BAKGRUNN Barna og familiene vi møter ved Familievernkontoret. Arbeidet med brukerrettet kvalitetsutvikling i familievernet

Transkript

1 ERFARINGER MED Å VOKSE OPP MED TO HJEM - En kvalitativ studie, 2012 Fagdager for helsesøstre Trondheim 31. Januar 2013 Ottar Ness ottar.ness@hibu.no BAKGRUNN Barna og familiene vi møter ved Familievernkontoret Arbeidet med brukerrettet kvalitetsutvikling i familievernet Ønske om å vite mer som kan hjelpe oss til å hjelpe familier bedre OMFANG AV SKILSMISSE OG SAMVLIVSBRUDD Anslått at barn under 18 år opplevde at foreldrene skilte seg i Omtrent dobbelt så mange barn opplever samlivsbrudd når man inkluderer samboende foreldre som går fra hverandre Delt bosted (25-27%) blir stadig mer vanlig, 85% bor hos mor (fast bosted) etter samlivsbrudd. Ref.: Gulbrandsen og Tjersland, 2011; Nilsen, Skipstein og Gustavson, 2012; Ådnanes, Haugen, Jensberg, Minna og Husum,

2 BARN SOM BOR MED BEGGE FORELDRE 88% av 1-åringene bor med begge foreldrene 80% av 6-åringene bor med begge foreldrene 68% av 12-åringene bor med begge foreldrene 64% av 15-åringene bor med begge foreldrene Ref.: SSB TIDLIGERE FORSKNING Brudd mellom foreldre er belastende for stort sett alle barn Ref.: Amato, 2001; Ringkøbing Rothenborg, 2012; Rød, Ekeland og Thuen, 2008 Det går bra med de aller fleste Ref.: Amato, 2001; Moxnes, et al., 1999; Öberg og Öberg, 2001 Om det enkelte barn kommer godt igjennom, avhenger (forenklet sagt) av tre forhold: Barnets egne ressurser (dets tilpasningsevne, temperament etc) Kvaliteten på foreldrenes samarbeid (det klimaet foreldrene klarer å skape rundt barnet) Hvor store (eller små) endringer i hverdagen bruddet fører med seg (her er det avgjørende at barn opplever foreldre som er tett på og støtter barnet både før, under og etter bruddet) Ref.: Amato, 2001; Thuen, 2008 TIDLIGERE FORSKNING Konflikter mellom foreldre før og etter brudd øker risikoen for varierte former for følelses- og atferdsmessige problemer, som igjen påvirker barns psykiske helse negativt. Dette gjelder også familier der det ikke er brudd, men høye konflikter. Ref.: Ottosen, Stage & Søndergaard, 2011; Amato & Afifi, 2006 Forskning viser at ungdommers følelser av å være fanget mellom foreldrene er koblet til internaliserte problemer og dårligere kvalitet på foreldre-barn-relasjonen. Ref.: Amato & Afifi, 2006 Når foreldre involverer barna i deres pågående konflikter, legger press på barna på å velge side, eller å konkurrere om barnas kjærlighet, opplever barn stressfulle plager/lidelser. Ref.: Buchanan, Maccoby & Dornbush, 1991; Johnston & Campbell, 1987; Minuchin, 1974; Amato & Afifi,

3 TIDLIGERE FORSKNING Fordi at barn ønsker å være nær begge sine foreldre, prøver de ofte å mekle i foreldrenes konflikter. Men de frykter også at deres handlinger skal bli fortolket av sine foreldre som illojalitet. Slike ubehagelige følelser rettet mot foreldrene sine gjør at de føler seg fanget i midten, og dette kan bli en risikofaktor for barns tilpasningsproblemer. Ref: Amato & Afifi, 2006 Følelsen av å være fanget i mellom foreldrene ser ut til å følge disse barna inn i voksenlivet (men ikke alltid i like sterk grad). F.eks. De kan erfare lojalitetskonflikter når de velger hvem de skal feire helger, høytider og ferier sammen med, hvem de er mest og minst sammen med, hva de gjør sammen. Ref.: Afifi & Schrodt, 2004 TIDLIGERE FORSKNING Barns motstandsdyktighet (resiliens) styrkes dersom foreldrene samarbeider godt, men det avhenger av: barnets robusthet, måten samværet er organisert på, avstanden mellom de to hjem, og i høy grad hvordan foreldrene hjelper barnet med å skape kontinuitet i hverdagen og forbindelse mellom de to familieliv Ref.: Ottosen, Stage & Søndergaard, 2011 TIDLIGERE FORSKNING Hva synes barn er det vanskeligste ved skilsmisser? (Spørsmål: hva er det vanskeligste for barn, når foreldrene skilles, velg tre alternativer): Å måtte flytte fra sine venner (67%) At foreldrene ikke kan snakke sammen, eller er uvenner (66%) Å måtte velge hvem av sine foreldre man vil bo hos (60%) Å bytte skole (49%) At foreldrene flytter lang fra hverandre (47%) Å måtte flytte til et annet hjem (37%) Ikke å få være med på å bestemme hvor mang skal bo (34%) Hva tror du er det vanskeligste ved å bo i en skilsmissefamilie etter en skilsmisse? At foreldrene ikke kan snakke sammen/er uvenner (59%) Opplevelsen av å måtte velge mellom sine foreldre (55%) At foreldrene bor langt fra hverandre (47%) Ref.: Dansk undersøkelse Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børneog Ungepanel. København. (Børnerådet, 2011) 3

4 TIDLIGERE FORSKNING Hvilke fordeler kan det være ved en skilsmisse? Hvis man får en mer glad familie (66%) Hvis man slipper å være vitne til foreldrenes krangler (55%) Hvis man får ting, penger og gaver fra både mor og far (38%) Hvis man får dra på flere ferier (32%) Hvis man får en større familie (29%) Hvis man feirer fødselsdagen flere ganger (27%) Ref.: Dansk undersøkelse Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børneog Ungepanel. København. (Børnerådet, 2011) VÅR STUDIE HENSIKT OG PROBLEMSTILLING Hensikt: Å undersøke og få kunnskap om erfaringer med å vokse opp med samværsavtaler. Problemstilling: Hvordan beskriver voksne mennesker, som har vokst opp med skilte foreldre, sine erfaringer med sine samværsordninger? Metodekritikk: Retrospektive refleksjoner om erfaringer som er gjort for mange år siden, kan være fordreid o.l. METODE Kvalitativt forskningsintervju Strategisk utvalgt 10 personer Rekruttert gjennom (April-juli 2012) Intervjuene varte fra 45 min 90 min Temaguide: Hva husker du om bruddet til dine foreldre? Hvilke samværsordninger husker du at du hadde og hvilke erfaringer hadde du med disse? Basert på dine egne erfaringer, hvilke tips har du til foreldre som skal utarbeide samværsordninger, og samarbeide om disse? Fenomenologisk-hermeneutisk analysemetode. Studien er godkjent av Personvernet for forskning, NSD 4

5 Informantene* Informant Alder nå Alder brudd Samværsavtaler Søsken Per /50 i begynnelsen; fast bosted hos mor variabelt samvær med far Lillebror Tove 37 6 fast bosted hos mor far kom til de for samvær en gang i måneden (en-todagerstur) (bodde langt fra hverandre) Fast bosted hos mor samvær med far annenhver helg Eldre bror Hilde /50 Eldre bror Sondre 38 4 Fast bosted hos mor samvær med far annenhver helg Alenebarn Magnus 44 7 Fast bosted hos mor samvær med far i feriene (bodde langt fra hverandre) Eldre søster Idar /50 Yngre søster Kari 28 1 Fast bosted hos mor variabelt samvær med far i begynnelsen deretter samvær med far annenhver helg Pål Fast bosted hos far, mens søsknene hadde fast bosted hos mor samvær med mor annenhver helg Eldre bror Lillebror Storesøster Stine Fast bosted hos mor variabelt samvær med far Eldre bror Thomas Fast bosted hos far samvær med mor nesten 50% 50/50. Yngre bror Yngre søster *alle navn er pseudonymer for å ivareta anonymitet FUNN Sensitivitet Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Forutsigbarhet og Fleksibilitet Følelsen av å ha to foreldre Å sense stemning før bruddet Å bli sett og snakket med Forutsigbarhet i avtalene Godt samarbeid Å sense stemning ved samarbeidet Steforeldre i samspill Fleksibilitet i samarbeidet God kommunikasjon Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen i familien før brudd man legger jo merke til små ting som barn ( ) det var ingen som sa noe til oss, men det var masse samtaler på kveldene, trist stemning, atmosfære. Barna merker jo det. (Hilde) ble litt urolig, også våknet jeg lett. Det ble til at jeg enkelte gang gruet meg til å legge meg. Det ble frykten for natta, når du egentlig skal legge deg og du skal inn i drømmeland, så tenker du åh, nå begynner det å nærme seg snart igjen, kanskje? og så bli du så trøtt at du sovne, og blir trøtt dagen etterpå igjen. (Idar) 5

6 Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen i familien før brudd ( ) man sense jo sånt med en gang. Og da er spørsmålet, hva er dårlig stemning for noe, og når man senser at ting ikke er slik som det skal være, og man senser episoder og man legger merke til om det kommer, telefonsamtaler, hvilket stemmeleie de har i telefonen, Senser måten folk går på, om ting er unormalt. (Hilde) Det er e bilde jeg har lagt på minne, og det er at det er sånn trist stemning hjemme. (Sondre) Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen mellom foreldrene når de samarbeider Jeg opplevde det sånn at de hadde en god tone seg i mellom, selv om at jeg visste at enkelte plasser så var det litt sårt enda. Men så visste jeg at når de kom til oss, så var samarbeidet der. Det er så viktig. Det er alfa og omega, for da får vi tryggheten, da slipper vi den uvissheten om at jeg har to foreldre som ikke klare å snakke med hverandre, det funker ikke. (Idar) Sensitivitet på stemningen mellom foreldrene Å sense stemningen mellom foreldrene når de samarbeider det var så viktig for meg at foreldrene mine kunne prate sammen så fikk jeg en god følelse. ( ) for da ser du at dem ikke hater hverandre ( ). (Idar) 6

7 Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med ( ) kanskje litt mer støtte eller oppfølging fra for eksempel skolen i og med at jeg bytta annenhver uke ( ) det hadde vært fint om de hadde spurt også etter noen måneder. Kanskje kunne de på det viset fanget opp noe det jeg ikke ville fortelle mamma og pappa eller mormor og morfar ( ) for min del tru æ kanskje det var ja litt sånn redd for å skulle si noe galt og ikke gjøre folk bekymret, ja at kanskje et spørsmål en gang i blant fra en lærer kunne ha gjort noe slikt. (Per) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med jeg opplevde vel der og da, ting var lagt til rette. Mormor og morfar, mamma og pappa og folk var veldig sånn, folk skjønt at det var noe som var skjedd, så jeg opplevde støtte fra lærere og sånn som kom etter sommeren og spurt om det gikk bra og så, men, det gikk kanskje fort over, eller at et skilsmissebarn må fort komme seg i gang etterpå da. Du er ikke det der skilsmissebarnet som har opplevd en stor omveltning så veldig lenge. (Per) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Å bli sett og snakket med jeg synes de ivaretok oss veldig, og det tror jeg er viktig for oss å oppleve. At det blir, dette er planlagt og de var veldig opptatte med at vi ikke skulle, det hadde ikke noe med oss å gjøre, og det sa de både før jeg og lillebror begynte å si det, før vi begynte å lure på om vi var opphavet til det, så sa de det veldig tidlig at det var det ikke. (Per) 7

8 Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Steforeldre i samspill Så en steforeldre som skal inn i en familie må være ekstremt klar over sin rolle da. Han (stefar) har lagt seg fint lite borti ting. Han har alltid sagt meninga si hvis det har vært ting som har vært fornuftig eller ikke fornuftig. Han er smart, klok da. Så han har alltid vært behjelpelig med ting, bidratt med skole, tips, utdannelse, råd. Han har stilt opp som støtteperson i den grad det er behov for han, han har samtidig vært forsiktig med å legge seg for mye borti ting og påberope seg noen sånn rolle (som hovedforelder) (Thomas) Den utvidede familie og andre viktige ressurspersoner Steforeldre i samspill Det ble veldig store kulturforskjeller i min familie ( ) Jeg opplevde at det ble forskjellsbehandling og at det ble etablert tidlig at det var stemor sin kultur som skulle få regjere da på et vis (Per) Forutsigbare avtaler Forutsigbarhet og fleksibilitet det e veldig viktig å ha en avtale som blir holdt, at det blir forutsigbart ( ) jeg følte meg ikke hjemme noe sted til slutt, det va kanskje konsekvensen av to forskjellige hjem da, man passer liksom ikke inn i noen ting når det blir så forskjellig. (Kari) ( ) spesielt barn trenger at det er forutsigbart, spesielt etter et brudd, tenke det er kjempeviktig at man ivaretar det fysiske samværet mellom foreldre. (Tove) 8

9 Forutsigbarhet og fleksibilitet Fleksibilitet i samarbeidet viktig at foreldrene er fleksible. At det ikke blir sånn rigid, på nå vis. Og fleksibilitet i forhold til henting og levering, at man kan bistå sånn, fleksibilitet i forhold til ferie, fleksibilitet i forhold til økonomi, fleksibilitet det e viktig for barna. (Hilde) Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre ( ) det har jo mest med at mamma og pappa skiltes som venner da. Og de hadde kontakt daglig i kanskje to år etter bruddet da, nesten hver dag. Så de var veldig gode til å samarbeide, både med hvor vi skulle være og alt sånn der, og å følge oss opp. (Pål) Det er kanskje hovedgrunnen til at det gikk bra da. Det var liksom ikke sånn at en plutselig forsvant. (Pål) Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre Jeg opplevde det sånn at de hadde en god tone seg i mellom, selv om at jeg visste at enkelte plasser så var det litt sårt enda. Men så visste jeg at når de kom til oss, så var samarbeidet der. Det er så viktig. Det er alfa og omega, for da får vi tryggheten, da slipper vi den uvissheten om at jeg har to foreldre som ikke klare å snakke med hverandre, det funker ikke. (Idar) 9

10 Godt samarbeid Følelsen av å ha to foreldre ( ) og det er viktig at du hvis du bor langt unna at du får følelsen av at du har både en mor og en far. (Magnus) jeg tenker at hvis man skal samarbeide godt som skilte foreldre så kan man bidra til å lappe litt sammen det her bruddet som skjedde. I forbindelse med både konfirmasjon og i bursdager og i hendeleser som oppstår i hverdagen, rett og slett. Gi inntrykk at vi er at du fortsatt har foreldre. Du har ikke en mor og en far, men at det er fortsatt foreldre det er snakk om. (Per) God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre de snakket sammen nesten hver dag i to år. De ville på en måte gjøre det lettest mulig for oss. For barna da, så de hadde på en måte god kommunikasjon da. At de liksom visste når vi skulle dit og når vi skulle dit, planla liksom ting som vi kunne møtes på og liksom, de la litt til rette for oss. Og samtidig var de jo gode venner, då det var ikke slik at de prøvde å unngå og møtes, så det var veldig greit. (Pål) God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre det e viktig med god kommunikasjon da, at de er på talefot selv om de gjør det slutt, for barna sin skyld. Det begynner jo med at hvis man gjør det slutt og hater hverandre, så har de faktisk noen barn de skal ta være på samtidig, og at de ikke setter de bak seg selv at de ikke bryr seg mer om seg selv enn sine barn. (Pål) 10

11 God kommunikasjon Følelsen av å ha to foreldre jeg tenker at hvis man skal samarbeide godt som skilte foreldre så kan man bidra til å lappe litt sammen det her bruddet som skjedde. I forbindelse med både konfirmasjon og i bursdager og i hendelser som oppstår i hverdagen, rett og slett. Gi inntrykk at vi er at du fortsatt har foreldre. Du har ikke en mor og en far, men at det er fortsatt foreldre det er snakk om. (Per) Snakk rolig sammen Tips til foreldre, fra informantene Ikke snakk negativt om hverandre Ikke bry deg mer om deg selv enn barna Lag en forutsigbar avtale for barna Ikke skap to verdener i mors og fars hjem Vær åpen for at ungdom vil bo bare ett sted Gi barna en følelse av at de har både en mor og far Noen Nye spørsmål Hvordan har deres erfaringer påvirket deres eget parforhold? Hvordan har deres erfaringer påvirket hvordan de utarbeider og samarbeider om samværsavtaler om sine egne barn? Hvordan beskrives det hvordan foreldre kommer til å få til et godt samarbeid, når utgangspunktet er utfordrende? Hvordan benytter ansatte i familievernet seg av denne kunnskapen i sine samtaler med foreldre og barn? 11

12 Lesestoff Amato, P.R. (2001). Children of divorce in the 1990s: an update of the Amato and Keith (1991) meta-analysis. Journal of Family Psychology, 15(3), Amato, P.R., & Afifi, T.D. (2006). Feeling caught between parents: adult children s relations with parents and subjective well-being. Journal of Marriage and Family, 68, Barneombudet (2012). Barnas stemme stilner i stormen: en bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd. Rapport: 2012 lastet ned på Børnerådet. (2011). Familieformer & Skilsmisse en undersøkelse i Børnerådets Børne- og Ungepanel. København: Børnerådet, Due Madsen, A. (red.) (2012). Far, mor og skilsmissen: at være børnene i midten. København: Dansk psykologisk forlag. Haugen, G.D. (2007). Divorce and post-divorce family practice the perspective of children and yuoung people. PhDavhandling 2007:58. Trondheim: NTNU. Ekeland, T. J. (1994). Skilte foreldre. Om samlivsbrott og foreldremekling. Oslo: Det Norske Samlaget. Hakovirta, M., & Broberg, M. (2007). Parenting from a distance: factors connected to the contact between children and a non-resident parent. Nordisk sosialt arbeid, 1(27), Heide Ottosen, M., Stage, S., & Søndergaard Jensen, H. (2012). Delebørn i tal: en analyse af skilsmissebørns samvær baseret på SFI s børneforløbsundersøgelse (rapport 12:16). København: SFI - det nationale forskningscenter for velfærd. Heide Ottosen, M., Stage, S., & Søndergaard Jensen, H. (2011). Børn i deleordninger: en kvalitativ undersøkelse (rapport 11:38). København: SFI - det nationale forskningscenter for velfærd. Kvaran, I. (2008). Skilsmisse sett med barnas øyne barns sårbarhet og håndtering. Doktoravhandling ved NTNU 2008:21. Moxnes, K. (1999). Barns skilsmisse- en forandringsprosess med konsekvenser, I: P. Schultz-Jørgensen, og L. Dencik, L. (red.), Børn og familie i det postmoderne samfunn. København: Hans Reitzels Forlag. Moxnes, K. (2001): Skilsmissens virkning på barna, i K. Moxnes, I. Kvaran, H. Kaul og I. Levin (red.), Skilsmissens mange ansikter. Om barns og foreldres erfaringer med skilsmisse. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Lesestoff Moxnes, K. (2003). Skånsomme skilsmisser med barnet i fokus. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Moxnes, K. og Haugen, G. M. D. (1998). Skilsmisse som fenomen. Rapport nr. 1, Allforsk, Trondheim. Moxnes, K., G. M. D. Haugen, og Holter, T. (1999). Skilsmissens virkning på barn. Foreldrenes oppfatning av skilsmissens konsekvenser for deres barn. Allforsk, Trondheim. Moxnes, K. og Winge. A. (2000). Foreldresamarbeid etter skilsmisse. Allforsk, Trondheim. Nilsen, W., Skipstein, A., & Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge (rapport 2012:2). Oslo: Folkehelseinstituttet. Rød, P.A., Ekeland, T-J., & Thuen, F. (2008). Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd: problemforståelse og følelsesmessige reaksjoner. Tidsskrift for psykologforeningen, 48(5), Rød, P.A. (kommer). Barn i klem mellom foreldrekonflikter og samfunnsmessig beskyttelse. Ph.D.-avhandling, Universitetet i Bergen. Skjørten, K. (2010). Barns meninger om samvær, I: A.T. Kjørholt (red.), Barn som samfunnsborgere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. Skjørten, K., Barlindhaug, R., & Lidén, H. (2007). Delt bosted for barn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Thuen, F. (2004). Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. Ängarne-Lindberg, T., & Wadsby, M. (2009). Fifteen years after parental divorce: mental health and experienced life-events. Nord J Psychiatry 63,