fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden"

Transkript

1 m Barnekonvensjonen or klasse fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

2 TAKK til alle barn og unge som har deltatt i prosjektet Livet under 18 del 1 og 2. Dette er ett av fire hefter: Elevhefte og lærerhefte til 5.-7.klasse og klasse Tekst, konsept og metoder: FORANDRINGSFABRIKKEN Foto: Unge fra ulike deler av Norge Utgiver: Prosjekt Livet under 18 Utgitt: november 2004 Opplag: 400 Design: Terry Nordal Trykk: Birkeland Trykkeri Finansiering: Utdanningsdirektoratet Informasjon om prosjektet Livet under 18 : Forandringsfabrikken leder prosjekter, gjør kurs og verksteder, starter forandringsprosesser og produserer forandringsverktøy. Vi lager magasin, bøker og utstillinger. Forandringsfabrikken ledes av Eva Dønnestad og Marit Sanner. Mer informasjon: ut i livet Velkommen til å arbeide med verktøy for barn og unges livsutfoldelse og utvikling. Livsverktøyene tar utgangspunkt i unges liv, erfaringer og drømmer det som er bra, det som er dumt og vondt. På denne måten tror vi unge kan være med å oppfylle FNs Barnekonvensjon i Norge. På veien dit må alle barn og unge i Norge bli kjent med rettighetene sine. Etter at Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov 1. oktober 2003, ønsker også mange voksne å gjøre Barnekonvensjonen virkelig i Norge. Vi tror det er svært viktig at barn og unge er med fra starten i dette arbeidet. De har erfaringene og også mange av løsningsforslagene til hvordan ting kan bli bedre.. Utgangspunktet for livsverktøyene, er også barn og unges sterke tilbakemelding i rapporteringen til FN, om å få uttrykke seg i saker som angår dem om å bli møtt med respekt og kjærlighet av voksne. Vi har hatt barn og unge med oss som gode eksperter når livsverktøyene er laget. Unge har også hjulpet til med å finne problemstillinger som angår dem. Vi har spurt dem det gjelder. Vi håper barn og unge ved å bruke livsverktøyene, kan være med å sette i gang en bevisstgjøringsprosess. Kanskje kan det også starte noen små skritt mot forandring til det bedre både inni seg, rundt seg, i landet de bor i og for barn og unge i hele verden. Lykke til som voksne med å slippe verktøyene til og på samme tid arbeide med selve livet i skolen. Hilsen f o r a n d r i n g g j e n n o m å d e l e v i r k e l i g h e t e r Eva Dønnestad og Marit Sanner FORANDRINGSFABRIKKEN 1

3 Barnekonvensjonen og anstendighet Ansvaret er vårt Selv om Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge i 1989, er det ganske få som kjenner den og enda færre som tar den på alvor. Forhåpentligvis vil konvensjonen spille en viktigere rolle her i landet etter at den ble inkorporert i lovverket i Ansvaret for den oppveksande generasjonen er truleg det viktigaste vaksne menneske og samfunnet kan ha. Likevel ser vi at dette ansvaret ofte vert dårleg forvalta. Krigar og konfliktar rundt om i verda gjer det ikkje lettare. Barn og unge under 18 år er i mange henseender ganske rettsløse. De er som oftest avhengige av at voksne særlig foresatte og lærere ivaretar deres juridiske rettigheter. Som regel har barn og unge ikke anledning til selv å ta opp saker som angår dem direkte med myndighetene, selv om det er innlysende at de har klare rettigheter etter loven. De må gå veien om en voksen som handler på deres vegne. Derfor har de voksne et spesielt ansvar for å sørge for at barn og unge faktisk får innfridd sine lovmessige rettigheter. Dette forutsetter at de voksne gjør seg kjent med lovverket, er lydhøre for hva barn og unge forteller dem om sin livssituasjon og er i stand til å vise handlekraft når de skal fremme de unges sak ovenfor myndighetene. Dette handler i bunn og grunn om at de voksne behandler barn og unge med respekt og anstendighet. Dere som arbeider i skolen bør derfor vise anstendighet gjennom at dere setter dere grundig inn i hvilke rettigheter Barnekonvensjonen gir de unge til å ha en meningsfull tilværelse der de blir respektert som individer både av jevnaldrende og voksne. Dere bør videre gjøre det som står i deres makt for å formidle innholdet av Barnekonvensjonen til elevene slik at de forstår at konvensjonen angår deres liv på en fundamental måte. Arbeidet med å gjøre elevene kjent med Barnekonvensjonen og dermed sine rettigheter til medbestemmelse og respekt er selvfølgelig ikke noe som kan gjøres i løpet av noen dager eller uker. Dette arbeidet er så viktig at det må pågå kontinuerlig hele den tiden elevene er på skolen. Skolen må dessuten ta et ansvar for at elevenes foresatte blir kjent med og respekterer konvensjonen. Arbeidet med å skape kjennskap og respekt for barnekonvensjonen er ikke bare en pedagogisk og didaktisk utfordring dette arbeidet viser fremfor alt hvordan den enkelte lærer er i stand til å opptre anstendig ovenfor elevene. Mange er glad i å gjøre det de er interessert i, for eksempel å lese MARIA Barnekonvensjonen er sentral. Han handlar om barns rettar i alle forhold, t.d. familie, helse og utdanning. Difor er det så viktig å halde framme rettstryggleiken og rolla som barn og unge skal ha. Denne internasjonale konvensjonen, som vart underteikna i FN i 1989 og som dei aller fleste land har slutta seg til, må ikkje få kvile eller bli gøymd bort. I Noreg er det no vedtatt å inkorporere konvensjonen i lovverket, Retten til utdanning og det å ta del som ein aktiv part er tydeleg nedfelt i konvensjonen. Det er såleis sjølvsagt at skulen og lærarane bør arbeide med Barnekonvensjonen, og å leggje til rette for aktiv deltaking og medverknad. Å fremje menneskeverd, likeverd og ansvarskjensle er gode mål for framtida. Arbeidet er bevisstgjerande og ein føresetnad for demokrati og likestilling i skule og samfunn. Barnekonvensjonen er også eit viktig sikte mot omverda og vårt ansvar som menneske i høve til andre individ og samfunn under andre og vanskelege livsvilkår. Arnulf Øverland sa det slik: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Barnekonvensjonen bør ha ein naturleg plass hos kvar og ein. Skulen er den arenaen der dei fleste møtest. Bruk prosjekt Livet under 18 som verktøy for å sette viktige tema på dagsorden. Barneombudet ser ingen grunn til å betvile lærernes vilje og evne til å møte elevene med respekt og anstendighet og ønsker lykke til med arbeidet med Barnekonvensjonen i årene fremover. Tenåringer liker ulik type musikk MARIA Lukke til! Hilsen Reidar Hjermann, Barneombud Helga Hjetland Leiar i Utdanningsforbundet 2 3

4 Del 2: Livsverktøy til skolen Å lage verktøy og metoder til å arbeide med Barnekonvensjonen i skolen er andre del i prosjekt Livet under 18. Dette heftet og et hefte laget for 5.-7.klasse er for å brukes i skoler i hele landet. Heftene inneholder noen av de samme arbeidsmåtene som ble brukt i rapporteringen til FN. Les om den under. Del 1: Rapportering til FN Nesten alle land i verden har sagt de vil følge Barnekonvensjonen. De må sende en rapport til barnekomiteen i FN hvert 5. år om hvordan Barnekonvensjonen følges opp i landet. For tredje gang sendte den norske Regjeringen en rapport, i april Barn og unge i Norge var for første gang i verden tror vi del av en regjerings rapportering til FN. Barneombudet, Forum for Barnekonvensjonen og Landsorganisasjonen for norske Ungdomsorganisasjoner sto bak rapporteringen. Forandringsfabrikken var prosjektledere unge fra ulike deler av Norge formidlet hvordan det er å vokse opp i Norge. De uttrykte hvordan de har det på skolen og i fritida hva de er engasjert i, hva som er bra og dårlig, hva de savner, hva de ønsker og hvordan det kan bli enda bedre for barn og unge å vokse opp Norge. De uttrykte seg i prosjektet blant annet gjennom plakater, foto, collager, postkort og dialog metodikk utviklet i samarbeid med unge. Barn og unge hadde masse erfaringer og løsningsforslag. Flest av 1500 barn og unge i Norge ønsket seg mest for barn og unge i Norge: At ingen blir mobbet - At FNs Barnekonvensjon skal holdes At unge blir like respektert og er like viktige som voksne At ingen voksne misbruker barn At noen er glad i oss At noen hører på oss At alle får et ordentlig liv. Les mer om hva barn og unge meldte: Hva betyr Barnekonvensjonen for deg? Barnekonvensjonen er ikke bare en lov, den er også noe levende, den sier noe om hvordan vi lever livene våre, hvordan vi skal lære av det som ligger bak oss, hvordan vi skal kunne samarbeide om det som ligger foran oss, hvordan vi skal lytte til hverandre og ta hverandre på alvor. Derfor er det så viktig at dere engasjerer dere, sier fra om saker dere finner urettferdig, at dere bruker elevrådene aktivt for å gjøre skolen bedre, at dere tar initiativ til forandringer. Og vi voksne har ansvar til å lytte til dere, lære og handle. Utdrag fra tidligere Barneombud Trond Waages introduksjon av Livet under 18. Livet under 18 del 1 er finansiert av Barne- og Familiedepartementet. Livet under 18 del 2 er finansiert av Utdanningsdirektoratet. UNGE MELDER TIL FN OM SKOLE (2003) Kap. I:Generelle tiltak vedrørende gjennomføring av konvensjonen B Tiltak for å gjøre Barnekonvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent for voksne og barn Utfordringene fra unge i prosjektet er at barn og unge får arbeide mer med BK i skolen og at det utvikles undervisningsmateriell som gjør BK nær og relevant for barn og unge i Norge både i innhold og uttrykksform. Barn og unge har gjennom arbeidet i prosjektet etterlyst kunnskap og erfaring nok hos lærerne til å ta opp tema som samlivsbrudd og mobbing. Å ta opp slike viktige tema, mener de er grunnleggende for å ha det bra i livet sitt. Unge i prosjektet formidler at lærerne sier de har lært lite om Barnekonvensjonen. Men både unge og voksne har satt pris på gjennom prosjektet å arbeide med barns rettigheter og ønsker seg et varig opplegg til bruk på skoler og i organisasjoner. Kap. III: Generelle prinsipper A Ikke-diskriminering Tiltak mot mobbing i skolen For barn og unge i prosjektet er mobbing og utestenging det tema som engasjerer sterkest når de blir spurt om hva de er opptatt av på skolen. Det angår mange og handler om å bedre hele klassemiljøet ikke bare å peke ut de som mobber og blir mobbet. Barn og unge opplever at arbeidet mot mobbing ikke i stor nok grad inkluderer deres bidrag. Der unge har opplevd å få være med, mener de resultatene er gode. B Barnets beste Hovedutfordringene fra unge i prosjektet er at det i skole, institusjoner, organisasjoner og andre tiltak de er i sikres samarbeidssituasjoner der de opplever at de kan kommunisere tanker, erfaringer og innspill til de voksne de er avhengige av i systemet. Tiltak for å styrke barns deltakelse og medvirkning i skolens beslutninger Flertallet av unge i prosjektet opplever at de har mest innflytelse hjemme og minst på skolen, på spørsmål om hvor de i størst og minst grad opplever å bli hørt og tatt på alvor. Opplevelsen av å bli hørt er større i klassen enn i saker som angår hele skolen, her opplever et stort flertall ikke å bli hørt. Flertallet av deltakerne har elevrådsmøter 2 ganger pr. måned. På spørsmål om hvem som bestemmer hvilke saker som tas opp i elevrådet er en tydelig tendens at elevene selv legger premisser for hvilke saker som blir tatt opp. I elevrådene arbeider de mest med problemer på skolen. I oppdraget et fabelaktig elevråd uttrykker de ønsker om å arbeide med store og viktige saker og at samarbeidet med voksne på skolene blir bedre. Men de vil gjerne styre møtene selv og blitt tatt på alvor. De uttrykker at arbeidet i elevrådet blir sett på som positivt av de andre elevene på skolen - elevene i elevrådet mener også selv at arbeidet der er engasjerende. De uttrykker at lokalavisene har en positiv interesse for elevrådets arbeid og at de flere ganger har dekket saker som elevrådene har satt på dagsorden. Men de ønsker rektor kunne være mer aktiv i forhold til å følge opp elevrådene. Betydningen av medvirkning blir og tydelig gjennom Elevinspektørene der ca 85 % sier at det er viktig at de får mulighet til å påvirke hvordan arbeidet med fagene er lagt opp på skolen. Men halvparten av elevene oppgir at de i liten eller ingen grad får være med å lage arbeidsplaner i de ulike fagene. 76% av besvarelsene fra Elevinspektørene sier allikevel at skolen legger forholdene godt til rette for elevene å delta i elevrådsarbeid. Kap. IV: Menneskerettigheter og friheter D Tanke samvittighet- og trosfrihet Unge i prosjektet uttrykker ønske om likestilt undervisning i alle religioner og begrunner det med at Norge er blitt et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. De er redde for at det å løfte fram en religion, kan skape skille mellom enkeltelever og grupper som ikke er ønskelige. Kap. V: Familie og alternativ omsorg A Familiestruktur Barn og unge i prosjektet sier at de på skolene ikke snakker om samlivsbrudd på tross av at samlivsbrudd er vanlig. De uttrykker et sterkt behov for å snakke med en voksen etter å ha opplevd at foreldrene går fra hverandre. De foreslår at en voksen på hver skole har ansvar for å snakke med unge som har opplevd samlivsbrudd og for å legge til rette for at unge i samme situasjon kan utveksle erfaringer og gi hverandre råd. Kap. VII Utdanning, fritid og kulturelle aktiviteter A Utdanning, inkludert fagopplæring og veiledning Litt over 80% av elevene svarer gjennom Elevinspektørene svarer at de trives på skolen. De har også blitt spurt om hvor godt de selv opplever at de lærer av ulike arbeidsmåter. Flest 81,4% oppgir at de lærer veldig godt eller godt av å ha prosjektarbeid. Nesten 60% sier de ønsker mer av denne arbeidsmåten. Elever har gjennom Elevinspektørene blitt spurt om inneklimaet på skolen sin. 57% svarer at inneklimaet er ganske eller veldig dårlig. 4 5

5 Utfyllende kommentarer til artikler i Barnekonvensjonen Artikler som i rapporteringsdelen av Livet under 18 ble meldt som de viktigste for barn og unge i Norge. Artikkel 2 Ikke-diskriminering Rettighetene gjelder for alle barn. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 1. De land som er parter til denne konvensjon, skal respektere og garantere de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, farge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendom, funksjonshemming, fødsel eller annen status 2. Partene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at barnet blir vernet mot enhver form for forskjellsbehandling eller straff på grunnlag av stilling, virksomhet, uttalte meninger eller trosoppfatning hos barnets foreldre, verger eller familiemedlemmer Artikkel 3 Barnets beste Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det. 1. Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best. 2. Partene påtar seg å sikre barnet det vern og den omsorgen som er nødvendig for hans eller hennes trivsel, idet hensyn tas til rettighetene og forpliktelsene til hans eller hennes foreldre, verger eller enkeltpersoner som ifølge loven er ansvarlig for ham eller henne, og skal treffe alle nødvendige lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen for eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt av vedkommende myndighet, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn Artikkel 12 Å si sin mening Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler. Artikkel 13 Ytrings- og opplysningsfrihet Barn har rett til ytringsfrihet og til å søke, motta og utbre informasjon. 1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte friheten til å søke, motta og utbre informasjon og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, hva enten det skjer muntlig, i skrift eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom noe annet medium etter barnets valg. 2. Utøvelsen av denne rett kan være gjenstand for visse begrensninger, men disse skal bare være slike som er foreskrevet ved lov og er nødvendige: (a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme; eller (b) til vern av den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public) eller den offentlige helse eller moral. Artikkel 14 Tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet Barn har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes rett og plikt til å veilede barna i slike spørsmål. 1. Partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. 2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å opplyse barnet om hans eller hennes rettigheter på en måte som samsvarer med barnets gradvise utvikling. 3. Frihet til å gi uttrykk for ens religion eller tro kan bare underlegges slike begrensninger som er bestemt i lovgivningen og er nødvendige for å verne den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter. Artikkel 15 Organisasjonsfrihet Barn har rett til organisasjonsfrihet og til å delta i fredelige sammenkomster. 1. Partene anerkjenner barnets rett til organisasjonsfrihet og frihet til å delta i fredelige sammenkomster. 2. Det kan ikke gjøres andre begrensninger på utøvelsen av disse rettigheter enn de som pålegges i samsvar med lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale eller offentlige sikkerhet, den offentlige orden (ordre public), vernet av den offentlige helse eller moral eller vernet av andres rettigheter og friheter. BARNE KON VEN S J O NEN 1. Alder 18 år Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. 2. Ingen diskriminering. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. 3. Til barns beste. Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barns beste. 4. Statens ansvar Staten har ansvaret for at alle barn får rettighetene sine oppfylt. 5. Foreldreansvaret Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barna. 6. Rett til liv Staten forplikter seg så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. 7. Navn og statsborgerskap Barnet har rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig kjenne sine foreldre og få omsorg av dem. 8. Identitet Staten skal respektere barnets rett til å beholde sin identitet, det vil si sin nasjonalitet, sitt navn og sine familieforhold. Dersom et barn blir fratatt en slik identitet, skal staten hurtig hjelpe til med å gjenopprette identiteten. 9. Holde familien sammen Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, hvis det ikke er til barnets beste. 10. Gjenforene familien Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, menneskelig og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldrene. 11. Ulovlig bortføring og tilbakehold Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake. 12. Å si sin mening Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det og barnets meninger skal tillegges vekt. 13. Få og gi informasjon Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, med alle uttrykk. 14. Tanke-, samvittighetsog religionsfrihet Barnet har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. 15. Organisasjonsfrihet Barnet har rett til å delta i organisasjoner. 16. Rett til privatliv Alle barn har rett til privatliv. 17. Massemedia Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap, sosiale ferdigheter og velvære og til å lage eget stoff for barn og unge. Også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon. 18. Foreldreansvaret Begge foreldre har hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. 19. Beskyttelse mot misbruk Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre eller andre omsorgspersoner. 20. Barn uten familie Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. 21. Adopsjon Adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste. 22. Flyktningebarn Alle flyktningebarn gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med foreldrene sine igjen. 23. Funksjonshemmede barn Alle barn med funksjonshemming har rett på et verdig og godt liv og de har krav på spesiell støtte. Barnet skal få undervisning og opplæring for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. 24. Helse Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi. 25. Barn under offentlig omsorg Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det følges nøye med på hvordan de har det. 26. Sosialtjenester Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover. 27. Levestandard Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Staten har plikt til å støtte de foresatte. 28. Utdanning Alle barn har rett til utdanning. Grunnskole-utdanning er obligatorisk, videregående skal gjøres tilgjengelig. Disiplinen i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. 29. Målet ved utdanning Utdanning skal fremme utvikling av barnets personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk. 30. Minoriteter og urbefolkning Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro. 31. Lek og fritid Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. 32. Barnearbeid Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utnytting. Arbeid skal ikke svekke deres skolegang eller utviklingsmuligheter. 33. Narkotika Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer. 34. Seksuell utnytting Alle barn skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. 35. Bortføring, prostitusjon og salg Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og enhver form. 36. Annen utnytting Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd. 37. Fengsel, dødsstraff og tortur Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 38. Barn i krig Alle barn under 15 år skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller delta i krig. ( i noen land er aldersgrensen 18 år 39. Hjelp til å få det bra igjen Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen. 40. Behandling i saker om straff Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer respekt for menneskerettighetene 41. Når andre lover er bedre Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte. 42. Kjennskap til Barnekonvensjonen Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen. 6 Hentet fra Barneombudets nettsted 7

6 Om Barnekonvensjonen Av Elise Kipperberg Barnekonvensjonen for alle barn og unge i Norge Barnekonvensjonen gjelder for barn og unge fra 0 til 18 år i hele verden. 1.oktober 2003 ble Barnekonvensjonen inkorporert i det norske lovverket. Barnekonvensjonen er derfor nå en lov som gjelder for alle under 18 år i Norge. Barnekonvensjonen har i kraft av å være del av norsk menneskerettslovgiving forrang i forhold til annet norsk lovverk som omhandler barn og deres juridiske rettigheter. Dette betyr at Barnekonvensjonen står over har prioritet i forhold til lover som angår for eksempel skole (Opplæringsloven), barnevern (Lov om barnevern) forholdet mellom barn og foreldre (Lov om barn og foreldre). Dette må få store konsekvenser for all saksbehandling i saker på områder som nevnt ovenfor, samt andre områder som e.s. kultur, miljø, religion m.v. Barnekonvensjonen en ny internasjonal lov FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt i FN den 20.november 1989, på dagen 30 år etter FNs erklæring om barnets rettigheter ble vedtatt. Konvensjonen ble å regne som internasjonal lov etter at konvensjonen var tiltrådt av 20 land, den 2. september Barnekonvensjonen er etter hvert blitt ratifisert av alle verdens land, unntatt ett: USA. USA har imidlertid innledet ratifikasjonsprosessen. Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge 8.januar 1991, og konvensjonen trådte i kraft her samme år. Norske myndigheter stadfestet med dette at de ser på barn som personer med egne, selvstendige og grunnleggende rettigheter. Barnets rettigheter skal kvalitativt behandles på lik linje med de voksnes rettigheter. I 1950 vedtok Europarådet den første internasjonale konvensjonen om menneskerettigheter. I 1966 vedtok FN to grunnleggende menneskerettighetskonvensjoner: Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Barn omsluttes også av disse konvensjonene. Men barn utgjør en særlig sårbar gruppe som på enkelte områder ikke ivaretas godt nok av de generelle bestemmelsene i disse andre menneskerettighetskonvensjonene. Man mente at en egen Barnekonvensjon ville kunne avklare problemstillinger dersom det oppstod tvil om hvorvidt de generelle menneskerettighets-bestemmelsene også kunne anvendes. Barnekonvensjonen er den eneste konvensjonen som gjelder både i fredstid og under krig. Menneskerettighetene regnes som grunnleggende rettigheter etter folkeretten og blir ansett som særlig beskyttelsesverdige. Gir forventning om et bevisst barneog ungdomsperspektiv Land som slutter seg til Barnekonvensjonen forplikter seg til å arbeide for at konvensjonen gjennomføres både nasjonalt og internasjonalt. Før snakket man helst om barn og unges behov og interesser, ut fra Barnekonvensjonen snakker vi i stedet om barn og unges rettigheter. Barnekonvensjonen setter minstestandarder for hvilke rettigheter barnet skal ha. Staten blir pålagt å iverksette tiltak av administrativt, økonomisk, pedagogisk og annen art for å realisere de rettighetene som er nedfelt i de ulike artiklene. Når det gjelder virkeliggjøring av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal det skje innen de ressurser som statene har tilgjengelig. FN har klare forventninger om prioriteringer av ressurser til barn som lever i velferdsland. Barnekonvensjonen er i utgangspunkt et juridisk dokument, men skal også sees på som et politisk instrument. Landene har derfor påtatt seg ansvar for at et bevisst barne- og ungdomsperspektiv skal gjennomsyre beslutningsprosessene. Helheten i konvensjonen utgjør fundamentet for et slikt perspektiv. Barn er unikt og har egne rettigheter Barnekonvensjonen gjelder alle barn i alderen 0-18 år, og bygger på prinsippet om at barnet er et individ med behov som utvikles med alder og modenhet. Barnet er unikt et menneske med egne rettigheter, også i rettslig sammenheng. Barnet skal betraktes som kompetent, selvstendig individ som har rett til å uttrykke egne meninger. Barnekonvensjonen deles inn på ulike måter: Utfra menneskerettigheter og internasjonale begreper deles den ofte i de tre P er, som er: Provicion: Alle barn har rett til liv og til å vokse opp Protection: Alle barn har rett til å utvikle seg Participation: Alle barn har rett til deltakelse Barnekonvensjonen har fire hovedprinsipper: Prinsippet om Barnets beste Prinsippet om Barnets rett til å bli hørt Prinsippet om Ikke-diskriminering Prinsipp om rett til Liv og utvikling Hvordan følges Barnekonvensjonen opp i Norge Staten har ansvar for å sørge for at Barnekonvensjonen etterleves i praksis i Norge. Det berører de fleste departementer. Barne- og Familiedepartementet har koordineringsansvar for å overvåke oppfølgingen i Norge. Det er allikevel først og fremst i kommunene at ressurser for å virkeliggjøre Barnekonvensjonen får direkte konsekvenser for det enkelte barn. Kommunene i Norge har jo i all hovedsak selv ansvar for sine prioriteringer og de siste årene har det vært registrert økte forskjeller i på kommunenivå når det gjelder barn og unges oppvekstvilkår. Dette var forhold som særlig opptok barnekomiteen i FN i 2000, da Norge ble eksaminert etter landets andre rapporterting. Barneombudet Barneombudet i Norge har et spesielt ansvar for å passe på at barn blir hørt og at deres interesser blir fulgt. Det betyr at Barneombudet har et spesielt ansvar for konvensjonens funksjon i forhold til barn og unge. De skal følge nøye med på hvordan staten, kommunen og andre instanser og grupper tar ansvar for barn og unge, slik det kommer til uttrykk i Barnekonvensjonen. Forum for Barnekonvensjonen I 1993 ble Forum for Barnekonvensjonen dannet, etter initiativ fra Redd Barna. Forumet består i dag av ca. 50 frivillige organisasjoner, interessegrupper, utdannings- og forskningsinstitusjoner enkeltpersoner som er engasjert i arbeidet med barn og unges rettigheter i Norge. Rapportering til FNs ekspertkomite for barnets rettigheter i Geneve Hvert femte år skal landene rapportere til FNs ekspertkomite for barnets rettigheter om hvordan FNs Barnekonvensjon er oppfylt i landet. Rapportene skal inneholde oversikt over tiltak landet har vedtatt som får virkning for barn og unges rettigheter og en beskrivelse av framgang når det gjelder barn og unges muligheter til å nyte godt av disse rettighetene. Rapportene skal være lett tilgjengelig for landets befolkning. Etter at myndighetenes landrapporter offisielt er behandlet i åpent møte mellom representanter fra regjeringen i det rapporterende landet og FNs ekspertkomite, oppsummerer ekspertkomiteen sine bemerkninger og anbefalinger i et sluttdokument. Det forventes at myndighetene følger opp disse anbefalingene i perioden mellom rapporteringene. Norges første landrapport ble sendt til FN i Norges andre landrapport ble sendt i 1998 og den tredje i Barn og unges stemmer var for første gang del av Regjeringens rapport. I etterkant av hver rapportering har det også vært laget skyggerapporter, som gjennom belysning av ulike forhold påviser sprik mellom de ideelle hensikter nedfelt i lover og målsettinger og virkeligheten for barn og unge rundt om i landet. Barneombudet og Redd Barna laget egne rapporter etter første rapportering, Barneombudet og Forum for Barnekonvensjonen etter andre og tredje rapportering. I forbindelse med andre rapportering ble det og laget en videodokumentar: Fra velferd til rettighet. Barnekonvensjonen en annen tenkemåte. 8 9

7 FORANDRINGSFABRIKKENs forandringsfilosofi Om å arbeide deltakende Verktøyene som vi i elevheftet kaller livsverktøy, er deltagende metoder. Barns erfaringer, følelser, tanker, meninger, ideer, løsningsforslag og fantasi, er bærebjelke i de fleste oppdragene. Elevene er alltid ekspertene. Den voksne er tilrettelegger av metodene. Delta likeverdig Alle mennesker har krav på å bli verdsatt og møtt med respekt, på tross av ulikheter. Forandringsfabrikken skaper rom for å dele virkelighetsbilder. Dette åpner for flyt av menneskelige ressurser som i framtidsplanlegging og forandringsprosesser kan gjøre det umulige mulig. På denne måten skapes forandring gjennom likeverdig deltakelse. Forandre innenfra Forandringsfabrikken vil gå lenger enn å fikse systemer og pusse fasader. Vi jobber nedenfra og opp. Når menneskets egen tolkning og versjon av virkeligheten kommer fram, smadrer ofte fasader og spill. Bak dette ligger en kompleksitet av historier og årsaker, håp, forventning og drømmer. Vi nærmer oss dette landskapet for her ligger mulighet til varig forandring. Som tilrettelegger er den voksne ansvarlig for å sørge for gode kommunikasjonssituasjoner der elevene kjenner seg trygge, der det er rom for humor og selvironi, der ingenting er dumt, der det er lov å feile, der ingenting vurderes som bra eller dumt, riktig eller galt, av voksne. Elever utfører oppdrag og presenterer dem deretter for hverandre og tilretteleggeren. Livsverktøyene er visuelle eller kreative og kan være gode nøkler til dialog også om temaer som kan være litt vanskelige å snakke om. Forandringsfabrikken har utviklet verktøyene på bakgrunn av lang fartstid i arbeid med kommunikasjon og tilrettelegging av kreative prosesser både med barn, unge og voksne. Noen av verktøyene er også utviklet sammen med barn og unge. Takle motstand Samfunnet gir ikke alltid rom for hele mennesket for feil nederlag og særegenheter. Forandringsfabrikken ønsker å gi rom for mangfold og motivere til å takle motstand som strukturelle barrierer, motebilder og negative idealer. Gjennom å takle motstand, kan en vokse som menneske. Finne lyst Lyst er et godt utgangspunkt for forandring. Veier til lyst finner vi blant annet i menneskelige møter preget av åpenhet, lekenhet, humor, fantasi, fordomsfrihet og varme og i kunst og kultur. Forandringsfabrikken utvikler kontinuerlig forandringsverktøy, progressive metoder, for at mennesker skal finne inn til det de gløder for. Verktøyene bygger på prinsippet om deltakelse fra alle og likeverdig kommunikasjon. De legger opp til kontinuerlig å ha fokus på muligheter, ressurser og løsninger til tross for at en jobber med ulike barn, kommer i vanskelige situasjoner og arbeider med kompliserte tema. Derfor er det fint om det gis rom for skaperkraft og kreativitet i gjennomføringen. Da vil belønningen lett bli et stort engasjement fra elevene i presentasjonsfasen. Rom for selvironi hos voksne og elever og smil og latter som sitter løst tror vi alltid kan gjøre prosesser lettere. Vår erfaring er at en da bedre når inn til følelser, engasjement og noen sannheter hos barn. Kanskje er det inn til dette landskapet en må, for å skape varig forandring

8 Om å arbeide med Elevheftet starter med introduksjoner skrevet av Barneombud Reidar Hjermann og to eksperter på å være ung i Norge André Tanbo Kristiansen og Runa Weidemann. Deretter møter vi ung virkelighet fra tre land - Tyrkia, Guatemala og Norge. Hoveddelen av elevheftet består av 22 livsverktøy. Til slutt følger en oversikt over hva du kan gjøre til ulik alder og 42 artikler fra Barnekonvensjonen. Om gjennomføring Livsverktøyene er delt i seks hovedtemaer Barnekonvensjonen i livet Livet i hele verden Livet på skolen Livet rundt meg Livet inni meg Livet i framtida 20 av verktøyene er beskrevet i elevheftet, 2 av verktøyene er interaktive webverktøy. De er laget som prøvepiloter til elevene. De består av stilige og morsomme tegninger og er oppdrag der en skal hente og sette sammen sine egne versjoner av virkeligheten og kan skrive dette ut. Det ene oppdraget er å beskrive opplevelse av samlivsbrudd (opplevd eller tenkt) det andre handler om ønsker for framtida. Vi anbefaler å gjennomføre livsverktøyene kronologisk fra denne inndelingen, men dere trenger ikke å gjøre alle metoder under hver del. Dere kan sette av tid til å arbeide med Barnekonvensjonen i prosjekt over flere dager eller uker eller dere kan arbeide med verktøyene noen timer innimellom. Vi anbefaler at dere minst har en periode til en type fordypning. En mulighet er å gjøre noen av oppdragene i 8.klasse, andre i 9.klasse og de siste i 10.klasse eller dere kan velge å prioritere å gjøre livsverktøyene det året dere arbeider mest med Barnekonvensjonen. Det er også fullt mulig å gjøre en del av oppdragene om igjen hvert år ungdom er i endring og har nye erfaringer fra ett år til det neste. Om å arbeide i grupper Som dere ser, er det i gjennomføringen av svært mange av livsverktøyene lagt opp til at elevene arbeider i grupper. Ideen med dette er at det bedre kan sikre at alle kommer med sine erfaringer, ideer og løsningsforslag. Gruppesammensetning er det vanskelig å si noe generelt om, men vår erfaring er at det kan være lurt å sette sammen grupper på kryss og på tvers. Dette kan gjøres til et kjennetegn for arbeidet med Barnekonvensjonen. Når vi arbeider med Barnekonvensjonen arbeider vi også med likeverd og når alle barn er like mye verdt, kan alle være på gruppe med alle! Om presentasjon I beskrivelsen av verktøyene, ser dere at mange steder er det lagt opp til presentasjon etter gjennomføring. Presentasjonen kan være lurt å gjøre etter en fast mal som elevene blir vant til og som tilhører Livet under 18 - jobbingen. Dere kan under presentasjonen sitte i en sirkel. En og en gruppe kommer fram. Gruppa presenterer det den har kommet fram til eller laget, for de andre gruppene. Når gruppen presenterer, skal alle på gruppa si litt hver, det kan være lurt å innføre som en fast rutine. Men deltakerne i gruppa trenger slett ikke presentere det akkurat de har laget eller sagt det viktige er bare at alle får bidratt litt hver. Ved at en presiserer at deltakerne ikke trenger presisere det de selv har sagt eller laget, kan det også oppleves tryggere for flere å bidra i gruppearbeidet. Livsverktøyene kan bli utstilling På skoler der mange elever gjennomfører livsverktøyene, kan arbeidet synliggjøres i en opplevelsesutstilling. Her kan oppdragene dere har gjennomført stilles ut noen for å se på noen for å oppleve. Utstillingen kan stå på skolen, i et kulturhus, kommunehus eller annet egnet lokale der mange kan få glede av den. Her kan barn og unges uttrykk direkte nå større deler av befolkningen andre barn og unge, foreldre, fagfolk og lokalpolitikere. En mulighet er også å lage en forestilling eller et talkshow, der elevene presenterer - rollespiller og viser - fra Barnekonvensjonen. Opplevelsesutstilling eller forestilling kan selvfølgelig også lages i mindre skala for trinnet eller gruppa, med de oppdragene dere har valgt å gjennomføre der. Oppdrag som kan være egnet til å ha med i en utstilling, kan være sansekasser, land i eske, art29collage, utenfor & innenfor film, reklame & antireklame plakat, menneskejakt, framtid i ess og godt verdensrom. På utstillingen kan en også legge inn oppdrag der de besøkende får være med å gi sitt avtrykk. Dette kan gjøres enkelt, gjennom veggtavler, plakater, esker eller kamera der de gjennom et lite oppdrag utfordres til å bli deltakere

9 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET Barnekonvensjonen i i hele verden ARTIKKEL- FØLELSEKART Her ønskes bevisstgjøring rundt hvilke følelser brudd på de ulike artiklene kan vekke i elevene. Her kan dere godt snakke litt om følelser først. Ikke som føleri, men om viktigheten av å kjenne følelsene våre, som noe av det som er med og styrer mye av det vi foretar oss enten vi er unge eller voksne. TANKEPLAKAT Dette oppdraget gjøres helst før elevene har lest Barnekonvensjonen. Her er målet å finne ut hva unge tenker på når de hører ordene barnerettigheter og FNs Barnekonvensjon. Vår erfaring er at de fleste vet veldig lite. Noen vet litt hvis vi sier at barnerettighetene er dem Jon Blund synger i TV-serien Jul i Skomakergata. Elevene skal assosiere fritt og skrive stikkord eller korte setninger på lapper her er ingenting rett eller galt. Når tankeplakaten er laget, kan de gjerne finne hvilke artikler i Barnekonvensjonen hvert av stikkordene på lappene kan knyttes mot. ARTIKKELTOPPEN Her ønsker en å bevisstgjøre på hvem FNs Barnekonvensjon angår. Elevene skal lete etter den artikkelen i Barnekonvensjonen som er viktigst for dem, og den som de mener er viktigst for barn i andre deler av verden. Det er fint om læreren i presentasjonen spør hver gruppe om hvordan de landet på akkurat de artiklene de gjorde - og hvorfor. Elevene kan også inviteres til å tenke høyt på eksempler på hvordan dette skjer i virkeligheten. Her kan dere for eksempel bruke artikkel 20 som utgangspunkt for å sette seg inn i hvordan det kan oppleves å være et barn som ikke har familie og ikke får den omsorg det trenger. Eller dere kan bruke artikkel 38 som utgangspunkt for å sette seg inn i hvordan det er å være et barn på fjorten som blir vervet til krig mot sin vilje. Eller artikkel 12 gjennom å være et barn som er i barnevernet og oppleve at du ikke får være med å bestemme noe i saker som angår deg. Det kan også prate om hva en mener med å være sint og når har en egentlig lov til å reagere med sinne? Og når har en virkelig rett til å si at noe er urettferdig? Er det virkelig urettferdig at Lene har nyere bukse enn Trine? Det kan også være bra å snakke om at det kanskje er fordi mennesker har kjent på vonde situasjoner at Barnekonvensjonen er blitt til. Og at Barnekonvensjonen er til for i størst mulig grad å hindre at barn og unge skal ha det vondt. SANSEKASSE Ofte arbeider vi med hørselen eller med synet - vi snakker, skriver og leser. Her legges til rette for å bli kjent med Barnekonvensjonen gjennom å bruke flere sanser, fordi vi har sett at unge ofte liker å arbeide med ulike sanser. Det er helt opp til elevene hvordan de løser dette oppdraget. Her er ingen kasser finere eller riktigere enn de andre. Hver gruppe skaper sitt uttrykk. Alle på gruppa trenger ikke være enig i alt som blir uttrykt. Men det er fint hvis de har brukt tid på å planlegge hvordan sin kasse skal bli. Finner de en del felles oppfatninger om artikkelen, prioriterer de å uttrykke det i kassa. Det er fint om alle etter gjennomføring får presentere sine kasser. I presentasjonen skal Barnekonvensjonen først sanses, ved at alle får kjenne på hverandres kasser, deretter kan dere prate. LAND I ESKE Her arbeider dere med bevisstgjøring på hva som kan føles godt og hva som kan såre og gjøre vondt for barn i Norge og med hvilke artikler som innfris eller brytes. Dette er et verktøy som også gir elevene mulighet til å se hvor aktuell Barnekonvensjonen er også i Norge. Her finnes barn som har det godt, og det finnes også barn som ikke alltid har det like godt. Dere kan også gjerne snakke om det allikevel er viktig at alle barn og unge i Norge kan Barnekonvensjonen? I tilfelle hvorfor? ATTEST OG PROTEST Her vektlegges at barn og unge har rett til å si sin mening og at det gjelder både på godt og vondt og i alle saker som angår barn og unge. Det er også en øvelse i å bli vant til å sette ord på og uttrykke hva en mener. Det er fint om dere bruker god tid på å lage kortene tøffe. Bruk også tid på å tenke ut hvem hvert av kortene egentlig skal være til. Dette vertøyet har utgangspunkt i artikkel 12 i Barnekonvensjonen som sier at barn har rett til å uttrykke seg i alt som angår dem. UNG KANAL Målet med dette verktøyet er hente fram engasjement og bevisstgjøre rundt hvordan unge kan finne veier for å nå fram til noen som tar beslutninger. Dette livsverktøyet fokuserer på artikkel 12, men også på artikkel 13 som sier at barn kan velge hvordan de vil uttrykke seg når de vil formidle hva de mener. I rapporteringsdelen av Livet under 18 meldte unge at noe av det de satte pris på i Norge, var at det var ytringsfrihet. Mange barn og unge har et engasjement men det er ikke alltid like lett å finne kanalene til dem som har mulighet til å være med å forandre. 3D Dette er et spennende og kanskje litt uvant oppdrag hvor elevene må bruke både fantasi og kreativitet. Her skal de sette seg litt inn i hvordan unge tenker og lever i tre land, men hele tiden kun fokusere på de gode tingene. Dette skal til sammen bli til en film som understreker ressurser og muligheter i tre landene slått sammen til ett. Vi bruker 3D-briller som symbol på hvordan verden gjennom å ta disse brillene på, er mye gøyere og varmere og bedre og hvis vi tar de av, blir det grått og kjedelig. Og at det kanskje er opp til oss som mennesker å velge hvilke briller vi tar på i møte med mennesker og levemåter rundt oss. Og at kanskje det å velge å ta på 3D-briller litt oftere, kan gjøre oss litt gladere og verden litt bedre for litt flere 14 15

10 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET på skolen rundt meg ART. 29 COLLAGE ART. 12 PATRULJE Her skal de som kjenner på kroppen og dermed virkelig er eksperter på å gå i norsk skole i dag elevene - uttrykke sin oppfatning av skolen, hva de verdsetter og hva de synes er mindre viktig eller rett og slett dårlig. De lager en collage der både det gode og det dumme kommer fram. Det kan gjerne ende i en miniutstilling, som kan presenteres på et foreldremøte eller personalmøte. UTENFOR & INNENFOR FILM Her skal elevene finne typiske mobbe- og utestengingssituasjoner på skolen og se på årsaker til at noen begynner å stenge andre ute. De skal også finne løsninger for å inkludere. Her anbefaler vi å arbeide i guttegrupper og jentegrupper, fordi det ofte kan være ulike problemstillinger og mekanismer som preger utestengingssituasjonene for gutter og jenter. Dette livsverktøyet handler om utside og innsideliv i et menneske, elevene skal lage en film om det som ses på utsiden og etterpå om hva som rører seg inni. I presentasjonen av filmene kan det dukke fram fine samtaler for eksempel om hva som gjør at vi iblant ikke klarer å vise den vi egentlig er? Kan det være mangel på mot? Eller redsel for å skille seg ut og for å selv bli holdt utenfor? Dere kan også snakke litt om mulige løsninger og hva som skal til for at noe snur dersom noen blir stengt ute. Her legges det opp til at elevene kan gjennomføre oppdraget litt innimellom og at oppdraget kan jobbes med litt over tid. De skal overvåke og loggføre hvordan fem artikler i Barnekonvensjonen de velger selv hvilke blir innfridd eller brutt, i skolehverdagen, i nærmiljøet eller i landet du bor i. Elevene skal også forske på hvorfor og hvordan bruddene skjer. Deretter skal elevene se etter muligheter for forandring. Ofte krever dette at voksne involverer seg, de sitter gjerne med puslespillbrikker eller nøkler til forandring. Det kan derfor være lurt å få til et samarbeid mellom elevene og voksengrupper, som for eksempel ledelse eller en gruppe ansatte, for å kunne realisere løsningsforslagene. Vi foreslår også at det opprettes noen faste artikkel 12 grupper på skolene, med hovedoppgave å overvåke at alle elevene på skolen får si sin mening i alle saker som angår dem. Å være med i gruppene kan gjerne gjøres til noe som er litt stas og gir litt status og fordeler gjennom for eksempel å investere i egne art.12 pins, lage egne T-skjorter eller andre ting. Kanskje elever eller foreldre kunne få i oppdrag og få noen til å sponse artikkel 12-ting. Vi foreslår at gruppa får oppgaver som for eksempel å arrangere Barnekonvensjonens bursdag hvert år og gjerne også et foreldremøte hvor de er med å planlegger innholdet i samarbeid med ansatte som har stor forståelse av innholdet i art.12 og hva denne artikkelen innebærer i praksis. De voksne er iblant for uerfarne. De tror det blir bra bare vi sier unnskyld til hverandre. Det handler om dypere ting, de må tørre å snakke om det. BRUNO Det er også ungdommene som bør bestemme aldersgrensene til filmene. Fordi vi går glipp av mange filmer som ikke hadde trengt så høye aldersgrenser. MARIE BEHOVSBAROMETER Her ønsker vi å sette fokus på fritiden. Gjennomføringen starter med å kartlegge hva elevene har behov og ønske om å bruke fritiden sin til her blir elevene bedt om å prioritere de fem viktigste behovene. Behovene skal uttrykkes i et behovsbarometer, og dette er det bra om dere har forberedt før gjennomføringen starter. Barometeret må lages i storformat kanskje avlang form er det mest hensiktsmessige. Uansett form (og det er slett ikke det viktigste) må det gi rom for at de sorterte behovslappene skal kunne forflytte seg på rad og rekke oppover jo flere flytt, jo høyere i barometeret kommer lappen. Se ellers beskrivelsen i elevheftet. Aktuelle artikler dere kan kikke på eller snakke sammen om i forbindelse med dette oppdraget, kan være art. 12, 15, 16, 17 og 31. REKLAME & ANTIREKLAME Her oppfordrer vi til å arbeide i jente- og guttegrupper, fordi mye av reklamen rettes noe ulikt mot jenter og gutter. De kan også kan reagere ulikt og se etter ulike ting i reklame. Bevisstgjøring av hvordan unge reagerer på reklame, er også en del av oppdraget. Elevene skal i første del jakte etter reklame de ikke liker dette skal bli til en antireklameplakat om hvordan elevene synes reklame mot unge ikke skal være. Deretter skal hver gruppe lage en plakat med reklame slik de skulle ønske all reklame rettet mot ungdom skal se ut. Under presentasjonen av plakatene, foreslår vi å legge til rette for en prat om hvordan enda flere kan tørre å være seg selv. Artikkel 17 om massemedia er sentral i gjennomføringen av dette oppdraget. FAMILIE- PORTRETTER Her får elevene mulighet til å uttrykke hva de synes er godt i en familie, og hva som ikke er så bra. De skal ikke fortelle om hvordan de selv har det hjemme, men generelt uttrykke hva en vektlegger for at flest mulig skal ha det godt. Gruppene skal planlegge bildene, deretter kan de ut og knipse. Vår erfaring er at det fungerer best når ingen voksen følger de i fotograferinga og at de aller, aller oftest kommer tilbake med flotte billedserier tatt på egenhånd. Dere kan gjerne innledningsvis snakke om at det finnes ulike typer familier. Noen bor med mamma, andre med pappa, noen med stemor og stefar, noen bor hos fosterforeldre, noen har foreldrene sine i et annet land, noen bor med begge foreldrene. Dere kan etter oppdraget er gjennomført, be elevene finne artikler i Barnekonvensjonen som omhandler familieliv direkte eller indirekte. Noen av artiklene dere kan komme inn på her er: 20, 21, 22, 23,

11 UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL LIVSVERKTØYENE BESKREVET I ELEVHEFTET inni meg i framtiden MENNESKEJAKT Bevisstgjøre rundt at alle er ulike og finne styrke i ulikheter. Også bevisstgjøre rundt at til tross for ulikheter, har vi kanskje mye felles. Her er det fint om dere stiller spørsmål som åpner for en samtale om at vi er mennesker med samme verdi. Til tross for ulik alder, utseende eller egenskaper er vi alle mennesker med samme rettigheter. Les gjerne sammen gjennom artikkel 2 etter at oppdraget er utført. Spør etter eksempel på når elevene opplever brudd på denne artikkelen og hvordan bruddene skjer. Kan elevgruppa sammen bli enige om noe de ønsker å gjøre for å forbedre situasjonen i forhold til ett av bruddene? MINNECOLLAGE Kjenne på gode og dårlige minner for litt siden og for lenger tid siden. Bevisstgjøre rundt at det tross alt er mulig å lære og å vinne styrke av å ha opplevd vonde hendelser. I fellesskap prøve å komme frem til muligheter og styrker. Sammen også tenke høyt om hvordan forsterke de gode minnene og kanskje tenke rundt hvordan de kan oppleves av flere. BRUDDFØLELSER Dette oppdraget skal gjennomføres på nett og handler om tanker, erfaringer og følelser rundt samlivsbrudd. Elevene skal lage tegneseriestriper av situasjoner rundt samlivsbrudd, som også kan skrives ut. Se BRUDD- BESTEMMELSER Her ønsker vi å legge til rette for at unge kan dele tanker og erfaringer rundt samlivsbrudd. Oppdraget kan løses i fellesskap mellom unge som har opplevd samlivsbrudd og som da kan bruke sine erfaringer og unge som ikke har det, men som allikevel kan sette seg inn i hvordan det kan oppleves også fordi mange har vært redd for at det kan hende seg. Elevene skal fylle ut på ei tredelt veggtavle om tida før, under og etter samlivsbrudd. Etter veggtavla er laget, skal de i grupper uttrykke noe fra det som står der og presentere det for hverandre. STYRKEHJERTE Her ønsker vi å bevisstgjøre elevene på at en kan vokse gjennom motgang, og at motgang også kan gi styrke. Mange barn må forholde seg til en virkelighet der ikke alt er godt. Her ønsker vi ikke at elevene skal utlevere seg. En vond opplevelse skal brukes som utgangspunkt for å se etter noe elevene har blitt sterkere på, ærligere og kanskje litt vakrere som menneske. Erfaringen mange har, er at en kan lære noe nytt ved å møte nye utfordringer. Når dette verktøyet er brukt tidligere, er det kommet fram styrker som mer selvstendig, mer forståelsesfull, psykisk sterkere, modigere, snillere osv. FORANDRINGS- BOKSEN Ved å passere gjennom ulike bokser, skal elevene bevisstgjøres på og se at de i fellesskap kan finne muligheter for forandringer og dermed kanskje løsninger på små og større problem. De blir utfordret på å sammen finne en forandring gruppa kan gå for, finne ideer til løsninger og deretter planlegge hvordan forandringen kan foregå. En bør også her gi elevene mulighet for å samarbeide med voksne, ofte er forandring avhengig av at voksne er behjelpelige. Det kan være lurt å arbeide med dette oppdraget litt over tid og gi muligheter til å følge opp forandring som skal vare tar ofte tid. I Barnekonvensjonen er det nok å gripe fatt i om den skal oppfylles. FRAMTID I ESS Her skal elevene tenke over hva som egentlig er viktig for å ha det godt. De utfordres til å måtte prioritere det de synes er aller viktigst for å ha et godt liv. Se web, GODT VERDENSROM Her skal det lages et godt verdensrom, som symbol på et godt sted å vokse opp. Rommet skal uttrykke hva unge mener er viktig for en god oppvekst uansett hvor i verden livene leves. Elevene skal derfor utfordres til å tenke utenfor de rammene for oppvekst i den lille enden av verden som heter Norge. Hva kan være grunnleggende for en god oppvekst for alle barn og unge i verden? De skal bruke sine erfaringer og prøve å tenke og kjenne på hva som virkelig er de grunnleggende ønsker og behov for å ha et godt liv. Det elevene i gruppa kommer fram til, skal installeres i det gode verdensrommet. 19

12 Fra barn og unges rapportering til FN i 2003, Livet under 18, del 1 UNGE OM SKOLEN På spørsmål om hvor godt du lærer av de ulike arbeidsmåter, scorer følgende høyest (lærer veldig godt eller ganske godt): Prosjektarbeid (81,4%) Utplassering el. annet samarbeid med arbeidslivet (72,8%) Praktiske øvelser (72,5%) Bare 66,7 % svarer at de lærer veldig godt eller ganske godt når læreren gjennomgår foran klassen. På spørsmål om hvilke arbeidsmåter du gjerne vil ha mer av er de tre med høyest score (ca 60% for hver): Prosjektarbeid Å bruke PC/Internett Å bruke TV/film/video GODT & DÅRLIG PÅ SKOLEN OPPDRAG: 5 gode ting og 5 dårlige ting på skolen. Bruk engangskamera. Godt på skolen Endelig ny skole - Bra gymnastikksal - Godt elevråd - Positive elever - Dialog - Elevrådet er bredt sammensatt og flittig - Lærerne respekter meningene og fører saker videre - Lærerne engasjerte i elevenes skolehverdag - Datalabb for alle - Fri ferdsel i storefri - Sammensveisa elever - Lite hærverk - Venner - Skolekjøkken, sløyd, musikk, biblioteket - Uteområde - Lite mobbing - Godt synlige vakter - Rådgiveren - Snille lærere Dårlig på skolen Skoleplassen altfor liten - Mye mobbing - Toalettene - Veggene - Hærverk - Mye søppel - Dårlig renhold - Mye slåssing - Stygge stoler, pulter, gardiner - Stygg skole - Dårlig lufteanlegg - Ikke bruke gymsalen i pausene - Lærerne dårlig til å gi beskjeder - Lærerne oppfører seg som diktatorer - Kantinetyveri - Mye stjeling av lærebøker - Elever slenger dritt til hverandre - Elever følger ikke regler - Mobbing og merkepress Om mobbing Å få stoppa mobbing er det som oftest blir foreslått hvis barn eller unge blir utfordret til å finne en ting de vil arbeide for å forandre på skolen. Det er viktig å bedre hele klassemiljøet, sier de. Unges ressurser må brukes: De har et sterkt ønske om å bidra i kampen mot mobbing. 20 SE MER FRA BARN OG UNGES RAPPORTERING TIL FN Om psykiatri, barnevern, å være flyktning m.m.

13 Kjære ansatte i skolen! Vi håper dere gjennom livsverktøyene kan være med å sette i sving tanker, følelser og ideer i klasserommet. Kanskje det kan skape energi som engasjerer - og ta dere med på noen nyoppdagelser. Barnekonvensjonen gir barn og unge egne rettigheter og rett til å uttrykke egne meninger. Velkommen til å arbeide med verktøy for barn og unges livsutfoldelse og utvikling og dermed for å sette Barnekonvensjonen ut i livet. Verktøyene tar utgangspunkt i unges liv, erfaringer og drømmer det som er bra, og det som er dumt og vondt. De spør også etter deres ideer til løsninger. På denne måten kan barn og unge være med å oppfylle Barnekonvensjonen i Norge. Flere av metodene i elevheftet er utprøvd og utviklet sammen med barn og unge det kan gi en trygget til å bruke dem. Det er mange visuelle og kreative verktøy fordi barn og unge har ønsket å uttrykke seg på denne måten. De sier de lærer bedre når det er gøy å arbeide. Hva kreves av oss voksne når vi skal slippe til barns erfaringer og ideer og la dem være de som kan mest om å være barn? Mye eller kanskje ikke så mye. Kanskje det viktigste er å tre litt tilbake og åpne for selvironi og humor, hele tiden bevisst på at det er elevenes ressurser, skaperkraft, følelser, tanker og framtidshåp som skal settes i sving. Lykke til med arbeidet med Livet under 18 Livsverktøyene!... og det kan jo til og med hende at vi voksne som får arbeide med barn og unges ønsker om forandring, kan oppleve en liten forandring selv - Forandringsfabrikken -

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden

fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden m Barnekonvensjonen or 5.-7.klasse fordi Barnekonvensjonen handler om ditt og til barn og unge i alle deler av verden TAKK til alle barn og unge som har deltatt i prosjektet Livet under 18 del 1 og 2.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Rettighetsslottet. Undervisningsopplegg. til åtte slottsbesøk. for å lære barn. om barns rettigheter

Rettighetsslottet. Undervisningsopplegg. til åtte slottsbesøk. for å lære barn. om barns rettigheter for å lære barn Redd Barnas digitale undervisingsmateriell for de yngste Undervisningsopplegg til åtte slottsbesøk om barns rettigheter www.reddbarna.no/rettighetsslottet Innhold et digitalt undervisningsmateriell

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Folkehelsearbeid og barns medvirkning

Folkehelsearbeid og barns medvirkning Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene 13.11.2015

FNs barnekonvensjon. Møte med friskolene 13.11.2015 FNs barnekonvensjon Møte med friskolene 13.11.2015 Om barnekonvensjonen Eksempler på Barnekonvensjonens betydning i norsk rett Barnekonvensjonen som en del av norsk rett Barnekonvensjonen og 2-4 i friskoleloven

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kjære Lærer. #Høross i undervisningen

Kjære Lærer. #Høross i undervisningen Kjære Lærer I år kan vi feire at FNs barnekonvensjon er 25 år! Barnekonvensjonen er barns egen menneskerettighetskonvensjon, og den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen med størst internasjonal

Detaljer

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014

Barnas stemme. Østfold 28. mars 2014 . Barnas stemme Østfold 28. mars 2014. Stortinget Regjeringen Barnelikestillings- og inkluderings departementet.. Utnevner barneombudet Barneombudet Åremål 6 år barnevernspedagoger psykolog jurister samfunnsvitere

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

14-15 linjer beskrivelse av problemstillingen slik ser problemet ut, dette er de viktigste sidene ved det.

14-15 linjer beskrivelse av problemstillingen slik ser problemet ut, dette er de viktigste sidene ved det. Innspill til rapportering til FN s barnekomité Mandag 22.02.2016 Prosessen med rapportering til FNs barnekomité er i full gang og vi inviterer hele Forumet og andre relevante aktører til å komme med innspill

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Rettighetsslottet. Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014. til seks slottsbesøk

Rettighetsslottet. Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014. til seks slottsbesøk Rettighetsslottet Redd barnas digitale undervisningsmateriell for barnehagen og småskolen, revidert høsten 2014 e l p p o s g snin i v r e d n U gg til seks slottsbesøk for å lære barn om barns rettighete

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot.

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Barns rettigheter i SKOLEN

Barns rettigheter i SKOLEN Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i SKOLEN Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

dine rettigheter barnevernsbarna.no rettshjelp i hele landet. For deg som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten Dine rettigheter 1

dine rettigheter barnevernsbarna.no rettshjelp i hele landet. For deg som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten Dine rettigheter 1 dine rettigheter les om 02 Kort om vår organisasjon og hva vi gjør 03 Rettigheter og plikter 06 Saksgangen i Barnevernet 08 FN s barnekonvensjon i kortform 13 Lovverk og regler som angår deg 15 Tips: Adresser

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk Seniorrådgiver Eivind Pedersen Omfang barn Folkehelseinstituttet: 37,3% av barna har en eller to foreldre med psykiske lidelser 8,3% har foreldre som misbruker

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer