BAKGRUNN Barna og familiene vi møter ved Familievernkontoret. Arbeidet med brukerrettet kvalitetsutvikling i familievernet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BAKGRUNN 12.02.2013. Barna og familiene vi møter ved Familievernkontoret. Arbeidet med brukerrettet kvalitetsutvikling i familievernet"

Transkript

1 ERFARINGER MED Å VOKSE OPP MED TO HJEM - En kvalitativ studie, 2012 Fagdager for helsesøstre Trondheim 31. Januar 2013 Ottar Ness BAKGRUNN Barna og familiene vi møter ved Familievernkontoret Arbeidet med brukerrettet kvalitetsutvikling i familievernet Ønske om å vite mer som kan hjelpe oss til å hjelpe familier bedre OMFANG AV SKILSMISSE OG SAMVLIVSBRUDD Anslått at barn under 18 år opplevde at foreldrene skilte seg i Omtrent dobbelt så mange barn opplever samlivsbrudd når man inkluderer samboende foreldre som går fra hverandre Delt bosted (25-27%) blir stadig mer vanlig, 85% bor hos mor (fast bosted) etter samlivsbrudd. Ref.: Gulbrandsen og Tjersland, 2011; Nilsen, Skipstein og Gustavson, 2012; Ådnanes, Haugen, Jensberg, Minna og Husum,

2 BARN SOM BOR MED BEGGE FORELDRE 88% av 1-åringene bor med begge foreldrene 80% av 6-åringene bor med begge foreldrene 68% av 12-åringene bor med begge foreldrene 64% av 15-åringene bor med begge foreldrene Ref.: SSB TIDLIGERE FORSKNING Brudd mellom foreldre er belastende for stort sett alle barn Ref.: Amato, 2001; Ringkøbing Rothenborg, 2012; Rød, Ekeland og Thuen, 2008 Det går bra med de aller fleste Ref.: Amato, 2001; Moxnes, et al., 1999; Öberg og Öberg, 2001 Om det enkelte barn kommer godt igjennom, avhenger (forenklet sagt) av tre forhold: Barnets egne ressurser (dets tilpasningsevne, temperament etc) Kvaliteten på foreldrenes samarbeid (det klimaet foreldrene klarer å skape rundt barnet) Hvor store (eller små) endringer i hverdagen bruddet fører med seg (her er det avgjørende at barn opplever foreldre som er tett på og støtter barnet både før, under og etter bruddet) Ref.: Amato, 2001; Thuen, 2008 TIDLIGERE FORSKNING Konflikter mellom foreldre før og etter brudd øker risikoen for varierte former for følelses- og atferdsmessige problemer, som igjen påvirker barns psykiske helse negativt. Dette gjelder også familier der det ikke er brudd, men høye konflikter. Ref.: Ottosen, Stage & Søndergaard, 2011; Amato & Afifi, 2006 Forskning viser at ungdommers følelser av å være fanget mellom foreldrene er koblet til internaliserte problemer og dårligere kvalitet på foreldre-barn-relasjonen. Ref.: Amato & Afifi, 2006 Når foreldre involverer barna i deres pågående konflikter, legger press på barna på å velge side, eller å konkurrere om barnas kjærlighet, opplever barn stressfulle plager/lidelser. Ref.: Buchanan, Maccoby & Dornbush, 1991; Johnston & Campbell, 1987; Minuchin, 1974; Amato & Afifi,

3 TIDLIGERE FORSKNING Fordi at barn ønsker å være nær begge sine foreldre, prøver de ofte å mekle i foreldrenes konflikter. Men de frykter også at deres handlinger skal bli fortolket av sine foreldre som illojalitet. Slike ubehagelige følelser rettet mot foreldrene sine gjør at de føler seg fanget i midten, og dette kan bli en risikofaktor for barns tilpasningsproblemer. Ref: Amato & Afifi, 2006 Følelsen av å være fanget i mellom foreldrene ser ut til å følge disse barna inn i voksenlivet (men ikke alltid i like sterk grad). F.eks. De kan erfare lojalitetskonflikter når de velger hvem de skal feire helger, høytider og ferier sammen med, hvem de er mest og minst sammen med, hva de gjør sammen. Ref.: Afifi & Schrodt, 2004 TIDLIGERE FORSKNING Barns motstandsdyktighet (resiliens) styrkes dersom foreldrene samarbeider godt, men det avhenger av: barnets robusthet, måten samværet er organisert på, avstanden mellom de to hjem, og i høy grad hvordan foreldrene hjelper barnet med å skape kontinuitet i hverdagen og forbindelse mellom de to familieliv Ref.: Ottosen, Stage & Søndergaard, 2011 TIDLIGERE FORSKNING Hva synes barn er det vanskeligste ved skilsmisser? (Spørsmål: hva er det vanskeligste for barn, når foreldrene skilles, velg tre alternativer): Å måtte flytte fra sine venner (67%) At foreldrene ikke kan snakke sammen, eller er uvenner (66%) Å måtte velge hvem av sine foreldre man vil bo hos (60%) Å bytte skole (49%) At foreldrene flytter lang fra hverandre (47%) Å måtte flytte til et annet hjem (37%) Ikke å få være med på å bestemme hvor mang skal bo (34%) Hva tror du er det vanskeligste ved å bo i en skilsmissefamilie etter en skilsmisse? At foreldrene ikke kan snakke sammen/er uvenner (59%) Opplevelsen av å måtte velge mellom sine foreldre (55%) At foreldrene bor langt fra hverandre (47%) Ref.: Dansk undersøkelse Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børneog Ungepanel. København. (Børnerådet, 2011) 3

4 TIDLIGERE FORSKNING Hvilke fordeler kan det være ved en skilsmisse? Hvis man får en mer glad familie (66%) Hvis man slipper å være vitne til foreldrenes krangler (55%) Hvis man får ting, penger og gaver fra både mor og far (38%) Hvis man får dra på flere ferier (32%) Hvis man får en større familie (29%) Hvis man feirer fødselsdagen flere ganger (27%) Ref.: Dansk undersøkelse Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børneog Ungepanel. København. (Børnerådet, 2011) VÅR STUDIE HENSIKT OG PROBLEMSTILLING Hensikt: Å undersøke og få kunnskap om erfaringer med å vokse opp med samværsavtaler. Problemstilling: Hvordan beskriver voksne mennesker, som har vokst opp med skilte foreldre, sine erfaringer med sine samværsordninger? Metodekritikk: Retrospektive refleksjoner om erfaringer som er gjort for mange år siden, kan være fordreid o.l. METODE Kvalitativt forskningsintervju Strategisk utvalgt 10 personer Rekruttert gjennom (April-juli 2012) Intervjuene varte fra 45 min 90 min Temaguide: Hva husker du om bruddet til dine foreldre? Hvilke samværsordninger husker du at du hadde og hvilke erfaringer hadde du med disse? Basert på dine egne erfaringer, hvilke tips har du til foreldre som skal utarbeide samværsordninger, og samarbeide om disse? Fenomenologisk-hermeneutisk analysemetode. Studien er godkjent av Personvernet for forskning, NSD 4

5 Informantene* Informant Alder nå Alder brudd Samværsavtaler Søsken Per /50 i begynnelsen; fast bosted hos mor variabelt samvær med far Lillebror Tove 37 6 fast bosted hos mor far kom til de for samvær en gang i måneden (en-todagerstur) (bodde langt fra hverandre) Fast bosted hos mor samvær med far annenhver helg Eldre bror Hilde /50 Eldre bror Sondre 38 4 Fast bosted hos mor samvær med far annenhver helg Alenebarn Magnus 44 7 Fast bosted hos mor samvær med far i feriene (bodde langt fra hverandre) Eldre søster Idar /50 Yngre søster Kari 28 1 Fast bosted hos mor variabelt samvær med far i begynnelsen deretter samvær med far annenhver helg Pål Fast bosted hos far, mens søsknene hadde fast bosted hos mor samvær med mor annenhver helg Eldre bror Lillebror Storesøster Stine Fast bosted hos mor variabelt samvær med far Eldre bror Thomas Fast bosted hos far samvær med mor nesten 50% 50/50. Yngre bror Yngre søster *alle navn er pseudonymer for å ivareta anonymitet FUNN Sensitivitet Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Forutsigbarhet og Fleksibilitet Følelsen av å ha to foreldre Å sense stemning før bruddet Å bli sett og snakket med Forutsigbarhet i avtalene Godt samarbeid Å sense stemning ved samarbeidet Steforeldre i samspill Fleksibilitet i samarbeidet God kommunikasjon Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen i familien før brudd man legger jo merke til små ting som barn ( ) det var ingen som sa noe til oss, men det var masse samtaler på kveldene, trist stemning, atmosfære. Barna merker jo det. (Hilde) ble litt urolig, også våknet jeg lett. Det ble til at jeg enkelte gang gruet meg til å legge meg. Det ble frykten for natta, når du egentlig skal legge deg og du skal inn i drømmeland, så tenker du åh, nå begynner det å nærme seg snart igjen, kanskje? og så bli du så trøtt at du sovne, og blir trøtt dagen etterpå igjen. (Idar) 5

6 Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen i familien før brudd ( ) man sense jo sånt med en gang. Og da er spørsmålet, hva er dårlig stemning for noe, og når man senser at ting ikke er slik som det skal være, og man senser episoder og man legger merke til om det kommer, telefonsamtaler, hvilket stemmeleie de har i telefonen, Senser måten folk går på, om ting er unormalt. (Hilde) Det er e bilde jeg har lagt på minne, og det er at det er sånn trist stemning hjemme. (Sondre) Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen mellom foreldrene når de samarbeider Jeg opplevde det sånn at de hadde en god tone seg i mellom, selv om at jeg visste at enkelte plasser så var det litt sårt enda. Men så visste jeg at når de kom til oss, så var samarbeidet der. Det er så viktig. Det er alfa og omega, for da får vi tryggheten, da slipper vi den uvissheten om at jeg har to foreldre som ikke klare å snakke med hverandre, det funker ikke. (Idar) Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen mellom foreldrene når de samarbeider det var så viktig for meg at foreldrene mine kunne prate sammen så fikk jeg en god følelse. ( ) for da ser du at dem ikke hater hverandre ( ). (Idar) 6

7 Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med ( ) kanskje litt mer støtte eller oppfølging fra for eksempel skolen i og med at jeg bytta annenhver uke ( ) det hadde vært fint om de hadde spurt også etter noen måneder. Kanskje kunne de på det viset fanget opp noe det jeg ikke ville fortelle mamma og pappa eller mormor og morfar ( ) for min del tru æ kanskje det var ja litt sånn redd for å skulle si noe galt og ikke gjøre folk bekymret, ja at kanskje et spørsmål en gang i blant fra en lærer kunne ha gjort noe slikt. (Per) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med jeg opplevde vel der og da, ting var lagt til rette. Mormor og morfar, mamma og pappa og folk var veldig sånn, folk skjønt at det var noe som var skjedd, så jeg opplevde støtte fra lærere og sånn som kom etter sommeren og spurt om det gikk bra og så, men, det gikk kanskje fort over, eller at et skilsmissebarn må fort komme seg i gang etterpå da. Du er ikke det der skilsmissebarnet som har opplevd en stor omveltning så veldig lenge. (Per) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med jeg synes de ivaretok oss veldig, og det tror jeg er viktig for oss å oppleve. At det blir, dette er planlagt og de var veldig opptatte med at vi ikke skulle, det hadde ikke noe med oss å gjøre, og det sa de både før jeg og lillebror begynte å si det, før vi begynte å lure på om vi var opphavet til det, så sa de det veldig tidlig at det var det ikke. (Per) 7

8 Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Steforeldre i samspill Så en steforeldre som skal inn i en familie må være ekstremt klar over sin rolle da. Han (stefar) har lagt seg fint lite borti ting. Han har alltid sagt meninga si hvis det har vært ting som har vært fornuftig eller ikke fornuftig. Han er smart, klok da. Så han har alltid vært behjelpelig med ting, bidratt med skole, tips, utdannelse, råd. Han har stilt opp som støtteperson i den grad det er behov for han, han har samtidig vært forsiktig med å legge seg for mye borti ting og påberope seg noen sånn rolle (som hovedforelder) (Thomas) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Steforeldre i samspill Det ble veldig store kulturforskjeller i min familie ( ) Jeg opplevde at det ble forskjellsbehandling og at det ble etablert tidlig at det var stemor sin kultur som skulle få regjere da på et vis (Per) Forutsigbare avtaler Forutsigbarhet og fleksibilitet det e veldig viktig å ha en avtale som blir holdt, at det blir forutsigbart ( ) jeg følte meg ikke hjemme noe sted til slutt, det va kanskje konsekvensen av to forskjellige hjem da, man passer liksom ikke inn i noen ting når det blir så forskjellig. (Kari) ( ) spesielt barn trenger at det er forutsigbart, spesielt etter et brudd, tenke det er kjempeviktig at man ivaretar det fysiske samværet mellom foreldre. (Tove) 8

9 Forutsigbarhet og fleksibilitet Fleksibilitet i samarbeidet viktig at foreldrene er fleksible. At det ikke blir sånn rigid, på nå vis. Og fleksibilitet i forhold til henting og levering, at man kan bistå sånn, fleksibilitet i forhold til ferie, fleksibilitet i forhold til økonomi, fleksibilitet det e viktig for barna. (Hilde) Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre ( ) det har jo mest med at mamma og pappa skiltes som venner da. Og de hadde kontakt daglig i kanskje to år etter bruddet da, nesten hver dag. Så de var veldig gode til å samarbeide, både med hvor vi skulle være og alt sånn der, og å følge oss opp. (Pål) Det er kanskje hovedgrunnen til at det gikk bra da. Det var liksom ikke sånn at en plutselig forsvant. (Pål) Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre Jeg opplevde det sånn at de hadde en god tone seg i mellom, selv om at jeg visste at enkelte plasser så var det litt sårt enda. Men så visste jeg at når de kom til oss, så var samarbeidet der. Det er så viktig. Det er alfa og omega, for da får vi tryggheten, da slipper vi den uvissheten om at jeg har to foreldre som ikke klare å snakke med hverandre, det funker ikke. (Idar) 9

10 Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre ( ) og det er viktig at du hvis du bor langt unna at du får følelsen av at du har både en mor og en far. (Magnus) jeg tenker at hvis man skal samarbeide godt som skilte foreldre så kan man bidra til å lappe litt sammen det her bruddet som skjedde. I forbindelse med både konfirmasjon og i bursdager og i hendeleser som oppstår i hverdagen, rett og slett. Gi inntrykk at vi er at du fortsatt har foreldre. Du har ikke en mor og en far, men at det er fortsatt foreldre det er snakk om. (Per) God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre de snakket sammen nesten hver dag i to år. De ville på en måte gjøre det lettest mulig for oss. For barna da, så de hadde på en måte god kommunikasjon da. At de liksom visste når vi skulle dit og når vi skulle dit, planla liksom ting som vi kunne møtes på og liksom, de la litt til rette for oss. Og samtidig var de jo gode venner, då det var ikke slik at de prøvde å unngå og møtes, så det var veldig greit. (Pål) God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre det e viktig med god kommunikasjon da, at de er på talefot selv om de gjør det slutt, for barna sin skyld. Det begynner jo med at hvis man gjør det slutt og hater hverandre, så har de faktisk noen barn de skal ta være på samtidig, og at de ikke setter de bak seg selv at de ikke bryr seg mer om seg selv enn sine barn. (Pål) 10

11 God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre jeg tenker at hvis man skal samarbeide godt som skilte foreldre så kan man bidra til å lappe litt sammen det her bruddet som skjedde. I forbindelse med både konfirmasjon og i bursdager og i hendelser som oppstår i hverdagen, rett og slett. Gi inntrykk at vi er at du fortsatt har foreldre. Du har ikke en mor og en far, men at det er fortsatt foreldre det er snakk om. (Per) Snakk rolig sammen Tips til foreldre, fra informantene Ikke snakk negativt om hverandre Ikke bry deg mer om deg selv enn barna Lag en forutsigbar avtale for barna Ikke skap to verdener i mors og fars hjem Vær åpen for at ungdom vil bo bare ett sted Gi barna en følelse av at de har både en mor og far Noen Nye spørsmål Hvordan har deres erfaringer påvirket deres eget parforhold? Hvordan har deres erfaringer påvirket hvordan de utarbeider og samarbeider om samværsavtaler om sine egne barn? Hvordan beskrives det hvordan foreldre kommer til å få til et godt samarbeid, når utgangspunktet er utfordrende? Hvordan benytter ansatte i familievernet seg av denne kunnskapen i sine samtaler med foreldre og barn? 11

12 Lesestoff Amato, P.R. (2001). Children of divorce in the 1990s: an update of the Amato and Keith (1991) meta-analysis. Journal of Family Psychology, 15(3), Amato, P.R., & Afifi, T.D. (2006). Feeling caught between parents: adult children s relations with parents and subjective well-being. Journal of Marriage and Family, 68, Barneombudet (2012). Barnas stemme stilner i stormen: en bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd. Rapport: 2012 lastet ned på Børnerådet. (2011). Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børne- og Ungepanel. København: Børnerådet, Due Madsen, A. (red.) (2012). Far, mor og skilsmissen: at være børnene i midten. København: Dansk psykologisk forlag. Haugen, G.D. (2007). Divorce and post-divorce family practice the perspective of children and yuoung people. PhDavhandling 2007:58. Trondheim: NTNU. Ekeland, T. J. (1994). Skilte foreldre. Om samlivsbrott og foreldremekling. Oslo: Det Norske Samlaget. Hakovirta, M., & Broberg, M. (2007). Parenting from a distance: factors connected to the contact between children and a non-resident parent. Nordisk sosialt arbeid, 1(27), Heide Ottosen, M., Stage, S., & Søndergaard Jensen, H. (2012). Delebørn i tal: en analyse af skilsmissebørns samvær baseret på SFI s børneforløbsundersøgelse (rapport 12:16). København: SFI - det nationale forskningscenter for velfærd. Heide Ottosen, M., Stage, S., & Søndergaard Jensen, H. (2011). Børn i deleordninger: en kvalitativ undersøkelse (rapport 11:38). København: SFI - det nationale forskningscenter for velfærd. Kvaran, I. (2008). Skilsmisse sett med barnas øyne barns sårbarhet og håndtering. Doktoravhandling ved NTNU 2008:21. Moxnes, K. (1999). Barns skilsmisse- en forandringsprosess med konsekvenser, I: P. Schultz-Jørgensen, og L. Dencik, L. (red.), Børn og familie i det postmoderne samfunn. København: Hans Reitzels Forlag. Moxnes, K. (2001): Skilsmissens virkning på barna, i K. Moxnes, I. Kvaran, H. Kaul og I. Levin (red.), Skilsmissens mange ansikter. Om barns og foreldres erfaringer med skilsmisse. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Lesestoff Moxnes, K. (2003). Skånsomme skilsmisser med barnet i fokus. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Moxnes, K. og Haugen, G. M. D. (1998). Skilsmisse som fenomen. Rapport nr. 1, Allforsk, Trondheim. Moxnes, K., G. M. D. Haugen, og Holter, T. (1999). Skilsmissens virkning på barn. Foreldrenes oppfatning av skilsmissens konsekvenser for deres barn. Allforsk, Trondheim. Moxnes, K. og Winge. A. (2000). Foreldresamarbeid etter skilsmisse. Allforsk, Trondheim. Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge (rapport 2012:2). Oslo: Folkehelseinstituttet. Rød, P.A., Ekeland, T-J., & Thuen, F. (2008). Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner. Tidsskrift for psykologforeningen, 48(5), Rød, P.A. (kommer). Barn i klem mellom foreldrekonflikter og samfunnsmessig beskyttelse. Ph.D.-avhandling, Universitetet i Bergen. Skjørten, K. (2010). Barns meninger om samvær, I: A.T. Kjørholt (red.), Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. Skjørten, K., Barlindhaug, R., & Lidén, H. (2007). Delt bosted for barn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Thuen, F. (2004). Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. Ängarne-Lindberg, T., & Wadsby, M. (2009). Fifteen years after parental divorce: mental health and experienced life-events. Nord J Psychiatry 63,

BARNS FORNEMMELSE FOR BRUDD

BARNS FORNEMMELSE FOR BRUDD 815 Vitenskapelig artikkel TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2014 S. 814 821 FAGFELLEVURDERT OTTAR NESS, Familievernkontoret i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, TORIL REITAN, AGNAR MELING,

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Skilsmissegrupper i skolen «PIS»

Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Skilsmissegrupper i skolen «PIS» Mette Marit F. Jenssen Rådgiver i skolehelsetjenesten, Hamar kommune Inger Marie Otterdal Helsesøster i skolehelsetjenesten, Larvik kommune 20-25 000 barn og unge opplever

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?

Detaljer

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER

BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER SAMARBEID OM BARN FORELDRES ANSVAR De fleste foreldre som går fra hverandre kommer til enighet om ordninger vedrørende

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Psykososiale konsekvenser blant barn og ungdom ved samlivsbrudd

Psykososiale konsekvenser blant barn og ungdom ved samlivsbrudd DR. PSYCHOL. INGUNN STØRKSEN Førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger Doktoravhandlingen Arbeidet med doktoravhandlingen «Parental divorce: psychological distress and

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Rollemiks. Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen?

Rollemiks. Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen? Rollemiks Du velger ikke dine stesøsken selv. Hva skjer når pappa flytter sammen med mammaen til en jente i klassen? 40 KJENNER HVERANDRE Flere foreldre etablerer seg på nytt i egen omgangskrets. Det er

Detaljer

«Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.»

«Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.» «Jeg må få snakke med pappa når jeg har noe å si.» Høring forslag om endring i straffegjennomføringsloven mv. (Kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn som pårørende av domfelte/innsatte mv.) Høringsuttalelse

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ungdom og delt bosted

Ungdom og delt bosted Ungdom og delt bosted Hilde Lidén og Kristin Skjørten Artikkelen belyser ungdommers erfaringer med delt bosted etter en skilsmisse. Det er særlig familielivet som blir drøftet, der forholdet til venner

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Hva kan ungdommer fortelle om hvordan de har opplevd å vokse opp med to hjem?

Hva kan ungdommer fortelle om hvordan de har opplevd å vokse opp med to hjem? Hva kan ungdommer fortelle om hvordan de har opplevd å vokse opp med to hjem? Cesilie Mathiesen 30. mai 2014 Veileder: Halvor deflon Masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis Mgfam 2010 Diakonhjemmet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen

Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen Utfordrende foreldresamtaler - gode dialoger Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen Vi er i felles tjeneste med foreldrene for barnets utvikling

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

ER DET NOEN SOM VIL SNAKKE MED OSS?

ER DET NOEN SOM VIL SNAKKE MED OSS? ER DET NOEN SOM VIL SNAKKE MED OSS? Barneperspektiver på samlivsbrudd. Slik barn ser det Og slik terapeuter i familievernet ser det. Nordisk kongress i familieterapi Bergen 29.8.08 Bodil Lervik, Familiekontoret

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Betydning av delt bosted for barns hverdagsliv

Betydning av delt bosted for barns hverdagsliv Betydning av delt bosted for barns hverdagsliv Gunhild Sandal Bastlien Veileder Solveig Sagatun Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Retten til samvær med egne barn etter barnelovens regler Av advokatfullmektig Christopher

Retten til samvær med egne barn etter barnelovens regler Av advokatfullmektig Christopher Utgivelse NR 1. Dette er første gang F2F Vestfold lager et informasjonsblad til medlemmer som er i tillegg til T2F som kommer ut 2 ganger pr år. Vårt ønske er å sende ut informasjon om det som berører

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull Illustrert av Per Dybvig 2000, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25565-6

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Delt bosted når utfordringene blir for store.

Delt bosted når utfordringene blir for store. Delt bosted når utfordringene blir for store. En studie av livssituasjonen til barn som ukentlig flytter mellom mor og far. Hvilke helsemessige, faglige og sosiale konsekvenser registreres hos barna. ST306L

Detaljer

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch

Samvær i barnelovsaker. Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch Samvær i barnelovsaker Barnevernsdagene 2014 Psykologspesialist Katrin Koch MEKLING Mekling potensiale og begrensninger Samvær - kunnskapsstatus Familiene i barnelovsaker Ulike former for mekling, potensiale

Detaljer

Vekst i det vanskelige

Vekst i det vanskelige Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?

Detaljer

Hva karakteriserer vanskelige saker i foreldremekling, og er meklingsordningen godt nok tilpasset?

Hva karakteriserer vanskelige saker i foreldremekling, og er meklingsordningen godt nok tilpasset? FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Hva karakteriserer vanskelige saker i foreldremekling, og er meklingsordningen godt nok tilpasset? Resultater fra evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov Marian Ådnanes

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer