling MÅL: «Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventinger til gutter og jenter.» (Rammeplanen, side 10)

12 Personalet skal: - ta like mye hensyn til gutter og jenter - sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer - gi begge kjønn like mye oppmerksomhet - være bevisste på egne holdninger og reflektere over egen praksis i møte med barna Dette handler ikke om å viske ut forskjellene og at gutter skal bli jenter eller omvendt. Det handler om at alle skal få lik mulighet til å delta på forskjellige aktiviteter, og at man ikke skal tillegge barn egenskaper fordi de er gutter eller jenter. Alle barn, uavhengig av kjønn eller andre forhold, skal ha muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Vi voksne skal være støttende, engasjerte og motiverende i forhold til barnas ønsker når det kommer til lek og aktiviteter, og å introdusere barna for nye og ukjente ting. Vi ønsker å se dette i et perspektiv som handler om likestilling mellom alle mennesker. Barns medvirkning - opplæring i demokrati Mål: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk som vi voksne må ta på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og de må møte anerkjennelse for sine tanker og meninger. Der hvor barnas selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Barna kan bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen ved at personalet gir tid og rom for å lytte og samtale. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til gruppen. Medvirkning handler om å bli hørt, men også lytte til andre, ta hensyn og være med på det som andre bestemmer.

13 Vi opplever at barns medvirkning er opplæring i demokrati. Det vil si at vi må lytte til hverandre, finne den beste løsningen sammen og ta ansvar for egne valg. Gjennom samhandling og diskusjoner lærer barna å bli bevisst egen verdi for fellesskapet. Språkstimulering Mål: Personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. Språkutviklingen er viktig for barnets evne til å kommunisere med andre. Når denne utviklingen av forskjellige grunner blir forsinket, kan dette føre til frustrasjon hos barnet. Barnet kan få problemer med å gjøre seg forstått, og samspillet med andre barn og voksne kan bli problematisk. Språkutviklingen omfatter blant annet det å uttale forståelige ord, sette dem sammen til setninger og ordforståelse. Oppmerksomhet og kommunikasjon med andre mennesker er av stor betydning for barnets språkutvikling. Viktige områder å ha fokus på i denne sammenhengen er blant annet: - Samtaler mellom barn og voksne og mellom barn og barn - Stimulere barna til å lage fortellinger - Å sette ord på aktiviteter og opplevelser - Barns språk i leken - Bøker - Ord og begreper - «Språkskapet». Det inneholder ulike former for språkstimulerende materiell som spill, bøker, eventyrfigurer og dyr. Dette materiellet brukes av voksne sammen med barn i bl. a. samlinger og mindre grupper. Ved bekymring for barns språkutvikling har vi følgende rutiner: - Samtale med barnas foreldre, for å finne ut hvordan de opplever barnets språk. Barns språk kan være forskjellig hjemme og i barnehagen. - Observasjon av barnets språk, samt bruk av kartleggingsverktøy som kan gi oss en bedre innsikt i barnets språkutvikling. Foreldre skal gi sitt samtykke før dette tas i bruk. - Iverksette tiltak for å hjelpe barnet der vi ser at det trenger støtte for å komme videre i sin språkutvikling, i samarbeid med foreldrene. - Er bekymringen fortsatt til stede, kontaktes kommunens spesialpedagogiske team for ytterligere veiledning, i samarbeid med foreldrene.

14 Uteliv og naturopplevelser Mål: Barna og personalet opplever at naturen byr på opplevelser og utfordringer Vi har erfart hvor stor pris barna setter på å komme seg ut i skog og mark. Her kan de utforske naturen og leke med naturens materiale, de kan bruke både kropp og stemme på en annen måte enn innendørs. Vi ser at det blir færre konflikter i barnas lek, og de utvikler seg grovmotorisk gjennom klatring i terreng og i trær. Naturen er mer uforutsigbar enn lekeapparater og byr på flere utfordringer enn lekeplassen, og både bevegelse og frisk luft styrker barnas helse. Barna blir kjent med naturen i all slags vær gjennom forskjellige årstider, og vi håper at de vil lære å sette pris på den og ta vare på den. Vi ønsker å rette barnas oppmerksomhet mot dyreliv og planter og motivere barn til fysisk aktivitet når dette ikke faller naturlig. Det å bruke naturen rundt oss sammen med barna som utgangspunkt for felles opplevelser, lek og læring, er sentralt i Store Brevik barnehage. Miljøvern Mål: Barna og personalet tar vare på miljøet og reduserer forbruket og øker gjenbruket Vi ønsker å ta vare på miljøet gjennom å ta barna med på å: - plukke søppel på turene våre i naturen - kildesortere søppel (papir, plast, melkekartonger, glass og metall og restavfall) - tegne på begge sidere av arkene og bruke brukte ark til bretting og klipping - skru av alt lys i rom som ikke er i bruk - være mindre opptatt av ting og mer av hverandre (unngå å ha med egne leker og ting i barnehagen) - ta vare på leker og bøker i barnehagen, reparere det som er mulig og lese og samtale om miljøvern Gjennom tidlig fokus på temaet ønsker vi å gi barna gode holdninger til miljøvern.

15 Næringsrik mat for sunne og aktive barn Barn som får riktig ernæring, har lettere for å konsentrere seg, samspille med andre barn og voksne, bruke kroppen sin i lek, ta imot beskjeder, sitte stille og de har godt humør. Derfor legger vi vekt på at barna får næringsrik mat fordelt på 3 måltider om dagen mens de er i barnehagen. Vi tilbyr grovt brød, pålegg med lite sukker, havregrøt til frokost og frukt og grønsaker om ettermiddagen ved siden av brød/knekkebrød. Vann og melk tilbys som drikke. Ved bursdager er det vanlig å servere smoothie. Barn som får mat med lite næringsstoffer, kan bli slappe, kranglete, få dårlig konsentrasjon og bli rastløse. Gode vaner læres best når barna er små. Vi ønsker å bidra med opplysning om riktig ernæring for barna deres. Vi tar hensyn til barn med ulike allergier og intoleranser og tilbyr alternativt kosthold (eks. glutenfri og melkefri kost). Grupper på tvers Mål: Alle barna i barnehagen kjenner de andre barna på samme alder Vi ønsker at alle barna i barnehagen skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av avdelingene. Vi har derfor grupper på tvers gjennom hele året fra oktober til mai, en time hver onsdag. I september og desember har vi bare Lurifaksgruppa. Vi mener at dette er med på å fremme vennskap og opplevelser på tvers av avdelinger både mellom små og store. Dette er et viktig element i barnehager som har barnegrupper fra 0-6 år. Noen år kan alderen på barna på avdelingen bli veldig spredt, og da er det godt å få kompiser på tvers av avdelingene. Begrunnelser for å dele barna opp i grupper på tvers av avdelingene: - at barna skal få muligheten til å utvikle vennskap på tvers av avdelingene - at barna skal bli bedre kjent med andre voksne som kan bidra med annen kompetanse enn de som de treffer på avdelingen - at personalet skal bli bedre kjent med barn fra andre avdelinger - at personalet skal kunne bruke sin kompetanse sammen med andre voksne enn de som de arbeider sammen med på avdelingen (kunne lære av hverandre spre kunnskap) - å arbeide med et prosjekt - å sikre barna en progresjon i barnehagelivet

16 Lurifaks (førskolegruppe) Lurifaks er alle barna som har et år igjen til skolestart. De samles i en gruppe 3 timer hver onsdag fra september til juni. Vi har følgende mål for barna på Lurifaks: Alle barna som har et år igjen til skolestart, har glede av det siste året i barnehagen samtidig som overgangen til skolen forberedes. Barna får kjennskap til og kunnskap om primstaven, forskjeller på livet før i tiden og nå samt lokalsamfunnet Son. Barna får erfaringer med og kunnskaper om skolen. For å oppnå dette vil: Barna bli kjent ulike merkedager fra primstaven (den gamle norrøne kalenderen) gjennom året. Barna gå flere turer til Son, for blant annet å se på gamle bygninger og lære mer om vår lokal historien. Barna besøke Brevik skole og delta i en skoletime eller bruke basen til f. eks. førsteklasse. Overgang barnehage skole og Lurifaks I følge Rammeplanen er barnehagen sammen med skolen ansvarlig for å gi barna en god overgang fra barnehagen til skolen. Gjennom samarbeid med Brevik skole ønsker vi å gi barna gode erfaringer med både lek og læring på skolens arena, samvær med skoleelever og lærere. Dette vil kunne bidra til å trygge overgangen til skolen. I løpet av året på Lurifaks er vi gjennom de syv fagområdene i Rammeplanen. De syv fagområdene omfatter mer enn fagene på skolen, men de har likevel fellestrekk. I barnehagen jobber vi i større grad på tvers av fagområdene. Her er noen eksempler på hva som er skoleforberedende på Lurifaks knyttet til fagområdene: Når vi lager mat, er vi innom både fagområdet:»kommunikasjon, språk og tekst» og «Antall, rom og form». Barna får erfaring med å følge en oppskrift. Det er leseforberedende, og barna utvikler sin matematiske forståelse gjennom å veie og måle. Gjennom arbeidet med å lage vever, er vi innom fagområdene: «Kunst, kultur og kreativitet» og «Natur, miljø og teknikk». Barna får bl. a. erfaring med

17 håndverksteknikker og hvordan man ved å sanke ulike planter, kan bruke de til å farge garn. Fagområdene: «Nærmiljø og samfunn» og «Kropp, bevegelse og helse» er vi innom når vi går på tur i skogen for å sanke bær og planter, og når vi går til Son for å bli bedre kjent med vår lokalhistorie. «Etikk, religion og filosofi» er svært fremtredende gjennom måten vi er på mot hverandre. Lurifaks følger primstaven, og den forteller mye om livet, tro og overtro. Andre ferdigheter som øves inn, er bl. a. å vente på tur, ta imot en beskjed, konsentrere seg om sin gruppe dens arbeidsoppgaver og samarbeid. Ansvarlighet og orden læres gjennom å ta ansvar for egen sekk med mat og drikke. Sekken, som er med hver gang, må tas med fra garderoden og pakkes opp og igjen. Barna lærer mye gjennom praktisk arbeid. Alle sansene blir stimulert. Lurifaks kan være krevende, men det er aller mest gøy! Språk og matematikkforberedende gruppe, Språksprell er et lese- og skriveforberedende tilbud til de eldste barna på hver avdeling. I tillegg trener barna på matematiske begreper som telling, former, rom forståelse og antall. Språksprell er med på å gi barna et godt grunnlag for senere lese-, skrive - og matematikk forståelse. Blekkulf Blekkulf er navnet på de barna som er født i De som går i denne gruppa skal være miljødetektiver og passe på miljøet vårt. Fagområdet: «Natur, miljø og teknikk» er utgangspunkt for mål og aktiviteter i gruppa. Vi har følgende mål for Blekkulf: Barna skal bli kjent med og få en forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barna skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. Barna skal utvikle en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

18 For å oppnå dette vil vi at barna gjennom året skal delta i ulike eksperimenter som gir en erfaring med, og forståelse av elementene luft, varme, lys, vann og jord. at barna skal delta i aktiviteter som innebærer å plukke søppel, sortere søppel og lage f. eks. leker av materiale som vi vanligvis kaster. så frø, og følge med på frøets utvikling til en plante noe som gir barna erfaring med de ulike elementers betydning for matproduksjon. Vil vi vektlegge samspillet mellom ulike insekter og vekster i naturen. Regnbuen er navnet på gruppa til barna som er født i På denne gruppa skal vi jobbe med farger og former. Fagområdet: «Antall, rom og form» et utgangspunkt for mål og aktiviteter for denne gruppa. Vi har følgende mål for Regnbuen: - Barna skal lære seg noen farger / fargenavn. - Barna skal få en begynnende forståelse for matematiske begreper. - Barna skal få erfaring med ulike farger, former, størrelser og antall. For å oppnå dette vil vi: - ha samlinger hvor vi resonnerer og undrer oss sammen med barna om likheter / ulikheter, størrelser og antall. - bruke ulike spill, materiell og aktiviteter som gir barna erfaringer med klassifisering / sortering og sammenligning. - ha aktiviteter hvor barna selv lager former og mønster. Småtroll Denne gruppen er delt i to, Blåveis og Smørblomst er sammen, mens Hestehov og Hvitveis er sammen. Samvær med fysisk aktivitet og sang er det som står i fokus når 1 og 2 åringene møtes. I følge rammeplanen skal vi hjelpe barn til å videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Vi vil synge, leke og i perioder være ute i gruppetiden.

19 Vurdering Rammeplanen forutsetter at det drives systematisert vurdering av barnehagens pedagogiske innhold. Vurdering er en sentral prosess i barnehagens virksomhet. For personalet er det viktig å vurdere om vi når de målene vi har satt oss, og at vi gjør det vi sier at vi gjør. En god barnehage er hele tiden i utvikling, både organisatorisk og pedagogisk i forhold til målene vi har satt oss. Vurderingsarbeidet gjøres på avdelingsmøter og personalmøter gjennom året, og på 2 av planleggingsdagene. Vi ber alle foreldrene svare på en spørreundersøkelse en gang i året. Foreldrenes synspunkter er verdifulle for oss i planleggingen av neste barnehageår for å kunne gjøre barnehagehverdagen enda bedre for barna. Vi lytter også til barnas synspunkter og tilbakemeldinger, og lar dem få medvirke i sin egen hverdag. Refleksjon over egen praksis Mål: Personalet reflekterer over hvordan egen atferd påvirker barnas atferd og samspillet mellom dem og oss. For å kunne være gode veiledere for barna, er det viktig at vi blir godt kjent med dem. For å få til dette må vi: - være aktive deltakere i barnas interesser, lek og liv - gi barna flere inntrykk og flere måter å uttrykke seg på - fange de gode øyeblikkene - stoppe, vente, se og høre - undre oss sammen med barna i samtaler - være bevisste på at jenter og gutter har like muligheter til lek og utvikling - vise interesse for barna og være til stede Vi må lytte til barna og vekke deres interesse for læring gjennom aktiviteter, opplevelser og samtaler.

20 Avdelingene lager egne planer Her beskrives de tiltakene de ønsker å gjennomføre for å kunne arbeide målrettet. Planene er gjenstand for hyppig vurdering, og da er det viktig at de er konkrete slik at personalet kan vurdere hvordan tiltakene blir gjennomført. Vi mener at planer gjør det lettere å kunne være fleksible, og vi ønsker å kunne fravike planer når dette er hensiktsmessig. Derfor er det viktig at foreldrene følger med på hvordan ukene blir gjennomført mer enn på hva som står på planen. Personalet har forsøkt å lage gjennomførbare planer, men det kan likevel hende at planlagte aktiviteter må forandres fordi uforutsette hendelser inntreffer. Dokumentasjon Avdelingsmøtene blir blant annet brukt til å evaluere arbeidet vi gjør med barna, samt aktiviteter, samspill mellom barn barn og barn voksen, samt hverdagsrutiner. Disse evalueringene danner bakgrunn for vårt videre arbeid med barna. Foreldrene mottar periodeplaner med utgangspunkt i avdelingsplanene. Her fremkommer også evalueringen av gjennomføringen av forrige periodeplan. Vigilo gir foreldrene tilgang til opplevelsesarena med planlagte aktiviteter og dokumentasjon med bilder. Vi bruker bilder for å dokumentere barnas liv i barnehagen. De viser glimt fra barnas hverdag som lek, barnas samspill med andre barn, arbeidsprosesser og mestring av nye ferdigheter. Dette er en dokumentasjon for dere foreldre, barna selv og for oss. Foreldresamarbeid Vi legger stor vekt på å ha god kontakt med foreldrene. Foreldresamarbeidet blir organisert på flere måter: Formelt gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet er til for å sikre et godt samarbeide mellom foreldre og barnehagen.

21 Samarbeidsutvalget (SU) består av to foreldrerepresentanter valgt av foreldrerådet, to representanter fra de ansatte og en representant fra eiersiden (valgt politiker). Styrer møter uten stemmerett. Uformelt i daglig kontakt når barnet bringes til og hentes i barnehagen. Personalet og foreldre har en del-kompetanse på barna til sammen har de full kompetanse på barnet. Begge parter er viktige for barnets utvikling viktige på forskjellige områder. Samarbeid = felles aktivitet, kommunikasjon og informasjon. Hvorfor er samarbeidet viktig? - Personalet og foreldre blir kjent med hverandre og kommunikasjonen blir bedre/trygg slik at en også kan snakke om det som er vanskelig - Foreldrene blir kjent med de andre barna og deres foreldre skaper nettverk - Påvirker barnas samspill positivt og utvikling av godt vennskap i barnehagen, senere på skolen og i ungdomsmiljøet - Foreldrene blir kjent med hverandres barn og kan sette grenser for barna som barna følger fordi de kjenner de som setter dem (sosial kontroll) - Påvirker også barnas oppvekstmiljø og skaper sosial kontroll slik at en negativ kultur blant barn og ungdom forebygges Hva kan vi samarbeide om? Vi i barnehagen ønsker å bidra til en trygg oppvekst som gir barna et positivt bilde av seg selv, gode erfaringer med sine omgivelser samt legge til rette for et godt læringsmiljø som gir gode utviklingsmuligheter. Dette kan best oppnås i samarbeid med foreldre og foresatte. Det kan oppstå hendelser i barns liv som for kortere eller lenger tid påvirker barnet, og påfører det stress. Eksempler på slike hendelser kan være - samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner - dødsfall eller alvorlig sykdom i barnets nærmeste familie - alvorlige økonomiske kriser i familien - foreldre med psykiske lidelser - foreldre som fengsles - vold og rus i nære familierelasjoner For at vi skal kunne støtte barna best mulig i en slik situasjon, er det av stor betydning at vi får informasjon fra dere. Da har vi anledning til å hjelpe barnet ved å ha kunnskap om at det går i gjennom en vanskelig tid, hvor det trenger ekstra støtte og forståelse. Vi kan også bidra til å redusere skam og skyld hos barna ved å snakke med de om det de opplever. Vi har hverken behov for eller

22 interesse av detaljerte opplysninger fra dere, kun en pekepinn på at barnet har det vanskelig. Da kan vi sammen hjelpe barnet til å ha det best mulig. Ved samlivsbrudd ønsker vi tidlig å ha en samtale med begge foreldrene sammen om hvordan vi best sammen kan hjelpe barnet gjennom en sårbar overgang. Vi ønsker at foreldrene har mulighet til å være noe mer i barnehagen - noen ganger bruke litt lengre tid på bringing eller henting - spise frokost i barnehagen - være med på en tur hvis dere har en fridag - være en dag i barnehagen - lære oss noe som dere kan - fortelle oss om deres kultur hvis den er annerledes enn vår Å være i barnehagen gir dere en god mulighet til å bli kjent i miljøet som barnet/barna deres oppholder seg i hver dag. Erfaring viser at dette er vel anvendt tidsbruk. Når dere er i barnehagen, overlater vi ansvaret for barnet til dere slik at vi kan være sammen med de andre barna. Foreldresamtaler Minst en gang i året inviterer vi foreldrene til samtale om deres barn, flere hvis det er ønske/behov for det. Foreldremøter Vi i barnehagen legger stor vekt på å informere foreldrene om hvordan vi motiverer barna deres og setter grenser for dem på en positiv måte, og vi ønsker å diskutere metodene med dem. På foreldremøtene har vi anledning til dette. Foreldrearrangement Foreldrene har gjennom året ansvar for skogstur og karneval for barna og familiene deres. Dugnaden er i samarbeid med styrer. Disse foregår utenom barnehagetid, og de gir foreldrene god anledning til å bli bedre kjent med hverandre både under planlegging og gjennomføring. På siste side står det en oversikt over arrangement gjennom året og hvem som har ansvaret. Vi ønsker og håper at foreldre som er kjent i barnehagen og nærmiljøet, inkluderer de nye familiene som kommer flyttende hit slik at de føler seg velkommen på foreldrearrangement og foreldremøter.

23 Vi ønsker tilbakemelding fra alle foreldre: Er dere fornøyde, si det til andre (og til oss) Er dere misfornøyde, si det til oss Det vi vet om, kan vi gjøre noe med RÅD TIL FEIRING AV BARNEBURSDAGER Fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Hvordan skal vi invitere? Barnebursdagen er et privat arrangement og invitasjoner skal ikke deles ut i barnehagen. Spør i barnehagen etter adresse- og telefonliste. Hvem skal inviteres? Det kan være et stort ansvar for et barn å bestemme hvem som skal få komme i bursdagen, og hvem som ikke får komme. Det er derfor viktig at vi som foreldre tar hovedansvar for hvem som skal bli invitert, slik at ikke noen blir holdt utenfor. Det er lurt å invitere barn som naturlig tilhører en gruppe, slik at det er forståelig for de barna som ikke blir invitert. Vi kan for eksempel invitere barn i samme aldersgruppe eller alle barna på samme avdeling. Det er ikke greit å unnlate å invitere ett eller to barn i en gruppe. Vi foreldre har ikke alltid oversikten over hvilke barn som er i gruppa. Da kan vi spørre barnehagens personale om råd. Gi beskjed! På bursdagsinvitasjonene blir vi bedt om å gi beskjed om barnet kommer eller ikke. Det er viktig at vi gir beskjed til de som har invitert. Det er ikke morsomt for bursdagsbarnet hvis det kommer veldig få i bursdagen. Noen barn kan ikke eller skal ikke spise noen typer mat, og da kan vi som foreldre gi beskjed om dette til de som holder bursdagen. Noen barn synes det er litt skummelt å være hjemme hos andre uten foreldrene sine. Dette er ikke uvanlig når barna er små. Da kan en av foreldrene være i bursdagen sammen med barnet, så blir det en positiv opplevelse likevel.

24 ÅRSHJUL 2015/2016 DATO AKTIVITETER ANSVAR Onsdag 19. august Foreldremøte for nye foreldre Helle kl Onsdag 2.september kl Foreldremøte for Lurifaksgruppa Personalet på Lurifaks Onsd. 9. september Årsmøte kl Styreleder + Helle Onsd. 9. september Foreldremøte Ped.lederne September/oktober Skogstur for barna og familiene deres Foreldrene på Blåveis Onsdag 21. oktober Foreldre-ettermiddag hvor Lurifaks markerer FN-dagen Personalet på Lurifaks Fredag 30. oktober Boliviansk Allehelgensdag Hestehov Onsdag 11. november Foreldre»kurs» Helle + foreldre i SU Torsdag 26.november Thanksgiving Smørblomst Fredag 11. desember Lucia- tog og Lussekatter kl. 16 Lurifaks Onsdag 16. desember Nissefest Hvitveis/Smørblomst/ Blåveis Januar (i slutten) Is-dag Hvitveis/Smørblomst/ Blåveis Fredag 5. februar Samefolkets dag Hvitveis Februar Karneval for barna og familiene deres Foreldrene på Smørblomst Tirsdag 19. april Dugnad for foreldrene og barna Foreldrene på Hestehov + Helle Fredag 13. mai 16. mai fest Hvitveis/Smørblomst/ Blåveis Onsdag 25.mai Fotografering kl April og mai Foreldreettermiddager Ped.lederne Torsdag 2. juni Avslutning for Lurifaksene kl. 17 Foreldrene blir invitert kl Personalet på Lurifaks Fredag 17. juni Svensk midtsommerfeiring Blåveis Dere vil få informasjon /innkalling i forkant av de ulike arrangementene